Universell utforming for personer med astma og allergisykdommer Norsk Innemiljøorganisasjon 29. april 2010
Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Norge utvikler astma før de er ti år. Astma koster Norge ti milliarder kroner årlig. 900 000 nordmenn sliter med pollenallergi. Totalt regnes 1,4 millioner personer i Norge innenfor våre grupper.
Astma økende forekomst Antall Fra slutten av 1940-tallet og fram til nå er astma den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge Astma er den hyppigste forekommende kroniske sykdommen blant barn i Norge I alt 20 % av innleggelser blant barn i norske sykehus skyldes akutt astma. WHO: I 2030: > 50% of the world population will be allergic Tid
The epidemic of chronic respiratory diseases Major risk factors Tobacco smoking Air pollution, outdoors and indoors Allergens Occupational exposure Global surveillance, prevention and control of chronic respiratory diseases. WHO, 2007. Epidemic of chronic respiratory diseases
Universell utforming hovedutfordringer Inneklima Røykfritt miljø Parfymefritt miljø Dyrefrie områder Allergivennlig beplantning inne/ute Allergivennlig mat Lokal luftkvalitet
Universell utforming hovedutfordringer Inneklima Røykfritt miljø Parfymefritt miljø Dyrefrie områder Allergivennlig beplantning inne/ute Allergivennlig mat Lokal luftkvalitet Viktig for alle. - Godt miljø for de som har plager - Forebyggende for alle andre
Røykfritt i det offentlige rom Prinsipp: Det skal ikke røykes der alle skal ha mulighet til å ferdes Røykfrie inngangspartier til offentlige bygg (sykehus, idrettsanlegg, flyplasser, jernbanestasjoner m.m.) Røykfrie holdeplasser Offentlige idrettsarenaer skal være helt røykfrie
Dyrefrie områder Allergi mot dyr kan skape problemer i hverdagen for mange Skoler og barnehager bør være dyrefrie Slutt på dyreutstillinger i flerbrukshaller Nytt problem: mange tar hunden med på jobb Dyrefrie togsett på lengre strekninger Økende problem: hunder i flykabinen
Parfymefritt Stadig flere reagerer på ulike kjemiske stoffer i nærmiljøet, ikke minst barna. Parfymebruk i skolen (ungdomskole/videregående) kan være problematisk for mange lærere/elever Ansatte i offentlig sektor bør unngå å bruke parfyme, f.eks helsepersonell, lærere Unngå bruk av produkter som avgir sterke lukter Hygieneprodukter, rengjøringsprodukter, blomster/planter, duftelys etc)
Allergivennlig beplantning Velge allergivennlige planter og blomstrer til alle anledninger Generell beplantning Blomsteroppsatser ved spesielle anledninger Blomsterbuketter som gave Gode alternativer finnes heldigvis! Se f.eks Gode råd er grønne www.naaf.no
Allergivennlig mat Serveringssteder må kunne tilby mat uten de vanligste allergenene (melk, skalldyr, nøtter, gluten, egg og fisk) Ingrediensmerking i kantiner, buffeter God allergihygiene ved tilberedning av maten Også skolene/sfo må ta hensyn til barn med matallergi (fruktordning, heimkunnskap)
Inneklima de viktigste faktorene 1. Fukt / muggsopp 2. Støv / Partikler / Renhold 3. Luftskifte / ventilasjon 4. Temperatur 5. Belysning 6. Støy 7. Radon 8. Avgassinger fra materialer
Hva vet vi om dårlig inneklima? Fakta: Det gjør at de som har luftveislidelser plages mer De som har allergier plages mer Sannsynlig: Øker antallet som utvikler sykdommene
Hva vet vi om dårlig inneklima? Fakta: Det gjør at de som har luftveislidelser plages mer De som har allergier plages mer Sannsynlig: Øker antallet som utvikler sykdommene Fokuset til NAAF på inneklima er både tilpasset universell utforming og helsemessige basiskrav!
