Kalksjøer i Harstad og Skånland Naturtypekartlegging av 13 kalksjøer / mulige kalksjøer i Harstad og Skånland kommuner i Troms

Transkript

1 Kalksjøer i Harstad og Skånland Naturtypekartlegging av 13 kalksjøer / mulige kalksjøer i Harstad og Skånland kommuner i Troms Alvereng, P Kalksjøer i Harstad og Skånland. Naturtypekartlegging av 13 kalksjøer / mulige kalksjøer i Harstad og Skånland kommuner i Troms. Miljøfaglig Utredning rapport , 44 s. ISBN

2 Kalksjøer i Harstad og Skånland N ATURTYPEKARTLEGGING AV 13 KALKSJØER / MULIGE KALKSJØER I H ARSTAD OG S KÅNL AND KOMMUNER I T ROMS Forsidebilde: Vikevatnet i Harstad kommune opp fyller kriteriene som utvalgt naturtype, med høyt kalkinnhold, forekomst av flere kransalgearter og en rik karplanteflora.

3 Rapport Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Pål Alvereng Prosjektmedarbeider(e): Geir Gaarder Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Kontaktperson hos oppdragsgiver: Ola Hegge Referanse: Alvereng, P Kalksjøer i Harstad og Skånland. Naturtypekartlegging av 13 kalksjøer / mulige kalksjøer i Harstad og Skånland kommuner i Troms. Miljøfaglig Utredning rapport , 44 s. ISBN Referat: har utført en naturtypekartlegging av 13 kalksjøer / mulige kalksjøer i kommunene Harstad og Skånland i Troms. Feltarbeidet ble gjennomført høsten Bakgrunnen er at kalksjøer er en av 5 naturtyper som er gitt betegnelsen "utvalgte naturtyper" gjennom en egen forskrift gitt med hjemmel i naturmangfoldloven. Denne kartleggingen er et ledd i kunnskapsoppbyggingen om naturtypen. 5 av de undersøkte vannene er vurdert å oppfylle kriteriene for den prioriterte naturtypen "kalksjø". Det er Vikevatn, Nøkketjønna, Brokvikvatn og Lomtjønna i Harstad kommune, og Svartvatn i Skånland kommune. Vikevatn i Harstad kommune oppfyller også kriteriene som er satt for utvalgte naturtyper. Møkkelandsvatn og Gausvikvatn i Harstad kommune samt Rensåvatn i Skånland kommune, er vurdert som rike kulturlandskapssjøer. De øvrige har for lavt kalkinnhold og/eller beskjedent artsiventar til å bli vurdert som prioriterte naturtypelokaliteter. 5 emneord: Kalksjø Kransalge Harstad Skånland Utvalgt naturtype

4 Forord har utført en naturtypekartlegging av 13 kalksjøer / mulige kalksjøer i kommunene Harstad og Skånland i Troms. Feltarbeidet ble gjennomført av undertegnede høsten Bakgrunnen er at kalksjøer er en av (foreløpig) i alt 5 naturtyper som er gitt betegnelsen "utvalgte naturtyper" gjennom en egen forskrift gitt med hjemmel i et eget kapittel i naturmangfoldloven. Denne kartleggingen er et ledd i kunnskapsoppbyggingen om denne naturtypen og er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland som har ansvar for gjennomføring av "Handlingsplan for kalksjøer". Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Seniorrådgiver Ola Hegge. Anders Langangen (Oslo Katedralskole) har kontrollbestemt kransalgene. De kjemiske analysene av vannprøvene er utført av VestfoldLAB. Artsbestemmelsene av makrobunndyr er utført av biolog Kjell Magne Olsen i BioFokus. Geir Gaarder () har lest gjennom og kvalitetssikret rapporten. Alvestad, Pål Alvereng

5 Innhold Forord... 4 Innhold Innledning Naturtypen "Kalksjø" Utvalgte naturtyper Handlingsplan for kalksjøer Metode Feltmetodikk Registrering av data til Vannmiljøbasen, Naturbase og Artskart Resultater Berggrunnen i undersøkelsesområdet Undersøkte vann - resultatoversikt Møkkelandsvatn Harstad kommune (NVE-nr ) Melvikvatn Harstad kommune (NVE-nr ) Vikevatn Harstad kommune (NVE-nr ) Nøkketjønna Harstad kommune (NVE-nr ) Brokvikvatn Harstad kommune (NVE-nr ) Lomtjønna Harstad kommune (NVE-nr ) Gausvikvatn Harstad kommune (NVE-nr ) Haukebøvatn Harstad kommune (NVE-nr. 1198) Svartvatn Skånland kommune (NVE-nr ) Blåfjellvatn Skånland kommune (NVE-nr. 2365) Lamsåsvatn Skånland kommune (NVE-nr ) Sandvatn Skånland kommune (NVE-nr ) Rensåvatn Skånland kommune (NVE-nr ) Oppsummering Kilder Skriftlige kilder... 42

6 1 Innledning 1.1 Naturtypen "Kalksjø" "Kalksjøer" er én av til sammen 12 naturtyper som sorterer under hovednaturtypen "ferskvann/våtmark" i Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok i kartlegging av verdifulle naturtyper. Kalksjøer identifiseres på det høye kalsiuminnholdet. Minst 20 mg Ca/l er satt som nedre grenseverdi i håndboka. Kalksjøer kan også identifiseres på kalkutfellinger på bunn og vegetasjon. Naturtypen "kalksjø" er en av 3 naturtyper i ferskvann som vurderes som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen 2011). Blant kalksjøene finnes både klare og humusrike innsjøer. De humusrike innsjøene har farge på mer enn 30 mg Pt/l eller total organisk karbon (TOC) over 5 mg/l. Disse innsjøene er ofte omgitt av myr og har et svakt dystroft preg. Basert på forekomst og sammensetning av kransalger og karplanter, kan kalksjøene deles inn i 4 ulike typer (Mjelde m.fl. 2010): Kransalgesjøer (Charasjøer) Bunnsubstratet i disse innsjøene består av kalkmergel eller kalkgytje, og vannet har en blågrønn farge. Innsjøene er næringsfattige-middels næringsrike og har store forekomster av ulike Chara-arter, ofte dominert av de store artene (f.eks. smaltaggkrans) ned til 4-5 m dyp. Karplantefloraen er artsfattig og lite utbredt. Den vanligste arten er trådtjønnaks, mens blanktjønnaks er vanlig i Oppland. Karplantene er imidlertid dårlig undersøkt. Kalkrike tjønnakssjøer Dette er kalkrike innsjøer med større innslag av karplanter, gjerne i blanding med kransalger. Innsjøene er ofte noe påvirket av næringssalttilsig, og de har ofte en artsrik og frodig karplantevegetasjon, bl.a. flere tjønnaks-arter (trådtjønnaks, busttjønnaks, broddtjønnaks, nøkketjønnaks), kamtusenblad eller akstusenblad og hesterumpe. Hornblad er funnet i denne innsjøtypen, men arten har en svært begrenset utbredelse i Norge. Innsjøtypen ser ut til å være vanligst i Nord-Norge (Evenes/Skånland og Helgeland) og det har tidligere vært antydet at vegetasjonsutformingen kan skyldes økt næringstilførsel i disse innsjøene (Mjelde & Brandrud 1990). Imidlertid kan det se ut til at et noe lavere kalsiuminnhold i de nord-norske innsjøene har betydning, men årsakssammenhengen er fortsatt uklar. Humusrike kalksjøer I de humusrike kalksjøene består bunnsedimentet av en blanding av kalkgytje og dy. Vannet har et humusinnhold som overstiger 30 mg Pt/l og vannmassene er som regel svakt brunfarget og næringsfattige. Vegetasjonen er rik og domineres ofte av kransalger, men med enkelte karplanter og moser. Stivkrans er en typisk art og finnes ofte sammen med piggkrans. Karplantene er trolig dominert av flytebladsplanter, men dette er lite undersøkt. Innsjøtypen er sannsynligvis sjelden i Norge. Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

