Analyse av reiselivet ved Geiranger/Trollstigen

Analyse av reiselivet ved Geiranger/Trollstigen MENON- PUBLIKASJON 50D/2017 AV TORI LØGE OG SIRI VOLL DOMBU

INNHOLD Innledning om reisemålet og analysen Regnskapsanalyse del 1 status og utvikling i regionen Regnskapsanalyse del 2 sammenlikning med andre regioner Besøks- og forbruksanalyse Ringvirkningsanalyse Oppsummering og implikasjon Vedlegg 2

INNLEDNING Først: Hvorfor er vi opptatt av reiseliv? Reiseliv er verdens største næring! Næringen stod for 4 prosent av norsk næringslivs verdiskaping og 9 prosent av sysselsettingen i 2015. Reiselivsnæringen er, sammenlignet med de fleste andre næringer, mer geografisk spredt, noe som både skyldes at hver enkelt landsdel har sitt unike naturlandskap og sin egen historiske arv, samt at reiselivsnæringen betjener lokalmarkedet rundt omkring i landet. Reiseliv vokser ettersom inntekten i verden øker. Internasjonalt reiseliv har vært i stabil vekst til tross for økonomiske og politiske svingninger. I følge den nylige reiselivsmeldingen forventes 1,8 prosents vekst i internasjonale ankomster til Europa. Fortsatt vekst i norsk økonomi tilsier økt reiselivsaktivitet fra norske turister. Sterk konkurranse om turistene krever strategisk innsats. For at man skal tørre å satse på reiseliv er det viktig å synliggjøre virkningene reiselivet har for både nærings- og samfunnsliv ved destinasjonene. 3

INNLEDNING Kort om Geiranger og Trollstigen og analysen Geirangerfjorden og Trollstigen er blant Norges aller mest besøkte attraksjoner, og reiselivet er den største næringen i bygda Geiranger og de andre bygdene innerst i fjorden. Området er internasjonalt kjent, og er Norges mest besøkte destinasjon blant oversjøiske cruise fra utlandet. Det er også et godt tilbud av overnatting på land, og flertallet av overnattinger ved kommersielle overnattingssteder er også utlendinger. Turistene kommer fra hele verden, og svært mange stopper innom Geiranger på rundreisetur i buss eller bil langs Vestlandet. Hvordan reiselivet bidrar til lokal verdiskaping er utfordrende å måle, da reiseliv ikke er én næring i tradisjonell forstand. Personer på reise bruker penger på varer og tjenester i en rekke ulike næringer/bransjer som hoteller, restauranter og butikker, men bedrifter i disse næringene selger også til lokalbefolkning og næringsliv. Et konsortium av aktører i reiselivet og offentlig administrasjon i Møre og Romsdal har engasjert Menon Economics til å utføre en ringvirkningsanalyse av reiselivet i Geiranger/Trollstigen, her avgrenset til de to kommunene Norddal og Stranda. Hensikten er å kartlegge all lokal aktivitet som stammer fra reiselivet, og synliggjøre reiselivets betydning for å opprettholde et variert tjenestetilbud til innbyggerne. Rapporten inneholder også en regnskapsanalyse av bedrifter definert som en del av reiselivsnæringen, hvor vi studerer status og utvikling over tid. Reiselivsbedrifter er viktige tjenesteytere både for tilreisende og for lokalbefolkningen, og bidrar til å forme reiselivsproduktet i regionen. Vi starter med en kort forklaring på hvordan vi avgrenser reiselivsnæringen og de to analysene. 4

INNLEDNING Hva er reiseliv? Produktperspektivet Mange næringer tjener penger på tilreisende. Samtidig er ikke alle disse næringene reiselivsnæring. Vi definerer reiselivsnæringen til å bestå av bransjene hvor store deler av inntektene kommer fra mennesker på reise. Reiselivsbransjene består etter vår definisjon av komplementære aktører som hoteller, restauranter, transportselskaper, skiheiser og opplevelsesanlegg, i tillegg til oppstrømsaktører innen formidling. Verdikjeden i de ulike virksomhetene er til dels svært forskjellige. Det som binder bedrifter fra disse virksomhetstypene sammen og gjør dem til reiselivsbedrifter, er det faktum at de lever av mennesker på reise turister, yrkesreisende, kurs- og konferansegjester. Til sammen utgjør de et helhetlig reiselivsprodukt. Reiselivsbedrifter er også tjenesteleverandører til lokalbefolkning, som for eksempel går på restaurant og besøker muséer og andre kulturtilbud for rekreasjon. Når vi regner størrelsen på reiselivsnæringen via bedriftenes regnskaper i regnskapsanalysen er det umulig å skille aktivitet fra lokalbefolkning og tilreisende. 5

INNLEDNING Hva er reiseliv? Markedsperspektivet I prinsippet består reiselivet av alle typer bedrifter som betjener mennesker på reise, uavhengig av hva de leverer. I tillegg til de tradisjonelle reiselivsbedriftene får både butikker, hytteentreprenører og lokale tjenester stor omsetning fra tilreisende. Handel og bygg- og anleggsnæringene regnes likevel ikke som en del av reiselivsnæringen, da de hovedsakelig betjener lokalbefolkning og næringsliv. I ringvirkningsanalysen summerer vi opp tilreisendes forbruk i alle næringer, slik at vi kan synliggjøre reiselivets bidrag til næringslivet også i komplementære bransjer. I tillegg genererer aktivitet i reiselivet meraktivitet hos underleverandører i regionen. Restauranter kjøper for eksempel inn mat og drikke, hoteller kjøper IT- og økonomisystemer og hytteentreprenører kjøper inn materiale. Verdiskapingen fra disse underleverandørene fanges opp i ringvirkningsanalysen, slik at vi bedre kan synliggjøre reiselivets totale bidrag. 6

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen fra produktsiden en nærmere forklaring Fra produktsiden defineres altså reiselivsnæringen som en kombinasjon av tjenester som til sammen utgjør et helhetlig reiselivsprodukt. Det inkluderer bedrifter innen de fem bransjene transport, formidling (som reisebyrå), overnatting, servering og opplevelser/aktiviteter. I tillegg til å være reiselivsbedrifter er bedriftene viktige leverandører av tjenester til lokalbefolkningene, og det er ikke mulig å skille aktiviteten i statistikken. I regnskapsanalysen måler vi status og utvikling for reiselivsnæringen ved å se på nøkkeltall for regnskapspliktige foretak innen disse bransjene. Definisjonen på bransjene er basert på SSBs næringsinndeling, som videre har blitt bearbeidet av Menon gjennom flere år. Til tross for at Menon har forbedret populasjonen ved å få med viktige reiselivsbedrifter som er registrert i utradisjonelle næringskoder ligger definisjonen tett opp mot SSB og internasjonale definisjoner, slik at tallene er noenlunde sammenliknbare. En fullstendig oversikt over hvordan vi avgrenser de fem bransjene finnes i vedlegg. Vi opererer ofte med et skille i reiselivsnæringen, der vi deler inn de fem bransjene i to kategorier. Den ene kategorien sørger for tilgjengelighet til reisemålet, og består av bedrifter innen formidling og transport. Den andre kategorien omfatter bransjene som er med på å forme innholdet ved reisemålet og består av overnattingsvirksomheter, serveringssteder og opplevelsesbedrifter. I dag er aktivitetene til de tre innholdsbransjene ofte tett integrert. De fleste hoteller har egen serveringsvirksomhet som er åpen for et videre publikum, og mange tilbyr også organiserte aktiviteter i nærområdet. Flere og flere hoteller, som spa-hotell og landskapshotell definerer også selve overnattingen som en del av opplevelsen. Videre gjør dagens mattrender at servering har blitt mer og mer spesialisert både når det gjelder bruk av råvarer og presentasjon, og svært mange betrakter også mat som en viktig del av opplevelsen ved et reisemål. Skillet mellom innhold og tilgjengelighet har betydning fordi innholdsbransjene per definisjon er lokalisert på destinasjonen og sier noe om det lokale reiselivstilbudet, mens formidlingsbedrifter og transportforetak kan være registrert med aktivitet andre steder men likevel frakte mennesker til vår destinasjon. Der det er hensiktsmessig i analysen deler vi reiselivsnæringen opp i tilgjengelighet og innhold. En naturlig inndeling av reiselivsnæringen 8

