Kommunen ønsker skrivemåten Bismervik. Side 1

språk r sinstans er 1 7874877 809982 Vik Bismarvika Norge 1:50 000 1936-4 Sjøkart 101 SørSkip Kommunen ønsker skrivemåten Bismervik Bismarvika Bismarvika KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 131: Bismervik. Udt. bĕśmarvika ST: Navnet på den gamle stangvekta uttles også i dag besmar eller bismar i Nord-Norge. De fleste grunnerierne skriver at uttalen av et er /bismarvika/ eller /besmarvika/ også i dag. Helge Gaaseng uttaler navnet /besmarvika/. Stedsnavnloven sier: 4. Dersam ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje Side 1

språk r sinstans er gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. For kvenske stadnamn skal skrivemåten følgje gjeldande rettskrivsprinsipp for kvensk. " Vi tilrår derfor skrivemåten Bismarvika. Side 2

språk r sinstans er 2 7874934 809997 3? Adressena vn Bruk 3/5 Bismarvik Norge 1:50 000 1936-4 N250 Kartdata SørSkip Bismervik Matrikkelen Bismarvikvei en E: Bismervik (1/5) E: Bismervik (1/5) E: Bismervik (1/5) Kommunen ønsker Bismervikveien Bismervik (eierfastsatt skrivemåte) Bismarvikvei en Bismervik (eierfastsatt skrivemåte) K KV: En av eierne av bruk 3/5 opplyser at den nedarva lokale uttalen er "Besmarvika". ST: Eierne ønsker skrivemåten Bismervik. Vedlagt dokumenta-sjon viser at navnet på bruket har vært skrevet slik. Vi tilrår derfor skrivemåten Bismervik kun for bruksnavnet. Dette påvirker ikke tilråding av naturnavnet som er Bismarvika. KV: Framlegg Aud Johansen om at skrivemåten må være Bismervikveien, se skriv. Side 3

språk r sinstans er 4 7856329 819865 Li 5? Adressena vn Bekkelitoppe n Hammerfest kommune Bekkeli N5 GF 293-5-2 Bekkelia Bekkelitoppe n Bekkelia K KV: Er Bekkeli et nedarva som navn på ei li? Eller er dette primært et administrativt fastsatt navn knytta til boligfeltet? ST: Hans Edvard Bentsen var ikke sikker, men mente at navnet på lia var der før boligfeltet ble etablert. Vi tilrår skrivemåten Bekkelia ST: Se nr 4. Vi tilrår skrivemåten Bekkelitoppen som adressenavn. Området som navnet skal dekke, må markeres på et kart. Side 4

språk r sinstans er 6 7855328 8220698 Strand sjø i Mollstranda N5 GG 293-5- 1 Molstrand 1936-3 N250 Kartdata Havnekart 489 SørHam Sjøkart 98 Mollstranda Mollstranda ST: Helge Gaaseng sa: "Mollstranda er på innersida." På spørsmål svarte han at uttalen var /mållstranna/. Hans Edvard Bentsen kjente også til navnet og stedet, men ikke sekundærnavns som er utleda av naturnavnet Mollstranda. Navneleddet /måll/ brukes ofte om "banke eller øyr av småstein i strandkanten" (Nynorskordboka). Den normerte skrivemåten er mol, men både Moll- og Mol- er brukt i Finnmark. Vi tilrår ei dialektnær form, og ut ir den nedarva uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstranda. Side 5

språk r sinstans er 7 7856064 821181 Bruk 15/11 Molstrand Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924: 136). E: Mollstrand (1/20) E: Mollstrand (1/20) Mollstranda Mollstranda KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 136 og s. 100: Nedarva lokal uttale: "mållstranna. Af Mòl (Moll) f. Fjære med runde Rullesten". ST: Eierne ønsker skrivemåten Mollstrand, men det vedligger ingen dokumentasjon. Se nr 6. ut nedarva uttale tilrår vi skrivemåten Mollstranda. KV: Den ønskede skrivemåten Mollstrand er ikke dokumentert i her, og siden eierne (to av seks) ønsker skrivemåten Moll- Side 6

språk r sinstans er 9 8 7855468 820315 7855468 820315 Nes Nes Molstrandnjár ga Nordsamisk Molstrandneset 1936-3 N5 GF 293-5-2 Havnekart 489 SørHam Sjøkart 98 Molstrandnjárga (17.6.2016) Mollstrandne set Molstrandnjár ga (14.3.2017) Mollstrandneset Molstrandnjárga av forleddet, vedtas den tilrådde skrivemåten. KV: Skrivemåten Molstrandneset fikk status "vedtatt" i sak 3/1995 ST: Helge Gaaseng kjente ikke navnet på neset. Ut nedarva lokal uttale av naturnavnet Mollstranda, se nr 6, tilrår vi skrivemåten Mollstrandneset. Side 7

språk r sinstans er 10 7855188 823805 11 7855188 823805 12 7855850 820934 Fjell Fjell Vatn Molstrandrá a Nordsamisk Molstrandfjellet 1936-3 N250 Kartdata SørHam Molstrandvannet N5 GG 293-5- 1 Molstrandráŋŋa (17.6.2016) Mollstrandfjell et Molstrandráŋ ŋa (14.3.2017) Mollstrandva nnet Mollstrandfjellet Molstrandráŋŋa ST: Helge Gaaseng visste av Mollstrandfjellet og uttalte navnet /mållstrannfjelle/. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstrandfjellet. Se også nr 6. Mollstrandvannet KV: Molstrandvannet fikk status vedtatt i sak 18/2000. ST: Helge Gaaseng visste av Mollstrandvannet og uttalte navnet /mållstrannvanne/. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstrandvannet. Se også nr 6. Side 8

språk r sinstans er 15 13 7855850 820934 14 7855565 820630 7855371 820226 Vatn Berg Skjær Molstrandjávr i Nordsamisk Mollstrandberget N5 GF 293-5-2 Molstrandberget Havnekart 489 Molstrandskjære t Havnekart 489 Sjøkart 98 Molstrandjávri (17.6.2016) Molstrandjávr i (14.3.2017) Mollstrandber get Mollstrandskj æret Molstrandjávri Mollstrandberget Mollstrandskjære t ST: Helge Gaaseng visste av Mollstrandberget og uttalte navnet /mållstrannbærge/. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstrandberget. Se også nr 6. KV: Skrivemåten "-skjæret" er fastsatt med samlevedtak i sak 5/2008. ST: Hege Gaaseng visst av Mollstrandskjæret og uttalte navnet /mållstrannsjærre/. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstrandskjæret. Se også nr 6. Side 9

språk r sinstans er 16 7857066 822480 17 7857066 822480 Dal Dal Molstrandvág gi Nordsamisk Mollstranddalen N5 GG 293-5- 1 Molstrandvággi (17.6.2016) Mollstranddal en Molstrandvág gi (14.3.2017) Mollstranddalen Molstrandvággi KV: Blir både Akkarfjorddalen og Mol(l)stranddalen brukt om denne dalen? Hvilket navn er vanligst? ST: Helge Gaaseng kjente til Mollstranddalen og uttalte navnet /mållstranndal'n/. På spørsmål om Akkarfjorddalen ble brukt, svarte han at det er kanskje noen som bruket det navnet, men vi bruker Mollstranddalen. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Mollstranddalen. Se også nr 6. KV: Norsk parallellnavn Akkarfjorddalen har status vedtatt i sak 18/2000. Side 10

språk r sinstans er 18 7857769 824001 19? Adressena vn 20 7857758 825846 Senkning Molstrandvág gegiera Nordsamisk Tjern Mollstranda Norsk Harehoppvan net Norsk Molstrandvákkigi era (17.6.2016) Molstrandvák kigiera (14.3.2017) Mollstranda Harehoppvan net Molstrandvákkigi era K Harehoppvannet KV: Status foreslått ST: ut nedarva lokal uttale av primærnavnet Mollstranda, se nr 6, tilrår vi skrivemåten Mollstranda i adressenavnet. Området som navnet skal dekke, må markeres på et kart. ST: Helge Gaaseng kjente ikkje til navnet o stedet. Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet og uttalte navnet /harehåppvanne/. Han sa at der hadde foreldrene hans hytte før krigen. Vi tilrår skrivemåten Harehoppvannet. Side 11

