Lisbet Landfald, FBA januar (5) Nye verktøy OM STANDARDER OG STANDARDISERING NS 3901 SN-INSTA/TS 950 VIDERE UTVIKLING INTERNASJONALT

Transkript

1 Lisbet Landfald, FBA januar 2015 (5) Nye verktøy OM STANDARDER OG STANDARDISERING NS 3901 SN-INSTA/TS 950 VIDERE UTVIKLING INTERNASJONALT

2 Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige dokumenter Relevante standarder på brannområdet NS 3901 SN-INSTA/TS 950 Videre utvikling internasjonalt En standard er en frivillig akseptert måte å gjøre ting på og en «harmonisering av best praksis» 2

3 Standard Norge Privat, uavhengig og non-profit medlemsorganisasjon Norges medlem i internasjonalt standardiseringsarbeid (CEN og ISO) Ca. 75 medarbeidere Utvikler standarder på de fleste områder Statistikk for BAE-området: Ca gjeldende standarder Ca norske eksperter deltar Over 100 nasjonale komiteer 3

4 Standardiseringen er internasjonal Organisasjoner Standarder ISO EN NS 4

5 Hvordan delta/påvirke? Ulik påvirkningsmulighet 1) Ekspert Påvirke i hele prosessen 2) Nasjonal speilkomité Oppstart av nye prosjekter Dialog med ekspertene Høring Avstemming 3) Høringer Oppstart av nye prosjekter Eventuelle høringskommentarer 5

6 Forankring i lov og forskrift Lov 6

7 Byggteknisk forskrift TEK10, Kapittel 2 Dokumentasjon 2-1. VERIFIKASJON AV FUNKSJONSKRAV (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten a) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller b) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. (3) Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer. (4) Verifikasjon av funksjonskrav skal være skriftlig. 7

8 Byggteknisk forskrift TEK10, Kapittel 2 Dokumentasjon 2-2. VERIFIKASJON AV YTELSER (1) Oppfyllelse av ytelser kan verifiseres ved bruk av metoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard. (2) Verifikasjon av ytelser skal være skriftlig. Fig. Vidar Stenstad 8

9 Byggteknisk forskrift SAK OBLIGATORISKE KRAV OM UAVHENGIG KONTROLL (2) I tillegg til uavhengig kontroll etter første ledd skal det også gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med 14-7 for følgende oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3: a) Bygningsfysikk b) Konstruksjonssikkerhet (3) Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant, gjeldende Norsk Standard med kontrollanvisninger, (eller likeverdig europeisk standard) begrenses kontrollkravet til kontroll av at standardens anvisninger er fulgt. c) Geoteknikk d) Brannsikkerhet, hvor kontrollkravet begrenses til prosjektering av brannsikkerhetskonsept 9

10 Byggteknisk forskrift SAK10, 14-2 VEILEDNING TIL OBLIGATORISKE KRAV OM UAVHENGIG KONTROLL Der prosjektering av brannsikkerhet ved analyse er utført i samsvar med NS 3901:2012, kan kontroll av verifikasjon forenkles til å påvise at standardens anvisninger er fulgt. 10

11 Aktuelle standarder i brannteknisk prosjektering NS-EN13501 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved Brannpåvirkning Del 2: Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving, unntatt ventilasjonssystemer Del 3,4 og 5 inneholder klassifikasjoner for henholdsvis ventilasjonsanlegg, røykkontrollsystemer og utvendig tak NS 3901 Risikoanalyse brann SN-INSTA/TS 950 Analytisk brannteknisk prosjektering. Komparativ metode NS-EN 54-serien om automatiske brannalarmanlegg NS-EN Automatiske sprinklersystemer NS-INSTA 900-del 1 og 2 Boligsprinkler NS 3926-del 1,2 og 3 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk NS-EN 1838 Nødbelysning NS 3925 Rømningsplaner Eurokodene brannteknisk dimensjonering 11

12 NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk Innhold - hovedpunkter Rammebetingelser Planlegging Risikoanalyse Komparativ analyse Risikoevaluering 12

