FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Like dokumenter
Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

- En verdiskapingsanalyse med data fra 2013

Betydningen av fiskeflåten. Fiskeflåtens bidrag til samfunnsøkonomisk verdiskaping, tall fra

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2017 og 2018

Rapport. Nasjonal betydning av sjømatnæringen. En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2016 og Forfattere 2018:00627

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)

Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010

- en ringvirkningsanalyse med fokus på 2012

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring med et utvidet leverandørperspektiv

Marine næringer i Nord-Norge

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring med et utvidet leverandørperspektiv

En verdiskapings- og ringvirkningsanalyse med data fra 2015 og 2016

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BEGREPSFORKLARINGER OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...13

Rapport. Nasjonal betydning av sjømatnæringen. Samlet verdiskaping norsk sjømatnæring. - En verdiskapingsanalyse med data fra 2014

Rapport. Betydningen av fiskeflåten. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Forskningsbasert rådgivning A Unrestricted

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

- en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BEGREPSFORKLARINGER OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN...14

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Samfunnsregnskap for TINE. Juli 2017

Innledning Omsetning i matvareindustrien... 7

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

bedre enn de fleste (?)

Eksporten viktig for alle

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Mange gode drivkrefter

Naturgitte ressurser. havbruk-fiskeri landbruk-mat skog-klima

Utarbeidet for Landsdelsutvalget i Nord-Norge og Nord-Trøndelag

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser. Analyser for Norsk olje og gass

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA

Samfunnsregnskap for Nortura. 16.februar 2017

Marin næring Innovasjon Norge

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet?

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015

Et nytt haveventyr i Norge

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Verdiskapning og arealbehov i havbruksnæringa. Roar Paulsen 15. desember 2010

Strategi Riktig Laks

FoU og innovasjon i norsk næringsliv

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Stø kurs eller full brems?

FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler

Nordmørskonferansen 2018 Fleip eller fakta,- hva styrer utviklingen av havbruksnæringen? Kontali Analyse AS

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

Jobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket.

Et blått taktskifte. Særskatt havbruk. Geir Ove Ystmark, 12. oktober 2018

Kvartaler og året 2016 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartal og år

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

STATUS FOR INDUSTRIEN. Støtvig hotell Sindre Finnes

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Petroleumsvirksomheten i norsk økonomi

Sjømatnæringen i Senjaregionen/ Midt-Troms

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Makroøkonomiske utsikter

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Økonomiske utsikter i ei omstillingstid. Assisterende banksjef Jørund Lillås

GEVINSTER KNYTTET TIL ETABLERING DATASENTRE I NORGE. Frokostmøte

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Sjømat-Norge 2016 Vilt Kjør og Stor Stas!

Markedsbaserte reguleringer

Økonomisk overblikk 1/2010

Teknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge

EKSPORT FRA NORDLAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

Bedriftsundersøkelsen Versjon 1.0

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli. Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Bedriftsundersøkelsen Buskerud

Skiftende skydekke på Vestlandet

Ringvirkninger fra havbruksbedrifter. Magnar Pedersen, Roy Robertsen og Otto Andreassen

Nivå- og endringsmåletall i forhold til foregående kvartaler

vestlandsindeks Positive tross internasjonal uro

Transkript:

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen Tveit

2004-2017 Analysene er i hovedsak finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

Sterk vekst Figuren viser utviklingen i bidrag til BNP i faste 2005-priser. Fra 1970 til 2016 har sjømatnæringen nesten 10-doblet sitt verdiskapingsbidrag målt i faste priser. BNP totalt (markedsverdi) er 3,8 ganger høyere. Dette er også en god utvikling, men sammenliknet med sjømatnæringens relative vekst er den svak. Bruttoproduktet i norsk industri målt i faste 2005-priser er 1,5 ganger høyere i 2016 enn i 1970. 3

Tonn Milliarder kroner 4 000 000 Volum og verdi norsk sjømatproduksjon 120 3 500 000 3 000 000 100 2 500 000 80 2 000 000 60 1 500 000 40 1 000 000 500 000 20 4 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Laks og ørret, tonn solgt (WFE) fra oppdretter Villfisk fangstmengde, tonn Eksport + innenlandsomsetning Eksportverdi sjømat fra Norge, mrd kroner 0

Sentrale begreper Verdikjede I denne analysen: Fiskerinæringens verdiskapings-kjede. Fra produksjon av råstoff, via foredling til salg i markedet. 5

Betydningen fiske og fangst har for den fiskeribaserte verdikjeden Produksjonsverdi (er nesten det samme som omsetning) Flåteleddet fisket i 2016 for en førstehåndsverdi på 18,7 mrd kroner. Økning på 25 % fra 2014 Hver krone i omsetning fra fiskeriene skaper kr 2,52 i omsetning i foredlingsleddet, om lag 12 øre i omsetning i salgs-/eksportleddet kr 1,24 i omsetning i tilknyttet næringsliv (ringvirkninger) 6 Til sammen: Kr 4,88

