NORGES INNSATS I FNs MENNESKERETTIGHETSRÅD 2009 2012

NORGES INNSATS I FNs MENNESKERETTIGHETSRÅD 2009 2012

Norges innsats i FNs Menneskerettighetsråd 2009 2012 INNHOLD 3 Innledning 4 Hva er FNs menneskerettighetsråd? 6 Hva gikk Norge til valg på? 7 Norges arbeid i Menneskerettighetsrådet 10 Norges innsats sett utenfra 11 Norges arbeid som ikke-medlem 13 Samfunnspåvirkning: media og opinion Forsidebilde / bilde ovenfor: UN Photo / Marc Ferré 1

INNLEDNING I 2009 ble Norge valgt inn i FNs menneskerettighetsråd for en treårsperiode. FN-sambandet har med denne rapporten forsøkt å vise hva ambisjonene var da Norge ble medlem, hvilke saker som ble prioritert, og hvordan Norges arbeid blir vurdert av internasjonale samarbeidspartnere og sivilsamfunn. Menneskerettighetsrådet er FNs viktigste organ for å fremme og styrke menneskerettighetene. Det er i Norges interesse at menneskerettighetene styrkes globalt, og at FNs organer som jobber med å fremme disse fungerer best mulig. Rapporten er basert på intervjuer av representanter for norske myndigheter, andre lands delegasjoner i Genève, og sivilsamfunnsorganisasjoner. Videre er det gjennomført en analyse av norske mediers dekning av Menneskerettighetsrådet, samt en opinionsundersøkelse om nordmenns forhold til, og kunnskap om, menneskerettigheter og Menneskerettighetsrådet. Rapporten er ikke ment som en evaluering av arbeidet Norge gjorde som medlem av FNs menneskerettighetsråd, men som et forsøk på å løfte frem arbeidet som skjer i rådet, og Norges bidrag for å fremme sine prioriterte saker. En stor takk skal rettes til alle som har latt seg intervjue i forbindelse med rapporten, og til Tonje Hellevig som har ført rapporten i pennen. Rune Arctander Assisterende generalsekretær, FN-sambandet 3

HVA ER FNs MENNESKERETTIGHETSRÅD? Menneskerettighetsrådet er FNs hovedorgan i menneske rettighetsspørsmål, og har som oppgave å koordinere og fremme FNs arbeid for menneskerettigheter. I tillegg skal det gi råd ved konkrete menneskerettighetsbrudd, for eksempel ved å vedta resolusjoner. Tanken bak er at enighet om forskjellige temaer og press mot bestemte land på et politisk nivå, skal gjøre det lettere å implementere menneske rettigheter i FNs medlemsland. Opprettelsen av Menneskerettighetsrådet var en del av tidligere generalsekretær i FN Kofi Annans prosjekt med å styrke organisasjonens arbeid med menneskerettigheter. Da Menneskerettighetsrådet ble opprettet i 2006 erstattet det FNs menneskerettighets kommisjon, som hadde hatt hovedansvaret for FNs menneskerettighetsarbeid siden 1946. Kommisjonen ble jevnlig kritisert, både for at den møttes for sjeldent, og fordi land som begikk store menneskerettighetsbrudd mot egne innbyggere fikk sitte i kommisjonen. Menneskerettighetsrådet er plassert direkte under FNs generalforsamling. Dette gir det høyere status i FN enn kommisjonen, som var underlagt FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). I tillegg stilles det høyere krav til at rådets medlemmer skal overholde menneskerettighetene i sitt eget land. Diskusjonen om kravene til medlemskap i Menneskerettighetsrådet er strenge nok er imidlertid stadig pågående. I november 2013 ble Russland, Kina og Saudi-Arabia valgt inn som medlemmer i Rådet til store protester fra sivilsamfunnsorganisasjoner. I mars 2011 suspenderte FNs generalforsamling Libya fra MR-rådet som følge av myndighetenes voldelige reaksjon på fredelige demonstrasjoner fra landets innbyggere. SESJONER Menneskerettighetsrådet holder til i Genève, og er pålagt å ha minst ti uker med møter i året, fordelt på minimum tre ulike sesjoner, og en fast hovedsesjon. Disse møtene finner sted i februar/mars, mai/juni og september/oktober. I tillegg kan Menneskerettighets rådet ha spesialsesjoner når et av medlemslandene ønsker det og får støtte fra en tredjedel av Menneskerettighetsrådets medlemmer. Dette skjer dersom det oppstår spesielle situasjoner, som for eksempel situasjonen i Syria. Under sesjonene diskuteres menneskerettighetsspørsmål tematisk, gjennom generaldebatter, i grupper og klageprosedyrer. MEDLEMMER Rådets medlemmer blir valgt for tre år av gangen, og består til sammen av 47 land. Hvert medlem må godkjennes med mer enn halvparten av stemmene i FNs generalforsamling. De ulike regionene har et fast antall medlemmer, basert på folketall: Afrika: 13 Asia: 13 Latin-Amerika og Karibia: 8 Øst-Europa: 6 Vest-Europa og andre: 7 Alle land og ikke-statlige organisasjoner får imidlertid delta under prosessene som foregår i Menneskerettighetsrådet, selv om de ikke er blant de 47 medlemmene. Land som ikke er medlemmer har tale og forslagsrett, men får kortere taletid, og må avstå fra å stemme over resolusjonsforslag. Norge var medlem av FNs menneskerettighetsråd i perioden 2009-2012. 4

