Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013 Funksjonshemmedes råd 12.12.2013 Kommunalstyret for levekår / 17.12.2013 PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Sammendrag Kommunene som benytter Stavanger Legevakt ble etter søknad til Helsedirektoratet valgt ut til å være andre pilotområde for Nasjonal kjernejournal, etter Trondheim. Helse Stavanger vil også være sterkt involvert i piloteringen. Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger i én kilde. I kjernejournal får helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysninger slik at de kan gi tryggere helsehjelp. Kjernejournal for innbyggerne i pilotkommunene blir etablert i januar 2014 og tatt i bruk av helsepersonell i mai. Innbyggerne vil få tilgang til sin egen kjernejournal ved innlogging med for eksempel BankID på helsenorge.no. Der kan de bl.a. legge inn informasjon om pårørende og om spesielt bistandsbehov som døvetolk.. Det er også mulig å reservere seg mot å ha kjernejournal eller begrense tilgangen til egen kjernejournal. Innbyggerne vil bli informert om kjernejournal i januar 2014. 1
PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Bakgrunn for saken I mai 2012 ble Stavanger kommune sammen med 6 andre kommuner invitert av Helsedirektoratet til å søke om å bli pilotområde for nasjonal kjernejournal. I tillegg hadde Trondheim kommune allerede søkt om det samme. Løsningen som skulle piloteres var spesielt rettet mot akutt-kjeden. Forutsetningen i invitasjonen var at alle kommuner som benyttet felles legevakt skulle delta i piloteringen. Oppvekst og levekår tok derfor kontakt med Sola og Randaberg kommune. Videre ble det tatt kontakt med Helse Stavanger for å få med akuttmottaket der. Alle var positive til å delta i en pilotering, og direktør Per Haarr besluttet at kommunen skulle søke. I august 2012 kom brev fra Helsedirektoratet som utpekte Trondheim og Stavanger til pilotområder for nasjonal kjernejournal. Trondheim skulle være først ut med oppstart høsten 2013, mens Stavanger skulle følge opp våren 2014 basert på erfaringer vunnet i Trondheim. Kjernejournal for innbyggerne etableres i januar 2014, og innbyggerne vil bli informert via forskjellige kanaler. Fakta Etter at piloteringen var avtalt har det kommet to utvidelser av piloten: Helsedirektoratet meldte relativt tidlig at de også ønsket å ha med AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) Helse Stavanger ba direktoratet om anledning til å trekke med psykiatrisk akuttmottak i tillegg til somatisk mottak som lå i avtalen. Dette ble akseptert høsten 2013, og bidrar til at flere på sykehuset får nytte av kjernejournalen. Plan for piloteringen i Stavanger, Sola og Randaberg Viktige milepæler i piloteringsplanen er: Januar 2014: o Informasjon om kjernejournal til innbyggere og helsepersonell Februar 2014 o Det opprettes en kjernejournal for alle folkeregistrerte innbyggere i Stavanger, Sola og Randaberg. Innbyggerne får tilgang til sin kjernejournal via helsenorge.no o Informasjon om utleverte medisiner lagres fortløpende i kjernejournal etter hvert som innbyggere henter ut medisiner på apotek. Innbyggerne får tilgang til sin kjernejournal via helsenorge.no 2
o Innbyggere kan selv legge inn informasjon om egen sykdomshistorikk, kontaktpersoner og kommunikasjonsbehov o Innbyggerne får mulighet til å sperre kjernejournalen mot innsyn uten spesielt samtykke, eller reservere seg mot å ha egen kjernejournal. Mars-april 2014 o Opplæring av helsepersonell som skal benytte kjernejournalen April-mai 2014 o Oppstart ordinær bruk av kjernejournal for helsepersonell i Stavanger, Sola og Randaberg: akuttmottak, AMK, legevakt og fastleger. Hva er kjernejournal Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger i én kilde. I kjernejournal får helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysninger slik at de kan