7 Vegetasjonsfrie kalksjøer Enkelte kalksjøer kan mangle kransalger og også mangle eller kun ha svært sparsom forekomst av annen vegetasjon. Dette kan ha flere grunner, bl.a. uegnet substrat eller morfologiske forhold. Klimaforholdene i grunne innsjøer over tregrensa kan dessuten være ugunstige både for karplanter og kransalger. I nordre Troms og Finnmark gjelder dette innsjøer over moh. Årsakene er imidlertid lite undersøkt. I NiN-systemet (Naturtyper i Norge), et pågående prosjekt for å utvikle et nytt klassifiseringssystem for naturtyper (Halvorsen m.fl. 2009), havner kalksjø i én av 3 økosystemhovedtyper; eufotisk organisk ferskvannsbunn, eufotisk ferskvannshardbunn eller eufotisk ferskvannsbløtbunn (Halvorsen m.fl. 2008). Hver av disse har fra 3 til 10 underinndelinger basert på ulike økokliner, hvorav én er syre-basestatus og de andre er bevegelsesenergi, kornstørrelse, primær suksesjon og massebalanse. 1.2 Utvalgte naturtyper Kalksjøer er en av (foreløpig) i alt 5 naturtyper som er gitt betegnelsen "utvalgte naturtyper" gjennom en egen forskrift gitt med hjemmel i et eget kapittel i naturmangfoldloven (kapittel VI, 52-56) den 13. mai De andre er slåttemark, slåttemyr, hule eiker og kalklindeskog. Med kalksjøer som utvalgt naturtype menes i forskriften innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l, og med forekomst av minst en av de følgende artene: Rødkrans (Chara tomentosa), smaltaggkrans (C. rudis), hårpiggkrans (C. polyacantha), stinkkrans (C. vulgaris), knippebustkrans (C. curta), gråkrans (C. contraria), blanktjønnaks (Potamogeton lucens), sliretjønnaks (Stuckenia vaginata), vasskrans (Zannichellia palustris) eller andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter. Betydningen av at en naturtype er utvalgt naturtype er først og fremst at det i henhold til naturmangfoldlovens 56 skal "t a ssærskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand". Loven angir videre hvordan dette skal skje i forbindelse med forvaltning av fast eiendom, utøvelse av offentlig myndighet (inkludert utdeling av offentlige tilskudd), arealplanlegging, skogbruks- og jordbrukstiltak (meldeplikt). 1.3 Handlingsplan for kalksjøer I følge Handlingsplan for kalksjøer (Mjelde m.fl. 2010) har vi for dårlig oversikt over kalksjøer i Norge. Spesielt er oversikten over vannkjemi og artssammensetning av relevante artsgrupper, samt kalksjøenes økologiske tilstand, mangelfull. Derfor er det plukket ut innsjøer som det forventes å kunne ha potensiale som kalksjøer (Mjelde 2011). Mulige nye lokaliteter er basert på forekomst av kalkrik berggrunn, berggrunn som tidligere har vist seg å gi opphav til kalksjøer. Det er tatt utgangspunkt i berggrunn dominert av marmor, dolomitt, kalkskifer, glimmerskifer, glimmergneis, samt variasjoner av disse. Imidlertid er det også andre faktorer som kan påvirke kalsiuminnholdet i innsjøen, f.eks. tilførsler fra mindre kalkrike områder, store løsmasseavsetninger, inklusive marine avsetninger, m.m. Dette er det ikke tatt hensyn til i utarbeidelse av lista, som omfattet i alt ca 190 lokaliteter, fordelt på 13 fylker. Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

8 Formålet med denne undersøkelsen har vært å foreta naturtypekartlegging av de lokalitetene på lista som ligger i Harstad og Skånland kommuner i Troms. Figur 2 Flytebladvegetasjon med hvit nøkkerose, fra Gausvikvatnet i Harstad kommune. Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

9 2 Metode 2.1 Feltmetodikk Oppdraget har gått ut på å kartlegge 13 mulige kalksjølokaliteter i kommunen Harstad og Skånland som var utvalgt på forhånd. Arbeidet har fulgt veiledningen for feltmetodikk som er utarbeidet i forbindelse med handlingsplan for kalksjøer (Mjelde m.fl. 2010). Kartleggingen er blitt utført i perioden 25. august 21. september Lokalitetene varierer mye i størrelse, fra Nøkketjønna som er et lite steinkast bred, til Blåfjellvatn som er 3 km langt og med en flate på over 1,5 km 2. Vegetasjonen ble undersøkt ved å ro i gummibåt rundt hele vannet over dybdesonen fra vannkanten til vegetasjonens nedre grense. Blåfjellvatn var det eneste vannet som var så stort at det bare ble undersøkt på utvalgte steder. Vannplantene ble observert med vannkikkert. I tillegg ble det brukt kasterive for å få opp eksemplarer for nærmere identifisering (og belegg) og for å søke etter eventuell vegetasjon under siktdybde. Mengde av enkeltarter ble angitt for hver enkelt art ved hjelp av en semikvantitativ skala, hvor 1=sjelden (<5 individer av arten), 2=spredt, 3=vanlig, 4=lokalt dominerende, 5=dominerer lokaliteten. Det ble tatt belegg av rødlistearter og andre interessante arter, og disse er oversendt Universitetet i Tromsø (Tromsø museum). Alle kransalgene ble sendt til Anders Langangen for kontrollbestemmelse. Det ble tatt bunnprøver for registrering av makrobunndyr. Disse ble i hvert vann tatt på to steder i den grunne strandsonen ved hjelp av sparkeprøver og bunndyrhåv, og konservert med 96 % etanol. Artsbestemmelsene er utført av biolog Kjell Magne Olsen i BioFokus. I tillegg til artsregistreringene ble det også tatt en vannprøve på én liter fra hvert av vannene. Denne ble sendt til laboratoriet VestfoldLAB for analyse på parametrene fargetall, fosfor, nitrogen, klorid, organisk karbon, klorofyll a og kalsium. På samme sted som vannprøvene ble tatt ble det gjort siktemåling ved hjelp av en secchiskive. Både siktedybde og vannfarge ble registrert. 2.2 Registrering av data til Vannmiljøbasen, Naturbase og Artskart Data er lagt inn i både Vannmiljøbasen og Naturbase. Data til Naturbase er levert som utfylte Word-skjema til Fylkesmannens miljøvernavdeling (Troms). Arter er lagt inn i Artsobservasjoner ved hjelp av artsdatabasen BAB. Kalksjøer er kartlagt som naturtype i henhold til DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007) og veiledningen i handlingsplan for kalksjøer (Mjelde m.fl. 2010). I håndbok- 13 er hovednaturtypen kalksjø (E07) pr. i dag delt inn i fire viktige utforminger: Kransalgesjøer (E0701), kalkrike tjønnaks-sjøer (E0702), Humusrik kalksjø (E0703) og Vegetasjonsfri kalksjø (E0704). Jfr. kap 1. Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

