Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Lokalt arbeid med læreplanen Bakgrunn for endringene i læreplan og forskrift Hvilke endringer er i forskrift og kompetansemål for grunnskolen og videregående opplæring etter 1. august 2012? Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving? Telemark 5. mars 2013 Inger-Åshild By

Hvorfor endring? Tilbakevendende tema i henvendelser til direktoratet, undersøkelser om kroppsøving og medieoppslag er: skolene har ulik opplærings- og vurderingspraksis i kroppsøving. privatistordningen, bruk av prestasjonstester og hvordan lærere skal vurdere elevenes sluttkompetanse ulike oppfatninger av hva som er kompetanse i kroppsøving hva skal inngå i grunnlaget for vurdering av elevens kompetanse lærere setter standpunktkarakterer etter målbare standarder for hva en god prestasjon er, eksempelvis ved å teste ferdigheter. (Prøitz og Borgen, 2010) for elever med svakere prestasjoner blir også deltakelse, innsats og holdninger vektlagt (Prøitz og Borgen, 2010) «mange» klager på standpunktkarakteren

Arbeidsgruppe Idar Lyngstad, Høgskolen i Nord-Trøndelag, leder Lene Flagestad, Vennesla ungdomsskole Petter Erik Leirhaug, Norges idrettshøgskole Ingrid Nelvik, Charlottenlund videregående skole, avd. Brundalen Oppdrag: Omfattende gjennomgang av kroppsøvingsfaget (25.03 06.06.11) UTDANNINGSDIREKTORATET Kroppsøving i skolen Rapport fra arbeidsgruppe i kroppsøving Idar Lyngstad (leder), Lene Flagestad, Petter Erik Leirhaug, Ingrid Nelvik 06.06.2011

GRUNNLAGET FOR TOLKNING Læreplan generell del Prinsipper for opplæringen Føremål (med faget) Kompetansemål i faga Delmål / Læringsmål

Kompetansebasert læreplan Kompetanse: Evnen til å møte en kompleks utfordring, eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. Det er elevens samlede kompetanse i faget som skal vurderes. Elevenes ferdigheter i kroppsøvingsfaget må utvikles som en kompetanse som gir dem mulighet til å delta i ulike aktiviteter med økende kompleksitet. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at lærerne gir elevene relevante utfordringer for å utvikle kompetansen.

Kroppsøvingsfaget Føremål Premisser for hvordan jobbe med faget Bevegelse som grunnleggende Nødvendig for helsefremmende livsstil Bevegelseskultur leik, idrett, dans og friluftsliv - felles danning og identitetsskaping Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering sentralt Fokus på hva som kreves for å nå egne mål Kunnskap om trening og helse og sosiale aspekter Refleksjon over og vurdere egen innsats og kompetanse Fair play: Styrke elevenes selvbilde, identitet og flerkulturelle forståelse Samhandling og å vise respekt for hverandre Gjøre hverandre gode

Hva faget «skal»? Kroppsøving er eit allmenndannande fag (som ved hjelp av læreren skal): inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser...og elevane skal tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje ferdsel og opphald i naturen forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening

Årssteg Hovudområde 1. 4. Aktivitet i ulike rørslemiljø 5. 7. Idrettsaktivitet Friluftsliv 8. 10. Idrettsaktivitet Friluftsliv Trening og livsstil Vg1 Vg3 Idrettsaktivitet Friluftsliv Trening og livsstil

Etter 4. årssteg Aktivitet i ulike rørslemiljø 2012 leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar vere trygg i vatn og vere symjedyktig ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane samhandle med andre i ulike aktivitetar anerkjenne kroppslege føresetnader og skilnader mellom seg sjølv og andre 2006 bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen vere trygg i vatn og vere symjedyktig ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane vise evne til samhandling i ulike aktivitetar bruke småreiskapar og apparat bruke ball i leikar og nokre ballspel bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar avlevere, ta i mot og leike med ulike balltypar og vere med i enkle ballspel