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen fra produktsiden definisjon av nøkkeltall Nøkkeltallene vi bruker som indikatorer for å måle status og utvikling i de fem reiselivsbransjene har følgende definisjoner: Omsetning: De samlede inntektene til en bedrift. Vi viser ikke utvikling i omsetning da verdiskaping er et viktigere mål, men det er viktig å være klar over hvordan omsetning relateres til verdiskaping. Verdiskaping: Den merverdi som bedrifter eller organisasjoner skaper gjennom sin virksomhet, kalles gjerne for verdiskaping. For å regne ut verdiskapingen (også kalt bruttoproduktet), tar man derfor verdien på omsetningen og trekker fra kostnader knyttet til bruk av kjøpte varer og tjenester. Man står da igjen med driftsresultat og lønn til ansatte. Når man summerer opp all verdiskaping i samfunnet, ender man med et nasjonalt tall som gis betegnelsen BNP (brutto nasjonalprodukt). Ansatte: Antall ansatte i en bedrift, både deltid, sesong og fulltidsansatte. Produktivitet: Forholdet mellom de ressursene man setter inn i produksjonen og det som kommer ut av produksjonen. Et vanlig mål for produktivitet er verdiskaping per ansatt, det vil si merverdien hver ansatt bidrar til å skape for en virksomhet. Driftsresultat: Driftsresultatet er en virksomhets totale driftsinntekter minus vare- og tjenestekjøp og lønn til ansatte. Driftsresultat er altså verdiskaping fratrukket lønn til ansatte. Driftsmargin: Driftsmarginen finner vi ved å dividere driftsresultat på omsetning. Driftsmarginen angir hvor stor andel av omsetningen som blir til overskudd etter fratrekk av lønnskostnader og utgifter til kjøp av varer og tjenester. Egenkapitalandel: Den del av et foretaks kapital som tilhører eierne; dette være seg personlige eiere, aksjonærer eller andelshavere, eller foretaket selv om det er en selveiende institusjon. Jo høyere egenkapitalandelen er, jo bedre er bedriftens soliditet, det vil si evnen til å betale over tid. En naturlig inndeling av reiselivsnæringen 9

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen er blant Geiranger/Trollstigen-regionens største næringer Handel og jordbruk er de største næringene i Stranda og Norddal målt i verdiskaping. Reiselivsnæringen sto samlet for en verdiskaping på 128 millioner kroner i 2015, noe som utgjør omtrent 6 prosent av verdiskapingen i det lokale næringslivet. Millioner kroner Verdiskaping i rapporteringspliktige foretak i Stranda og Norddal i 2015, fordelt på næringer. Kilde: Menon (2017) 600 500 400 300 200 100 0 128 10

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen i Geiranger/Trollstigen-regionen er en svært viktig arbeidsgiver Som figuren ved siden av viser er reiselivsnæringen en betydelig arbeidsgiver i regionen. Med rundt 220 ansatte i 2015 sysselsetter reiselivsnæringen rundt 10 prosent av ansatte i næringslivet. Handel står for rundt 4 ganger høyere verdiskaping enn reiselivsnæringen, men sysselsetter likevel omtrent like mange som reiselivsnæringen. Reiseliv er langt mer arbeidsintensivt enn næringer som handel. Antall ansatte Antall ansatte i regnskapspliktige foretak i Stranda og Norddal i 2015, fordelt på næring. Kilde: Menon (2017) 600 500 400 300 200 100 0 220 11

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Bedriftene i reiselivsnæringen i Geiranger/Trollstigen- regionen har mer enn doblet verdiskaping fra 2004 til 2015 Som vi ser har reiselivsnæringen i Geiranger/Trollstigen hatt en tilnærmet kontinuerlig vekst i verdiskapingen i 11-årsperioden fra 2004 til 2015, og har i 2015 over dobbelt så stor verdiskaping som i 2004, målt i løpende priser. Verdiskaping måles som forklart som omsetningen fratrukket vare- og tjenestekjøpene til foretakene i reiselivsnæringen. Den økende verdiskapingen kan skyldes både økt omsetning, økt lønnsomhet og økt produktivitet (verdiskaping per ansatt). Vi vet at det har vært en sterk økning i omsetning. Norske arbeidstakere og næringslivet har fått økte inntekter i perioden, noe som tilsier økt etterspørsel etter reiselivsprodukter som servering og opplevelser. Norddal og Stranda opplever samtidig at befolkningen reduseres, slik at økningen ikke primært kan være drevet av lokalmarkedet. Man ser en økning i aktivitet i bedriftene i alle deler av året, noe som kan bidra til stordriftsfordeler og at man kan ha flere heltidsansatte. Dette innebærer ofte økt kunnskap og produktivitet i bedriftene idet det sikrer kontinuitet. Dette kan igjen gjøre bedriftene bedre rustet til å utvikle nye og skreddersydde produkter med høy merverdi, som kan øke verdiskapingen. Vi vil senere i dette kapitlet se nærmere på nøkkeltall som kan være med å drive utviklingen. Millioner kroner Verdiskaping i regnskapspliktige foretak i reiselivsnæringen 2004-2015. Kilde: Menon (2017) 140 120 100 80 60 40 20 0 128 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 12

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Det har vært vekst i alle reiselivsbransjene, men opplevelsesbransjen vokser mest Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping fordelt på de fem reiselivsbransjene. Samtlige bransjer har opplevd verdiskapingsvekst fra 2004 til 2015. Reiselivet i regionen er svært dominert av overnatting og opplevelser. Overnatting står for størst vekstbidrag med rundt 35 millioner kroner høyere verdiskaping i 2015 enn i 2004. Det har kommet til et par nye overnattingsaktører i perioden som Hellesylt Vandrerhjem, medlem av HI hostels som tilbyr rimeligere overnatting til turister på rundreise. Veksten kommer likevel i all hovedsak fra utvidet aktivitet ved Hotel Union Geiranger, som står for over halvparten av verdiskapingen i næringen. Hotellet har utvidet kapasiteten, åpnet spa-avdeling og satset på skreddersydde aktiviteter både opp mot kurs/konferanse og feriemarkedet. Hotell Geiranger er nest største aktør, med rundt 15 prosent av verdiskapingen. Også dette hotellet har blitt oppgradert i perioden. Man har blant annet pusset opp de fleste av rommene og utvidet serveringstilbudet, og har nær doblet verdiskaping fra 2004 til 2015. Opplevelsesbransjen er likevel den bransjen som har vokst mest, fra å bidra med rundt 10 millioner kroner i verdiskaping i 2004 til 39 millioner i 2015. Antall aktører har blitt mer enn doblet, i perioden, men veksten drives i stor grad av økt aktivitet hos etablerte aktører som Strandafjellet Skisenter, Geiranger Fjordservice og Geiranger Cruise Handling. Sistnevnte er en egen cruiseagent, som gjør at mer av verdiskapingen fra cruise kan tilfalle Geiranger og ikke de større nasjonale agentene i Bergen og Oslo. Millioner kroner Verdiskaping i reiselivsnæringen 2004-2015, fordelt på bransje. Kilde: Menon (2017) 140 120 100 80 60 40 20 0-20 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 13

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Antall sysselsatte i reiselivsnæringen har hatt betydelige årlige variasjoner Ser vi perioden under ett har antall sysselsatte økt med rundt 15 prosent fra 2004 til 2014, men som vi ser fra figuren ved siden av har det ikke vært en entydig vekst. Antall ansatte ser ut til å ha blitt redusert i forbindelse med finanskrisen i 2008/2009, for så å ha tatt seg opp igjen. Siden 2012 observerer vi en gradvis vekst i antall ansatte. Antall ansatte Antall ansatte i reiselivsnæringen 2004-2015. Kilde: Menon (2017) 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 14

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Utviklingen i antall sysselsatte er drevet av variasjon i overnattingsbransjen. Figuren ved siden av viser utvikling i antall ansatte fordelt på bransje. Antall ansatte er i all hovedsak drevet av variasjoner i overnattingsbransjen. Antall ansatte ser ut til å ha blitt redusert i forbindelse med finanskrisen i 2008/2009. Fra 2010 er veksten drevet av vekst i antall ansatte ved Hotell Union Geiranger, som åpnet spa og kongressavdeling i 2008. I opplevelsesbransjen har aktører som Kulå Bowling (åpnet i 2009) og Valldal aktivitetspark (åpnet i 2014) bidratt til sysselsettingsvekst, i tillegg til at Strandafjellet skisenter har økt bemanningen i perioden. Opplevelsesbransjen er en spesiell bransje som består både av offentlige kulturinstitusjoner som kino, konsertarenaer og muséer, samtidig som den består av kommersielle aktivitetsleverandører som kan være alt fra kanoutleiere, fjellguider og leverandører av rib-turer. Nasjonalt er utviklingen i stor grad drevet av aktiviteten til offentlige kulturinstitusjoner, mens i Geiranger er nær 100 prosent av aktiviteten knyttet til aktivitetsleverandører. Antall ansatte Antall ansatte i reiselivsnæringen 2004-2015, fordelt på bransje. Kilde: Menon (2017) 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 15

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsnæringen i Geiranger/Trollstigen vokser raskere enn det øvrige næringslivet i regionen Som vi ser av figuren ved siden av har reiselivet sterkere verdiskapingsvekst enn det øvrige næringslivet i regionen. Verdiskapingsveksten har vært særlig sterk siden 2011. Veksten tilsier at reiselivsaktivitet blir stadig viktigere for næringslivet i regionen. Indeksert vekst, år 2004 = 100 Indeksert verdiskapingsvekst i reiselivet og øvrig næringsliv i Stranda og Norddal. Kilde: Menon (2017) 250% 200% 150% 100% 50% 0% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Reiseliv Øvrig næringsliv 16

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Sysselsetting i reiselivsnæringen i Geiranger/Trollstigen har hatt lik utvikling som det øvrige næringslivet Utviklingen i antall sysselsatte i reiselivsnæringen svinger som vi har sett betydelig fra år til år, men det har samlet vært en sterkere vekst i sysselsettingen her enn i det øvrige næringslivet. Veksten tilsier at reiselivsnæringen blir en stadig viktigere arbeidsgiver i regionen. Indeksert sysselsettingsvekst i reiselivet og øvrig næringsliv i Stranda og Norddal. Kilde: Menon (2017) Indeksert vekst, år 2004 = 100 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 17 Reiseliv Øvrig næringsliv * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år.

