Brannteknisk prosjektering. Preakseptert eller analyse? Tilsyn

Like dokumenter
TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018

Veiledning til kapittel 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav. Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017.

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid IK-BYGG KONFERANSEN 2017, TROMSØ

TEK Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD , Oslo

SJEKKLISTE - FRAVIKSANALYSE

Revidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk. VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD

Solcelleanlegg og byggeregler VIDAR STENSTAD

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Tiltaksklasser i byggesaksforskriften

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN

Oppgraderingsbestemmelsen i forskrift om brannforebygging vs kravene i det bygningstekniske regelverket

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll

Presentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk

TEK17 ansvar i byggesak SG-digitalisering. TROND S. ANDERSEN, DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET FG Sprinklerkonferansen 2018

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD , Tromsø, Tromskonferansen

Roller og ansvar for brannsikkerhet

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

5 Gjennomføring av kontroll

Bruksendring, restaurering og ombygging

TEK17 Bakgrunn, prosess og nyheter

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

Lisbet Landfald, FBA januar (5) Nye verktøy OM STANDARDER OG STANDARDISERING NS 3901 SN-INSTA/TS 950 VIDERE UTVIKLING INTERNASJONALT

Brannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser?

11-7. Brannseksjoner

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen , januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

Sande kommune UAVHENGIG KONTROLL AV BRANNTEKNISK KONSEPT. Kjeldås Barnehage, Sande. Søknad om IG. Utgave: Utgave 1. Pr. dato:

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>.

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Analyse eksempler på praktisk bruk av analysemodeller NS Stefan Andersson - Norconsult AS

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet


PROSJEKTLEDER. Hans Langås OPPDRAGSGIVER. Havblikk Ørland AS OPPDRAGSGIVERS REF SAKSBEHANDLER. Jørgen Mørkve KONTROLLERT AV.

Krav &l slokkeanlegg i TEK10 ansvar og roller TROND S. ANDERSEN

FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni Byggeregler. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT!

Hvorfor uavhengig kontroll?

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

Uavhengig kontroll Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Kvalitativ analyse når og hvorfor?

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Hvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S. ANDERSEN NKF

TEK17 Sikkerhet ved brann Nyheter og aktuelle temaer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN FG SPRINKLERKONFERANSEN

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Analyse eksempler på praktisk bruk av analysemodeller NS 3901

Beskrivelse av oppdraget:

Uavhengig kontroll av brannkonsept for Rådhusveien 21

Rapport_. Rosendal Turisthotell KPR av brannprosjektering. Hotell Rosendal AS. Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet kontrollrapport OPPDRAGSGIVER EMNE

John Utstrand Faglig leder brannsikkerhet

Renovasjonselskapet Farsund og Lyngdal Bygg Farlig avfall - Skjolnes Brannteknisk konsept TEK 10

Nye forskrifter, strengere krav?

Uavhengig kontroll av brannkonsept for Kremmergården Rissa

Definisjon. Stort fagområde som inneholder elementer fra mange andre disipliner.

Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.


BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Hamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer

VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT

på brannseksjoner presentasjonen

11-7. Brannseksjoner

Prosjekterer vi for trygghet for brukeren?

Ansvar og Rolledeling

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

Detaljprosjektering av et

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

Forskrift om brannforebygging - Krav

Veiledning til kapittel 17 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017.

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Hvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S. ANDERSEN

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Transkript:

Brannteknisk prosjektering. Preakseptert eller analyse? Tilsyn TROND S. ANDERSEN og MARIT HENRIKSDATTER

Innhold og begrensninger Innhold Oppdeling i tiltaksklasser 1. enkle tilsyn med PRO Fravik fra preaksepterte ytelser Verifikasjon og dokumentasjon 2. tilsyn, preakseptert PRO Komparativ analyse og beregninger 3. tilsyn, komparativ analyse Begrensninger Fravik og dispensasjon Uavhengig kontroll Krav til kvalifikasjoner Krav til system og dokumentasjon Produktdokumentasjon Risikoanalyse Reaksjonsformer 2