språk r sinstans er 21? Adessena vn 22 7868392 824113 Fjord Harehoppvan net Norsk Kvalfjorden 1936-3 N250 Kartdata Sjøkart 99, 101 SørHam Kystkart 323 Kvalfjord N5 GG 296-4- 4 Harehoppvan net Kvalfjorden K Kvalfjorden KV: Status foreslått ST: se nr 21. Vi tilrår skrivemåten Harehoppvannet for adressenavnet. Området som navet skal dekke, må markers på et kart. KV: Har den nedarva lokale uttalen av navnet bestemt eller ubestemt form? ST: Helge Gaaseng kjente stedet og navnet Kvalfjorden, som han uttalte i bestemt form. Hans Edvard Bentsen sa at en del av Kvalfjorden blir kalt Kvalfjordpollen. Begge informantene uttaler navent i bestmt form, /kvalfjor'n/. Vi tilrår skrivmåten Kvalfjorden. Side 12

språk r sinstans er 23 7868392 824113 24 7867750 824338 25 7867750 824338 Fjord Nordsamisk Fállevuotna Holme Holme Fállesuolu Nordsamisk 1936-3 Sjøkart 99, 101 SørHam Kvalfjordholmen N5 GG 296-5- 4 Sjøkart 99, 101 Kvalfjordholme 1936-3 SørHam Fállevuonna (17.6.2016) Fállesuolu (17.6.2016) Fállevuonna (14.3.2017) Kvalfjordholm en Fállesuolu (14.3.2017) Fállevuonna Kvalfjordholmen Fállesuolu ST: Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente ikkje navnet o stedet. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Kvalfjordholmen. Bestemt form av etterleddet er det vanlig i tilsvarende naturnavn, og det tilrås derfor her. Side 13

språk r sinstans er 26 7869310 825508 27 7869310 825508 28 7867889 /825449 Nes Nes Fállenjárga Nordsamisk Kvalfjordneset Ås Nordsamisk Fálloaivi 1936-3 Sjøkart 99, 101 SørHam 1936-3 Sjøkart 99, 101 SørHam Fállenjárga (17.6.2016) Fálloaivi (17.6.2016) Kvalfjordnese t Fállenjárga (14.3.2017) Fálloaivi (14.3.2017) Kvalfjordneset Fállenjárga Fálloaivi ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjetne navnet og stedet Kvalfjordneset. Navnet ble uttalt /kvalfjornesse/ Vi tilrår skrivemåten Kvalfjordneset. KV: Det norske parallellnavnet Kvalfjordfjellet har status vedtatt i sak 18/2000. Side 14

språk r sinstans er 29 7865350 825462 30 7865350 825462 31 7864389 826431 Vatn Norsk Kvalfjordvannet Vatn Vatn Vuolit Fállejávri Nordsamisk Bajit Fállejávri Nordsamisk 1936-3 Sjøkart 99 SørHam Kvalfjordvann N5 GG 295-5- 2 Vuolit Fállejávri (17.6.2016) Bajit Fállejávri (17.6.2016) Kvalfjordvann et Vuolit Fállejávri (14.3.2017) Bajit Fállejávri (14.3.2017) Kvalfjordvannet Vuolit Fállejávri Bajit Fállejávri KV: I sak 3/2008 blei det gjort samlevedtak om skrivemåten "vann(et)" i Hammerfest kommune. Blir navnet uttalt i bestemt eller ubestemt form? ST: Helge Gaaseng kjente til Kvalfjordvannet. Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet. "Kvalfjordvannet er et godt fiskevann", sa han. Vi tilrår skrivemåten Kvalfjordvannet. KV: Det norske parallellnavnet Øvre Kvalfjordvannet har status vedtatt i sak 18/2000. Side 15

språk r sinstans er 32 7866180 823643 33 7866180 823643 Dal Kvalfjorddalen N5 GG 295-5- 2 Dal Nordsamisk Bollovággi 1936-3 SørHam Bollovággi (17.6.2016) Kvalfjorddale n Bollovággi (14.3.2017) Kvalfjorddalen Bollovággi ST: Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet Kvalfjorddalen. Navnet ble uttalt /kvalfjordal'n/. Vi tilrår skrivemåten Kvalfjorddalen. Side 16

språk r sinstans er 34 7865400 824008 35 7865400 824008 Topp Norsk Kvalfjordtind Topp Bolloaivi Nordsamisk N5 GG 295-5- 2 SørHam Bolloaivi (17.6.2016) Kvalfjordtinde n Bolloaivi (14.3.2017) Kvalfjordtinden Bolloaivi KV: Hvordan blir navnet uttalt? Blir bestemt eller ubestemt form brukt i dagligtalen? Er navnet rett plassert? Jf. at tett ved ligger et annet fjell Kvalfjordtinden med status vedtatt i navnesak 6/2001, samisk parallellnavn til sistnevnte er Guhkeshárji. ST: Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet Kvalfjordtinden. Navnet blir uttalt i bestemt form /kvalfjortin'n/. Vi tilrår skrivemåten Kvalfjordtinden. Side 17

språk r sinstans er 36 7866207 824588 37? Adressena vn Skar Norsk Kvalfjordskaret Kvalfjord Norsk N5 GG 295-5- 2 SørHam Kvalfjordskar et Kvalfjorden Kvalfjordskaret K ST: Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet. Navnet ble uttalt /kvalfjorskare/. Vi tilrår skrivemåten Kvalfjordskaret. KV: Status foreslått ST: Se ner 22. Hans Edvard Bentsen sa t Kvalfjorden er et hytteområde. Kvalfjord finnes ikke registrert som annet enn fjordnavn. Ut uttalen av navnet tilrår vi at adressenavnet skrives Kvalfjorden i samsvar med fjordnavnet. Adressenavnet vil dekke hele fjorden, og området må merkes av på et kart. Side 18

språk r sinstans er 38 7853725 817346 Vik Norsk Støvlehamna Havnekart 489 Sjøkart 98 Kystkart 323 Støvelhamn 1936-3 SørHam Støvelhamna Støvelhamna KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 124: Uttale: støvelhamna ST: Uttalen Støvelhamn, Støvelhamn og Støvlehamn kan høres. Helge Gaaseng sa: "Vi sier Støvelhamna. Det er noen som skal være moderne og endre på de gamle navna." Den nedarva uttalen er/støvelhamna/. Vi tilrår skrivemåten Støvelhamna. Side 19

språk r sinstans er 39 7853725 817346 Vik Stevvelhavna Nordsamisk Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), 124. Stevvelhávdna Boskaváhki (17.6.2016) Stevvelhávdn a (14.3.2017) Stevvelhávdna KV: Qvigstad: Stēvvelhawdna, kalles også Bǫs'kavākke eller Rittanvākke 40 7853668 817290 41 7853668 817290 Bruk 14/16 Bruk 14/16 Eller Bosskavakke Nordsamisk Norsk Stevvelhavna Nordsamisk Støvlehamn Matrikkelen Stevvelhávdna Boskaváhki (17.6.2016) Støvelhamna Stevvelhávdn a /14.3.2017) Støvelhamna Stevvelhávdna ST: Eierne har ikke sendt inn bruksnavnskjema. Se nr. 38. Ut den nedarva uttalen /støvelhamna/ tilrår vi skrivemåten Støvelhamna. Side 20

