Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06.2010 91/10

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201003661 : E: D23 : Gunnar Byrkjedal, Ingjerd Bratterud, Ane Eikehaugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06.2010 91/10 UTREDNING OM NYTT SVØMME- OG BADEANLEGG I SANDNES 1. Saken gjelder Bystyret behandlet 16. juni 2009 saken Sandnes indre havn status og utvikling (b.sak 71/09). Med bakgrunn i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008-2018 Aktive Sandnes og Kommuneplan for Sandnes 2007-2020, ble rådmannen gitt mandat til å utrede etableringen av et badeanlegg/svømmeanlegg sør-øst i dagens havneområde. Rådmannen ber i denne saken om at bystyret gir Sandnes indre havn KF (SIH KF) og rådmannen et grunnlag for det videre arbeid med saken. Pga. av behovet for snarlig prinsippavklaring, legges saken direkte frem for bystyret. Følgende momenter er sentrale i denne sak: SIH KF har startet arbeidet med en områderegulering. Det arbeidet planlegges ferdigstilt i løpet av 2010, og med formell behandling ihht. plan- og bygningsloven i 2011. Dette innebærer at man må ha en eventuell bestilling på en passende tomt til ønsket bade-/svømmeanlegg innen kort tid. Tomten må kunne gi plass for samlokalisering med andre funksjoner. Om det skal avsettes slik tomt i områdereguleringsplanen for Sandnes indre havn, er det avgjørende at anlegget blir realisert raskt i forlengelsen av planvedtaket. Det betyr i perioden 2012-2016. Da vil det kunne bli en positiv drager for områdets utvikling. Dersom tomtens realisering uteblir, kan dette gi tilsvarende negativ effekt. Vurderer bystyret realisering som usikker, er det ut fra byutviklingshensyn trolig bedre ikke å legge slik tomtebestilling til SIH KF. Alternativet er da å finne annen egnet tomt i framtidig kommuneplanrevisjon. Rådmannen har hittil jobbet internt i administrasjonen med utredningen av et mulig bade-/svømmeanlegg. Status på arbeidet blir redegjort for i foreliggende sak. Videre utredning må avklare og konkretisere mulige konsepter for samlokalisering med andre funksjoner, herunder også private kommersielle funksjoner. Dette er aktuelt både av brukshensyn og for å sikre finansieringen av anlegget. Videre utredning og konkretisering vil kreve betydelige ressurser. Rådmannen tar opp mulig løsning på gjennomføring av videre profesjonell og faglig godt fundert utredning senere i denne saken. Side 1 av 6

2. Bakgrunn Aktivitet i vann er noe som er unikt fordi det passer for folk i alle aldersgrupper og for personer med ulike funksjonshemminger og kroniske lidelser. Vannaktivitet brukes også som terapi og opptrening etter skader. Avhengig av hvilke vannaktiviteter det legges opp til, appellerer vann til aktivitet spesielt i aldersgruppen barn og unge. Skolene har pålegg om å gjøre skolebarn trygge i vann og svømmedyktige. Tilgangen til nok timer i basseng er en begrensing for å nå dette målet. Som det fremkommer i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2008 2018 Aktive Sandnes vedtatt av bystyret 11. desember 2007, har kommunen svært dårlig dekningsgrad når det gjelder svømmehaller. I Rogaland er det et gjennomsnitt på 4.300 innbyggere pr svømmehall/ basseng, mens det samme tallet for Sandnes er 11.000. For publikum i de sentrale delene av kommunen (ca 45.000 innbyggere), er Giskehallen og noen timer i Sandvika dagens mulighet. Utdrag fra Aktive Sandnes kap.8 større anlegg og arealer: Svømmeanlegg Som nevnt i analysen i kapittel 6, har Sandnes behov for et nytt svømmeanlegg som bør dekke følgende behov: Publikumssvømming, mosjon og lek for alle aldersgrupper. Svømmeopplæring for aktuelle skoler. Svømmeopplæring og svømmetrening i regi av frivillige organisasjoner. Stup. Andre mer helse og lekerelaterte funksjoner bør vurderes. Svømmeanlegg er kostnadskrevende anlegg som det ikke er realistisk å ha tilbud om i hver bydel. Derfor bør byens nye svømmehall plasseres i sentrum, nær kollektiv transport. Et slikt anlegg vil gi et lavterskel aktivitetstilbud som er lett tilgjengelig for alle brukergrupper. Aktivitetstilbudet vil også være med å vitalisere sentrum på en positiv måte, men en sannsynlig bruksfrekvens fra 07 om morgenen til 22 om kvelden. I flere norske og utenlandske byer er det med stor suksess bygget svømme-/badeanlegg i sentrumskjernen de senere år. Sandnes har også en gammel tradisjon med sjøbad i Gandsfjorden. Et svømmeanlegg med muligheter for utendørsbading, ville profilere byen på en spesiell måte. Ideell plassering ville vært på foreslått avsatt offentlig område ved gjestehavnen. Det anbefales ikke å lage flere 12,5 meters basseng, da disse ikke vil kunne fungere som et flerbruksanlegg for alle de prioriterte grupper som vist over. I forbindelse med utvikling av Sandnes indre havn, har det ved flere anledninger kommet innspill om at det her kan være en god plassering for et svømmeanlegg av flere grunner. Det vil både bli lett tilgjengelig med kollektive transportmidler og vil kunne bli et signalbygg som løfter og preger sentrum på en positiv måte. I tillegg er det interessant og spennende å plassere vann i tilknytning til vann. I saken om Sandnes indre havn status og videre utvikling fremkommer bl. a. følgende: 11.2 Mandat for utredning av offentlige områder i sør-øst Bystyret vedtok 11.12.2007 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008-2018 Aktive Sandnes. (jmf. Det som fremkommer i avsnittet over) Strategien fra Aktive Sandnes er fulgt opp i kommuneplan for Sandnes 2007-2020 dybdeområdet Sunn by, hvor det er konkret fremholdt tiltak om vitalisering av sentrum for mer bevegelse, glede og aktivitet gjennom bl.a. gjennom tilrettelegging for bading. Side 2 av 6