10 Lokalitetene er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som kategoriserer lokalitetene som svært viktige (A), viktige (B) eller lokalt viktige (C). Følgende kriterier er satt i Håndbok 13 for avgrensning og verdsetting av naturtypen kalksjø: Viktig: Alle velutviklede utforminger med dokumentert artsinventar. Svært viktig: Alle intakte kransalgesjøer med større bestander av kransalger og mergelbanker. Spesielt artsrike lokaliteter. I tillegg er kalksjøer med gitte kriterier foreslått definerte som utvalgte naturtyper gjennom en forskrift. Det gjelder kalksjøer med forekomster av enn eller flere av følgende arter: rødkrans (Chara tomentosa), smaltaggkrans (C. rudis), hårpiggkrans (C. polyacantha), stinkkrans (C. vulgaris), knippebustkrans (C. curta), gråkrans (C. contraria), blanktjønnaks (Potamogeton lucens), sliretjønnaks (Stuckenia vaginata) og vasskrans (Zannichellia palustris). Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

11 3 Resultater 3.1 Berggrunnen i undersøkelsesområdet Berggrunnen i undersøkelsesområdet har betydelige innslag av kalk. Et bredt belte av marmor, vesentlig kalkspatmarmor, strekker seg fra Evenes i sør, gjennom Skånland og forbi Tjeldsundet og et stykke inn i Harstad kommune der det blir mer fragmentert oppover mot Harstad /Kvæfjord. Også nordlig del av Skånland (Sandemark-Tovik-området) har for en stor del berggrunn av bestående av kalkspatmarmor. Marmoren er omkranset av glimmerskifre og glimmergneiser, og øst for undersøkelsesområdet dominerer disse bergartene fullstendig. De aller fleste av vannene som er undersøkt i dette prosjektet, ligger i områder med kalkspatmarmor i berggrunnen. Unntaket er to vann ved Gausvik i Tjeldsundet, Haukebøvatnet, som er omgitt av granitt, og Gausvikvatnet, som er omgitt av både granitt, glimmerskifer/glimmergneis og amfibolitt/metagabro og Møkkerlandsvatnet nord for Harstad by, som for en stor del er omgitt av glimmerskifer/glimmergneis samt noe amfibolitt/metagabbro og granitt. Særlig for Haukebøvatnet skulle det vise seg at den harde berggrunnen tydelig avspeiler seg i resultatene. Figur 3.1 Berggrunnskart over undersøkelsesområdet og litt av regionen omkring. Kilde: Norges geologiske undersøkelse Kartgrunnlag: NGUs nasjonale berggrunndatabase, internettadresse: Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

12 På utsnittet av berggrunnskartet som er gjengitt nedenfor, er vannene som var gjenstand for denne undersøkelsen, markert. Figur 3.2 Berggrunnskart med angivelse av de undersøkte vannene: 1-Møkkelandsvatn, 2-Melvikvatn, 3- Vikevatn, 4-Nøkketjønna, 5-Brokvikvatn, 6-Lomtjønna, 7-Gausvikvatn, 8-Haukebøvatn, 9-Svartvatn, 10- Blåfjellvatn, 11-Lamsåsvatn, 12-Sandvatn, 13-Rensåsvatn. Kartgrunnlag: NGUs nasjonale berggrunndatabase, internettadresse: Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

13 3.2 Undersøkte vann - resultatoversikt Tabellen nedenfor gir en oversikt over vannene som ble undersøkt med noen av registreringene som ble gjort. Nærmere beskrivelser for hvert enkelte vann finnes i de påfølgende underkapitlene. Tabell 3.1 Oversikt over undersøkte vann med noen av resultatene. Nr Navn 1 Møkkelandsvatn Nr. (NVE) Kommune UTM (33W) Ca (mg/l) Påviste kransalger Naturtype Harstad ,26 Skjørkrans Mattglattkrans (sannsynlig) 2 Melvikvatn Harstad ,23 3 Vikevatn Harstad ,55 Vanlig kransalge Stivkrans Bredtaggkrans Rik kulturlandskapssjø Kalksjø 4 Nøkketjønna Harstad ,84 Kalksjø 5 Brokvikvatn Harstad ,06 Kalksjø 6 Lomtjønna Harstad ,07 Kalksjø 7 Gausvikvatn Harstad ,28 Skjørkrans Rik kulturlandskapssjø 8 Haukebøvatn 1198 Harstad ,99 9 Svartvatn Skånland ,35 Skjørkrans Kalksjø 10 Blåfjellvatn 2365 Skånland ,06 Mattglattkrans 11 Lamsåsvatn Skånland ,76 12 Sandvatn Skånland ,81 13 Rensåsvatn Skånland ,06 Rik kulturlandskapssjø Utvalgt naturtype X 5 av de undersøkte vannene har kalkinnhold høyere enn 20 mg/liter, den nedre kriteriegrensa for naturtype kalksjø. Det er Vikevatn, Nøkketjønna, Brokvikvatn, Lomtjønna (alle Harstad) og Svartvatn (Skånland). I 2 av disse ble det påvist kransalger innenfor slekten Chara (Vikevatn og Svartvatn). Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

14 3.3 Møkkelandsvatn Harstad kommune (NVE- nr ) Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik kulturlandskapssjø UTM: 33W Utforming: Langskuddvegetasjon (P1) Naturbase ID: BN Feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble undersøkt fra gummibåt. Det ble rodd en runde rundt hele vannet, og sonen fra vannkanten til nedre dybde for vegetasjon ble undersøkt. Tidligere beskrivelser og verdsetting fra Møkkelandsvatnet er fra 2001 (Naturbase BN ). Da ble lokaliteten kategorisert som "Andre viktige forekomster" og gitt verdien "Svært viktig". Arter som kanadaglattkrans (NT), skjørkrans, mattglattkrans, broddtjønnaks (NT) og høstvasshår (VU) ble påvist i 2001 (Naturbase 2012). Beliggenhet og naturgrunnlag: Møkkelandsvatnet ligger ca. 4 kilometer nordvest for Harstad bysentrum. Det ligger 13 m.o.h. og for en stor del omgitt av aktive gårdsbruk med husdyrdrift. Langs en stor del av nordsiden av vannet, og delvis ved vestenden og, går overflatedyrka innmark helt ned til vannkanten. Berggrunnen omkring vannet består av glimmerskifer/glimmergneis samt noe amfibolitt/metagabbro og granitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Analysen av vannprøven fra Møkkelandsvatnet viser et kalsiuminnhold på 11,26 mg/liter. Det er under nedre grenseverdi på 20 mg Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

