Naturtypekartlegging i Lunner kommune

Naturtypekartlegging i Lunner kommune Rapport del II Faktaark med lokalitetsbeskrivelser og verdivurdering Tor Erik Brandrud og Egil Bendiksen, NINA Versjon II juni 2005 Feltregistreringer utført av: EB = Egil Bendiksen. TEB = Tor Erik Brandrud, der ikke annet er angitt Litteraturliste finnes i Rapport del I (generell del).

Naturtypekartlegging i Lunner kommune. Oversikt over alle 188 lokaliteter som er vurdert som viktig/svært viktig for biologisk mangfold, og som her er presentert med faktaark. Versjon II inkluderer nye lokaliteter 146-188. Disse er basert på suppleringer foretatt mai 2004-juni 2005 og innført mars-juni 2005. Verdivurdering: B =Viktig. A = Svært viktig. A* = Svært viktig, nasjonal verdi. Naturtyper i henhold til DN s håndbok 13-99. # grenser endret i versjon II i 2005. verdi UTM-koord. Hoved-naturtype Andre naturtyper på lokaliteten Ferskvann: 1 Øyskogtjernet A* NM 846 888 Kalksjøer naturbeitemark 2 Rokotjernet A* NM 838 888 Kalksjøer naturbeitemark, rikmyr 3 Korsrudtjernet A NM 837 880 Kalksjøer naturbeitemark 4 Orentjernet A NM 814 870 Kalksjøer rikmyr, rik sumpskog, kalkskog # 5 Bråtåtjernet A NM 813 864 Kalksjøer rikmyr, rik sumpskog, kalkskog # 6 Vassjøtjernet A* NM 837 880 Kalksjøer rike kulturlandsk.sj.,rik sumpsk. 7 Galtedalstjenna A* NM 816 844 Kalksjøer rikmyr, rik sumpskog, kalkskog 8 Markatjernet B NM 818 847 rike kulturlandskapssjøer kalksjøer # 9 Nyborgtjernet A* NM 848 855 Kalksjøer rikmyr # 10 Karussputten A NM 855 856 Kalksjøer rikmyr, kalkskog 11 Kalvsjøtjernet A NM 866 848 rike kulturlandskapssjøer rikere sumpskog 12 Elsjøen B NM 911 859 rike kulturlandskapssjøer rikere sumpskog 13 Stumnetjernet B NM 908 874 rike kulturlandskapssjøer rikere sumpskog 14 Nordtjernet B NM 922 859 rike kulturlandskapssjøer rikere sumpskog 15 Grønntjernet B NM 924 856 rike kulturlandskapssjøer rikere sumpskog 16 Harpetjernet B NM 925 852 rike kulturlandskapssjøer rikere sumpskog 17 Hyttaputten B NM 918 855 dammer 18 Gørrvomma B NM 922 851 dammer 19 Avalsjøen B NM 975 847 Ikke-forsurede restforekomster 20 Kalven A NM 891 820 Kalksjøer Rikmyr 21 Småtjenna A NM 904 817 Kalksjøer Rikmyr 22 Omdalsvatnet B NM 898 827 Kalksjøer rikmyr 23 Svea B NM 890 811 Kalksjøer Rikmyr 24 Helvetesputten SV B NM 931 857 Viktig bekkedrag rikmyr, skogsbeiter 25 Dalasjøbekken Ø B NM 934 842 Viktige bekkedrag Kalkskog Kulturlandskap: Roa-Søndre Oppdalen: 26 Askedalen A NM 906 849 Hagemark rik edellauvskog, kalkrike enger, artsrike veikanter 27 Askedalen V A NM 902 851 Hagemark rik edellauvskog, kilde og kildebekk, kalkskog, kalkrike enger 28 Frøystad skole NØ B NM 898 851 Hagemark 29 Melås V B NM 898 855 Hagemark 30 Tørnebb A NM 905 855 Kalkrike enger Naturbeitem., slåtteeng, hagemark 31 Solbjørsgutua B NM 916 850 Hagemark artsrike veikanter, naturbeitemark 32 Håkenstadlinna NV B NM 905 845 Hagemark viktig bekkedrag, rikere sumpskog 33 Grønntjern N B NM 925 862 Hagemark skogsbeiter, store, gamle trær 34 Grønntjern S B NM 926 857 Hagemark 35 Amundrud A NM 928 854 Slåtteeng hagemark, kantkratt, store trær 36 Helvetesputten V B NM 932 858 Skogsbeiter kalkskog, viktig bekkedrag 37 Godbakken B NM 937 859 Skogsbeiter Kalkskog 38 Solbakken B NM 934 852 slåtteng hagemark, naturbeitemark 39 Jørstadløkka B NM 936 851 Skogsbeiter naturbeitemark, viktig bekkedrag 40 Bruene B NM 955 860 Skogsbeiter rikere sumpskog, rikmyr 41 Hellerud Ø B NM 933 849 Naturbeitemark Skogsbeite 42 Myra NØ B NM 934 847 skogsbeite kalkrike enger 43 Paulsrud Ø B NM 932 847 Kalkrike enger Hagemark 44 Østbyenga A NM 926 846 Kalkrike enger Naturbeitem., kantkratt, hagemark 45 Munkerud NV A NM 923 843 Hagemark rikere sumpskog, viktige bekkedrag, naturbeitemark 46 Munkerud Ø B NM 927 843 Hagemark 47 Østbyhytta NV B NM 937 837 Skogsbeiter dammer, rikmyr, rikere sumpskog Nordre Oppdalen-Råstadbakka: 48 Slåttland A NM 926 866 Hagemark naturbeitemark, kantkratt, kalkskog, store, gamle trær 49 Lia V A NM 913 882 Naturbeitemark kalkrike enger 50 Løken-Huser S B NM 898 862 Hagemark naturbeitemark, viktig bekkedrag 51 Berg A NM 895 863 Naturbeitemark fukteng, hagemark, rik sumpskog 52 Berg V A NM 893 864 Hagemark kalkrike enger, rikere sumpskog 53 Vestre Løken NØ B NM 893 859 Kalkrike enger Hagemark 54 Heier NV B NM 898 868 Naturbeitemark kantkratt, dammer 55 Råstadbakka A NM 888 870 Hagemark 2

Kalvsjø/Fagertun-Lundby: 56 Skøyen V-Solheim A NM 860 852 Naturbeitemark kantkratt, kalkskog 57 Østre Skøyen A NM 865 855 Hagemark naturbeitemark, kantkratt 58 Solheim skole V B NM 862 856 Hagemark kantkratt 59 Nedre Askilsrud Ø B NM 858 851 Grotter/gruver kantkratt, kalkskog #60 Engen kalkverk A NM 858 847 Grotter/gruver kalk enger, kantkratt, naturbeitem. 61 Lunnerkollen A NM 864 866 Hagemark kantkratt 62 Lunnerkollen S B NM 866 864 Hagemark 63 Kalvsjø N B NM 872 855 Kalkrike enger naturbeitemark, kantkratt, kalkskog 64 Kalvsjø kalkbrudd B NM 873 851 Grotter/gruver kalkrike berg 65 Ringen V B NM 874 852 Hagemark #66 Lunner kirke N B NM 856 867 Naturbeitemark hagemark 67 Larstykket A NM 852 876 Naturbeitemark kalkrike enger Grua-Mylla: # 68 Svea N B NM 891 816 Naturbeitemark Setervoller på Øståsen og i Nordmarka: 69 Håkenstadsetra A NM 945 851 Naturbeitemark 70 Typografhjemmet A NM 947 848 Naturbeitemark 71 Minnestua B NM 966 862 Naturbeitemark 72 Morstadsetra B NM 964 851 Naturbeitemark 73 Snellingen A NM 987 819 naturbeitemark 74 Brovoll B NM 972 832 naturbeitemark 75 Flåtatjernssetra B NM 952 833 naturbeitemark 76 Nysetra (Øståsen) B NM 940 820 naturbeitemark 77 Grønnbråten B NM 964 786 Naturbeitemark #78 Indre Morstadsetra B NM 974 776 Naturbeitemark 79 Åssjøsetra B NM 869 779 Naturbeitemark 80 Bislingsetra B NM 893 785 Naturbeitemark 81 Syljusetra B NM 887 759 Naturbeitemark Myr (rikmyr; se også lok. 139): 82 Rønningsåsen NV B NM 934 857 Rikmyr skogsbeiter 83 Østre Godbakkputten B NM 940 863 Rikmyr 84 Vestre Godbakkputten B NM 936 861 Rikmyr dammer 85 Nordre Helvetesputten B NM 935 859 Rikmyr dammer 86 Søndre Helvetesputten B NM 937 856 Rikmyr dammer #87 Storhaugen-Godbakken Ø B NM 941 858 Rikmyr rikere sumpskog 88 Storhaugen SØ B NM 943 858 Rikmyr 89 Håkenstadsetra N B NM 944 856 Rikmyr 90 Bredehaugen/Storhaugen B NM 943 860 Rikmyr 91 Mørkomdalen Ø B NM 938 853 Rikmyr 92 Stormyra (Øståsen) B NM 940 850 Rikmyr 93 Seterberget B NM 944 843 Rikmyr 94 Nygård/Inngjerdingen I B NM 932 839 Rikmyr 95 Nygård/Inngjerdingen II B NM 933 837 Rikmyr 96 Nygård/Inngjerdingen NØ B NM 937 839 Rikmyr skogsbeite, kalkskog, rikere sumpskog, viktig bekkedrag 97 Dalasjøbekken S B NM 939 841 Rikmyr 98 Dalasjøen NV I B NM 941 836 Rikmyr rikere sumpskog 99 Dalasjøen NV II A NM 942 838 Rikmyr 100 Petershaugen I A NM 938 832 Rikmyr 101 Petershaugen II B NM 939 831 Rikmyr 102 Petershaugen III B NM 940 831 Rikmyr 103 Petershaugen IV B NM 941 829 Rikmyr 104 Petershaugen V B NM 942 829 Rikmyr 105 N Munkerudtjern B NM 943 826 Rikmyr 106 Tveitmarktoppen I B NM 938 828 Rikmyr 107 Tveitmarktoppen II B NM 931 827 Rikmyr rikere sumpskog 108 Tveitmarktoppen III B NM 932 827 Rikmyr 109 Tveitmarktoppen IV B NM 932 823 Rikmyr rikere sumpskog 110 Tveitmarktoppen V B NM 935 823 Rikmyr 111 Tveitmarktoppen VI B NM 937 823 Rikmyr 112 Nyseterveien B NM 938 921 Rikmyr 113 Nysetertjernet NV B NM 939 820 Rikmyr 114 Nysetertjernet SØ B NM 941 819 Rikmyr Skog: 115 Vigga ved Roa B NM 895 848 Rikere sumpskog viktig bekkedrag 116 Dalasjøbekken nedre A NM 927 839 Bekkekløfter viktige bekkedrag, naturbeitemark, hagemark 117 Lognabekken B NM 925 833 bekkekløft rikere sumpskog 118 Bjønnbekken B NM 888 837 Bekkekløft rikere sumpskog, kalkskog # 119 Bråtåtjern S A NM 809 861 Kalkskog Skogsbeiter 120 Sløvikelva SØ A NM 806 857 Kalkskog Skogsbeiter 3