språk r sinstans er 42 7853620 817452 Nes 43? Adressena vn Støvelhamn el. Støvelhamna Norsk Støvlehamnnese t Havnekart 489 Sjøkart 98 Støvelhamnn eset Støvelhamna Støvelhamnneset ST: Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente ikke dette neset. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Støvelhamnneset. Bestemt form av etterleddet er det vanlige i tilsvarende naturnavn, og det tilrås også her. K ST: Se nr 38. Ut den nedarva uttalen /støvelhamn/ tilrår vi skrivemåten Støvelhamna for adressenavnet. Området som navnet skal dekke, må merkes av på et kart. Side 21

språk r sinstans er 44 7844817 807923 45 7844817 807923 Fjord Norsk Tverrfjorden N50 kartdata N5 GD 292-5-4 N5 GD 291-5-2 Sjøkart 98 Kystkart 323 Fjord Nordsamisk Doaresvuotna N50 kartdata Sjøkart 98 Doaresvuonna (17.6.2016) Tverrfjorden Doaresvuonn a (14.3.2017) Tverrfjorden Doaresvuonna KV: Sekundærnavnet Tverrfjordelva er vedtatt i navnesak 14/2000. ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente til navnet o stedet Tverrrfjorden. Navnet blir uttalt /tværrfjor'n/. Ut uttalen tilrår vi skrivemåten Tverrfjorden i bestemt form. Side 22

språk r sinstans er 46 7845277 808809 47 7845485 809043 Bruk 10/3 Sør- Tverrfjorden Norsk Foreslått Søndre Tverfjor Matrikkelen Tverfjord søndre Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1024), s. 127. Grend Norsk Tverrfjorden N250 Kartdata N50 kartdata Sjøkart 98 Sør- Tverrfjorden Tverrfjorden Sør-Tverrfjorden K ST: Eierne har ikkje sendt inn bruksnavnsjema. Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente stedet Sør- Tverrfjorden. Vi tilrår skrivemåten Sør- Tverrfjorden. KV: Status godkjent ST: Se nr 44. Navnet blir uttalt /tværrfjor'n/. Ut frå uttalen tilrår vi skrivemåten Tverrfjorden, bestemt form, som grendenavn. Side 23

språk r sinstans er 48 7845485 809043 49 7845353 809682 50 7845353 809682 Grend Doaresvuotn a Nordsamisk Vatn Norsk Tverrfjordvannet N5 GE 291-5-1 Vatn Nordsamisk Doaresvuonjávri N5 GE 291-5-1 Doaresvuonna (17.6.2016) Doaresvuonjávri (17.6.2016) Doaresvuonn a (14.3.2017) Tverrfjordvan net Doaresvuonj ávri (14.3.2017) K Tverrfjordvannet Doaresvuonjávri KV: Status foreslått Kjelde: J. Qvigstad (1938), s. 64. KV: Samlevedtak om skrivemåten -vannet i sak 3/2008 ST: Helge Gaaseng kjente til Tverrfjordvannet og uttalte navnet /tværrfjorvanne/. Vi tilrår skrivemåten Tverrfjordvannet. Side 24

språk r sinstans er 51? Adressena vn Tverrfjord Norsk Tverrfjorden K ST: Ut uttalen /tværrfjor'n/ tilrår vi skrivemåten Tverrfjorden, bestemt form, som adressenavn. Området som navnet skal dekke, må markeres på et kart. Side 25

språk r sinstans er 52 7844243 801101 Fjord Norsk Skreifjorden N250 Kartdata N50 kartdata Sjøkart 98 N500 Kartdata Kystkart 313, 323 Skreifjorden (hovednavn) Flaskefjorden (hovednavn?) Skreifjorden KV: Nordsamisk parallellnavn Govdavuotna ST: Helge Gaaseng er vokst opp i Gåsenga og er godt kjent i Skreifjorden. Hans Edvard Bentsen kjente til Skreifjorden. Navnet uttales /skreifjor'n/ i bestemt form. Vi tilrår skrivemåten Skreifjorden. Helge Gaaseng sier at Skreifjorden også blir kalt Flaskefjorden etter en fjelltopp, Flasketinden, som minner om ei flaske. Skreifjorden og Flaskefjorden blir brukt om hverandre. Side 26

språk r sinstans er 53 7844138 803044 Fjord Norsk Lille Skreifjorden Skreifjorden, l Lille Skreifjorden Lille Skreifjorden KV: Nordsamisk parallellnavn Muotkevuotna. ST: Helge Gaaseng sier at Lille Skreifjorden er en del av Skreifjorden og brukes også, og Hans Edvard Bentsen hadde hørt navnet. Ut uttalen /lille skreifjor'n/ tlirår vi skrivemåten Lille Skreifjorden. Side 27

språk r sinstans er 54 7844584 804196 55 7844276 805330 Strand Norsk Skreifjordstrand a Bruk 9/8 Norsk Sjøkart 98 Skreifjordstrand Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 127. Govdavuonna (17.6.2016) E: Skreifjordstrand (1/1) Skreifjordstra nda Skreifjordstra nd (eierfastsatt skrivemåte) Skreifjordstranda ST: Helge Gaaseng sier at Skreifjordstranda brukes og uttales /skreifjorstranna/. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordstranda. Skreifjordstrand (eierfastsatt skrivemåte) ST: Navnet på bruket er i 1924 skrevet Skreifjordstrand, og det er dette navnet eieren ønsker. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordstrand kun for bruksnavnet. Dette får ikke betydning for skrivemåten Skreifjordstranda for naturnavnet. Side 28

språk r sinstans er 56 + Adressena vn 57 7844014 805659 Skreifjordstra nd Norsk Eid Norsk Skreifjordeidet N250 Kartdata Sjøkart 98 Skreifjordstra nda Skreifjordeide t K Skreifjordeidet ST: Se nr. 54. I samsvar med naturnavnet tilrår vi skrivemåten Skreifjordstranda som adressenavn. Området må merkes av på et kart. KV: Nordsamisk parallellnavn Muotki har status godkjent. ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Skreifjordeidet og uttalte navnet (skreifjoreie/. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordeidet. Side 29

språk r sinstans er 58 7844113 805507 Bruk 9/9 Norsk 59? Adressena vn 60 7839961 802252 Skrefjordeide t Norsk Skreifjordeidet Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 128 Vik Norsk Skreifjordbotn Sjøkart 98 E: Skreifjordeidet (1/3) E: Skreifjordeidet (1/6) Skreifjordeide t Skreifjordeide t Skreifjordbot n Skreifjordeidet (eierfastsatt skrivemåte i samsvar med tilrådd skrivemåte) K Skreifjordbotn ST: Eierne ønsker navnet Skreifjordeidet i samsvar med uttalen. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordeidet som bruksnavn. ST: Se nr 57. I samsvar med naturnavnet tilrår vi skrivemåten Skreifjordeidet som adressenavn. Området må merkes av på et kart. ST: Helge Gaaseng kjenner stedet og navnet Skreifjordbotn. Han uttaler navnet /skreifjorbåt'n/. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordbotn. Side 30

språk r sinstans er 61 7844167 801942 62 7843919 804412 Båe Norsk Skreifjordflua Strandomr åde Sjøkart 98 Skreifjordflua Norsk Sandan Sandan Skreifjordflua Sandan ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjenner Skreifjordflua og uttaler navnet /skreifjorflua/. Vi tilrår skrivemåten Skreifjordflua. KV: jf. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 128: Sandene. Udt. sannan (best. Flt.) Sannan 1784. ST: Helge Gaaseng kjenner til Sandan, og Søndre og Nordre Sandan. Han uttaler navnet /sannan/, som også er den nedarv uttalen. Området er ei sandstrand mellom to små holmer. Opphaver er ordet 'sand'. Vi tilrår skrivemåten Sandan. Side 31

