Elverum kommune har i løpet av 2002/2003 utarbeidet hovedplan vannforsyning og hovedplan avløp.



Like dokumenter
HOVEDPLAN VANN- OG AVLØP

Hovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes?

Kommunedelplan vann. Planperiode

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG VANNMILJØ

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Vannmiljøplan Handlingsplan av Ordfører Øystein Østgård

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland

Tilknytningsbestemmelser i Tromsø

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato:

HOVEDPLAN AVLØP (KOMMUNEDELPLAN)

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse

Planområdet er hele Bø kommune, og omfatter både kommunale VA-anlegg og private avløpsanlegg.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Varsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato:

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 4/9-2017

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

Hyttemøte Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder

Drikkevann. Felles mål. Kommunens forpliktelser. Sauherad kommune Driftsenheten. Drikkevann - Leveringsvilkår. Leveringsvilkår

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: M41 &30 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/156-3

DRIKKEVANN I ØRLAND KOMMUNE Leveringsvilkår

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRØGSTAD KOMMUNE

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 44/ Overhalla kommunestyre

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE

MÅSØY KOMMUNE. Teknisk Sektor. Forskrifter. Vann- og avløpsgebyr for Måsøy kommune

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER.

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5

Forskrift om vannog avløpsgebyrer

Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

Verdal kommune Sakspapir

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune

Saksbehandler: Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og næringsutvalget 67/ Kommunestyret 89/

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

Planprogram. Høringsutkast. Byingeniøren,

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).

Nissedal kommune. Vannforsyning Felle - Vurdering. Utgave: 1 Dato:

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

Forslag til planprogram

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TROMSØ KOMMUNE

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

Saksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Agdenes Kommune Gebyrregulativ for vann og avløp for 2015

Forskrift om påslippp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg

Trykkavløp - Aremark kommune Avløpskonferansen 2016, Campus Ås

Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune. Gjeldene fra

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Dato Vår ref. 15/ Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

Synnfjellet øst Foreløpige vurdering av foreliggende VA-planer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE

Vann-, avløpog renovasjonstjenester

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VENNESLA KOMMUNE

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune

Hjellestadvika veg- og va-anlegg. Bergen Kommune, ved Vann- og avløpsetaten og Trafikketaten

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I TRYSIL KOMMUNE

Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr

VANN- OG AVLØPSETATEN. Pålegg. om tilknytning til offentlig vann- eller avløpsledning

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 26/

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

HAMMERFEST KOMMUNE. FORSKRIFT om VANN- og AVLØPSGEBYRER

Transkript:

Forord Elverum kommune har i løpet av 2002/2003 utarbeidet hovedplan vannforsyning og hovedplan avløp. Hovedplanene består av en teknisk dokumentasjonsrapport for vann og en for avløp, samt en kortversjon av planene (denne rapporten). Kortversjonen summerer opp innholdet i hovedplanene og er ment som grunnlag for politisk behandling. Interconsult ble engasjert for å bistå kommunen i utarbeidelsen av planene. Følgende personer har deltatt i planarbeidet: Elverum kommune Ove Arnesen Øyvind Mathisen Tore Hugnes Interconsult Arnhild Krogh Bjørn S Børstad Kjell Wesstad 1

Innhold Forord...1 Innledning...3 Målsettinger...4 Eksisterende vannforsyningssystem...6 Eksisterende avløpssystem...7 Fremtidig situasjon...8 Handlingsplan...10 Gebyrberegning...13 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Oversikt over VA-anleggene Forslag til saneringstiltak på ledningsnettet Nye utbyggingsområder 2

Innledning Foreliggende hovedplan vann og avløp for Elverum kommune er fra 1991 og en nødvendig revisjon av planen har blitt gjennomført i 2002/2003. Hovedplan vannforsyning og avløp 2003-2014 har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 28.02.- 04.04.2003. Planforslaget med innkomne kommentarer og innspill ble lagt fram for politisk styringsgruppe i møter 11.04.2003 og 21.05.2003. Hovedplanen ble vedtatt av kommunestyret i møte 18.06.2003 under sak 037/03. Hovedplan vannforsyning og avløp for 2003-2014 er en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven, og er kommunens redskap for overordnet styring på sektoren. Planperioden er 12 år, fra 2003 til 2014. Det legges opp til en revisjon av hovedplanen hvert 4. år. Hovedplanene tar for seg vann og avløpsforholdene for de kommunale anleggene, men berører også de private anleggene der det er nødvendig. Hensikten med hovedplanene er i korthet følgende Formulere overordnede mål og delmål i forhold til vannforsyning og avløp. Klarlegge dagens status på vann og avløpsanleggene i kommunen og få nødvendig oversikt. Utforme en handlingsplan for planperioden for å nå eller nærme seg de oppsatte mål. På avløpssiden er ikke spredt bebyggelse behandlet spesielt. Kartlegging av resipienter og anlegg i spredt bebyggelse vil bli utført i perioden 2004-2007. Tiltak på renseanleggene er heller ikke gitt en inngående behandling. Tiltak på Elverum renseanlegg som er det største anlegget er tatt inn i handlingsplanen. 3