Inneklima i skolen hva vet vi? KS rapport Vedlikehold i kommunesektoren (2008): Vedlikeholdsbehov på nesten 30milliarder på kort sikt i skoler/barnehagebygg NAAF og Utdanningsforbundet sin undersøkelse (2009): 20% av de ansatte rapporterer om helseplager som tretthet, tung i hodet og hodepine hver uke 30% av de ansatte i skolen (alle trinn) plages av innestengt og dårlig luft 20% i barnehage og grunnskole plages av støv/smuss
Inneklima i skolen hva vet vi? Alle skoler skal være godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Ny kartlegging viser at 68 prosent av skolene er godkjent Men hva er kriteriene for godkjenningen?
Dagens problem Inneklimaet er for dårlig i alt for mange skoler og barnehager Kontroll/godkjenning gjennomføres ikke mange steder Dagens lovverk er for upresist når det gjelder definisjon av godt inneklima Bukken og havresekken på eier/kontroll siden gjør at det ikke blir nok trøkk på nødvendige utbedringer
Hva kreves for å bedre situasjonen? Basiskriterier som definerer Godt inneklima Verktøy for å drive god internkontroll i praksis i skoler og barnehager NAAF har laget forslag til begge deler. Er til behandling i Helsedirektoratet Med skolen som arbeidsplass (Arbeidstilsynet, 2010): Mer enn halvparten av skolene mangler systematisk sikring av vedlikehold, og de mangler rutiner for å kartlegge, vurdere og sikre inneklimaet i skolebyggene.
Minstekrav
Nytt internkontrollsystem trengs!
Det vi har visst lenge er: Klar sammenheng mellom fuktskader og helseproblemer Økt forekomst av astma Flere og verre luftveisinfeksjoner Hodepine Unormalt tretthet Nedsatt arbeidsevne Mange mulige biologiske mekanismer - vet lite om hvilke som har betydning
Fukt kan medføre eksponering for: Allergener: Irritanter: husstøvmidd, sporer fra mugg og bakterier, insektrester irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet Mykotoksiner: giftsoffer produsert av sopp - vanligvis mugg av visse arter og under visse forhold. Endotoksiner, glukaner og andre skadelige stoffer fra bakterier og sopp Avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer
Nye energikrav til bygg Nye forskriftene gir: Bedre isolerte, mer lufttette hus, med vifter som blåser ut og inn gjennom en teknisk dings. Vil dette gjøre oss mer sårbare for feil i prosjekterings, bygge og/eller driftsfase? Fukt og mugg Tekniske anlegg som må brukes og vedlikeholdes riktig Referanse: Sverre Holøs SintefByggforsk, faggruppe Inneklima Husbankens fagdag 18/10 2007
Svevestøv/partikler helse Smuss og støv gjør inneluftens kvalitet dårligere og kan medføre: Irritasjonseffekter luftveier, hud og øyne Allergiske reaksjoner Forårsake eller forverre eksisterende astma Økt hyppighet av andre luftveisproblemer Kjell Aas: Et hvert støvkorn i luft må betraktes som et lite glidefly, hangglider eller paraglider lastet med kjemi og evt allergener
Arbeidsplasser/hoteller økt teppebruk Ofte legges faste tepper i nye kontorlandskap (både offentlige og private bygg), i nye hoteller og konferansesaler Teppebransjen markedsfører meget sterkt såkalte allergivennlige tepper NAAF fraråder sterkt bruk av faste tepper fordi det gir betydelig økte helseplager
Godt inneklima forutsetter god ventilasjon Et godt ventilasjonsanlegg Skal fjerne forurensninger (støv, luftfuktighet, avgasser) i luften og tilføre frisk luft Skal ikke høres, ikke sees, ikke samle støv, ikke samle eller spre forurensing Kort sagt: ikke merkes med annet enn BEHAG!