språk r sinstans er 63 7843905 804690 Bruk 9/15 Norsk Sandan, s N250 Kartdata Sandan N250 Kartdata Søre Sandan Vestre Sandan Vestre Sandan ST: Se nr 62. Bnr 9/15 er ikke lokalisert sør for bnr 9/16, men vest for dette. Forleddet 'vest' er derfor det som passer best her. Retningsordet skal være foranstilt. I andre tilfeller finner vi at bruksnavna har Vestre, Nordre, Østre, Søndre som forledd, og vi tilrår derfor Vestre Sandan som bruksnavn. N250 Kartdata Vestre Sandene Side 32

språk r sinstans er Matrikkelen 64 7843944 805070 Bruk 9/16 Norsk Sandan, nordre Nordre Sandan Østre Sandan Østre Sandan ST: Se nr 62. Bnr 9/15 er ikkje lokalisert nord for bnr 9/16, men øst for dette. Forleddet 'øst' er derfor det som passer best her. Retningsordet skal være foranstilt. I andre tilfeller finner vi at bruksnavna har Vestre, Nordre, Østre, Søndre som forledd, og vi tilrår derfor Østre Sandan som bruksnavn. Østre Sandene Matrikkelen Side 33

språk r sinstans er 65? Adressena vn Sandan Norsk Sandan K ST: Se nr 62. Ut den nedarva uttalen /sannan/ og skrivemåten av naturnavnet tilrår vi skrivemåten Sandan for adressenavnet. Området må avmerkes på et kart. Side 34

språk r sinstans er 66 7840936 802912 Bruk 9/14 Kalvebukta med Kargen Norsk Foreslått Kalvebukten m/karg. Matrikkelen Kalvebukten med Kargen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 128. Kalvebukta med Kargen Kalvebukta Kargen med ST: Helge Gaaseng kjente til stedet Kalvebukta, men ikke Kargen. Det vanlige i dialekten er at hokjønnsord får a-endelse i bestemt form entall, ei bukt bukta, slik også dette navnet blir uttalt, /kalvebokta/. Vi tilrår skrivemåten Kalvebukta. Vi har ingen opplysninger om Kargen, men det ser ut til at dette er en norskspråklig variant av Gar'og (Øra), jf. nr 67. Skrivemåten Kargen ser ut til å ha en lang tradisjon (jf. nr 67) som kan avspeile ein norskspråklig uttale, og skrivemåten kan tilrås. Side 35

språk r sinstans er 67 7840936 802912 68? Adressena vn Bruk 9/14 Gálbbegohpp i Gárggu Nordsamisk Foreslått Kalvebukten Foreslått Gal'begop'pe Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 128. Gálbegohppi Gárgu (17.6.2016) Gálbegohppi (14.3.2017) Kalvebukta Gálbegohppi K KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 128: Kalvebugdten med Kargen. Lp. Gal'begop'pe =. Kargen er et lidet Nes ret under Fjeldet Flaska; heder paa lappisk Gar'go (=Øren). ST: Helge Gaaseng kjente til navnet og stedet Kalvebukta. Det vanlige i dialekten er at hokjønnsord får a-endelse i bestemt form entall, ei bukt bukta, slik også dette navnet blir uttalt, /kalvebokta/. Vi tilrår skrivemåten Kalvebukta for adressenavnet. Området som adressenavnet skal dekke, må merkes av på et kart. Side 36

språk r sinstans er 69 7841393 802839 Holme Kalveholmen 1835-1 Sjøkart 98 SørHam Kalveholmen Kalveholmen ST: Helge Gaaseng kjente til Kalveholmen. Navnet uttales /kalvehålmen/. Vi tilrår skrivemåten Kalveholmen. KV: Jf. løpenummer 166, Rissesullot Side 37

språk r sinstans er 70 7840212 786276 Nes Ramnes 1836-3 N250 Kartdata Sjøkart 97 SørHas Ramnes Ramnnes ST: Mange har Ramn- eller Ravn- som førsteledd med opphav i navnet på fuglen. Men mange har også bare Ram-, fordi vi ikke kjenner opphavet, eller fordi de for eksempel kan ha opphav i ei sammenligning med gavlen på et hus, en 'ram'. Uten eldre belegg er det umulig å avgjøre opphavet, og uttalen blir avgjørender for skrivemåten. Helge Gaaseng sa steder var på Sørøya, og han uttlte navnet /ramnes/. Vi tilrår skrivemåten Ramnes. KV: Kartverket meiner at forleddet inneholder fuglenavnet "ramn", vedtar Side 38

språk r sinstans er 71? Adressena vn 72 7839724 786019 Grunne Ramnes Foreslått av Hammerfest kommune Ramnesgrunnen 1835-4 1836-3 Kystkart 323 Sjøkart 97 SørHas Ramnes Ramnesgrun nen K Ramnnesgrunne n derfor skrivemåten Ramn-, jf. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 128: "Ramneset, Ramnes 1744. Af Fuglenavnet Ramn m., Ravn". ST: Se på nr. 70. Vi tilrår skrivemåten Ramnes for adressenavnet. Området som navnet skal dekke, må merkes av på et kart. KV: Stedet ligger i Hasvik kommune ST: Se nr 70. Helge Gaaseng kjente til Ramnesgrunnen og uttalte navnet /ramnesgrun'n/. Vi tilrår skrivemåten Ramnesgrunnen. Side 39

språk r sinstans er 73 7844469 785811 74 7840297 786262 Ås Norsk Ramnesfjellet Bruk 7/23 Ramnneset Foreslått Norsk 1836-3 Sjøkart 97 Ramnestind Sjøkart 97 Ravnnesset Matrikkelen Ramneset Ramnesfjellet Ramneset Ramnnesfjellet Ramnneset KV: Stedet ligger på grensa mellom Hammerfest og Hasvik kommuner. ST: Se ner 70. Helge Gaaseng kjente til Ramnesfjellet og uttalte navnet /ramnesfjelle/. Vi tilrår skrivemåten Ramnesfjellet. ST: Eierne har ikke sendt inn bruksnavnskjema. Vi tirår skrivemåten Ramneset, jf. nr 70. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 128. Side 40

språk r sinstans er 75 7844163 793559 Bruk 7/14 Østre Vatnan Foreslått Norsk Vatnan N250 Kartdata Sjøkart 97, 98 Vatnan østre Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 129 Øster-Vatnan Øster-Vatnan ST: Se nr 77. Eierne har ikke sendt inn bruksnvaskjema. Vi tilrår skrivemåten Øster-Vatnan. Retningsordet skal være foranstilt. I andre tilfeller finner vi at bruksnavna har Vestre, Nordre, Østre, Søndre som forledd. I dette tilfellet har vi imidlertid uttaleopplysninger om /vestervatnan/ (se nr 76) for nabobruket, og ut dette tilrår vi Øster- Vatnan for dette bruket. Side 41

språk r sinstans er 76 7844463 792749 Bruk 7/13 Vestre Vatnan Foreslått Norsk Vatnan vestre Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 129 E: Vestre Vatnan (1/30) E: Vestre Vatnan (7/30) E: Vestre Vatnan (1/30): Høres mer naturlig i daglig tale. E: Vestre Vatnan (2/30) Vester- Vatnan Vestre Vatnan (eierfastsatt skrivemåte) KV: En av eierne opplyser at i dagligtalen blir navnet uttalt Vatnan. En annen sier "Vester Vatnan". En tidligere eier (per 30.8.2016, men ikke 10.2.2017) opplyser at navnet blir uttalt Vestervatnan i dagligtalen og ønsker skrivemåten Vestre Vatnan. ST: Eierne skriver at navnet uttales /vester vatnan/, /vestervatnan/ og /vatnan/. To av eierne ønsker skrivemåten Vestre Vatnan. Øvrige eier(e) fremmer ikke noe slikt ønske. Vi tilrår skrivemåten Vester-Vatnan. Side 42