13 Definere rammebetingelser (4) Mandat og organisering ( ) Problem- og målformulering (5.4) Valg av analysemodell (5.5) Planlegging Valg av analysemetoder, beslutningskriterier, forenklinger og datagrunnlag ( , jfr. også og ) Beskrivelse av analysebyggverk og ev. referansebyggverk (6.2, 7.2) Fareidentifikasjon, analyse av årsaker og sannsynlighet ( , ) Beskrivelse av brannscenarioer (6.7, 7.7) Analyse av konsekvenser (6.8, 7.8) Analyse Usikkerhets- og sensitivitetsanalyse ( , ) Beskrivelse av risiko (6.11, 7.11) Sammenligning av risiko og risikoakseptkriterier (8.2) Identifisering og vurdering av mulige tiltak og deres risikoreduserende effekt ( ) Nei OK? Ja Risikoevaluering 13 Beskrivelse av risiko (6.11, 7.11)

14 Rammebetingelser og planlegging (4, 5) Definere rammebetingelser (4) Mandat og organisering ( ) Problem- og målformulering (5.4) Valg av analysemodell (5.5) Planlegging 14 Fig. Vidar Stenstad Valg av analysemetoder, beslutningskriterier og datagrunnlag ( )

15 Rammebetingelser (4) 4.2 Eksterne Myndighetskrav (regelverk) Standarder/normer Samfunnsverdier mv. 4.3 Interne Strategier og mål Formål med risikovurderingen Brukere av risikovurderingen Driftsorganisasjon Tildelte ressurser 15

16 Planlegging (5) 5.2 Mandat Grunnlag, målsetting, omfang mv. 5.3 Organisering Minst 3 personer ved komplekse analyser, ellers minst 2 personer 5.4 Problem- og målformulering 5.5 Valg av analysemodell Risikoanalyse eller komparativ analyse 5.6 Valg av analysemetoder og beslutningskriterier Risikoanalyse: Risikoakseptkriterier Forståelig for beslutningstaker Komparativ analyse: Referansebyggverket representerer akseptabel risiko 5.8 Datagrunnlag 16

17 Analyse (6, 7) Beskrivelse av analysebyggverk og ev. referansebyggverk (6.2, 7.2) Analyse av konsekvenser (6.8, 7.8) Fareidentifikasjon, analyse av årsaker og sannsynlighet ( , ) Usikkerhets- og sensitivitetsanalyse ( , ) Beskrivelse av brannscenarioer (6.7, 7.7) Beskrivelse av risiko (6.11, 7.11) Fig. Vidar Stenstad 17

18 Analyse Risikoanalyse (punkt 6) eller komparativ analyse (punkt 7) Beskrivelse av analysebyggverk og ev. referansebyggverk Fareidentifikasjon, analyse av årsaker og sannsynlighet Beskrivelse av brannscenarioer Analyse av konsekvenser Usikkerhets- og sensitivitetsanalyse Beskrivelse av risiko 18

19 Beskrivelse av brannscenarioer (6.7, 7.7) Ved identifisering av relevante brannscenarioer skal minst følgende betraktninger inngå: lokalisering av brann. Branner som kan blokkere rømningsveien med størst kapasitet skal vurderes; branntype (eksempelvis ulmebrann eller glødebrann, flammebrann, jetbrann, osv.); operasjonelle betingelser i byggverket. Pres. fra Vidar Stenstad Foto: Ole Raymond Lehne 19

20 Beskrivelse av brannscenarioer (6.7, 7.7) FØLGENDE SCENARIOER SKAL ALLTID VURDERES: Det verste troverdige scenarioet. Kan være aktuelt å analysere flere scenarioer med ulik geografisk plassering Brann i rom som normalt er uten personer og som kan true personer i andre deler av byggverket. Kan utelates i byggverk med heldekkende brannslokkeanlegg eller brannalarmanlegg Langsomt utviklende brann som ikke utløser automatisk slokkeanlegg. Viktig i byggverk for overnatting og for personer som ikke kan bringe seg selv i sikkerhet Representative scenarioer som kan avdekke robustheten Kan bestemmes ut fra statistikk/erfaring eller analyse av virksomhet/byggverk 20