UNIVERSAL PERIODIC REVIEW En av de viktigste funksjonene til Mennskerettighetsrådet er gjennom føringen av Universal Periodic Review (UPR). Hvert fjerde til femte år sender hver medlemsstat i FN inn en rapport der de beskriver hva de har gjort for å forbedre menneskerettighetssituasjonen i sitt land. Målet er at alle land skal jobbe med sine utfordringer uavhengig av utgangs punktet. Etter at rapporten er levert, behandles den i Menneskerettighetsrådet som gir råd om hvordan landet kan forbedre sitt arbeid. Delegatene fra Israel under landets UPR-gjennomgang i 2013. Foto: UN Photo / Gilles Sereni 5

HVA GIKK NORGE TIL VALG PÅ? Basert på intervjuer med Baard Hjelde og Halvor Sætre i Utenriksdepartementet, samt regjeringens hjemmesider. En av hovedårsakene til at Norge i 2009 søkte om medlemskap i Menneskerettighetsrådet var et langvarig engasjement med å styrke arbeidet med menneskerettigheter i FN. På utenriksdepartementets hjemmeside begrunnes den norske søknaden slik: «Menneskerettighetsrådet er FNs viktigste organ for å fremme og styrke menneskerettighetene. Menneskerettigheter er en grunnstein i norsk utenrikspolitikk. Slik er det ikke i alle land, og vi ser i dag mange forsøk på å svekke menneskerettighetene. Det er derfor i vår interesse at menneskerettighetene styrkes og at FNs organer som jobber med å fremme disse fungerer best mulig. Vår tro på multilaterale løsninger tilsier at vi gjør en innsats innenfor de strukturer som finnes. Vi både kan og vil yte viktige bidrag til Menneskerettighetsrådets arbeid.» Norge har vært veldig for og med i arbeidet med å bygge opp et menneskerettighetsråd, etter at Menneskerettighetskommisjonen ikke fikk så mye gjennomslagskraft som ønsket. Baard Hjelde, Utenriksdepartementet Norge hadde flere prioriterte områder, også før arbeidet i Menneskerettighetsrådet startet. Disse lå til grunn for Norges søknad: Dødsstraff Kampen mot tortur Særlig utsatte gruppers rettigheter Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere Internt fordrevne personer Kvinner og barns rettigheter Å fremme norsk politikk, og sørge for oppmerksomhet rundt ytringsfrihet og frie medier var også viktig som grunnlag for Norges medlemskap. Kvinners menneskerettigheter har vært blant Norges prioriterte temaer i Menneskerettighetsrådet. Foto: UN Photo / Louise Gubb 6