Målsettinger VANN Hovedmål Elverum kommune skal sørge for at befolkning og næringsliv får nok vann fra gode kilder via et sikkert nett og økonomisk effektivt forsyningssystem. Nok vann Godt vann Sikker og effektiv vannforsyning Vann til alle Under hovedmålsettingen er det definert målområder og delmål. Målområde Delmål Vannkilder og behandlingsanlegg Vannverkene skal ha reservekilde. Kilder, kildebeskyttelse og vannbehandling skal være godkjent i hht drikkevannsforskriften. Det skal være faste rutiner for kvalitetssikring av vannkvaliteten ved kilde, behandlingsanlegg og på ledningsnettet. Ledningsnettet Ledningsnettet skal driftes, vedlikeholdes og fornyes på en for samfunnet totaløkonomisk optimal måte. Befolkning og næringsliv Ledningsnettet skal ha kapasitet til fremføring av brannvann i alle områder. Lekkasjetapet skal holdes på et minimum og vannforbruket skal følges opp via driftskontrollsystemet. Minst 90% av abonnentene skal ha 2 sidig forsyning. Det skal foreligge særskilte beredskapsrutiner for driftsavbrudd og katastrofesituasjoner. Vanntrykket skal opprettholdes og avstengninger begrenses mest mulig for å minimalisere faren for innsuging av forurensninger. Arbeidet med avstengning av ledningsstrekk med brudd skal starte så snart som mulig og senest 30 minutter etter at melding om brudd er mottatt. Alle vannverk, høydebasseng og trykkøkningsstasjoner skal ha alarmoverføring til sentralt driftskontrollanlegg. Vannkvaliteten levert til forbruker skal tilfredsstille Drikkevannsforskriften. Vannforsyningen skal være en kundeorientert, kommunal virksomhet der kostnadene dekkes av vanngebyrene. Gebyrpolitikken skal oppfattes som rettferdig. Alle abonnenter skal få dekket sitt normale behov for vann. Vannbehov til storforbrukere vurderes særskilt. Det skal under normal drift være mellom 20 mvs og 80 mvs på hovedledninger i alle deler av ledningsnettet. Alle abonnenter skal være sikret vannforsyning selv om hovedkilden faller ut. Totalt antall avbrudd i vannforsyningen pga ledningsbrudd bør ikke overstige 5 per år. Stans i vannforsyningen som følge av drift, vedlikehold eller utbedringer bør ikke overstige 4 timer. Tiltak som krever stans i vannforsyningen skal varsles på forhånd. Alle klager på vannkvalitet og trykk systematiseres. Denne informasjonen legges til grunn ved planlegging av utbedringstiltak. Alle nye utbyggingsområder skal ha tilfredsstillende kommunal vannforsyning så sant det er økonomisk forsvarlig. 4

