Norsk brannvernforening gjennom 87 år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk brannvernforening gjennom 87 år"

Transkript

1 BFO dagene 2010 Norsk brannvernforening gjennom 87 år Ved hver brand der forebygges, spares verdier for samfunnet (Forsikringsdirektør J. Ødegaard, 1923) Tok initiativ til å stifte en landsforening som skulle kjempe mot brannfaren i alle deler av samfunnet Siden den gang har Norsk brannvernforening vært en av landets viktigste pådriver for å øke folks bevissthet og kunnskap om brannsikkerhet

2 Vår virksomhet Norsk brannvernforening er en privat, selveid stiftelse som arbeider for å forebygge skader og hindre tap av liv og verdier i forbindelse med branner Dette gjør vi gjennom informasjons- og kunnskapsformidling, utredning og relasjonsbygging Aktiviteter Vi gjennomfører landsomfattende holdningskampanjer og informasjonstiltak Vi holder kurs, konferanser og bedriftsintern opplæring Vi sprer lover, forskrifter og brannteknisk litteratur Vi utgir fagtidsskriftet Brann & Sikkerhet åtte ganger i året Vi gir høringsuttalelser l og deltar i nasjonale og internasjonale råd og komiteer Vi bistår med brannteknisk rådgivning Vi kontrollerer sprinkler- og brannalarmanlegg over hele landet

3 Brennbare isolasjonsmaterialer hvilke krav gjelder? TEK 10: Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning Brennbare isolasjonsmaterialer hvilke krav gjelder? VTEK 10: Isolasjon som ikke tilfredsstiller till klasse A2-s1,d0 1d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] kan bare benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan for eksempel gjøres ved at alle deler/flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn. Isolasjonen må dessuten brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner, slik at brannspredning inne i konstruksjonene hindres og den branncellebegrensende funksjonen opprettholdes. Dette gjelder alle bygningsdeler inklusive fasader, med mindre utformingen av fasaden i seg selv hindrer brannspredning mellom ulike brannceller.

4 Brennbare isolasjonsmaterialer hvilke krav gjelder? VTEK 10: Type bygning og Brannklasse 1 Brannklasse 2 risikoklasse Industri- og lagerbygg D-s2,d0 (E Eurefic) B-s1, d0 (A Eurfefic) 1-4 1) B-s1, d0 (A Eurefic) Ikke tillatt 1) I risikoklasse 4 stilles det ikke klassekrav til elementer for kjøle- og fryserom Produkter (sandwichelementer) som ikke tilfredsstiller till klasse A2-s1,d0 1d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] må være beskyttet av kledning K 2 10 A2-s1,d0 [K1- A] mot rømningsveier Isolasjon som benyttes i brannvegg, seksjoneringsvegg og i takkonstruksjoner med uspesifisert brannmotstand må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart].

5 Selvslokkende materialer finnes det? Nei!!!!!!!!!!!!!!!! Anne Steen Hansen, forsker hos Sintef NBL uttaler følgende: Selvslokkende er ingen klassifiseringsbetegnelse, men benyttes gjerne i markedsføring, ofte for å presisere at et produkt har bestått kriteriene i et småskalaforsøk. I slike tester eksponeres produktet for småtennkilder(for eksempel en fyrstikkflamme eller glødende d metalltråd), og typiske vurderingskriterier er evnen til flammespredning og om det drypper brennende dråper fra prøvestykket. Materialene kan oppføre seg helt annerledes i bygningsbranner om de blir utsatt for større tennkilder enn en fyrstikkflamme Forts.: I en del produktspesifikasjoner er det angitt at materialet er tilsatt stoffer som gjør det mindre antennelig. Hva betyr dette i praksis? Vi må skille mellom antennelighet og brennbarhet. Antennelighet er et uttrykk for hvor lett et stoff antenner, mens brennbarhet beskriver hvordan stoffet brenner, det vil si flammespredning, forbrent masse per tidsenhet osv. Stoffene som tilføres en del materialer, gjør materialet mindre antennelig. Som oftest er dette av liten betydning dersom det allerede har oppstått en brann. Hvis brannpåkjenningen er stor nok, vil materialet kunne brenne like godt som et tilsvarende materiale uten tilsatsstoffene. Spørsmålet er hvor stor startbrann produktet er designet for å kunne motstå er det en fyrstikkflamme eller brann i en søppeldunk? Den branntekniske dokumentasjonen skal kunne gi svar på dette.