språk r sinstans er 77 7844121 793599 78 7844121 793599 Grend Grend Vattan Nordsamisk Foreslått Vatnan N5000 Kartdata Váhttán (17.6.2016) Vatnan Váhttán (14.3.2017) K K ST: Helge Gaaseng kjenner navnet og stedet. Han uttaler navnet /vatnan/. Det samme gjør Hans Edvard Bentsen. I dialekten får intetkjønnsord, bestemt form flertall, endinga an, /vatnan/. Vi tilrår skrivemåten Vatnan for grendenavnet. KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 129: Lp. Vat'tan. Side 43

språk r sinstans er 79? Adressena vn 80 7844620 794233 Bruk 7/15 Vatnhamna Foreslått av Hammerfest kommune Vatnhamna N250 Kartdata Vattenhavn Matrikkelen E: (2/3): Vatnhamn Vatnhamna Vatnhamna K Vatnhamna ST: Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjnner stedet og uttler navnet /vatnhamna/ i bestemt form. Vi tilrår skrivemåten Vatnhamna for adressenavnet. Området navnet skal dekke må merkes av på et kart. KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 129: Vatnhamn. ST: Se nr 79. Eier oppgir ikkje ønske for skrivemåte. Vi tilrår skrivemåte i samsvar med adressenavnet Vatnhamna, jf. også uttaleopplysningene på nr 79. Side 44

språk r sinstans er 81 7844505 794339 Vik Vatnhamn Sjøkart 97, 98 Kystkart 323 Vatnhamna Vatnhamna ST: Se uttaleopplysningene under 79. Vi tilrår skrivemåte i samsvar med adressenavnet Vatnhamna. 82 7843332 794394 Bruk 7/24 Vattenholmen Matrikkelen Vatnholmen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 129. Vatnholmen Vatnholmen KV: Norsk parallellnavn til løpenummer 168, Váhttángohppi. KV: Vatnholmen som navn på holme har status vedtatt i sak 9/1998. ST: Eier har ikkje sendt inn bruksnavnskjema. Hans Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Vatnholmen og uttalte navnet i bestemt form. Vi tilrår skrivemåten Vatnholmen. Side 45

språk r sinstans er 83 7843217 794469 84 7847253 790751 Fyrlykt Fjell Vatnholmen Norsk fyrliste 1990 Sjøkart 97, 98 Kystkart 313 Vatnafjordfjellet Vatnefjell Sjøkart 97, 100 Kystkart 323 Vatnholmen Vatnafjordfjell et Vatnholmen KV: Fyrnummer 9225 Vatnafjordfjellet Primærnavnet, Vatnholmen, har skrivemåtestatus "vedtatt" frå sak 9/1998. ST: Navnet bør skrives i samsvar med naturnavnet, se nr 79. KV: Begge navn har status godkjent hvilken navneform blir helst brukt lokalt? ST: Helge Gaaseng kjente Vatnafjordfjellet og uttalte navnet /vatnafjorfjelle/. Vi tilrår skrivemåten Vatnafjordfjellet. Side 46

språk r sinstans er 85 7844879 793246 86 7845547 792907 Dal Vatn Vatnedalen Vatnedalvannet Vatnedalen Vatnedalvann et Vatnedalen Vatnedalvannet ST: Helge Gaaseng kjente Vatnedalen og uttalte navnet /vatnedalen/. Vi tilrår skrivemåten Vatnedalen. KV: Skrivemåten -vannet blei fastsatt i samlevedtak i sak 3/2008. ST: Helge Gaaseng kjente Vatnedalvannet og uttalte navnet /vatnedalvanne/. Vi tilrår skrivemåten Vatnedalvannet. Side 47

språk r sinstans er 87 7847726 794004 Fjord Husfjorden N250 Kartdata Sjøkart 97, 98, 100 Kystkart 313,323 Husfjorden Husfjorden KV: Nordsamisk parallellnavn Iibmavuotna har status godkjent. ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente til Husfjorden. Helge Gaaseng uttalte navnet /hussfjor'n/, og begge uttalte navnet i bestemt form. Vi tilrår skrivemåten Husfjorden. Side 48

språk r sinstans er 88 7847519 792249 7848596 793508 Bygdelag Husfjorden Sjøkart 97, 98, 100 Husfjorden K ST: Se nr 87. I samsvar med naturnavnet Husfjorden tilrår vi skrivemåten Husfjorden også for bygdelaget. Husfjord 89? Adressena vn Husfjord Foreslått av Hammerfest kommune Norsk Husfjorden K ST: Se nr 87. I samsvar med naturnavnet Husfjorden tilrår vi skrivemåten Husfjorden for adressenavnet. Navnet vil gjelde for hele fjorden, og området navnet skal dekke, må merkes av på et kart. Side 49

språk r sinstans er 90 7849136 791878 Bruk 7/18 Norsk Husfjordbotn Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 129. Imavuonna (17.6.2016) E: Husfjordbunnen (1/2) Husfjordbotn Husfjordbunnen (eierfastsatt skrivemåte) SntS: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (124), s. 129. Eier opplyser at navnet er uttalt Husfjorden og Husfjordbunnen. Husfjordbunnen Matrikkelen ST: Eier ønsker bruksnavnet Husfjordbunnen men legger ikke ved dokumentasjon. I vår dialekt heter det botn, og det gjør det også i det meste av landet. Kun 11 navne er registrert i SSR med bunnen, de aller fleste på Sørlandet. Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente navnet og stedet Husfjordbotn. Helge Side 50

språk r sinstans er 91 7848298 795171 Bruk 7/19 Nordre Husfjordlia Foreslått Husfjordlien nordre Matrikkelen Husfjordlien Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 129. Nordre Husfjordlia Nordre Husfjordlia Gaaseng uttalte navnet /hussfjorbåtn/. Vi tilrår skrivemåten Husfjordbotn. ST: Li er et hokujønnsord, og i vår dialekt blir det lia i bestemt form. Er det flere lier, blir det 'lien' i bestemf form flertall i dialekten. De to bruka her ser ut til å tilhøre den samme lia. Eierne har ikek sendt inn bruksnavnskjema. Vi tilrår skrivemåten Nordre Husfjordlia. Side 51

språk r sinstans er 92 7848328 795650 Bruk 7/20 Søndre Husfjordlia Foreslått Husfjordlien søndre Matrikkelen Søndre Husfjordlia Søndre Husjordlia ST: Se nr 91. Vi tilrår skrivemåten Søndre Husfjordlia. Husfjordlien 93 7847843 796394 Nes Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 129. Husfjordnes Sjøkart 97, 98, 100 Husfjordnes Husfjordnes ST: Helge Gaaseng kjente til Husfjordnes. Han uttalte navnet i ubestemt form, /hussfjornes/. Vi tilrår skrivemåten Husfjordens. KV: Norsk parallellnavn til løpenummer 171, Ipmannjárga. Side 52

språk r sinstans er 94 7847813 796325 Bruk 7/21 Husfjordnes Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 129. Husfjordens Husfjordnes ST: Eierne har ikke sendt inn bruksnavnskjema. Se nr 93. Vi tilrår skrivemåten Husfjordnes i samsvar med naturnavnet. Husjordness 95 7850034 794669 Matrikkelen Fjell Norsk Husfjordfjellet Husfjordfjellet Husfjordfjellet ST: Informantene kjente ikkje Husfjordfjellet. Skrivemåten bør være i samsvar med naturnavnet /Husfjord-) og med etterleddet -fjellet. Side 53

språk r sinstans er 96 7850110 797216 Fjord Norsk Hamnefjorden N250 Kartdata N5 GC 293-5-3 Sjøkart 97, 98, 100 Kystkart 313, 323 Hamnefjorde n Hamnefjorden KV: Nordsamisk parallellnavn løpenummer 172, Rostavuonna. ST: Helge Gaaseng kjente Hamnefjorden og uttalte navnet /hamnefjor'n/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjorden. Side 54

språk r sinstans er 97? Adressena vn Havnefjord Foreslått av Hammerfest kommune Hamnefjorde n K ST: Se nr 96. Skrivemåten for naturnavnet, her Hamnefjorden, skal etter loven 4 andre ledd være retningsgivende for skrivemåten i andre funksjoner.. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjorden for adressenavnet. Adressenavnet vil gjelde for hele fjorden, og området navnet skal gjelde for, må merkes av på et kart. Side 55

språk r sinstans er 98 7851103 796251 7851521 795142 Bruk 7/22 Vestre Hamnefjorde n Foreslått Norsk Havnefjord vestre Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 129. E: Hamnefjord vestre, grunngiing: "Ordlyden på skjøtet" (1/2) Vestre Hamnefjorde n eller Vest- Hamnefjorde n Vestre Hamnefjorden KV: Eier uttaler at navnet blir uttalt Hamnefjorden i dagligtalen. ST: Se nr 96. En av eierne sier navnet uttales Hamnefjorden, men ønsker skrivemåten Hamnefjord vestre. Retningsadverb som østre, vestre osv. er foranstilte i norsk rettskriving i dag. Vi tilrår skrivemåten Vestre Hamnefjorden. Side 56

språk r sinstans er 99 7854152 794858 100 7851838 792801 Fjell Dal Hamnefjordfjelle t N5 GB 294-5-4 Hamnefjorddale n N250 Kartdata Hamnefjordfj ellet Hamnefjordd alen Hamnefjordfjellet ST: Helge Gaaseng kjente Hamnefjordfjellet og uttalte navnet /hamnefjorfjelle/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjordfjellet. Hamnefjorddalen ST: Helge Gaaseng kjente til Hamnefjorddalen og uttalte navnet /hamnefjordal'n/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjorddalen. Side 57

språk r sinstans er 101 7850736 790825 Tjern Øvre Hamnefjordvann et Hamnefjordvatn et, øvre Øvre Hamnefjordv annet Øvre Hamnefjordvanne t KV: Skrivemåten -vannet blei fastsatt som samlevedtak i sak 3/2008, øvrige deler av navnet er ikke vurdert. ST: Helge Gaaseng kjente til Øvre Hamnefjordvannet og uttalte navnet /øvre hamnefjorvanne/. Vi tilrår skrivemåten Øvre Hamnefjordvannet. Side 58

språk r sinstans er 102 7851882 794542 Gruppe av vatn Hamnefjordvann an Hamnefjordv annan Hamnefjordvanna n KV: Skrivemåten vannan blei fastsatt som samlevedtak i sak 3/2008, øvrige deler av navnet er ikke vurdert. ST: Helge Gaaseng kjente til Hamnefjordvannan og uttalte navnet /hamnefjorvannan/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjordvannan. Side 59

språk r sinstans er 103 7849849 793635 104 7851906 795339 Bekk Norsk Hamnefjordelva Sjøkart Vik Norsk Hamnefjordbotn Sjøkart 98, 100 Hamnefjordel va Hamnefjordb otn Hamnefjordelva Hamnefjordbotn ST: Hamnefjordelva er på kartet plassert i Husfjorden!! Helge Gaaseng kjente Hamnefjordelva og sa den kom Nedre Hamnefjordvannet og rant ut i Hamnefjordbotn. Han uttalte navnet /hamnefjorælva/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjordelva. ST: Helge Gaaseng kjente Hamnefjordbotn. Han uttalte navnet /hamnefjorbåt'n/. Vi tilrår skrivemåten Hamnefjordbotn. Side 60

språk r sinstans er 105 7851937 796785 Bruk 6/2 Østre Hamnefjorde n Foreslått Norsk Havnefjord østre Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 129. E: Hamnefjord østre (2/10) E: Hamnefjord (1/10) E: Hamnefjord østre (2/10) Østre Hamnefjord Østre Hamnefjord (eierfastsatt skrivemåte) ST: Eierne ønsker Hamnefjord Østre og Hamnefjord. Retningsadverb som østre, vestere osv. er foranstilte i norsk rettskriving i dag. Eierne er ikke enige om hvilken eierfastsatt skrivemåten som skal brukes. Vi tilrår skrivemåten Østre Hamnefjord. Side 61

språk r sinstans er 106 7851962 799154 Grend Urelv el. Urelva Foreslått Norsk Urdelv N250 Kartdata N5 GC 293-5-2 Sjøkart 98, 100 Urelven Gradteigskart T3 frå 1896. Urelva K KV: Status godkjent Hvordan blir navnet uttalt blir bestemt eller ubestemt brukt i dagligtalen? Nordsamisk parallellnavn Juovvajohka har status godkjent. Navnet har tidligere hatt funksjon som bruksnavn i SSR, men siden funksjonen som bruksnavn er sløyfet i dagens matrikkel, er navnet gitt funksjonen grendenavn i SSR. ST: Helge Gaaseng kjente Urdelva/Urelva. Han uttalte navnet /urælva/. Vi tilrår skrivemåten Urelva. Side 62

språk r sinstans er 107? Adressena vn 108 7851784 797633 Fjell Urdelv Foreslått Hammerfest kommune Urelvtinden Foreslått Norsk Urdelvtinden Urdelvtind Urelva Urelvtinden K Urelvtinden ST: Se nr 106. Vi tilrår skrivemåten Urelva for adressenavnet. Området som navnet skal gjelde for, må merkes av på et kart. KV: Blir navnet uttalt i bestemt eller ubestemt form? ST: Helge Gaaseng kjente til Urelvtinden. Han uttalte navnet /urælvtin'n/. Vi tilrår skrivemåten Urelvtinden. N5 GC 293-5-1 Side 63

språk r sinstans er 109 7852245 798259 Dal Urelvdalen Foreslått Norsk Urdelvdalen N5 GC 293-5- 1, 2 Urelvdalen Urelvdalen ST: Helge Gaaseng kjente til Urelvdalen/Urdelvdalen. Han uttlte navnet /urælvdal'n/. Vi tilrår skrivemåten Urelvdalen. Side 64

språk r sinstans er 110 7852952 798558 Fjell Urtinden Foreslått Norsk Urdtind N5 GC 293-5-2 Urtinden Urtinden KV: Blir navnet uttalt i bestemt eller ubestemt form? ST: Informantene kjente ikke Urdtinden. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Urtinden. Bestemt form av etterleddet er det vanlige i tilsvarende naturnavn, og det tilrås også her. Førsteleddet bør skrives Ur-, jf. nr 106-109 og 111-112. Side 65

språk r sinstans er 111 7843204 807335 112 7843358 807550 Holme Nes Urholmen Foreslått Norsk Urholmneset Foreslått Norsk Urdholmen Sjøkart 98 Urdholmneset Sjøkart 98 Urholmen Urholmneset Urholmen Urholmneset KV: Nordsamisk parallellnavn Juovvasuolu har status godkjent. ST: Helge Gaaseng sa: "/urholmen/ er i /jøfjor'n/ utfor /sjellbokta/." Vi tilrår skrivemtåen Urholmen. ST: Informantene kjente ikkje Urdholmneset. Vi er usikker på om navneet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Urholmneset. Bestemt form av etterleddet er det vanlige i tisvarende naturnavn, og det tilrås derfor her. Side 66

språk r sinstans er 113 7854358 799318 Fjell Gjeltind Sjøkart 98, 100 N5 GC 294-5-4 Gjeltinden Gjeltinden KV: Hvordan blir navnet uttalt? Blir bestemt el. ubestemt form brukt i uttalen? Nordsamisk parallellnavn Èohkkavárri har status godkjent. ST: Et gjel er ei trang fjellkløft, ei dyp fure i fjellsida. Navnet ser ut til å kunne stemme med terrenget, det går ei dyp fure ned til Storbrønnen. En hjell er loft eller hems, eller stillas til tørking av fisk. Det kan også være ei smal flate, en avsats eller tverrsti i ei fjellside. Helge Gaaseng kjente Gjeltinden og uttalte navnet /jeltin'n/, Side 67

språk r sinstans er 114? Adressena vn Gjeldtind Foreslått av Hammerfest kommune Gjeltindneset K bestemt form. Vi tilrår skrivemåten Gjeltinden. ST: Se nr 113. Helge Gaaseng kjente Gjeltindneset og uttalte navnet /jeltinnesse/. Vi tilrår skrivemåten Gjeltindneset for adressenavnet. Området navnet skal dekke, må markeres på et kart. Side 68

språk r sinstans er 115 7855127 799798 Nes Nordre Gjeltindneset Gjeltindneset, nordre Gjeltindneset Sjøkart 98, 100 Kystkart 323 Nordre Gjeltindneset Nordre Gjeltindneset (sidenavn) Gjeltindneset (sidenavn) KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 130 har et bruksnavn "Sletnesfjord med Hjeltindnes. Udt- jælltinnnese. Fjeldnavnet Hjeltinden (jælltinnen) er vist at forklar af Hjell m., en flad Afsats i en Fjeldside." På revisjonslistene 1980 til kart 1836II har synferer notert Gjetind, Gjeltindneset S. Gjeltindnesetog navneskonsulenten har godkjent skrivemåten. ST: se nr 113. Helge Gaaseng kjente Gjeltindneset og uttalte navnet /nordre jeltinnesse/. Side 69

språk r sinstans er 116 7853834 799682 Nes Norsk Søre Gjeltindneset Gjeltindneset, s Søre Gjeltindneset Eller Søndre Gjeltindneset Søre Gjeltindneset ST: Informantene kjente ikkje til Søre Gjeltindneset. Men i og med at Nordre Gjeltindneset finnes, kan det være sannsynlig at et Søre eller Søndre Gjeltindneset eksisterer. Dersom navnet er i bruk, tilrår vi Søre Gjeltindneset eller Søndre Gjeltindneset. Side 70

språk r sinstans er 117 7855633 799390 118 7856273 800885 Fjord Norsk Slettnesfjorden N250 Kartdata N5GC294-5-2, 3, 4 Sjøkart 98, 100 Kystkart 323 Fyrlykt Norsk Slettnesfjord Sjøkart 98, 100 Havnekart 489 Slettnesfjorde n Slettnesfjorde n Slettnesfjorden ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentesen kjente Slettnesfjorden og uttalte navnet /slættnesfjor'n/. Vi tilrår skrivemåten Slettnesfjorden. Slettnesfjorden ST: Se nr 117. Naturnavnet blir uttalt i bestemt form, og det er retningsgivende for skrivemåten her. Vi tilrår skrivemåten Slettnesfjorden. Side 71

språk r sinstans er 119 7855886 796150 Dal Norsk Slettnesfjorddale n Slettnesfjorddale n 120? Adressena vn 121 7859260 793510 Slettnesfjord Foreslått av Hammerfest kommune Norsk N5 GC 294-5-1 Slettnesfjorde n Vik i sjø Mebotn, jf. løpenummer 122 K ST: Se nr 117. Vi tilrår skrivemåten Slettnesfjorden i samsvar med naturnavnet. Navnet vil gjelde for hele fjorden. Området som navnet skal gjelde for, må merkes av på et kart. Mebotn Side 72

språk r sinstans er 122 7859148 793459 Bruk 1/8 Medbotn Foreslått Norsk Mebotn N250 Kartdata N5 GB 295-5-4 Sjøkart 100 Mebotn Mebotn ST: Se nr 121. Eierne har ikkje sendt inn bruksnavnskjema. Den vanligste skrivemåten av førsteleddet er Me-. Vi tilrår skrivemåten Mebotn for bruksnavnet Midbotn Sjøkart 98 Mebotten Matrikkelen Side 73

språk r sinstans er 123? Adressena vn Mebotn Foreslått av Hammerfest kommune Mebotn K ST: Mebotn er den mellomste botnen. Den ligger mellom Båtsfjord og Koppardal i Sandøyfjorden. Adverbet 'mellom' het i norrønt 'meðal' og 'midten' heter 'í mið'. Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Mebotn og uttalte navnet /mebåt'n/. Den vanligste skrivemåten av førsetleddet er Me-. Vi tilrår skrivemåten Mebotn. Side 74

språk r sinstans er 124 7858213 794146 Vatn Mebotnvannet N5 GC 295-5-3 N5 GB 295-5-4 Sjøkart 100 Mebotnvanne t Mebotnvannet KV: Skrivemåten -vannet blei fastsatt som samlevedtak i sak 3/2008, men ikke skrivemåten av øvrige deler av navnet. ST: Helge Gaaseng kjente Mebotnvannet og uttalte navnet /mebåtnvanne/. Den vanligste skrivemåten av førsteleddet er Me-. Vi tilrår skrivemåten Mebotnvannet. Side 75

språk r sinstans er 125 7856985 793859 126 7866238 794496 Tjern Grunne Øvre Mebotnvannet Midbotngrunnen Sjøkart 98 Medbottengrunn en Sjøkart 100 Øvre Mebotnvanne t Mebotngrunn en Øvre Mebotnvannet Mebotngrunnen KV: Skrivemåten -vannet blei fastsatt som samlevedtak i sak 3/2008, men ikke skrivemåten av øvrige deler av navnet. ST: Helge Gaaseng kjente også til Øvre Mebotnvannet og uttalte navnet /øvre mebåtnvanne/. Den vanligste skrivemåten av førsteleddet er Me-. Vi tilrår skrivemåten Øvre Mebotnvannet. ST: Informantene kjente ikke Midbotngrunnen. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Mebotngrunnen. Mebotner behandla i navna foran (nr 121-123). Side 76

språk r sinstans er 127 7860572 792759 128? Adressena vn Nes Norsk Avløysinga Avløysinga Foreslått Norsk N5 GB 295-5-2 Avløysingen Sjøkart 98, 100 Avløysinga Avløysinga Avløysinga K ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Avløysinga og uttalte navnet /avløysinga/. Helge Gaaseng kalte det en pynt, og Hans Edvard Bentsen sa det var et kjent nes. Navnet fins flere steder som navn på mspringende fjell og nes. Vi tilrår skrivemåten Avløysinga. KV: Bruksnavnet Solnes har status godkjent og er henta matrikkelen og langt inn i SSR. Avløysinga er et nedarva, mens Solnes er et gitt bruksnavn. Etter 3 navnevern bør man velge det nedarva et i ny funksjon som adressenavn. Side 77

språk r sinstans er 129 7861364 788918 130 7861364 788918 Dal Norsk Koppardalen Dal Gohppardalla Nordsamisk Gohppardálla Koppardalen Gohppardálla (14.3.2017) Koppardalen Gohppárdálla ST: Helge Gaaseng kjente Koppardalen og uttalte navnet /kåppardal'n/ og /kåpperdal'n/. Den vanligste uttalemåten for navnet på metallet kopper i Nord-Norge, er /kåppar/. Vi tilrår skrivemåten Koppardalen. KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), s. 133: Lp. Gop'ar-dalla Side 78

språk r sinstans er 131 7861498 790115 Bruk 1/11 Norsk Koppardal N250 Kartdata Sjøkart 98, 100 N500 Kartdata Koppardalen Koppardalen ST: Eieren har ikke sendt inn bruksnavnskjema. Se nr 129. Vi tilrår skrivemåten Koppardalen. Kopperdal Matrikkelen Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 133. Side 79

språk r sinstans er 132 7862075 790229 133 7862591 789095 Bruk 1/12 Norsk Kopperdal Matrikkelen Fjell Norsk Koppardalfjellet E: Kopperdalen (1/1) Kopperdalen (eierfastsatt skrivemåte) Koppardalfjell et Kopperdalen (eierfastsatt skrivemåte) Koppardalfjellet ST: Eieren ønsker navnet Kopperdalen. Vi tilrår skrivemåten Kopperdalen for bruksnavnet. Dette får ikke betydning for tilråinga Koppardalen for naturnavnet. ST: Helge Gaaseng kjente stedet, og han uttalte navnet /kåppardalfjelle/ uten binde-s. Vi tilrår skrivemåten Koppardalfjellet. Side 80