Oppdeling av tiltaksklasser Sikkerhet ved brann

STORE KONSEKVENSER Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 Tiltaksklasse 3 MIDDELS KONSEKVENSER Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 MINDRE/SMÅ KONSEKVENSER Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 LITEN KOMPLEKSITET OG VANSKELIGHETSGRAD MIDDELS KOMPLEKSITET OG VANSKELIGHETSGRAD STOR KOMPLEKSITET OG VANSKELIGHETSGRAD 4

SAK 13-5 Godkjenningsområder d.1 - Brannkonsept i tiltaksklasse 1 Utforming av helhetlig konsept for sikkerhet ved brann for nytt eller endring av eksisterende byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 1, 2 og 4. Tiltaket må prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, jf. byggteknisk forskrift 2-1 andre ledd bokstav a. 5

SAK 13-5 Godkjenningsområder d.2 - Brannkonsept i tiltaksklasse 2 Utforming av helhetlig konsept for sikkerhet ved brann for nytt eller endring av eksisterende byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 3, 5 og 6, og for byggverk i brannklasse 2 som er i risikoklasse 1, 2 og 4. Tiltaket må prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, jf. byggteknisk forskrift 2-1 andre ledd bokstav a. 6

SAK 13-5 Godkjenningsområder d.3 - Brannkonsept i tiltaksklasse 3 Utforming av helhetlig konsept for sikkerhet ved brann for nytt eller endring av eksisterende byggverk i alle brannklasser og risikoklasser. Tiltaket kan prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, jf. byggteknisk forskrift 2-1 andre ledd bokstav a, eller i samsvar med ytelser verifisert ved analyse, jf. byggteknisk forskrift 2-1 andre ledd bokstav b. 7

Hva skal prosjekterende kjenne til? Foretak med godkjenning i tiltaksklasse 1 og 2 må: Foretak med godkjenning i tiltaksklasse 3 må: Kjenne forskriften (inneholder også ytelseskrav) Kjenne veiledningen til TEK ( preaksepterte ytelser ) Kjenne relevante standarder Kjenne forskriften (inneholder også ytelseskrav) Kjenne veiledningen til TEK ( preaksepterte ytelser ) Kjenne relevante standarder (bl.a. NS 3901:2012) Kunne gjennomføre analyser/beregninger 8

Eksempler Tiltaksklasse 1 Oppgaver i forbindelse med småhusbebyggelse (boliger), garasjer, båtnaust, mindre lagerbygninger, mindre kaier mv. Tiltaksklasse 2 Oppgaver i forbindelse med lave boligblokker, arbeidsbygninger og driftsbygninger. Tiltaksklasse 3 Vanskelige enkeltoppgaver hvor konsekvensen av feil er store kan kreve tiltaksklasse 3 9

Kommunens plikt til å føre tilsyn Pbl. 25-1 kommunen har plikt til å føre tilsyn i slikt omfang at vi kan avdekke regelbrudd ved allerede gitte pålegg der vi oppdager ulovligheter utover bagatellmessige forhold (HMS) samarbeide med andre kommuner og instanser Pbl. 25-2 Vi avgjør selv i hvilke saker og på hvilke områder. I det omfang og med den intensitet vi finner hensiktsmessig. Når som helst i løpet av byggesaken og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt Der det avdekkes vesentlig svikt (fare for liv og helse) kan vi kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning. SAK10 kapittel 15 Strategi og rapportering innhold i tilsynsrapporter sentral prioritering 10

Alternativ 1. Enkle tilsyn med prosjekterende Er det erklært ansvar i riktig tiltaksklasse? Preakseptert? Analyse? Har foretaket som har erklært ansvar de riktige kvalifikasjonene? Eller, har de knyttet til seg andre (underleverandører) med de riktige kvalifikasjonene? 11