6 Selvslokkende materialer finnes det? Hva når leverandøren viser til DIN 4102? Leverandører beskriver plast som selvslukkende og henviser for eksempel til at det aktuelle materialet tilfredsstiller klasse B1 etter DIN DIN 4102 er for det første en småskalatest. Det betyr at den ikke er i nærheten av å teste materialet t slik det vil oppføre seg i en vanlig brann. Dernest er testen en antennelighetstest, og ingen brennbarhetstest. Det betyr at dersom materialet tilfredsstiller klasse B2, er det normalt antennelig. Klasse B1 betyr at materialet er tyngre antennelig enn dette. Klasse B1 selges som selvslukkende. Uansett om materialet har bestått DIN 4102 etter beste klasse eller ikke, vil plasten være brennbar. Polykarbonat Polycarbonat er et plast som i utgangspunktet er tungt antennelig. Ved å tilsette polycarbonat bestemte kjemiske stoffer, blir det enda litt mer tungt antennelig. Men altså fortsatt brennbart. Polycarbonat brukes i enkelte bygg alene som kompakt takkonstruksjon. Man kan stille seg spørsmålet hvilke branntekniske krav som da gjelder. Hvis alle normale krav skal komme til anvendelse, betyr det at polycarbonatplatene skal tilfredsstille kravene til brannmotstand (brannteknisk bæreevne), utvendig overflate, isolasjon, innvendig kledning og innvendig overflate. Det er viktig at man setter seg inn i produktgodkjenningen og hva produktet egentlig er godkjent for/ hvor det er godkjent å bruke

7 Produktdokumentasjon TEK krever at produktegenskaper som er av betydning for de grunnleggende kravene til byggverk skal være dokumentert før produktet omsettes og brukes. Dokumentasjon utføres som regel iht produktstandarder eller som tekniske godkjenninger. En oppdatert oversikt over produkter med Teknisk Godkjenning eller produktsertifikater utarbeidet av Sintef Byggforsk er gitt på Det viktigste er å benytte en akseptert godkjenningsordning. CEmerking er bare et sertifikat for at produktet er godkjent handelsvare i deler av Europa. En tiltakshaver må selv kontrollere at produktet er egnet til formålet. Polykarbonatplater og Eksponeringsmuligheter/Feilkilder Gjennombrenning av dekkmateriale Mekanisk skade i dekkmaterialet Skjøter: Vegg - tak, Vegg - vegg Spalter: Rundt kanaler, koblingsbokser, gjennomføringer av rør etc. Varmegang i elektrisk anlegg Utsparing for dører og vinduer Deformasjon av overflatemateriale i sandwich - konstruksjoner Eksponering fra enden eller siden av en sandwichkonstruksjon Feilkonstruksjon eller mangelfull utførelse

8 Polykarbonatplater og Konsekvens av eksponering Avgassing av opphetet materiale Materialet smelter og renner Smeltet isolasjon som renner antenner nye steder Materialet brenner Røykproduksjon Smeltet isolasjon åpner kanaler som gir skorsteinseffekt Polykarbonatplater og Farepotensialet Dårlig sikt ved rømning og redningsarbeid Personer eksponeres for giftige gasser Varmebelastning på personer Redusert rømningstid Større økonomiske skader på bygg og utstyr Eksplosjon ved tenning av uforbrent avgass

9 Polykarbonatplater og Akseptkriterier Isolasjonen må ikke delta aktivt i brannen eller bidra med energi til brannen. Isolasjonens brennbare egenskaper må ikke bidra til at brann spres eller eskaleres. Avgasser fra eksponert isolasjonsmateriale må, innenfor den fastsatte rømningstiden, ikke avgi brennbare eller giftige gasser eller bidra til økt røykproduksjon som kan hindre sikt. Isolasjon som smelter og renner må ikke påvirke evakuering og redningsarbeid eller gjøre det vanskeligere å begrense skader på bygget. Dersom dekkmaterialet er en forutsetning for at den brennbare isolasjonen skal fungere i en konstruksjon, må dekkmaterialet tåle den aktuelle belastningen som det forventes at produktet utsettes for gjennom produktets levetid. Det må også tas høyde for at dekkmaterialet kan påføres skader under bruk samt unøyaktighet under montasje. En konstruksjon som anvender brennbart materiale må tåle normale installasjoner og penetreringer som kan forventes i et bygg. Polykarbonatplater og Forts. Akseptkriterier Konstruksjoner som inneholder brennbart materiale som smelter eller forvitrer på annen måte, må konstrueres slik at konstruksjonen ikke blir mer brannutsatt ved at annet brennbart materiale blir eksponert eller ved at konstruksjonens brannmotstand blir forringet ved økt tilgang på oksygen (skorsteinseffekter). Ved bruk av brennbar isolasjon må samspillet mellom byggkonstruksjonen og innholdet i bygget vurderes og sees i sammenheng. Isolasjonen må ikke ved brann forringe den forventede integritet av den konstruksjon den inngår i. Dette vil normalt tas vare på av standarder.

10 Polykarbonatplater og Analyse /prosedyre ved bruk av brennbar isolasjon/plastmaterialer Utgangspunktet g for en vurdering av bruk av brennbar isolasjon/plastmaterialer kan være de forutgående akseptkriterier. Forslag til hvordan en slik analyse /prosedyre kan utføres er gitt i Sintef rapport NBL A02109 «Bruk av brennbar isolasjon»

11 Referanser /Hjelpemidler Byggdetaljblad «Bruk av brennbar isolasjon i bygninger» Byggdetaljblad «Plastmaterialer i bygg» Sintef rapport NBL A00851 «Bruk av brennbar isolasjon» Sintef rapport NBL A02136 «Bruk av brennbar isolasjon» Sintef rapport NBL A02109 «Bruk av brennbar isolasjon» TEK 10 med veiledning

Kapittel 11. Sikkerhet ved brann

Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2013 Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Innledning Brannteknisk prosjektering Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

Brann- og lydisolering

Brann- og lydisolering Brann- og lydisolering 2 Denne brosjyren er ment som et enkelt oppslagsverk for alle som arbeider med branntekniske problemstillinger i forbindelse med prosjektering og utførelse av ulike konstruksjoner

Detaljer

Brannsikring av 1890- bygårder med stor bevaringsinteresse

Brannsikring av 1890- bygårder med stor bevaringsinteresse Brannsikring av 1890- bygårder med stor bevaringsinteresse BachelorOppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Studie for ingeniørfag Sikkerhet, Brannteknikk Av: Roger Alne Kand. nr 20 Roald Hovet Steig

Detaljer

Historikk. 1 2014-09-30 Endelig versjon. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 0 2014-06-27 Første utkast for kommentar RAPPORTNR SPFR A14113

Historikk. 1 2014-09-30 Endelig versjon. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 0 2014-06-27 Første utkast for kommentar RAPPORTNR SPFR A14113 Rømning i brann Funksjonen til ulike visuelle ledesystemer Karolinaa Storesund, Ragni F. Mikalsen n, Herbjørg M. Ishol SP Fire Research AS Foto: Kristian Hox (SP Fire Research AS) Illustrasjon: Grafonaut

Detaljer

God praksis for tekking med banebelegg

God praksis for tekking med banebelegg God praksis for tekking med banebelegg 2013 Takentreprenørenes Forening, Middelthunsgate 27, 0368 Oslo Forfattere: Håvard Mellem, Vidar Jacklin, Olav Haugerud, Magne Rustand og Kjetil Eggan Byggenæringens

Detaljer

Veiledning. Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn

Veiledning. Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 05.05.10 - endringer er inntatt på side 16 og 17 under "Kategori

Detaljer

Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg

Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg Eksempler på unntak etter plan- og bygningsloven 31-2 1. utgave, april 2015 Kunnskapsdeling for et bedre samfunn FORORD Bygningsmassen i Norge utgjør omtrent

Detaljer

VEILEDNING. (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon 7. september 2010

VEILEDNING. (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon 7. september 2010 10 VEILEDNING til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon

Detaljer

Veiledning om lakkblanderom

Veiledning om lakkblanderom Veiledning om lakkblanderom Veiledningen gir en oversikt over de reglene som gjelder for et lakkblanderom og i noen utstrekning hvordan reglene skal tolkes Norges Bilbransjeforbund Januar 2000 Noen av

Detaljer

Om FDV-dokumentasjon

Om FDV-dokumentasjon 23.010 3-2011 - En kort innføring om dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk og tekniske installasjoner INNHOLD Om FDV-dokumentasjon... 4 Bakgrunn... 4 Hva er egentlig FDV-dokumentasjon?...