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivet har opplevd økt produktivitet i perioden Når økonomer snakker om produktivitet er de opptatt av forholdet mellom de ressursene man setter inn i produksjonen og det som kommer ut av produksjonen. Et vanlig mål for produktivitet er verdiskaping per ansatt, det vil si merverdien hver ansatt bidrar til å skape for en virksomhet. Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen, justert for generell prisutvikling (KPI). Vi ser at verdiskapingen per ansatt har økt over tid, noe som indikerer økt produktivitet. Innholdsbransjene i reiselivsnæringen er svært arbeidsintensive, slik at det er produktiviteten til de ansatte som er mest avgjørende. Arbeidsproduktiviteten avhenger for eksempel av arbeiderens innsats, erfaring og kunnskap, samt teknologien som blir tatt i bruk. Tilgjengelighetsbransjene transport og formidling er mer kapitalintensive. Endring i produktivitet avhenger i stor grad av teknologisk fremgang, men også av arbeidernes erfaring og kunnskap som sørger for å utnytte tilgjengelig teknologi. Videre har bedrifter generelt typisk en del faste kostnader som påløper uavhengig av størrelse på aktiviteten. Når aktiviteten vokser øker produktiviteten, fordi bedriftene kan ta ut stordriftsfordeler. Økt aktivitet innen et marked kan også gi økt rom for nisjeprodukter og skreddersøm, noe som kan øke betalingsvillighet og inntjening til bedriftene. Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen justert for KPI, 2004-2014. Kilde: Menon, SSB (2017) Millioner kroner per ansatt 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 *Toppen i 2008/2009 er drevet av at det var et dropp i registerte ansatte ved hotellene dette året, mens verdiskapingen fremdeles var høy. 18

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Det har vært spesielt høy produktivitetsvekst innen formidling Figuren ved siden av viser utvikling i verdiskaping per ansatt for de fem reiselivsbransjene, justert for generell prisutvikling (KPI). Vi ser at samtlige bransjer har økt verdiskaping per ansatt i perioden, men at utviklingen er følsom for årlige svingninger. Samtlige bransjer har få aktører, slik at de er sårbare for hendelser i enkeltbedrifter. Den sterke utviklingen innen formidling henger sammen med en sterk vekst i kapitalproduktivitet i form av digitalisering av de aller fleste bookingløsninger. Utviklingen i Møre og Romsdal er i tråd med det som observeres nasjonalt. Overnattingsbransjen, som i lang tid har drevet det meste av innholdsaktiviteten ved Geiranger/Trollstigen, har en lav men jevn vekst i produktivitet. Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringen justert for KPI 2004-2014, fordelt på bransje. Kilde: Menon (2017) Milloner kroner per ansatt 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 19

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsbedrifter i regionen blir mer og mer solide Soliditet er et uttrykk for en bedrifts evne til å tåle kortsiktige tap og kunne betale for seg på lang sikt. Et selskap med høy soliditet er som regel bedre rustet mot eventuelle tilbakeslag og tap. Ett av kjennetegnene på god soliditet er høy egenkapitalprosent, det vil si størrelsen på egenkapitalen i forhold til virksomhetens øvrige gjeld. Soliditet er også av interesse for banker i forbindelse med forhandlinger om nye lån eller kreditt, som kan være viktig for bedriftenes videre utvikling. For å vurdere utviklingen i reiselivsbedriftenes soliditet ser vi på utvikling i andel bedrifter med egenkapitalandel over 30 prosent i figuren ved siden av. Egenkapitalandel på 30 prosent er et normtall som ofte trekkes frem av økonomer. Vi observerer en klar vekst i antall reiselivsbedrifter som når denne egenkapitalprosenten over tid, i takt med den sterke verdiskapingsveksten. Dette er et uttrykk for at deler av det økte overskuddet blir igjen som investeringer i bedriftene, slik at næringen blir mer robust over tid. Høyere egenkapitalprosent øker også reiselivsbedriftenes mulighet for å investere og utvide drift. Økte investeringer og kunnskap i næringen som utviklingen i soliditet muliggjør er trolig en viktig bidragsyter til verdiskapingsveksten vi observerer. Andel bedrifter med EK-andel over 30%. Kilde: Menon (2017) 60% 50% Andel bedrifter 40% 30% 20% 10% 0% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Geiranger/Trollstigen 20

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Reiselivsbedrifter innen formidling har blitt langt mer solide. Servering og overnatting viser tegn til økt soliditet Figuren ved siden av viser utvikling i andel bedrifter med egenkapitalandel på 30 prosent og over, over tid i reiselivsbransjene. Vi ser at utviklingen varierer en del fra år til år, men at det likevel samlet er tydelige positive trender innen alle bransjene. Det er viktig å huske på at samtlige bransjer har få aktører, slik at utviklingen fra år til år er svært sårbar for enkelthendelser. Sterkest vekst i solide bedrifter ser vi innen overnatting, fra 2010 og frem til i dag. Gradvis økende aktivitet ved Hotell Union Geiranger etter utviding av spa og kurs/konferanse-tilbud har for bidratt til økt verdiskaping, der noe har gått til å styrke egenkapitalen over tid. Opplevelser er en umoden bransje som har hatt et svært stort tilfang av nye aktører, slik at årlige svingninger her er å forvente. Opplevelsesbedrifter i regionen fremstår likevel som mer solide enn de andre reiselivsbransjene, og viser også en positiv utvikling over tid. Mange nye opplevelsesprodukter som utvikles er kunnskapsbaserte produkter som utvikles av høyt utdannet arbeidskraft som også kan tenkes å ha bedre økonomisk styring. Andel bedrifter Andel bedrifter med EK-andel over 30 %, per bransje. Kilde: Menon (2017) 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 21

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Lave driftsmarginer i reiselivsnæringen Driftsmarginen til en bedrift gir en idé om hvor lønnsom bedriften er, da tallet forteller hvor mye bedriften får igjen for hver omsatte krone (før renter og skatt). Vekst i driftsmargin betyr at en bedrift tjener mer per omsatte krone. Figuren ved siden av viser utvikling i driftsmargin i hele reiselivsnæringen samlet. Driftsmarginen varierer fra å være negativ til rundt 4 prosent for næringen samlet i perioden, noe som er lavt sammenliknet med andre næringer. Vi observerer svingninger i driftsmarginen fra år til år, og vi vil se videre på utviklingen innen de fem ulike bransjene. Kroner Driftsmargin i reiselivsnæringen, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) 6% 4% 2% 0% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015-2% -4% -6% -8% -10% 22

REGNSKAPSANALYSE DEL 1 STATUS OG UTVIKLING I REGIONEN Utvikling i driftsmargin varierer mye mellom bransjene Figuren ved siden av viser utvikling i driftsmargin i de fem reiselivsbransjene. Utviklingen er spesielt volatil fordi hver bransje består av få aktører. Årlige svingninger i driftsmargin er dog vanlig, idet bedrifter med jevne mellomrom vil ha større innkjøp av varer og tjenester, som gjør at det blir mindre penger igjen i bedriftene til driftsresultat. Vi ser at overnatting og formidling er de eneste bransjene som har positiv driftsmargin over nær sagt hele perioden. En negativ driftsmargin vil si at bransjene går med underskudd. Bransjene transport, opplevelser og servering har hatt et stort tilfang av nye aktører i perioden, og det er relativt vanlig å gå med underskudd i oppstarten av en virksomhet. Siden 2013 har også disse bransjene hatt en positiv driftsmargin, noe som kan tyde på at selskapene modnes. Kroner Driftsmargin i reiselivsnæringen per bransje, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% -20% 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling 23

REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Verdiskapingen i reiselivsnæringen i Ålesund og Sunnmøre-regionen samlet har hatt en jevnere vekst enn i Nordmøre og Romsdal Stranda og Norddal er en del av destinasjon Ålesund og Sunnmøre. Sammenliknet med Nordmøre og Romsdal har reiselivet i Ålesund og Sunnmøre hatt en langt jevnere verdiskapingsvekst. I Nordmøre og Romsdal er det svingning i aktivitet hos hotellkjedene Scandic og Quality som i stor grad driver utviklingen vi ser i figuren ved siden av. Svingningene har trolig sammenheng med at en større del av hotellaktiviteten i Nordmøre og Romsdal er relatert til yrkestrafikk og er dermed sensitiv for konjunktursvingninger. Ålesund og Sunnmøre har hatt en svært sterk vekst innen ferie og fritid, og har i dag flere gjestedøgn fra dette segmentet enn fra yrkesreisende. Ålesund og Sunnmøre har også hatt en sterkere vekst i yrkestrafikken enn Nordmøre og Romsdal de siste ti årene, og en mindre reduksjon i yrkesrelaterte gjestedøgn etter oljeprisfallet i 2014. Videre har Ålesund og Sunnmøre en større og mer sentralisert befolkning, og har hatt en sterkere befolkningsvekst i perioden 2004-2015. Dette spiller også inn, idet lokalbefolkningen er en viktig kundegruppe for reiselivsbedriftene. Millioner kroner Verdiskaping i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal, 2004-2015. Kilde: Menon (2015) 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Ålesund & Sunnmøre Nordmøre og Romsdal 25

REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Vekst i ansatte i reiselivsnæringen har tiltatt de siste årene i både Ålesund/Sunnmøre og Nordmøre/Romsdal Ålesund og Sunnmøre har flere ansatte i reiselivsnæringens innholdsbransjer enn Nordmøre og Romsdal. Antall ansatte i reiselivsnæringen i Ålesund og Sunnmøre hadde lenge en flat vekst, men denne har skutt fart siden 2013. Utvikling i antall ansatte i reiselivsnæringen har vært mer svingende i Nordmøre og Romsdal enn i Ålesund og Sunnmøre, men også her har veksten tiltatt de siste årene. Økt internasjonal turisme til Vestlandet og økt fokus på opplevelser, som er arbeidsintensivt, bidrar trolig til at sysselsettingen øker i alle deler av fylket. Antall ansatte Antall ansatte i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Ålesund og Sunnmøre Nordmøre og Romsdal 26

REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Reiselivsnæringen i Nordmøre og Romsdal har noe høyere produktivitet enn i Ålesund og Sunnmøre Vi ser at verdiskaping per ansatt jevnt over ligger høyere i Nordmøre og Romsdal enn i Ålesund og Sunnmøre. Dette kan ha sammenheng med at det er langt færre bedrifter i Nordmøre og Romsdal samtidig som nivået på verdiskaping er nokså likt i de to regionene. Bedriftene i Nordmøre og Romsdal kan dermed ha større muligheter til å utnytte stordriftsfordeler, og slik få økt verdiskaping per ansatt. Vi ser også at verdiskaping per ansatt i stor grad har fulgt konjunktursvingningene i Nordmøre og Romsdal. Dette er vanlig, gitt at man på kort sikt ikke kan redusere antall ansatte selv om inntekter kan svinge fra år til år. Millioner kroner per ansatt Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Ålesund og Sunnmøre Nordmøre og Romsdal 27

REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Verdiskapingsveksten i Møre og Romsdal har vært sterk de siste ti årene, men veksten er avtakende I landet samlet har verdiskaping i reiselivsnæringen blitt mer enn doblet fra 2004 til 2015. Møre og Romsdal og resten av Vestlandet har hatt en sterkere vekst enn resten av landet i perioden 2004-2015 samlet. Selv om vestlandsfjordene er blant Norges mest populære destinasjoner internasjonalt henger nok utviklingen tett sammen med inntekts- og befolkningsvekst i tilknytning til olje- og gassrelatert næringsliv fram til 2014. Vi ser en redusert veksttakt i Møre og Romsdal og resten av Vestlandet de siste årene, og fra rundt 2010 er det Nord-Norge og Osloregionen som har hatt sterkest vekst. Osloregionen har hatt sterk befolkningsvekst i perioden, i tillegg til at storbyer som reiselivsdestinasjoner blir stadig mer populære. I Nord-Norge har det vært satset aktivt på utvikling av vinterturisme, som har medført en sterk økning i tilreisende om vinteren, spesielt fra Storbritannia. Det er nå omtrent samme belegg på hotellene i vinter- og sommersesong i deler av Nord-Norge. I Møre og Romsdal og resten av Vestlandet foregår reiselivsaktiviteten fortsatt i all hovedsak om sommeren. Indeksert vekst, 2004 = 100 Verdiskaping i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) 240 220 200 180 160 140 120 100 80 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Møre og Romsdal Vestlandet øvrig Nord-Norge Osloregion Resten av Norge 28

REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Reiselivsnæringen blir en stadig viktigere arbeidsgiver både i Møre og Romsdal og andre deler av landet Antall ansatte i reiselivsnæringen har i perioden 2004-2015 økt med rundt 60 prosent for hele landet samlet. Sysselsettingen øker altså ikke like raskt som verdiskapingen. Fra 2010 og fram til i dag økte antall ansatte i reiselivsnæringen med 40 prosent, mens totalt antall sysselsatte i Norge har økt med kun 3 prosent. Dette innebærer at reiselivsnæringen blir en stadig viktigere arbeidsgiver. I Møre og Romsdal har antall sysselsatte vært stabilt siden 2010, mens man i reiselivsnæringen har hatt en 35 prosents vekst i antall sysselsatte i samme periode. Som figuren viser har Møre og Romsdal hatt en lavere sysselsettingsvekst enn i Vestlandet for øvrig og Osloregionen. Dette er lite overraskende gitt at Vestlandet og Osloregionen har størst befolkning, og har hatt høyest befolkningsvekst. Husk at lokalbefolkning og lokalt næringsliv også bidrar med viktig etterspørsel etter servering, opplevelser og hotellfasiliteter. De siste årene har veksten vært nokså lik i hele Norge. Indeksert vekst, 2004 = 100 Antall ansatte i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) 150 140 130 120 110 100 90 80 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Møre og Romsdal Vestlandet øvrig Nord-Norge Osloregion Resten av Norge 29

REGNSKAPSANALYSE DEL 2 SAMMENLIKNING MED ANDRE REGIONER Møre og Romsdal har hatt en sterk produktivitetsvekst Til tross for årlige svingninger ser vi en tendens til at reiselivsnæringen generelt blir mer produktiv. Figuren ved siden av viser utvikling i produktivitet i Møre og Romsdal og øvrige regioner i Norge. Produktivitet måles her som verdiskaping per ansatt, justert for generell prisvekst (KPI). Møre og Romsdal er den regionen som har hatt sterkest produktivitetsvekst i perioden, med 33 prosents vekst fra 2004 til 2014. Dette kan delvis skyldes næringsstrukturen. Møre og Romsdal har hatt en svært sterk vekst innen opplevelser, og Møre og Romsdal og Nord-Norge er de to regionene med størst andel reiselivsaktivitet i opplevelsesbransjen i dag. Opplevelser er en arbeids- og kunnskapsintensiv bransje som ofte har relativt høy verdiskaping per ansatt. Kunnskapsintensiviteten medfører også at det er en bransje med relativt høy innovasjonstakt, noe som kan føre til at ressurser blir brukt mer effektivt slik at produktiviteten øker. Millioner kroner Verdiskaping per ansatt i reiselivsnæringens innholdsbransjer i Møre og Romsdal og andre regioner, 2004-2014. Kilde: Menon (2017) 0,34 0,32 0,30 0,28 0,26 0,24 0,22 0,20 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Møre og Romsdal Vestlandet øvrig Nord-Norge Osloregion Resten av Norge 30

BESØKS- OG FORBRUKSANALYSE Geiranger/Trollstigen har ulike typer tilreisende som til sammen utgjør regionens reiseliv Det er flere ulike typer tilreisende som kommer til Geiranger og Trollstigen-regionen, og som til sammen utgjør regionens reiselivsmarked. Med ulike typer mener vi for eksempel tilreisende med ulike formål for reisen (yrke/fritid), ulik nasjonalitet (nordmenn/utlendinger) eller ulik overnattingstype (hytte/hotell). Hva slags type tilreisende som kommer har implikasjoner for hvor mye etterspørsel som genereres i det lokale næringslivet, idet ulike grupper kan ha svært forskjellig nivå på forbruk og forbruksmønster. Basert på tilgjengelig statistikk kartlegger vi i denne analysen besøkstall for de ulike gruppene av tilreisende («gjestedøgnssegmenter») og gjennomsnittlig døgnforbruk forbundet med hver type. Besøksstatistikk for kommersielle overnattingsbedrifter som hoteller og campingplasser er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrå (SSB), mens andre overnattingstyper må vi estimere. Forbruk henter vi ut fra ulike gjesteundersøkelser som SSB gjennomfører, der analysemiljøer som Transportøkonomisk institutt (TØI) og Epinion har behandlet tallene og regnet ut gjennomsnittlige døgnforbruk. Gjestedøgnssegmentene i denne analysen: 32