Tabell over krav i tiltaksklasse Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 Ingen avvik fra preaksepterte løsninger Lavere krav til innhold i prosjektering. Prosjekteringen skal gi nødvendig underlag for utførelsen. Ingen avvik fra preaksepterte løsninger Brannkonsept Kan være basert på preaksepterte løsninger, eller det kan analyseres Brannkonsept Kan pålegges uavhengig kontroll i forbindelse med gjennomføring av tilsyn. Obligatorisk uavhengig kontroll Obligatorisk uavhengig kontroll Utdanning i nivå b med 4 års erfaring Utdanning i nivå c med 6 års erfaring Utdanning i nivå d med 8 års erfaring 12

Hva ser vi etter? I hvilken tiltaksklasse har foretaket erklært ansvar? Er prosjekteringen underlagt obligatorisk uavhengig kontroll? Er det prosjektert preakseptert? Har foretaket sentral godkjenning? Har foretaket erklært ansvar i høyere tiltaksklasse enn den sentrale godkjenningen tilsier? Har de knyttet til seg underleverandører med de riktige kvalifikasjonene? 13

Hva avdekker vi ved tilsyn? Foretaket har erklært ansvar i feil tiltaksklasse Prosjekteringen baserer seg ikke på preaksepterte løsninger Foretaket har ikke de riktige kvalifikasjonene eller linjefag Prosjektering er i strid med TEK Rømning via annen branncelle Sikkert sted 14

Fravik fra preaksepterte ytelser Krav til dokumentasjon

Funksjonskrav og ytelser Forskriften Funksjonskrav F1 F2 F1 F2 Forskriften Ytelseskrav Y1 Y2 Y3 Veiledningen Preaksepterte ytelser Y4 Y5 Y6 Y7 Y8 Skal oppfylles om ikke disp. er gitt! Skal foreligge analyse!

Alternativ 1: Forenklet prosjektering TEKNISK FORSKRIFT Funksjonskrav og ytelseskrav Alternativ 1 Alternativ 2 Må oppfylle: 1. Ytelseskrav i forskriften 2. Preaksepterte ytelser gitt i veiledningen Preaksepterte ytelser X Verifiserte ytelser ANALYSE NB! Må beskrive hvilke preaksepterte ytelser som er valgt, og bekrefte at disse er fulgt. Tekniske løsninger 17

Alternativ 2: Analyse X Preaksepterte ytelser TEKNISK FORSKRIFT Funksjonskrav og ytelseskrav Alternativ 1 Alternativ 2 Verifiserte ytelser ANALYSE Analysemetoden må være egnet til og gyldig for formålet Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer Tekniske løsninger 18

Alternativ 2: Analyse tiltaksklasse 3 1. Oppfylle ytelseskrav i forskriften, og 2. Vise at andre valgte ytelser (sett av ytelser) bidrar til å oppfylle funksjonskravene Fullstendig analyse Komparativ analyse Vise at valgte ytelser samlet er minst på nivå med de preaksepterte ytelsene NS 3901:2012 beskriver prinsippene for analyse 19

Alternativ 2: Analyse Hva er tilfredsstillende dokumentasjon for et fravik? Veil. til TEK10 2-1 og 2-2. NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk Veil. for tilsyn Brannsikkerhetsstrategi, HO-3/2007 Byggforskserien 321.025-026 Annen veiledning, standarder og lignende: Boverket INSTA CEN ISO 20

Verifikasjon av funksjons- og ytelseskrav Krav til dokumentasjon

Kapittel 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Oppfyllelse av krav gitt i TEK17 2-1. Dokumentasjon for oppfyllelse av krav. Generelt 2-2. Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering 2-3. Dokumentasjon for oppfyllelse av ytelser. Produksjonsunderlag 2-4. Dokumentasjon av utførelsen 22

Byggverkets livsløp de ulike fasene E Endringer A Konsept B Detaljprosjektering C Utførelse A: Konsept ( 2-2) B: Detaljprosjektering ( 2-3) C: Utførelse ( 2-4) D: Bruk E: Endringer Ombygging, tilbygging, bruksendring og lignende D Bruk 23