15 Ca/l som er satt for naturtypen kalksjø. Lokaliteten inneholder lite fosfor (0,014 mg/l), men er noe rikere på total nitrogen (0,069 mg/l) og kan karakteriseres som svakt mesotrof. Artsmangfold: Tusenblad er den mest dominerende plantearten, men i de grunne områdene i øst er også skjørkrans lokalt dominerende. Langskuddplanter som nøkketjønnaks og grastjønnaks finnes i spredte forekomster, først og fremst omkring et bekkeutløp i sør, og i vestre ende av vannet. Polarglattkrans (Kanadaglattkrans) som ble påvist på et par steder i 2001, ble ikke gjenfunnet. Det kan være flere grunner til dette. Dersom den fortsatt finnes, kan den ha blitt oversett fordi den er fåtallig. Den kan også ha gått ut som følge av midlertidige eller varige endringer i levemiljø. Bruk, tilstand og påvirkning: Siktedypet er på hele 12 meter, noe som indikerer at vannet ikke har bekymringsfullt mye næringstilsig fra den nære landbruksdriften. Relativt lave fosfor- og nitrogenverdier støtter denne vurderingen. Fremmede arter: Ingen. Del av helhetlig landskap: - Verdivurdering: Møkkelandsvatnet oppfyller ikke kriteriene for naturtypen kalksjø, men har har et nokså variert artsinventar. Et såpass stort siktedyp i en lavlandssjø med marine avsetninger er dessuten spesielt og interessant. Lokaliteten vurderes dermed som en rik kulturlandkspassjø med verdi viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Selv om lokaliteten ikke er vurdert til å oppfylle kriteriene som verdifull naturtypelokalitet, har den et innhold med uvanlige arter som gjør at det viktig å være påpasselig med at det ikke skjer konsentrerte punktutslipp av husdyrgjødsel fra nærliggende gårdsbruk. Artsliste for lokaliteten: Totalt 11 vannplanter ble registrert: Skjørkrans (Chara virgata), mattglattkrans (Nitella vfr. opacea), vanlig tusenblad, trådtjønnaks, mykt brasmegras, stivt brasmegras, nøkketjønnaks, rusttjønnaks, grastjønnaks, småvasshår, sylblad. Vannprøver, analyseresultater: Øvrige data: Analyse Resultat Benevning Siktedyp 12 meter Kalsium, AES 11,26 mg Ca/l Vannfarge Grønn Fargetall filtrert 5 Dominerende substrat Fin sand Total fosfor 0,014 mg P/l Total nitrogen 0,069 mg N/l Klorofyll a 0,23 µg/l Klorid, IC 5,4 mg Cl/l Totalt organisk karbon 4,3 mg C/l Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

16 3.4 Melvikvatn Harstad kommune (NVE- nr ) Naturtyperegistreringer Naturtype: Vurdert til ikke å oppfylle kriterier som prioritert naturtype Utforming: Feltsjekk: UTM: 33W Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble undersøkt med gummibåt. Det ble rodd en runde rundt hele vannet, og sonen fra vannkanten til nedre dybde for vegetasjon ble undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Melvikvatnet ligger nær Sørvik, om lag 12 kilometer sør for for Harstad bysentrum i luftlinje. Det ligger 73 m.o.h. og er omgitt av myr og lauvskog for det meste, men også et par partier med granplantefelt og gammel gjengroende slåttemark. Berggrunnen består av kalkspatmarmor i den vestre halvdelen av vannet, og glimmerskifer/glimmergneis i den østre halvdelen. Melvikvatnet har en max dybde på om lag 7 meter, i den vestre delen. Den østre delen er for det meste under meteren dyp. Bunnsubstratet er løst og tykt og for det meste brun gytje, men enkelte steder lysere brunt og til dels grågrønt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Analysen av vannprøven fra Melvikvatnet viser et kalsiuminnhold på 17,23 mg/liter. Det er under nedre grenseverdi på 20 mg Ca/l som er satt for naturtypen kalksjø. Lokaliteten inneholder lite fosfor (0,009 mg/l), men er noe rikere på total nitrogen (0,094 mg/l) og kan karakteriseres som svakt mesotrof. Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

17 Artsmangfold: Vannet er relativt artsfattig. Bare 7 vannplanter ble registrert, og ingen kransalger. Inn mot kantene er det mye bukkeblad rundt det meste av vannet. Grastjønnaks er lokalt dominerende. For øvrig er det spredte forekomster av nøkketjønnaks og trådtjønnaks. Bruk, tilstand og påvirkning: En kraftlinjetrasé tangerer vannet i vest. Fremmede arter: Ingen. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert til ikke å oppfylle kriterier som prioritert naturtype Skjøtsel og hensyn: Artsliste for lokaliteten: Totalt 7 vannplanter ble påvist: Flaskestarr, bukkeblad, elvesnelle, nøkketjønnaks, trådtjønnaks, grastjønnaks, tusenblad. Vannprøver, analyseresultater: Øvrige data: Analyse Resultat Benevning Siktedyp 5,5 meter Kalsium, AES 17,23 mg Ca/l Vannfarge Gulgrønn Fargetall filtrert 10 Dominerende substrat Gytje Total fosfor 0,009 mg P/l Total nitrogen 0,094 mg N/l Klorofyll a 1,4 µg/l Klorid, IC 5,3 mg Cl/l Totalt organisk karbon 3,5 mg C/l Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

18 3.5 Vikevatn Harstad kommune (NVE- nr ) Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalksjø Utvalgt naturtype UTM: 33W Utforming: Kalkrik tjønnakssjø Naturbase ID: BN og Feltsjekk: BN BN Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble undersøkt med gummibåt. Det ble rodd en runde rundt hele vannet, og sonen fra vannkanten til nedre dybde for vegetasjon ble undersøkt. I 1994 påviste NIVA flere interessante arter i Vikevatnet, som smaltaggkrans (sannsynligvis bredtaggkrans - NT), stivkrans (NT), bustkrans (NT), høstvasshår (NT) og broddtjernkrans (NT) (Artsdatabanken 2012). Beliggenhet og naturgrunnlag: Vannet ligger ved Sørvik i Harstad kommune, om lag 4,5 km nord for Tjeldsundbrua (luftlinje). Det ligger 33 m.o.h. Rundt mesteparten av vannet går lauvskogen ned mot vannkanten, men på sørøstsiden også noen myrparti og i vest og sørvest arealer med dyrka mark. Vannet er omgitt flere steder av granplantninger, men ingen av dem går helt ned i vannkanten. Berggrunnen består hovedsakelig av kalkspatmarmor. Et belte med glimmerskifer/glimmergneis krysser over om lag en tredjedel av vannet i den nordlige halvde- Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