NORGES ARBEID I MENNESKERETTIGHETSRÅDET Metoder Norge har i sitt arbeid i Menneskerettighetsrådet fokusert på å oppnå konsensus rundt sine kjernesaker, og å inneha en brobyggerrolle. Fra UDs hjemmeside: «Vår erfaring tilsier at dialog og samarbeid, og målrettet innsats på utvalgte saker gir best uttelling. Som et av Rådets 47 medlemmer vil vi være aktive og bruke vår innflytelse til å påvirke de vedtak som fattes. Samtidig skal vi bevare muligheten til å si fra når nok er nok.» Prioriterte områder MENNESKERETTIGHETSFORKJEMPERE I mars 2013 vedtok Menneskerettighetsrådet en resolusjon om beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere. I arbeidet frem mot denne resolusjonen var Norge en aktiv pådriver. Resolusjonen har som mål å hindre at lover blir misbrukt til å blokkere og kneble forkjempere av menneskerettighetene. Arbeidet besto av vanskelige og lange forhandlinger. Flere land og sivilsamfunnsorganisasjoner som er intervjuet i denne rapporten nevner dette som et av Norges viktigste bidrag som medlem i Menneskerettighetsrådet. MENNESKERETTIGHETER OG NÆRINGSLIV Menneskerettighetsrådet vedtok 16. juni 2011 nye retningslinjer for menneskerettigheter og næringsliv. Det enstemmige vedtaket opprettet samtidig en arbeidsgruppe for å fremme og bidra til at retningslinjene gjennomføres i praksis. Dette vedtaket bringer FNs arbeid med å forebygge menneskerettighetsbrudd begått av næringslivet et viktig skritt videre. Norge stod i spissen for dette arbeidet i Menneskerettighetsrådet, sammen med en tverregional gruppe land bestående av Argentina, India, Nigeria og Russland. Forhandlingene om resolusjonen fant sted under norsk ledelse. LHBT-RETTIGHETER Norge har ønsket å få rettighetene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) på dagsorden. Norge bidro derfor til en rapport lansert i 2012, som kartlegger overgrep og foreslår tiltak for å bekjempe vold og diskriminering basert på seksuell orientering. Rapporten er den første om LHBT-rettigheter fra FN, og dokumenterer hvordan seksuelle minoriteter blir utsatt for grove menneskerettighetsbrudd over hele verden. Både nasjonal lovgivning og praksis er flere steder i strid med internasjonale menneskerettigheter. Delegater ber om ordet under debatten om LHBT-rettigheter, mars 2012. Foto: UN Photo / Violaine Martin 7

DØDSSTRAFF I Norges periode som medlem ble det for første gang snakket om konsekvensene for barn som opplever at deres foreldre blir henrettet eller var dødsdømt, og hva deres rettigheter er. KVINNERS RETTIGHETER I løpet av Norges medlemsperiode opprettet Menneske rettighetsrådet en arbeidsgruppe som skal arbeide spesifikt med kvinnerettigheter. Arbeidsgruppen skal komme med konkrete anbefalinger til hvordan medlemslandene kan avskaffe kvinnediskriminering, både i lovverk og i praksis. Norges innsats i Menneskerettighetsrådet høster ros fra sivilsamfunnet. Ole Benny Lilleås i Den norske Helsingforskomite, som er sekreteriatet i NGO-forum for menneskerettigheter, sier Norge har hatt tematiske prioriteringer før de gikk inn i Rådet som har vært viktige tema og at mange organisasjoner har vært positive til prioriteringene. Han mener at disse prioriteringene ble reflektert i Norges aktivitet i Rådet. Monica Sydgård fra Redd Barna Norge er veldig fornøyd med Norges innsats for barns rettigheter i Menneskerettighetsrådet. Hun gir Norge skryt for å prioritert barns rettigheter høyt, og for også å våge å ta opp barns rettigheter opp med land som ikke nødvendigvis har de samme meningene og prioriterer som Norge. Norges egenvurdering UAVHENGIG ROLLE Norges koordinerende diplomat til Menneskerettighetsrådet er ministerråd Harriet Elisabeth Berg ved delegasjonen i Genève. Hun mener Norge flere Norge har fulgt tematiske prioriteringer i Rådet som har vært viktige. Mange organisasjoner har vært positive til disse prioriteringene. Ole Benny Lilleås, NGO-forum Samarbeidsklimaet i rådet har generelt blitt bedre enn tidligere. Det er ikke så ofte lenger at vi opplever at skillelinjene går langs den tradisjonelle «vesten-mot-resten-linjen». Baard Hjelde, Utenriksdepartementet ganger har hatt fordel av å være et land som står utenfor de typiske blokkene, i motsetning til mange andre europeiske land. Hun sier Norge oppfattes som transparente og lyttende, og at dette skaper tillit. De typiske blokkdannelsene i Menneskerettighetsrådet, særlig de regionale blokkene (inkludert EU), har tidligere ført til unødvendig store motsetninger. Land som Norge og Sveits har fungert som nyttige brobyggere mellom de regionale blokkene. BEDRE SAMARBEIDSKLIMA Fra flere hold påpekes det at samarbeidsklimaet i Menneskerettighetsrådet har forbedret seg. Berg tror det er hovedsakelig tre grunner til at samarbeidet stadig blir bedre: 1) Den økende demokratiseringen i verden. 2) De arabiske omveltningene som gjør at tradisjonelle blokker ble brutt opp. 3) At USA igjen er aktivt med i Menneskerettighetsrådet. Dette gjør at legitimiteten til Menneskerettighetsrådet blir sterkere, og USA tar aktivt opp vanskelige menneskerettighetssituasjoner. I følge Berg er det fortsatt interessemotsetninger som gjør samarbeid i Menneskerettighetsrådet utfordrende til tider, men at det som regel er godt samarbeid med andre stater. Motforestillingen mellom ytringsfrihet og beskyttelse av religion er eksempel på en konflikt som stadig dukker opp. VURDERER METODE LØPENDE Berg sier Norge vurderer mulighetene for løsninger fra sak til sak. Norge har tradisjon for å finne løsninger som går på tvers av regioner. Noen ganger kan imidlertid for mye fokus på konsensus svekke substans. Norge vurderer hva som er effektive løsninger fra tema til tema. «I 8