TEK Ytelseskrav Preaksepterte ytelser Ytelser dokumenter ved analyse Byggverkets ytelser (konsept) Forhåndsdokumenterte løsninger Løsninger med særskilt dokumentasjon Byggverk 2-2 Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav 2-3 Dokumentasjon for oppfyllelse av ytelser 2-4 Dokumentasjon av utførelsen 24

2-2. Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering TEK Ytelseskrav Preaksepterte ytelser Ytelser dokumenter ved analyse Byggverkets ytelser (konsept) (1) Kravene til ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles. (2) Der kravene til ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres enten a) ved bruk av preaksepterte ytelser, eller b) ved analyse som viser at ytelsene oppfyller funksjonskravene i forskriften. Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav 25

Analyse er det mulig? Én preakseptert ytelse som oppfyller funksjonskravet Det må dokumenteres at den alternative ytelsen vil fungere minst like godt som den preaksepterte ytelsen Likeverdige ytelser må bygge på de samme forutsetningene, ha samme gyldighet og gi tilsvarende kvaliteter Eksempler: Sikker rømning ved brann Alarmanlegg, slokkeanlegg, røykventilasjon, ledelys, lengde og bredde i rømningsveier mv., NS 3901:2012 26

2-2. Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering TEK Ytelseskrav Preaksepterte ytelser Byggverkets ytelser (konsept) Dokumentasjonen skal beskrive hvordan byggverket skal utformes og hvilke ytelser som er lagt til grunn. De fastsatte ytelsene skal gi et tilstrekkelig underlag for detaljprosjekteringen. Ytelser dokumenter ved analyse Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav 27

2-3. Dokumentasjon for oppfyllelse av ytelser. Produksjonsunderlag Byggverkets ytelser (konsept) Dokumentasjon for oppfyllelse av ytelser Forhåndsdokumenterte løsninger Løsninger med særskilt dokumentasjon (1) Det skal dokumenteres at de prosjekterte løsningene og produktspesifikasjonene oppfyller de fastsatte ytelsene. (2) Det skal utarbeides et produksjonsunderlag som er tilstrekkelig for utførelsen. 28

Dokumenterte løsninger Forhåndsdokumenterte Sertifiserte/godkjente Standardiserte løsninger/systemer (slokkeanlegg etc.) Byggforskserien, Trehusboka og andre anerkjente håndbøker etc. Særskilt dokumentasjon Beregninger, prøvning Primært standardiserte metoder NS, NS-EN (bl.a. Eurokoder), NS-ISO Figurer: SINTEF Byggforsk 29

2-4. Dokumentasjon av utførelsen Det skal dokumenteres at utførelsen og valgte produkter er i samsvar med produksjonsunderlaget. Byggverk Dokumentasjon av utførelsen Figur og foto: SINTEF Byggforsk 30

Alternativ 2. Tilsyn med preakseptert prosjektering tiltaksklasse 1 og 2 Vi har nå gått igjennom: Krav til innhold i tiltaksklasse 1 og 2. Krav til kvalifikasjonene Vi har også mottatt kontrolldokumentasjon. 31

Gjennomgang av kontrolldokumentasjon Gå igjennom kontrollrapport, eventuelle sjekklister og avviksrapportering. Avvik eller merknader? Er merknadene egentlig avvik som burde vært fraviksbehandlet Skulle det vært erklært ansvar i høyere tiltaksklasse og gjennomført analyse 32

Gjennomgang av prosjektering Er det angitt riktig risikoklasse og brannklasse? Hvilken brannmotstand er vurdert i forhold til bærende bygningsdeler? Oppdeling av bygningen- Brannvegger, seksjonering og brannceller. Klassifiserte dører og vinduer. Garasje mellomliggende rom eller sluse. Overflater i rømningsvei Gjennomføringer i brannskiller Tilrettelegging for rømning og redning 33