# 121 Vaterud-Galtedalstjenna A* NM 816 843 Kalkskog Skogsbeiter #122 Hellerhøgda Glåmtjernshaugen B PM 109 877 Gammel barskog #123 Svarttjern Aklangen A NM 944 867 Gammel barskog 124 Liuberget B NM 942 866 Gammel barskog 125 Storhaugen Ø A NM 942 859 Gammel barskog rikere sumpskog 126 Svarttjernet S A NM 946 864 Gammel barskog bekkekløft 127 Mørkomdalen A NM 933 850 Gammel barskog viktige bekkedrag, rikere sumpskog, kalkskog 128 Aklangsoset A NM 951 867 Gammel barskog 129 Minnestuhøla V B NM 960 863 Gammel barskog 130 Minnestuhøla Ø B NM 963 862 Gammel barskog 131 Bruene S B NM 955 860 Gammel barskog #132 Morstadhaugen B NM 958 855 Gammel barskog 133 Morstadhaugen Ø B NM 961 855 Gammel barskog 134 Tveita Ø B NM 925 836 Kalkskog 135 Hesthagaberget A NM 945 835 Gammel barskog rikmyr, rikere sumpskog Paradishaugen 136 Rinilhaugen Ø B NM 966 825 Gammel barskog 137 Søndre Korsvatnhøgda - A NM 965 810 Gammel barskog Rognbråtefjellet 138 Svarttjernshaugen V B NM 969 810 Gammel barskog 139 Fløyta B NM 929 885 Rikmyr 140 Granlia A PM 007 833 Gammel barskog 141 Smelbakkputtene B NM 977 720 Gammel barskog Dammer #142 Åssjøbrenna B NM 875 770 Gammel barskog #143 Branntjernhøgda A NM 901 688 Gammel barskog # 144 Skjerpemyra B NM 904 816 Gammel barskog Kalkskog tillegg, kulturlandskap #145 Solheim skole Ø A NM 862 855 Hagemark Kantkratt Tillegg pr. juni 2005 Skog: Nordre Oppdalen-Råstadbakka: 146 Råstadtoppen NV A NM 887 873 Kalkskog Kalvsjø/Fagertun-Lundby: 147 Askilsrud N A* NM 856 850 Kalkskog Skogsbeiter, kalkrike enger 148 Karussputten S A NM 855 855 Kalkskog Grotter/gruver, rikere sumpskog 149 Karussputten SV B NM 853 854 Kalkskog Kantkratt 150 Nyborgtjernet S B NM 847 854 Kalkskog 151 Kjevlingen S B NM 848 857 Kalkskog 152 Øvre Askilsrud V B NM 846 850 Kalkskog Kalkrike enger, kantkratt (Rya-)Grua-Mylla: 153 Røsteberget-Olsknappen A NM 916 827 Rik edellauvskog Kalkskog, kantkratt, sørberg 154 Monseberget ved Rya A NM 904 832 Kalkskog 155 Brattlia-Nordstrand B NM 888 816 Kalkskog Skogsbeiter, grotter/gruver 156 Brattlia N B NM 883 817 Kalkskog Skogsbeiter 157 Vollstad NV B NM 912 819 Kalkskog Skogsbeiter, sørberg og rasmark 158 Oppen kalkverk B NM 885 832 Grotter/gruver Kalkskog Harestua: 159 Svartberget A NM 97 70 Rik edellauvskog Gammel barskog, sørvendt berg og rasmark, bekkekløft Øståsen: 160 Bredehaugen N B NM 94 86 Gammel barskog 161 Snellingsrøysa NV B PM 001 825 Gammel barskog Nordmarka: 162 Kollern B NM 857 762 Gammel barskog 163 Bislingsetra Ø B NM 89 78 Bekkekløft Rikere sumpskog Kulturlandskap: 164 Frågått SØ B NM 901 832 Skogsbeiter Kalkskog 165 Omdalsvannet NØ B NM 900 828 Naturbeitemark 166 Malmgruben V (Olsknappen SV) B NM 911 820 Skogsbeiter Kalkskog 167 Østhagan N på Grua A NM 925 814 Grotter/gruver Kalkskog 168 Nysetergruven B NM 937 817 Grotter/gruver Kalkskog 169 Grua stasjon S B NM 920 812 Artsrike veikanter 170 Sagmoen B NM 918 832 Naturbeitemark 171 Vassjøtjern NØ B NM 834 849 Hagemark Kantkratt 172 Bergensbanen v/ Vassjøtjern B NM 842 848 Kalkrike enger Kantkratt 173 Grindvoll N B NM 823 857 Naturbeitemark 174 Råstadbakka S B NM 890 864 Hagemark Kantkratt, kalkrike enger, viktig bekkedrag, rikere sumpskog Setervoller på Øståsen og i Nordmarka: 175 Surka B NM 984 858 Naturbeitemark 176 Sørli/Brattlia B NM 880 814 Naturbeitemark 4

177 Knippasetra B NM 897 800 Naturbeitemark 178 Kjørvensetra A NM 894 812 Naturbeitemark Kalkrike enger 179 Båhussetra B NM 895 717 Naturbeitemark 180 Nysetra (Nordmarka) B NM 926 710 Naturbeitemark Myr (rikmyr): 181 Kjørvenåsen øst I B NM 906 824 Rikmyr 182 Kjørvenåsen øst II B NM 904 821 Rikmyr 183 Stormyra (Veståsen) A NM 871 819 Rikmyr Kalkskog 184 Lauvbekken B NM 881 811 Rikmyr 185 Espen Ø A NM 829 885 Rikmyr Ferskvann: 186 Harestuvannets delta B NM 945 750 Deltaområder 187 Høltjernet på Grindvoll B NM 838 869 Kalksjø Rikere sumpskog Setervoller Øståsen-Nordmarka (forts.) 188 Gjerdingen gård B NM 881 745 Naturbeitemark 5

Ferskvann: 1 Øyskogtjernet UTM NM 846 888 Naturtype: Kalksjøer (-rike kulturlandskapssjøer), naturbeitemark Beliggenhet/topografi/vannkvalitet: Tjernet/innsjøen ligger sammen med en rekke andre små innsjøer øverst i den nordre greina av Sløvikvassdraget, på grensen mellom Gran og Lunner (ca 3 km N-NV for Lunner krk). Innsjøen er relativt liten og grunn (dypeste punkt ca. 12 m. iflg. lokalkjente). Innsjøen er langstrakt, og ligger i strøkretningen (ØNØ VSV) i en forsenkning i kalkrygglandskapet. Bunnforholdene er preget av bløt kalkmergel og stedvis mer rein, svart gyttje. Mergelbunn er særlig utpreget på de store, grunne bankene i SV. Øyskogtjernet er omgitt av åkermark (på N-siden) og beitemark (S-siden). Vannet synes å være lite/ubetydelig senket (ikke observert mergelbanker på land som kan indikere senkning). Innsjøen er en utpreget kalksjø med svært lite nedbørfelt og stor grunnvannspåvirkning (ingen innløpsbekker). Det er kalkutfellinger på vegetasjon og steiner, og meget høyt kalkinnhold (Ca 30-40 mg/l). Eutrofieringen/næringsanrikningen er moderat, og innsjøen synes stort sett å ligge i det mesotrofe området. Det er observert noe algeoppblomstringer (trolig av blågrønnalger/cyanobakterier). Vegetasjonsbeskrivelse: Øyskogtjernet kan vegetasjonsmessig klassifiseres som en utpreget kransalgesjø, med store, sammenhengende bestander av kransalger i vannvegetasjonen fra strandområdene (ca. (20-) 40 cm dyp) og ut til ca 3 m dyp. I de dypere vegetasjonsområdene (1,5-3 m) er det meget kraftige og storvokste og ganske sterkt grønne enger av den rødlistede taggkrans (Chara rudis). I gruntområdene er det noe mer glisne blandingsbestander av taggkrans og den rødlistede Hadelandsarten rødkrans (Chara tomentosa). Begge artene er sterkt kalkinnsatte og grå (sistnevnte med røde skuddspisser) på disse grunnene (omkring 50 cm dyp). Langs nordre bredd ble det også observert enkelte eksemplar av bustkrans (Chara aspera), mens det i Ø-enden opptrer enkelte frisktgrønne (ikke kalkinnsatte) tuer av glattkrans (Chara globularis) sammen med rusttjønnaks (Potamogeton alpinus). Sistnevnte forekommmer også lengre NØ, sammen med vanlig tjønnaks (Potamogeton natans). Nøkketjønnaks (Potamogeton praelongus) opptrer med enkelte små forekomster (dyp 1-1,5 m) i Ø og SØ, så vidt også i NV. Større bestander av hvit- og gul nøkkerose (Nymphaea alba coll. & Nuphar lutea) finnes i Ø og SØ, en del av førstnevnte også i V og SV. Flere steder er bunnen mørk og uten kransalger utenfor nøkkerosebeltet. Kantvegetasjonen (helofyttvegetasjonen) er dominert av sjøsivaks (Schoenoplectus lacustris) som danner store bestander i Ø og NØ. Elvesnelle (Equisetum fluviatile) danner enkelte steder i N og S små vifteformete bestander. Meget glissen takrør (Phragmites australis) opptrer over store deler av de grunne kransalgebankene i V, samt i en smal sone på N-siden, ofte i blanding med flaskestarr (Carex rostrata), som også danner kantvegetasjon over store partier i V. 6

Innsjøen har en meget velutviklet kransalgevegetasjon, med større forekomster av de rødlistede artene Chara tomentosa og C. rudis (dominerende) samt forekomster av den sjeldne Chara aspera. Innsjøen kan også huse andre, sjeldne kransalger. Erfaring fra tilsvarende innsjøer tilsier at den rødlistede korsandmat (Lemna trisulca) også bør kunne finnes her. Innsjøen har en meget høy arsrikdom med hensyn til planktoniske og litorale krepsdyr (32 arter; rikeste innsjøen i undersøkelsen i 2000), og huser flere sjeldne, kalkkrevende arter (Ceriodaphnia pulchella, Camptocercus liljeborgii, Ectocyclops phaleratus). Bunndyrssamfunn er ikke undersøkt, men det er sannsynlig at lokaliteten huser en tilsvarende, rik fauna med hensyn til ferskvannssnegl som er registrert i det nærliggende Rokotjernet. *** Svært viktig (A-område; nasjonal verdi). Lokaliteten er gitt meget høy verdivurdering fordi dette er en av få, svært intakte og velutviklede kransalgesjøer i kulturlandskapet. Lokaliteten huser to rødlistede kransalger, inkludert en av de 2-3 største forekomstene av rødkrans (Chara tomentosa), som i Norge kun er kjent fra kalkområdet på Hadeland. Sammen med nærliggende tjern, samt Oksetjernet, Denne utgjør en av de mest verdifulle og intakte kalksjøene/kransalgesjøene på Hadeland. Denne vassdragsgreina (Vientjenna-Rokotj.-Øyskogtj.-Korsrudtj.) med våtmarker er som helhet vurdert å være av nasjonal verdi. Hadeland utgjør et kjerneområde i Norge for kransalgesjøer, og kommunene har et særlig, nasjonalt ansvar med hensyn til å ta vare på disse. Lokaliteten har også meget artsrike samfunn av planktoniske og litorale krepsdyr, med regionalt meget sjeldne arter. Kulturpåvirkning/trusler/aktuell skjøtsel Innsjøen ligger midt i kulturlandskapet, og er påvirket av tradisjonell hevd av kulturlandskapet (beite, tidligere slått), samt eutrofiering gjennom avrenning. I forhold til det lille nedbørfeltet og beliggenheten i et relativt intensivt drevet åkerlandskap, er innsjøen relativt lite forurenset, og bemerkelsesverdig intakt med hensyn til ferskvannsorganismer og kantsoner. Innsjøen og de sårbare biosamfunnene knyttet til denne er truet av tilgroing av sivbelter (takrør, sjøsivaks) som følge av forurensning/eutrofiering og endret hevd (redusert beitetrykk). Skjøtsel bør vurderes nærmere. Det er særlig viktig å hindre en tilgroing av strandsonen med høyvokste sivbelter av takrør og sjøsivaks. Dette kan sannsynligvis best oppnås ved å opprettholde et moderat beitetrykk. Kilder/feltarbeid Innsjøen med våtmarker er inventert flere ganger (TEB 1992, 1996). Vannvegetasjonen er undersøkt med båt av NIVA (v/ Marit Mjelde og TEB 4.08.1992). Kransalgevegetasjonen ble undersøkt av Langangen på 1970-tallet, med re-undersøkelse på begynnelsen av 1990-tallet (pers. medd.). Vannprøver tatt 2000 er analyser av NINA (v/ Bjørn Walseng) med hensyn til vannkvalitet og forekomst av zooplankton. Lokaliteten inngår i SFTs overvåkingsprogram av næringsrike innsjøer (Euregi) som omfatter prøvetaging med hensyn til vannkjemi og plankton. 7

2 Rokotjernet UTM NM 838 888. Naturtype: Kalksjøer (-rike kulturlandskapssjøer), naturbeitemark, rikmyr Beliggenhet/topografi/vannkvalitet: Tjernet/innsjøen ligger sammen med en rekke andre små innsjøer øverst i den nordre greina av Sløvikvassdraget, på grensen mellom Gran og Lunner (ca. 3 km. N-NV for Lunner krk). Innsjøen er relativt liten og grunn og langstrakt, og den sørvestre delen ligger i strøkretningen (ØNØ VSV) i samme forsenkning som det østenforliggende Øyskogtjernet. Bunnforholdene er preget av bløt kalkmergel (dannet av kransalger) og stedvis mer rein, svart gyttje. Rokotjernet er omgitt av beitemark, åker og en gård (Hammerud) ned til vannet på N-siden, mens S-siden grenser til skog og litt åker. Vannet er senket ca 0,5-1 m for ca. 30-40 år siden. Innsjøen er en utpreget kalksjø med svært lite nedbørfelt og stor grunnvannspåvirkning (kun en innløpsbekk fra Bråtåtjernet). Det er kalkutfellinger på vegetasjon og steiner, og meget høyt kalkinnhold (Ca 30-40 mg/l). Eutrofieringen/næringsanrikningen er moderat, og innsjøen synes stort sett å ligge i det mesotrofe området. Det er imidlertid de seinere årene i økende grad observert algeoppblomstringer (trolig av blågrønnalger/cyanobakterier). Vegetasjonsbeskrivelse: Rokotjern kan vegetasjonsmessig klassifiseres som en utpreget kransalgesjø, med velutviklede bestander av kalkinnsatte kransalger i vannvegetasjonen fra 50 cm dyp og ut til ca 2-3 m dyp, særlig i V og langs deler av S-siden (Ø til et bergframspring). I den øvrige delen av innsjøen er det bare mindre flekker med kransalger. Kransalgevegetasjonen var generelt best utviklet ut for åpne strender helt uten sivbelter (helofytter) eller med en brem av småvokst starrsump av flaskestarr (Carex rostrata) innerst. Kransalgevegetasjonen er dominert av taggkrans (Chara rudis; rødlistet), med blandingsbestand av den rødlistede Hadelandsarten rødkrans (Chara tomentosa) og bustkrans (Chara aspera) i gruntområder. De fineste kransalgebankene (særlig i V) hadde følgende sonering: (i) ytterst massive Chara rudis-belter, (ii) innenfor blandingsbestand Chara rudis-hesterumpe (Hippuris vulgaris), (iii) dernest en bord med Chara tomentosa- Chara aspera (omkring dybde 0,5 m), gjerne med et belte av trådtjønnaks (Potamogeton filiformis) og litt makkmose (Scorpidium scorpidioides) helt innerst mot en eksponert, åpen kalkmergelstrand, som stedvis går over i kalkmyr innenfor. Spredte bestander av hvit- og gul nøkkerose (Nymphaea alba coll. & Nuphar lutea) finnes langs hele (mest av sistnevnte), og ofte mangler kransalgene utenfor nøkkerosebestandene. Vanlig tjønnaks (Potamogeton natans) danner et stort bestand i V. Et lag av blågrønnalger kan tidvis opptre på bunnen. Innsjøen er preget av åpne, delvis beitede kalkmergelstrender, med rikmyr i V, og fin, beitet fukteng i et parti Ø for gården på N-siden. Rikmyra er dominert av gulstarr og breimyrull, med en rekke andre rikmyrsarter (myrsauløk, småsivaks, dvergjamne, m.m.), og med potensial for flere sjeldne orkidéarter (som engmarihand, myggblom. m. fl.). Ofte er kalkmergelen i strandsonen eksponert med kun glissen vegetasjon, mens det langs store deler av S-sida er utviklet et smalt belte av flaskestarr (med bakenforliggende fastmarksskog). Nordsiden (i Ø) er mer tilgrodd, med et takrørbelte (Phragmites australis) langs store deler. Elvesnelle (Equisetum fluviatile) danner et bredt belte helt i V. Innsjøen har en meget velutviklet kransalgevegetasjon, med større forekomster av de rødlistede artene Chara tomentosa og Chara rudis (dominerende), samt den sjeldne Chara aspera. Innsjøen kan også huse andre, sjeldne kransalger. Rokotjernet har også en forekomst av den i S Norge stadig mer sjeldne trådtjønnaks. Rikmyra er ikke nøye undersøkt, og bør kunne huse sjeldne arter. Innsjøen har en meget høy arsrikdom med hensyn til planktoniske 8

og litorale krepsdyr (27 arter registrert i 2000), og huser flere sjeldne, kalkkrevende arter (Ceriodaphnia pulchella, Camptocercus liljeborgii). Innsjøen har også artsrike bunndyrsamfunn, bl.a. med 6 arter av ferskvannssnegl registrert her i 1954, herunder sjeldne arter som Lymnaea truncatula og Armiger crista. Sannsynligvis er ikke habitatene i strandsonen mer endret enn at artene fortsatt er til stede i dag. *** Svært viktig (A-område; nasjonal verdi). Lokaliteten er gitt meget høy verdivurdering fordi dette er en av få, svært intakte og velutviklede kransalgesjøer i kulturlandskapet. Sammen med nærliggende tjern, samt Oksetjernet, Denne utgjør en av de mest verdifulle og intakte kalksjøene/kransalgesjøene på Hadeland. Denne vassdragsgreina (Vientjenna-Rokotj.-Øyskogtj.-Korsrudtj.) med våtmarker er som helhet vurdert å være av nasjonal verdi. Hadeland utgjør et kjerneområde i Norge for kransalgesjøer, og kommunene har et særlig, nasjonalt ansvar med hensyn til å ta vare på disse. Rokotjernet har også innslag av velutviklet rikmyr. Krepsdyr- og ferskvannssneglsamfunnene i innsjøen er også meget rike, med sjeldne arter. Kulturpåvirkning/trusler/aktuell skjøtsel Innsjøen ligger i kulturlandskapet, og særlig N-siden er påvirket av tradisjonell hevd av kulturlandskapet (beite, tidligere slått), samt eutrofiering gjennom avrenning. I forhold til det lille nedbørfeltet og beliggenheten delvis mot et åkerlandskap, er innsjøen relativt lite forurenset, og bemerkelsesverdig intakt med hensyn til ferskvannsorganismer og kantsoner. En tidligere innsjøsenkning preger strandsonen, med eksponerte mergelbanker Innsjøen og de sårbare biosamfunnene knyttet til denne er truet av tilgroing av sivbelter (takrør, sjøsivaks) som følge av forurensning/eutrofiering og endret hevd (redusert beitetrykk). Det er indikasjoner på at kransalgeforekomstene på N-siden har gått tilbake i takt med framvekst av takrørbelter her. Biosamfunnene kan også være sårbare overfor hyppige algeoppblomstringer som følge av eutrofiering. Skjøtsel bør vurderes nærmere. Et moderat beitetrykk bør opprettholdes for å hindre tilgroing av sivbelter av takrør. Kilder/feltarbeid Innsjøen med våtmarker er inventert flere ganger (TEB 1992, 1996). Vannvegetasjonen er undersøkt med båt av NIVA (v/ Marit Mjelde og TEB 4.08.1992). Kransalgevegetasjonen ble undersøkt av Langangen på 1970-tallet, med re-undersøkelse på begynnelsen av 1990-.tallet (pers. medd., jf også Langangen (1991) med opplysninger om tilbakegang i Rokotjernet av den rødlistede rødkrans). Bunndyrsamfunn ble undersøkt i 1954 (Økland 1990). Vannprøver tatt 2000 er analyser av NINA (v/ Bjørn Walseng) med hensyn til vannkvalitet og forekomst av zooplankton. Lokaliteten inngår i SFTs overvåkingsprogram av næringsrike innsjøer (Euregi) som omfatter prøvetaging med hensyn til vannkjemi og plankton. 9

3 Korsrudtjernet UTM NM 837 880. Naturtype: Kalksjøer (-rike kulturlandskapssjøer), naturbeitemark Beliggenhet/topografi/vannkvalitet: Tjernet/innsjøen ligger sammen med en rekke andre små innsjøer øverst i den nordre greina av Sløvikvassdraget, på grensen mellom Gran og Lunner (ca. 3 km. N-NV for Lunner krk). Innsjøen er liten og langstrakt, og ligger i strøkretningen (ØNØ VSV) i kalkrygglandskapet i området. Bunnforholdene er preget av bløt kalkmergel (dannet av kransalger) og mer rein, svart gyttje. Korsrudtjernet er omgitt av kalkbarskog, beitemark og åker. Innsjøen er en utpreget kalksjø med svært lite nedbørfelt og stor grunnvannspåvirkning (uten innløpsbekk). Det er kalkutfellinger på vegetasjon og steiner, og meget høyt kalkinnhold (Ca 35 mg/l). Eutrofiering/næringsanrikning er meget liten (11 µg nitat/l målt i 2000), og innsjøen synes å ligge nær naturtilstanden, med oligotrof (næringsfattig)-svakt mesotrof vannkvalitet. Vegetasjonsbeskrivelse: Korsrudtjernet er en utpreget kransalgesjø, med større forekomster av kalkinnsatte kransalger i vannvegetasjonen. Kransalgevegetasjonen er dominert av taggkrans (Chara rudis; rødlistet), og skiller seg fra de nærliggende tjernene ved å ha velutviklede bestander av den rødlistede piggkrans (Chara strigosa) i enkelte gruntområder. Øvrig vannvegetasjonen er ikke undersøkt, men likner trolig de nærliggende Rokotjernet og Øyskogtjernet, med sjeldnere arter som nøkketjønnaks og trådtjønnaks, dessuten blanktjønnaks). I vannkant-vegetasjonen er registrert de sjeldne kalk-artene kjevlestarr og smalt dunkjevle. Innsjøen har større forekomster av de rødlistede kransalgene Chara strigosa og Chara rudis, dessuten er den rødlistede blanktjønnaks funnet her. Innsjøen har en meget høy arsrikdom med hensyn til planktoniske og litorale krepsdyr (28 arter registrert i 2000), og huser trolig flere sjeldne, kalkkrevende arter. Bunndyrsamfunnene er ikke undersøkt, men tjernet må antas å huse en artsrik og sjelden fauna av bl.a. ferskvannssnegl (jf funn i nærliggende Rokotjern). Svært viktig (A-område). Lokaliteten er en av de mest intakte og velutviklede kransalgesjøene i Gran/Lunner, bl.a. med en av de større forekomstene av den rødlistede piggkrans på Hadeland. Kransalgebestandene virker stabile, og det er ikke registrert tilbakegang siden 1960-tallet. Krepsdyrsamfunnet i innsjøen er også meget rikt. Lokaliteten er også del av en unik ansamling av intakte kransalgesjøer i området. Denne vassdragsgreina (Vientjenna-Rokotj.-Øyskogtj.-Korsrudtj.) med våtmarker er som helhet vurdert å være av nasjonal verdi. Hadelands-kommunene har et særlig, nasjonalt ansvar med hensyn til å ta vare på kransalgesjøer. Kulturpåvirkning/trusler/aktuell skjøtsel Innsjøen er omgitt av mye skog, og er mindre påvirket enn naboinnsjøene Rokotjernet og Øyskogtjernet. Den østre delen er påvirket av tradisjonell hevd av kulturlandskapet (beite, tidligere slått). Enkelte deler av innsjøen og de sårbare biosamfunnene knyttet til denne kan være truet av tilgroing av sivbelter (takrør, sjøsivaks) som følge av endret hevd (redusert beitetrykk). Skjøtsel bør vurderes nærmere. Et moderat beitetrykk bør opprettholdes for å hindre tilgroing av sivbelter av takrør/sjøsivaks i den østre delen. Kilder/feltarbeid: Kransalgevegetasjonen ble undersøkt av Langangen i 1969, med reundersøkelse på begynnelsen av 1990-.tallet (pers. medd.). Vannprøver tatt 2000 er analysert av NINA (v/ Bjørn Walseng) med hensyn til vannkvalitet og forekomst av zooplankton. Innsjøen bør totalinventeres med hensyn til vann- og strandvegetasjon. 10

4 Orentjernet UTM NM 814 870. Naturtype: kalksjøer, rikmyr, rikere sumpskog, kalkskog Beliggenhet/topografi/vannkvalitet: Tjernet ligger på Grindvoll, på grensen mellom Jevnaker og Lunner kommuner, rett ovenfor Velotjernet, i den nordre greina av Sløvikvassdraget. Orentjernet ligger i en forsenkning i strøkretningen (ØNØ VSV) i kalkrygglandskapet i området. Orentjernet er omkranset av skog og eng/åkermark. På S-siden er det en del bratte stein/bergstrender og kalkrike skogtyper, mens det ellers er en del myr/sumpmark. Bunnforholdene er preget av kalkmergel og svart gytje. Lokaliteten er utpregete kalksjø med nedbørfelt som i sin helhet ligger i kalkområde. Det er kalkutfellinger på vegetasjon og steiner. Vassdraget oppstrøms med innsjøer som Øyskogtjernet og Rokotjernet er preget av meget høyt kalkinnhold (Ca 30-50 mg/l). Eutrofieringen/næringsanrikningen er moderat, og vassdraget synes stort sett å ligge i det mesotrofe(-svakt eutrofe) området (målinger oppstrøms i Rokotjern 1992-2001: 12-23 ug totp/l; 800-1200 ug totn/l; siktedyp normalt 3-4 m). Det er observert noe algeoppblomstringer i de fleste av innsjøene (trolig av blågrønnalger/cyanobakterier). I 2002 ble det i Velotjernet og Bråtåtjernet rett nedstrøms observert dårlig siktedyp og trolig noe blågrønnalge-oppblomstring. Iflg. lokalkjente har det vært en del slike algeoppblomstringer de seinere årene. Vegetasjonsbeskrivelse: Det ser ut til å være lite kransalger og mergelbanker i vannvegetasjonen her, men en forekomst av gråkrans Chara contraria og trådtjønnaks opptrer i et åpent område i V-enden med mergelbank-preg. Det forekommer et belte med gul nøkkerose langs store deler. I SV er det et bredt belte med blanktjønnaks utenfor nøkkerosebeltet. Det er noe frodige sivbelter (helofytt-belter) langs land her, i V med et bredt sjøsivaks-belte, og noe kjevlestarr innenfor, samt fragmenter av rikmyr. Ellers er det bord med takrør langs store deler av tjernet. I V, litt S for en mindre innløpsbekk, er det rik gråselje-istervier-sump med mjødurt, sumphaukeskjegg, bekkeblom, stor myrfiol, fagermoser og palmemose, og med våt skogrørkvein-sump ytterst (nærmest sjøsivaksbeltet). Orentjern utmerker seg med forekomst av mange av de sjeldneste kalksjø-plantene på Hadeland, med 4 rødlistearter. Følgende rødlistearter finnes i vannvegetasjonen; blanktjønnaks, korsandmat, samt to kransalge-arter (Chara rudis (V-art) og Chara contraria). Videre har innsjøen høyst sannsynligvis en artsrik og sjeldne fauna av litorale krepsdyr. Det ble observert svært mye snegler og små dammuslinger ved inventering, og det er tidligere registrert en meget artsrik fauna av ferskvannsnegl, med hele 9 arter i Orentjernet. Det er mange mer eller mindre sjeldne, kalkkrevende arter (registreringer foretatt på 1950-tallet, men det er grunn til å anta at faunaen i stor grad er intakt). Det forekommer sannsynligvis også en artsrik fauna av småmuslinger her. Langs kalkryggen på S-sida mellom Orentjern og Velotjern er registrert den rødlistede stålblå slørsopp (Cortinarius emunctus). Svært viktig (A-område). Det er registrert store biomangfold-verdier i Orentjernet (bl.a. meget artsrik bunnfauna). Dette tjernet har noe mer eutroft kulturlandskapsjø-preg enn naboinnsjøene, med mindre elementer av kransalger, men kvalifiserer likevel til A-område. Hadeland utgjør et kjerneområde i Norge 11

for kransalgesjøer, og kommunene har et særlig, nasjonalt ansvar med hensyn til å ta vare på disse. Kulturpåvirkning/trusler/aktuell skjøtsel Både senkning av Velotjern og lave sommervannstanden (pga. jordbruksvanning) kan ha bidratt til en tilgroing, som iflg. grunneierene har vært betydelig i sumpområdet mellom tjenna de siste tiårene. En viss rydding/tynning av tilgroingsområdene mellom tjenna er ønskelig, og vil bl.a. føre til en heving av grunnvannspeilet som igjen vil dempe videre tilgroing. Kilder/feltarbeid Innsjøen har tidligere vært lite kjent med hensyn til biomangfold. Data om vannkvalitet i vassdraget fra Oredalen & Faafeng (2002). Feltarbeid: TEB 01.09.1992, 02.08.2002 (ikke båt). 12

5 Bråtåtjernet UTM NM 813 864. Naturtype: kalksjøer, rikmyr, rikere sumpskog, kalkskog Beliggenhet/topografi/vannkvalitet: Tjernet ligger på Grindvoll, på grensen mellom Jevnaker og Lunner kommuner, nedenfor Velotjernet, i den nordre greina av Sløvikvassdraget. Tjernet er relativt lite, og ligger i en forsenkning i strøkretningen (ØNØ VSV) i kalkrygglandskapet i området. Det er bratte stein/bergstrender på S-SØ-siden, mens det er myrstrender (flytetorver) i V-NV, med myrbrem stedvis også i N-NØ. Innenfor myrene i V er det flatlendt morenefuruskog med høy grunnvannstand. Ellers grenser tjernet til kalkrike skogstyper. Bunnforholdene er preget av svart gytje, trolig med noe kalkmergel (dannet av kransalger). Innsjøen er en utpreget kalksjø med nedbørfelt som i sin helhet ligger i kalkområde. Det er kalkutfellinger på vegetasjon og steiner. Vassdraget oppstrøms med innsjøer som Orentjernet, Øyskogtjernet og Rokotjernet er preget av meget høyt kalkinnhold (Ca 30-50 mg/l). Eutrofieringen/næringsanrikningen er moderat, og vassdraget synes stort sett å ligge i det mesotrofe(-svakt eutrofe) området (målinger oppstrøms i Rokotjern 1992-2001: 12-23 ug totp/l; 800-1200 ug totn/l). Det er observert noe algeoppblomstringer i enkelte av innsjøene (trolig av blågrønnalger/cyanobakterier). I Bråtåtjernet ble det i 2002 observert dårlig siktedyp og trolig noe blågrønnalge-oppblomstring, bl.a. tendenser til vannblomst i overflaten (cf. Anabaena flos-aqua). Vegetasjonsbeskrivelse: Vannvegetasjonen er preget av et spredt gul nøkkerose-belte, i myrområdene også en del hvit nøkkerose. Vanlig andmat forekommer. Det ble (fra land) ikke observert noe belte med blanktjønnaks (men mindre forekomster kan finnes), men et par større forekomster av rusttjønnaks ble registrert på S-siden. Det er heller ikke registrert større bestander av kransalger, men småforekomster bør kunne finnes. Det er registrert noe kjølelvemose på grunna i S, og mosene vrangklo og tjønnmose forekommer i torvkanten. Kantvegetasjonen har et stabilt og opprinnelig myr-preg. Det er et glissent, smalt belte av sjøsivaks mer eller mindre rundt hele (utenfor torvkanten), og innenfor er det stedvis noe flaskestarr på S-siden. Videre er det noe elvesnelle ved bekkeinnløpet fra Velotjernet. Torvkanten på NV-siden er helt dominert av kjevlestarr (her mangler sjøsivaks) i en artsrik storstarrsump-vegetasjon med bl.a. myrmjølke, jåblom og vanlig myrklegg. Innenfor er det noe flaskestarr-bukkeblad-myr og trådstarr-myr, stedvis med gråselje-istervier-kratt innenfor. Det er fattigmyrselementer med kvitmyrak i høljene. Litt lengre inn er det rikmyrspartier med gulstarr, sveltull, jåblom, blåknapp og kravfulle brunmoser. I innløpsområdet er det en nesten uframkommelig, våt sumpskog med et par stille loner i bekken. Her er både gråor-heggeskog (med grove osper) og litt gråselje-istervier-kratt. Her er rik vegetasjon med en del skogrørkvein og kravfulle arter. I bekkelonene er det svært rik vegetasjon med kjempepiggknopp, stautpiggknopp, åkermynte, slyngsøtvier, stovokst vasshøymol, m. fl. Bekken videre oppover mot Velotjernet har velutviklet mosevegetasjon bl.a. med kjølelvemose. Det er elementer av gråor-heggeskog også i utløpsområdet. Her står det også enkelte asketrær. Men først renner bekken gjennom et myrparti helt dominert av bukkeblad. Helt innerst i overgangen mot fastmarka er det langs N-siden en smal brem med kalkfuruskog med mye teiebær, bergrørkvein, blåknapp, hvitmaure, m. fl. Ovenfor i skråningen er det fattig lavfuruskog på steinete morene. I V er det et større område med flatlendt morenemark med lyngfuruskog. Mellom denne og myrbremmen mot vannet og langs utløpsbekken er det en smal brem med fuktig kalkfuruskog (som i N er noe hogd). På den bratte S-siden er det et par 13

fragmenter av kalkfuru(-gran)skog på kalksvaberg, bl.a. med mye maurearter, liljekonvall. Helt nede ved vannet er det fragmenter av rik lågurtgranskog med noe furu. Det er ikke (ved stikkprøver) registrert spesielt sjeldne arter i vannvegetasjonen, men de lite tilgrodde innsjøbreddene, kalkholdigheten, samt artsinventaret oppstrøms tilsier at det finnes f.eks. sjeldne/rødlistede kransalger i innsjøene (bør undersøkes nærmere). Rikmyrvegetasjonen er artsrik, og inkluderer en brem med kjevlestarr-kalksump på torvkanten mot vannet. Dette er et særtrekk ved kalksjøene på Hadeland (tilhører den sjeldne/truete vegetasjonstypen storstarrsump). Den rødlistede orerørsopp (Gyrodon lividus) er registrert i gråor-heggeskogen ved innløpsbekken (sammen med flere sjeldne trevlesopper). I kalkfuru-granskogen langs S-siden er registrert den rødlistede hadelandssoppen fiolgubbe (Gomphus clavatus). Trolig kan tjernet med de varierte våtmarkene huse sjeldnere vann- og våtmarksfugl. Hele landskapet omkring Bråtåtjern, med bratt kalkskog på den ene siden, og myr og flatlendt morenefuruskog på de andre minner om de meget rike kalksjøene Gullerudtjern-Ultveittjern på Ringerike, og tilsier at også kantvegetasjonen og omkringliggende fastmark huser en rekke sjeldne og rødlistede arter. Svært viktig (A-område). Lokaliteten er gitt høy verdivurdering fordi den representerer en intakt kalksjø i lite påvirket skogsterreng, med varierte strand/våtmarksbiotoper med forekomst av, og ytterligere potensial for sjeldne og rødlistede arter. Prevista har utfigurert som MiS/Naturtype-figur et rikt fuktdrag med bekk som sumpskog/boreal lauvskog i Ø-enden (lok. 534). Dette må forvaltes i sammenheng (selv om sistnevnte ikke gitt så høy verdivurdering). Kulturpåvirkning/trusler/aktuell skjøtsel Vannstanden synes ikke å være senket. Tidligere ble det tatt vann til jordbruksvanning fra Velotjern, trolig også fra andre innsjøer oppstrøms, noe som kunne føre til svært lav vannføring sommerstid. Kantsonene synes stabile og lite kulturpåvirkede. Vannkvaliteten er noe påvirket av næringstilsig lengre opp i vassdraget Kilder/feltarbeid Innsjøen har tidligere vært lite kjent med hensyn til biomangfold. Vannkvalitetsdata fra vassdraget finnes i Oredalen & Faafeng (2002). Feltarbeid: TEB 26.07.02 (uten båt). 14

6 Vassjøtjernet UTM NM 837 880. Naturtype: kalksjøer, rike kulturlandskapssjøer, rikere sumpskog Beliggenhet/topografi/vannkvalitet: Innsjøen ligger på Grindvoll i Jevnaker og Lunner kommuner, øverst i den søndre greina av Sløvikvassdraget. Innsjøen er middels stor og langstrakt, og ligger i en forsenkning i strøkretningen (ØNØ VSV) i kalkrygglandskapet i området. Det er store grunner i V-enden (omkring utløpet), mens det langs N- og S-siden er middels slake bredder til stedvis forholdsvis brådypt. Bunnforholdene er preget av bløt kalkmergel (dannet av kransalger) og stedvis mer rein, svart gytje. Mergelbanker opptrer til litt over vann-nivå, noe som indikerer en svak senkning av innsjøen i en tidligere periode. Vassjøtjernet er omgitt av kalkbarskog, beitemark og åker. Innsjøen er en utpreget kalksjø med lite nedbørfelt og stor grunnvannspåvirkning (kun en liten innløpsbekk fra Dalstjernet). Det er kalkutfellinger på vegetasjon og steiner, og meget høyt kalkinnhold (65 mg Ca/l). Innsjøen er mesotrof-svakt eutrof (moderat næringsrik; fosfor 20-23 ug totp/l, nitrogen 1100-1750 ug totn/l 1992-2001 (gj.sn.-verdier pr. år)), dvs. at den er noe preget av næringstilsig fra omkringliggende jordbruksområder, samt en noe forurenset innløpsbekk. Vegetasjonsbeskrivelse: Vassjøtjern er en utpreget kransalgesjø, med velutviklede bestander av kalkinnsatte kransalger i vannvegetasjonen fra strandsonen og ut til ca 2,5-3 m dyp. Kransalgevegetasjonen er dominert av taggkrans (Chara rudis; rødlistet), med blandingsbestand av den rødlistede Hadelandsarten rødkrans (Chara tomentosa), Chara contraria og bustkrans (Chara aspera) i gruntområder. I NV (ved utløpsbekken) er det særlig store og velutviklede kransalgebestander dominert av taggkrans, som gir vannet en grågrønn-gulgrå farge. På S-siden er det sammenhengende, men relativt smalt belte (pga. noe brådypt) av taggkrans østover til et bergframspring. Ø for denne mangler kransalgene stedvis der det er steinstrand med noe elvesnelle og gul nøkkerose. Enkelte viker midt på S-siden har store taggkrans-bestander. (Ø-enden ikke undersøkt). På N-siden mangler kransalgene over relativt store områder der det er storvokste takrørbestander helt ut til 1,5-2 m dybde. Men i åpninger i takrørbestandene kommer taggkrans-beltet inn igjen. Helt inne på grunna blir taggkransbestandene mer grisne. Her opptrer det ofte spredte forekomster av rødkrans på dyp 0,2-0,4 m (beste forekomst i NV), gjerne sammen med trådtjønnaks (Potamogeton filiformis), og særlig der det er åpne mergelbanker helt inn på stranda, men også der hvor det er en brem med lavvokst flaskestarr innerst (ut til 20-30 cm dyp). Utenfor kransalgebeltene er det et ytre, velutviklet belte av blanktjønnaks (Potamogeton lucens). Plantene er sterkt kalkinnsatt, og danner meget storvokste bestander nesten hele veien rundt innsjøen. Dels opptrer blanktjønnaks-beltet langs stein/bergstrand (stedvis på S-siden), dels innimellom og utenfor gul nøkkerose og takrør (på N-siden). Som regel danner blanktjønnaks-beltet yttergrensen for vannvegetasjonen på 4-5 meters dyp. Noen småforekomster av vanlig tjønnaks opptrer også. I V oppter en liten forekomst av stautpiggknopp og vassgro ved steinfylling ved veien. I litt dypere områder er det registrert algematter under kransalgene (trolig blågrønnalger/cyanobakterier), samt grønne algekuler oppå kransalgene. Kantvegetasjonen er langs deler av N-siden dominert av til dels brede belter av takrør (se ovenfor), og ellers gjerne av et smalt belte av flaskestarr. Omkring 1990 var det stedvis fortsatt preg av beite, med en del åpninger i takrørbeltet i strandsonen, men nå er disse for det meste gjengrodd. I NV er det elementer av artsrik kalkfukteng/kalkmyr under gjengroing, med innslag av gulstarr, vill-lin, hjertegras, m. fl. På N-siden er det enkelte steder innenfor takrørbeltet en brem med rik viersumpskog og (rester av) rik tørreng-fukteng under tilgroing. 15

