MA-SYSTEMET, muffeløse avløpsrør for bygninger

Transkript

1 MA MA-SYSTEMET, muffeløse avløpsrør for bygninger MA-SPESIAL MUFFELØSE AVLØPSRØR, generelt Miljøet MA-systemet er framstilt av en nøye kontrollert blanding av stål. Materialet er 100% resirkulerbart. Gjenbruk av jern i alle former og stadier, dvs. ved tilvirking, bygging eller riving av bygninger, sparer naturressursene og verner miljøet. Metallets kvalitet kontrolleres nøye ved omsmelting. Styrke Rør av støpejern har med stor suksess blitt brukt som avløpsrør i bygningsprosjekter i mer enn 200 år. Materialet har et godt renommé, grunnet sin styrke mot punktbelastninger og sin formstabilitet. Materialet har også god motstandsevne mot partikkelslitasje av sand etc. fra avløpsvannet. I tillegg er epoxybelegget på MA-systemet med på å gjøre overflaten vesentlig mer slitesterk. Brannsikkerhet og gassutskillelse Sikkerheten i bygninger blir best ivaretatt ved bruk av et rørsystem som ikke er brennbart, eller som utvikler giftig gass eller røyk. MA-systemet er i seg selv ikke-brennbart og kollapser ikke når det utsettes for brann. MA støpejernsrør beholder sine mekaniske egenskaper ved temperaturer på 500 C og forblir stabilt helt opp til 1000 C. Rørene overfører ikke brann gjennom etasjeskiller. MA-rør og -deler utsatt for brann avgir ingen helseskadelige eller livstruende gasser. Lyd Ved bruk av støpejernsrør reduseres behovet for kostbar og komplisert lydisolering. Støpejernsrør og -deler har best lyddempende egenskaper, og uavhengige tester har vist at støpejernsrør er de mest lydsvake av de 4 mest brukte rørmaterialene på markedet. Les mer om lyd på side 6. Ekspansjon Den lave ekspansjonen i materialet ved temperaturendringer (lik betong) gjør at deler for ekspansjonsopptak er unødvendig. Systemet er beregnet på temperaturer opp til 80 C uten at det er behov for spesielle hensyn som ekspansjonsmuffer etc. Korrosjonsbestandighet Epoxybelegget på innsiden av både rør og deler gjør MA rørene bestandige mot kjemikaler og vaskemidler i mye større grad enn tradisjonelle støpejernsrør. Utsiden av rørene er belagt med en høy-resistent oksidasjonsbeskyttende primer. Montasje Sammenføyning av rør og deler skjer uten muffer. De spesielle rustfrie koblingene som leveres til systemet, forsegler skjøtene og kobler delene sammen raskt og sikkert. Delespekter MA og MA-SPESIAL delespekteret er utviklet over mange år og består av et optimalt utvalg deler. Delene er utviklet i samarbeid med konsulenter og brukere. AVLØPSSYSTEM, generelle bestemmelser Materiale til avløpsledninger skal ha tilstrekkelig motstandskraft mot indre og ytre belastning ved forventet bruk. Avløpsledninger skal legges slik at ekspansjonsmulighet finnes, og at evt. lekkasjeskader blir minimale. Går avløpsledningen gjennom et membransjikt, skal denne ikke kunne skades ved bevegelse i rørene. Rør og deler i gråjern (støpejern) Ifølge den kommende europeiske standard EN 877, skal rør og deler være fri for synlige defekter som kan redusere funksjon og levetid. Mindre synlige feil aksepteres dersom de mekaniske egenskaper tilfredstiller standardens krav. 80 1/28

2 EN EFFEKTIV PRODUKSJONSPROSESS Saint-Gobain PAM står selv for termisk behandling, grafittisering og ferrittisering, noe som gir materialet mekaniske egenskaper av høy kvalitet. Mekaniske data Ekspansjon 0,01 mm/m C Slagfasthet 40 dan/mm 2 Elastisitetsmodul dan/mm 2 Produksjon av testprodukter Kjemiske analyser basert på spektrografi Mekanisk sammenligning Strekkfasthet MPa (gjennomsnittsverdier) Ringstivhet MPa (gjennomsnittsverdier, rør DN 100) Overflatehardhet Brinell i grader HB (gjennomsnittsverdier) MA/MA spesial Saint-Gobain PAM Andre produsenter Krav iht. Europanormen pr EN minimum minimum maximum TERMINOLOGI Grafittisering: Endringer i metallets struktur for å redusere de kjemiske forbindelsene av karbon (kullstoff) i jernet. Grafitten, som vanligvis er plateformet, blir på denne måten omgjort til andre former som gir støpejernet en bedre mekanisk ytelse, spesielt når det gjelder slagfasthet (støt). Ferrittisering: Økning av ferrittinnholdet, noe som gir støpejernet en høy motstandsevne mot sjokk. Motstandsdyktighet mot belastninger og støt: Parametre som karakteriserer evnen støpejernsrør har til å tåle mekaniske belastninger, som for eksempel bøying og trykk. Overflatehardhet: Redusert overflatehardhet forenkler kuttingen av rørene. Rørveggene er rene og levetiden på kutteverktøyet økes. UTVENDIG DIAMETER OG TOLERANSER De utvendige diametre og toleranser på både rør og deler er som vist i tabellen. Rørdelene er utført etter NS 3066, men med godstykkelser etter ISO Rør og deler er produsert i en stålkvalitet som overstiger kravene fra fra ISO 185, grad 15 og har fosforinnhold lavere enn 0,9 %. Alle rør og deler er produsert i henhold til ISO Nominell Utvendig diameter Toleranse på utvendig Ø mm Ø mm diameter Ø mm , , For å opprettholde en kontinuerlig produktutvikling forbeholder JOTI AS seg retten til å forandre tekniske spesifikasjoner uten forhåndsvarsel. 2/28 JOTI AS, Stålverksvn. 1, Postboks 6206 Etterstad, N-0602 Oslo, 81 Tlf Fax E-post: joti@joti.no -

3 KVALITETSNORMER 1987: Utgivelse av normer for ISO 9000 Mål: Fastsette internasjonale modeller for kvalitetssikringen i en bedrift. Utgjøre en referanse for verdenshandelen når det gjelder kontraktsmessige forhold mellom kunder og leverandører. Ved å harmonisere disse kravene, erstattes de forskjellige normene og bestemmelsene for kvalitetssikring som gjelder spesifikt i en rekke land. Definisjoner Bedriftssertifisering: ISO-sertifisering er en godkjennelse utført av en tredjepart et eksternt sertifiseringsorgan av at bedriftens kvalitetssystem tilfredsstiller kravene som mer enn 70 land er tilsluttet. ISO 9001 og ISO 9002: 2 modeller for kvalitetssikring ISO 9002: Produksjon og ettersalgsservice ISO 9001: ISO Produktutvikling 1988: Systemet for kvalitetssikring av fabrikkene til PONT-A-MOUSSON S.A i Bayard-sur-Marne og i Liverdun blir ISO 9002-sertifisert. Denne sertifiseringen forenkler godkjenning av kvalitet på støpejern for bygninger som skal eksporteres. 1993: Systemet for kvalitetssikring når det gjelder forskning og utvikling av produkter i PONT-A-MOUSSON blir sertifisert i henhold til ISO : Systemet for kvalitetssikring i PONT-A-MOUSSON S.A er komplett og omfatter samtlige av selskapets aktiviteter: Etter en detaljert kontroll foretatt i alle selskapets avdelinger, sertifiserer BVQI Bureau Veritas Quality International at hele organisasjonen tilfredsstiller kravene ISO 9001 stiller. 