Ventilasjonsløsninger funksjonskrav Nok frisk luft - CO 2 alltid lavere enn 1000 ppm Fjerne gasser, reduserer svevestøv Filtrere bort forurensninger fra uteluft Fjerner fukt, hindre kondens Fjerne overskuddsvarme Ikke forurense innemiljøet Ikke plagsom trekk og støy Regulerbar i forhold til belastning Energiøkonomisk i drift (ENØK), helsefremmende energiøkonomisering (HENØK) Effektivt uansett årstid, vær - og vindforhold Kostnadseffektivt Lett tilgjengelig for drift, renhold og vedlikehold..etc Kilde: Kjell Aas, Inneklima.com
Godt inneklima forutsetter god ventilasjon Feil i anlegg ved installasjon Plassering av luftinntak Dimensjonering Støv og fukt i kanaler Støyproblematikk Hva med driftsfasen? Kan vi regne med at beboere bruker tekniske anlegg som beskrevet i bruksanvisningen? Leses bruksanvisningen i det hele tatt? Får de god nok opplæring i bruk av anleggene?
ENØK på helsa løs hvis vi ikke gjør ting riktig! Potensielle konflikter mellom ENØK og inneklima: Nedsatt ventilasjon - Kan medføre økt forurensning og fuktproblemer (kondens) Nattstans - Kan fører til forurensende prosesser i klimainstallasjoner eller opphopning av forurensninger i bygg og installasjoner.
Kanskje vi må tenke helt nytt? Krav om EU-kontroll på alle ventilasjonsanlegg? Sertifisering for å ha ansvar for vedlikehold/drift av ventilasjonsanlegg? Skal alle anlegg leveres med serviceavtale/driftsavtale? Skal brukeren få begrenset mulighet til å endre innstillinger?
Kjemisk avgassing fra materialer Mange tusentall stoffer i våre materialer Virker hver for seg og sammen Vanskelige målemetoder og helsevurderinger Noen virker sterkere sammen med støv Noen blir farligere i kroppen vår Fukt kan frigi mer kjemikalier
Anbefaling Vi ønsker å få ned total eksponering hjemme, arbeidsplass, skole og barnehage Bruk minst mulig kjemikalier Vær bevisst ved valg av produkter (materialvalg, interiør, tekstiler) Velg lavemitterende materialer
Det kjemiske problem Global produksjon av kjemikalier: 1930: 1 million tonn 2001: 400 million tonn Totalt: ~100 000 Forbindelser registrert i EU ~10 000 med produksjon > 10 tonn/år 2 700 nye forbindelser siden 1981
Vurdering av kjemikalier (toksikologi) Giftighet Akutt Kronisk Hormonhermende etc Persistenthet Akkumulerbarhet Dose/respons Hyppighet Sensitivitet Additative/synergistiske effekter Metabolitter Avgjørende: Størrelse Form Aktive punkter Reaktivitet
Hva slags type problemer i produkter? Hovedingredienser Tilsetninger Mat (e-stoffer) Rester i råvarene Forurensninger Fra råvareproduksjon Fra produkt produksjon Fra transport/oppbevaring
Effektiv merkeordning Påvirke produsenter til å lage så helsevennlige produkter som mulig Endrer kjøpsmønstre til mindre helseskadelige produkter Verdens strengeste helsemerking! Uavhengige eksperter Siste vitenskaplige resultater Krav om også overholdelse av svanen/eu-blomsten
Hvordan vurderer vi? Produktvurderingsutvalg: Råvaredklarasjoner/produktfakta Testresultater Undersøkelser og annen tilleggsinformasjon Seriøsitet til leverandør NAAFs produktvurderingsutvalg ledes av Finn Levy som nettopp er pensjonert fra stillingen som avdelingsoverlege ved Avd. for arbeidsmedisin, Klinikk for forebyggende medisin, Ullevål sykehus siden 1993. Spesialist i indremedisin 1972, spesialist i yrkesmedisin 1992 / arbeidsmedisin 1995. Vi tar utgangspunkt at produktene ikke skal gi plager for de med astma, allergi eller annen overfølsomhet. Dermed blir produktene også meget helsevennlige for alle andre. NAAF forlanger ofte en del forbedringer, ekstra tester og diskuterer med søkernes fagfolk på forskjellige fagområder før endelig godkjenning eller ikke avgjøres.