19 len. Et nokså grunt midtparti, 50 meter på det smaleste, danner skille mellom to omtrent like store hovedbasseng, et i nordøst og et i sørvest. Bunnsubstratet er for det meste lys kalkgytje, særlig karakteristisk i det grunne midtpartiet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Analysen av vannprøven fra Vikevatnet viser et kalsiuminnhold på 29,55 mg/liter. Det er over nedre grenseverdi på 20 mg Ca/l som er satt for naturtypen kalksjø. Det ble påvist tre arter kransalger av charaslekten i Vikevatnet; Vanlig kransalge, stivkrans (NT) og bredtaggkrans (NT). Bredtaggkrans (C. hispida) kan være utfordrende å skille fra smaltaggkrans (C. rudis) (EN), og i faktaarket for bredtaggkrans (Artsdatabanken 2012) heter det blant annet: Her er de funnene som er gjort i Nord-Norge og som er bestemt til C. hispida (rudis) regnet til C. hispida. Det gjenstår et arbeid å sikkert bestemme disse funnene. Rødlistingen er basert på små populasjoner, liten utbredelse og en tilbakegang i lokalitetene i Sør-Norge. De nordnorske lokalitetene er i flere tilfeller eutrofierte tjern, og her kan konkurransefolholdene endres raskt. Forekomst av tre charaarter, bunnsubstrat av kalkgytje og grønnaktig vannfarge kunne tilsi at Vikevatnet karakteriseres som en kransalgesjø (Charasjø), men store deler av vannet har også gode forekomster av karplanter som bl.a. nøkketjønnaks, rusttjønnaks, tusenblad, vanlig tjønnaks og vassoleie. Dette er tydeligst i det sørvestlige bassenget. Utformingen "Kalkrik tjønnakssjø" synes dermed alt i alt å passe best for Vikevatnet. Artsmangfold: Vannet er nokså artsrikt. I alt 19 vannplanter ble påvist under befaringen. Stivkrans (NT) er lokalt dominerende, først og fremst i det nordvestlige bassenget. Vanlig forekommende var artene tusenblad, hesterumpe, nøkketjønnaks, småvasshår, bredtaggkrans (NT) vassoleie og broddtjønnaks (NT). Spredt forekommende var artene akstusenblad, mykt brasmegras, vanlig tjønnaks, soleinøkkerose, småtjønnaks, trådtjønnaks, grastjønnaks, rusttjønnaks, vanlig kransalge, flaskestarr og flotgras. Bruk, tilstand og påvirkning: Det ligger gårdsbruk med dyrka mark inntil Vikevatnet, først og fremst i sørvest, men også et par teiger i vest. Konkrete punktutslipp ble ikke observert, men noe gjødselvirkning fra innmarka må man anta at det er. Området inntil dyrkamarka i sørvest har de tetteste bestandene med langskuddsplanter. Ei kraftledning krysser over Vikevatnet omtrent på midten. I sørvest er det laget en fylling av knust betong og armeringsjern ut i vannet (se bilde). Fremmede arter: Ingen. Figur 3.3 Knuste bygningselementer i betong er deponert ut i den sørvestlige delen av Vikevatnet. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Sammen med det høye kalkinnholdet, gjør forekomsten av bredtaggkrans (NT) (smaltaggkrans (EN)) at Vikevatnet oppfyller kriteriene for utvalgt naturtype. Verdien på lokaliteten vurderes dermed å være svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Fyllingen i sørvest bør fjernes. For å unngå avrenning ut i vannet er det ekstra viktig at det ikke foregår gjødsling utenfor vekstsesongen på innmarka som ligger nært inntil Vikevatnet. Det kan med fordel etableres bredere vegetasjonsbelter som ikke høstes, ut mot vannkanten, særlig i sørvest. Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

20 Artsliste for lokaliteten: Vannet er nokså artsrikt. I alt 19 vannplanter ble påvist under befaringen. Stivkrans (NT) er lokalt dominerende, først og fremst i det nordvestlige bassenget. Vanlig forekommende var artene tusenblad, hesterumpe, nøkketjønnaks, småvasshår, bredtaggkrans (NT) (smaltaggkrans (EN)), vassoleie og broddtjønnaks (NT). Spredt forekommende var artene akstusenblad, mykt brasmegras, vanlig tjønnaks, soleinøkkerose, småtjønnaks, trådtjønnaks, grastjønnaks, rusttjønnaks, vanlig kransalge, flaskestarr og flotgras. Vannprøver, analyseresultater: Øvrige data: Analyse Resultat Benevning Siktedyp 8 meter Kalsium, AES 29,55 mg Ca/l Vannfarge Gulgrønn Fargetall filtrert 10 Dominerende substrat Kalkgytje Total fosfor 0,019 mg P/l Total nitrogen 0,069 mg N/l Klorofyll a 0,23 µg/l Klorid, IC 5,4 mg Cl/l Totalt organisk karbon 4,3 mg C/l Figur 3.4 Bredtaggkrans fra Vikevatnet. Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

21 3.6 Nøkketjønna Harstad kommune (NVE- nr ) Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalksjø UTM: 33 W Utforming: Kalkrik tjønnakssjø Feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble undersøkt med gummibåt. Det ble rodd en runde rundt hele vannet, og sonen fra vannkanten til nedre dybde for vegetasjon ble undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Nøkketjønna ligger vest for Brokvik i Harstad kommune, om lag 4,5 km nord for Tjeldsundbrua i luftlinje. Det ligger 102 m.o.h. og er omgitt av myr og lauvskog for det meste, men også et granplantefelt som nesten går ned til vannet i øst. Berggrunnen består av kalkspatmarmor. Nøkketjønna ble målt til en max dybde på om lag 10 meter. Bunnsubstratet virker å være nokså tykt og består av brunt dy. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Analysen av vannprøven fra Nøkketjønna viser et kalsiuminnhold på 34,84 mg/liter. Det er over nedre grenseverdi på 20 mg Ca/l som er satt for naturtypen kalksjø. Lokaliteten inneholder lite fosfor (0,009 mg/l), og heller ikke mye total nitrogen (0,094 mg/l) men kan karakteriseres som svakt mesotrof. Nøkketjønna faller ikke helt typisk inn under én av de fire vanlige utformingene først og fremst fordi det ikke ble påvist kransalger eller spesielt uvanlige eller sjeldne karplanter. Det ble ikke påvist kalkgytje Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

22 (selv om den kan ligge under et lag med dy/gytje). Nøkketjønna vurderes dermed å tilhøre utformingen "kalkrik tjønnakssjø". Artsmangfold: Vannet er nokså artsrikt, men ingen spesielt sjeldne eller uvanlige plantearter ble påvist. Heller ingen kransalger. Inn mot kanten i vest er det mye bukkeblad, og hvit nøkkerose dominerer lokalt inntil bredden i sør. Bruk, tilstand og påvirkning: Et lite granplantefelt går nesten ned til vannet i øst. For øvrig er det ingen spor etter menneskelig påvirkning. Vanngjennomstrømmingen er svært liten og utløpsbekken i sør er nesten ikke synlig. Fremmede arter: Ingen. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Vannet har et kalkinnhold godt over grensen på 20 g/ml og oppfyller dermed kriteriet for naturtypen "kalksjø". Ingen spesielt sjeldne eller uvanlige arter er påvist og lokalitetens verdi vurderes dermed å være viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Artsliste for lokaliteten: Vanlig tjønnaks, hvit nøkkerose, hesterumpe, flaskestarr, bukkeblad, grastjønnaks, flotgras, tusenblad, elvesnelle, trådtjønnaks, blærerot. Vannprøver, analyseresultater: Øvrige data: Analyse Resultat Benevning Siktedyp 6 meter Kalsium, AES 34,84 mg Ca/l Vannfarge Gul Fargetall filtrert 10 Dominerende substrat Dy Total fosfor 0,009 mg P/l Total nitrogen 0,048 mg N/l Klorofyll a 1,5 µg/l Klorid, IC 8,9 mg Cl/l Totalt organisk karbon 4,2 mg C/l Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