Hva avdekker vi? Uavhengig kontroll utført før siste revisjon av prosjektering Samsvarserklæring signert på første utkast av prosjektering Kompenserende tiltak som allerede er et krav Åpningsbare klassifiserte vinduer i enebolig Avvik fra forskriften beskrives som en merknad To-trinns rømningsløsninger til «sikkert sted» Branntegninger kontra godkjente tegninger Mangler rømning fra annen hvert rom for varig opphold Organisatoriske tiltak 34

35

36

37

38

Analyser og beregninger Tiltaksklasse 3

Forskjellen mellom risikoanalyse og komparativ analyse Årsakskjeder Uønsket hendelse Konsekvenskjeder Risikoanalyse Komparativ analyse (hovedvekt) 40

Komparativ analyse Sammenligning mellom brannsikkerheten i et analysebyggverk og i et tilsvarende referansebyggverk utført i henhold til ett sett med preaksepterte ytelser Skal gjennomføres ved analyse av brannscenarioer Rent kvalitative analyser bare i enkle byggverk med små fravik fra preaksepterte ytelser, og der fravikene i liten grad påvirker personrisikoen NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk 41

Men... verifiseringen kan gjøres gjennom et logisk, kvalitativt resonnement underbygget av: statistikk (hvis den brukes riktig!!) erfaringer utredninger, studier henvisning til løsninger benyttet i andre land brannforsøk beregninger osv... 42

Det finnes mange gode verktøy......men det er lett å bli lurt! 43

Erfaringer Må se bak analyser/beregninger Forutsetninger og begrensninger Valg av analysemodell Risikoanalyse eller komparativ analyse Valg av analysemetoder og beslutningskriterier Valg av brannscenarioer Antakelser og forenklinger Datagrunnlag 44

Hjelpemidler Standard NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk Byggforskserien Anvisning 321.026 Temaveiledninger Uavhengig kontroll (rev. 16.11.2012) Tilsyn Prosjektering - brannsikkerhetsstrategi (HO-3/2007) 45

Alternativ 3. Tilsyn med prosjektering Komparativ analyse - Tiltaksklasse 3 TEK17 2-1, Norsk standard eller likeverdig standard Veiledningen til TEK kan brukes, i praksis ingen alternativ TEK17 2-2, analysemetoden skal være egnet og gyldig Veiledningen til TEK kan gjennomføres NS 3901 Hele standarden skal følges. Punkt 5.7 inneholder forenklinger og INSTA 950 Gir inngangsdata og grenseverdier til gjennomføring av beregninger og simuleringer Gir tålegrenser for temperatur, stråling og sikt 46

Kvalitativ kvantitativ analyse Kvalitativ analyse - Enkleste formen for verifikasjon - Verifiseres ved logisk resonnement - Bevis kan bestå av statistikk, tester, erfaringsdata eller dokumentasjon som beviser at løsningen har fungert bra over tid i relevante scenarioer. Kvantitativ analyse: - Beregninger for å etterprøver kvalitative vurderinger - Spesifikke scenario hvor sannsynlighet og konsekvenser er beregnet for hvert scenario. Begge skal inneholde beregning av temperatur, stråling og sikt i rømningsvei 47

Innhold i en komparativ analyse Organisering Prosjekterings gruppe på 2-3 personer med en faglig leder Datagrunnlag Beskrivelse av analysebyggverk og ev. referansebyggverk Fareidentifikasjon, hendelsestre Beskrivelse av brannscenarier Risiko akseptkriterier (RAC) og analyse av konsekvenser Usikkerhets- og sensitivitetsanalyse Beskrivelse av risiko Skal identifisere mulige tiltak 48

Hvilke mangler ser vi ofte? Byggforskblad brukes alene som verifikasjon Det er gjort flere avvik uten at det er gjennomført en analyse Ingen modellering Tynn kvalitativ analyse uten sporbarhet til referansedokumentasjon - Kvantitativ analyse uten brannscenarioer, beregninger og med manglende sikkerhetsmargin ASET og RSET ikke vurdert Beregning av temperatur, stråling og sikt i rømningsvei- mangler 49

www.dibk.no Takk for oppmerksomheten! TROND S. ANDERSEN og MARIT HENRIKSDATTER Følg oss på: