2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag...3 Konklusjoner...4 1 Innledning...6 1.1 Bakgrunn...6 1.2 Målsetting...7 1.3 Metode...7 1.4 Begrensninger...8 2 Brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser i Norge litt historikk...9 3 Hvordan bidrar stoppete møbler og madrasser til utvikling av brann?...12 3.1 Risikomomenter...12 3.2 Materialer i stoppete møbler og madrasser...12 3.3 Antennelseskilder...13 3.4 Ulike typer branner...14 3.5 Varmeutvikling og røykproduksjon...14 3.6 Spredning av brann og røyk...15 3.7 Hvordan vil bedre brannegenskaper påvirke brannforløpet?...16 4 Hvordan har brann i stoppete møbler og madrasser påvirket brannstatistikken?...19 4.1 Brannstatistikk fra Norge...19 4.1.1 Møblers medvirkning i dødsbranner 1979-1992...19 4.1.2 Møblers medvirkning i dødsbranner 2000-2004...20 4.1.3 Branner i fengsler og psykiatriske institusjoner...21 5 Hva er akseptabel brannrisiko i bygninger?...26 6 Krav til stoppete møbler og madrasser...27 6.1 Dagens norske krav...27 6.2 Krav i Europa...28 6.3 Noen land stiller høye krav...29 7 Dokumentasjon av branntekniske egenskaper...30 7.1 Ulike tennkilder...30 7.2 Brannteknisk prøving av madrasser...31 7.3 Brannteknisk prøving av stoppete møbler...36 8 Tilsyn av brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser...40 9 Land med høyere branntekniske krav til stoppete møbler og madrasser...41 9.1 Storbritannia...41 9.2 USA California...42 9.3 USA Føderale regler...42 10 Vil brannhemmende tilsetninger gi uakseptable effekter på helse og miljø?...43 11 Diskusjon...44 11.1 Hva innebærer motstand mot antennelse av en ulmende sigarett?...44 11.2 Er det behov for strengere branntekniske krav i Norge?...44 11.3 Hvordan bør brannegenskapene dokumenteres?...45 11.4 Hvilke effekter vil strengere branntekniske krav føre til?...47 12 Forslag til kunnskapsoverføring og videre arbeid...49 Referanser...50
3 Sammendrag Stoppete møbler og madrasser er en vanlig del av inventaret i mange ulike typer bygninger i Norge, og kan finnes i relativt store mengder i for eksempel boliger, hoteller, sykehus, pleiehjem, ulike institusjoner, fengsler, kinoer og teatre. I flere av disse bygningstypene kan den nødvendige rømningstiden ved brann være relativt lang. Derfor er det spesielt viktig at inventaret ikke bidrar vesentlig til brannspredningen, verken med hensyn til varme eller røyk. Alle stoppete møbler og madrasser på det norske markedet i dag skal motstå antennelse av en ulmende sigarett. Erfaringsmessig vil de fleste madrasser, stoppete stoler og sofaer på det norske markedet tilfredsstille disse kravene. Vi vet imidlertid at dersom disse produktene først begynner å brenne, kan de avgi store mengder varme og røyk. Dette innebærer at antennelse av en madrass eller stol vil kunne gi overtenning i et rom alene, og at risikoen for videre spredning av brann dermed er forholdsvis stor. Rapporten gir informasjon om branntekniske egenskaper for stoppete møbler og madrasser. Informasjonen er innhentet fra gjennomførte tester både ved SINTEF NBL og fra tester rapportert fra andre brannlaboratorier, og beskriver hvordan stoppete møbler og madrasser bidrar til brannutviklingen. Brannstatistikk fra DSB er analysert for å finne status med hensyn til branner i norske fengsler og sykehus der madrasser og stoppete møbler har vært involvert. Vurdering av møblenes betydning i boligbranner er gjort ut fra tidligere rapporterte analyser av brannstatistikk. En rekke anerkjente brannprøvingsmetoder for stoppete møbler og madrasser er kort beskrevet for å vise hvordan man kan dokumentere viktige branntekniske egenskaper. Vi har også sett på hvilke krav som stilles til stoppete møbler og madrasser i land det er naturlig å sammenligne seg med, og erfaringer fra land med høye krav til branntekniske egenskaper til stoppete møbler og madrasser. Til slutt i rapporten diskuterer vi behovet for strengere branntekniske krav til stoppete møbler og madrasser i Norge, hvilke branntekniske krav som bør stilles i ulike bruksområder, og hvilken betydning strengere krav vil ha på brannsikkerheten i Norge. Rapporten konkluderer med at dagens branntekniske krav til stoppete møbler og madrasser i Norge ikke er godt nok. Det er behov for nye og strengere krav til slikt inventar; kravene kan differensieres i forhold til bruksområde og brannrisiko. Innføring av strengere branntekniske krav vil være et tiltak som reduserer brannrisikoen i bygninger der stoppete møbler og madrasser utgjør en vesentlig del av brannenergien, og kravene bør omfatte både private boliger og offentlig tilgjengelige bygninger. Spesielt kan stoppete møbler og madrasser med gode branntekniske egenskaper være et viktig risikoreduserende tiltak i omsorgsboliger, helseinstitusjoner og forsamlingslokaler. Et moderat anslag basert på stoppete møbler og madrassers medvirkning i norske boligbranner fører til en forventet reduksjon i antallet boligbranner og omkomne i brann på minst 10 %.