BESØKS- OG FORBRUKSANALYSE TOTALE GJESTEDØGN Cruiseturistene utgjør største besøksgruppe i Geiranger og Trollstigenregionen Legger vi sammen kommersielle gjestedøgn ved hotell og camping/hyttegrend for alle nasjonaliteter og formål og overnattinger i privateide hytter, anslår vi at det i 2015 ble tilbragt ca. 270 000 overnattingsgjestedøgn i Geiranger og Trollstigenregionen. I tillegg kommer cruiseturistene, som utgjør den største besøksgruppen. Ca. 300 000 cruisepassasjerer besøkte Geiranger i 2015. 270 000 gjestedøgn i 2016 er å anse som et nedre anslag da vi ikke inkluderer campingovernattinger utenfor campingplasser/-grender, campingovernattinger i båt eller eventuell privat utleie av boliger (utleie gjennom Airbnb o.l.), da dette er vanskelig å anslå. Kommersiell overnatting står for majoriteten av overnattingsgjestedøgnene i Geiranger og Trollstigen-regionen, med ca. 220 000 overnattinger. I følge TØIs fritidsboligundersøkelse fra 2008 har fritidsboligene i Møre og Romsdal ca. 67 gjestedøgn i løpet av et år*. Dette er antall døgn multiplisert med gjennomsnittlig antall gjester per døgn. Når vi videre antar at 10 prosent fritidsboliger ikke er i bruk, kommer vi frem til et anslag for antall gjestedøgn i selveide fritidsboliger i Stranda og Norddal på ca. 54 000 gjestedøgn, som indikert ved den grønne stolpen. Omtrent 39 000 av de 54 000 gjestedøgnene ved fritidsboligene er fra hytteeiere som ikke har bostedsadresse i regionen. Sistnevnte regnes som tilreisende turister, og inkluderes i vår ringvirkningsanalyse. Totalt antall gjestedøgn i 2015. Kilde: Statistikknett, SSB, TØI og Menon Economics (2017) Antall gjestedøgn eller dagsturister 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 - Cruise Kommersiell overnatting Sommer *Dette er beregnede størrelser Privat fritidsbolig, totalt* Vinter Privat fritidsbolig, eid utenfor regionen* Hurtigruten i land* 33

BESØKS- OG FORBRUKSANALYSE FRITIDSBOLIGER Det er ca. 1200 fritidsboliger i Geiranger og Trollstigen-regionen I 2015 var det registrert i overkant av 1200 fritidsbygninger i Geiranger og Trollstigen-regionen, i følge SSBs statistikk. Fritidsbygninger kan være delt opp i flere boenheter, men dette finnes det ikke tilgjengelig statistikk på. Anslagene for fritidsbygninger og hytteturisme kan derfor betraktes som minimumsanslag. Som det fremkommer av figuren til høyre er det registrert flest fritidsboliger i Stranda. Både Stranda og Norddal har opplevd en markant vekst i antall hytter siden 2005. Økningen har vært størst i Stranda, der fjell- og alpinturisme står spesielt sterkt. 4090 av de 5843 fritidsboligene eies av personer med bosted utenfor Geiranger og Trollstigenregionen. Ut fra et femårs gjennomsnitt av statistikken over ferdigstilte fritidsboliger, beregner vi at det i 2015 ble ferdigstilt 27 nye fritidsboliger i regionen. Antall fritidsbygninger Antall registrerte fritidsboliger i Geiranger og Trollstigen-regionen, fordelt på kommuner, i 2005 og 2015. Kilde: SSB og Menon Economics (2017) 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 357 Norddal 448 2005 2015 547 Stranda 768 34

BESØKS- OG FORBRUKSANALYSE KOMMERSIELLE GJESTEDØGN Campingplasser og hyttegrender står for en betydelig del av de kommersielle gjestedøgnene Sunnmøre hadde ca. 217 000 overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i 2015. Gjestene er fordelt på nasjonalitet, segment og overnattingstype i figuren til høyre. Kommersielle gjestedøgn er overnattinger på hoteller, campingplasser, hyttegrender o.l. Den offentlig tilgjengelige statistikken inneholder data registrert inn av overnattingsbedrifter, men dekker ikke alt av kommersiell overnatting. Figuren til høyre viser overnattinger for nordmenn og utlendinger, fordelt på yrkesreisende på hotell, feriereisende på hotell og gjester ved camping og hyttegrender. Camping/hyttegrend er den største gruppen, og her er majoriteten nordmenn. 41 prosent av gjestedøgnene ved camping og hyttegrender er utlendinger, mot 30 prosent i Norge for øvrig. På hotellene er utlendinger i flertall. Men blant den relativt lille gruppen med yrkesreisende på hotell er det mest nordmenn. Antall gjestedøgn Kommersielle gjestedøgn i 2015 fordelt på segment og nasjonalitet. Kilder: SSB, Turistkontoret for Geiranger og Trollstigen-regionen og Menon Economics (2017) 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Hotell yrke Hotell ferie Camping og hyttegrend Nordmenn Utlendinger 35

BESØKS- OG FORBRUKSANALYSE CRUISE Geiranger er Norges nest best besøkte cruisedestinasjon Geiranger hadde 181 cruiseanløp og 310 000 besøkende cruisepassasjerer i 2015. I Norge var det bare Bergen som hadde flere anløp og passasjerer. På landsbasis er ca. 94 prosent av cruiseanløpene i sommerhalvåret, i følge statistikk fra Cruise Norway. I følge Innovasjon Norge går i gjennomsnitt 96 prosent av passasjerene i land per cruisehavn. Figuren til høyre viser en oversikt over antall cruiseturister som beregnes å gå i land i Geiranger sammenliknet med Ålesund. Vi antar et døgnforbruk i land per person på 860 kr, jfr. Innovasjon Norges cruiseundersøkelse fra 2014. Vi antar videre at 655 kr av dette tilfaller regionen. Differansen begrunnes av en antakelse om at en del av inntektene fra aktiviteter går direkte til rederiene eller til cruiseagenter som holder til i andre deler av landet. Antall cruisepassasjerer på Sunnmøre i 2015, fordelt på cruisehavner og hvorvidt passasjerene antas å gå i land. Kilder: Cruise Norway (2017) og Innovasjon Norge (2014) Antall PAX 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 - Geiranger Cruisepassasjerer i land Ikke i land Ålesund 36

BESØKS- OG FORBRUKSANALYSE HURTIGRUTEN Passasjerer med Hurtigruten legger igjen penger i regionen Hurtigruten tar turen via Geirangerfjorden med de nordgående skipene om sommeren. I 2015 ble det solgt i overkant av 11 000 billetter til Hurtigrutens utflukt fra Geiranger via Trollstigen til Romsdalen. Dette var også den klart mest populære utflukten på Sunnmøre. Hver billett kostet 1583 kroner. Vi antar at 80 prosent av inntektene fra disse utfluktene tilfaller lokale reiselivsaktører. Siden man på denne turen er innom både Sunnmøre og Romsdalen, fordeler vi halvparten av de lokale inntektene på hver region. I følge Hurtigrutens nettsider er det kun de som skal på utflukten som kan gå i land i Geiranger. Vi antar dermed ikke noe forbruk fra øvrige Hurtigruten-passasjerer. Antall solgte utflukter Antall solgte utflukter fra Hurtigruten til Geiranger og Trollstigen per sommermåned i 2015. Kilde: Hurtigruten 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500-3 923 3 835 3 301 Juni Juli August 37

BESØKS- OG FORBRUKSANALYSE UTENLANDSKE TILREISENDE Turistene kommer fra hele verden Av det offentlig tilgjengelige tallmaterialet for kommersielle gjestedøgn i Geiranger og Trollstigenregionen fremkommer det at utlendinger sto for om lag 47 prosent av gjestedøgnene. Til sammenligning var den tilsvarende andelen for hele Ålesund og Sunnmøreregionen på 35 prosent, og for Nordmøre og Romsdal på 26 prosent. På landsbasis stod utlendinger for 28 prosent av de kommersielle gjestedøgnene i 2015. Av tilreisende fra utlandet er det tyske markedet det største, med 20 prosent av de totalt 256 000 internasjonale gjestedøgnene. Kina og USA følger på de neste plassene. Kommersielle overnattinger etter nasjonalitet i 2015, kun utenlandske turister. Kilde: Statistikknett 2 % 2 % 27 % 3 % 4 % 4 % 5 % 6 % 8 % 20 % 9 % 10 % Tyskland Kina USA Nederland Sverige Storbritannia Japan Frankrike Spania Australia Danmark Andre land 38