Bidrag til BNP hva er nå det? Bruttoproduktet, eller bidraget til brutto nasjonalproduktet (BNP), er den verdien man sitter igjen med etter å ha tatt omsetningen og trukket fra kostnader til forbruk av varer og tjenester i produksjonen. Det man sitter igjen med kan gå til lønn, utbytte til eiere og til skatt Bidraget til BNP er det vi kaller verdiskaping 7

Betydningen fiske og fangst har for den fiskeribaserte verdikjeden Verdiskaping (bidrag til BNP) Samlet verdiskaping inkludert ringvirkninger i 2016: 35,1 mrd kr Fra kjerneaktivitetene: 25,3 mrd kr - ringvirkningene 9,8 mrd kr Fangstleddet største netto bidragsyter: 13,9 mrd kr Samlet verdiskaping opp 30 % fra 2014 Markert økning i foredlingsleddet de siste årene 8

Betydningen fiske og fangst har for den fiskeribaserte verdikjeden Sysselsetting Den fiskeribaserte verdikjeden inkludert ringvirkninger: 27 280 årsverk Hvert årsverk i fiske og fangst genererer 2,14 årsverk i resten av den fiskeribaserte verdikjeden, inkludert ringvirkninger i direkte tilknytning til verdikjeden 10-11 000 registrerte fiskere produserer 8 700 årsverk i 2016. Det har vært en viss økning i antall registrerte fiskere de siste 2-3 år 9

Ringvirkninger fremover og bakover i verdikjeden 10

Betydningen fiske og fangst har for den fiskeribaserte verdikjeden Ringvirkninger Verdiskapingen i verdikjeden er 25,4 mrd kroner Ringvirkninger fra den fiskeribaserte verdikjeden i annet næringsliv i Norge 2016: 9,8 mrd Kroner - Dette inkluderer både 1. og 2.ordens ringvirkninger - Det er foredlingsleddet som genererer de høyeste ringvirkninger målt som bidrag til BNP 11

Betydningen av fiskeriene i fangstleddet og bakover i verdikjeden Fiske og fangst Foredling Grossist/eksport Direkte leverandører (1. ordens) Direkte leverandører (1. ordens) Direkte leverandører (1. ordens) Indirekte leverandører (2. ordens) Indirekte leverandører (2. ordens) Indirekte leverandører (2. ordens) Virkninger bakover i verdikjeden Virkninger framover i verdikjeden 12

Selve fiske- og fangstleddets bidrag i 2016 Samlet omsetning 18,7 mrd kr Bidrag til BNP 17,1 mrd kr av dette er ringvirkninger 3,3 mrd kr Skaper 12 000 årsverk av dette er ringvirkninger 3 300 årsverk 13

Betydningen av fiske og fangst Ringvirkninger Sysselsetting 1. ordens ringvirkninger 2. ordens ringvirkninger Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 20 % Bygging av skip og båter, oljeplattformer og moduler 15 % Detaljhandel (utenom motorkjøretøy) 16 % Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr 12 % Varehandel (engros); eks. tau, redskap, etc. 11 % Detaljhandel (utenom motorkjøretøy) 9 % Faglig, rådgivende og teknisk tjenesteyting 8 % Varehandel 6 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 7 % Produksjon av metallvarer (inkl. konstruksjoner) 5 % De ti viktigste næringsgrupper med størst andel leveranser til fiske- og fangstleddet for Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass Bygging av skip og båter, oljeplattformer og moduler 5 % Bygge- og anleggsvirksomhet 4 % 4 % Utleievirksomhet, arbeidskrafttjenester 4 % 2016. Produksjon av tekstil- og bekledningsvarer 3 % Vakttjenester og annen forretningsmessig tjenesteyting 4 % 14 Næringsmiddelindustri rest 3 % Faglig, rådgivende og teknisk tjenesteyting 3 %

Betydningen av leveranser til havbruk Produseres ca. 1,7 mill. tonn fôr til marint havbruk i Norge Ca 105 000 tonn fiskemel til fôr med norsk opprinnelse i 2016 + ca. 45 000 tonn marin olje 15

16 Havnæringene i perspektiv

Verdiskaping per årsverk Verdiskaping per årsverk viser hvor mye en næring får ut av faktoren arbeidskraft. Havbruk hadde i 2016 landets 3. høyeste verdiskaping per årsverk. Fiske og fangst økte markert i 2015/2016 og ligger godt over gjennomsnitt i Norge. Gjennomsnittet for Fastlands- Norge i 2016 = 960 000 kroner.

18 Takk for oppmerksomheten! Rapporten finnes på http://www.fhf.no/prosjektdetaljer/?projectnumber=901336

Teknologi for et bedre samfunn