4 Konklusjoner Er det godt nok at stoppete møbler og madrasser kun skal kunne motstå antennelse av en ulmende sigarett? Dette er et svakt brannteknisk krav. Motstand mot antennelse ved ulmende sigarett gir overhodet ingen garanti mot antennelse ved eksponering av varme fra andre tennkilder, og sier ingen ting om hvordan stoppete møbler og madrasser bidrar etter at de er antent. Kravet i den norske forskriften er heller ikke entydig. Det finnes ulike standardiserte måter å brannprøve stoppete møbler og madrasser med en ulmende sigarett som tennkilde, der ulik plassering og ulik tildekking av sigaretten medfører ulik eksponering av produktet. Motstand mot antennelse fra ulmende sigarett er et viktig og relevant krav, men prøvingen må gjennomføres på en realistisk måte. SINTEF NBL mener at det bør kreves dokumentasjon fra brannteknisk prøving med tildekket ulmende sigarett som tennkilde. Hvilke branntekniske krav bør Norge stille til stoppete møbler og madrasser? Bør det stilles ulike krav avhengig av bruksområdenes brannrisiko? Stoppete møbler og madrasser bør prøves både med ulmende sigarett og med flamme som tennkilde. Hvor stor flammen bør være, kan være avhengig av bruksområde og brannrisiko. For områder der den nødvendige rømningstiden kan være lang, vil vi anbefale at det stilles krav til motstand mot både ulmende sigarett og mot en større tennkilde med flamme. Kriteriene bør omfatte motstand mot antennelse, brannutvikling, varmeavgivelse og røykproduksjon. For områder der brannrisikoen er høy, slik som i fengsler og psykiatriske institusjoner, vil vi anbefale enda strengere krav. Tabellen under oppsummerer våre anbefalte branntekniske kriterier til stoppete møbler og madrasser avhengig av bruksområdet og brannrisikoen. Aktuelle metoder og antennelseskilder er nærmere beskrevet i rapporten. Bruksområde Type møbel Antennelseskilde Kriterier Stoppete Ulmende sigarett møbler Fyrstikkflamme Offentlig tilgjengelig, lav risiko: kontor, skole, barnehage, etc. Offentlig tilgjengelig, middels risiko: helseinstitusjoner, restauranter, overnattingssteder, kino,teater etc Offentlig tilgjengelig, høy risiko: psykiatriske institusjoner, fengsler) Privat Madrasser Stoppete møbler Madrasser Stoppete møbler Madrasser Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Fyrstikkflamme Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Ekstra kraftig tennkilde Ulmende sigarett Ekstra kraftig tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde Motstand mot antennelse Motstand mot antennelse Brannutvikling Varmeavgivelse Røykproduksjon Motstand mot antennelse Brannutvikling Varmeavgivelse Røykproduksjon Motstand mot antennelse Brannutvikling Varmeavgivelse Røykproduksjon Et annet alternativ er å velge kriteriene under offentlig tilgjengelig, middels risiko som minimumskrav, og at det i tillegg stilles ekstra strenge krav i bruksområder med høy risiko.
5 Vil strengere branntekniske krav medføre helse- eller miljømessige problemer knyttet til økt bruk av flammehemmende kjemikalier? Litteraturstudiet i prosjektet viser at uønskete konsekvenser som strengere branntekniske krav og dermed mer bruk av kjemiske flammehemmere kan føre til for helse og miljø er vurdert til å være overskygget av de positive effektene som færre branner fører med seg. Eksempelvis vurderer U.S. Consumer Products Safety Commission (CPSC) i USA de negative helse- og miljøeffektene av flammehemmende kjemikalier i madrasser til å være små. Det er i dag også fullt mulig å benytte mer miljøvennlige flammehemmere. Innføring av strengere branntekniske krav til stoppete møbler og madrasser, ikke bare i Norge, men også i andre land (USA, Sverige, Frankrike), vil sannsynligvis føre til utvikling av nye miljøvennlige løsninger. Bruk av flammehemmere i stoppete møbler og madrasser bør imidlertid undersøkes nærmere med hensyn til helse- og miljøeffekter. Hvilke økonomiske og praktiske følger vil strengere branntekniske krav få for produsenter og forbrukere? Flere norske produsenter har allerede i dag produksjonslinjer for eksport til Storbritannia, der det er svært strenge krav til brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser. Det koster ikke vesentlig mye mer å produsere produkter som er mer brannsikre. Enkelte produsenter må legge om produksjonen hvis de norske kravene økes, og dette vil medføre ekstra kostnader. Alt i alt virker det som om de norske produsentene er positive til innføring av strengere krav i Norge. Hva vil strengere branntekniske krav bety for brannsikkerheten? Hvor mange liv vil reddes, hvor mange branner forhindres? Stue og soverom var arnested i om lag 30 % av alle boligbrannene i perioden 2000-2004, og i 38 % av alle boligbranner som førte til dødsfall i samme periode. Vi anslår at dersom det innføres branntekniske krav til stoppete møbler og madrasser i henhold til tabellen over, vil det føre til minimum 5-7 sparte menneskeliv per år. Antall boligbranner vil reduseres med minst 150. Dette er et moderat estimat. Vi antar at stoppete møbler og madrasser med bedrete branntekniske egenskaper vil forhindre en tredel av disse brannene og dermed gi en reduksjon i antall boligbranner og omkomne på minst 10 %. I tillegg til besparelsene knyttet til færre branner og færre omkomne, vil en langsommere brannutvikling også føre til at materielle brannskader blir mindre. Brannene sprer seg mindre, og brannvesenet vil ha mulighet til å slokke brannene på et tidligere stadium. Fordi levetiden til stoppete møbler er omlag 13 år, vil det ta noen år før disse besparelsene kan måles fullt ut.
6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Norske hjem inneholder i dag relativt store mengder stoppete møbler og madrasser. Stoppete møbler og madrasser er også en vanlig del av inventaret i hoteller, restauranter, sykehus, pleiehjem, institusjoner, og fengsler. I kinoer og teatre består benkeradene av komfortable stoppete seter. I flere av disse områdene kan rømningstiden ved brann være relativt lang. Derfor er det spesielt viktig at inventaret ikke bidrar vesentlig til brannspredningen, verken med hensyn til varme eller røyk. I forskrift om antennelighet av madrasser og stoppete møbler /1/ stilles følgende krav Madrasser og stoppete møbler skal motstå antennelse av ulmende sigarett i overensstemmelse med spesifikke kriterier gitt i anerkjente normer. Forskriften definerer en del begreper knyttet til stoppete møbler og madrasser slik: Definisjoner - Med stopp menes dun/fjær, fiber, skum, gummi, tekstil, hamp/jute og lignende. - Med madrass menes et stoppet produkt beregnet til å sove på. Overmadrasser og stoppede sengebunner defineres som madrasser. - Med stoppede møbler menes sittemøbler og kombinerte sitte- og liggemøbler som er stoppet. I tillegg menes også stoppede deler beregnet til å sette sammen til et møbel. - Med omsetning menes salg, utlån og utleie samt utveksling ved gave og gevinst og lignende. - Med anerkjente normer menes veiledning, standard mv. som innen et fagområde er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent. To slike anerkjente normer er de europeiske prøvingsstandardene NS-EN 1021-1 /2/ for stoppete møbler og NS-EN 597-1 /3/ for madrasser. Erfaringsmessig vil de fleste stoppete møbler og madrasser på det norske markedet tilfredsstille disse kravene. Vi vet imidlertid at dersom disse produktene først begynner å brenne, kan de avgi store mengder varme og røyk. Dette innebærer at antennelse av en madrass eller stol vil kunne gi overtenning i et rom alene, og stoppete møbler og madrasser gjør at risikoen for videre spredning av brann dermed er forholdsvis stor. I dette prosjektet har SINTEF NBL vurdert hvilke branntekniske krav som bør stilles til madrasser og stoppete møbler for at sikkerheten skal være tilfredsstillende. Arbeidet omfatter blant annet en gjennomgang av branntekniske egenskaper for relevante produkter, en status for dagens krav i Norge og andre land, innhenting av erfaringer fra land med endret sikkerhetsnivå, samt en kartlegging av branner der antennelse og bidrag fra stoppete møbler og madrasser har hatt betydning.
7 1.2 Målsetting Hovedmålet med prosjektet har vært å samle informasjon og øke kunnskapen om brannsikkerhet knyttet til madrasser og stoppete møbler. På grunnlag av dette skal rapporten vurdere om de branntekniske kravene til stoppete møbler og madrasser i norske bygninger er gode nok, eller om det bør stilles strengere krav. Noen viktige spørsmål vi ønsker å gi svar på er: o Hvor godt er dagens krav om at stoppete møbler og madrasser skal motstå antennelse av glødende sigarett? o Hvilke branntekniske krav bør man stille til stoppete møbler og madrasser? o Bør det stilles ulike krav avhengig av bruksområdenes brannrisiko? o Hva vil strengere branntekniske krav bety for brannsikkerheten i Norge? Hvor mange liv vil reddes, hvor mange branner forhindres? o Hvilke økonomiske og praktiske følger vil strengere branntekniske krav få for produsenter og forbrukere? o Vil strengere branntekniske krav medføre helse- eller miljømessige problemer knyttet til økt bruk av flammehemmende kjemikalier? Rapporten skal også vurdere hvordan informasjon om brannsikkerhet knyttet til stoppete møbler og madrasser kan videreformidles til aktuelle målgrupper i samfunnet. 1.3 Metode Et omfattende litteraturstudium ligger til grunn for presentasjon av problemstillingene og vurderingene i denne rapporten. Relevant litteratur er innhentet fra internasjonale tidsskrifter og forskningsinstitusjoner, i tillegg til rapporter fra SINTEF NBLs egne forskningsprosjekter. Det er også foretatt søk på internett for å finne regelverk, bransjeinformasjon og annen informasjon som er aktuell i forhold til målsettingen med prosjektet. Informasjon om branntekniske egenskaper for relevante produkter Informasjon om branntekniske egenskaper for relevante produkter er innhentet fra gjennomført prøving både ved SINTEF NBL og fra andre brannlaboratorier. Sikkerhetsnivået og erfaringer fra andre land Det er innhentet informasjon om hvilke tester som kreves i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Vi har også innhentet erfaringer fra land med høye branntekniske krav til stoppete møbler og madrasser. Kartlegging av branner Brannstatistikk fra DSB er analysert for å finne status med hensyn til branner i forbindelse med stoppete møbler og madrasser i norske fengsler og sykehus. På grunn av det store antallet boligbranner hvert år, var det ikke praktisk mulig å gjennomføre en tilsvarende analyse av brannstatistikken for boliger innefor rammene av vårt prosjekt. I forkant av dette prosjektet ble det imidlertid utført en masteroppgave med tittelen Stoppete møblers medvirkning i boligbranner ved Universitetet i Stavanger /4/. Problemstillingen var initiert av SINTEF NBL, og vi bisto også i
8 veiledning av studenten. Rapporten fra denne masteroppgaven gir nyttig informasjon knyttet til stoppete møbler, madrasser og boligbranner, og noen av resultatene blir gjengitt her. Bør sikkerhetsnivået differensieres for ulike bruksområder? Områder der bruken av stoppete møbler og madrasser representerer en særlig brannrisiko er identifisert ved å se på sannsynlighet for brannstart og hvilke konsekvenser brann kan medføre for personer. Ut fra litteraturstudiet og erfaring fra brannteknisk prøving er det gjort en vurdering av hvordan forbedrete branntekniske egenskaper vil påvirke sikkerhetsnivået. Vurdering av branntekniske krav Standarder og metoder for prøving og vurdering av branntekniske egenskaper til stoppete møbler og madrasser er beskrevet og vurdert. Vi har kun tatt for oss de mest relevante og anerkjente metodene beregnet på landbasert bruk i Europa. 1.4 Begrensninger Vi har i hovedsak tatt for oss problemstillinger som går på branntekniske forhold og brannsikkerhet i dette prosjektet. Vi har også kommet litt inn på økonomiske, praktiske og miljømessige spørsmål, men en fullstendig analyse av disse faktorene vil kreve en mer omfattende gjennomgang, og bør også inkludere annen ekspertise enn den branntekniske.
9 2 Brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser i Norge litt historikk I løpet av 1980-tallet ble det gjennomført flere norske prosjekter der brennbarhet av stoppete møbler og madrasser ble undersøkt og vurdert. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Statens forurensningstilsyn (SFT) undersøkte i 1984-1985 hvilke krav og kriterier man burde stille for å redusere brennbarheten til stoppete møbler /5/. Sikkerheten til stoppete møbler og madrasser var da som nå omfattet av produktkontrolloven /6/, men det fantes på den tiden ingen særforskrift som regulerte brannegenskapene til slike produkter. Det ble konkludert med at de aller fleste branner i stoppete møbler oppsto på grunn av glødende sigaretter eller åpen flamme fra fyrstikk eller lighter. I det ulykkesforebyggende arbeidet ville det være viktig å forhindre antenning av stoppete møbler på grunn av den store røykutviklingen fra slike produkter. I en videreføring av dette prosjektet ble det undersøkt hvilken effekt et materiale som ble lagt mellom stoppmaterialet og møbeltrekket, et såkalt mellomsjikt, ville ha på brennbarheten av stoppete møbler /7/. Et litteraturstudium viste at et effektivt mellomsjikt kan redusere brennbarheten, men også at enkelte materialer i mellomsjiktet kan komme i konflikt med krav til komfort, fordi de kunne være for harde eller for glatte. I 1986-1987 utarbeidet SINTEF NBL og SFT et forslag til prøvingsmetoder og bedømmelseskriterier for sengeutrustning /8/. Med sengeutrustning menes her alle de ulike produktene som kan finnes i en seng: madrass, overmadrass, madrasstrekk, laken, pute, dyne, sengetøy etc. Tennkildene som ble vurdert var liten flamme og glødende sigarett, men det ble ikke tatt stilling til om det burde stilles krav til prøving med begge tennkildene. Dette arbeidet dannet utgangspunktet for utvikling av en felles nordisk prøvingsmetode for sengeutrustning, NT FIRE 037 /9/. Denne er nærmere omtalt i kapittel 7.2. Som en del av utviklingen av NT FIRE 037 prøvde SINTEF NBL 4 fjærinnleggsmadrasser og 8 lette overmadrasser /10/. Ingen av produktene var tilsatt brannhemmende midler eller modifisert på annen måte for å bedre de branntekniske egenskapene. Konklusjonene fra prosjektet var som følger: Alle de 4 madrassene tilfredsstilte kriteriene til ulmebrann. 7 av de 8 overmadrassene tilfredsstilte kriteriene til ulmebrann. Alle overmadrassene ble antent av liten flamme. 3 av de 4 fjærinnleggsmadrassene ble antent av liten flamme. Dette viser at antennelsesmotstand mot ulmende sigarett ikke automatisk medfører antennelsesmotstand mot fyrstikkflamme; 11 av de 12 produktene ble antent av liten flamme. I 1989 vurderte SINTEF NBL hvilke konsekvenser innføring av branntekniske krav til stoppete møbler og madrasser i offentlige bygninger ville føre til /11/. Prosjektet ble utført på oppdrag for SFT. Rapporten fra prosjektet konkluderte med at kostnadene forbundet med strengere branntekniske krav generelt sett ville være høye i forhold til forventet reduksjon i risiko. Det ble påpekt at brann i offentlige forsamlingslokaler kan representere en stor fare for mennesker, og at det er et offentlig ansvar å brannsikre slike bygninger. Derfor ble det anbefalt å innføre krav til motstand mot antennelse av liten flamme for stoppete møbler i forsamlingslokaler og i fellesarealer i hoteller og lignende. Det ble også foreslått retningslinjer om selektiv bruk av flammehemmet sengeutrustning i institusjoner der risikoen med hensyn på antennelse er stor, som for eksempel i psykiatriske institusjoner. Ingen av anbefalingene i denne rapporten ble fulgt opp. Med hjemmel i produktkontrolloven ble det innført en forskrift om brennbarhet av stoppete møbler i 1989, og tilsvarende forskrift for madrasser ble innført i 1992. Forskrift om brennbarhet
10 av stoppede møbler /12/ stilte krav om prøving med ulmende sigarett i henhold til standarden NS- ISO 8191-1 /13/, som nå er tilbaketrukket. Forskrift om brennbarhet av madrasser /14/ stilte krav om prøving i henhold til NT FIRE 037 (se kapittel 7.2). Disse to forskriftene er nå erstattet av Forskrift om antennelighet av madrasser og stoppete møbler fra 1999 /1/. Denne forskriften stiller krav om at produktene skal motstå antennelse ved ulmende sigarett, men gir ingen konkrete retningslinjer om hvilke prøvingsstandarder som bør brukes. På oppdrag for Produkt- og elektrisitetstilsynet (nå overført til DSB), utførte Interconsult ASA (nå COWI) i 1998 en kost-nytteanalyse av å innføre strengere branntekniske krav til stoppete møbler og madrasser /15/. Overslag viste at strengere krav til stoppete møbler i boliger var et dyrt tiltak, men at det kunne være aktuelt å innføre for madrasser. Det ble også anbefalt å vurdere strengere krav til madrasser i overnattingssteder der det er fare for røyking på sengen eller ildspåsettelse. Risiko i forbindelse med inventar i forsamlingslokaler burde også vurderes nærmere. Det ble påpekt at de funksjonsbaserte byggeforskriftene som ble innført i 1997 gir rom for å vurdere brannfaren knyttet til løs innredning ved brannteknisk prosjektering. Produkt- og elektrisitetstilsynet burde da tillegges et medansvar for at dette gjøres på riktig måte. Internasjonalt har det vært mye fokus på brennbarhet av stoppete møbler og madrasser i løpet av de siste 20-30 årene. I 1993 startet et større europeisk forskningsprosjekt med tittel CBUF Combustion Behaviour of Upholstered Furniture i regi av EU-kommisjonen, og rapporten ble utgitt i 1995 /16/. Det deltok mer enn 50 forskere fra til sammen 8 land, men Norge deltok ikke. Prosjektet skulle understøtte et utkast til EU-direktiv på brannsikkerhet av stoppete møbler og madrasser. Hensikten med CBUF-programmet var å utvikle både fullskala- og småskalametoder for å måle hvordan stoppete møbler oppfører seg i brann, altså etter at de er antent. Disse metodene skulle deretter kunne brukes hvis man innførte lovgivning vedrørende stoppete møblers branntekniske egenskaper, enten innenfor EU-systemet eller nasjonalt. Metodene skulle også være egnet for europeisk standardisering. I ettertid av CBUF har det skjedd svært lite med hensyn til branntekniske krav til stoppete møbler i Europa. Det er foreløpig ikke blitt noe av et eget direktiv om brannsikkerhet av stoppete møbler, og disse produktene omfattes i dag av EUs direktiv om alminnelig produktsikkerhet som ble vedtatt høsten 2001 /17/. Dette direktivet stiller ingen spesifikke branntekniske krav til produkter, men krever at alle produkter på markedet skal være trygge. Et produkt anses som trygt når det tilfredsstiller krav i nasjonal lovgivning, og ikke medfører uakseptabel sikkerhets- eller helserisiko for mennesker. Det legges spesielt vekt på at produkter skal være trygge for sårbare brukere, spesielt barn og eldre. Selv om CBUF-prosjektet ennå ikke har ført til nye krav til stoppete møbler og madrasser i Europa, ga arbeidet viktige og nyttige resultater som det er grunn til å se nærmere på. I prosjektet ble det testet 27 ulike typer stoppete møbler og madrasser som fantes på det europeiske markedet, i tillegg til stoppete møbler og madrasser som var spesialdesignet for å undersøke effekter av ulik konstruksjon, ulike ventilasjonsforhold og lignende. CBUF definerte 4 typer brannforløp for stoppete møbler: 1. Rask brannutvikling som gir høy maksimal varmeavgivelse. 2. Forsinket brannutvikling med moderat maksimal varmeavgivelse. 3. Langsom utvikling med lav maksimal varmeavgivelse. 4. Svært begrenset brannutvikling. Eksempler på disse ulike brannforløpene er vist i figuren under.
11 Figur 2-1 Ulike typer brannforløp for stoppete møbler og madrasser. Figuren viser varmeavgivelsen i kw som funksjon av tid for ulike produkter i CBUF-prosjektet. Pilene peker mot kurver som er definert som de fire typiske typene brannforløp /16/. Hvilken risiko røykproduksjonen fra møbelet eller madrassen utgjorde, både med hensyn til nedsatt sikt og giftighet, ble også vurdert. I USA har det i årenes løp vært utført mange prosjekter innenfor temaet. National Institute of Standards and Technology (NIST) utga i 1985 en rapport med tittelen Fire Behaviour of Upholstered Furniture som beskriver ulike måter å prøve stoppete møbler på, og der resultater fra prøving av ulike typer stoppete møbler er presentert /18/. Dette arbeidet dannet grunnlaget for mye av det arbeidet som senere er gjort i både USA og Europa, og som er samlet i en egen bok; Fire Behaviour of Upholstered Furniture and Mattresses /19/. Norsk brannvernforening er også engasjert i problemstillingen, og i første nummer av tidsskriftet Brann & Sikkerhet i 2006 ble temaet bredt presentert /20/. Her blir det hevdet at stoppete møbler har mye av skylden for at en liten startbrann så raskt kan utvikle seg til full overtenning i boligbranner, og at det må stilles strengere branntekniske krav til stoppete møbler og madrasser. Problematikken knyttet til brannegenskapene til stoppete møbler og madrasser er også tatt opp i flere senere numre av Brann & Sikkerhet.
12 3 Hvordan bidrar stoppete møbler og madrasser til utvikling av brann? 3.1 Risikomomenter Noen risikomomenter som må vurderes i forhold til stoppete møbler og madrasser i brann er: o Vil stoppete møbler og madrasser antennes med en glødende sigarett? o Vil stoppete møbler og madrasser antennes med en liten flamme? o Vil stoppete møbler og madrasser antennes med større tennkilder? o Hvor mye varme, røyk og giftige røykgasser utvikles når stoppete møbler og madrasser brenner? o Hvordan bidrar stoppete møbler og madrasser til brannutvikling og brannspredning i en eksisterende brann? Hva betyr dette for tilgjengelig rømningstid? Det er mange forhold som vil påvirke hvordan stoppete møbler og madrasser deltar i brann. Noen er knyttet til brannrommet (geometri, ventilasjon, mengde, type og plassering av annet inventar, overflatematerialer i rommet, startbrann) mens andre er knyttet til selve møbelet (form, plassering, materialsammensetning, materialmengde). Det er derfor vanskelig å gi eksakte svar på spørsmålene over. På grunnlag av all kunnskapen som er utviklet på området, mener vi at det likevel er mulig å vurdere stoppete møbler og madrassers branntekniske egenskaper i forhold til personsikkerhet ved brann. 3.2 Materialer i stoppete møbler og madrasser Stoppete møbler og madrasser kan være svært ulike med hensyn til både type og sammensetning av materialer, utforming og størrelse, konstruksjon og detaljer. Et eksempel på oppbygging av en sofa er vist i Figur 3-1. Figur 3-1 Eksempel på oppbygging av et stoppet møbel. Figuren er hentet fra referanse /19/, og detaljene er fritt oversatt.
13 Stoppete møbler kan inneholde mange ulike materialer i komponenter som o trekk: ulike natur- eller syntetiske materialer (bomull, ull, akryl, polyester, vinyl, m.fl.) o mellomsjikt mellom trekk og stopping (skum, tekstil, gummi) o stopping: ulike typer skum eller fiber (polyeter, polyuretan, naturmaterialer, m.fl.) o ramme (tre, metall, plast) o armlener (tre, metall, plast) o avstivning av sider og rygg Madrasser kan også være komplekse, men inneholder gjerne færre ulike materialer enn stoppete møbler. Møbel- eller madrasstrekket vil ha avgjørende betydning for antenneligheten. Materialer i eventuelle mellomsjikt mellom det ytre trekket og stoppingen vil også innvirke på hvor lett objektet antennes. Materialet i stoppingen vil ha størst betydning for varme- og røykutviklingen i en tidlig fase av brannen. Materialer i andre komponenter vil normalt ha betydning for brannforløpet på et senere stadium. En stolramme i tre vil medføre at brannen varer lengre, men varmeavgivelsen etter at stoppematerialet er oppbrent vil være relativt lav /21/. 3.3 Antennelseskilder Vanlige tennkilder for stoppete møbler og madrasser er glødende sigaretter og brennende objekter av ulik størrelse og med ulik branneksponering. Elektrisk utstyr kan også føre til brann i stoppete møbler og madrasser. Eksempler på dette kan være en lampe som velter over en lenestol, feil i et elektrisk varmeteppe i en seng, eller en elektrisk varmeovn som står for nær en stoppet sofa. I følge statistikken er glødende sigarett den dominerende årsaken til antennelse av både stoppete møbler og madrasser. En analyse av brannstatistikk i USA viste at i perioden 1985 til 1996 var sigaretter og kassert materiale (sannsynligvis fyrstikker, sigarettstumper eller aske), årsak til 39 % av alle brannene som startet i stoppete møbler og madrasser /19/. Samtidig var sigaretter og kassert materiale årsak til 52 % av alle dødbrannene som startet i stoppete møbler. Personer som sovnet mens de røykte forårsaket 13 % av brannene i stoppete møbler og madrasser i denne perioden. I en studie av norske dødsbranner som startet på soverom eller i stue i perioden 2000 til 2005, skyldtes over 25 % uforsiktighet i forbindelse med røyking, og det er grunn til å anta at stoppete møbler eller madrasser var det første antente materialet i mange av disse brannene /4/. Noen av disse brannene startet kanskje ved at sengetøy eller klær ble antent, og som i neste omgang antente stoppete møbler eller madrasser. Sannsynligheten for at en glødende sigarett skal føre til antennelse er størst dersom sigaretten ligger slik at varmen ikke ledes bort. Dette kan skje dersom sigaretten ligger i en sprekk eller fold, for eksempel i overgangen mellom sete og rygg i en sofa. Varmen blir også samlet opp dersom sigaretten blir tildekket av sengetøy eller andre materialer. Det er lite sannsynlig at en sigarett som ligger åpent på en flat madrass eller et stolsete klarer å antenne møbelet. Ved brannprøving av madrasser i henhold til norsk standard NS-EN 597-1 /3/ legges sigaretten direkte på den horisontale flaten, og dekkes ikke til på noen måte. Madrassene prøves vanligvis med trekk, men uten sengetøy av noe slag. Forholdene under prøvingen er altså langt fra normale bruksbetingelser. Det er ingen garanti for at en madrass som består denne sigarettesten ikke vil antennes dersom sigaretten først antenner sengetøy oppå madrassen og madrassen dermed blir eksponert for en langt kraftigere tennkilde.
14 Dersom puter, tepper, dyner eller andre materialer oppå sengen antennes først, vil dette medføre en kraftig lokal branneksponering av materialene i madrassen. I brannforsøk med ulike kombinasjoner av sengeutrustning plassert oppå en ubrennbar madrass, ble det målt maksimale nivåer for varmeeffekt i området fra 40 til 200 kw avhengig av mengde og type sengeutrustning /22/. Det tok mellom 4 og 10 minutter fra antennelse til maksimal varmeavgivelse ble nådd. Varmestrålingstettheten til madrassoverflaten ble målt til å være over 65 kw/m 2 for mange av materialkombinasjonene, og varigheten av dette høye strålingsnivået lå mellom 2 og 75 sekunder. Til sammenligning er den typiske hastigheten for varmeavgivelse om lag 5 W for en glødende sigarett, mens den maksimale varmestrålingstettheten er i størrelsesorden 40 kw/m 2 i et lite punkt like under gloen /18/. Hvilken betydning har tennkilden for varmeavgivelsen i stoppete møbler og madrasser? Branntekniske forsøk har vist at type og plassering av tennkilden vil ha innvirkning på hvor lang tid det tar før varmeavgivelsen er på sitt høyeste. Hvor høy denne maksimale varmeavgivelsen blir, er derimot uavhengig av tennkilde, så lenge forsøksobjektet blir antent /23, 24/. Med andre ord vil et objekt avgi samme totale varmemengde og maksimale varmeeffekt, men brannforløpet forskyves i tid avhengig av tennkilden. En stor tennkilde vil gi et raskere brannforløp enn en liten. 3.4 Ulike typer branner Ulmebrann kan oppstå når stoppete møbler eller madrasser antennes av en glødende sigarett. En ulmebrann er en forbrenningsprosess som foregår på overflaten av et materiale. Ulmebrannen utvikler seg langsomt uten synlig lys, og kjennetegnes ved at den avgir lite varme, og mye røyk. Ulmebranner er vanligvis begrenset til porøse materialer som forkuller under forbrenning. Polyuretanskum og bomullsvatt er materialer der ulmebranner kan utvikle seg. Oksygen i omgivelsene trenger inn i materialet gjennom porene, og det kan foregå en glødebrann inne i materialet som ikke nødvendigvis er synlig fra utsiden. Porøse materialer er dårlige varmeledere, og derfor akkumuleres varmen fra forbrenningssonen i tilstrekkelig grad til å opprettholde den langsomme forbrenningen. Fordi forbrenningen ved en ulmebrann i stor grad er ufullstendig, vil røyken inneholde mye giftige komponenter, blant annet vil konsentrasjonen av CO være høy. Flammebrann er forbrenning som er karakterisert ved synlige flammer, og der varmeavgivelse og røykproduksjon vil avhenge av brannbetingelsene (ventilasjon, geometri, temperatur,..) og materialene som brenner. Stoppete møbler og madrasser kan utvikle både flammebranner og ulmebranner. Dette må tas med i betraktningen når kravene til branntekniske egenskaper skal vurderes. 3.5 Varmeutvikling og røykproduksjon Produktene i CBUF-prosjektet omfattet både stoppete sofaer, lenestoler og madrasser /16/. Ved brannprøving i full skala var det svært stor spredning i resultatene både når det gjaldt brannutvikling, varmeavgivelse og røykproduksjon. To av sofaene avga på det meste om lag 2 MW, mens de to beste produktene hadde maksimal varmeavgivelse under 30 kw. Til sammenligning vil en varmeavgivelse på omlag 1 MW føre til overtenning i et lite rom. 14 av
15 CBUF-produktene avga mer enn 1 MW i maksimal varmeeffekt, mens 3 av produktene produserte mellom 900 kw og 1 MW. Tid til dyktiggjøring er et begrep som brukes om tiden det tar før funksjonsfriske personer vil være ute av stand til å rømme ved egen hjelp på grunn av varme og røyk fra en brann. De fleste CBUFproduktene utviklet mye svart røyk tidlig i brannforløpet. For 12 av produktene ble tiden til udyktiggjøring beregnet ut fra konsentrasjoner av giftgasser i røyken i ulike høyder i rommet. CBUF-prosjektet definerte en atmosfære som udyktiggjør personer ut fra følgende momenter: optisk tetthet, irriterende effekter på slimhinner og øvre luftveier, narkotiske effekter, og effekter av eksponering for varme. Disse effektene er beregnet ut fra ligninger og kriterier publisert av Purser /25/. Tid til udyktiggjøring er her valgt lik tiden det tar til røyken er blitt så optisk tett at den hemmer rømningen. For alle de 12 testene var røyken samtidig så irriterende og så giftig, at innånding av røyken ville ført til udyktiggjøring etter kort tid. Tidene til udyktiggjøring som ble målt var 1,6 m over gulvet: mellom 36 s og 117 s 1,2 m over gulvet: mellom 36 s og 19,5 min 2 av de 12 produktene, en madrass beregnet på fengsler, og en kontorstol som tilfredstilte relativt høye krav i henhold til regelverket i California, avga for lite røyk til at tiden til udyktiggjøring 1,2 m over gulvet kunne beregnes. Møbelet som førte til en tid til udyktiggjøring på 36 sekunder både 1,6 og 1,2 m over gulvet var en enkel lenestol med løse puter. Denne stolen avga en maksimal varmeeffekt på 1,6 MW etter 168 sekunder; mer enn nok varme til å gi overtenning i et mindre rom. 3.6 Spredning av brann og røyk Det finnes ikke opplysninger i norsk brannstatistikk som sier noe om i hvilken grad stoppete møbler og madrasser har bidratt til brannspredningen. Det man imidlertid vet, er at slik innredning kan avgi svært mye varme og røyk i en brann. Derfor er det ikke urimelig å anta at stoppete møbler og madrasser ofte bidrar vesentlig til at brannutviklingen skjer hurtig, at tiden til overtenning i et rom blir kort, og at spredning av varme og røyk til andre deler av bygningen går raskt. Norsk brannvernforening gjennomførte våren 2006 en spørreundersøkelse blant landets brannvesener, der brannegenskapene til stoppete møbler og madrasser var temaet /26/. 25 % svarte på undersøkelsen, hvilket ble ansett som en representativ del av de norske brannvesenene. 60,2 % av respondentene mente at stoppete møbler og madrasser i stor grad bidrar til en hurtig brannutvikling i bygningsbranner, mens 39,8 % svarte til en viss grad på dette spørsmålet. Vil et møbel som motstår antennelse ved glødende sigarett bidra vesentlig til brannutviklingen? Ingen av 24 1 produkter i CBUF-prosjektet ble antent ved prøving med glødende sigarett i henhold til EN 1021-1 (se beskrivelse av metoden i avsnitt 7.3). Dette gjaldt også for produkter som var hentet fra markedet i land der det ikke fantes branntekniske krav /16/. Bare 4 produkter ble antent når de ble prøvet med liten flamme i henhold til EN 1021-2 (se beskrivelse av metoden i avsnitt 7.3). Det var stor spredning i varmeavgivelsen for disse møblene, men hele 17 av dem avga maksimalverdier over 900 kw. For noen av objektene tok det bare 36 sekunder før røyken var så tett og så giftig at den ville hindre rømning. Dette viser tydelig at antennelsesmotstand mot 1 3 av de totalt 27 CBUF-produktene ble ikke testet for antennelighet på grunn av begrenset tilgang til eksemplarer av produktene.
16 sigarett ikke gir noen garanti for akseptable brannegenskaper etter antennelse. Antennelsesmotstand mot fyrstikkflamme gir heller ingen slik garanti. 3.7 Hvordan vil bedre brannegenskaper påvirke brannforløpet? I følge forsøksresultatene fra CBUF (se kapittel 3.6) vil ikke motstand mot antennelse av verken sigarett eller fyrstikkflamme være noen garanti for at stoppete møbler og madrasser ikke bidrar vesentlig i en bygningsbrann. Med bedre brannegenskaper snakker vi her om motstand mot større tennkilder, og om egenskapene etter antennelse. I CBUF-programmet ble noen av de stoppete møblene og madrassene testet med større tennkilder enn fyrstikkflamme uten å bli antent. Ved prøving i full skala med eksponering av en brenner på 30 kw i 120 sekunder, var det bare 2 av de 6 prøvete objektene som avga lite varme og røyk. Det ene var en madrass til bruk i fengsel, og det andre en madrass med CMHR-skum 2 til bruk i bolig. Det er ikke oppgitt om noen av disse objektene i tillegg tilfredsstiller enda høyere branntekniske krav, men det kan være grunn til å anta det. En kontorstol som var oppgitt å tilfredsstille kravene til Technical Bulletin 133 i California /27/, avga også svært lite varme og røyk ved fullskalatestene i CBUF. Technical Bulletin 133 anvender en brenner som er ganske lik den som ble utviklet til fullskalaprøvingen i CBUFprogrammet. Dette viser at for å kunne vurdere hvordan et stoppet møbel eller en madrass oppfører seg i brann, må produktet prøves med tennkilder som antenner produktet. Metoder for prøving av antennelighet gir dokumentasjon på motstand mot antennelse av en bestemt tennkilde, og bare det. Et eksempel på forskjellen mellom resultater fra fullskalaprøving av flammehemmete og ikkeflammehemmete, ellers like kontorstoler, er vist i Tabell 3-1 under. 2 CMHR = combustion modified high resilient foam, dvs en flammehemmende type skum.
17 Tabell 3-1 Noen resultater fra fullskalaprøving av stoppete kontorstoler i CBUF-programmet /16/. Trekk Motstand mot antennelse 100 % ull, FR Større flamme (iht utkast EN1021-3) 100 % ull 100 % polyester, FR Vinylbelagt 100 % polyester, FR EN-1021-2 EN-1021-2 EN-1021-2 EN-1021-2 CBUF-objekt ID 1:13 1:14 1:15 1:16 1:17 1:18 Skum CMHRskum CMHRskum Polyeter Polyeter HR-skum Tilfredsstiller Cal. TB 133 100 % ull Cal. TB 133 Maksimal varmeavgivelse [kw] 829 486 946 778 853 39 Total varme-avgivelse [MJ] 156 150 262 245 304 13 Røyk pr masse forbrent [m 2 /kg] 191 171 562 511 381 781 Total røykproduksjon [m 2 ] 1347 1178 5658 5061 4063 546 Maksimal HCN [g/s] 0,02 0,02-0,04-0,01 Maksimal HCl [g/s] 0,12 0,12-0,2-0,04 Maksimal HCl [ppm/s] <10 <10 - <10 - <10 Total CO [kg] 0,2 0,2-0,38-0,12 Varighet av test [s] 1800 1800 1256 1212 1264 1800 1,6 m 56 s 117 s - 41 s - 85 s Tid til udyktiggjøring 1,2 m 1157 s 992 s - 293 s - 1,0 m 1213 s 1069 s - 361 s - FR: Flammehemmende (Flame Retardant) CMHR: Combustion Modified High Resilient HR: High Resilient Cal TB 133: Californian Technical Bulletin 133. ingen måledata ingen måledata Tabellen viser at den stolen som på forhånd hadde bestått den strengeste brannprøvingen (objekt 1:18) ga best resultater i denne fullskalatesten. Selv om mengde røyk per masse forbrent materiale er mye høyere enn for de andre stolene i tabellen, er både total mengde røyk produsert og maksimale mengder av de viktigste giftgassene langt lavere for denne stolen. Tiden til udyktiggjøring ved høyde 1,0 og 1,2 m over gulvet kunne ikke beregnes, fordi røyksjiktet aldri nådde så langt ned i brannrommet. Figur 3-2 under viser at de produktene som hadde høyest maksimal varmeavgivelse også avga mest røyk.
18 6000 41 s Total røykproduksjon [m 2 ] 5000 4000 3000 2000 1000 85 s 117 s 56 s 0 0 200 400 600 800 1000 Maksimal varmeavgivelse [kw] Figur 3-2 Total røykproduksjon som funksjon av maksimal varmeavgivelse for de 6 produktene fra CBUF-prosjektet i Tabell 3-1. Ved siden av hvert målepunkt er tid til udyktiggjøring 1,6 m over gulvnivå angitt (ikke beregnet for to av produktene med høyest varmeavgivelse og røykproduksjon). Et produkt som avgir beskjedne mengder varme i en brann vil ikke bidra vesentlig til overtenning. Dermed vil spredning av brannen ut av rommet ta lenger tid, og tilgjengelig rømningstid for personer i resten av bygningen øker. Det kan være snakk om svært viktige minutter. En motforestilling mot brannteknisk gode stoppete møbler kan være at tilsetning av flammehemmere kan gi tettere og giftigere røyk enn om produktet ikke var flammehemmet. Dette kan være riktig hvis man ser på mengde røyk og giftige gasser produsert per masse materiale forbrent. Imidlertid vil total mengde røyk sannsynligvis være langt lavere for et flammehemmet møbel enn for et møbel uten flammehemmere, fordi brannen blir begrenset, og det dermed er lite materiale som forbrennes. Dette forutsetter at møbelet har høy brannteknisk kvalitet ikke bare med hensyn til antennelighet, men også med hensyn til varmeavgivelse og røykproduksjon. Et annet viktig poeng i forhold til personsikkerhet er at det sannsynligvis vil ta lengre tid for brannen å utvikle seg i et brannhemmet møbel enn i et ubehandlet møbel. Dermed forlenges tilgjengelig rømningstid.
19 4 Hvordan har brann i stoppete møbler og madrasser påvirket brannstatistikken? 4.1 Brannstatistikk fra Norge Antallet boligbranner i Norge har lenge holdt seg på et høyt nivå, og i perioden 2001 til 2005 lå det gjennomsnittlige antallet boligbranner på vel 1600 per år. I 2005 utgjorde boligbranner 58 % av alle branner i bygninger som brannvesenet rykket ut til /28/. 4.1.1 Møblers medvirkning i dødsbranner 1979-1992 Brannstatistikken gir ingen oversikt over boligbranner der stoppete møbler og madrasser var det første antente materialet. Dødsbranner blir imidlertid grundig etterforsket, og ved å studere politidokumentene, kan det være mulig å finne opplysninger om hvor og hvordan brannene startet. I en SINTEF NBL-analyse av 306 dødsbranner i perioden 1970-1979, ble det undersøkt hva som først ble antent i brannene. Stoppete møbler og sengetøy var to av materialene som ble registrert /29/. I et tilsvarende prosjekt ble dødsbranner i perioden 1978-1992 gjennomgått /30/. Det var en reduksjon i antallet omkomne i branner som startet i madrasser fra tiårsperioden 1970-79 til tolvårsperioden 1981-92. Disse resultatene er vist i Figur 4-1. Det var ikke like markant endring i antall omkomne i branner som startet i stoppete møbler; antall omkomne varierte mellom 2,3 og 5,0 uten noen tydelig økning eller reduksjon. Imidlertid er det relativt stor usikkerhet knyttet til informasjonen om første antente materiale i de analyserte dødsbrannene. Det er snakk om små tall og til dels mangelfull rapportering. I 43 % av dødsbrannene var første antente materiale ukjent. Statistikken gir likevel en indikasjon på at dødsfall i branner som startet i sengen ble mindre vanlig i løpet av 1980-tallet. Antall omkomne per år 12 10 8 6 4 2 0 Møbler Sengetøy 2,6 5,0 2,3 3,3 3,3 6,2 4,7 3,4 3,3 3,3 1970-79 1980-83 1984-86 1987-89 1990-92 Periode Figur 4-1 Årlig antall omkomne i boligbranner der stoppete møbler og sengetøy er antatt å være det materialet som først ble antent /30/. Legg merke til at søylene dekker perioder med ulik lengde.
20 4.1.2 Møblers medvirkning i dødsbranner 2000-2004 I 2005 ble problemet på nytt behandlet i en masteroppgave ved Universitetet i Stavanger (UiS) /4/. I dette arbeidet ble dødsbranner i norske boliger i 5-årsperioden 2000-2004 undersøkt. Dødsbranner der arnestedet var soverom eller stue ble analysert, fordi det i hovedsak er der man finner stoppete møbler og madrasser. Politidokumenter ble ikke analysert i denne oppgaven. Informasjonen ble innhentet gjennom DSBs statistikk, gjennom studier av avisartikler, og i intervjuer med brannvesen og andre involverte. I perioden 2000-2004 var det gjennomsnittlig 1650 boligbranner per år i Norge. Stue var arnested i omlag 20 % av brannene, mens soverom var arnested i omlag 10 %. Til sammen utgjør det 495 branner med arnested stue eller soverom per år. I løpet av samme periode var det årlig 17,6 omkomne i branner med arnested stue eller soverom. Fordelt på 495 branner årlig blir det 0,036 dødsfall per brann - noe som betyr at 3,6 av 100 branner med arnested stue eller soverom førte til dødsfall. I en evaluering av brannverntiltak, kom SINTEF NBL frem til at det gjennomsnittlig var 3,4 døde per 100 boligbranner i perioden 1995-1999, uavhengig av arnested /31/. Dette må bety at sannsynligheten for å omkomme i boligbrann er den samme for boligbranner der arnested er i stue eller soverom som for boligbranner under ett, uten spesifisert arnested. I følge amerikansk brannstatistikk er branner som starter i stoppete møbler og madrasser årsaken til 10 % av bygningsbrannene, men fører til hele 35 % av dødsfall i brann /19/. Den norske statistikken gir ikke grunn til å trekke de samme konklusjonene, men det må bemerkes at tallene i Norge er små, det er få branner, få branndøde, og enda færre sikre opplysninger om brannårsak. Masteroppgaven ved UiS viste at stue var arnested i 29 % av dødsbrannene i perioden 2000-2004, mens soverom var arnested i 9 %. Dette utgjør om lag 15 % av alle dødsbranner uansett årsak, og 0,4 % av alle boligbranner i samme periode. En oversikt over årsakene til disse dødsbrannene er gitt i Tabell 4-1. Tabell 4-1 Fordeling av brannårsaker for dødsfall i boligbranner med arnested stue og soverom i perioden 2000-2004 /4/. Brannårsak Antall omkomne, Antall omkomne, Antall omkomne totalt, arnested soverom arnested stue arnested stue eller soverom Bar ild *) 40 8 48 Elektrisk årsak 4 2 6 Feil bruk av elektrisk utstyr 2 3 5 Påsatt brann 3 4 7 Ukjent 18 3 21 Andre årsaker 0 1 1 Totalt antall omkomne 67 21 88 *) Røyking utgjør omlag halvparten av disse tilfellene. Av de omkomne i disse dødsbrannene var 59 % mellom 31 og 60 år, mens 22 % var over 70. Det var ingen barn under 15 år blant ofrene. 63 % av de omkomne sov da brannen startet. 16 % av ofrene var med sikkerhet påvirket av alkohol eller andre rusmidler.
21 Stue Bar ild forårsaket årlig 42 % av brannene med arnested i stuen. Av disse var 19 % forårsaket av røyking, og 35 % av levende lys. Dette er to av de tennkildene som oftest fører til at stoppete møbler er det første antente materialet i stuen. Elektrisk årsak førte til 18 % av brannene med arnested i stuen. 19 % av brannene med arnested stue var oppført med ukjent årsak. Soverom Bar ild var årlig årsak til 34 % av brannene som startet på soverom. 33 % av disse var forårsaket av røyking, mens 29 % skyldtes levende lys. Elektrisk årsak eller feil bruk av elektrisk utstyr kan også være en viktig grunn til antennelse av sengetøy og madrasser, for eksempel teknisk feil i varmeputer og varmetepper, eller stråleovner og halogenlamper som står for nær sengen. Elektrisk årsak førte til 17 % av brannene med arnested på soverom, mens 19 % skyldtes feil bruk av elektrisk utstyr. 16 % av brannene med arnested soverom var oppført med ukjent årsak. Rapporten fra denne masteroppgaven viser at mange norske dødsbranner har arnested stue eller soverom, som er områder der det vanligvis finnes stoppete møbler og madrasser. Bar ild inkludert røyking var den største enkeltårsaken til disse dødsbrannene. Fra tidligere analyser vet vi at sengetøy var første antente materiale i ca 10 % av alle dødsbranner, og stoppete møbler i ca 10 % /30/. 4.1.3 Branner i fengsler og psykiatriske institusjoner Branner i psykiatriske institusjoner og fengsler representerer en spesielt høy risiko. Beboerne har begrenset bevegelsesfrihet, samtidig som påsatte branner oftere forekommer i slike institusjoner enn i andre typer bygninger. I rapporten Evaluering av påsatte branner i næringsbygg i 1996 og 1997 fra SINTEF NBL /32/, går det frem at antallet påsatte branner per 1000 fengselsbygninger var 25,4 per år i perioden 1996-1997. Til sammenligning var det 40 påsatte branner i skoler i perioden 1996-1997, og skoler var dermed den bygningstypen der det var flest påsatte branner. Dette utgjør 1,5 påtente branner per 1000 skolebygninger per år. Dermed er det om lag 17 ganger så stor sannsynlighet for at det oppstår en påsatt brann i et fengsel som i en skolebygning. I samme periode var antallet påsatte branner per 1000 bygninger innenfor pleie- og omsorgssektoren 4,3. De aller fleste av brannene i den sistnevnte kategorien ble tent på av personer med ulike psykiske lidelser. Det er ikke skilt på psykiatriske institusjoner og andre typer sykehus i denne analysen, så vi vil anta at antallet påsatte branner per 1000 psykiatriske institusjoner er langt høyere enn 4,3. Vi analyserte brannstatistikk fra DSBs database fra perioden 1993-2005 for å få en oversikt over hvor ofte det brenner i norske fengsler og psykiatriske institusjoner, og over hvor mange branner som er påsatt med hensikt.