menneskerettighetsforsvarer-resolusjonen stod vi på vårt, og det ble et godt resultat av det. Det var en positiv erfaring,» sier Berg. Berg sier en får ikke gjort noe alene i Menneskerettighetsrådet, det lønner seg alltid å jobbe sammen med andre. Både ved menneskerettighetsforkjempere og LHBT-resolusjonen var det tøffe og vanskelige forhandlinger. Vedtak blir mer legitime med flere støttespillere og stemmer. For eksempel i forhandlingene om næringsliv og menneskerettigheter var det nødvendig å skaffe seg støttespillere både fra de landene som mottar internasjonale investeringer, og de landene som er hjemmemarked for store internasjonale konsern. TVERREGIONALT SAMARBEID Berg sier at et tverregionalt samarbeid har gjort mye med samarbeidsklimaet i Menneskerettighetsrådet. Selv om en er uenige i noen temaer i Rådet kan enighet i andre saker forbedre samarbeidsklimaet. Et eksempel på dette er det gode samarbeidet mellom Norge og Russland om næringsliv og menneskerettigheter, mens de to landene kan være uenige i andre saker. «En utfordring Menneskerettighetsrådet har, nå som det har blitt så godt fungerende politisk på mange måter, er å implementere menneskerettighetene Norge med andre land har vært med på å sikre at Menneskerettighetsrådet har beholdt politisk relevans og sine sterke mekanismer. Dette har gjort at vi kan ta opp situasjoner i forskjellige land uten å svekke forholdet mellom landene. Halvor Sætre, Utenriksdepartementet Om resolusjonene som blir fattet i FN-organene ikke fører til praktiske resultater, kan troen på rådet og dets gjennomslagskraft bli svekket. Harriet Berg, Norges delegat til Menneskerettighetsrådet på bakkenivå. Om resolusjonene som blir fattet i FN- organene ikke fører til praktiske resultater, kan troen på Menneskerettighetsrådet og dets gjennomslagskraft bli svekket,» sier Berg. PÅVIRKES AV POLITISK UTVIKLING Halvor Sætre har jobbet med Menneskerettighetsrådet fra Norge, som avdelingsdirektør for Utenriksdepartementets seksjon for menneskerettigheter og demokrati. Han påpeker hvordan forutsetningene for arbeidet i rådet endrer seg med jevne mellomrom. Kulturer og forskjellige oppfatninger er stadig en utfordring når Menneskerettighetsrådet skal reflektere alle de forskjellige medlemslandene. «Frontene i et politisk organ som dette er variable, og hva man kan oppnå varierer med tiden.», påpeker Sætre. Han trekker frem de arabiske omveltningene som startet for et par år siden som eksempel. Omveltningene har gjort at Menneskerettighetsrådet kunne diskutere flere punkter på et tidspunkt, som de kanskje ikke har kunnet diskutere tidligere. «Under den arabiske våren ble Menneskerettighetsrådet en viktig arena. Dette viser at Menneskerettighetsrådet har relevans for aktuelle begivenheter som berører menneskerettighetene. Målet med Menneskerettighetsrådet er å maksimere hva vi kan oppnå til enhver tid, i den tiden vi er i. Dette lyktes forbløffende godt i Norges medlemskapsperiode» sier Sætre. 9