AVLØP Hovedmål Elverum kommune skal ved effektiv ressursbruk tilby avløpstjenester som i kvalitet og innhold tilfredsstiller innbyggernes grunnleggende behov. Utslipp som skyldes menneskelig aktivitet skal ikke begrense anvendelsen av bekker, elver og vann eller påvirke vannkvaliteten i disse slik at artsmangfoldet begrenses. Avløpsanleggene skal tilfredsstille gjeldende krav til funksjon og standard. Under hovedmålsettingen er det definert målområder med delmål. Målområde Delmål Resipientene Tilførsel av forurensninger fra befolkning, industri og landbruk skal ikke sette begrensninger for definerte bruksområder av bekker, elver og vann. Antall resipienter søkes holdt på et minimum. Vannføringen i resipientene skal være vesentlig høyere enn avløpet tilført fra renseanleggene. Alle klager på forurensning av vassdrag skal systematiseres. Resipientene vil måtte underkastes nærmere undersøkelser jfr. EU vannressursdirektiv. Det vil i denne planen kun bli fremmet tiltak for en kartlegging av de ulike vannforekomstene og tilstanden i disse. Avløpssystemet Tilknytningen til offentlig nett i Elverum by skal være høyere enn 99%. Befolkning og næringsliv Utslippstillatelsens krav til utslippsbegrensning skal overholdes. Driftsstans i pumpestasjoner, kloakkutslipp eller andre hendelser hvor det skjer utslipp skal ikke være av slik varighet at dette medfører alvorlige konsekvenser for miljøet. Alle pumpestasjoner, overløp og renseanlegg skal ha alarmoverføring til sentralt driftskontrollanlegg. Totalt antall tilbakeslag av kloakk som følge av tilstopping bør ikke være over 4 per år. Arbeidet skal starte senest 30 minutter etter varsling, og utbedres snarest mulig. Ledningsnettet skal være dimensjonert for å ta i mot all råkloakk og industriavløp fra områdene. Overvann og drensvann skal ikke tilknyttes kommunalt nett. Slam fra renseanleggene skal tilfredsstille kravene for bruk av slam i jordbruket. Historiske driftsdata fra pumpestasjoner og renseanlegg skal være tilgjengelig på et slikt format at de kan brukes til årsrapportering til Fylkesmannen og i plansammenheng. Det skal ikke oppstå ulemper for omgivelsene som følge av nedsatt standard på avløpsnettet. Standarden på den private del av avløpssystemet skal tilfredsstille sanitærreglementet. Kommunens avløpstjenester skal egenfinansieres gjennom avløpsgebyr. Avløpsgebyrene skal fastsettes på bakgrunn av avløpsvannets sammensetning og mengde. Gebyrpolitikken skal oppleves som rettferdig. Bedrifter som tilfører offentlig nett betydelige avløpsmengder eller avløpsvann med spesiell sammensetning skal inngå påslippsavtale med Elverum kommune. Påslippsavtalen skal inneholde opplysninger om avløpsvannets mengde, sammensetning og eventuelle krav til forbehandling. Elverum kommune skal ha en oppdatert oversikt over de industribedrifter som slipper avløpsvann inn på det kommunale avløpsnettet og/eller direkte til en lokal resipient. Industribedrifter med spesielt avløpsvann som slipper avløpsvann inn på det kommunale nettet, skal betale en avgift som representerer de faktiske utgiftene kommunen har med transport og rensing av avløpsvannet. Industri med spesielt avløp kan pålegges egen rensing før tilknytning til kommunalt nett. Spredt bebyggelse Løsninger for husholdningsavløp skal tilfredsstille gjeldende krav til avløpsløsninger. Avløpsløsninger for flere enn 15 PE skal ha godkjent utslippstillatelse. Boliger med slamtanker skal være underlagt kommunal slamtømmeordning. 5

Eksisterende vannforsyningssystem Vannverk Hoveddelen av Elverums befolkning forsynes i dag fra kommunale vannverk (73%). Den øvrige befolkningen forsynes dels av private fellesvannverk og dels av egne brønner (27%). Hovedvannverket er Elverum vannverk som forsyner totalt 12 900 personer og næringsvirksomhet tilsvarende 14 700 personer. De andre vannverkene er mindre og forsyner alle færre enn 300 personer. Øvrig bebyggelse er spredt og har egen vannforsyning. De kommunale vannverkene er godkjent i henhold til drikkevannsforskriften. Av de private vannverkene er 3 godkjent. Tabell 1 Oversikt over vannverk som forsyner over 50 personer (godkjenningspliktige etter drikkevannsforskriften) Vannverk Antall PE Kilde Vannbehandling/Basseng Godkjenning Elverum vannverk 27 600 hvorav 12 900 personer Kirkekretsen vannverk 210 hvorav 175 personer Grunnvannsbrønn i løsmasser Grunnvannsbrønn i fjell Jømna vannlag 300 Grunnvannsbrønn i løsmasser Vyredox-metoden, med etterfølgende ph-justering. Desinfeksjon med klor i reserve. Avherding og desinfeksjon med UV. Ingen behandling/ Hydroforanlegg Hagen Vannverk A/L 97 Innsjø (Skjærsjøen) Ingen behandling JA (under behandling) Nordre Melåsberget vannlag 100 Grunnvannsbrønn i fjell Heradsbygd vannledning 125 Grunnvannsbrønn (oppkomme) Ingen behandling/ Hydrofor + oppsamling Ingen behandling Lillemoen vannverk 90 Grunnvannsbrønn i fjell Ingen behandling/ Oppsamlingsbasseng NEI Mostugrenda vannlag 60 Grunnvannsbrønn i fjell Ingen behandling/ Høydebasseng NEI Hernes institutt Grunnvannsbrønn i fjell Desinfeksjon med UV i reserve. JA JA JA NEI JA NEI For de kommunale anleggene er sikkerheten god. Kildene er godt beskyttet mot forurensning. Vannkvaliteten ved de kommunale vannverkene er god. Det tas prøver både av råvannet og rentvannet. Resultatene viser at vannkvaliteten er jevn og god og tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften. Det er ingen spesielle problemer med vannkvaliteten verken fra Elverum vannverk eller Kirkekretsen vannverk. Den totale vannmengde som ble levert fra kommunens 2 vannverk i 2001 var på ca. 2,56 mill m 3, hvor 2,54 mill m 3 kom fra Elverum vannverk, resten fra Kirkekretsen. Vannforbruket har holdt seg stabilt de siste årene. Tabell 2 Vannforbrukets fordeling, for 2001 Forbrukstype m 3 pr. år Forbruk pr person pr døgn % av total Husholdningsforbruk (stipulert og målt) 710 000 150 28 Industri og næringsvirksomhet (målt) 810 000 164 32 Uspesifisert forbruk (stipulert) 510 000 98 19 Lekkasjer (stipulert) 530 000 107 21 Sum 2 560 000 519 100 Ledningsnettet med installasjoner Elverum kommune har 170 km vannledninger i drift. Hoveddelen av ledningene er lagt etter 1970 (76%) og er dermed yngre enn ca 30 år. Ca. 9 km ledninger er lagt i perioden 1905 til 1935, og disse bør vurderes skiftet ut i løpet av planperioden. Det er 6 høydebasseng i kommunen. Volumet for høydebassengene tilsvarer 1 døgns vannforbruk for forsyningsområdet i tråd med normale anbefalinger. Det er gjort nettanalyse av systemet hvor det er simulert ulike beredskapssituasjoner. Analysen viser at det er høy grad av sikkerhet i systemet. 6