I vedtatt kommunedelplan for sentrum område A (Indre havn) er arealer sør-øst (mot gjestehavna) gitt formålene offentlig formål og friområde i tettbebyggelse. Av bestemmelsene tilhørende område A fremgår at i østre del kan det tillates publikumsrettet virksomhet mot kaifronten, inklusive hotell-, restaurant- og barvirksomhet. Arbeidet så langt peker i retning av en trinnvis frigjøring av områdene i indre havn, og da av områder i sør i en tidlig etappe. På denne bakgrunnen mener rådmannen det bør settes i gang et arbeid med en forstudie om muligheter for et tredje offentlig svømmeanlegg i dette området, gjerne i kombinasjon med hotell og eller annen næringsvirksomhet. Arbeidet bør resultere i bl.a. en behovsanalyse, overordnet innhold og innretning av anlegget og lokaliseringens egnethet. Rapporten bør foreligge som underlag til behandling ifm. økonomiplan til høsten. Rådmannen ser for seg at arbeidet med forstudien ledes av kommunaldirektør kultur og byutvikling, og er en arbeidsgruppe i prosjektutviklingen av indre havn, slik at hele prosjektorganisasjon kan trekkes på ved behov. 3. Brukerbehov/ bruksformål Som det fremgår over, har Sandnes en svært dårlig kapasitet når det gjelder svømmeanlegg, både i regional og nasjonal målestokk. Giskehallen har de siste årene hatt et besøk på ca. 86.000 personer årlig og har nådd sin kapasitet, mens Riskahallen ligger på et årlig besøk på ca. 53.000 personer. En er kjent med at mange av byens innbyggere allerede reiser ut av kommunen for å finne et svømmetilbud. Manglende svømmehallkapasitet medfører også at skolene ikke kan gi et godt nok samlet tilbud til elevene. Sandnes har 65.000 innbyggere hvor ca. 45.000 bor innen en radius på ca. 3 km fra sentrum. Innen 30 min. kjøretid/ togtid rundt Sandnes kan en regne ca. 220.000 innbyggere. Potensialet for et større svømmeanlegg bør være like stort i Sandnes som i Drammen, og er betydelig større enn Lyngdal, ikke minst dersom en tar høyde for den befolkningsvekst byen planlegger fremover. En har vært i kontakt med Stavanger kommune som planlegger stort badeanlegg i Jåttåvågen. Funksjonsprogram laget og utforming av romprogram pågår nå. Funksjonsprogrammet skisserer bl.a. et 50 m idrettsbasseng med komplett stupeanlegg og det er mindre fokus på velvære. Anlegget er ikke avsatt i økonomiplanen, men har planlagt ferdigstilling 2014/2015. Tomt (ca. 10000m 2 ) er avsatt og kalkylen er 450 mill. Stavanger planlegger også to ordinære 25 meters basseng, ett i Kvernevik og ett på Hundvåg, disse er prioritert i 2011 og 2012. Både Sandnes og Stavanger har stor underdekning på svømme/badeanlegg, og et felles anlegg vil derfor neppe løse kapasitetsproblemene fremover. Så vidt en er kjent med, er det ikke konkrete planer for større badeanlegg i Sola, Gjesdal, Klepp eller Time. Følgende aktivitetsmuligheter anses som aktuelle å vurdere nærmere i planlegging av et nytt badeanlegg i Sandnes: Svømmebasseng muligheter for publikum/idrett og skolesvømming Barnebasseng muligheter for baby-/barneaktivitet Terapibasseng muligheter for opptrening etter skade, egentrening for personer med kroniske lidelser, eldre osv. -varmt vann. Stupebasseng muligheter for stup på ulike høyder. Lek og moro i vann sklier, bølger, klatring, surfing, motstrøm, grotter med mer. Utendørsbasseng muligheter for utendørsaktiviteter i vann. Velværeavdeling badstu, dampbad, boblebad, kaldkulp, bar og massasje. Side 3 av 6