NORGES INNSATS SETT UTENFRA Representanter for Sverige, Mexico og Pakistans delegasjoner har blitt bedt om å vurdere Norges innsatts i Menneskerettighetsrådet. Uavhengig rolle Norges rolle som et uavhengig bindeledd mellom regionale grupperinger bekreftes av andre lands delegasjoner. Både Pakistan og Mexico påpeker at det har vært enklere å diskutere politikk med Norge enn mange andre land, fordi Norge kan uttale seg uavhengig av for eksempel EU. «Samarbeidet med Norge blir satt høyt, det blir satt spesielt høyt når samarbeidet går på tvers av to egentlig så forskjellige samfunn,» sier Mexicos delegat Salvador Esquivel Tinajero. Han forteller også at Norge har vært med på å få hele anatomien i Menneskerettighetsrådet til å fungere. Pakistans delegat Mariam Aftab mener at Norge har kunnet gjøre seg opp en selvstendig mening fra sak til sak. Norge har unngått å knytte seg så tett til grupper at de må si seg enig med gruppen bare fordi flertallet i gruppen mener noe. Aftab tror mange land, også mange utviklingsland, ville blitt glade om Norge igjen stilte til valg som medlem i Menneskerettighetsrådet. Jeg vil si at Norge har gitt stor kredibilitet til systemet. Under hele medlemskapet viste de en god og uavhengig posisjon. Salvador Esquivel Tinajero, Mexicos delegat til Menneskerettighetsrådet For mye konsensus? Norges fokus på å oppnå konsensus kan også oppfattes som hemmende. Delegaten fra Sverige, Irina Nyoni, nevner at det ikke alltid blir så mye substans igjen i resolusjonene når man er veldig opptatt av konsensus. Nyoni sier Norge har vært opptatt av å ikke bli oppfattet som et vestlig land som trer ned lærdom over hodene på andre land. «I noen saker har dette vært veldig positivt. Andre ganger har det også vært litt frustrerende og ikke få den støtten vi mener de skulle hatt av Norge, som faktisk er et foregangsland når det gjelder menneskerettigheter, og kanskje litt oftere burde stå på sitt. Men når jeg sier dette, er det veldig viktig å se hver resolusjon for seg, vi inngår også kompromisser og legger oss på en tverregional linje», sier Nyoni, og legger til at samarbeidet med Norge og alle de nordiske landene har vært bra og veldig viktig. 10