Etter 4. årssteg Aktivitet i ulike rørslemiljø forts. 2012 utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet bruke klede, utstyr og enkle bruksreiskapar for å opphalde seg i naturen på ein trygg og funksjonell måte samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen og praktisere sporlaus ferdsel setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar 2006 utforske og leike med ulike rytmar og uttrykkje dei med rørsler vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet bruke enkle hjelpemiddel og bruksreiskapar for opphald i naturen samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel fortelje frå eigne opplevingar med ulike aktivitetar setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar forklare kva personleg hygiene har å seie følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar

Etter 7. årssteg Idrettsaktivitet 2012 utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn følgje enkle reglar og prinsipp for samhandling og samspel og respektere resultata bruke grunnleggjande rørslemønster og teknikkar i nokre individuelle idrettar, nokre utvalde lagidrettar og i alternative rørsleaktivitetar praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel 2006 utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar utføre basisferdigheiter i individuelle idrettsaktivitetar, med og utan bruk av apparat og småreiskapar bruke grunnleggjande teknikkar og enkel taktikk i nokre utvalde lagidrettar praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn danse enkle dansar frå ulike kulturar lage enkle dansar og eksperimentere med rytmar og rørsler følgje reglar og prinsipp for samhandling og fair play praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig kvar dag

Friluftsliv (etter 7. årssteget) 2012 Mål for opplæringa er at eleven skal kunne orientere seg ved hjelp av kart i kjent terreng fortelje om lokale friluftslivstradisjonar vere med i ulike friluftslivsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrtilhøve planleggje og gjennomføre overnattingstur praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon utføre enkel førstehjelp 2006 Mål for opplæringa er at eleven skal kunne orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng beskrive lokale tradisjonar i friluftsliv planleggje og gjennomføre friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrforhold planleggje og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy utføre enkel førstehjelp praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon

Etter 10. årssteg Idrettsaktivitet 2012 trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar 2006 vere med i eit breitt utval av idrettar utøve tekniske og taktiske ferdigheiter i utvalde lagidrettar, praktisere nokre individuelle idrettar og gjere greie for treningsprinsipp for desse idrettane danse dansar frå norsk kulturtradisjon og andre kulturar skape dans og delta i dansar som andre har laga utføre dansar frå ungdomskultur planleggje og leie idretts- og danseaktivitetar saman med medelevar vurdere erfaringar frå aktivitetar i idrett og dans

Etter 10. årssteg Friluftsliv 2012 orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute 2006 praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein òg kan orientere seg på planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute

Etter 10. årssteg Trening og livsstil 2012 bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse forklare korleis ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og helse førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskadar 2006 nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjende aktivitetar planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet gjere greie for samanhengar mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse

Kompetansemål etter Vg 1 2012 Idrettsaktivitet praktisere og gjere greie for sentrale reglar i utvalde idrettar og aktivitetar praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av føresetnader, i utvalde idrettar og aktivitetar gjere funksjonell bruk av ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjonar 2006 Idrett og dans utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar forklare og praktisere sentrale reglar i utvalde idrettar praktisere danseformer frå ulike kulturar skape dansekomposisjonar og vere med i dans som andre har laga gjere greie for og praktisere førebygging av og førstehjelp ved idrettsskadar Friluftsliv praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med lokal forankring Trening og livsstil gjere greie for faktorar som påverkar motivasjonen til aktivitet og trening praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse planleggje og gjennomføre oppvarming og uttøying før og etter ulike treningsaktivitetar Friluftsliv praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde Trening og livsstil planleggje og gjennomføre oppvarming i samband med ulike treningsaktivitetar bruke treningsmetodar og øvingar innanfor treningsformene uthald, styrke og rørsleevne forklare viktige faktorar som verkar inn på treningsformene uthald, styrke og rørsleevne forklare, demonstrere og bruke gode arbeidsteknikkar og - stillingar

