Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet

Like dokumenter
Er det flere på tur nå enn før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Naturbasert reiseliv - med fiskebriller

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus,

Annonsering i Reisehåndboka 2015

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil

Honne Hotell og Konferansesenter. Skogbrukets Kursinstitutt

Brukerveiledning VN API

Allemannsretten. v/arild Sørensen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Stille område; rekreasjon og helsebot

Idrett og fysisk aktivitet i befolkningen - status, trender (og utfordringer) Synovate MMI, v/håkon Kavli 27. september 2007

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring?

ALLEMANNSRETT OG NATURBASER REISELIV - handlingsrom og begrensninger Håvard Steinsholt, NMBU,

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

Ferieplaner i sommeren 2016 og hva hvis du måtte velge

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging

Regional plan for Nordfjella

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

VELKOMMEN TIL FRILUFTSLIVSSEMINAR. Kristiansand, 1. desember 2016

Nye friluftslivsaktiviteter en særlig skadelig form for ferdsel i naturen? Snøkiting som eksempel

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv. Alta, Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv

Friluftsmeldinga Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet

Utviklingen av friluftsliv i et norsk. perspektiv. Annette Bischoff. Universitet i Sørøst-Norge

VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana februar. Britt Hansen

Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning.

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2013

Lokal læreplan i. Natur, miljø og friluftsliv

MOLDE Seminar om sykkelturisme i Møre & Romsdal 20. aug. 2015

Fjellia II. Overskrift for andre artikkel. Sol, utsikt og nærhet. Innhold. Nyhetsbrev #2 - Oktober 2014

Allemannsrett, gode hensyn og eiendomsrett Er det motsetning mellom de ulike hensynene og er gjeldende politikk på disse områdene fremtidsrettet?

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

friluftsliv

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

aturen er for alle! Et par ganger per måned En gang per uke

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING

Turistfiske. NCE Tourism Fjord Norway satser på naturbaserte opplevelser i Fjordlandskapet. v/direktør Dag Aksnes

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Naturopplevelser for livet

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/ Hva forventer turistene.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189

Liker du å være ute? Liker du å jobbe med dyr eller planter? Har du interesse for maskiner og tekniske hjelpemidler? Eller er du friluftsinteressert?

Allemannsretten og reiselivsnæringen

Allemannsretten vs grunneierretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : , T e l e f a x :

Internasjonal økonomi

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ferieplaner i sommeren litt om camping og wifi

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

Kjølberget vindkraftverk

150 års virksomhet I fjellet med bærekraft I fokus

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Norges Skogeierforbund

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

OPPLEVELSESBASERT REISELIV - HØNEFOSS,

Friluftsmeldinga. Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

FRILUFTSCAMP EIKSETRA INFORMASJON TIL FORESATTE

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

AKTIVITETER OG INTERESSER KAPITTEL HVA VET DU OM SJAKK? Skriv fem fakta om sjakk. Cappelen Damm AS NORSK START 8 10 / KAPITTELPRØVE 12 / 1

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Gardermoen 18. desember 2013

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

Norefjell. Stor flott hytte på Norefjell. Røroshytta, Oppstugu. Pris Kr ,-

Kino & Kinodrift i en ny tid. Kinodirektør Arild Kalkvik

Konflikt eller sameksistens mellom jakt- og sykkelnæringa. Eivind Brendehaug 18. juni 2015

Paradise Hill Resort

NORWEGIAN TRAVEL WORKSHOP

Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU. Parkmøte, Norske parker, Solund, mai 2015 Knut Fossgard, NMBU

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

Eksamen. 24. november RLV2002 Sal og marknadsføring/salg og markedsføring. Programområde: Reiseliv. Nynorsk/Bokmål

Læreplan i friluftsliv - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Organisert ferdsel i Rondane og Dovre nasjonalparker. Otta Stein Grevrusten, nasjonalparkforvalter Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn Del 1. Oppvarming Kapittel 0

Invitasjon til dialogkonferanse om utviklingen av Geitvågen bad og friluftsområde.

EN LITEN INNFØRING I TURKULTUREN I NORGE UT PÅ TUR

Hvordan priser vi produkter som bygger lønnsomme bedri6er?

FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa

Transkript:

1

Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet Førsteamanuensis Sjur Baardsen

Oversikt over foredrag Generelt om goder/produkter (varer og tjenester) Klassifisering av goder Naturbaserte reiselivsprodukter som blandede goder 3

Eksempler på naturbaserte reiselivsprodukter Turer til fots (gå, løpe, orientere) Sykling, ridning, skisport, hundesport Klatring, basehopping, kiting, fallskjermhopping Jakt, fiske, fotosafari, fuglekikking Sanking av bær, planter, sopp, egg Rafting, padling, roing, seiling, flåtesafari, juving, svømming, bading, surfing, dykking, skøyting Natursafari Naturbasert servering, overnatting og kursing og sikkert mye annet (sove med bjørner.) 4

Grunnleggende egenskaper ved goder og tjenester Udelelighet (rivalisering) Godet er kun tilgjengelig for individuelt konsum Eksklusjon Individer kan ekskluderes fra å bruke godet hvis de ikke tilfredsstiller betingelser som stilles av tilbyder (kabel-tv) Denne egenskapen er mer et spørsmål om kostnad enn om logikk; eksklusjon er mulig når kostnadene knyttet til å ekskludere brukerne er lav Disse egenskapene er graderbare. Mange goder er således mer eller mindre udelelige eller ekskluderende. 5