NORGES ARBEID SOM IKKE-MEDLEM Både i den norske delegasjonen i Genève og i Utenriksdepartementet er det enighet om at Norge fortsatt har en viktig rolle å spille selv om vi ikke lengre er medlemmer i Menneskerettighetsrådet. «Selv om vi nå ikke er medlem, kan vi fortsatt ta ansvar og spille en viktig rolle, for eksempel ved å lede prosesser i Menneskerettighetsrådet» sier Halvor Sætre. Som ikke-medlem kan delegasjonen fortsatt støtte opp under viktige saker, foreslå resolusjoner, delta i debatter og utøve innflytelse på hva medlemslandene stemmer. Norges arbeid som ikke-medlem er derfor ikke så veldig annerledes enn det var som medlem. Norges delegat Harriet Berg sier Norge vil fortsette å fokusere på LHBTs rettigheter, menneskerettighetsforsvarere, kvinners rettigheter og Menneskerettigheter og næringsliv. De må kanskje prioritere litt tøffere på hvilke saker de vil ta initiativ til når de nå har en utsendt diplomat mindre enn som medlem. Norges prioriteringer i Menneskerettighetsrådet vil reflektere den nye regjeringens strategi. Sivilsamfunnsorganisasjoner i Menneskerettighetsrådet Sivilsamfunnsorganisasjoner har fått større plass i Menneskerettighetsrådet enn de hadde i Menneskerettighetskommisjonen. De har rett til taletid, de tar ofte ordet, og er flinke lobbyister. Samarbeid med norske myndigheter I følge Utenriksdepartementet har ikke-statlige organisasjoner vært viktig for Norges arbeid i Menneskerettighetsrådet. «Ikke-statlige organisasjoner har stor kompetanse på aktuelle temaer. Derfor har de vært viktige i en rådgivende og faglig rolle. Selv om en kanskje ikke alltid er enig i absolutt alt, har samarbeidet helt klart vært viktig» sier Baard Hjelde. Den norske delegasjonen får på sin side skryt for åpenhet og tilgjengelighet fra norske sivil samfunns - organisasjoner. «Norge har en åpen holdning til sivilsamfunnsorganisasjoner i Rådet, har vært lette å prate med for organisasjonene, og vært åpne for våre synspunkter». Det sier både Ole Benny Lilleås fra NGO-forum for menneskerettigheter og Monica Sydgård fra Redd Barna. Ole Benny Lilleås i Den norske Helsingforskomite, som er sekretariatet i NGO-foum for menneskerettigheter, sier at mange organisasjoner har hatt tillitt til Norges jobb med de prioriterte temaene, og at det kan forklare at mange av de ikke-statlige organisasjonene i NGO-forum for menneskerettigheter ikke har kommet med så mange anbefalinger om disse temaene, siden de vet at disse blir prioritert. Innspill på innhold har kommet, og der har Norge vært mottakelige. I andre anbefalinger fra NGOforum for menneskerettigheter syns Lilleås landkritikkene de kom med fikk mindre gjennomslag enn temaene de kom med anbefalinger om. Han forteller også at samarbeidet med både UD og FN-delegasjonen har vært veldig bra, selv om det for organisasjoner basert i Norge uten Genévekontor har vært vanskeligere å følge alle prosessene etter at Menneskerettighetskommisjonen ble erstattet av Menneskerettighetsrådet. Kommisjonen hadde seks uker med møter en gang i året, og da var det enklere å følge med denne ene gangen i året fra Oslo. Nå er det mer utfordrende å følge alle prosessene. Forumet får økonomisk reisestøtte fra UD for å delta på møtene for 5-8 reiser i året. Når de reiser og ellers har de ingen problemer med å få kontakt med den norske FN-delegasjonen eller UD. Holdninger til ikke-statlige organisasjoner Harriet Berg forteller at det er enkelte land i Rådet som mener at frivillige organisasjoner ikke skal kunne delta så aktivt i Menneskerettighetsrådet som de gjør nå. Norge jobber for at de skal få beholde rettighetene til å delta både i plenum og forhandlingsmøter. Delegaten fra Mexico, Salvador Esquievel Tinajero syntes det i veldig stor grad har vært positivt og hjelpsomt med ikke-statelige organisasjoner i Menneskerettighetsrådet. Det eneste som er negativt er at de aller fleste ikke-statlige organisasjonene som er til stede kommer fra vestlige land. Selv om 11

de arbeider i land som ikke er vestlige er det ikke det samme som å ha organisasjoner fra disse landene tilstede. Her er det et problem med finansiering. Ikke-statlige aktører er i mange land avhengig av støtte fra staten for å kunne starte en organisasjon, og blir dermed avhengige av staten. Tinajero legger vekt på at samarbeidet med alle ikke-statlige organisasjonene er positivt og faglig viktig, men at det er et problem at organisasjoner som er tilknyttet staters myndigheter får talerett i Menneskerettighetsrådet, under påskudd av at de skal være en ikke-statlig organisasjon. Delegaten fra Pakistan Mariam Aftab mener også at ikke-statlige organisasjoner har en viktig rådgivende og støttene rolle i Menneskerettighetsrådet. Ikke-statlige organisasjoner har stor kompetanse på aktuelle temaer. Derfor har de vært viktige i en rådgivende og faglig rolle. Baard Hjelde, Seniorrådgiver Utenriksdepartementet Men hun legger til at sivilsamfunnsorganisasjoner som er aktive i Menneskerettighetsrådet ikke alltid følger protokoll når de har innlegg. Det er viktig for sivilsamfunnsorganisasjonene å følge og respektere de reglene for samtale som gjelder i FN-organene, når de får en så stor rolle og påvirkningskraft. Representanter fra sivilsamfunn i Menneskerettighetsrådet. Foto: U.S. Mission / Eric Bridiers 12