Vurdering av SENS malingen Er malingen helsemessig snill nok? Løsemidler Konserveringsmidler Avgassing, TVOC (løsemidler) Enkelt VOCer Formaldehyd Ammoniakk Rest monomerer i akryl/pva malinger Lukt Etc, etc
Sammenligning mot andre malinger: Krav 1-6 Kategori NAAFs krav* Jotun SENS 1 Beste konkurrent 2 Vanligste konkurrent Avdamping 1 time 12 timer 24 timer 72 timer < 2,5 g/m² time < 0,5 g/m² time < 0,35 g/m² time < 0,15 g/m² time Ammoniakk < 0,1 g/m² time Lukt Tørketid Restmonomer i akryl Formaldehyd Ubetydelig etter 12 timer Rask herding/ tørking - 2 timer < 50 ppm i akrylat Ikke akseptert
Sammenligning mot andre malinger: Krav 7-12 Kategori NAAFs krav* Jotun SENS 1 Beste konkurrent 2 Vanligste konkurrent Løsemiddel Vann Ko-løsere Skal unngås Filmdannere Skal unngås Konserverings midler Enkelt VOC Merking Nivåer lavere enn hva som er vurdert som trygt av EUs vitenskapskomite for kosmetikk Vurderes mht irriterende/skadelige egenskaper og konsentrasjon Meget grundig merking
3 hovedutfordringer arbeidet med Ikke helseskadelige konserveringsmidler Rent nok bindemiddel Kjemiske forurensninger i råvarene
Konserveringsmilder Konserveringsmidler skal hindre at malingen råtner. Må altså ha en gift effekt på baterier og hindre forråtnelsesprosesser Konserveringsmidlene gir ofte allergiske reaksjoner og er generelt helseskadelige Konserveringsmidler kan danne formaldehyd Utfordringene er løst ved valg av; konserveringsmidler som ikke emitterer konsentrasjoner hvor allergiske reaksjoner ikke forventes konserveringsmidler som ikke gir opphav til formaldehyd
Bindemiddel Akryl polymer Problem, rester av monomerer fra produksjonen: Gir lukt Gir avgasser som kan være helseskadelige Løst ved å velge produsent med renest bindemiddel, + ekstra rensetrinn
Forurensede råvarer Stoffer (løsemidler) som følger med de forskjellige råstoffene Alle kjemiske prosesser gir forskjellige biprodukter ved produksjon. Opptil flere prosent Problem, biproduktene kan gi lukt og være sterkt helseskadelige Løst ved å velge leverandører med renest mulig råvare, minst mulig biprodukter A Acetaldehyd Aceton Acetonitril Akrolein (2-Propenal) Akrylnitril Allylalkohol (2-Propen-1-ol) Allylklorid (3-klorpropen) Amylacetat Se Pentylacetat Amylalkoholer se Pentanoler B Benzen Brometan 1,3-Butadien Butan n-butanol sec-butanol 2-Butoksyetanol 2-Butoksyetylacetat 2-(2-Butoksyetoksy)-etanol 2-(2-Butoksyetoksy)-etylacetat Butylacetat Butylakrylat Butylamin Butylcellosolve se 2-Butoksyetanol Butylglykol se 2-Butoksyetanol Butyllaktat p-tert Butyltoluen se 1-Metyl-4-tert-butylbenzen C Cellosolve se 2-Etoksyetanol Cellosolveacetat se 2-Etoksyetylacetat Cykloheksan Cykloheksen Cykloheksanol Osv
Spesifikk kjemikalieavdamping fra SENS maling sammenlignet med nærmeste relevante konkurrent i det norske markedet
Mer informasjon på www.naaf.no Kontaktinformasjon: Fagsjef Britt Ann K. Høiskar E-post: brittann@naaf.no : 23 35 35 21 (direkte) : 980 82 198 (mobil) Seniorrådgiver Knut R. Skulberg E-post: knut.skulberg@naaf.no : 23 35 35 35