23 3.7 Brokvikvatn Harstad kommune (NVE- nr ) Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalksjø UTM: 33W Utforming: Kalkrik tjønnakssjø Feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble undersøkt med gummibåt. Det ble rodd en runde rundt hele vannet, og sonen fra vannkanten til nedre dybde for vegetasjon ble undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Brokvikvatnet ligger ved Brokvik, om lag 4,5 km nord for Tjeldsundbrua i luftlinje. Det ligger 5 m.o.h. og er omgitt av dyrka mark/innmarksbeite. I nord ligger et lite boligfelt. Berggrunnen består av kalkspatmarmor. Brokvikvatnet har en max dybde på om lag 7 meter. Bunnsubstratet er løst og tykt og for det meste brun gytje, men enkelte steder lysere brunt og til dels grågrønt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Analysen av vannprøven fra Melvikvatnet viser et kalsiuminnhold på 71,06 mg/liter. Det er langt over nedre grenseverdi på 20 mg Ca/l som er satt for naturtypen kalksjø og det desidert høyeste nivået som ble målt i dette prosjektet i Harstad og Skånland. Lokaliteten inneholder høye verdier av de fleste næringsstoffene som det ble analysert for, og det inneholder også nokså mye klorofyll og har et siktedyp på bare 3 meter. Vannet bærer preg av stor næringstilførsel, sannsynligvis fra jordbruksdriften Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

24 som omkranser det meste av vannet og det pågår en eutrofieringsprosess på grunn av dette. Ingen kransalger ble påvist. Bunnsubstratet består av brun gytje med et litt løsere Artsmangfold: På tross av det høye næringsinnholdet, er ikke Brokvikvatnet spesielt artsrikt. Vannet virker frodig, og noen arter forekommer i stort antall, men variasjonen er beskjeden. Myrhatt, bukkeblad og elvesnelle danner stedvis et belte inn mot kantene. Utenfor dette beltet dominerer enkelte steder mengder av vanlig tjønnaks og soleinøkkerose og med nokså tallrike forekomster av broddtjønnaks (NT) innimellom. Nøkketjønnaks er vanlig rundt det meste av vannet ned mot 2-3 meter. Bruk, tilstand og påvirkning: Brokvikvannet ligger nede i en gryte omkranset for en stor del av jordbruksarealer i aktiv drift (beite/grovforproduksjon). Kombinert med nokså liten gjennomstrømmingshastighet, er det trolig at gjødselvirkning fra jordbruksdriften fører bidrar til en opphopning av næringsstoffer i vannet. Det er tendenser til gjengroing, spesielt fra vestsiden. Forekomster tykk algesuppe bekrefter inntrykket. I april 2009 ble det konstatert utslipp av store mengder diesel i tilførselsbekken, og vannet som da var islagt, ble tydelig påvirket (Harstad Tidende 2009). Noe av dieselen ble forsøkt samlet opp og noe fordampet sannsynligvis da isen forsvant. Det vites ikke om det har vært utslippstilfeller etter dette. Fremmede arter: Ingen. Del av helhetlig landskap: Brokvikvatnet ligger i et kalkrikt område og får sin beskjedne vanntilførsel fra en bekk som også fanger opp utløp fra Nøkketjønna, et annet kalkrikt småvann. Verdivurdering: Vannet har et kalkinnhold godt over grensen på 20 g/ml og oppfyller dermed kriteriet for naturtypen "kalksjø". Èn rødlisteart, broddtjønnaks (NT), er påvist, men ingen arter som gjør at kriteriene for utvalgt naturtype oppfylles. Lokalitetens verdi vurderes dermed å være viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Det høye kalkinnholdet tyder på at Brokvikvatnet har potensiale som utvalgt naturtype. For å stoppe gjengroingsprosessen, bør det etableres et fangbelte med viltvoksende krattskog inntil vannet. Det er også ekstra viktig at forbud mot spredning av husdyrgjødsel på frossen mark overholdes. Artsliste for lokaliteten: Vanlig tjønnaks, soleinøkkerose, nøkketjønnaks, broddtjønnaks (NT), hesterumpe, elvesnelle, myrhatt, bukkeblad. Vannprøver, analyseresultater: Øvrige data: Analyse Resultat Benevning Siktedyp 3 meter Kalsium, AES 71,06 mg Ca/l Vannfarge Brun Fargetall filtrert 29 Dominerende substrat Gytje (brun) Total fosfor 0,04 mg P/l Total nitrogen 0,18 mg N/l Klorofyll a 10,6 µg/l Klorid, IC 11,0 mg Cl/l Totalt organisk karbon 7,1 mg C/l Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

25 3.8 Lomtjønna Harstad kommune (NVE- nr ) Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalksjø UTM: 33W Utforming: Kalkrik tjønnakssjø Feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble undersøkt med gummibåt. Det ble rodd en runde rundt hele vannet, og sonen fra vannkanten til nedre dybde for vegetasjon ble undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lomtjønna ligger vest for, om lag 3,7 km nord for Tjeldsundbrua i luftlinje. Det ligger 93 m.o.h. og er omgitt av en mosaikk av myr og lauvskog for det meste, men i vest og nordvest også et granplantefelt i en bredde på et par hundre meter som går ned mot myra. Nær vannet er det myr hele veien rundt, til dels flytetorv som flere steder har løsnet i små øyer. Berggrunnen består av kalkspatmarmor. Lomtjønna har en max dybde på om lag 3 meter og siktedypet er mer enn det, sannsynligvis om lag 5. Bunnsubstratet er løst og tykt og består av brun gytje. Foruten et relativt høyt kalkinnhold, er forekomsten av næringssalter i vannet nokså lavt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Analysen av vannprøven fra Melvikvatnet viser et kalsiuminnhold på 17,23 mg/liter. Det er under nedre grenseverdi på 20 mg Ca/l som er satt for naturtypen kalksjø. Lokaliteten inneholder lite fosfor (0,009 mg/l), men er noe rikere på total nitrogen (0,094 mg/l) og kan karakteriseres som svakt mesotrof. Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