Lav Eksklusjon Høy Klassifisering av ulike typer goder Høy Privat gode Udelelig (individuelt) i forbruk Lett å ekskludere andre brukere Eks: tannpirker, hotellrom Udelelighet Felleseiegode Udelelig i forbruk Kan ikke ekskludere andre brukere Lav Avgiftsgode (klubbgode) Delelig (felles) i forbruk Lett å ekskludere andre brukere Eks: kabel-tv, cruise, naturguiding, Birken, heiskort, rafting Kollektivt gode Delelig i forbruk Kan ikke ekskludere andre brukere Eks: skogsbær, skogssopp Eks: fyrtårn, gatebelysning, rekreasjon i utmark Naturbaserte reiselivsprodukter er ofte blandede goder som inneholder elementer av to eller flere av disse fire kategoriene. Kommersialisering innebærer at man forsøker å bevege seg nordover i dette skjemaet. Bare på den måten kan man får markedsført noe som i utgangspunktet ikke lar seg markedsføre (felleseiegoder og kollektive goder) 6

Private goder Representerer vanligivs ikke noe problem mht å bli tilbudt i et samfunnsøkonomisk sett optimalt kvantum. Markedsmekanismen sørger for det. Noen reiselivsprodukter er rene private goder hotellrom (enkeltrom) matservering (kan også være avgiftsgode) 7

Avgiftsgoder (klubbgoder) Avgiftsgoder kan framskaffes i markeder. De er ofte naturlige monopoler, hvilket innebærer at de ofte er basert på stordriftsfordeler (kabel-tv) Mange reiselivsprodukter er avgiftsgoder alt som krever billett og foregår i grupper (tog- og bussreise, festival, museum, fornøyelsespark, koldtbord). Kan privatiseres ytterligere vha plassbillett (fly, opera) Naturbaserte reiselivsprodukter oppstår ofte som avgiftsgoder når man utvikler et blandet gode med private og kollektive elementer naturguiding (privat: guiding, kollektivt: naturopplevelse) rafting (privat: guiding, utstyr, kollektivt: elveferdsel, naturopplevelse) hyttefelt (privat: hytte, kollektivt: utsikt fra hyttefelt) 8

Felleseiegoder Ettersom det ikke er nødvendig å betale for slike goder, og fordi en ikke kan hindre at de konsumeres, vil slike goder bli konsumert inntil uttømming/utrydding hvis kostnaden med å skaffe seg de frie godene ikke overstiger godets verdi for konsumenten Hverken markedsmekanismen eller individer vil produsere slike goder. De forekommer kun som en gave fra naturen Felleseiegoder kan privatiseres (markedsføres) i større eller mindre grad (begrense allemannsretten, dyrke blåbær på inngjerdet areal, innføre kvoteordninger). 9

Kollektive goder Kollektiv aksjon ofte nødvendig for produksjon/opprettholdelse av kollektive goder fri ferdsel og rekreasjon i byparker, skog, fjell naturvern Transformering av kollektive goder til private goder eller avgiftsgoder elektronisk prising av veier, broer, parkering adkomstprising av tilrettelagte attraksjoner og av sportsanlegg lagt der det tidligere var mulig å utføre (tilnærmet) samme type aktivitet (alpinanlegg, skispor) 10

Litt mer om reiselivsprodukter som blandede goder Vi har allerede sett at naturbaserte reiselivsprodukter ofte er blandede goder De kan sees på som pakker som inneholder elementer av ulike typer goder. Utfordringen er som oftest - i tillegg til å skape et godt produkt - å øke ekskluderingsgraden i de elementene som inneholder felleseiegoder eller kollektive goder. Dermed kan man ta seg noe betalt også for disse elementene. Birken hadde vært kjedelig på bane Virtuell naturguiding er ikke som in situ Kamfjords reiselivsparadoks: "Den delen av reiselivsproduktet som har stor opplevelsesverdi har ofte liten pengeverdi Nøkkelen er altså å forsøke å ta seg betalt også for det som danner grunnlaget for opplevelsesverdien, på en bærekraftig måte 11

Strategisk stilling (markedstype) for typiske naturbaserte reiselivsprodukter Mange kjøpere og selgere av naturbaserte reiselivsprodukter Fri inn- og utgang i markedet Ganske god informasjon Produktet er differensiert (heterogent) Felles kjerne (eks. fiske/jakt med kost og losji), men med ulike (unike) kjennetegn: Beliggenhet i forhold til etterspørrer (tid, transportmiddel) Standard på fasiliteter, lokal beliggenhet, servering, crowding, annen service Timing (sesong) Kundelojalitet Det naturbaserte reiselivsproduktet er et eksempel på monopolistisk konkurranse 12

Avsluttende merknader Det naturbaserte reiselivsproduktet har ofte flere involverte parter/interessegrupper enn det tradisjonelle reiselivsproduktet, og det krever ofte vanskelige avveininger Reiselivsnæringen Naturforvaltningsinteresser Lokalt næringsliv som oftest svært integrert i reiselivet Ofte store konsekvenser for lokale tradisjoner og kultur Reguleringer i utmark (motorisert transport) Ofte konkurranse omkring bruk av utmarksarealer 13