BESØKS- OG FORBRUKSANALYSE FORBRUKET PER GJESTEDØGN Forbruket varierer betydelig mellom ulike turistsegmenter Personer på ferie/fritidsreise og yrkesreisende bruker penger på ulike varer og tjenester ved destinasjonene de besøker, som tilfører etterspørsel i det lokale næringslivet. Tilreisende kjøper tjenester fra de tradisjonelle reiselivsbransjene som overnatting, servering, lokaltransport og opplevelser, i tillegg til at de kjøper fra andre næringer som varehandel og ulike lokale tjenester. Størrelsen på tilreisendes forbruk ved en destinasjon og hva slags varer og tjenester de bruker mest penger på er avhengig av en rekke faktorer som type destinasjon, sesong, overnattingstype og nasjonalitet. Figuren ved siden av viser gjennomsnittlig døgnforbruk per overnattingstype og nasjonalitet i snitt for hele året. Forbrukstallene tar utgangspunkt i forbruksundersøkelser fra Innovasjon Norge (2016) og TØI (2008-2010), og korrigerer ut forbruk som ikke tilfaller i regionen Som det fremkommer er forbruket blant yrkesreisende betydelig høyere enn campingturister og hytteeiere. For hytteeiere er her kun det bruksavhengige forbruket som inkluderes i denne fremstillingen. Faste kostnader knyttet til å eie en fritidsbolig viser vi på en av de neste sidene. 4 % 1 % Overnatting Daglig forbruk, fordelt på vare- og tjenestegrupper for norske feriegjester på hotell. Sum = 1 497 kroner. 9 % 12 % 17 % 25 % 32 % Servering Transport Dagligvare Annen varehandel Aktiviteter Forbruk per gjestedøgn i 2015, for utvalgte turistsegmenter. Gjennomsnitt av forbruksmønstre i sommer- og vintersesongen for hvert segment. Kilde: Epinion/Innovasjon Norge og Menon Economics (2017) Forbruk per gjestedøgn, i kroner 2 500 2 000 1 500 1 000 500-342 655 782 894 927 1 497 1 996 2 225 2 376 Andre utgifter 39

BESØKS- OG FORBRUKSANALYSE BRUKSUAVHENGIG FORBRUK FRITIDSBOLIGER Oppføring av nye fritidsboliger samt faste kostnader ved hytteeierskap genererer også forbruk i regionen I tillegg til forbruk forbundet med besøk til egen fritidsbolig skaper fritidsboligturisme betydelig etterspørsel til bygg- og anleggsnæringen, handelsnæringen, kommunale tjenester og kraftnæringen. Figuren nede til høyre viser beregnede faste kostnader til eierskap og hold og oppgradering og oppussing per fritidsbolig i regionen. Vi antar at 80 prosent av kostnadene knyttet til eierskap og hold tilfaller lokale aktører. De lokale inntektene fra faste kostnader knyttet til eierskap og hold er på ca. 14 800 kroner i løpet av ett år, fordelt på ulike varer og tjenester som vist i figuren under. 1 250 fritidsboligene (hvorav 896 eid utenfor regionen) har gjennomsnittlig faste kostnader knyttet til eierskap og hold på ca. 14 800 kroner i løpet av ett år, fordelt på ulike varer og tjenester som vist i figuren under. Fra tid til annen blir det foretatt oppussing og oppgradering av hyttene. Gjennomsnittsbeløp for alle de 1 250 fritidsboligene (hvorav 896 eid utenfor regionen) beregnes til 25 000 kr årlig. Lokalandelen her antas å være 60 prosent, så de lokale inntektene blir på 15 000 kroner per hytte, jfr. figuren. Tallene for faste kostnader er basert på TØI (2011), og prisjustert til 2015-nivå. Fordelingen på kostnadskategorier er basert på TØI (2008). 27 % 10 % 16 % 19 % 28 % Varehandel Bygg og anlegg Strøm Kommunale avgifter Andre utgifter Faste kostnader per fritidsbolig, i kroner Årlige kostnader ved å eie fritidsbolig. Kilde: TØI (2011) 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-5 % 10 % 85 % Eierskap/hold Bygg og anlegg Strøm Andre utgifter Oppgradering/oppussing 40

BESØKS- OG FORBRUKSANALYSE BYGGING AV FRITIDSBOLIGER Oppføring av nye fritidsboliger gir betydelige årlige inntekter i Stranda og Norddal Det ble ferdigstilt omtrent 27 nye fritidsboliger i regionen i 2015 (femårs snitt). Vi legger til grunn at den gjennomsnittlige byggeprisen på en fritidsbolig i regionen er på ca. 3,6 millioner kroner i 2015. Dette inkluderer kostnadene til klargjøring av tomt og fortjeneste fra tomtesalg. Vi antar at omtrent 60 prosent av inntektene knyttet til hyttebyggingen og 80 prosent av inntektene fra tomteklargjøring tilfaller aktører i regionen. Dette innebærer at hver ny hytte genererer nesten 2,6 millioner kroner i lokal omsetning, til bygge- og anleggsnæringen og andre, eller 1,8 millioner kroner når vi ser bort fra fortjenesten ved tomtesalg*. Figuren til høyre viser beregnede inntekter per nybygget fritidsbolig i Stranda og Norddal i 2015, fordelt på om inntektene er lokale eller ikke. * Vi inkluderer ikke fortjenesten ved tomtesalg i ringvirkningsanalysen. Dette er ressursrenten, og kan betraktes som en ren overføring av formue. Omsetning per nybygde hytte, i kroner Omsetning per nybygget fritidsbolig. Kilde: TØI (2011), diverse hytteleverandører og finn.no (2017). 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 - Bygging Tomteklargjøring Fortjeneste Omsetning i regionen Omsetning utenfor regionen 41

BESØKS- OG FORBRUKSANALYSE SAMLET ETTERSPØRSELSIMPULS Kraftig etterspørselsimpuls i regionøkonomien fra reiselivet primært fra hytteeiere Forbruket fra tilreisende i Geiranger og Trollstigenregionen i 2016 anslått til om lag 570 millioner kroner. Som det fremgår av figuren til høyre (nederste figur) er kultur og opplevelser den største enkeltutgiftsposten for turistene i Geiranger og Trollstigen-regionen. I følge våre beregninger står cruiseturistene for nesten halvparten av den samlede omsetningen innen kultur og opplevelser fra tilreisende turister. Vi ser i kakediagrammet øverst at kommersielle overnattingsgjester og cruiseturister til sammen står for nesten 80 prosent av reiselivsomsetningen. Forbruk tilknyttet fritidsboliger er relativt mindre viktig. Dette avspeiles også av at bygg og anlegg kommer langt nede på lista over omsetning innen ulike forbruksposter. Omsetning i millioner kroner 140 120 100 80 60 40 20-126 108 103 103 2 % 1 % 9 % 2 % Cruise 52 % Totalt turistforbruk i Geiranger og Trollstigen-regionen i 2015. Kilde: Epinion/Innovasjon Norge, Statistikknett, SSB, TØI og Menon Economics 72 52 34 % Kommersiell overnatting Privat fritidsbolig, totalt Privat fritidsbolig, eid utenfor regionen Hurtigruten Hyttebygging 3 2 1 42

RINGVIRKNINGSANALYSE - FREMGANGSMÅTE Illustrasjon av ringvirkningsmodellen De økonomiske ringvirkningene av reiselivsaktivitet i Geiranger og Trollstigen-regionen blir beregnet som illustrert i figurene til høyre. I det foregående kapitlet fremkommer resultatene av besøks- og forbruksanalysen. Resultatene fra dette arbeidet danner grunnlaget for ringvirkningsberegningene. Vi finner at omtrent 570 millioner kroner ble brukt av tilreisende turister i Geiranger og Trollstigen-regionen i 2016. Dette forbruket fordeler seg utover en rekke ulike bransjer, som har en tilsvarende rekke ulik fordeling av underleverandører. Vi anvender SSBs kryssløp for privat næringsliv i Norge, som viser fordelingen av underleveranser for 64 ulike bransjer, en inndeling som dekker alle landets virksomheter, samt importandel for hver bransje. Kryssløpet dekker hele Norge, i betydningen at «importandelen» er andelen av underleveransene som kjøpes inn fra utlandet. I denne analysen ønsker vi å isolere ringvirkningene til Geiranger og Trollstigen-regionen, og anser derfor de underleveransene til f.eks. et hotell som kjøpes inn fra andre deler av landet enn fra virksomheter i Geiranger og Trollstigen-regionen som import. I beregningene legger vi til grunn en importandel fra resten av landet på 80 prosent. Kun 20 prosent av underleveransene til det gjennomsnittlige foretaket i Geiranger og Trollstigen-regionen antas dermed å være kjøpt fra en annen virksomhet i regionen. Tilreisende kommer til Geiranger og Trollstigen Tilreisende kjøper lokale varer og tjenester Overnatting Servering Bedriftene kjøper varer og tjenester fra andre bedrifter Transport Opplevelser Varehandel Bygg og anlegg 44