språk r sinstans er 134 7862058 790807 Vik Norsk Koppardalsbukt a Koppardalsb ukta Koppardalsbukta ST: Helge Gaaseng kjente stedet og uttalte navnet /kåppardalsbokta/, med binde-s. Vi tilrår skrivemåten Koppardalsbukta. Kobberdalsbukt a Sjøkart 98, 100 Side 81

språk r sinstans er 135 7861547 791364 Gammel bosettings plass Norsk Koppardalssom marset Koppardalsso mmarset Koppardalssomm arset ST: Koppardalssommarset er en gammel bosettingsplass og er i SSR skrevet uten s-fuge. Informantene kjente ikke stedet. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Koppardalssommarset. Sammenbininga har både -s- og utan s i tilsvarende navn, jf. ovenfor nr 133 og 134. Vi ser ingen grunn til å sløyfe sammenbindings-s her. Side 82

språk r sinstans er 136 7863011 791276 Nes Norsk Salomoneset Salomonneset Sjøkart 98, 100 Salomonnese t Salomonneset KV: Jf. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s. 133: Salamonjord. ST: Helge Gaaseng hadde hørt navnet, men han kjente ikke stedet. Det er vanskelig å avgjøre om førsteleddet er Salomo- eller Salomon-. Salomon finnes som personnavn i Finnmark på 1800-tallet ifølge folketellingene (også i Hammerfest og Kvalsund), oftest av finske og svenske innvandrere. Vi har imidlertid ikke funnet noen med tilknytning til det aktuelle området. Salomo er et bibelsk kongenavn og det er lite Side 83

språk r sinstans er 137 7863287 791264 Vik Norsk Salomonesbukta Salomonnesb ukta Salomonnesbukt a sannsynlig at der opphavsnavn her. Vi har ikke funnet noen forbindelse til evt samisk navneopphav. Det mest sannsynlige her er mannsnavnet Salomon. Vi er usikker på om naturnavnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Salomonneset. ST: Informantene kjente ikkje stedet. Vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Salomonnesbukta. Se nr 136. Side 84

språk r sinstans er 138 7864426 803681 Vik Norsk Lunnhamna Sjøkart 98, 101 Kystkart 323 Lunnhamna Lunnhamna KV: I funksjon som namn på en gammel boplass blei skrivemåten Lunnhamn vedtatt i sak 9/1998. Norsk parallellnavn til løpenummer 173, Lunhávdna. ST: Ei båtstø med lunner, er ei båtstø med stokker på tvers for å dra båten over. Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Lunnhamna og uttalte navnet /lunnhamna. Vi tilrår skrivemåten Lunnhamna. Side 85

språk r sinstans er 139 7864680 803067 140 7866121 804771 Bruk 5/6 Lundhamn(a) Foreslått Norsk Vik Lundhamn Matrikkelen Lundhavn Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924), 131. Hellefjorden Sjøkart 101 Havnekart 489 Kystkart 323 E: Lundhavn (1/1) Lunnhamna Hellefjorden Lundhavn (eierfastsatt skrivemåte) Hellefjorden ST: Vi har ingen uttaleopplysninger om dette bruket, men vi tilrår at bruksnavnet skrives i samsvar med naturnavnet, sen er 135. Vi tilrår Lunnhamna. ST: Både Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente Hellefjorden og uttalte navnet /hellefjor'n/. Steder har sannsynligvis sitt navn skiferhellene i fjellet. Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden. Side 86

språk r sinstans er 141 7866599 804865 Bygdelag Hellefjord N250 Kartdata N1000 Kartdata N500 Kartdata Indre Hellefjord Sjøkart 101 Havnekart 489 Indre Hellefjorden K KV: Status godkjent ST: Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden for bygdelaget. Vi har ingen uttaleopplysninger om navnet, og vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Indre Hellefjorden. Navnet må rette seg etter naturnavnet, se nr 139. Forleddet Indre er brukt andre steder i Hammerfest og kan tilrås her. Side 87

språk r sinstans er 142 7865954 805279 Bygdelag Norsk Ytre Hellefjord Sjøkart 101 Havnekart 489 Ytre Hellefjorden K KV: Status godkjent ST: Vi har ingen uttaleopplysninger om navnet, og vi er usikker på om navnet er i bruk, men dersom det er i bruk, tilrår vi skrivemåten Ytre Hellefjorden. Navnet må rette seg etter naturnavnet, se nr 139. Forleddet Ytre er brukt andre steder i Hammerfest og kan tilrås her. 143 7866614 804908 Bruk 4/2 Norsk Hellefjord Matrikkelen Hellefjorden Hellefjorden ST: Se nr 140. Eier har ikkje sendt inn bruksnavnsjema. Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden. Side 88

språk r sinstans er 144 7866629 804858 145 7865870 804858 146 7866145 805162 Bruk 4/5 Norsk Bruk 4/6 Norsk Bruk 4/7 Norsk Hellefjord Matrikkelen Hellefjord Matrikkelen Hellefjord Matrikkelen E: Hellefjord (1/30) Hellefjorden Hellefjorden Hellefjord (eierfastsatt skrivemåte) Hellefjorden Hellefjorden Hellefjorden ST: Se nr 140. Eier har ikkje sendt inn bruksnavnsjema. Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden. ST: Se nr 140. Eier har ikkje sendt inn bruksnavnsjema. Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden. ST: Se nr 140. Eier ønsker skrivemåten Hellefjord, men det er ikkje lagt ved dokumentasjon. Vi tilrår skrivemåten Hellefjord kun for dette bruksnavnet. Dette påvirker ikkje tilråding av naturnavnet Hellefjorden. Side 89

språk r sinstans er 147? Adressena vn 148 7868773 807000 Bruk 4/8 Hellefjord Foreslått Hammerfest kommune Skippernes Sjøkart 101 Skibenes E: Skippernes (1/1) Hellefjorden Skippernes K Skippernes (eierfastsatt skrivemåten sammenfallende med hovedregelen i 4,1) ST: Se nr 140. Vi tilrår skrivemåten Hellefjorden for adressenavnet. Navnet gjelder hele fjorden og området navnet skal dekke, må merkes av på et kart. ST: Eier ønsker skrivemåten Skippernes på bruksnavnet. Helge Gaaseng og Hans Edvard Bentsen kjente begge Skippernes og uttalte navnet /sjippernes/. Vi tilrår skrivemåten Skippernes for bruket. Matrikkelen Side 90

språk r sinstans er 149 7869614 805735 150 7870300 805666 Fjord Bruk 4/9 Skippernesfjord en N250 Kartdata Sjøkart 101 Kystkart 313, 323 Skibenesfjord Matrikkelen Norske Gaardanavne Finmarkens Amt (1924) 131. Skippernesfjo rden Skippernesfjo rden Skippernesfjorde n Skippernesfjorde n ST: Se nr 148. Helge Gaaseng kjente stedet og uttalte navnet /sjippernesfjor'n/. Vi tilrår skrivemåten Skippernesfjorden. ST: Se nr 148. Eier har ikkje sendt inn bruksnavnskjemaet. Vi tilrår skrivemåten Skippernesfjorden. Side 91

språk r sinstans er 151 7868523 807158 152 7868380 807107 Haug Nes Skippernesklubb en Skippernesodde n N250 Kartdata Sjøkart 101 Skipperneskl ubben Skippernesod den Skippernesklubb en ST: Se nr 148. Helge Gaaseng kjente stedet og uttalte navnet /sjippernesklubben/. Vi tilrår skrivemåten Skippernesklubben. Skippernesodden ST: Se nr 148. Helge Gaaseng kjente stedet og uttalte navnet /sjippernesådden/. Vi tilrår skrivemåten Skippernesodden. KV: Norsk parallellnavn til løpenummer 177, Skihppanas. Side 92