26 Artsmangfold: Vannet er relativt artsfattig. Ingen kransalger ble registrert. Hvit nøkkerose er den vanligste arten. Den forekommer ikke i spesielt tette bestander, men er jevnt utbredt rundt hele vannet. Soleinøkkerose finnes i nordvest. Vanlig tjønnaks finnes spredt rundt hele vannet. Bruk, tilstand og påvirkning: Lomtjønna brukes som privat drikkevannskilde og det ligger et plastrør ut i vannet, med inntak på det dypeste stedet. Med unntak av plantefelt og grusveien som passerer på 100 meters avstand i nordvest, er det for øvrig ingen synlig menneskelig påvirkning. Fremmede arter: Ingen. Del av helhetlig landskap: Lomtjønna ligger i et kalkrikt område og er én av flere små vann med høyt kalkinnhold og forekomst av langskuddsplanter. Verdivurdering: Vannet har et kalkinnhold over grensen på 20 g/ml og oppfyller dermed kriteriet for naturtypen "kalksjø". Ingen spesielt sjeldne eller uvanlige arter er påvist og lokalitetens verdi vurderes dermed ikke til mer enn viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Det bør ikke foretas permanente fysiske inngrep i lokaliteten. Artsliste for lokaliteten: Hvit nøkkerose, soleinøkkerose, vanlig tjønnaks, bukkeblad, flaskestarr. Vannprøver, analyseresultater: Øvrige data: Analyse Resultat Benevning Siktedyp 3+ meter Kalsium, AES 28,07 mg Ca/l Vannfarge Gulbrun Fargetall filtrert 10 Dominerende substrat Gytje (brun) Total fosfor 0,005 mg P/l Total nitrogen 0,075 mg N/l Klorofyll a 1,3 µg/l Klorid, IC 6,4 mg Cl/l Totalt organisk karbon 5,5 mg C/l Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

27 3.9 Gausvikvatn Harstad kommune (NVE- nr ) Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik kulturlandskapssjø UTM: 33W Utforming: Flytebladvegetasjon (P2) Naturbase ID: BN Feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble undersøkt med gummibåt. Det ble rodd en runde rundt hele vannet, og sonen fra vannkanten til nedre dybde for vegetasjon ble undersøkt. Fra 1994 er det tidligere av NINA blant annet registrert høstvasshår (NT) i Gausvikvatnet (Artsdatabanken 2012). Beliggenhet og naturgrunnlag: Gausvikvatnet ligger nær Gausvik, om lag 3 kilometer sør for Tjeldsundbrua i luftlinje. Det ligger 49 m.o.h. og er omgitt av myr og lauvskog og noen granplantefelt. Berggrunnen består delvis av glimmerskifer med tynne marmorlag og delvis av amfibolitt og meta-gabbro. Bunnsubstratet består for det meste av et tykt lag med løs, grågrønn kalkgytje, målt til minst meteren tykt enkelte steder. På grunnere områder på østsiden er det mer finkornet sand som bunnsubstrat. Siktedybden er om 6 meter og vannet er neppe så mye dypere enn dette heller. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Analysen av vannprøven fra Gausvikvatnet viser et kalsiuminnhold på 18,28 mg/liter. Det er under nedre grenseverdi på 20 mg Ca/l som Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

28 er satt for naturtypen kalksjø. Lokaliteten inneholder svært lite fosfor (<0,002 mg/l), og heller ikke mye nitrogen (0,065 mg/l) og kan karakteriseres som oligotroft. Fargetallet er imidlertid nokså høyt, uten at det forklares ved spesielt høye verdier for organisk karbon. Kalkinnholdet ligger like under kriteriet for kalksjø, men lokaliteten har sine klare kvaliteter likevel, med forekomst av hvit nøkkerose og skjørkrans. Dessuten er den en viktig viltlokalitet som leveområde for horndykker og sangsvane. Artsmangfold: Én kransalge (skjørkrans) finnes nokså tallrik i Gausvikvatnet, først og fremst i øst- og sørøstlig del. På vest- og nordsiden av vannet er det flere små viker og flytetorvøyer med mye flaskestarr, elvesnelle og hvit nøkkerose. Vanlig tjønnaks forekommer rundt hele vannet. Et kull med horndykkere (5-6 individer) og 4 individer med sangsvane ble observert på næringssøk på vannet. Bruk, tilstand og påvirkning: En grusvei passerer nokså nært vannet i øst, og det går plantefelt ned til vannet i sørøst og ved veien i øst. Fremmede arter: Ingen. Del av helhetlig landskap: Gausvikvatnet ligger i sørkanten av et større område med kalkrike bergarter. Verdivurdering: Gausvikvatnet er relativt kalkrik, men har litt for lavt kalkinnhold til å karakteriseres som kalksjø. Vannet har et nokså variert artsinnventar og ser ut til å være lite påvirket. Gausvikvatnet vurderes derfor som rik kulturlandskapssjø med verdi viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Gausvikvatnet er en viktig viltlokalitet med visse botaniske kvaliteter, og bør derfor holdes fri for permanente fysiske inngrep. Artsliste for lokaliteten: Flaskestarr, elvesnelle, skjørkrans, tusenblad, hvit nøkkerose, vanlig tjønnaks, trådtjønnaks, mykt brasmegras, flotgras, småvasshår, grastjønnaks, hesterumpe, krypsiv, sangsvane, horndykker. Vannprøver, analyseresultater: Øvrige data: Analyse Resultat Benevning Siktedyp 6 meter Kalsium, AES 18,28 mg Ca/l Vannfarge Gulbrun Fargetall filtrert 16 Dominerende substrat Kalkgytje Total fosfor <0,002 mg P/l Total nitrogen 0,065 mg N/l Klorofyll a 0,84 µg/l Klorid, IC 5,9 mg Cl/l Totalt organisk karbon 3,9 mg C/l Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

29 3.10 Haukebøvatn Harstad kommune (NVE- nr. 1198) Naturtyperegistreringer Naturtype: Vurdert til ikke å oppfylle kriterier som prioritert naturtype Utforming: Feltsjekk: UTM: 33W Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble undersøkt med gummibåt. Det ble rodd en runde rundt hele vannet, og sonen fra vannkanten til nedre dybde for vegetasjon ble undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Haukebøvatnet ligger nær Gausvik, om lag 4,5 kilometer sør for Tjeldsundbrua i luftlinje. Det ligger 84 m.o.h. og er omgitt av en mosaikk av myr, bjørkeskog og spredte forekomster av furu. Det ligger noen plantefelt på nordsiden av vannet, først og fremst furu, men også noe gran. Berggrunnen er fattig og består av granitt. Bunnsubstratet består av brunt, delvis omdannet organisk materiale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Analysen av vannprøven fra Haukebøvatnet viser et kalsiuminnhold på bare 1,99 mg/liter. Også øvrige parametre viser meget lave verdier, men fargetall på 20 er relativt høyt, noe som kan indikere et høyt innhold av humus. Artsmangfold: Vannet er relativt artsfattig. Ingen kransalger eller tjønnaks ble registrert. Klovasshår ble funnet nær demninga øst. Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

30 Bruk, tilstand og påvirkning: Vannet er regulert med demning i østre ende. Noen hytter finnes i området rundt vannet, og det går en grusvei, delvis på fylling i vannkanten i nord. Fremmede arter: Ingen. Del av helhetlig landskap: - Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert til ikke å oppfylle kriterier som prioritert naturtype. Skjøtsel og hensyn: - Artsliste for lokaliteten: Klovasshår, flotgras, flaskestarr, ryllsiv, elvesnelle, stivt brasmegras. Vannprøver, analyseresultater: Øvrige data: Analyse Resultat Benevning Siktedyp 6 meter Kalsium, AES 1,99 mg Ca/l Vannfarge Brun Fargetall filtrert 20 Dominerende substrat Humus Total fosfor <0,002 mg P/l Total nitrogen <0,02 mg N/l Klorofyll a 0,88 µg/l Klorid, IC 3,7 mg Cl/l Totalt organisk karbon 2,9 mg C/l Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