Andre treningsmuligheter treningsstudio/gruppetrening med mer. Salgsmuligheter relaterte butikk og serveringssteder. Behovsanalyser innen de ulike feltene bør gjennomføres. 4. Kostnader/ finansieringsmuligheter/ driftsmodeller Som det fremgår i gjennomgangen av eksempelanleggene (vedlegg 1), vil et badeanlegg være et kostbart anlegg å etablere. Drammensbadet har en pris i underkant av kr. 27.000 pr. m 2, mens Sørlandsbadet i Lyngdal har en pris i underkant av kr. 25.000 pr m 2, begge relatert til prisnivå i 2007. Totalkostnadene bestemmes ut i fra hvor stort anlegg en planlegger og hvilke aktivitetsmuligheter som legges inn. Samlokalisering og samarbeid med kommersielle aktører bør vurderes ift både finansiering og drift. Samlokalisering kan være med hotell eller annen turistnæring, serveringsted, utsalgssted, spa- og treningsstudio, helserelatert næring som fysioterapi, idrettsklinikk og/ eller skole, idretts- og kulturanlegg. Bygging og drift kan skje i privat regi slik som i Kristiansand, men dersom en skal kunne løse ut spillemidler, må eierskap og selskapsform være i tråd med kulturdepartementets retningslinjer, og da kan det ikke hentes ut kommersielt utbytte av anlegget. Dersom en ønsker å søke spillemidler er følgende modeller aktuelle: Kommunalt foretak A/S etter gitte retningslinjer IKS Vanlig kommunalt anlegg Vedlegg 2 viser en oversikt over muligheter for tilskudd fra spillemidlene til svømme og badeanlegg. Vi ser fra eksempelanleggene som er realiserte, er alle med unntak av Sørlandsbadet, helt og holdent finansiert av kommunene selv. I tilfelle Sørlandsbadet er private inne med en eierandel på 10% i anlegg samt at de drifter anlegget. Forutsetningen for at dette kan la seg gjøre, er at selskapet ikke tar utbytte. Flere av anleggene har utleieavtaler med næringsaktører av ulike typer. Når det gjelder driftskostnader er det selvsagt avhengig av hvilke type anlegg en bygger, og hvor stor kapasitet en legger opp til. De store utgiftene ved drift av svømmeanlegg, er i tillegg til finanskostnader, kostnader til energi og personell. Som en ser av eksempelanleggene er anleggene med unntak Sørlandsbadet og Pirbadet, i større eller mindre grad avhengig av driftstilskudd fra kommunen. Når det gjelder Sørlandsbadet og Pirbadet, betaler kommunen kommersiell pris (selvkost) for leie av tid til skole/idrett. De øvrige anleggene har reduserte priser for skole- og idrettsbruk. 5. Rådmannens vurdering Rådmannens samlede vurdering er at det er behov for et nytt svømme-/badeanlegg i løpet av få år. Et svømme-/badeanlegg retter seg mot hele befolkningen, og det imøtekommer behovet for både uorganisert og organisert fysisk aktivitet. Det foreligger også et meget bredt spekter av andre offentlige og private funksjoner/tjenester/tilbud som kan dekkes gjennom slikt anlegg. Og ikke minst vil anlegget være av avgjørende betydning for utviklingen av området Sandnes indre havn og sentrumsutviklingen generelt. For å oppnå dette er det etter rådmannens syn derfor nødvendig å få et tydelig oppdrag fra bystyret om, og eventuelt hvordan, videre arbeid med konseptet skal følges opp, eller om det skal legges til side. Side 4 av 6

Rådmannen ser at det blir en utfordring å finne økonomisk rom for kommunens finansieringsandel av anlegget. Dette gjelder både bygging og drift. En formålstjenlig løsning hvor det samarbeides med relevante kommersielle interesser, kan gi muligheter for å gjennomføre prosjektet innen rimelig tid. Derfor er det sentralt i det videre arbeidet at det blir gjort en grundig utredning av ulike modeller og løsninger for samarbeid/avtaler med kommersielle aktører. Det vil være behov for å trekke inn ekstern kompetanse for å få gjort slik nødvendige vurderinger. Til dette mener rådmannen at det må la seg gjøre å prioritere dette innen for avsatt midler i år, slik at resultatene fra utredningen kan fremmes i løpet av høsten. Rådmannen vil her vise til konsepter som er realisert, eller er under realisering, i andre større norske byer. Løsninger og erfaringer fra disse byene må hentes inn i den videre utredning. Rådmannen vil særskilt vise til konseptet Aquarama i Kristiansand som interessant konsept da det omfatter både bygging og drift. En lokalisering i området Sandnes indre havn er etter rådmannens syn meget gunstig av mange grunner: Et slikt anlegg vil med en god utforming, innretning og arkitektur kunne bli en viktig drager og trendsetter for den øvrige utbygging av Sandnes indre havn. Anlegget vil også være en viktig bidragsyter i å få til en sentrumsutvikling generelt i tråd med vedtatt kommuneplan. Byens kontakt med fjorden vil styrkes. Anlegget vil ligge sentralt og gunstig plassert i forhold til alle transportmidler og brukergrupper. Anlegget vil få en høyprofilert plassering mot fjorden. Så langt er tomten like nord for gjestehavnen framholdt som en aktuell plassering. Denne tomten kan frigis allerede i 2012. Men også en plassering lenger nord, ved piren, er foreslått som interessant. Denne delen av området vil kunne frigis i 2016. Pågående områderegulering må forventes å klarlegge hva som er rett lokalisering. Rådmannen har ikke forelagt denne saken for Sandnes idrettsråd, men er kjent med at rådet er svært positive til tiltaket. Sandnes svømme- og livredningsklubb har gjennom initiativ som de har tatt, vist at de også er svært positive til saken. På denne bakgrunn vil rådmannen tilrå at bystyret gjør slikt VEDTAK: 1. Bystyret er i prinsippet enig i at omtalte anlegg og lokalisering i Sandnes indre havn legges til grunn for videre utredning. 2. Rådmannen bes om å arbeide videre med å utrede og avklare sentrale elementer ved et svømme-/badeanlegg; ønsket innretning ifht. Behov/brukergrupper, mulig integrering og tilpasning ifht. kommersielle interesser, kostnads- og finansieringsløsninger mv. 3. Slik utredning vil kreve så vel interne som ekstern ressurser. Rådmannen bes vurdere alternativ finansiering av slikt utredningsarbeid innenfor nettorammen i driftsbudsjettet. 4. Sandnes kommunes eierskap og finansielle andel i realiseringen av et svømme-/ badeanlegg i Sandnes indre havn må tas opp til vurdering i kommende økonomiplan 5. Bystyret ber Sandnes indre havn KF sikre at det avsettes passende tomt i områdereguleringsplanen. Side 5 av 6

RÅDMANNEN I SANDNES, 15.06.2010 Tore Sirnes Rådmann Per-Harald Nilsson kommunaldirektør Vedlegg: 1. Eksempel på relevante anlegg i Norge 2. Oversikt over muligheter til å søke spillemidler på bade/svømmeanlegg Side 6 av 6

Vedlegg 1. RELEVANTE NYERE BADE/SVØMMEANLEGG I NORGE - EKSEMPELANLEGG Relevante eksempelanlegg i Norge Det bygges i dag knapt det en vil betegne som vanlige svømmehaller slik som Giskehallen. Dagens trend er mer i retning av badeanlegg, dvs svømmeanlegg med flere tilbud enn bare baner for svømming. Dette gir muligheter for flere brukergrupper og aktiviteter samtidig. I de senere årene har det blitt bygd og tatt i bruk moderne svømmeanlegg i bl. a. Lyngdal, Asker, Skien, Drammen og Trondheim. Felles for disse er at de er innrettet mot svømmeopplæring og publikumsbading med svømmehall, badeland, velværesenter og treningssenter. Alle de nevnte anleggene med unntak av Sørlandsbadet, er bygget som kommunale anlegg. Sørlandsbadet er bygget av kommunen i samarbeid med fylket og private. I Kristiansand skal bygging av et stort badeanlegg starte i inneværende år, det skal bygges og drives av private og bl.a samlokaliseres med hotell. Utforming og valg av aktivitetsløsninger i badet, vil ha stor innvirkning på anleggets muligheter til driftsinntekter. Sørlandsbadet i Lyngdal I Det litt spesielle i Sørlandsbadet er at vannet inneholder 20% saltvann. Klor som benyttes utvinnes av sjøvannet. Dette gir godt badevann, er driftssikkert og gir lite bruk avkjemikalier. Anlegget ligger helt nede ved sjøen, og har hotell og camping som nærmeste nabo. Det er ca. 1 km til Lyngdal sentrum, og ca. 700 meter til øvrige idrettsanlegg. Driftsansvarlig påpeker at beliggenheten ved sjøen er den viktigste suksessfaktoren. En slik beliggenhet øker opplevelsen utover de velvære, bade og svømmetilbud anlegget gir. Sørlandsbadet videreutvikler nå anlegget med bygging av nytt utendørsbasseng med flere elementer. Det 4500 kvadratmeter store Sørlandsbadet i Lyngdal byr på følgende: Idrettsbassenget er 25 meter med stupemuligheter på 1,3 og 5 meter. Det er også en liten sklie ut i hovedbassenget. (ca 27 C) Bølgebassenget er 270 m² med strandsone, strømkanal og 1,9 m på det dypeste. Ved siden av bassenget er det en stor sklie på 59 meter med tidtagning + dropskli. (31 C) Barnebassenget er ca. 30 m². (32 C) Det er to boblebad i anlegget, ett inne og ett ute. Kaldkulp, dagens temperatur i sjøen.

Varmtvann/terapibasseng med bobleseng, massasjedyser og motstrømsanlegg er ca. 100 m², 0,8 m på det grunneste og 2,8 m på det dypeste. (33 C) Tørr- og dampbadstu samt Spa Fysioterapi Apparatsal og gruppetreningssal Brukergrupper: publikum alle aldre, turister, utleie selskaper, skoler, helse og terapi, flere idrettslag. Nøkkelopplysninger Sørlandsbadet: Investeringskostnad (2007) Kr 110 mill. Omsetning 2009: Kr 18 mill. (inkl finanskostnader) Driftsresultat 2009: +kr 1,5 mill. Driftstilskudd 2009: 0 (alle brukergrupper betaler leie, også skole/idrett) Besøkstall 2009: 185.000 personer Organisasjonsmodell: IKS som eier 90 % av bygget (eier IKS er Lyngdal kommune + fylkeskommunen) + AS eier 10 % av bygget (hotell/camping) + ansvar for all drift av anlegget. AS kan ikke ta ut utbytte. Finansiering: 90% kommune/fylkeskommune, 10% private. Spillemidler: Kr 14,44 mill. i spillemidler Befolkningsgrunnlag: 7500 innbyggere i Lyngdal, innenfor 30 min. 50000 70000, innenfor 1 time 140 000. Tomtestørrelse: Liten tomt. Grunnflate bygning 2800 m 2, 120 parkeringsplasser. Les mer her: http://www.sorlandsbadet.no/velkommen/

Drammensbadet Drammensbadet er lokalisert sentralt i Drammen sentrum. Badet ligger i nærheten av andre idrettsanlegg som Drammenshallen og fotballstadion. Badet har 5 innendørs- og 4 utendørsbassenger hvor det lengste er 50 m. Bygget er på 12000 m 2 med en grunnflate på 5000 m 2. Utbyggingen av badet er en del av en storsatsing Drammen kommune har hatt ift byfornyelse. Innendørs bassengene: Idrettsbasseng på 50 meter med 8 baner og dokkport for deling i to bassenger, stupebasseng i ene enden med 2 x 1 meter svikt, 2 x 3 meter svikt og 5 meter plattform. Dybde 380 cm stupedel og 180 cm i resten av bassenget. (27 C) Bølgebasseng med strømkanal 25 m x 8 meter, dybde 0 180 cm. (30 C) Varmebasseng på 12,5 meter x 8 meter, dybde 90 cm 140 cm. (33,5 C) Dette bassenget er alltid åpent for publikum. Kursbasseng på 12,5 meter x 8 meter med heve og senkebunn. Dybde kan settes mellom 0 cm 170 cm. (33,5 C) Helg/helligdager vil dette bassenget være åpent for publikum. Barnebasseng på 3 m x 5 m, dybde 30 cm, liten barnesklie. (33,5 C) Ved bølgebassenget er det dampbadstu og boblebasseng og ved kursbassenget er det boblebasseng. (37,5 C) Utendørs bassengene Idrettsbasseng 50 meter med 8 baner, dybde 170 cm Opplæringsbasseng, dybde 0-90 cm. Stupebasseng. 3 meter og 5 meter plattform, dybde 470 cm. Barnebasseng, dybde 0-35 cm med strandsone, vannsprut, liten sklie og vannsopp. Det er en liten barnesklie og en familiesklie på 67 meter og stort plenområde for soling og lek, samt egen grillplass. Det finnes også et stort treningsanlegg og en egen velværeavdeling knyttet til badet. Brukergrupper: publikum alle aldre, turister, utleie selskaper/bedrifter, skoler, helse og terapi, flere idrettslag. Drammensbadet opplyser at beliggenhet er svært viktig. Sentral plassering 5 min. fra tog/buss. Viktig at bygget blir sett i bybildet - monumentalbygg. Parkeringsmuligheter bør være i nærområde.

Nøkkelopplysninger Drammensbadet: Investeringskostnad (2007) Omsetning 2009: Driftsresultat 2009: Driftstilskudd 2009: Besøkstall 2009: Organisasjonsmodell: Finansiering: Spillemidler: Befolkningsgrunnlag: Tomtestørrelse: Kr 320 mill. (inkl en rekke utredninger bl. annet OPS, som ikke lot seg gjøre.) Kr 50 mill. (inkl finanskostnader) - kr 2 mill. Kr 16 mill. (alle brukergrupper betaler leie, begrenset leie skole/idrett). Kommunal drift. 305.000 personer Kommunalt foretak som eier 100 % av bygget 100 % kommune. Kr 22 24 mill. i spillemidler Innbyggere i Drammen 60.000, innenfor 30 min. ca. 300000. Flere tilsvarende store badeanlegg i nærområdet mot Oslo. Tomt 20 mål inkl store gr, 5 mål bad, Grunnflate 5000 m 2, 120 parkeringsplasser. Les mer her: http://www.drammen.kommune.no/drammensbadet

Skien fritidspark Skien fritidspark er et stort aktivitetssenter som tilbyr aktiviteter både utendørs og innendørs. Parken har anlegg for følgende aktiviteter i tillegg til badeanlegget (7000m 2 ): klatring høy klatrevegg og buldrevegg inne, skøyter 3 isflater - 1 ute og 2 inne, curling 3 baner, ski, snowboard, alpint og langrenn alpinbakke og preparerte lysløyper, orientering, åpne nærmiljøanlegg samt utendørs klatre/tarzanløype i skogen. Parken har eget sportell og vandrehjem, og er slik også tilrettelagt for samlinger/konferanser. Det er en videregående skole samlokalisert i anlegget. Skien fritidspark ligger et stykke fra sentrum (4 min med bil, 15 20 min gange) Det går busser fra sentrum. Fritidsparken påpeker at følgende suksessfaktorer er viktige for deres plassering: Et komplett aktivitetstilbud sommer og vinter, anlegget ligger nær gjennomfartsveg. Det har vært kultur for badeanlegg i området i svært mange år, det gamle anlegget ble erstattet av det nye. Store vindu ut mot skogen skaper en fin opplevelse for de badende. I Skien fritidspark har de 6 innendørsbassenger: Stupebassenget er 216 m², 4,5 meter dyp med stupebrett som er 7,5 m, 5 m, 3 m med svikt og 1 meter med svikt. Bassenget har også klatrevegg. (28 C) Bølgebassenget er 256 m² med strandsone og 1,8 m på det dypeste. Ved siden av bassenget er det en 100 meter sklie. Aldersgrense på sklien er 10 år. Kjører du med en voksen er det ingen aldersgrense. (31 C) Idrettsbassenget er 313 m², 1 m på det grunneste og 2 m på det dypeste. Bassenget er 25 meter langt og har 6 banedeler. (28 C) Barnebassenget er 69 m² med strandsone og 35 cm på det dypeste. Det er en øy midt i bassenget og en lekebekk på siden. (32 C) Varmtvannsbassenget er 81 m², 0,8 m på det grunneste og 1,4 m på det dypeste. Ved siden av bassenget er det et boblebad. (32 C) Terapibassenget er 113 m², 0,8 m på det grunneste og 2,8 m på det dypeste. (33 C) Brukergrupper: publikum alle aldre, turister, utleie selskaper, skoler, helse og terapi, flere idrettslag. Nøkkelopplysninger badeanlegget i Skien fritidspark: Investeringskostnad (2008) ca. kr 200 mill. Omsetning 2009: Kr 20 mill. Driftsresultat 2009: + kr 11 mill. (eks kapitalkostnader og kostn teknisk drift) Driftstilskudd 2009: Kr 0. (alle brukergrupper betaler leie). Kommunal drift. Besøkstall 2009: 250.000 personer Organisasjonsmodell: Kommunalt foretak som eier 100 % av bygget Finansiering: 100 % kommune.