Eksisterende avløpssystem Avløpsnettet i Elverum kommune er delt inn i tre rensedistrikt. Disse er: Elverum rensedistrikt som omfatter Elverum, Hernes og Heradsbygd. Sørskogbygda rensedistrikt som går til eget renseanlegg i Sørskogbygda. Jømna rensedistrikt som går til eget renseanlegg i Jømna. Elverum kommune har 18 270 innbyggere. Av disse er 13 200 tilknyttet offentlig avløpssystem per 2001. I tillegg kommer næringsvirksomhet slik at totalt antall personekvivalenter (PE) tilknyttet er 21 200 PE. Ledningsnett og pumpestasjoner Ledningsnettet omfatter 255 km avløpsledninger fordelt på følgende ledningstyper: Spillvannsledninger: Overvannsledninger: Fellesledninger: 133 km 118 km 4 km Hoveddelen av avløpsnettet bygd ut etter 1970. Av totalen på 255 km er 15,6 km lagt før 1970, 129 km er lagt i perioden 1970-1990 og 111 km er lagt etter 1990. Det er registrert få problemer på ledningsnettet som følge av underkapasitet i ledningsnettet. Enkelte avløpsledninger må regelmessig spyles som følge av at det er lite fall på ledningene. Elverum har en topografi som gjør at ca 70% av alt avløpsvannet i kommunen må pumpes for å komme fram til renseanlegget. Det er totalt 36 pumpestasjoner på det kommunale avløpsnettet. Alle de store stasjonene er tilknyttet sentralt driftskontrollanlegg og kan overvåkes fra driftssentralen. Innen 2005 skal alle stasjonene være tilknyttet. Renseanlegg Elverum renseanlegg er et kjemisk fellingsanlegg og har en dimensjonerende vannmengde på 220 m 3 /time. Det er tilknyttet 20 800 PE hvorav 12 800 PE er fra boliger, resten er fra industri/næring. Anlegget er i dag overbelastet på grunn av for høy organisk tilførsel, og klarer ikke å overholde kravene i utslippstillatelsen. Det foreligger planer om utvidelse av anlegget. Det har også vært problemer med lukt fra anlegget og luktfjerningsanlegg blir installert i løpet av 2002/2003. Sørskogbygda renseanlegg er et biologisk kjemisk anlegg (Biovac) basert på simultanfelling. Anlegget er dimensjonert for 200 PE, men kan enkelt utvides til 300 PE. Dagens utslippstillatelse gjelder utslipp av renset avløpsvann for 200 PE. I dag er 160 personer tilknyttet anlegget. Renseanlegget er bygget i 1995 og fungerer godt både med hensyn til drift og overholdelse av rensekravene. Jømna renseanlegg er et biologisk kjemisk anlegg (Biovac) basert på simultanfelling. Anlegget er dimensjonert for 200 PE og har utslippstillatelse til å slippe ut renset avløpsvann fra 200 PE. I dag er 180 personer tilknyttet anlegget. Avløpet fra Jømna er på sikt planlagt overført til Elverum. Det er ingen problemer med å overholde rensekravene ved Jømna renseanlegg. Spredt bebyggelse Personer bosatt i spredt bebyggelse utgjør ca 4 900 personer. De private anleggene er hovedsakelig slamavskiller med etterfølgende infiltrasjon (2 200 stk). Det finnes noen anlegg med slamavskiller og etterfølgende filtrering gjennom sandfilter (6 stk) og noen hus har tett tank (24 stk). Næring Kommunen skal ha oversikt over alle tilknytninger til avløpsanleggene, herunder alle virksomheter med utslipp som kan medføre spesielle prosess- drifts- eller miljømessige ulemper. Det arbeides med en oversikt over de største industritilknytningene i kommunen hvor det også framgår hvilke forurensninger som forekommer i avløpsvannet. 7