Innsjøen har en meget velutviklet kransalgevegetasjon, med større forekomster av de 4 rødlistede artene Chara contraria, Chara tomentosa (E-art), Chara rudis (V-art; dominerende) og Chara aspera. Videre er det store forekomster av den rødlistede blanktjønnaks og den regionalt sjeldne trådtjønnaks. Forekomstene av blanktjønnaks og Chara rudis er blant de største i Norge. Innsjøen huser en svært tallrik og sjelden fauna av ferskvannssnegl og muslinger. Innsjøen er artsrik med hensyn til ferskvannssnegl og småmuslinger, med h.h.v. 7 og 4 arter. Vassjøtjernet har også en meget høy arsrikdom med hensyn til planktoniske og litorale krepsdyr (27 arter registrert i 2000), med sjeldne, mer eller mindre kalkkrevende arter som Ceriodaphnia pulchella. Faunaen av vannfugl er artsrik, og det er registrert sjeldne arter som sothøne og toppdykker her. Vassjøtjern er videre den viktigste myteplassen (fjærfellingsplassen) for toppand og kvinand i Lunner. Toppdykkeren benytter også Vassjøtjern som myteplass. ***Svært viktig (A-område; nasjonal verdi). Lokaliteten er gitt høyeste verdivurdering fordi dette sannsynligvis er Norges største kransalgesjø, og samtidig en av de mest intakte og velutviklede med hensyn til denne vegetasjonstypen. Lokaliteten huser 5 rødlistearter (vannplanter), og meget store bestander av flere av disse. Bunndyrsamfunnet (snegl, muslinger) og krepsdyrsamfunnet i innsjøen er også meget rikt. Vassjøtjern er også en av de rikeste lokalitetene for vannfugl i Lunner, og er bl.a. en meget viktig myteplass for ender. Hadeland utgjør et kjerneområde i Norge for kransalgesjøer, og kommunene har et særlig, nasjonalt ansvar med hensyn til å ta vare på disse. Kulturpåvirkning/trusler/aktuell skjøtsel Nordsiden er preget av kraftig gjengroing med takrør pga. opphørt hevd (beite) av engmark, samt en kraftig gjødselseffekt fra åkermark. På bilder fra 1930-40-tallet var det en helt åpen, kortvokst strandsone på N-siden, helt uten takrør. S-siden grenser hovedsakelig mot skog, er lite kulturpåvirket og virker mer stabil. Det er klare indikasjoner på at det har skjedd en betydelig tilbakegang av kransalger på N-siden de siste 60-70 år som følge av framvekst av takrør. Den ytterst sjeldne, rødlistede kransalgen Chara tomentosa (som nesten bare finnes på Hadeland) synes å være særlig sårbar for denne tilgroingen. Behovet for skjøtsel av strandsonen er stort, for å hindre ytterligere tilbakegang av de unike kransalgeforekomstene. Straks-tiltak bør vurderes nærmere. Et moderat beitetrykk bør reetableres for å gradvis beite ned takrøret i strandsonen, og i hvert fall hindre ytterligere ekspansjon (særlig viktig i NV). (Flere hamnehager i nærheten beites for tiden av hest, slik at mulighetene for beiteløsninger bør være tilstede.) Kilder/feltarbeid Innsjøen med våtmarker er inventert flere ganger (TEB 1992, 1996, 1997, 2000, 2001). Vannvegetasjonen er undersøkt med båt av NIVA (v/ Marit Mjelde og TEB 4.08.1992). Kransalgevegetasjonen ble undersøkt av A. Langangen 1958-59. Data med hensyn til vannkvalitet fra Oredalen & Faafeng (2002), og forekomst av krepsdyr m.v. fra Walseng m. fl. (2002). Fuglefaunaen er registrert av G. Gaarder og B.H. Larsen (1993). 16

7 Galtedalstjenna, 8 Markatjernet UTM: Galtedalstjenna: NM 816 844. Markatjernet: NM 818 847. Naturtype: kalksjøer, rikmyr, rikere sumpskog, kalkskog (Markatjernet: rike kulturlandskapssjøer) Beliggenhet/topografi/vannkvalitet: Tjenna ligger SV for Vassjøtjernet, øverst i Galtedalen. Tjenna med Galtedalsbekken utgjør et lite vassdrag som renner ut i Sløvika. Markatjernet ligger øverst, og grenser til kulturlandskap, mens Galtedalstjenna nedenfor er omgitt av myr og kalkskog. Sistnevnte lokalitet består av Østre- og Vestre Galtedalstjern, samt i NØ Galtedalsputten som er et kalkrikt myrtjern omgitt av flytetorv. Galtedalstjenna ligger i en forsenkning i strøkretningen (ØNØ VSV) i kalkrygglandskapet i området. Bare Østre Galtedalstjern har nevneverdig innslag av bratte stein/bergstrender (S-siden). NB: Vassdraget er her behandlet i sin helhet, selv om deler av Galtedalstjenna, og litt av Markatjernet ligger i Jevnaker kommune. Bunnforholdene er preget av kalkmergel og svart gytje. Lokalitetene er utpregete kalksjøer med lite nedbørfelt som i sin helhet ligger i kalkområde, og mye påvirkning av grunnvann med meget høyt kalkinnhold (Ca 40-60 mg/l). Det er kalkutfellinger på vegetasjon og steiner. Eutrofieringen/næringsanrikningen er moderat i Markatjernet (kan tidvis ha vært betydelig tidligere; noe algeoppblomstringer observert), som synes å ligge i det mesotrofe området. Galtedalstjenna kan betegnes som lite påvirket (trolig normalt i det oligotrofe området). Vegetasjonsbeskrivelse: Galtedalstjenna: Vannvegetasjonen er preget av velutviklede kransalge-banker på grunt vann, særlig i det langgrunne utløpsområdet av Vestre Galtedalstjern. Her er det i V og S brede, gyllengule gruntområder av kransalge-mergel-banker. De grunne kransalge-bankene har en variert artssammensetning, med rikelig av hadelandsarten Chara tomentosa, Chara strigosa, Chara contraria, Chara aspera, og Chara globularis. På dypere vann er det tette enger av den storvokste Chara rudis ned til ca. 2,5(-3) m. På de rike, grunne kransalgebankene er det også mye trådtjønnaks (Potamogeton filiformis). Ellers forekommer spredt en del hvit nøkkerose, (i utløpsområdet også) vanlig tjønnaks, samt enkelte stautpiggknopp. Ø-enden av Vestre Galtedalstjern har også store mergelbanker, men kun med glissen kransalgevegetasjon. Østre Galtedalstjern har store, grunne, nesten vegetasjonsløse mergelbanker i NV, men noe kransalger oberservert ut for innløp- og utløpsområdene. Relativt langgrunne kalkbanker også langs hele N-siden, men med lite kransalge-dekning. Kantvegetasjonen er preget av relativt kortvokste starrsumper av flaskestarr og kjevlestarr, med innslag av dronningstarr i utløpsområdet (litt kulturpåvirket). Enkelte små forekomster av sjøsivaks ute i vannet. Stedvis er det elementer av rikmyr innenfor kantvegetasjon av kjevlestarr. Utløpsbekken er meget stilleflytende gjennom myr, inkludert en dam med mergel og fine kransalgebanker (C. rudis, C. aspera, hvit nøkkerose, stormakkmose). Det er velutviklet rikmyr omkring dammen, o g langs den stilleflytende bekken (på NV-siden). Flytetorver er dominert av kjevlestarr og lit flaskestarr, langs bekken også en del blåtopp-tuer og stedvis en del klubbestarr. Den våte myra er dominert av gulstarr, sveltull, jåblom og stedvis mye skogsnelle, dessuten en del myrmjølke, mjølkerot, myrklegg og bukkeblad. Her forekommer en del storvokst engmarihånd. Åpne, kortvokste partier med fast dy/gytje-brunmose-mark er artsrike, med bl.a. småsivaks, mye dvergjamne, myrsnelle (muligens hybrid med fjellsnelle), hårstarr. Mellom myra og åkeren bak er det gammel utgrøftet og utarmet, triviell 17