Spillemidler: Befolkningsgrunnlag: Tomtestørrelse: Kr 13,4 mill. i spillemidler Innbyggere i Grenland er 75 000, innenfor 1 times kjøring ca. 300000. Flere store anlegg i nærområdet. Svær tomt, flere km 2, Grunnflate badeanlegg ca. 6000 m 2, stor parkering 500 biler. Les mer her: http://www.skienfritidspark.no/

Risenga i Asker Risenga badeanlegg i Asker ligger på et område med flere innendørs og utendørs idrettsanlegg. Anlegget ligger også nær to skoler. Asker kommune peker på følgende forhold ift til beliggenhet som er viktige suksessfaktorer: Flere attraksjoner på samme sted, nær sentrum, 10. min fra kollektiv/sentrum, felles parkering til idrettsanleggene, turområde rett utenfor. Nær store boområder, store vindu med flott utsikt til natur alle årstider gir en god opplevelse. Det 7.000 kvadratmeter store svømme- og badeanlegget Risenga i Asker byr på følgende: 25 meters svømmebasseng (28 C) Baby-/barnebasseng med maksimal dybde på 30 cm (34 C) Terapibasseng (34 C) Stupebasseng med stupetårn på 1, 3 og 5 meter (28 C) Bølgebasseng med motstrømskanal og klatrevegg (28 C) 2 sklier Boblebad (37 C) Tørrbadstu og dampbadstu Kaldvannskulp (16 C) Brukergrupper: publikum alle aldre, utleie selskaper, skoler, helse og terapi, flere idrettslag. Nøkkelopplysninger Risenga i Asker: Investeringskostnad (2006) Kr 220 mill. (inkl alt + pæling) Omsetning 2009: Kr 20,7 mill. (uten finanskostnader) Driftsresultat 2009: - kr 0,5 mill. (året før i +) Driftstilskudd 2009: Kr 3 mill pr. år. (alle brukergrupper betaler leie, begrenset leie skole/idrett). Kommunal drift. Besøkstall 2009: 200.000 personer Organisasjonsmodell: Resultatenhet Idrett og friluft Asker kommune driver anlegget, Asker eiendomsforvaltning Asker kommune eier 100 % av bygget. Finansiering: 100 % kommune. Spillemidler: Kr 14 mill. i spillemidler Befolkningsgrunnlag: Innbyggere i Asker og Bærum + omegn 200.000 innen 30 min. Har også besøk fra Drammen og Oslo. Flere tilsvarende store badeanlegg i nærområdet. Tomtestørrelse: Tomt ca. 14 mål inkl ubrukt utvidelsesareal. Grunnflate 7000 m 2. Les mer her: http://www.asker.kommune.no/organisasjon/kultur-og-fritid/idrett-ogfriluftsavdelingen/idrettsanlegg/risenga-idrettspark/risenga-svommehall/

Pirbadet i Trondheim Pirbadet i Trondheim var det første store badeanlegg som ble bygget i Norge. Det ble åpnet allerede i 2001, etter store tekniske utfordringer i byggefasen. Anlegget ligger helt nede ved sjøen sentralt i Trondheim sentrum, og har nært naboskap med hoteller, havn og foretninger. Det er ca. 10 min gange fra sentrumskjernen, nær togstasjon. Driftsansvarlig påpeker at beliggenheten ved sjøen er en viktig suksessfaktor. Anlegget har en fantastisk utsikt fra bassengene direkte ut i sjøen. En slik beliggenhet øker opplevelsen utover de velvære, bade og svømmetilbud anlegget gir. Enkel tilgjengelighet, trafikksikker adkomst og parkeringsmuligheter er også forhold som er viktige momenter. Brukergrupper: publikum alle aldre, turister, utleie selskaper, skoler, helse og terapi, flere idrettslag. Det 15000 m 2 store badeanlegget byr på følgende: Basseng/sklier: Velværebassenget: I det rolige hjørnet mot norvest ligger velværebassenget. Bassenget ligger med panorama-glassvegg ut mot Trondheimsfjorden. (34 C) Boblebadet: På kanten av velværebassenget ligger et boblebad med vann som er enda litt varmere. Helsebad II: Like ved dusj- og omkledningsområdet for badstuene, finnes et separat varmtvannsbasseng som er 16,67 x 9,5 meter stort. Bassenget vil være utleid til lag og organisasjoner det meste av tiden, men kan benyttes av voksne og småbarn sammen ansvarlige voksne når det er ledig. (34 C) Idrettsbassenget: Idrettsbassenget er 50 m og har åtte baner med internasjonale mål. Bredden er 21 meter. En flyttbar dokkport deler bassenget opp i to fullverdige 25-metere. (27-28 C) Ungdomsbassenget: Rett innenfor resepsjonsområdet ligger ungdomsbassenget med strømningskanal, bredsklie og boblebad. Her går det an å herje litt uten at andre i badet sjeneres av det. I ungdomsbassenget finnes også en hundre meter lang fartssklie, med lyd- og lyseffekter, tuneller og magesug. (30 C) Barnebassenget: I småbarnsområdet finner en Selbusjøen, Nidelva og Trondheims-fjorden. (32 C)

