Vedtak om tillatelse til boreaktiviteter på Snøhvit i perioden

Statoil Petroleum AS Hammerfest LNG Postboks 413 9615 HAMMERFEST Oslo, 3.6.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W MU-00089 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5194 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om tillatelse til boreaktiviteter på Snøhvit i perioden 2015-20 Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil ASA om tillatelse til boreaktiviteter på Snøhvit i perioden 2015-2020 og fattet vedtak om tillatelse. Tillatelsen omfatter: - Boring og komplettering av inntil fem nye brønner - Plugging og nedstengning av brønner - Inntil tre LWI-operasjoner og tre IMR-operasjoner pr. år - Energiproduksjon på rigger og fartøyer - Brenning av hydrokarboner over brennerbom - Bruk og utslipp av kjemikalier - Utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoff - Utslipp til luft - Normal drift og vedlikehold av borerigger og andre mobile enheter Tillatelse til boreaktivitetene med tilhørende vilkår følger vedlagt. Statoil Petroleum AS skal betale et gebyr på kr. 54 700,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 2. mars 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Vi viser også til oppdaterte miljørisikovurderinger og beredskapsanalyser for Snøhvit innsendt 24. april 2015. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til de omsøkte boreaktivitetene. Tillatelsen gis med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1 Bakgrunn Snøhvit er et gass- og kondensatfelt på Tromsøflaket i Barentshavet. Godkjent PUD for gassressursene inkluderer havbunnsinstallasjoner for 19 produksjonsbrønner og en injeksjonsbrønn for CO 2. Det er så langt boret ti brønner på feltet, hvorav ni er produksjonsbrønner og én benyttes til reinjeksjon av karbondioksid (CO 2 ). Produksjonsanlegget på Snøhvit er i sin helhet plassert på havbunnen, mellom 250 og 345 meter under havflaten. Gassen transporteres til land gjennom en 143 kilometer lang rørledning inn til Melkøya utenfor Hammerfest. 2

Virksomheten på Snøhvitfeltet er regulert gjennom følgende tillatelser etter forurensningsloven: Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Snøhvit og Hammerfest LNG av 13. september 2004, sist endret 16. mars 2015 Tillatelse til installering av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet av 14. januar 2015 Tillatelse til klargjøring av rørledninger for drift (RFO-aktiviteter) på Snøhvit av 29. april 2015 Statoils søknad av 2. mars 2015 gjelder tillatelse til boring og komplettering av fem brønner på Snøhvit i perioden 1. juli 2015 til 31. desember 2020. Søknaden omfatter også andre operasjoner på feltet; herunder plugging av brønner, lette brønnintervensjoner (LWI-operasjoner) og inspeksjons- vedlikeholds- og reparasjonsoperasjoner med IMR-fartøy. Statoil planlegger i utgangspunktet boring og komplettering av en brønn per år de tre første årene av kampanjen, og deretter to brønner i et høyaktivitetsår, som sannsynligvis blir i 2020. I løpet av høyaktivitetsåret forventer Statoil også tre LWI-operasjoner og tre IMR-operasjoner. De planlagte plugge- og workover-operasjonene er foreløpig planlagt til fjerde år i kampanjen. På grunnlag av den foreløpige tidsplanen for kampanjen, søker Statoil om en årlig ramme for forbruk og utslipp av kjemikalier som er tilstrekkelig romslig til å dekke forventede mengder i høyaktivitetsåret. De planlagte boreaktivitetene vil ellers medføre utslipp av vannbasert borekaks til sjø. Snøhvitfeltet ligger i et område med betydelig forekomst av svamper. Stor biologisk produksjon i vannmassene gir dessuten grunnlag for rike forekomster av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Statoil har gjennomført en ny vurdering av miljørisiko med utgangspunkt i foreliggende miljørisikoanalyse utarbeidet av DNV i 2010. Statoil har også utarbeidet en oppdatert beredskapsanalyse for Snøhvitfeltet basert på forventet aktivitet i 2015-2020. Oppdatert miljørisikovurdering og beredskapsanalyse ble ettersendt til Miljødirektoratet 24. april 2015. De oppdaterte analysene viser at sannsynligheten for utblåsning i perioden 2015 er noe høyere enn tidligere pga. den økte aktiviteten som planlegges. Kondensatet som produseres har imidlertid blitt lettere de siste årene, slik at det nå forventes større fordampning og dermed mindre konsekvenser av et eventuelt utslipp for bl.a. sjøfugl. Statoil konkluderer på grunnlag av dette med at miljørisikoanalysen fra 2010 fortsatt er gyldig. 3

I henhold til Statoils beredskapsanalyse, vil det ikke være mulig å bekjempe et eventuelt utslipp av kondensat med mekanisk oppsamling på en effektiv måte. Hovedstrategien ved en hendelse på Snøhvitfeltet vil derfor være overvåking av utslippet. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 10. april 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet 15. april 2015: Fiskeriaktiviteten i området forventes å være sporadisk fiske med konvensjonelle redskap som line etter torsk og hyse. Fiskeridirektoratet mener utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Av hensyn til lang utslippsperiode, forventes det at eventuelle endringer i framdriften som medfører økte utslipp blir meldt. Når det gjelder ressursbiologiske vurderinger antas disse ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Uttalelsen fra Fiskeridirektoratet ble oversendt til Statoil for eventuelle kommentarer 17. april 2015. Miljødirektoratet har ikke mottatt kommentarer til uttalelsen fra Statoil. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. 4

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmeldinger om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Snøhvitfeltet ligger på Tromsøflaket i et område med høy biologisk produksjon og betydelige forekomster av svamp på havbunnen. De planlagte aktivitetene vil medføre påvirkning av sjøbunnen i forbindelse med oppankring av borerigg, utslipp av partikler under boring av topphull og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring og komplettering av brønner. 5

3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Statoil har kun søkt om forbruk av stoff i svart kategori som inngår i kjemikalier i lukkede systemer. Dette beskrives nærmere i et eget avsnitt nedenfor. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Statoil har søkt om årlig forbruk av inntil 30 003 kg stoff i rød kategori hvorav 30 000 kg utgjøres av sementkjemikaliet Latex 3000 og 3 kg av gjengefettet Jet-Lube Alco EP 73 Plus. Forventet årlig utslipp av stoff i rød kategori er på 60 kg. Latex 3000 er klassifisert i rød kategori pga. lav nedbrytbarhet og opplyses å ikke være giftig eller bioakkumulerende. Formålet med å bruke Latex 3000 som tilsetning i sement er å motvirke effekten av syre og dermed hindre svekkelse av sementen over tid. Gjengefettet Jet-Lube Alco EP 73 Plus er bioakkumulerende og lite nedbrytbart, men anses 6

for å være lite giftig. Jet-Lube Alco EP 73 Plus planlegges brukt i små mengder på subseautstyr for å sikre god tetting av gjenger. Etter Miljødirektoratets vurdering har Statoil begrunnet og dokumentert tilfredsstillende at det vil kunne bli behov for å bruke de omsøkte mengdene med stoff i rød kategori under boreoperasjonene. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt er gitt i den vedlagte tillatelsen. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er også beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoffer i gul kategori anses å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om årlig utslipp av 166 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om årlig utslipp av 4 663 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Statoil har søkt om årlig forbruk av 2 698 tonn oljebasert borevæske, med innhold av 62 tonn stoff i rød kategori, 1 276 tonn stoff i gul kategori og 1 359 tonn stoff i grønn kategori. Ut fra søknaden synes det ikke å være endelig bestemt hvilke seksjoner som vil bli boret med oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske vil imidlertid ofte ha bedre tekniske egenskaper enn vannbasert borevæske og dermed sikre en mer effektiv boreoperasjon. Bruk av oljebasert borevæske vil bli derfor bli vurdert for 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ - seksjonene ut fra helhetlige vurderinger av forholdene i den enkelte brønn og HMShensyn. De oljebaserte borevæskene som planlegges brukt på Snøhvit inneholder to produkter med 100 % innhold av stoff i rød kategori; BDF-513, som benyttes for filterkontroll, og Gentone II, som brukes for å øke viskositeten i borevæskene. Begge produktene er klassifisert i rød 7

kategori på grunn av liten nedbrytbarhet. De er lite akutt giftige for marine organismer og ikke bioakkumulerende. Miljødirektoratet konstaterer at Statoil har gitt en relativt generell begrunnelse for hvorfor det ofte vil være nødvendig å bruke oljebaserte borevæsker. Vi finner likevel å kunne gi tillatelse som omfatter bruk av oljebaserte borevæsker som omsøkt, men presiserer at det så vidt mulig skal gis en spesifikk begrunnelse for valg av borevæskesystem i søknader til oss. Kjemikalier i lukkede system Statoil har foreløpig ikke avklart hvilke rigger som vil bli benyttet ved boring av de nye brønnene på Snøhvit, og det er usikkert hvor store mengder kjemikalier som vil bli benyttet i lukkede systemer. Ved å ta utgangspunkt i tilgjengelige data for to rigger som kan være aktuelle (Scarabeo 5 og Transocean Spitsbergen), har imidlertid Statoil anslått at det vil kunne bli brukt 58 000 kg hydraulikkolje pr. år fordelt på seks forskjellige produkter. Produktene består av stoff i svart og rød kategori i varierende mengdeforhold. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoffer som eventuelt ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det framgår av søknaden at det er foretatt spredningsberegninger som viser hvilke konsentrasjoner av partikler man vil kunne få i vannfasen under boring av topphullene og hvordan partikler (borekaks, bentonitt og baritt) vil fordele seg på sjøbunnen rundt borelokasjonene. Det foreligger ingen omforente terskelverdier for partikkeleksponering i vannsøylen på svamp. Basert på foreløpige resultater fra laboratorieundersøkelser har Statoil benyttet 8

terskelverdier på 100 mg/l for borekaks og henholdsvis 10 mg/l og 50 mg/l for moderat og høy påvirkning av bentonitt/baritt. For avsetning på sjøbunnen har Statoil benyttet samme terskelverdier som for koraller, dvs. 1-3 mm for liten påvirkning, 3-10 mm for moderat påvirkning og >10 mm gir høy påvirkning. Modelleringene typer på at suspenderte borekakspartikler ikke vil gi skade på svampsamfunnene under boreoperasjonene, mens suspenderte partikler av bentonitt og baritt vil kunne forekomme over de ovennevnte terskelverdiene ut til ca. 300 meter fra utslippsstedet i kortere perioder. For å hindre begraving av installert utstyr i forbindelse med boring av brønnene, planlegger Statoil å benytte Cuttings Transport System (CTS) for å lede utboret topphullskaks bort fra borestedet. Planlagt utslippspunkt er ca. 60 meter nord for G-rammen. Utslippspunktet er valgt ut fra en helhetlig vurdering av flere hensyn, herunder ønsket om å minske fotavtrykket fra boreoperasjonene og dermed påvirkning av bunnfaunaen, nærhet til borelokasjonen og behovet for å ikke komme i konflikt med andre installasjonsoppgaver som f.eks. grusdumping. Miljødirektoratet konstaterer at det ikke vil være mulig å gjennomføre boreoperasjonene uten en viss påvirkning av bunnfaunaen i området. Utslippene av partikler vil imidlertid skje innenfor avgrensede tidsperioder, og det vil kun være mindre områder like ved borelokasjonene som påvirkes. Ut fra dette vurderer Miljødirektoratet miljøeffektene av de omsøkte partikkelutslippene til å være akseptable. Vi fastsetter en utslippsgrense for utboret kaks på 1 700 tonn på basis av den forventede utslippsmengden Statoil har angitt i søknaden. 3.1.3 Påvirkninger i forbindelse med oppankring av rigg Statoil planlegger å benytte en borerigg som skal ankres opp ved hjelp av åtte ankerliner som hver har en lengde på om lag 1 750 meter. Siden det forekommer svamp overalt på sjøbunnen i det aktuelle området, vil det ikke være mulig å unngå effekter på svampsamfunnene under operasjonen uten eventuelt å benytte en rigg med dynamisk posisjonering. Statoil har i søknaden beskrevet mulige tiltak for å begrense fotavtrykket fra ankere og ankerliner mest mulig. Et aktuelt tiltak kan være å benytte fibertau med oppdrift for å øke avstanden fra riggen til touch-down-punktene for ankerlinene. Dette vil kunne redusere fotavtrykket på sjøbunnen vesentlig, men medfører tilleggskostnader som Statoil anser som urimelig store. Videre kan det settes operasjonelle begrensninger ved forhaling av riggen, og det kan i noen tilfeller la seg gjøre å gjenbruke ankerkorridorer fra tidligere boreoperasjoner. Bruk av rigg med dynamisk posisjonering er ikke planlagt pr. i dag, men vil ifølge søknaden bli vurdert for hver operasjon som skal gjennomføres. 9

Miljødirektoratet tar de framlagte planene for oppankring av riggen til etterretning. Vi forutsetter imidlertid at Statoil iverksetter aktuelle tiltak som ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper for å begrense påvirkningen på sjøbunnen mest mulig. 3.1.4 Utslipp av oljeholdig vann Statoil har søkt om tillatelse til utslipp av renset oljeholdig vann fra borerigger som skal operere på feltet. I henhold til aktivitetsforskriften 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l. Miljødirektoratet forventer at operatøren til enhver tid har dokumenterte målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt. Vi presiserer at det ikke tillates utslipp av drenasjevann som inneholder prioriterte miljøgifter (unntatt naturlig forekommende miljøgifter fra reservoaret) og kjemikalier det ikke er gitt tillatelse til utslipp av etter aktivitetsforskriften 66. Vilkår om dette er fastsatt i tillatelsen pkt. 4.1. 3.2 Utslipp til luft Utslippene til luft vil hovedsakelig være avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering på mobile enheter, utslipp fra forbrenning av kondensat og gass over brennerbom på borerigger og diffuse utslipp. Utslipp fra energianlegg Statoil har i søknaden angitt estimert forbruk av diesel og tilhørende estimerte utslipp til luft fra mobile rigger og fartøyer i forbindelse med de omsøkte aktivitetene på Snøhvit. De estimerte utslippene i et høyaktivitetsår, der man legger til grunn boring av to brønner, tre LWI operasjoner og tre IMR-operasjoner, er oppsummert i tabellen nedenfor. Aktivitet Mobil rigg pr. døgn Mobil rigg pr. år Dieselforbruk (tonn) Estimert utslipp i høyaktivitetsår (tonn) CO 2 NO X NMVOC SO X 48 152 3 0,2 0,048 8 640 27 389 605 43 8,63 LWI pr. døgn 17,1 54 1 0,09 0,017 LWI pr. år 1 038 3 293 73 5 1,04 10

IMR pr. døgn 10 32 1 0,05 0,010 IMR pr. år 135 428 9 1 0,135 Totalt pr. år 9 813 31 110 687 49 9,80 Det framgår av tabellen at de samlede utslippene til luft fra de omsøkte aktivitetene vil kunne bli betydelige. Særlig gjelder dette for høyaktivitetsåret. Kraftgenerering på rigger og fartøyer med tilhørende utslipp til luft utgjør imidlertid en nødvendig del av de planlagte operasjonene, og Miljødirektoratet gir derfor tillatelse til utslipp til luft av NOx, NMVOC og SOx som omsøkt. Vi fastsetter utslippsgrenser for disse komponentene som skal være dekkende for høyaktivitetsåret, jf. tillatelsens punkt 5.1. Vi forutsetter at utslippene vil bli bli vesentlig lavere enn angitt ovenfor i alle år unntatt «høyaktivitetsåret». Vi forutsetter for øvrig at Statoil har høy fokus på energieffektivitet og miljømessig gode løsninger for å redusere utslippene til luft. Vi legger eksempelvis til grunn at det benyttes lav-nox teknologi i motorer på rigger og fartøyer som skal benyttes. Utslipp av CO 2 fra energianlegg og fakkelsystemer omfattes av kvoteplikten og reguleres gjennom særskilte tillatelser til kvotepliktige utslipp. Disse utslippene omtales derfor ikke nærmere her. Utslipp fra brønntesting og brønnopprenskning Brenning av kondensat og gass over brennerbom på borerigger vil ifølge søknaden kunne bli aktuelt både i forbindelse med brønnopprenskninger, korte brønntester og «bleed of» ved vedlikeholdsarbeid på brønnene. Estimert årlig utslipp i et høyaktivitetsår er 13 104 tonn CO 2, 67 tonn NOx, 0,34 tonn nmvoc, 1,34 tonn metan og 0,04 tonn SOx. Pr. i dag er ikke rørledningene til land og de tekniske systemene på Melkøya tilrettelagt for å håndtere gass/kondensat fra slike brønnoperasjoner, men Statoil opplyser i søknaden at de er i gang med å vurdere om dette kan være mulig. Miljødirektoratet gir tillatelse til brønntesting/brønnopprenskning som omsøkt, men forutsetter at Statoil fortløpende vurderer og eventuelt velger andre alternative muligheter som kan gi mindre utslipp, herunder oppstart av brønner mot prosessanlegget på Melkøya. Diffuse utslipp av metan og NMVOC Det er økt internasjonal interesse og fokus på utslipp av metan og NMVOC fra petroleumsvirksomheten. Metan er en av de viktigste "kortlevde klimadriverne» og NMVOC i kombinasjon med blant annet metan og NOx bidrar til bakkenært ozon med påfølgende klimaeffekt og virkninger på vegetasjon og helse. 11

I følge søknaden må det forventes noe diffuse utslipp i forbindelse med de planlagte boreog brønnoperasjonene på Snøhvit. Estimerte utslippsmengder er 1,1 gram NMVOC/Sm 3 og 0,5 g metan/sm 3 gass. Miljødirektoratet tar disse opplysningene til etterretning uten å fastsette spesifikke utslippskrav. Vi presiserer likevel at operatøren plikter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. 3.3 Energiledelse For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om etablering av energiledelse og rapportering av energiforbruk. Et slikt system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT. 3.4 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMSforskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Statoil har gjennomført en ny vurdering av miljørisiko med utgangspunkt i foreliggende DNVs miljørisikoanalyse fra 2010, og konkludert med at denne analysen fortsatt er gyldig. Statoil har også utarbeidet en oppdatert beredskapsanalyse for Snøhvitfeltet basert på forventet aktivitet i 2015-2020. Oppdatert miljørisikovurdering og beredskapsanalyse ble ettersendt til Miljødirektoratet 24. april 2015. I henhold til Statoils beredskapsanalyse, vil det ikke være mulig å bekjempe et eventuelt utslipp av kondensat med mekanisk oppsamling på en effektiv måte. Hovedstrategien ved en hendelse på Snøhvitfeltet vil derfor være overvåking av utslippet. Miljødirektoratet tar de oppdaterte opplysningene om miljørisiko og beredskap på Snøhvit til etterretning. Vi fastsetter de samme beredskapskravene som er stilt i rammetillatelsen for Snøhvit og Hammerfest LNG av 13. september 2004 med senere endringer. Kravet om oppdagelse av akutt forurensning innen 12 timer når det ikke er fartøyer på feltet er imidlertid lite relevant under produksjonsboringen og tas derfor ut. 12

3.5 Utslippskontroll og rapportering Miljødirektoratet ser det som hensiktsmessig at alle felt på norsk sokkel har de samme generelle kravene til utslippskontroll og rapportering. Kravene i tillatelsen til produksjonsboring på Snøhvit er derfor likelydende med kravene til andre felt. Kravene innebærer blant annet at operatørene skal vurdere usikkerheten i de metodene som benyttes for å bestemme utslippsmengder. Vi forventer at selskapene vurderer usikkerheten i hvert trinn som inngår i bestemmelsen av utslippsmengder og ut fra dette gjør en samlet vurdering av om den totale usikkerheten for hver komponent eller komponentgruppe er på et akseptabelt nivå. Vi forventer at selskapene på forespørsel skal kunne dokumentere at det er gjort slike usikkerhetsvurderinger. I vurderingen av hva som er akseptabel usikkerhet for hver enkelt komponent, skal det legges vekt på størrelsen på utslippet og hvorvidt utslippet anses å ha miljømessig betydning. Selskapene skal vurdere mulighetene for å redusere usikkerheten. Dersom usikkerheten kan reduseres vesentlig ved hjelp av tiltak som ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper, forventer vi at selskapene gjennomfører disse tiltakene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av eksterne laboratorier, stiller vi krav om at laboratoriene skal være akkrediterte for de aktuelle metodene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av operatøren selv, fastsetter vi krav om kvalitetssikring gjennom årlig tredjepartskontroll og deltakelse i ringtester. For utslipp av NOx fra konvensjonelle turbiner fastsettes det egne krav i tillatelsen til bestemmelse av utslippsmengder og usikkerhet. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5 Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. For nye tillatelser skal det innkreves gebyrer i henhold til 39-4. Bedriften ilegges et gebyr etter sats 3, tilsvarende kr. 54 700,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura ettersendes. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes 13

innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Bjørn A. Christensen sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven Kopi til: Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen 14