2000: PONT-A-MOUSSON S.A skifter navn til SAINT-GOBAIN PAM. NATIONAL ACCREDITATION OF CERTIFICATION BODIES EN 29001/ISO 9001/BS 5750 APPROVED BY BVQI KVALITETSMERKET En NF-norm definerer kravene som produktene må tilfredsstille. NF-normen A "Tuyaux et raccords salubres en fonte, sans pression" definerer de tekniske spesifikasjonene og presiserer prøve- og kontrollmetoder for produktene. Denne normen er referanse for seriene: Super Métallit à bouts Unis: SMU (MA-systemet) Super Métallit à Emboîtement: SME (Rør med muffer). For eksportmarkedene innehar PONT-A-MOUSSON i tillegg følgende sertifikater / kvalitetsmerker: British Board of Agrement, sertifikat nr. 89/2349 og 93/2886 Normen NF A "Tuyaux et pièces accessoires en fonte sans pression pour branchement d assainissement" er referanse for serien: Super Métallit à bouts Unis H-B: SMU-HB Merket NF, gis av AFNOR (Association Française des Normes - fransk standardiseringsorganisasjon) for bygningsprodukter produsert av SAINT-GOBAIN PAM. Etter regelmessig produksjonskontroll av CSTB betyr dette: Sertifisering av seriene MA og MA-SPESIAL som tilfredsstiller referansekravene. Merket NF, symbolet for offentlig godkjent kvalitet, finnes på produktene i seriene MA og MA-SPESIAL. GEPRÜFT BSI, BS EN ISO 9002 DIN, Deutsche Industri Norm, DIN Godkjenningsnemnda for sanitærmateriell i Norge, godkjenning: / /28

4 STØY, REFERANSER Generelt sett kan man si at kravene til lydforhold i sterk grad blir bestemt gjennom valg av konstruksjonssystem og byggemateriale, og på bakgrunn av dette er det meget viktig at denne problemstillingen vurderes tidlig i prosjektfasen. Først når bygget er ferdigstilt har man mulighet til å kontrollere lydforhold ved målinger. Utbedring av dårlige lydforhold kan være svært vanskelig og får ofte store økonomiske konsekvenser. Avløpsvann, spillvann og regnvann i et rom vil automatisk kunne høres: i rom i samme etasje i rom i etasjene under. Eliminering eller reduksjon av avløpslyd oppnås ved kombinasjon av følgende prosesser: Ved oppføring av bygningen omhyggelig plassering av avløpsrør i forhold til "spesielt utsatte" rom valg av best egnede byggematerialer og konstruksjonsmetode. Ved installasjon av rørene profesjonell installasjon bidrar til at produktenes spesielle egenskaper utnyttes maksimalt. MA-avløpsrør er naturlig lyddempende Støpejern har en naturlig lyddempende effekt på grunn av sin masse. Pakninger og vanntette ringer i elastomer sikrer sammen-kobling og tilkobling til rørene og motvirker vibrasjoner. Hva er støy? Uønsket lyd definerer vi vanligvis som støy. Lydstyrken måles normalt i db(desibel), som angir lydenergien eller lydtrykket. Støy oppfattes forskjellig ved de ulike tonehøyder, som igjen måles i Hz. Lydtrykk uttrykkes etter en logaritmisk skala. For å redusere støy med 3 db(a) må lyden halveres, dvs. at en lydreduksjon på 6 db(a) er det samme som en reduksjon til 1/4 del av opprinnelig lydtrykk. Krav til boligkvalitet Moderne bygninger skal tilfredstille krav til komfort i et godt boligmiljø. Plan- og Bygningsloven stiller krav til støy fra tekniske installasjoner som bl.a. sanitæranlegg. Kravene til de forskjellige bygningskategorier er beskrevet i NS Ulike tester av lydnivået mellom plastrør (PVC og PP) og støpejern viser alle et redusert behov for innbygging og akustisk lyd-demping ved valg av rør i støpejern. I Plan- og Bygningsloven fra 1997 er kravene til lyd fra vann- og