gi tryggere helsehjelp. Blir pasienten akutt syk, har helsepersonell rask og sikker tilgang til viktige opplysninger i pasientens kjernejournal. Alle innbyggere får automatisk kjernejournal, men innbyggeren kan reservere seg fra å ha en kjernejournal. Kjernejournal har begrenset innhold og historikk, og erstatter ikke journaler hos fastlege eller på sykehus. Den nye løsningen utgjør et viktig supplement, særlig i akuttsituasjoner hvor det haster å finne informasjon om helsetilstanden. Ulike kilder De fleste opplysningene i kjernejournalen hentes automatisk inn fra andre offentlige registre. I tillegg kan behandlende lege, i samråd med pasienten, registrere spesielle helseopplysninger som i en akuttsituasjon kan få avgjørende betydning for valg av helsehjelp. Disse opplysningene betegnes som kritisk informasjon (kritisk info). Pasienten kan også er selv være kilde til informasjon ved å registrere utvalgte opplysninger i egen kjernejournal Dagens utfordringer I dag kan det være vanskelig for helsepersonell å få rask og sikker tilgang til opplysninger om pasientens helse. Det gjelder særlig når behandlingen ikke er planlagt og det haster med å hjelpe. 3
Elektronisk samhandling i helsesektoren preges i dag av mange aktører og mange journaler. Pasienten har én journal ved hvert sted som har gitt helsehjelp, men ingen samlet kilde til opplysninger. Mange uplanlagte døgnopphold To tredjedeler av alle døgnopphold på sykehus starter med en innleggelse som ikke er planlagt. Informasjon om pasienten er derfor ikke sendt i forkant. I slike situasjoner kan verdifull tid gå med til å lete etter viktige opplysninger om legemiddelbruk og helsetilstand. Mangelfull legemiddeloversikt Legemiddeloversikter som finnes hos fastlege, ved sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste avviker ofte fra hverandre. Dette svekker pasientsikkerheten. En studie viste at blant 196 pasienter som ble innlagt akutt og som brukte medisiner, manglet medisinlisten hos 76 av disse. En annen studie av 177 akutte innleggelser viste at avgjørende informasjon manglet i 10 prosent av tilfellene. Om lag seks prosent av alle innleggelser på sykehus anslås å være relatert til utilsiktede hendelser med legemidler. Dette er årsaken til 1.300 dødsfall hvert år. Samfunnet har årlige kostnader på omkring tre milliarder kroner knyttet til legemiddelhendelser. Målet med kjernejournal Kjernejournal er et satsingsområde i Samhandlingsreformen og et viktig skritt videre i arbeidet med å digitalisere helsesektoren. Formålet med kjernejournal er å bidra til: Tryggere helsehjelp Helsepersonell får rask og sikker tilgang til viktige helseopplysninger, som gjør de bedre i stand til å yte forsvarlig helsehjelp. Bedre samhandlingen i helsetjenesten Helsepersonell på tvers av organisasjonsgrenser og forvaltningsenheter henter informasjon fra én og samme kilde - pasientens kjernejournal. Bedre utnytting av helsepersonells tid Helsepersonell kan bruke mindre tid på å innhente helseopplysninger, det er særlig viktig i akuttsituasjoner. Økt pasientmedvirkning Pasienten kan se opplysningene i kjernejournal via «Min helse» på helsenorge.no. Pasienten kan selv skrive inn opplysninger i egen kjernejournal. Pasienten får tilgang til logg over alle oppslag i egen kjernejournal. 4
Pasienten kan reservere seg fra løsningen eller sperre opplysninger. Kjernejournal er særlig nyttig når behandlingen ikke er planlagt og det haster med å yte helsehjelp Innhold i kjernejournal De som skal bruke kjernejournal til daglig, må lett kunne forstå opplysningene som vises. Dette avsnittet beskriver hva kjernejournal inneholder, hva den ikke inneholder og hvor opplysningene kommer fra. Hovedinnhold i kjernejournal De fleste opplysningene i kjernejournal hentes automatisk fra offentlige registre. Noen pasienter har i tillegg viktige helseopplysninger som bare behandlende lege kan registrere (kritisk informasjon). Pasienten selv kan legge inn opplysninger som vil være synlige for helsepersonell. Vær oppmerksom på at kjernejournalen kan mangle opplysninger som helsepersonell kanskje forventer å finne der. Årsaken kan være at opplysningene: ennå ikke er blitt registrert av helsepersonell eller pasient ikke innhentes fordi lovverket ikke tillater det er slettet fordi oppbevaringstiden har utløpt er utilgjengelig på oppslagstidspunktet er registrert feil Kjernejournal erstatter ikke eksisterende kilder til helseopplysninger eller samtalen med pasienten. Om pasienten I fanen «Om pasienten» finnes opplysninger som er hentet inn automatisk fra ulike offentlige registre. I tillegg kan innbygger selv registrere opplysninger via helsenorge.no. Følgende opplysninger vil være tilgjengelig i pasientens kjernejournal: Folkeregistrert adresse (Folkeregisteret). Pasientens fastlege (Fastlegeregisteret). Kontaktpersoner: Personer som kan kontaktes ved sykdom eller for å få utfyllende informasjon om pasientens helse. Eksempel: nærmeste pårørende, andre leger, fastlegen, arbeidsgiver. Opplysningene registreres av pasienten. Særlige kommunikasjonsbehov: Vansker med syn, hørsel, tale, behov for tolk. Opplysningene registreres av pasienten. 5
Egenregistrert sykdomshistorikk. Helsepersonell vil bedre kunne ivareta pasientens behov når de har tilgang til disse opplysningene. Med pasientens samtykke kan helsepersonell endre eller tilføye opplysninger. Legemidler Fanen «Legemidler» inneholder oppdatert informasjon om hvilke legemidler pasienten har fått utlevert på resept i norske apotek. Opplysningene gir en god indikasjon på pasientens faktiske medisinbruk. Informasjonen kommer fra Reseptformidleren og gjelder både legemidler forskrevet på e- resept og papirresept. Forskrivninger som er formidlet pr. fax og telefon er også med. Registreringen starter fra den dagen kjernejournalen opprettes og etter hvert som innbyggeren henter legemidler på apoteket. Kjernejournalen mottar en melding hver gang det skjer en utlevering på et apotek. Kritisk informasjon Kritisk informasjon er opplysninger som i en gitt situasjon kan få avgjørende betydning for valg av helsehjelp. Hvis helsepersonell mangler kjennskap til kritisk informasjon, kan det medføre feil eller forsinket behandling. Kritisk informasjon registreres av behandlende lege når en pasient er til behandling der dette er relevant. Det er et fåtall pasienter det er aktuelt å registrere kritisk informasjon på (antas ca 1-2% av innbyggerne). Hovedkategoriene for kritisk informasjon er: Overfølsomhetsreaksjoner Komplikasjoner ved anestesi Kritisk medisinske tilstander Pågående behandling / implantat Smittefarlig tilstand som kan påvirke behandlingsvalg Besøkshistorikk Besøkshistorikk er en oversikt over pasientens kontakt med sykehus, avtalespesialister og andre enheter innen spesialisthelsetjenesten. Det er kun tid og sted som vises, og historikken går tilbake til 2008. Oversikten omfatter både poliklinisk kontakt, dagbehandling og innleggelser, men ikke indirekte kontakt slik som telefon og brev. Grunnlaget er spesialisthelsetjenesten sin rapportering til Norsk pasientregister (NPR). Admin 6
Under fanen «Admin» kan helsepersonell bistå pasienten med å gjøre ønskede tilpasninger i kjernejournalen. Det kan for eksempel skje at pasienten ikke har tilgang til internett og dermed ikke til «Min helse» på helsenorge.no. Helsepersonell kan bistå pasienten med å: sperre hele eller deler av kjernejournalen mot helsepersonells innsyn sperre for at kjernejournalen blir tilgjengelig på helsenorge.no. reservere pasienten mot å ha kjernejournal Konklusjon Saken legges fram for Levekårstyret til orientering. Inger Østensjø rådmann Per Haarr direktør Oppvekst og levekår Egil Rasmussen saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 7