Når en bedrift slipper ut avløpsvannet til kommunalt avløpsanlegg har kommunen som eier av anlegget adgang til å føre tilsyn med bedriftens avløpsmengde og kvalitet. Det anbefales at det inngås avtale med de største bedriftene som er tilknyttet avløpsnettet om maksimale mengder av ulike forurensningskomponenter som tillates ført inn på kommunens avløpsnett, kontrollordning og eventuell tilleggsavgift. Fremtidig situasjon Forventet utvikling Kommunens befolkning har i de siste årene økt med ca. 0,5% pr. år, og en forventer at økningen vil fortsette i tiden fremover. Med utbyggingen av Terningmoen i tillegg vil samlet boligbehov være på 950 boliger i løpet av planperioden (jfr. Strateginotat fra planavdelingen). Av disse skal 850 boliger bygges i tilknytning til Elverum by. Med 2,3 personer per husstand vil økningen i antall personer tilknyttet offentlig vann og avløp bli 1 955 personer. Fra forrige planperiode gjenstår det store arealer avsatt til næringsformål. I neste periode er det ikke avsatt ytterligere areal til næring. Med utgangspunkt i en netto tilgang tilsvarende 0,5% årlig økning i planperioden vil det ved utløpet av planperioden bety et økt vannbehov på 49 000 m 3. Med det økte forbruket vil årsforbruket for næring bli 857 000 m 3. Omregnet til PE utgjør dette (med 150 l/pe*d) en netto tilgang på 895 PE. Samlet vil utbyggingen føre til en økt tilknytning på 2 850 personekvivalenter som tilsvarer et økt vannforbruk på 156 000 m 3 årlig ved utløpet av planperioden. For vann og avløpsnettet vil denne økningen ha mindre betydning. Det er i dag tilstrekkelig kapasitet i ledningsnettet til den ekstra belastningen. For Elverum renseanlegg er det allerede planlagt en utvidelse av kapasiteten som vil gjøre at det heller ikke her vil være problemer med kapasiteten. Nye utbyggingsområder Områdene som er forslått som nye utbyggingsområder er alle i tilknytning til Elverum by. Ledningsnettet nedstrøms områdene har i dag kapasitet til den ekstrabelastningen en eventuell utbygging vil medføre. For hvert av områdene vil det derimot komme kostnader forbundet med tilknytning til eksisterende ledningsnett. Kostnadene for denne tilknytningen vil variere avhengig av hvor langt unna eksisterende ledningsnett området er. Det forutsettes i utgangspunktet at kostnadene med tilknytning av hovedledninger bekostes av Elverum kommune, men at senere utbyggingsavtaler vil avklare utbyggers bidrag nærmere. Det vil også bli kostnader forbundet med internt ledningsnett i feltene. Dette forutsettes tatt av utbyggerne. Det feltet hvor det blir betydelige kostnader forbundet med tilknytning til eksisterende system vil være Stavåsen. Dette fordi avstanden til nærmeste vann og avløpsledninger er så vidt lang, og fordi det vil være behov for trykkøkning og muligens også høydebasseng for å sikre vannforsyningen til området. Disse grunnlagsinvesteringene forutsettes i utgangspunktet bekostet av Elverum kommune. Her vil en aktiv bruk av utbyggingsavtaler kunne bidra til å avklare eventuell kostnadsfordeling, samt bidra til at prosjektet vil kunne realiseres tidligere enn planlagt (forseringsbidrag). Utbyggingsplanene for sentrum fører til at hovedpumpestasjonen (samler avløpsvannet fra 15000 PE) i Elverum må bygges om. Utbyggingen fører også til at hovedledningene i området rundt må legges om. Etablering av en servicekulvert vil være den tryggeste løsningen. En servicekulvert kan også føre vannledninger, fjernvarme, el- og tele kabler mm. Etablering av en kulvert fører til mindre omlegginger av andre ledninger for å knytte disse til kulverten. Kostnadene for kulverten med mer er tatt med i hovedplanen og vil i utgangspunktet bli belastet Elverum kommune. Senere utbyggingsavtaler vil imidlertid avklare en eventuell kostnadsfordeling med utbygger. Kulverten er foreslått i fortau i Solørveien fra Glåmbrua til Gammelbrua, en strekning på ca 400 m. Tabell 3 viser oversikt over utbyggingsområdene og kostnadene med tilknytning til eksisterende ledningsnett. 8

Tabell 3 Aktuelle utbyggingsområder boliger Nr Navn Antatt antall boliger Kostnader for tilknytning til eks. anlegg (mill. kr) Kommentarer B1 Stavåsen 260 10,0 Høye kostnader pga lange avstander samt behov for trykkøkning/basseng for å sikre vannforsyningen. B2 Kirkegårdstomta 30 0 Ligger i forlengelsen av eksisterende boligomr. B3 Glomgaard 12 0 Ledninger i feltet fra før. B4 Blåbærskogen 10 0 Ledninger i feltet fra før. B5 Jørgensen 130 1,0 Trenger pumpestasjon avløp + vann. Avstand til eksisterende ledninger (100 m). B6 Revgården 100 1,8 Lang avstand vannledning B7 Røsslyngveien 14 0,2 Tilknytning til eksisterende nett (100 m) B8 Rognveien 7 0 Inne i eksisterende boligomr. B9 Olufsborg 5 0 Inne i eksisterende boligomr. B10 Østbye 6 0 Inne i eksisterende boligomr. B11 Fagervik 5 0 Inne i eksisterende boligomr. B12 Løvbergsmoen Ø 10 0 VA-ledninger gjennom feltet fra før B13 Løvbergsmoen S 10 0 VA-ledninger gjennom feltet fra før B14 Damtjernet vest 200 0 VA-ledninger gjennom feltet fra før B15 Damtjernet øst 80 0 VA-ledninger gjennom feltet fra før B16 Grustak øst 30 0 VA-ledninger gjennom feltet fra før B17 Grustak vest 70 0,6 Tilknytning til eksisterende nett (300 m) B18 Ydalir/Prestmyra 50 0,1 Tilknytning til eksisterende nett (50 m) B19 Ydalirvegen 4 0 Ledninger i feltet fra før. B20 Kjerneby 35 0,2 Tilknytning til eksisterende nett (100 m) B21 Loken/St.Hanshaugen 49 0 Inne i eksisterende boligomr. B22 Grønnmyra nord 40 0 Inne i eksisterende boligomr. B23 Grønlia 0 Inne i eksisterende boligomr. B24 Grønnenga 5 0 Inne i eksisterende boligomr. B25 Hestehagan 30 0 Inne i eksisterende boligomr. B26 M Fønhus veg 10 0 Inne i eksisterende boligomr. B27 Holtet II 5 0 Inne i eksisterende boligomr. B28 Bureiservegen 5 0 Inne i eksisterende boligomr. B29 Hanstad Øst 5 0 Inne i eksisterende boligomr. B30 Hanstad/Helset 5 0 Inne i eksisterende boligomr. B31 Ingunnly 2 3 0 Inne i eksisterende boligomr. B32 Rabstad sør 10 0 Inne i eksisterende boligomr. B33 Hanstad/RV20 Ø 15 0 Inne i eksisterende boligomr. B34 Håberget 5 0 Inne i eksisterende boligomr. B35 Bjørnebo 10 0 Inne i eksisterende boligomr. B36 Myggbukta 6 0 Er ikke tilknyttet avløpsledninger i dag, men har infiltrering. B37 Twins-tomta 15 0 Inne i eksisterende boligomr. B38 Impregneringstomta 20 0 Inne i eksisterende boligomr. B39 Nordmo 4 0 Inne i eksisterende boligomr. B40 Grindalen/RV3 6 0 Inne i eksisterende boligomr. B41 Slåttmyrbakken 65 0 Privat utbygging Sentrumsområdet 200 10,0 Kostnadene til servicekulvert er tatt med. Vestad sentrum 50 0 Det ligger vann og avløpsledninger i feltet allerede. SUM 1 706 24,0 9

Utvidelse av forsyningsområdet I arbeidet med kommuneplanen er det fremkommet ønsker fra om tilknytning til kommunalt vann og avløp for boliger som i dag har private vann- og avløpsløsninger. I hovedplanen er det sett på hvilke konsekvenser det får for eksisterende ledningsnett og hva det vil koste å knytte disse til det kommunale nettet. Det er ikke gjort noen vurderinger i forhold til å velge lokale løsninger i stedet for lange overføringsanlegg. Før man starter med en evt. utbygging bør dette vurderes nærmere. Dersom forholdene ligger til rette for lokale løsninger kan det være bedre økonomi i dette. Tabell 4 viser hvilke områder som kan være aktuelle, hvor mange hus som kan forsynes og kostnadene for tilknytning. Det er ikke gjort noen prioriteringer i forhold til hvilke områder som bør tilknyttes eller ikke, men de er tatt med her for å vise hvor de er og kostnadene for tilknytning. Tabell 4 Utvidelse av forsyningsområdet Navn/Sted Ant. Hus Anleggskostnader tilknytning (mill. kr) Heradsbygd Kvithammarberget- Lillemoen vest Kommentar 150-200 25,0 Omfatter Lillemoen vest, Kvithammarberget og Tassåsen. Overføring Heradsbygd-Jømna 7,0 Fra Houm søndre til Jømna Sætre/Uthuslia 70 hus +aldershjem 22,0 Sætre aldershjem trenger sikker vannforsyning. Gammelvegen (nordre del) 20 2,0 Ønsker tilknytning Horndalen og Kulbulia 65 +10 kun vann 26,0 Hernes Institutt har problemer med avløpet Slåttsvevegen 8 2,0 Har problemer med avløpet. Søstugrenda 17 4,0 Har problemer med at vannet fryser på vinteren. Hamarvegen 18 3,0 Ligger i tilknytning til eksisterende ledningsnett i utkanten av Elverum by. Bør tilknyttes renseanl. Sundsvoll, Langenga 45 17,0 Ønsker tilknytning SUM 108,0 Kostnadene i tabellen er helt overslagsmessige og er kun satt opp for å illustrere størrelsesorden og forskjellen mellom de ulike områdene. Dersom alle områdene skal tilknyttes offentlig ledningsnett vil det utløse et stort investeringsbehov i tiden framover. Handlingsplan De ulike tiltakene som må gjennomføres for å oppfylle målformuleringene for vann- og avløpsanleggene er klarlagt og vurdert. Følgende tiltak er identifisert og kostnadsberegnet. Tiltak på ledningsnettet Det er identifisert ca 9 km vannledninger og 10 km avløpsledninger med behov for sanering. Ikke alle ledningene kan tas i denne planperioden, men arbeidet med dette bør starte opp snarest mulig. I vedlegg 2 er det vist hvilke strekninger det gjelder. Tiltakene er ikke prioritert i rekkefølge. Det bør etableres sonevannmålere på vannforsyningssystemet for å ha bedre kontroll med vannforbruket i de ulike sonene. Tiltak på pumpestasjoner avløp Innen 2005 skal alle pumpestasjoner på avløp være tilknyttet driftskontrollanlegget. Det gjenstår 15 stasjoner. 10