RINGVIRKNINGSANALYSE VERDISKAPING Nesten 50 millioner kroner i ringvirkninger i Geiranger og Trollstigenregionen Forbruket til tilreisende og ringvirkningene fra forbruket bidrar med omtrent 253 millioner kroner i verdiskaping i Geiranger og Trollstigen-regionen i 2015. Som vist i figuren til høyre er det i kultur- og opplevelsesbransjen det blir generert høyest verdiskaping. Også overnatting, servering og transport får høy verdiskaping. Gjennom bedriftenes kjøp av ulike innsatsfaktorer får leverandørbedriftene en samlet verdiskaping på 49 millioner kroner, som en konsekvens av aktiviteten i reiselivsnæringen i Geiranger og Trollstigen-regionen. De 49 millionene i ringvirkninger fordeler seg på en rekke ulike næringer, inkludert matgrossister og regnskapstjenester. Verdiskapingseffekter av reiselivsaktiviteten i Geiranger og Trollstigen-regionen i 2016. Fordelt på sektorer. Tall i mill. kroner. Kilde: Menon Economics Verdiskaping i millioner kroner 60 50 40 30 20 10-0 1 2 17 20 29 39 44 52 49 45

RINGVIRKNINGSANALYSE SYSSELSETTING Flest arbeidsplasser innen kultur og opplevelser Forbruket til de tilreisende i Geiranger og Trollstigenregionen opprettholder om lag 485 arbeidsplasser i regionen, direkte. Reiselivsomsetningen anslås å bidra til å sysselsette 126 personer innen serveringsbransjen. Turistene opprettholder også mange arbeidsplasser innen opplevelsesbransjen og overnatting. Gjennom kjøp av ulike innsatsfaktorer fra leverandører innad i regionen er det beregnet at det skapes ytterligere 46 arbeidsplasser, som en konsekvens av aktiviteten i reiselivsnæringen i Geiranger og Trollstigen-regionen. De 46 arbeidsplassene fordeler seg på en rekke ulike næringer og inkluderer alt fra arbeidsplasser hos grossister som restaurantene kjøper fra, til regnskapsførere som jobber for hotellene osv. Sysselsettingseffekter av reiselivsaktiviteten i Geiranger og Trollstigen-regionen. Fordelt på sektorer. Kilde: Menon Economics Antall sysselsatte 140 120 100 80 60 40 20-0 1 1 26 44 54 109 123 126 46 46

RINGVIRKNINGSANALYSE KOMMUNALE AVGIFTER Hytteturismen i Geiranger og Trollstigen-regionen bidrar også til avgiftsinntekter Totalt anslår vi at eiere av private fritidsboliger (som ikke bor i regionen) betalte om lag 3,4 millioner kroner i kommunale avgifter i 2015. Dette er dels avgifter som er ment å finansiere spesifikke tjenester kommunen leverer til eierne av fritidsboliger som vann og avløp og renovasjon, og dels skatteinntekter med fiskal begrunnelse. Eiendomsskatt og vann- og avløpsavgifter står for majoriteten av dette provenyet. Per 2016 hadde en av de to kommunene i regionen, Stranda, innført eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger (smartepenger.no). Skattesatsen på fritidsboliger er satt til 4 promille av markedsverdi. Vi legger til grunn en gjennomsnittlig sats på 2,53 promille, og legger til grunn gjennomsnittlig salgspris på fritidsboliger i regionen i 2015 (1,89 millioner kroner) som beregningsgrunnlag for skatten. Det gir 4500 kroner i beregnet årlig eiendomsskatt per fritidsbolig. Enkelte avgifter, hhv. parkeringsavgifter og brøyte- og skiløypeavgifter, er ikke inkludert i denne fremstillingen. Dette ligger innunder «andre varer og tjenester» i figuren som viser samlet etterspørselsimpuls fra reiselivet i regionen. Det gjøres et skille med vann- og kloakkavgifter og eiendomsskatt, som anses som «rene» kommunale avgifter, og overnevnte avgifter, som er betaling for spesifikke tjenester som ikke nødvendigvis leveres av kommunene, men fra private (e.g. grunneiere). Avgiftsinntekter fra fritidsboliger i Geiranger og Trollstigen-regionen i 2015 eid utenfor regionen fordelt på type. Kilde: Menon Economics Avgiftsinntekter i kroner 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 - Feste- eller bygslingsavgift Vann, kloakk, renovasjon og andre avgifter/utgifter Eiendomsskatt 47

OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Tilreisende reiselivsmarkeder bidro med 253 millioner kroner i lokal verdiskaping i 2015 Figuren ved siden av oppsummerer resultatene fra besøks- og ringvirkningsanalysen over. Vi ser at tilreisende bidrar med rundt 253 millioner kroner i verdiskaping i Norddal og Stranda. Dette utgjør cirka 11 prosent av den totale verdiskapingen fra næringslivet i de to kommunene. Verdiskapingen er størst i bedrifter som defineres som reiselivsnæring (overnatting, servering, opplevelser, transport og formidling), der tilreisende bidrar til en verdiskaping på 164 millioner kroner. Som regnskapsanalysen viste bidrar reiselivsnæringens bedrifter med 128 millioner kroner i lokal verdiskaping totalt. Resultatene fra ringvirkningsanalysen innebærer at tilreisende står for over 100 prosent av aktiviteten til reiselivsnæringen. Deler av aktiviteten må derfor foregå i foretak som ikke er med i regnskapsanalysen (som enkeltpersonforetak) eller fra leverandører utenfor regionen, til tross for at vi i analysen korrigerer ut aktivitet som tilfaller aktører utenfor. 1 Verdiskaping 2015= 164 mill. Kr. 2 Verdiskaping 2015= 40 mill. Kr. 3 Verdiskaping 2015= 49 mill. Kr. TILREISENDES FORBUK I REISLIVSNÆRINGEN Gjestenes forbruk av varer og tjenester utenfor reiselivsnæringen TILREISENDES FORBRUK I ØVRIGE BRANSJER Gjestenes forbruk av varer og tjenester utenfor reiselivsnæringen RINGVIRKNINGER AV TILREISENDES FORBRUK Analyse av reiselivsnæringens og de komplementære bransjenes kjøp av varer og tjenester fra andre bedrifter i fylket Reiselivsnæringen Komplementære bransjer Underleverandører Total verdiskaping, inklusiv ringvirkninger 2015= 253 mill. Kr. 49

OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Reiselivet påvirker bo- og arbeidsmarkedsattraktivitet Verdiskaping fører med seg arbeidsplasser, og aktiviteten fra tilreisende bidrar som vi har sett til nær 530 arbeidsplasser i Stranda og Norddal. Dette utgjør hele 22 prosent av sysselsetting i det private næringslivet i kommunene. I forbruks- og ringvirkningsanalysen beregnet vi rundt 400 arbeidsplasser i reiselivsnæringen basert på aktivitet fra tilreisende, mens regnskapsanalysen viste at det totalt er rundt 200* sysselsatte her. Nær all aktivitet i reiselivsnæringen er altså knyttet til etterspørsel fra tilreisende, noe som innebærer at reiselivet er helt avgjørende for å opprettholde tilbud av restauranter, opplevelser, overnattingsbedrifter, taxi og langdistansetransport - som lokalbefolkningen nyter godt av. Som nevnt må en del av etterspørselen fra tilreisende betjenes av ikke-regnskapspliktige foretak og aktører utenfor regionen, som vi ikke klarer å korrigere tilstrekkelig for i analysen. Poenget er at det lokale tilbudet av overnatting, servering og opplevelser er helt avhengige av tilreisende for å kunne eksistere. Aktivitet skapt av tilreisende danner igjen grunnlag for ytterligere arbeidsplasser i regionen, både gjennom forbruket til reiselivsnæringen som vist i ringvirkningsanalysen og gjennom forbruket til de som jobber i næringen. Effekten vil forsterkes gjennom en såkalt konsumeffekt ved at de som bor lokalt tjener mer og dermed har mer penger å bruke i regionen. Videre gjør et mer dynamisk arbeidsmarked at Stranda og Norddal blir mer attraktive for arbeidstakere, og at flere arbeidstakere har mulighet til å bytte jobb uten å måtte forlate regionen. Et mer dynamisk arbeidsmarked kan også bidra til å forebygge arbeidsledighet og at folk faller utenfor arbeidsmarkedet. Med flere unge arbeidstakere i regionen følger det også flere barn, som vil være viktig opprettholdelse av barnehager og skoler i regionen. Det brede tjenestetilbudet for husholdningene i Stranda og Norddal øker bostedsattraktiviteten til regionen. Kort oppsummert bidrar reiselivsnæringen til å opprettholde regionens bo- og arbeidsmarkedsattraktivitet. ¹200 er snittet mellom antall ansatte i 2014 og 2015. Bruker snitt pga omlegging av sysselsettingsstatistikken i 2015. 04.07.2017 50