Kompetansemål etter Vg2 2012 Idrettsaktivitet Friluftsliv bruke og overføre prinsipp for fair play i rørsleaktivitetar praktisere treningsmetodar for å forbetre teknikk, taktikk og evne til samspel i lagidrettar praktisere treningsmetodar for å forbetre ferdigheiter i individuelle idrettar, dans og alternative rørsleaktivitetar bruke naturen til rekreasjon, trening og friluftsliv Trening og livsstil planleggje, gjennomføre og vurdere trening for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse bruke grunnleggjande prinsipp for trening av uthald, styrke og rørsleevne praktisere øvingar som kan førebyggje skadar og belastningslidingar, og gjere greie for prinsipp for gode arbeidsteknikkar og arbeidsstillingar 2006 Idrett og dans vidareutvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar utarbeide og gjennomføre ulike treningsopplegg med sikte på å forbetre ferdigheiter i idrett og dans Friluftsliv planleggje, gjennomføre og vurdere opphald i naturen, og gjere greie for korleis mat, utstyr og klede kan verke inn på opplevinga av naturen Trening og livsstil bruke treningsmetodar og øvingar innanfor spenst, snøggleik, koordinasjon og teknikk planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som inneheld trening av uthald, styrke og rørsleevne forklare grunnleggjande prinsipp for trening forklare viktige faktorar som påverkar eigentrening og livsstil

Kompetansemål etter Vg3 2012 Idrettsaktivitet vise kunnskapar og ulike ferdigheiter i idrett, dans og andre rørsleaktivitetar gjennom funksjonell deltaking i aktivitet, trening og spel vurdere eigen kompetanse og korleis ein kan utvikle seg vidare i idrett, dans eller andre rørsleaktivitetar drøfte korleis eiga utøving av fair play kan påverke andre i aktivitetar, trening og spel 2006 Idrett og dans vurdere og forbetre eigne treningsopplegg meistre ein individuell idrett og ein lagidrett vise evne til forpliktande samarbeid, fair play, toleranse og omsorg Friluftsliv planleggje og gjennomføre og vurdere turopplegg ved bruk av kart og kompass og andre måtar å orientere seg på Trening og livsstil praktisere og grunngje aktivitet og trening som er relevant for å fremje eiga helse og drøfte moglege uheldige sider ved trening planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening, og som er relevant for måla til eleven gjere greie for samanhengar mellom regelmessig fysisk aktivitet, livsstil og helse, og kva det inneber å ta ansvar for eiga helse Friluftsliv planleggje, gjennomføre og vurdere turopplegg med kart og kompass som hjelpemiddel Trening og livsstil praktisere og grunngje trening som er relevant for å fremje god helse planleggje, gjennomføre og vurdere ein eigentreningsperiode som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening og er relevant ut frå føresetnadene og måla til eleven sjølv forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eins eigen livsstil drøfte moglege uheldige sider ved trening

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving?

ELEVVURDERING 3-2. Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, ved avslutninga av opplæringa i faget. (Standpunkt og/eller eksamenskarakter.)

3-3. Grunnlaget for vurdering i fag forts Krav til lærer og elev Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. (2009)

Formålets siste avsnitt: Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga.

3-3. Grunnlaget for vurdering i fag. Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3 I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, trekkjast inn. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering. ************* Presisering: Det er ikke lov å fastsette standpunktkarakter på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene. (Rundskriv)

Innsats Karakterer gitt i halvårsvurderingen og til standpunkt både skal uttrykke elevens oppnådde kompetanse og innsats. Det innebærer at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet. Det innebærer at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget. Det skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling. Det å være i bevegelse og bli kjent med seg selv gjennom kroppslig utfoldelse er en del av formålet for faget. Derfor blir arbeidsprosessen et vesentlig trekk ved kompetansen i kroppsøving. Tilsvarende når elevene samarbeider om oppgaver og i aktiviteter i kroppsøving.

Innsats forts. Den enkelte elev er avhengig av at de andre elevene yter innsats og opptrer målrettet ut fra aktivitetens logikk for at den enkelte skal kunne utvikle kompetansen sin. Slik sett er det å yte innsats viktig i seg selv i mange aktiviteter, også der en ikke mestrer selve aktiviteten så godt. Ved å gjøre innsats til en del av grunnlaget for vurdering, i tråd med formålet med faget, kan elever ha mulighet til å oppnå en god karakter i faget til tross for lav kompetanse og med forutsetninger som gjør det vanskelig å ha høy måloppnåelse.

Elevenes forutsetninger I kroppsøving er elevens individuelle forutsetninger innarbeidet i kompetansemålene. Når elevens forutsetninger er en del av kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen.