SAMFUNNSPÅVIRKNING: MEDIA OG OPINION Mediedekning av norsk deltakelse i Menneskerettighetsrådet FN-sambandet har foretatt en gjennomgang av norske trykte og nettbaserte medier, for å sammenligne mediedekningen Menneskerettighetsrådet fikk før, under og etter at Norge var medlem. HVOR MYE SKRIVES DET? En kvantitativ gjennomgang av antall treff på ordet «Menneskerettighetsråd» fordelt på kvartaler får resultatet vist i figuren nedenfor. (Norges medlemsperiode er markert med oransje.) Antall treff varierer fra kvartal til kvartal, og norsk medlemskap har ikke ført til en tydelig økning i mediedekning. Samtidig har de fleste kvartalene med over gjennomsnittlig høyt antall treff funnet sted mens Norge var medlem av Rådet. HVA SKRIVES DET OM? Det er videre foretatt en kvalitativ gjennomgang, for å få rede på hvilke saker som får pressedekning, og hvordan Menneskerettighetsrådet dekkes i media. Analysen er basert på tre perioder: 1. oktober 31. desember i hhv 2008, 2010, 2012. Dette utgjør en periode før Norge ble medlem av rådet, en underveis, og en etter. Tema som går igjen i alle periodene er religionsfrihet/ytringsfrihet, og at Israel blir negativt forskjellsbehandlet i Menneskerettighetsrådet. NORGE I MENNESKERETTIGHETSRÅDET Saker som handler om Norges rolle i Menneskerettighetsrådet varierer fra år til år: 2008: Ytringsfrihet kontra religionsfrihet. Debatten om blasfemiresolusjonen som Menneskerettighetsrådet vedtok. Knyttes til hvorvidt Norge [som da har søkt medlemskap] bør være medlem av et råd dominert av krefter som jobber mot ytringsfriheten. 2010: Norsk respons til USAs Universal Periodic Review. Det debatteres både hva Norge har sagt fra rådets talerstol, og hva andre mener Norge burde og ikke burde si/gjøre. 2012: Senter for Menneskerettigheters degradering fra A- til B. Forvirring og debatt om hva dette innebærer og ikke for Norge. I tillegg: Oppsummering av Norges tid i rådet. Alle sakene som handler om tema Norge jobber med i Menneskerettighetsrådet stammer opprinnelig fra Utenriksdepartementet enten i form av kronikker eller fra pressemeldinger. 13

Nasjonale og lokale medier som har omtalt Menneskerettighetsrådet en eller flere ganger. GENERELT Media hadde flere kritiske innlegg om Menneskerettighetsrådet i 2008 enn i de påfølgende årene. (Trolig knyttet til debatten om blasfemiresolusjonen nevnt over). Det er klart flere saker der Menneskerettighetsrådets resolusjoner, rapporter og spesialrapportører blir brukt som kilde, eller for å underbygge argumentasjon, i 2010 og i 2012 altså etter at Norge har blitt medlem. HVA SLAGS SAKER DOMINERER? HVEM SKRIVER? Samlet sett dekkes Menneskerettighetsrådet av et bredt spekter nasjonale og lokale medier. 51 trykte og nettbaserte medier har omtalt Menneskerettighetsrådet en eller flere ganger. Ser en på de største nasjonale og regionale mediene får en oversikten vist ovenfor. 14