Detaljer

INFORMERER NR 12. Eksempler på løsninger for overgang stål sandwichelementfasade/kompakt tak. Hovedforfatter: Knut Noreng. SINTEF

INFORMERER NR 12. Eksempler på løsninger for overgang stål sandwichelementfasade/kompakt tak. Hovedforfatter: Knut Noreng. SINTEF INFORMERER NR 12 Eksempler på løsninger for overgang stål sandwichelementfasade/kompakt tak INFORMASJONSBLAD Nr. 12 Utgitt 15.06.2015 "www.tpf-info.org Takprodusentenes Forskningsgruppe i samarbeid med

Detaljer

4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2015 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse (1) Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse

Detaljer

Glass og TEK 10. Tekniske krav Universell. Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen 2013

Glass og TEK 10. Tekniske krav Universell. Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen 2013 Glass og TEK 10 Tekniske krav Universell Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen 2013 1.1.2012 skiftet Statens bygningstekniske etat (BE) navn til Direktoratet for byggkvalitet Nytt godkjenningsmerke,

Detaljer

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS Lyskultur Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS SIKKERHETSFILOSOFI Hvorfor har vi nødbelysning og ledesystem? Når evakuerer vi? Hva er betydningen av tid?

Detaljer

Hvordan er kvaliteten på sprinkleranlegg i Norge?

Hvordan er kvaliteten på sprinkleranlegg i Norge? Rapport fra Opplysningskontoret for sprinkleranlegg Hvordan er kvaliteten på sprinkleranlegg i Norge? Opplysningskontoret for sprinkleranlegg Sekretariat i Norsk brannvernforening Postadresse: Postboks

Detaljer

Temaveiledning m bruk av farlig stoff. Kulde- og varmepumpeanlegg Kjelanlegg for damp- og hetvannsystemer Trykkluftanlegg Diverse forbruksanlegg

Temaveiledning m bruk av farlig stoff. Kulde- og varmepumpeanlegg Kjelanlegg for damp- og hetvannsystemer Trykkluftanlegg Diverse forbruksanlegg TEMA Temaveiledning om bruk av farlig stoff Del 2 Kulde- og varmepumpeanlegg Kjelanlegg for damp- og hetvannsystemer Trykkluftanlegg Diverse forbruksanlegg 3 Temaveiledning m bruk av farlig stoff Del

Detaljer

NR 1 MARS 2008 N Y T T STATENS ETAT DAGENE FORUM FOR NYTT OG VIKTIG I BYGGEREGLENE

NR 1 MARS 2008 N Y T T STATENS ETAT DAGENE FORUM FOR NYTT OG VIKTIG I BYGGEREGLENE NR 1 MARS 2008 N Y T T STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT DAGENE FORUM FOR NYTT OG VIKTIG I BYGGEREGLENE B E N Y T T 1 / 2 0 0 8 - R E D A K S J O N E L T I n n h o l d Leder 2 Ny plan- og bygningslov: Bygningsdelen

Detaljer

TEMA TEMAVEILEDNING OM BRUK AV FARLIG STOFF. Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel

TEMA TEMAVEILEDNING OM BRUK AV FARLIG STOFF. Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel TEMA TEMAVEILEDNING OM BRUK AV FARLIG STOFF Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel Revidert - Juli 2015 1 Versjon 3 Juli 2015 De viktigste endringene i forhold til 2. utgave av temaveiledningen

Detaljer

MA-SYSTEMET, muffeløse avløpsrør for bygninger

MA-SYSTEMET, muffeløse avløpsrør for bygninger MA MA-SYSTEMET, muffeløse avløpsrør for bygninger MA-SPESIAL MUFFELØSE AVLØPSRØR, generelt Miljøet MA-systemet er framstilt av en nøye kontrollert blanding av stål. Materialet er 100% resirkulerbart. Gjenbruk

Detaljer

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg.

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet (nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) 6. november 1998 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn

Detaljer

SINTEF Byggforsk. TPF informerer nr 9. En temaveileder. Flate tak Om utførelse av flate, aktive tak

SINTEF Byggforsk. TPF informerer nr 9. En temaveileder. Flate tak Om utførelse av flate, aktive tak SINTEF Byggforsk TPF informerer nr 9 En temaveileder. Flate tak Om utførelse av flate, aktive tak En sammenfatning av preaksepterte løsninger med eksempler på utførelse Forfattere: Knut Noreng, Britt Galaasen

Detaljer

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften?

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften? 1 BRANN OG EKSPLOSJON - HVOR SIKKER ER DIN ARBEIDSPLASS? Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Denne brosjyre gir praktiske råd til arbeidsgivere (særlig

Detaljer

Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse

Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse Miljøverndepartementet Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse Potensial for energisparing for et utvalg bygningstyper med og uten hensyn til kulturminnevern. Beskrivelse av

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer