Foredrag vannforeningen høsten 2010 Vidar Tveiten Nytt dobbeltspor Skøyen- Asker Miljøutfordringer ved utbygging Enklere, raskere og mer miljøvennlig Utfordring med tung anleggsdrift i tett boligstrøk.. og - tett med advokater! En utfordring i forhold til nærmiljøet
Foredrag vannforeningen høsten 2010 Nytt dobbeltspor (Skøyen)- Lysaker- Asker
Foredrag vannforeningen høsten 2010 Status Skøyen Asker prosjektet Delprosjekt Status Byggestart Ferdig stillelse Skøyen- Lysaker Hovedplan ikke startet Ikke avklart Kostnad (mrd. NOK) Sandvika- Asker Lysaker stasjon Ferdig 2001 August 2005 3.800 Ferdig Mars 2006 August 2009 1.200 Lysaker- Sandvika Bygging pågår Mars 2007 August 2011 3.100 Lysaker- Asker Pågår 2001 2011 8.100
Foredrag vannforeningen høsten 2010 1ste utbyggingsfase av Drammensbanen (den nye Askerbanen) var: Sandvika- Asker 9,5 km 3,8 milliarder kr våren 2001 August 2005 To lange tunneler (3,5 og 3,8 km) Nye bruer i Sandvika Ombygging og utvidelse av Asker stasjon
Foredrag vannforeningen høsten 2010 2dre utbyggingsfase av Drammensbanen (den nye Askerbanen) var: Lysaker stasjon 1,2 km Kontraktssum: 1,2 milliard kr Tidsramme: jan. 2006- høsten 2009 Samordner jernbane, buss og lokalveinett Har nå blitt et moderne kollektivknutepunkt med høy standard
Lysaker- Sandvika Foredrag vannforeningen høsten 2010 6,7 km totalt, derav 5,0 km i dobbeltsporet og 0,9 km i enkeltsporet fjelltunnel under boligområder Kontraktssum: totalt 3,1 milliard kr Tidsramme: våren 2007 høsten 2011
Foredrag vannforeningen høsten 2010 Lysaker Sandvika underbygging 720 meter tverrslag 200 m rømnings- tunnel på Engerjordet 2 rømnings- rom med sjakt til dagen 200 m betongtunnel og 900 m betongtrau Trangt om anleggs- messig krevende ved innføringen til Lysaker- Sandvika
Hovedprinsipper Foredrag vannforeningen høsten 2010 JBV sidestiller ytre miljø med teknikk, økonomi og fremdrift det gir rom for et godt miljøarbeid JBV utarbeider alltid et Miljøoppfølgingsprogram (MOP) som beskriver ulike miljøforhold som berøres mål og avbøtende tiltak JBV krever at entreprenørene i sitt internkontrollsystem skal vise hvordan miljøkrav blir ivaretatt. Entreprenørens Miljøplanen er en del av dette. Miljøpremisser og dokumentasjon av oppnådde resultater skal være tilgjengelig for berørte, myndigheter og allmennheten
Virkemidler Foredrag vannforeningen høsten 2010 Miljøoppfølgingsprogram utarbeides av JBV Miljøkrav skal være spesifisert og skal innarbeides i alle kontrakter Miljøplan utarbeides av entreprenør Beredskapsplan utarbeides Kontrollgruppe for ytre- miljø Bonus kr 100 000 pr mnd per entreprise
Utfordringer Foredrag vannforeningen høsten 2010 En streng reguleringsplan er resultat av at mange blir berørt og det er nødvendig for å skåne og ta hensyn til omgivelsene Å etterkomme strenge krav oppleves vanskelig både for byggherre og entreprenør. Viktig at kravene er forståelige og oppnåelige Naboer forventer at alle krav etterfølges og nøler ikke med å gi uttrykk for sinne og frustrasjon hvis de opplever f. eks støy utenom fastsatte tider
Utfordringer Foredrag vannforeningen høsten 2010 Anleggsområdene ligger i svært tett bebyggelse hvor naboer har god oversikt over og føling med arbeidet som utføres Rystelser fra sprengning, spunting og pæling samt risiko for setningsskader gjør naboene engstelige i forhold til at deres eiendommer blir påført skader Strenge krav omkring støy, utslipp og arbeidstider er fastsatt gjennom bestemmelser i reguleringsplan og tillatelser Laksefiske i Sandvikselva må ikke skades Oppgang for fisk må sikres Fuglelivet i Engervann må ikke forstyrres
Utfordringene kan deles i to hovedkategorier: Foredrag vannforeningen høsten 2010 Påvirkning på nærmiljøet som følge av anleggsvirksomheten (støy, støv, trafikk, massetransport, utslipp, riggområder m. m) Skader på eiendom som følge av rystelser og eller setninger
God informasjon både i forkant av og under arbeidene er svært viktig for å skape trygghet og tillit i prosjektet. Informasjonen starter tidlig allerede i forbindelse med reguleringsplan Velforeninger er greit fora for informasjon og diskusjon Omgivelsene informeres kontinuerlig om pågående og fremtidige arbeider, og eventuelle konsekvenser for den enkelte Fremdriftskart legges ut på www.jernbaneverket.no. Her kan en grunneier for eksempel se hvor stuffener i forhold til egen eiendom Foredrag vannforeningen høsten 2010
God informasjon både i forkant av og under arbeidene er svært viktig for å skape trygghet og tillit i prosjektet. Sprengningsvarsel på SMS eller ved spesielle tilfeller via fasttelefon tilbys til naboer Ved natt- og helgearbeid utarbeides det egne informasjonsskriv, det gis samtidige tilbud om alternativ overnatting for de mest utsatte beboerne God kontakt med folkehelsekontoret Oppholdsrom på dagtid om nødvendig Tilbud om overnatting ved arb på natt Helt avgjørende å holde det en lover Foredrag vannforeningen høsten 2010
Foredrag vannforeningen høsten 2010 Skader på eiendom som følge av rystelser eller setninger Gjennomført omfattende hydrogeologisk kartlegging og etablert et system for grunnvannsovervåking før, under og etter anleggsperioden (mange brønner) Kartlegging og beregninger viste at det måtte settes strenge krav til tetting i tunnelene (Maks innlekkasje 4 l pr min pr 100m bare fukt) Det er utarbeides en oversikt over områder som har risiko for grunnvannsenking og setninger (influensområder)
Foredrag vannforeningen høsten 2010 Skader på eiendom som følge av rystelser eller setninger Innenfor influensområdet blir det utført setningsmålinger på mer enn 5000 bygninger Alle bygninger i tunnelens nærområder tilstandsregistreres gjennom utvendig og innvendig filming med videokamera Alle data (grunnvannstand, setningsmålinger, tilstandsvurderinger, korrespondanse, avtaler med mer) legges inn i egen database slik at alle opplysninger om en eiendom er lagret samlet
Krav og restriksjoner Arbeidstid og støykrav i dagen Arbeider på dagtid 07.00 18.00, støykrav 55 dba Arbeider på kveld 18.00 22.00, støykrav 50 dba Arbeider på natt 22.00 07.00, støykrav 45 dba Arbeidstider inne i tunnel (50 m fra påhugg) Støyende arbeider fram til klokken 22.00 Mellom klokken 22.00 og 07.00 er det ikke med støyende aktiviteter som graving, sprengning, boring og pigging tillatt f eks
Natur og friluftsliv Foredrag vannforeningen høsten 2010 Naturmiljø og friluftsliv skal forstyrres minst mulig som følge av anleggsgjennomføringen Før og etterundersøkelser for fugl, fisk og vegetasjon gjennomføres Vannkvalitet overvåkes i bekker, elver og kilder for å kontrollere at utbyggingen ikke forurenser. Turveier opprettholdes der det er mulig
Utslipp Foredrag vannforeningen høsten 2010 Anleggsvirksomhet skal ikke medføre skadelige utslipp til vann, grunn og luft. Nødvendige renseanlegg bygges Støvplagen fra anleggsvirksomheten skal begrenses, anleggsveier og plasser skal feies/vaskes daglig og ved behov
Resipienter og grenseverdier Krav i utslippstillatlse Resipienter og grenseverdier for Sandvika Asker Parametre/ Resipient Max.vannm m3/uke Partikler mg STS/l ph i resipient Overvåk utslipp Sandvikselva 4300 400 <9.2 Ukeblandprøve Neselva 7300 100 <9.2 Ukeblandprøve Oslofj ved Holmenbukta Oslof,via.bekk Hvalstad Oslofjord. Hvalstrand bad 9000 400 ---- Ukeblandprøve 9000 100 ----- Ukeblandprøve ----- Ukebland- 2000 400 prøve Overvåk resipient 2x mnd min 3 mnd etter anleggsslutt 2x mnd løpende ph min 3 mnd etter anleggsslutt Ukentlig tilsyn sommer ellers 2 g pr mnd Ukentlig tilsyn sommer ellers 2 g pr mnd Ukentlig tilsyn sommer ellers 2 g pr mnd
Resipienter og grenseverdier Egendefinerte krav Resipienter og grenseverdier for Lysaker - Sandvika Parametre/ Resipient Oslofj v/ utl Lysakerelva Max.vannm m3/uke Partikler mg STS/l ph i resipient Overvåk utslipp Ingen begr 250 ---- Ukeblandprøve Overvåk resipient 2 x mnd min 3 mnd etter anleggsslutt Påslipp VEAS Ingen begr Se krav fra Veas ----- Ukeblandprøve Engervann Ingen begr 400 ---- Ukeblandprøve rutinemessig Ukentlig tilsyn sommer ellers 2 g pr mnd
Påslippskrav til Veas Grenseverdier Parameter Benevning To-måneders blandprøve Utvidet Mnd bl.prøve Uke blandprøve Stikkprøve ph - * Turbiditet FTU SS mg/l 400 400 250 800 Tot-P mg/l 15 15 20 Tot-N mg/l 150 200 250 300 TOC mg/l 300 300 400 Sulfat mg/l 300 350 400 Jern mg/l 20 40 60 Nikkel µg/l 60 70 200 Kobber µg/l 300 400 500 Sink µg/l 500 600 800 Krom µg/l 60 90 120 Kvikksølv µg/l 2 2 3 Kadmium µg/l 2 2 4 6 Bly µg/l 50 50 75 PAH mg/l 2 2 4 4
Prinsipper for rensing av tunnelvann P.g.a av fastsatte grenseverdier ble følgende renseprinsipper benyttet Sedimentasjon ph justering Felling Filtrering Gjenbruk av drensvann ble etter rensing benyttet til produksjonsvann. ( I perioder på noen anlegg)
Driftsovervåking Alle utslipp på Lysaker Sandvika overvåkes ved: Vannmengdeproporsjonal ukeblandprøver som analyseres på Suspendert stoff ph Total nitrogen Kadmium Sulfat Enkelte ganger også div tungmetaller ved påslipp til Veas
Utslipp av nitrogen og SS Uke nr. Vann STS STS ph Sulfat Tot-N Tot-N Fosfor Sprengt Forbruk av Forbruk av mengde Utslipp Utslipp Total Fjell sprengstoff sement m3/uke mg SS/I kg mgso4/i mgn/i kg mgp/i m3 kg kg MIN 180,00 2,50 0,59 7,70 152,00 25,60 15,95 0,04 2 280 4 928 27 415 MID 368,00 7,78 2,59 8,13 845,00 115,12 37,94 0,04 4 080 7 593 87 199 MAX 659,00 23,00 7,91 9,00 1390,00 178,00 55,03 0,04 8 160 13 819 223 896 2009 2 180 23,00 4,14 9,00 511,00 101,00 18,18 0,04 2 280 4 928 39 245 3 236 11,00 2,60 8,20 995,00 105,00 24,78 0,04 3 240 6 311 139 278 4 254 10,00 2,54 8,10 1390,00 141,00 35,81 0,04 4 560 8 613 196 317 5 307 6,00 1,84 7,70 753,00 120,00 36,84 0,04 4 920 8 961 96 772 6 353 5,00 1,77 7,90 790,00 154,00 54,36 0,04 4 200 7 660 223 896 7 331 2,50 0,83 8,00 1080,00 125,00 41,38 0,04 5 880 10 503 94 357 8 196 3,00 0,59 7,90 1110,00 178,00 34,89 0,04 8 160 13 819 31 278 9 277 7,90 2,19 7,80 1220,00 150,00 41,55 0,04 4 080 7 040 27 415 10 410 6,00 2,46 8,40 1070,00 114,00 46,74 0,04 2 400 6 196 61 745 11 590 4,00 2,36 7,90 590,00 84,30 49,74 0,04 3 000 5 301 36 914 12 623 3,00 1,87 8,20 152,00 25,60 15,95 0,04 3 000 5 135 71 233 13 659 12,00 7,91 8,50 479,00 83,50 55,03 0,04 3 240 6 654 27 942 Sum 4 416 31,08 455,24 48 960 91 121 1 046 392
Utslipp fra Jong til Asker Sammendrag av ukeverdier for utslipp fra Jong I tabellen har vi satt opp middelverdien for alle uker i den enkelte år for utslippet fra Jong til sandvikselva År Antall uker Vannmengde m3/uke Suspend. Stoff mgss/l Suspend.stoff kg ph Tot nitrogen mg/l Tot nitrogen kg 2003 49 165 54,4 5,3 11,4 86,4 12,9 2004 16 1094 38,5 31,0 10,4 17,2 18,1 Sammendrag av ukeverdier for utslipp fra Billingstad I tabellen har vi satt opp middelverdien for alle uker i den enkelte år for utslippet fra Billingstad til Oslofjorden År Antall uker Vannmengde m3/uke Suspend. Stoff mgss/l Suspend.stoff kg ph Tot nitrogen mg/l Tot nitrogen kg 2002 17 4,9 12,6 0,1 11,4 50,1 0,2 2003 52 90 29,1 1,8 11,6 59,8 3,2 2004 5 338 30,5 10,3 11,1 22,2 7,5 Sammendrag av ukeverdier for utslipp fra Bikkjedammen I tabellen har vi satt opp middelverdien for alle uker i de enkelte år for utslippet fra Bikkjedammen. Til Oslofjorden År Antall uker Vannmengde m3/uke Suspend. Stoff mgss/l Suspend.stoff kg ph Tot nitrogen mg/l Tot nitrogen kg 2002 37 198 58 10 10,7 45,9 7,9 2003 52 1655 98 35 9,3 69,2 66,2 2004 18 1722 66 102 8,2 62,6 108
Utslipp fra Lysaker til Sandvika Sammendrag av ukeverdier for utslipp fra Skallum I tabellen har vi satt opp middelverdien for alle uker i det enkelte år for utslippet til Veas Antall Vann STS STS ph Sulfat Tot-N Tot-N Fosfor Sprengt Forbruk av Forbruk av År/uker mengde Utslipp Utslipp Total Fjell sprengstoff sement m3/uke mg SS/I kg mgso4/i mgn/i kg mgp/i m3 kg kg 2008/52 122 11,55 2,3 6,8 736 63 7,55 0,04 3183 3746 37844 2009/24 83 13.26 0,96 6,8 1180 96 8,04 0,09 3150 4725 59154 Sammendrag av ukeverdier for utslipp fra Fossveien I tabellen har vi satt opp middelverdien for alle uker i det enkelte år for utslippet til Veas Antall Vann STS STS ph Sulfat Tot-N Tot-N Fosfor Sprengt Forbruk av Forbruk av År/uker mengde Utslipp Utslipp Total Fjell sprengstoff sement m3/uke mg SS/I kg mgso4/i mgn/i kg mgp/i m3 kg kg 2007/16 13 31 0,2 6,8 147 141 1,16 0,10 3183 3746 37844 2008/52 56 10 0,48 7,5 783 164 3,78 4 3123 5900 77491 2009/23 559 9,25 5,34 8,1 645 93 42 0,04 2932 5416 66982
Driftserfaring Utbyggingen er gjennomført uten at JBV etterlater seg varige skader og ulemper: Ingen kjente skader på naturmiljø så langt Ingen varige skader på bygg ( noen utbedringer gjennomført) Ingen overskridelse av grenseverdier til Veas Ingen overskridelser av grenseverdier til vassdrag Etterundersøkelser mht fisk og bunndyr har dokumentert at det ikke har oppstått varige skader som følge av utslippene Små problemer knyttet til permanent grunnvannsenkning Krevende og tett oppfølging i hele anleggsperioden Takk for meg