Kjenner du til FNs menneskerettighetsråd? Alder 18 29 år 30 44 år 45 64 år +65 år Total Ja 52,1 % 48,8 % 42,3 % 31,6 % 43,9 % Nei 37,4 % 37,5 % 36,5 % 35,8 % 36,9 % Vet ikke 10,5 % 13,7 % 21,2 % 32,5 % 19,2 % Total 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Oversikt over den norske befolkningens kjennskap til FNs Menneskerettighetsråd. Norsk kunnskap og holdninger til menneskerettigheter FN-sambandet gjennomførte i oktober 2013 en opinionsundersøkelse, med spørsmål om holdning og kjennskap til menneskerettighetsarbeidet til FN og til Menneskerettighetsrådet. Undersøkelsen ble gjennomført av InFact og tok utgangspunkt i et representativt utvalg i hele landet. Følgende hovedfunn ble gjort: FLERE YNGRE HAR HØRT OM MENNESKERETTIGHETSRÅDET På konkret spørsmål om de kjenner til FNs menneskerettighetsråd, svarer færre enn halvparten av befolkningen bekreftende. 43,9 prosent svarer at de kjenner til rådet, 36,9 prosent svarer at de ikke gjør det, mens 19.2 prosent svarer vet ikke. Dersom vi deler svarene inn etter alder, er det klart høyere kjennskapsgrad i den yngre delen av befolkningen. 52,1 prosent av dem mellom 18 29 år har kjennskap til rådet, mens det kun er 31,6 prosent av de over 65 år som svarer det samme. FORVIRRING OM NORSK MEDLEMSKAP På spørsmål om Norge sitter i Menneskerettighetsrådet i dag svarer rundt halvparten at de ikke vet, og rundt en tredjedel at Norge gjør det. Den store andelen som svarer «ja» kan være en indikasjon på at de har hørt om Norges deltagelse i en eller annen sammenheng, og har fått med seg at de har en forbindelse med rådet. Sitter Norge i FNs menneskerettighetsråd? (Kun besvart av respondenter som kjenner til FNs menneske rettighetsråd, 466 st.) MENER FN SPILLER VIKTIG ROLLE I MENNESKERETTIGHETSARBEIDET Undersøkelsen stilte spørsmål om nordmenns kjennskap og holdninger til FNs rolle i menneskerettighetsarbeidet. Til sammen 61,2 prosent av befolkningen mener FN er vesentlig til svært vesentlig i arbeidet, mens 38,8 prosent mener FN ikke har så stor rolle i dette arbeidet. Dette kan sees i sammenheng med spørsmål som går på hvilke organisasjoner de spurte forbinder med menneskerettigheter. Amnesty er organisasjonen som skårer klart høyest med 45,3 prosent. Hvilken av følgende organisasjoner forbinder du mest med arbeid med menneskerettigheter? NOEN MENNESKERETTIGHETER ER VIKTIGERE ENN ANDRE Nesten halvparten av de spurte mener at noen menneskerettigheter er viktigere enn andre. Et interessant funn er at det er stor forskjell på geografiske områder. I Oslo er det rundt 10 prosent flere som mener noen rettigheter er viktigere enn andre enn i resten av landet. Det er også interessant å vite noe om holdningen til hvilke rettigheter som er viktigst. I kategoriseringen valgte vi å ta med tre rettigheter spesifikt nevnt i den nylige inngåtte samarbeidsavtalen mellom H, FrP, KrF og V: ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til privat eiendom. I tillegg tok vi med rett til utdanning og rett til helsetjenester som er mye omtalte rettigheter. Når et representativt utvalg svarer viser rangeringen at 40,9 prosent mener ytringsfrihet er viktigst. Deretter kommer rett til helsetjenester med 26,5 prosent, rett til utdanning med 13,6 prosent, trosfrihet med 9,9 prosent og privat eiendomsrett med 3,8 prosent. 15

Kilder og bidragsytere UTENRIKSDEPARTEMENTET: Baard Hjelde, seniorrådgiver Halvor Sætre, avdelingsdirektør i seksjon for menneskerettigheter og demokrati Harriet Elisabeth Berg, Ministerråd, Norges koordinerende diplomat til Menneskerettighetsrådet UTENLANDSKE DELEGASJONER TIL MENNESKERETTIGHETSRÅDET: Irina Schoulgin-Nyoni, Sverige Salvador Esquivel Tinajero, Mexico Mariam Aftab, Pakistan SIVILSAMFUNNSORGANISASJONER: Ole Benny Lilleås, NGO-forum for menneskerettigheter Monica Sydgård, Redd Barna NETTSIDER: www.fn.no www.regjeringen.no 17