To grep for at faget skal «romme alle elevene»: 1. tydeliggjøre formålet med faget kroppsøving 2. innrette kompetansemålene slik at kompetansen knyttes til elevens egne forutsetninger mer individrettet elevens relative forbedring står sentralt. At elevens forutsetninger ikke er forskriftsfestet gir ikke elever med funksjonshemminger dårligere muligheter til å få en god karakter i faget Tilpasset opplæring

Fritak fra vurdering med karakter 3-23 Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Elevar som ikkje kan følgje opplæringa i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd opplæring så langt dette er mogleg for eleven. Elevar kan få fritak frå vurdering med karakter i faget når den tilrettelagde opplæringa eleven får ikkje kan vurderast med karakter. Avgjerda er eit enkeltvedtak

Fritak fra kroppsøving i videregående opplæring 1-12 Fritak frå opplæring i kroppsøving Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring fritak frå opplæring i kroppsøving. Eleven må leggje fram ei fråsegn frå lege som dokumenterer at opplæringa er til skade for eleven, og at tilpassa opplæring ikkje er mogleg. Rektor si avgjerd er eit enkeltvedtak. Høy terskel for fritak. Legeerklæring i seg selv ikke nok. Må framgå hvorfor TO er til skade for eleven.

Kompetansemål Kompetansen til eleven Standpunkt Lokalt: Delmål 1/ Læringsmål 1 Delmål 2/ Læringsmål 2 --- «Halvårsvurdering» Underveis Kjennetegn på måloppnåelse (Kvaliteten på det eleven mestrer) Underveis

Kjennetegn på måloppnåelse i Kroppsøving 1. Kroppsmestring / ferdigheter og kreativitet. 2. Kunnskap, både anvendt og teoretisk. 3. Innsats.

FRILUFTSLIV 8. trinn praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten Læringsmål Elevene skal kunne praktisere og forstå sporløs ferdsel Lav måloppnåelse Eleven forstår hva sporløs ferdsel er, men praktiserer det i liten grad Kjennetegn Middels måloppnåelse Eleven praktiserer sporløs ferdsel Høy måloppnåelse Eleven praktiserer og forstår hensikten med sporløs ferdsel Elevene skal kjenne til forskjellige treslag, og hvilke som er relevant å bruke til båltenning Eleven kjenner til noen treslag Eleven kjenner til forskjellige treslag, og hvilke som er relevant å bruke til båltenning Eleven kjenner til forskjellige treslag, og hvilke som er relevant å bruke til båltenning, samt å klare å tenne bålet Elevene skal kunne pakke sekk på en riktig måte Eleven kan pakke sekk ved hjelp av andre Eleven kan pakke sekk på en riktig måte Eleven kan pakke sekk på en riktig måte. Eleven kan også hjelpe andre medelever.

«Øvelse gjør mester» Elevene skal få erfaring med hvordan de kan utvikle praktiske ferdigheter og øve opp god motorikk. Det må settes av nok tid til øving slik at elevene kan oppleve framgang. Kanskje må man redusere på antall aktiviteter. Unngå kun periodeundervisning.

Vurdering og tester generelt? Minner om Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) og tematekst i veiledning til læreplan... Tilpasset opplæring: skal alle elever nødvendigvis gjennomføre testen, i så fall hvorfor?

Fra UDIR rundskriv 8-2012 Verken gjeldende eller revidert læreplan i kroppsøving, eller forskrift til opplæringsloven gir metodiske anbefalinger om bruk av fysiske tester eller testing. Bruk av tester kan være problematisk og være i strid med prinsippene for vurdering. Er tester en egnet metode til å vurdere elevenes kompetanse, slik kompetanse er beskrevet i læreplanen for faget? Kompetansemålene er ikke formulert på en måte som angir at eleven skal vise styrke, løpe fort eller hoppe høyt.

Formålet med kroppsøving er ikke vurdering, husk det, og vær stolt av ditt fag! «Gammelt» fag Det er det faget i norsk skole med tredje flest timer for alle, bare norsk og matematikk har flere: Kroppsøving har 818 timer, samfunnsfag for eksempel 725 timer, matematikk 1209 timer....høyt karakterresultat i vårt fag? Ikke så rart! Læreplanmåla er formulert slik at de er oppnåelige for de fleste. Mange elever «gjør mye fagrelevant arbeid i fritida» og ¾ av de liker kroppsøving!

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!