Tiltak renseanlegg avløp Elverum renseanlegg skal utvides kapasitetsmessig. Tiltak vannbehandlingsanlegg Det er planer om utvidelse til Vyredox2 på Elverum vannverk. Dette vil øke kapasiteten og sikre forsyningen ytterligere sammenlignet med dagens situasjon. Tiltak nye utbyggingsområder Det vil ikke være behov for spesielle tiltak på det eksisterende nettet som følge av de nye utbyggingsområdene. Unntaket er i sentrum hvor det anbefales bygd en servicekulvert siden noen ledninger må flyttes i forbindelse med utbyggingen. Det blir også høye kostnader forbundet med tilknytning av område Stavåsen siden avstanden til eksisterende ledninger er 1,6 km. På grunn av høydeforholdene er det også behov for trykkøkning og evt. basseng for å sikre vannforsyningen til området. De nye boligområdene er vist på kart i vedlegg 3. Sentrumsområdet I forbindelse med sentrumsutbyggingen må flere ledninger legges om og pumpestasjon P113 bygges om. Det er i kostnadsberegningene tatt med en kulvert for hovedkloakkledningen inn til P113. Denne stasjonen er den største i Elverum og det er ikke aktuelt å flytte selve stasjonen. Derfor vil denne bli stående, muligens i kjelleren til ett av de nye byggene. En servicekulvert kan føre til at flere ledninger må legges om på kortere strekninger for at de skal kunne knyttes til kulverten. Tiltak utvidelse av forsyningsområdet En utvidelse av forsyningsområdet vil koste til sammen 108,0 mill kr. Det er basert på at alle som har ønsket kommunal tilknytning får det. Kostnadene som er tatt med her er basert på at områdene tilknyttes eksisterende nett. Det er ikke sett nærmere på evt. lokale løsninger. Før et område knyttes til bør dette vurderes. Det kan i mange tilfeller være mer kostnadseffektivt med mindre anlegg framfor lange overføringer. Tiltak resipientene Det foreligger i dag få data for beskrivelse av tilstanden i resipientene. For å kunne fastsette mål for vannkvaliteten i det enkelte vassdrag er det viktig å vite noe dagens tilstand. Det bør derfor foretas en kartlegging av vannforekomstene og tilstanden i disse i forhold til brukerinteressene. Med det nye vannressursdirektivet implementert i norske forskrifter og lovverk vil det i tida framover bli et sterkere fokus på resipienter og vannforekomster og tilstanden i disse. Dokumentasjon av tilstanden vil bli nødvendig før det kan gis tillatelse til utslipp osv. Tiltak spredt bebyggelse Spredt bebyggelse står ofte for store deler av utslippene i en kommune. Elverum kommune har ikke oversikt over tilstanden på de private anleggene. Det bør derfor gjennomføres en kartlegging av tilstanden til de private anleggene. Planlegging/oppfølging Det er behov for en prosjektlederstilling ved kommunalteknisk avdeling i første 4-års periode for å kunne drive planlegging og teknisk-økonomisk kontroll og oppfølging av foreslåtte VA-investeringer. Stillingen vil være midlertidig (engasjement) og vil bli belastet anleggene. Andre tiltak Beredskapsplan vann Beredskapsplan avløp Nytt septikmottak Registrering av bedriftsavløp og opprette avtaler med bedriftene om hva som tillates sluppet på kommunalt nett. 11