Bølgebassenget: Bølgebassenget ligger midt i Pirbadet og måler 12 x 24 meter. Bølgene varierer fra svake dønninger til spisse topper. Bølger kjøres i hovedsak hver hele time. Bassenget kan også brukes til fri lek som ballspill. (30 C) Nøkkelopplysninger Pirbadet i Trondheim: Investeringskostnad (2000) Kr 272,5 mill. Omsetning 2009: Kr 46 mill. Driftsresultat 2009: + kr 5,6 mill. Driftstilskudd 2009: 0 (alle brukergrupper betaler leie, også skole/idrett - frikjøpes av kommunen) Besøkstall 2009: 359.000 personer (480000 inkl. treningssenter) Organisasjonsmodell: Stiftelse hvor Trondheim kommune er eneste aktør. Det var opprinnelig flere stiftere, men pga problemer i byggefasen trakk de andre seg ut og kommunen står igjen alene. Finansiering: Stiftelsen besto opprinnelig av kommune og en del private. Grunnet problemer i byggefasen, trakk alle de private stifterne seg ut. Kommunen har 100%. Spillemidler: Kr 18,55 mill. i spillemidler Befolkningsgrunnlag: 160.000 innbyggere i Trondheim, Tomtestørrelse: Festetomt, svømmehall 10000 m 2, 300 parkeringsplasser i parkeringshus like ved. Les mer her: http://www.pirbadet.no/forside.aspx

Aquarama i Kristiansand I Kristiansand er det vedtatt å bygge et anlegg på totalt 28.000 m 2 som skal stå ferdig i 2013. Anlegget vil bestå av et badeanlegg med 50 m basseng, stupeanlegg og andre ulike bassenger, idrettshall, hotell, helsesenter og spa-/ treningssenter. Anlegget har totalt en kostnad på kr 1 milliard, hvorav de offentlige anleggene med badeanlegg og idrettshall utgjør kr 442 mill. Aquarama Kristiansand AS er eid av Kruse Smith Eiendom og BRG Eiendom med 50% hver. Selskapet skal bygge og eventuelt eie og drive badeanlegg og idrettshall for kr 19,2 mill i årlige utgifter. Kommunen utreder nå mulighetene for kjøp av disse delene av anlegget, dette vil sannsynligvis bli en god del rimeligere da det åpner for tildeling av spillemidler. Driften skal private likevel stå for.

VEDLEGG 2 MULIGE SPILLEMIDLER TIL BADE/SVØMMEANLEGG Utdrag av retningslinjer for søknad om spillemidler 2009: Utendørs svømmeanlegg - Tilskudd etter særskilt vurdering av departementet. Innendørs svømmeanlegg Inkl. garderober og nødvendige tilleggsrom Basseng (opplæringsbasseng) 12,5 x 8,5 m Tilskudd: 1/3 inntil kr 2 500 000 Basseng (treningsbasseng) 25,0 x 12,5 m Tilskudd: 1/3 inntil kr 10 000 000 Basseng (konkurransebasseng) 25,0 x 15,5 m Tilskudd: 1/3 inntil kr 12 000 000 Basseng større enn 25m: Tilskudd etter særskilt vurdering av departementet For konkurransebasseng forutsettes det at det også er avsatt arealer for arrangementtekniske oppgaver og tilskuere. Opplæringsbasseng i tillegg til vanlig basseng, minimum 12,5 x 8,5 m, kan gis tilskudd på 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 2 000 000. Det gis tilskudd på 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 200 000 til etablering av rullestolrampe i tilknytning til svømmebasseng. Det er forutsatt at rampen plasseres utenfor og i tillegg til bassenget, slik at vannareal/bane ikke tas i bruk til rampen. For styrketreningsrom på minimum 50 m² i tilknytning til svømmebasseng kan det søkes om et tilskudd på 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 300 000. Det kan søkes om tilskudd til hev- og senkbare bunner i basseng med 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 700 000. Det kan søkes om tilskudd til etablering av sikkerhets- og overvåkningsutstyr i basseng/bassengrom med 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 700 000. Tillegg for stupeanlegg i tilknytning til basseng. Stupeanlegg i eget basseng og andre høyder vurderes særskilt av departementet. 1 m svikt, 3 m fast: Tilskudd: 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 300 000 1 m svikt, 3m svikt og 5 m fast: Tilskudd: 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 600 000 Det kan søkes om tilskudd til rom for åpen sosial aktivitet/treffsteder i tilknytning til svømmehaller. Minste størrelse er 100 m². Kafé og vrimlearealer regnes ikke som sosiale rom. For mindre haller kan det etter særskilt vurdering av departementet aksepteres mindre enn 100m2. Tilskudd: 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 400 000. Ikke tilskuddsberettigete elementer Det ytes ikke tilskudd til solarium, boblebad, bølgemaskin, rutsjebane eller lignende. Fritidsbad Andre typer bad etter særskilt vurdering av departementet. Det vil også være mulig å søke programsatsingsmidler.