OPPSUMMERING OG IMPLIKASJON Reiselivet påvirker næringslivsattraktivitet Reiselivsnæringen skiller seg fra en del andre næringer lokalt ved at den innebærer tjenesteeksport fra regionen. Eksportrettet virksomhet er viktig for at regioner skal være selvberget og ikke avhengige av offentlige overføringer. Meraktiviteten i Stranda og Norddal som følger av reiselivet bidrar også til at det blir lettere å etablere seg for entreprenører i verdikjedene knyttet til reiseliv og husholdningstjenester. Næringslivet i Stranda og Norddal nyter også godt av bedret infrastruktur for transport og andre infrastrukturforbedringer som følger av reiselivets aktiviteter. I økonomisk faglitteratur fremheves økt konkurranse og synergieffekter mellom de næringsdrivende som produktivitetsstimulerende impulser ved økt økonomisk aktivitet. På den ene siden kan økt konkurranse bidra til at ineffektive selskaper blir utkonkurrert (Melitz 2003), at selskapene blir mer disiplinerte i konkurransen, og at misbruket av markedsmakt blir mindre utbredt. På den andre siden kan synergier i næringslivet oppstå som følge av mer deling av fellesressurser, bedre samsvar i arbeidsmarkedet og læring mellom selskapene (Duranton and Puga 2004). 51

VEDLEGG Referanser Duranton, G., & Puga, D. (2004). Micro-Foundations of Urban Agglomeration Economies. National Bureau of Economic Research. Epinion. (2015). Turistundersøkelsen - oppsummering av sommersesongen 2015. Oslo: Innovasjon Norge. Farstad, E., & Dybedal, P. (2011). Nasjonal fritidsboligundersøkelse 2008 - TOURIMPACT rapport 4. Oslo: Transportøkonomisk institutt (TØI). Jakobsen, E., Iversen, E., Sandvik, K., & Løge, T. (2015). Verdiskapingsanalyse av reiselivsnæringen i Norge - utvikling og fremtidspotensial. Oslo: Menon Business Economics. Melitz, M. J. (2003). The Impact of Trade on Intra-Industry Reallocations and Aggregate Industry Productivity. The Econometric Society. Spesialbestilte forbrukstall fra Epinion 2016 Samtaler med 3 aktører innen overnatting/servering i regionen 52

VEDLEGG Vedlegg 1: Forbrukstall Tabellen viser gjennomsnittlig forbruk per gjestedøgn fordelt på ulike gjestedøgnssegmenter. For cruise og Hurtigruten vises forbruk per besøk i land. Forbrukstallene er avledet fra forbruksundersøkelsene til Innovasjon Norge (2014-2016) og til Transportøkonomisk institutt (2005-2011). For cruisepassasjerer antar vi at 50 prosent av utgiftene til opplevelser i Innovasjon Norges forbrukstall går ut av regionen. Dette begrunnes med at det er store nasjonale cruiseagenter som organiserer mye av turene, og som bare delvis bruker lokale underleverandører. For hotellgjester har vi halvert utgiftene til transport ut fra forbrukstallene vi ellers legger til grunn. Dette er fordi vi antar at mye av disse utgiftene går til flyreiser og annen transport som ikke er lokal. Type overnatting Sesong Overnatting Servering Transport Dagligvare Annen varehandel Aktiviteter Andre utgifter Hotell - nordmenn yrke Sommer 834 570 457 165 165 34 15 2 240 Hotell - utlendinger yrke Sommer 834 797 408 120 194 33 5 2 391 Hotell - nordmenn ferie/fritid Sommer 417 385 129 140 176 64 18 1 329 Hotell - utlendinger ferie/fritid Sommer 417 448 217 149 460 121 16 1 828 Camping - nordmenn Sommer 314 158 147 50 50 56 7 782 Camping - utlendinger Sommer 338 163 228 50 50 85 13 927 Cruise Sommer 103 70 277 205 655 Hurtigruten Sommer 197 197 66 197 894 Hotell - nordmenn yrke Vinter 817 570 457 165 165 34 15 2 223 Hotell - utlendinger yrke Vinter 817 797 408 120 194 33 5 2 374 Hotell - nordmenn ferie/fritid Vinter 409 385 129 140 176 64 18 1 320 Hotell - utlendinger ferie/fritid Vinter 409 448 217 149 460 121 16 1 819 Camping - nordmenn Vinter 314 158 147 50 50 56 7 782 Camping - utlendinger Vinter 338 163 228 50 50 85 13 927 Cruise Vinter 103 70 277 205 655 Hurtigruten Vinter 197 197 66 197 894 Sum 54

VEDLEGG Vedlegg 2: Menons definisjon av reiselivsnæringen Menons reiselivspopulasjon består av bedrifter fra følgende næringskoder. Menon har gjennom mange år kvalitetssikret bransjekodene og fjernet bedrifter som ikke driver reiselivsvirksomhet. Kode Standard for næringsinndeling 2007 Femsifret inndeling. 47241 Butikkhandel med bakervarer og konditorvarer 49100 Passasjertransport med jernbane 49311 Rutebiltransport i by- og forstadsområde 49312 Transport med sporveis- og forstadsbane 49320 Drosjebiltransport 49391 Rutebiltransport utenfor by- og forstadsområde 49392 Turbiltransport 49393 Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser 50101 Utenriks sjøfart med passasjerer 50102 Innenlandske kystruter med passasjerer 50109 Kysttrafikk ellers med passasjerer 50300 Passasjertransport på elver og innsjøer 51100 Lufttransport med passasjerer 55101 Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant 55102 Drift av hoteller, pensjonater og moteller uten restaurant 55201 Drift av vandrerhjem 55202 Drift av ferieleiligheter 55300 Drift av campingplasser 56101 Drift av restauranter og kafeer 56102 Drift av gatekjøkken 56301 Drift av puber 56309 Drift av barer ellers 59140 Filmframvisning 77210 Utleie og leasing av sports- og fritidsutstyr 79110 Reisebyråvirksomhet 79120 Reisearrangørvirksomhet 79901 Turistkontorvirksomhet og destinasjonsselskaper 79902 Guider og reiseledere 79903 Opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet 79909 Turistrelaterte tjenester ikke nevnt annet sted 90012 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen scenekunst 90020 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet 90040 Drift av lokaler tilknyttet kunstnerisk virksomhet 91021 Drift av kunst- og kunstindustrimuseer 91022 Drift av kulturhistoriske museer 91023 Drift av naturhistoriske museer 91029 Drift av museer ikke nevnt annet sted 91030 Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter 91040 Drift av botaniske og zoologiske hager og naturreservater 93210 Drift av fornøyelses- og temaparker 93291 Opplevelsesaktiviteter 93292 Fritidsetablissement 93299 Fritidsvirksomhet ellers 55

VEDLEGG Vedlegg 3: Regnskapstall i reiselivsbransjene per område (utvikling 2004-2015 for de tre områdene følger på de neste sidene) Verdiskaping i reiselivet og øvrig næringsliv i 2015. Kilde: Menon (2017) Antall ansatte i reiselivsnæringen og øvrig næringsliv i 2015. Kilde: Menon (2017) Kommunenavn Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Reiselivsnæringen totalt Andel reiseliv av alt næringsliv Kommunenavn Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Reiselivsnæringen totalt Andel reiseliv av alt næringsliv Geiranger 64 3 2 25 2 96 65 % Stranda øvrig 7 4 2 10 1 24 2 % Norddal 3 0 1 4 0 9 2 % Geiranger 111 5 19 15 2 152 67 % Stranda øvrig 21 9 4 10 1 45 3 % Norddal 8 0 2 13 0 23 5 % 56

VEDLEGG Norddal Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) 9 000 40 Verdiskaping i 1000 kroner 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - -1 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall ansatte 35 30 25 20 15 10 5-2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Overnatting Transport Servering Opplevelser Overnatting Transport Servering Opplevelser * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 57

VEDLEGG Geiranger Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) 120 000 160 Verdiskaping i 1000 kroner 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Antall ansatte 140 120 100 80 60 40 20 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 58

VEDLEGG Stranda utenom Geiranger Verdiskaping i reiselivsnæringen i 1000 kroner, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) Antall sysselsatte i reiselivsnæringen, 2004-2015. Kilde: Menon (2017) 25 000 50 Verdiskaping i 1000 kroner 20 000 15 000 10 000 5 000 0-5 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall ansatte 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling Overnatting Transport Servering Opplevelser Formidling * Pga omlegging av statistikkgrunnlaget er sysselsettingstall for 2015 ikke sammenlignbart med tidligere år. 59

TITTEL Undertittel (ett innrykk)