Tabell 5 Handlingsplan (alle kostnader i millioner 2003-kr) Tiltaksområde Ledningsnett Tiltak i 2003 Tiltak i 2004 Tiltak i 2005 Tiltak i 2006 Tiltak i 2007 Tiltak i 2008-2014 SUM mill kr Sanering av ledningsnett vann 1, 0 1, 2 1,2 1, 2 1,2 9, 2 15,0 Sanering av ledningsnett avløp 1,4 1,8 1,8 1,8 1,8 13,4 22,0 Vannmengdekontroll 0,5 0,5 1,0 Pumpestasjoner Tilknytning til driftskontrollanlegget (15 stk) 1,0 0,5 1,5 Renseanlegg avløp Utvidelse Elverum renseanlegg 1,0 3,0 4,0 5,0 13,0 Vannbehandlingsanlegg Ombygging ved Elverum vannverk til Vyredox2/ klargjøring av reservebrønner 2,0 1,0 1,0 2,0 6,0 12,0 Ny elvekryssing Glomma (vannverket- Søbakken) 3,0 3,0 Nytt høydebasseng Rørgata 1,0 2,0 3,0 Utvidelse av forsyningsområdet Utbygging Heradsbygd; herunder Kvithammerberget/ Tassåsen/Lillemoen vest 1,3 3,0 5,0 3,0 3,0 9,7 25,0 Fra Heradsbygd (Houm søndre) til Jømna 0,5 3,0 3,5 7,0 Tilknytning Sætre aldershjem 4,0 5,0 1,0 10,0 Videre utbygging fra Sætre og Uthuslia 1,0 4,0 7,0 12,0 Søstugrenda 4,0 4,0 Hamarvegen 3,0 3,0 Nordre Hernes (Hernes institutt) 26,0 26,0 Gammelvegen (nordre del) 2,0 2,0 Slåttsvevegen (Sørskogbygda) 2,0 2,0 Sundsvoll, Langenga 17,0 17,0 Nye utbyggingsområder B1-B41 (samlede kostnader) 0,5 0,5 0,5 0,5 12,0 14,0 Sentrumsplan området 1,0 4,0 5,0 10,0 Diverse Fullføring av hovedplan 0,2 0,2 Utarbeidelse av beredskapsplan vannforsyningen 0,1 0,1 Utarbeidelse av beredskapsplan avløp 0,1 0,1 Utredning av vannmengdekontroll Elverum vannverk Registrering av bedriftsavløp- opprette avtaler Resipienter Egen regi Egen regi 0 0 Kartlegge tilstanden i resipientene i dag sette mål for vannforekomstene i kommunen. Spredt bebyggelse 0,5 0,5 1,0 Kartlegge tilstand på anlegg i spredt bebyggelse 0,5 0,6 1,1 SUM 11,1*) 21,0 21,0 19,5 20,1 112,3 205,0 * Foreslåtte investeringer på vann- og avløpsprosjekter er i samsvar med avdelingens detaljbudsjett 2003. Alle kostnadene er eks mva og prisstigning og er basert på grove overslag. 12

Gebyrberegning Med bakgrunn i handlingsplanen er framtidig gebyrnivå i Elverum kommune stipulert. Det er forutsatt at skissert utbygging vil øke antall kommunale abonnenter med ca 1 200 abonnenter i løpet av planperioden. Fremtidige gebyrer er beregnet med grunnlag i en rente på 7,7 % og en avdragstid i henhold til KOSTRA. Tidligere investeringer innen vann og avløpssektoren som kommunen fremdeles har kapitalutgifter på er tatt med i beregningsgrunnlaget. Økte driftsutgifter på grunn av nye investeringer samt økt belastning på anleggene er tatt med. Avgiftsberegningene viser at budsjettet for 2003 balanserer med en pris for avløp på kr 9,76 pr m 3 og for vann på kr 5,87 pr m 3. Dette tilsvarer et årsgebyr for vann og avløp på kr 3 126,- for et forbruk på 200 m 3. Fremtidige tiltak kan finansieres med en årlig opptrapping av vann- og avløpsgebyrene. I perioden 2004-2006 tilsvarer dette en årlig av gebyrene på ca 4%. Prisen vil i 2006 ligge på kr 11,19 pr m 3 for avløp og kr 6,67 pr m 3 for vann. Dette vil tilsvare et årsgebyr for vann og avløp på kr 3 572 for et forbruk på 200 m 3. I perioden 2006-2014 tilsvarer det en årlig økning på 4% for vann og 3% for kloakk. Prisene vil i 2014 ligge på 14,18 kr pr m 3 for avløp og 9,21 kr pr m 3 for vann. Dette tilsvarer et årsgebyr for vann og avløp på kr 4 678 pr år for et forbruk på 200 m 3. Prisene er eksklusive mva. Normal prisstigning kommer i tillegg. 13