31 3.11 Svartvatn Skånland kommune (NVE- nr ) Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalksjø UTM: 33W Utforming: Kalkrik tjønnakssjø Feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble undersøkt med gummibåt. Det ble rodd en runde rundt hele vannet, og sonen fra vannkanten til nedre dybde for vegetasjon ble undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Svartvatnet ligger øst for Steinsland, om lag 2,5 kilometer fra Tjeldsundbrua i luftlinje. Det ligger 101 m.o.h. og er omgitt av lauvskog for det meste, noe gran og et smalt myrareal i sørøst. Et eldre granplantefelt går helt ned til vannet i om lag 50- meters bredde i vest. For øvrig er noen spredte yngre granplantinger i nord. Berggrunnen består av kalkspatmarmor. Svartvatnet har en sannsynlig max dybde på om lag 19 meter, midt på. Stein utgjør dominerende bunnsubstrat. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Analysen av vannprøven fra Melvikvatnet viser et kalsiuminnhold på 31,35 mg/liter. Det er klart over nedre grenseverdi på 20 mg Ca/l som er satt for naturtypen kalksjø. Lokaliteten inneholder relativt lite fosfor (0,014 mg/l) og nitrogen (0,033 mg/l). Lokaliteten oppfyller kriteriet for kalksjø med utforming "kalkrik tjønnakssjø", men har ikke et artsinnhold som tilsier at det er en utvalgt naturtype. Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

32 Artsmangfold: Det ble registrert én kransalge (skjørkrans) og flere tjønnaksarter, inkludert trådtjønnaks og grastjønnaks, men ingen spesielt sjeldne eller uvanlige arter. Bruk, tilstand og påvirkning: En vei passerer vannet på 30-meters avstand i vest og det ligger et par hytter i nærheten av vannet, én av dem nær utløpsbekken i sør. En gapahuk var under bygging under feltarbeidet, mellom veien og vannet i nord. Vannet virker lite påvirket. Fremmede arter: Ingen. Del av helhetlig landskap: Svartvatnet er ett av mange småvann/tjern i dette kalkrike området, og drenerer via en rekke små vann ut i Trøsenelva og Trøsen ved Tjeldsundet. Det må antas at tilsvarende kalkverdier og artsinventar kan finnes i flere lokaliteter langs dette vassdraget. Verdivurdering: Vannet har et kalkinnhold over grensen på 20 g/ml og oppfyller dermed kriteriet for naturtypen "kalksjø". Ingen spesielt sjeldne eller uvanlige arter er påvist og lokalitetens verdi vurderes dermed ikke til mer enn viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Artsliste for lokaliteten: Storblærerot, trådtjønnaks, skjørkrans, tusenblad, bukkeblad, flotgras, rusttjønnaks, vanlig tjønnaks, grastjønnaks, flaskestarr, elvesnelle. Vannprøver, analyseresultater: Øvrige data: Analyse Resultat Benevning Siktedyp 3 meter Kalsium, AES 31,35 mg Ca/l Vannfarge Gulbrun Fargetall filtrert 29 Dominerende substrat Stein Total fosfor 0,014 mg P/l Total nitrogen 0,033 mg N/l Klorofyll a 0,29 µg/l Klorid, IC 4,7 mg Cl/l Totalt organisk karbon 4,6 mg C/l Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

33 3.12 Blåfjellvatn Skånland kommune (NVE- nr. 2365) Naturtyperegistreringer Naturtype: Vurdert til ikke å oppfylle kriterier som verdifull naturtype Utforming: Feltsjekk: UTM: 33W Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble undersøkt med gummibåt. Vannet er stort, og det ble rodd en runde rundt i hele den sørligste avsnøringen, omkring i en grunn vik nord for utløpselva i nordvest og ved ett punkt ved det bredeste i nordøst. Sonen fra vannkanten til nedre dybde for vegetasjon ble undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Blåfjellvatnet ligger om lag 4 kilometer sørøst for Sandstrand i Skånland kommune. Det ligger 131 m.o.h. og er om lag 3 kilometer langt og 750 meter bredt på det bredeste. Det omgitt i hovedsak av lauvskog for det meste, men også en del granplantefelt av varierende størrelse og gammel gjengroende slåttemark. Berggrunnen består mest av kalkspatmarmor, men med noe glimmerskifer/glimmergneis i nord og i sør. Blåfjellvatnet ble målt til en max dybde på om lag 19 meter i den sørlige delen, men kan være dypere i nord (ikke målt). Bunnsubstratet er for det meste sand av varierende kornstørrelse, men mange steder også blokk og stein. Vannet er meget klart. Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland

34 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Analysen av vannprøven fra Blåfjellvatnet viser et kalsiuminnhold på bare 7,06 mg/liter. Det er godt under nedre grenseverdi på 20 mg Ca/l som er satt for naturtypen kalksjø. Lokaliteten har et fargetall på bare 2, siktdybde på hele 17 meter og små verdier på innhold av næringssalter. Artsmangfold: Det finnes spredte forekomster av spredte forekomster av enkelte tjønnaksarter, men ingen spesielt sjeldne eller uvanlige arter ble påvist. Én kransalge ble funnet, mattglattkrans, på den vestlige siden i sør. Det ble observert ett individ av storlom (NT) på vannet. Bruk, tilstand og påvirkning: Det går grusvei rundt det meste av vannet og i tilknytning til veiene ligger det nokså jamt med hytter og fritidshus/nedlagte gårdsbruk. Vannet er stort og virker for øvrig ikke spesielt påvirket. Fremmede arter: Ingen. Del av helhetlig landskap: Blåfjellvatnet er et av de nederste, og det største, av over 15 vann i et vassdrag som starter ved Rismålstinden i sørøst og munner ut ved Tennevika i nordvest, og går over kalkrik berggrunn. Verdivurdering: Lokaliteten har kalkinnhold godt under grensa på 20 mg/l og det er ikke gjort spesielle artsfunn som gjør at lokaliteten bør karakteriseres som prioritert naturtype. Skjøtsel og hensyn: Artsliste for lokaliteten: Mattglattkrans, nøkketjønnaks, grastjønnaks, rusttjønnaks, vassoleie, flotgras, hesterumpe, tusenblad, stivt brasmegras. Vannprøver, analyseresultater: Øvrige data: Analyse Resultat Benevning Siktedyp 17 meter Kalsium, AES 7,06 mg Ca/l Vannfarge Grønn Fargetall filtrert 2 Dominerende substrat Grus-grov sand Total fosfor <0,002 mg P/l Total nitrogen 0,034 mg N/l Klorofyll a 0,08 µg/l Klorid, IC 3,4 mg Cl/l Totalt organisk karbon 0,70 mg C/l Rapport Kalksjøer/mulige kalksjøer i Harstad og Skånland