sumpgranskog. På S-siden av bekken er det imidlertid et parti med rik sumpgranskog med arter som sumphaukeskjegg og vendelrot. På N-siden er det elementer av rik kalkfuruskog nederst langs stien med mye kalkgrønnaks, teiebær, hvitmaure, blåveis, skogmarihånd. Denne går over i tørrere, rik lågurtfuruskog ovenfor (gjennomhogget på Jevnaker-siden). Galtedalsputten er et kalkrikt myrtjern med spredt kransalgevegetasjon av Chara aculeolata på gytjerik torvbunn (blanding av dy og mergel?)og torvkanter. Putten er dominert av til dels kalkhvit stormakkmose i strandsonen, og stedvis mye storblærerot, samt noe hvit nøkkerose. Smal brem med rikmyr (gulstarr, jåblom, kjevlestarr) på N-siden av putten. Også noe fattigmyr. Markatjernet: Sannsynligvis har dette tidligere også vært en kransalgesjø med mergelbanker, men kransalgebanker er ikke observert ved stikkprøver i dag. Trolig forekommer imidlertid fortsatt mindre forekomster av kransalger (bør undersøkes nærmere). Innsjøen er i dag preget av en brem med gul- og hvit nøkkerose rundt hele, og lite undervannsvegetasjon. Mot kulturlandskapet på N-siden er det en brem/torvkant med flaskestarr og kjevlestarr, med fukteng innenfor. I V-enden er det åpen strandsone med tilrettelegging for fiske. Galtedalstjenna er blant de mest velutviklede og artsrike kransalgesjøene vi kjenner til på Hadeland, med rikelig utvalg av de fleste sjeldne/rødlistede kransalgene (5 rødlistede: Chara tomentosa E-art, Chara aspera, Chara rudis V-art, Chara strigosa og (bare i Galtedalsputten) Chara aculeolata; trolig bør også Chara contraria kunne finnes her). Av sjeldne vann/srtandplanter må nevnes trådtjønnaks og dronningstarr (rødlistet). Videre har begge tjenna høyst sannsynligvis en artsrik og sjelden fauna av bunndyr og litorale krepsdyr (ikke nærmere undersøkt). I Markatjernet er det registrert større forekomster av buskaktig forgreinet ferskvannssvamp (1992). Tjenna og særlig utløpsområdet i V utmerker seg også med forekomst av ekstremrik myr med sjeldne, kravfulle arter som klubbestarr og kantvegetasjon med kjevlestarr (som er et særtrekk ved kalksjøene på Hadeland; tilhører den sjeldne/truete vegetasjonstypen storstarrsump). Her forekommer også den rødlistede, kalkkrevende fiolett rødskivesopp (Entoloma mougeotii) og trolig flere arter tilhørende samme element (bør undersøkes nærmere). Til sammen er det m.a.o. registrert 7 rødlistearter innenfor lokaliteten. Galtedalstjenna: *** Svært viktig (A-område; nasjonal verdi). Markatjernet: Viktig (B-område). Galtedalstjenna er gitt høyeste verdivurdering fordi de representerer et av ytterst få intakte, velutviklede og rike systemer av kransalgesjøer i Norge, med et meget høyt antall akvatiske rødlistearter. Trolig har de sjeldne, og nærmest unike biosamfunnene her forandret seg lite på 5000-6000 år. Hadeland utgjør et kjerneområde i Norge for kransalgesjøer, og kommunene har et særlig, nasjonalt ansvar med hensyn til å ta vare på disse. Det omkringliggende myr- og skogslandskap har også meget stor verdi med en rekke rødlistede arter. Galtedalstjenna med omkringliggende landskapsrom er kanskje det mest verdifulle, naturlige kalklandskapet på Hadeland. Markatjernet kan neppe lengre betegnes som en kransalgesjø, men har trolig fortsatt elementer av mange av de samme sjeldne artene som forekommer i Galtedalstjenna, og er derfor vurdert som verdifull. Kulturpåvirkning/trusler/aktuell skjøtsel Galtedalstjenna er lite direkte påvirket, og vannstanden er ikke/ubetydelig senket. Kantsonene er lite preget av tilgroing. En del av mergelbankene (særlig i Østre Galtedalstjern) har glissen og lite vital kransalgevegetasjon. Naturlige svingninger synes å være den eneste rimelige 18

forklaringen på dette. Vannkvaliteten i Markatjernet er noe påvirket av næringstilsig. Det drives noe fiskekultivering i sistnevnte. Kilder/feltarbeid: Kransalgene i Galtedalstjenna har tidligere vært undersøkt av A. Langangen i 1969 og 1991-92 (Langangen 1974, 1996). Feltarbeid: TEB 01.09.1992 (med båt), 1996, 01.08.2002. 19

9 Nyborgtjernet (Fiskumtjernet) UTM NM 848 855. Naturtype: Kalksjøer, rikmyr Beliggenhet/topografi/vannkvalitet: Tjernet ligger rett S for Kjevlingen (SV for Lunner krk.) og tilhører Vassjøtjern-greina av Sløvikvassdraget. Innsjøen er liten og grunn, og ligger i strøkretningen (ØNØ VSV) på N-siden av den høye kalkåsen som strekker seg fra Skøyen mot Grindvoll. (Karussputten ligger lengre Ø i samme forsenkningen). Bunnforholdene er preget av bløt kalkmergel (dannet av kransalger) særlig på N-siden (mer mørk gyttjebunn på S-siden). Kalkmergel danner også flere steder en eksponert, åpen strandsone (særlig på øya i N og ved utløpsbekken i V). Nyborgtjernet er omgitt av barskog, med åkermark nær opptil på N-siden. Innsjøen er en utpreget kalksjø med lite nedbørfelt og stor grunnvannspåvirkning (uten innløpsbekk). Det er kalkutfellinger på vegetasjon og steiner, og meget høyt kalkinnhold (60 mgca/l). Eutrofieringen/næringsanrikningen er liten, og innsjøen er oligotrof (næringsfattig). NB: I lokaliteten er inkludert et areal med rikmyr og grunn myrputt et lite stykke Ø for tjernet. Vegetasjonsbeskrivelse: Nyborgtjern: Vannet er en rein kransalgesjø, med velutviklede bestander av kalkinnsatte kransalger i vannvegetasjonen fra strandsonen og ut til ca 2-3 m dyp. Kransalge-bankene er dominert av de rødlistede rødkrans (Chara tomentosa) og gråkrans (Chara contraria) langs N-siden (med bestander av Chara tomentosa og Chara rudis på dypere områder), mens piggkrans (Chara aculeolata) dominerer langs S-siden, med spredte forekomster av gråkrans i gruntområdene. Helt grunt opptrer sammen med Chara contraria også trådtjønnaks (Potamogeton filiformis) og makkmose (Scorpidium scorpioides) på naken mergelbunn. Korsandmat (Lemna trisulca; rødlistet), småandmat (Lemna minor) og småblærerot (Utricularia minor) opptrer i små åpninger i myrkant/myrbrem helt i N. Kantvegetasjon langs Nyborgtjern: Den lille øya i den N-lige delen består av kalkmergel med velutviklet kalksump/rikmyr-vegetasjon med overganger mot kalktørreng med åpne, eroderte, hvite kalksandflater. Delvis uttørkende, små bjørk og gran prøver å invadere disse flatene. Tilsvarende mergelbanker tynt eller nesten manglende humuslag forekommer også i V-NV rett N for utløpsbekken. Mergelbankene har en karakteristisk og særpreget blanding av rikmyrsplanter og kalkbakkeplanter, med en åpen, variert vegetasjon. Her er mange kravfulle kalkarter som gulstarr (Carex flava), hårstarr (C. capillaris), myrsauløk (Triglochin palustre), vill-lin (Linium catharticum), hjertegras (Briza media), fjellrapp (Poa alpina), sauesvingel (Festuca ovina), bitter blåfjær (Polygala amarella), øyentrøst (Euphrasia spp.), samt stjernetistel (Carlina vulgaris) i den helt tørreste mergel-kanten. Det er også stedvis en rik kalkmoseflora på mergel (bl.a. putevriemose Tortella tortuosa på det tørreste), samt enkelte sjeldne kalksopper (bl.a. trevlesoppen Inocybe melanopoda; registrert på mergeløya). Langs tjernet ellers er det gjerne en smal myrkant på mergel. Denne myrbremmen er dominert av kravfulle brunmoser (Scorpidium revolvens, Campylium stellatum, m. fl.), men med lite torvdannelse. Det er preg av rikmyr med gulstarr og sveltull (Scirpus hudsonianus), samt enkelte tuer av kjevlestarr (Carex diandra) ytterst (rikstarrsump; truet vegetasjonstype). Rikmyr med putt Ø for tjernet: Ø for et parti med fattig, grøftet gran/furusumpskog er det en svak SV-NØ-gående forsenkning med større arealer med rikmyr-mellommyr, inkludert en grunn myrputt. Det er mye løsbunn-mykmatte-partier, og disse fuktigste partiene er de rikeste, dominert av brunmoser som rødmakkmose (Scorpidium revolvens), myrstjernemose 20