21 Usikkerhetsanalyse (6.9, 7.9) Overordnet gjennomgang av alle ledd i en analyse for å avdekke og håndtere usikkerhet i modeller, data, antagelser, forutsetninger og forenklinger i analysen Gjøres som del av risikoanalysen De viktigste resultatene drøftes i risikoevalueringen Usikkerhet kan være knyttet til for eksempel Tilgang på data, informasjon og kunnskap Antakelser, forutsetninger og forenklinger Gyldighet for analysemetoder/beregninger Funksjon/pålitelighet til, og effekt av, tiltak 21

22 Sensitivitetsanalyse (6.10, 7.10) Undersøkelse av hvordan en konklusjon påvirkes av ulike verdier av stokastiske (tilfeldige) variable Gjøres som del av risikoanalysen De viktigste resultatene drøftes i risikoevalueringen Beregninger med ulike verdier av stokastiske variabler Konsekvenser av utslag skal vurderes 22

23 Beskrivelse av risiko (6.11, 7.11) Resultatet skal være forståelig og etterprøvbart! Skal være egnet som grunnlag for risikoevaluering Skal være egnet som grunnlag for å ta beslutninger Foto fra Vidar Stenstad Resultatene fra usikkerhets- og sensitivitetsanalysene skal drøftes 23

24 Risikoevaluering (8) Ny analyse Sammenligning av risiko og risikoakseptkriterier (8.2) Beskrivelse av analysebyggverk og ev. referansebyggverk (6.2, 7.2) JA OK? NEI Identifisering og vurdering av mulige tiltak og deres risikoreduserende effekt ( ) Konklusjoner og dokumentasjon (8.6) Fig. Vidar Stenstad 24

25 SN-INSTA/TS 950:2014 Analytisk brannteknisk prosjektering Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i byggverk Innhold - hovedpunkter Definisjoner Prosess ved komparativ metode Verifikasjon av ulike brannsikkerhetsparametre Usikkerhets- og sensitivitetshåndtering Nasjonalt bestemte parametre 25

26 SN-INSTA 950 Prosess - Valg av verifikasjonsmetode 26

27 27 SN-INSTA 950 FSE med fokus på komparativ analyse

28 Verifikasjon av ulike brannsikkerhetsparametre Rømning og redning - Avaiable safe egress time ASET - Required safe egress time RSET Spredning av brann og røyk i branncelle Spredning av brann og røyk mellom brannceller/-seksjoner Stabilitet og bæreevne Brannspredning mellom byggverk Sikkerhet for slokke- og redningsmannskap Foto: Glen Musk 28

29 Når kan den brukes? Ved FSE Når det finnes definerte preaksepterte løsninger Ved avvik fra preaksepterte løsninger Ved mangel på absolutte kriterier å måle mot Brukes ved å sammenligne sikkerhetsnivået i referansebyggverk med det aktuelle byggverk 29

30 FSE for Innovative and Sustainable Building Solutions Funded by Nordic innovation Initiative that show how standards contribute to innovation Background All the Nordic countries have introduced performance based building codes Lack of standardized FSE verification methods: Authorities are opposing performance based solutions Designers still rely on pre-accepted solutions to avoid trouble Differences in regulations and practices are causing problems for the trade of products and services. Pres. fra Michael Strømgren 30

31 Aims of the project: Create new FSE verification methods from a practical perspective. Facilitate the implementation of performance-based regulations. Increase the use of innovative design and technology in the industry, i.e. green/sustainable buildings. INSTA standards providing the methods and guidance on the process that lead to safe and innovative fire safety design After implementation in the Nordic countries -> ENstandardization? Pres. fra Michael Strømgren 31

32 FSE standardisering internasjonalt CEN/TC Fire safety in buildings WG 1 Structural and separating elements WG 2 Services WG 3 Fire Doors WG 4 Reaction to fire WG 5 Roofs WG 7 Classification WG 8 - Fire Safety Engineering ISO/TC 92 Fire safety WG 8 Fire terms and definitions SC 1 Fire initiation and growth SC 2 Fire containment SC 3 Fire threat to people and environment SC 4 Fire safety engineering 32

33 Oppsummering Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige dokumenter Relevante standarder på brannområdet NS 3901 SN-INSTA/TS 950 Videre utvikling internasjonalt Takk for oppmerksomheten Foto: Norsk Byggtjeneste 33