Skrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status Loen 1.november 2017 Rune Myklatun Seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnfjord og Sogn «Foto: Colourbox.com»
Disposisjon - Mattilsynet si rolle - Status - Konsekvensar for landbruksnæringa - Generelt - Tiltak og regelverk - Samfunnsomsyn - Sanering - Praktiske konsekvensar - Kort om prøvetaking fallvilt
CWD Mattilsynets rolle Hovudoppgåver: - Forvaltning av regelverk relatert til bekjemping av CWD/skrantesjuke - Prøvetaking i samarbeid med Miljødirektoratet og kommunal viltforvaltning
Mattilsynets rolle
Mål og strategi Begrense og, om mulig, utrydde smitten. Ha en frisk hjorteviltbestand.
En vanskelig jobb! Men mange har det verre
Ulike variantar av prionsjukdom Smittsam variant - kjem først inn i kroppen via lymfesystemet og blir funne i lymfeknutar før førekomst i hjerne Atypisk/spontan variant blir kun funne i hjernen, oftast på gamle dyr - jfr. Nor 98 på småfe denne er ikkje smittsam reinsdyr i Nordfjella har den smittsame Nord Amerika varianten 3 elg i Trøndelag er atypisk/spontan blir vurdert som ikkje smittsam 1 hjort i Møre og Romsdal er??
Status i Nordfjella sone 1 CWD-smittestoffet er påvist i 7 dyr, er truleg i fleire dyr, men ikkje stor andel Miljøet er truleg ikkje tungt nedsmitta no Vi veit ikkje når smittestoffet oppstod, eller korleis det oppstod, eller om det oppstod i Nordfjella, men det er ingen indikasjoner på at det er noko anna enn smittsom CWD Då vil ikkje sjukdommen forsvinne av seg sjølv Bestanden er infisert Adaptiv forvaltning = endrer håndteringen ettersom vi får mer kunnskap Forekomsten vil auke, vi veit ikkje kor fort (kan ta nokre tiår), men det vil ikke dø ut av seg sjølv Vil spreiast vha. forflytning av dyr, også til andre hjorteviltartar Smittestoffet vil hope seg opp i miljøet Menneske (og dyr) kan spreie sjukdom (som vektor)
Framtid? Svært omdiskutert i mange miljø men norske forskarar er stort sett einige om at:
UTKAST
Plan 2017 Kategori hjortevilt OK-prg + Kartlegging 2017 Villrein Nordfjella 500 Villrein Hardangervidda m.fl. 1500 Annet hjortevilt rundt Nordfjella 1900 Selbuområdet, hjortevilt 1800 Selbuområdet, villrein 300 Risikodyr 5000 Tamrein nord og sør 9500 Oppdrettsvilt 200 Viltbehandlingsanlegg, utenom primærområdene 400 SUM 21100 KOSTNAD kr 10 550 000
Konsekvensar for landbruksnæringa Kan Skrantesjuke (CWD) smitte over på husdyr? NEI. Kan husdyr bidra i smittespreiing Kanskje? ved passiv overføring av prionar (vektor). Dei fleste konsekvensar for landbruksnæringa kjem som følgje av det strenge CWD regelverket, t.d. når det gjeld inngjerding av salteplassar og handtering av fôr ute. Og sjølvsagt store konsekvensar for utmarksnæringa dersom CWD spreier seg i viltbestanden
Aktuelle forskrifter Forskrift om soner ved påvisning av Chronic Wasting disease Forskrift om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease
Forskrift om tiltak for å begrense spredning av CWD Forbod mot utførsel av levande hjortedyr frå Norge (fleire unntak, eks. beite) Krav om løyve frå Mattilsynet før flytting av hjortedyr mellom fylke Forbod mot luktestoff frå hjortedyr frå land med CWD Forbod mot å legge ut fôr og saltslikkestein til hjortedyr i heile landet (soneforskrifta enda strengare krav lokalt) Utvida varslingsplikt for personer som har ansvar for hjortedyr og transportørar
Soneforskrift 4 soner a)kommunene Ulvik,Lærdal,Aurland og hemsedal b)kommunene Eidfjord,Hol og Ål nord for riksvei 7
Soneforskrift ved påvisning av skrantesjuke/cwd - Soner rundt Nordfjella og Selbuområdet - Forbod mot å flytte skrottar, kadaver og slakterestar ut av sonene - Forbod mot bruk av slikkestein til alle dyr (inkl. sau) dersom det ikkje er inngjerda - Forbudt å legge ut fôr på utmark til dyr - Påbud om å sikre fôr på innmark slik at ikkje hjortevilt får tak i dette - Påbud om å reingjere og desinfisere jaktutstyr samt dekke til slakterestar
Hva skjer om vi ikke gjer noko meir? Samfunnsomsyn Vi får spreiing av sjukdommen til heile hjorteviltbestanden? Fare for ikkje jaktbar hjorteviltbestand Villreinstammen i Norge blir trua Negativt for dyrehelse og dyrevelferd Ressurskrevande overvaking i lang tid UTKAST
Samfunnsomsyn, forts. Omsyn til anna næring: Tamreinnæringa, oppdrettshjort Urbefolkning og kultur Jaktbart hjortevilt Omsynet til Europa (eksport, spreiing) Turismen i Norge og norsk rein natur Nasjonal gevinst med god dyrehelse (omdømme, eksport, m.m.) Utrygg befolkning UTKAST
Forslag til saneringsplan lagt fram 15.06 Uttak av hele Nordfjellaflokken etter plan innan 1.5 2018 Ordinær jakt Statlig felling Inndrivning i hegn for avlivning Minimum 5 års brakklegging før reetablering av ny stamme Kjøt fra villrein som avlivast av statleg fellingslag og i hegn skal ikkje til konsum Planen er svært omdiskutert lokalt men norske forskarar og statlege mynde meiner det er viktig å gjennomføre
Utvikling av smittsom sykdom Kurve med utvikling, tidlig stadium Tidlig handling gir bedre resultat
Tiltak Settast opp gjerde for å skille tamrein og villrein langs riksveg 52 Også gjerde over Geiteryggen langs riksveg 50 Inngjerding av over 600 salteplassar, m.a. i Lærdal og Aurland Kostbart og arbeidskrevande opplegg både for staten og grunneigarane Varierande gjennomføring
Praktiske konsekvensar lite vellukka inngjerding av salteplassar
Praktiske konsekvensar - Feilaktig oppsette grindar
Innhegning der hjort var komen inn uheldig plassering på innmark m.v.
Korrekt oppsette grindar
Fallvilt - Håpar på framleis godt samarbeid mellom Mattilsynet og den kommunale viltforvaltninga - Ønskje om auka prøvemengde av fallvilt - Mattilsynet lokalt er avhengig av gode lokale ordningar vedr. prøvetakinga kommunar, viltforvaltning, ettersøksringar osv. tek i større grad ta prøver og bestiller utstyr sjølv - Avfallshandteringa satsar vi på at vegvesenet og kommunen tek seg av - Framleis trong for dugnadsånd - Miljøkommune.no
Jegerpakken får du på utstyrsbestilling@vetinst.no. Etikettar kan bestillast på support@naturdata.no.
Takk for meg!