RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING



Like dokumenter
RETNINGSLINJER FOR SA MHA NDLINC

REHABILITERINGSSEKSJONEN

Presentasjon av M100 en overgangsbolig i Stavanger Kommune, Rehabiliteringsseksjonen - boligavdelingen

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig til vanskeligstilte i Kongsberg kommune

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig

NOTAT uten oppfølging

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Lier kommune

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Behandlingsforløp for rehabilitering

Kriterier for tildeling av bolig

Retningslinjer for tildeling av omsorgsbolig i Haugesund kommune

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig:

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX:

Stavanger kommune Stavanger DPS. Læringsnettverk psykisk helse

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Tromsø kommune

MED RUSMIDDELAVHENGIGHET

VEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV BOLIGER GJØVIK KOMMUNE DISPONERER FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Hvordan sikre gode pasientforløp for pasienter med store koordineringsbehov innen rus og psykisk helse?

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/ Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Nasjonal behandlingsretningslinje for ROP IS-1948

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle

Hva vil tilsynsmyndigheten legge vekt på framover?

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Prosjekt «Bo og aktivitet Stubben» Balsfjord

«På egne ben» Et ettervernstiltak etter institusjon. Levanger kommune, BAFA, barnevernstjenesten, Koordinator Rune Marthinsen

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

Saksframlegg. Trondheim kommune. Flytting av Heidrunsenteret fra Bispegata 9D til Kongens gate 81. Arkivsaksnr.: 08/34624

Referat fra møte den 28. mai 2015 i Fagråd delavtale 2 a. Saksnr Emne Ansvarlig 5/15 Referat fra ble godkjent

ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER

Møteplasser med utgangspunkt i regional koordinerende enhet

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Korrektur: V. Hårvik, W. Årst og Y. Olsen. MARBORG Søknadsforfattere: Vidar Hårvik, Wibecke Årst, Stein Feragen

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG

Gjaldt fra alle brukere/ pasientgrupper/ diagnoser som er i behov av helsetjenester uavhengig av deres diagnose m.m.

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Mestringsenheten Eide og Fræna AMBULERENDE TEAM GNISTEN DAGTILBUD UNGDOMSPROSJEKT RASK PSYKISK HELSEHJELP

INFORMASJON TIL FASTLEGER

Prosjektrapport prosjekt bostedsløse i Frelsesarmeen Rusomsorgen i Oslo.

Rus og psykiske lidelser integrerte forløp for pasienter med behov for forsterket oppfølging

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Samarbeid om pasientforløp Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin og Trondheim Kommune/NAV

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Forskrift om tildeling av kommunal bolig

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Hvordan lage et godt klima for samarbeid? Randi Mobæk, avd. dir. Avdeling for unge voksne, Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Forprosjekt Housing first

ACT som bo-oppfølgingsteam?

Saksframlegg. Trondheim kommune. Ambulerende tjenester botiltak rus Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Prosjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Bjørn Båtstrand Anders Nilsen

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser

KBL konferansen Miljøvaktmester i Alta kommune Turid, psykiatri og rustjenesten, Trine, NAV Alta

Time kommune. «Trygg og framtidsretta»

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

LAR konferanse Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

Delavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering. Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

SAK 32/11 HØRINGSUTTALELSE ENDRING I FORSKRIFT OM TILDELING AV KOMMUNAL BOLIG I OSLO KOMMUNE

Transkript:

STAVANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING MELLOM HELSE STAVANGER HF, AVDELING UNGE VOKSNE (AUV) OG STAVANGER KOMMUNE, REHABILITERINGSSEKSJONEN VEDRØRENDE MUSEGATA 100 - OVERGANGSBOLIG

1 Formål Retningslinjene skal legge til rette for et godt og effektivt samarbeid mellom partene for beboere i M 100: Fra tidspunktet en søker er aktuell, ved innflytting til M 100, under opphold og ved eventuelle tilbakefall. Retningslinjene skal bidra til å sikre et helhet1ig pasientforløp og tjenester av god kvalitet. 2 Ansvarsforhold Retningslinjene gjelder for Stavanger kommune og Helse Stavanger HF ved Avdeling unge voksne (AUV) og Frelsesarmeens behandlingssenter (FAB) som har oppdragsavtale med Helse Vest RHF. For Stavanger kommune og Helse Stavanger HF vises det til avtaleverk som utarbeides og skal ferdigstilles i juni 2012: Overordnet samarbeidsavtaler mellom Helse Stavanger og kommuner. Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger og kommuner om personer med rus- og psykiske lidelser. Denne retningslinjen er midlertidig og skal eventuelt endres i tråd med bestemmelser i ovennevnte avtaleverk. 4 Beskrivelse av boligtilbudet 4.1 Beskrivelse M 100 er et hybelhus med 9 hybelleiligheter. Huset eies av Stavanger kommune. Huset er fullstendig rehabilitert i 2011, og er klart til bruk i løpet av vår 2012. Hybelleilighetene er utstyrt med stue/soverom, minikjøkken og bad. Det er felles inngang til hybelleilighetene. I tillegg er det felleskjøkken og oppholdsrom. M 100 er organisert under virksomheten Rehabiliteringsseksjonen i Oppvekst og Levekår. 4.2 Målgruppe Beboerne i M 100 skal ha gjennomført medikamentfri langtidsbehandling i TSB. Med medikamentfri langtidsbehandling menes behandlingsopphold i institusjon med en varighet på minimum 6 måneder. Beboere i M 100 skal leve rusfritt. Beboerne skal ha kommet langt i sin rehabiliteringsprosess men likevel ha behov for noe praktisk botrening, oppfølging og eventuelt andre tjenester før utflytting til egen bolig. Stavanger skal være bostedskommune på søknadstidspunktet. Det første året prioriteres søkere fra institusjoner i geografisk nærhet til Stavanger; Gauselskogen, Veksthuset og FAB. 4.3 Inntakskriterier Søker må være fylt 18 år. IP (individuell plan) eller tiltaksplan og kriseplan skal være utarbeidet før innflytting. Søker skal være under utdanning, opplæring eller i arbeid/arbeidstrening før innflytting. Søker skal være registrert boligsøker i Stavanger kommune. 4.4 Inntaksprosedyre Hovedkontakt eller behandler fra institusjonen skal, i samarbeid med helse- og sosialkontoret (HSK), kartlegge den enkelte og vurdere om M100 er et egnet botilbud. Søker fyller ut ordinært søknadsskjema om tjenester til HSK. HSK har ansvaret for å behandle søknaden og å fatte vedtak om plass i M 100 i henhold til gjeldende retningslinjer «Saksbehandling ved søknad om Rehabiliteringsbolig (BOR)»

4.5 Leiekontrakt og oppfølgingsprosedyre Botilbudet tildeles fortrinnsvis 3 måneder før utskriving fra institusjon. M 100 kan brukes som permisjonsbolig. Gradvis utflytting fra institusjon aksepteres og vurderes i det enkelte tilfelle. Botiden i M 100 kan ha en varighet på 1 år. Lengden på botiden skal vurderes og tilpasses individuelle behov. Beboere skriver husleiekontrakt med Stavanger eiendom. Som hovedregel inngås tidsbestemt leiekontrakt på 1 år. I særlige tilfeller kan det inngås tidsbestemt leiekontrakt slik: første 4 måneder og deretter 8 måneders varighet. Det skal etableres oppfølgingsavtale som setter vilkår om rusfrihet. Ved eventuell bruk av rusmidler vises til kriseplan og leiligheten beholdes dersom opplegget i kriseplanen følges. Dersom opplegget ikke følges så vil videre boforhold bli vurdert. 4.6 Bemanning M 100 skal bemannes med 1, 5 årsverk: 1 årsverk sosial- eller helsefaglig utdannelse og 1/2 årsverk en person med brukererfaring. Arbeidet innebærer turnus. Turnusen skal være forutsigbar. Det skal være 1 ansatt på vakt pr skift. Ansatte ved M 100 skal ha faglig tilhørighet og samarbeid med personalet på boligtiltaket L 47. L47 skal inneha en støtte og kontrollfunksjon. Beboere skal kunne kontakte personalet fra L47 ved behov. Personalet ved L47 vil gjennomføre en kontrollrunde hver morgen. Hensikten er å påse at beboere når avtaler som skole og jobb eller får oppfølging ved sykdom. 5 Kommunens oppgaver Beboer skal ha koordinator på helse- og sosialkontoret (HSK). Koordinator skal påse at beboer har veileder fra NAV. Kommunen skal delta i ansvarsgruppe (se punkt 7). Kommunen skal følge opp individuell plan eller tiltaksplan og kriseplan (se punkt 7). Beboer vil ha tilbud om daglig kontakt med personell tilknyttet M100 Beboeren vil kunne få delta i fellesaktiviteter i regi av M100 Beboers boligbehov etter opphold i M100 skal kartlegges under oppholdet. Etter opphold i M 100 skal beboer ha et fast boforhold: enten eid eller leid, privat eller kommunalt. Kommunen skal bistå beboer med å finne egnet boforhold. Etter uttlytting skal beboer få tilbud om å benytte seg av fellesaktiviteter, eventuelt andre tilbud i M 100. Dersom det er ønskelig skal personalet i M 100 opprettholde kontakt i minst 6 måneder etter utflytting. 6 Spesialisthelsetjenesten s(tsb) oppgaver Beboer skal beholde sin behandler eller miljøterapeut fra institusjonen hele botiden eller inntil beboer er overført til poliklinisk behandler ved poliklinikkiambulant team. Kontakten med behandler eller miljøterapeut skal fortrinnsvis være i M 100, men kan også skje på andre arenaer når det er vurdert hensiktsmessig for beboerens utvikling.

Kontakten bør ha følgende hyppighet: Fase I: opphold 0-3 måneder Fase II: opphold 3-6 måneder Fase III: opphold mer enn 6 måneder ukentlig som hjemmebesøk hver 14. dag som hjemmebesøk eller på andre arenaer månedlig som hjemmebesøk eller på andre arenaer Behandler (eventuelt rffiljøterapeut i en overgangsfase) skal delta i ansvarsgruppen (se punkt 7). Behandler skal delta i utarbeidelsen og i oppfølging av individuell plan eller tiltaksplan (se punkt 7). Gauselskogen: Beboer har tilbud om å delta på samtalegrupper. Beboer er etter avtale også velkommen til å delta på felles aktiviteter på Gauselskogen. Veksthuset: Behandler/ miljøterapeut deltar i ansvarsgruppe de første månedene etter utflytting. Beboer kan benytte Veksthuset på kveldstid. Beboer kan ha oppgaver som «ansvarshavende»(styre institusjonen). Beboere vil bli invitert til middager og arrangement i helger og på merkedager. FAB: Beboere som har hatt et opphold ved FAB kan delta i oppfølgingsgruppe ved institusjonen og har muligheter for reinnleggelse eller stabiliseringsopphold (ikke ved rusing). Alle beboere ved M 100 kan ha stabiliseringsopphold (via henvisning til vurderingsenheten), kan ha dagplass og kan delta i gatefotballprosjektet ved FAB. 7 Begge partene forplikter seg til: Ansvarsgruppe og individuell plan (IP) Etter tildelt plass i M 100 skal M 100 og behandler/miljøterapeut delta i ansvarsgruppen. Andre aktuelle aktører vurderes individuelt og i samarbeid med den enkelte beboer. Ansvarsgruppen skal ha faste møter, minimum 1 gang per måned eller ved behov. Deltakelse fra kommunen fordeles mellom aktører og dekker hverandres kompetanseområde. HSK skal som hovedregel koordinere Individuell Plan. Det daglige koordineringsansvaret for planen kan også avtales med andre aktører (for eksempel boleder for M 100). Beboer skal ha IP eller tiltaksplan og individuelt tilpasset kriseplan. Kriseplanen skal inneholde et punkt om varselsignaler for tilbakefall og forslag til tiltak om hvordan beboer enten alene eller i lag med andre kan mestre dette. Mulige tiltak i en slik risikofase kan være: At beboer får en ledig seng ved institusjonen eller nytter seg at brukerstyrt seng innen TSB. Det er viktig at det kjente behandlingsmiljøet er tett på i en slik risikofase og kan tilby beboer å være til stede på institusjonen på dag, ettermiddag, kveldstid, eventuelt intensivere den polikliniske/ambulante oppfølgingen. Tiltakene må vurderes sammen med den enkelte og skrives inn i kriseplanen. Ved et eventuelt tilbakefall skal kommunen og TSB være i dialog for å finne den best egnede løsningen innen kort tid for den enkelte. Ny henvisning til vurderingsenheten i TSB er ikke nødvendig. Ansvarsgruppa bør samles for å finne en løsning dersom det ikke alt står beskrevet i kriseplanen. For tiltakene bør, så godt som mulig, planlegges og vurderes med den enkelte og skrives inn i kriseplanen. Eksempler på tiltak kan være tilbud om stabiliseringsopphold ved FAB eller tiltak i institusjonen beboeren har oppholdt seg

8 Forskning og evaluering Eventuell følgeforskning om effekten av samhandlingsavtalen vil skje i samarbeid med KORFOR (regionalt kompetansesenter for rus og avhengighetsforskning i Helse Vest RHF). Det kan gjelde følgeforskning om eksempelvis: betydningen av M100 på beboernes behandlingsforløp og graden av samfunnsintegrasjon betydningen av M100 for å utvikle egnede metoder for boligoppfølging betydningen av M100 på beboernes helse- og livsstil 9 Felles fagutvilding Det vil bli arrangert inntil 4 fellessamlinger med et klinisk fokus mellom AUV og Stavanger kommune i løpet av det første avtaleåret med fokus på å utveksle erfaringer med samhandlingen og stimulere til felles fagutvikling. Brukerperspektivet og samhandlingstiltakets bidrag til å øke beboernes funksjonsnivå og bli selvstendige bør stå sentralt. Ansvaret for dette er felles, men kommunen tar initiativ til at samlingene blir holdt og at det lages skriftlige oppsummering. 10 Retningslinjenes gyldighet Retningslinjene gjelder fra underskriftstidspunktet. Effekten av retningslinjene evalueres etter 1 års drift. Sted, dato. Zf '"( (--- Stavanger kommune Marit Bore fagsjef levekår k-uz_ Helse Stavanger HF Randi Mobæk Avd. direktør, Avdeling Unge Voksne