avløpsinstallasjoner ved tapping og tømming definert i db(a). De enkelte bruksområder (bolig, arbeidslokale, undervisningsrom etc.) i bygningen må beskyttes mot støy fra tekniske installasjoner, herunder sanitæranlegg, og følgende tabell angir byggeforskriftenes krav til maksimale lydnivåer fra alle tekniske installasjoner samlet i bygningen. Med lange rørstrekk oppunder taket oppstår det i UV-systemer ugunstige undertrykk hvis anlegget er overdimensjonert eller feildimensjonert. Dette gir seg utslag i sterk lydutvikling, men ved bruk av plastrør kan det også få rørene til å klappe sammen. Følgene av dette blir da katastrofale, med uønsket vannlagring på tak. I verste fall kan disse bryte sammen fordi det i Norge ikke prosjekteres overløp på flate tak. Støykilde* Type rom Maksimalt lydnivå (LA, maks db(a) Tekniske installasjoner Oppholdsrom boenheter 32 i bygningen Sengerom i pleieanstalter, 32 sykehus og hoteller Undervisningsrom 32 Kjøkken o.l. 37 Kontorlokaler 40 Tekniske installasjoner fra ervervsvirksomhet i samme bygning 27 * Kravet omfatter ikke lyd ved bruk av sanitærinstallasjoner i samme boenhet, sengerom eller ervervslokale. For å opprettholde en kontinuerlig produktutvikling forbeholder JOTI AS seg retten til å forandre tekniske spesifikasjoner uten forhåndsvarsel. 4/28 JOTI AS, Stålverksvn. 1, Postboks 6206 Etterstad, N-0602 Oslo, 83 Tlf Fax E-post: joti@joti.no -

5 Støykilder knyttet til avløpsinstallasjoner er ofte sjenerende, selv om lydnivået ikke er særlig høyt eller langvarig. På grunn av sin spesielle karakter blir lyden lett oppfattet, selv med bakgrunnstøy på omtrent samme nivå. Støyen kan i slike tilfeller direkte knyttes til rørsystemet, samt hvordan dette monteres, og det anbefales derfor å ta hensyn til følgende: hydraulisk utforming av rørnettet gjennomføringer i bygningskonstruksjoner lydisolerende tiltak ved innkapsling/innkassing vibrasjonsisolerende klamring redusere vibrasjonsforplanting i rørnettet valg av rørsystem. NBI blad Støy fra avløpsinstallasjoner, gir en god innføring i forebyggende tiltak med hensyn til støyreduksjon, og anbefales benyttet i konkrete problemstillinger. Tester viser at støpejernsrør er den mest lydsvake løsningen Det er foretatt mange tester av rør i forbindelse med lyd- og brannegenskaper. Vi nøyer oss i denne omgang med å henvise til den mest nærliggende, foretatt av Norsk Byggforskningsinstitutt. Denne testen er foretatt med 5 forskjellige rørtyper, plastrør fra 4 forskjellige produsenter av støydempende plastrør, sammen med støpejernsrør (MA) i 110 mm. Målingene viser entydige forskjeller i støynivåer mellom de ulike materialtypene. Målingene av lydtrykk ble gjort i samme rom på frittstående vertikale og horisontale rør ved nedskylling fra klosett og badekar. Vannmengdene var 6 og 2 liter fra WC og 0,9 liter fra badekar. Verdiene i tabellene er oppgitt i db(a). MA = støpejernsrør og -deler PE = polyetylene 2P = to-lags plast, innerrør og utvendig dempende spesialplast PP = polypropylene Konklusjon Testen viser entydig at rør av støpejern demper lyd best. Dette betyr at ved å velge riktig rørmateriale reduseres behovet for fordyrende innkassing og akustisk skjerming. Testet med 2 x 45 graders bend WC 2 liter WC 6 liter Badekar 0,9 liter Testet med 1 x 90 graders bend WC 2 liter WC 6 liter Badekar 0,9 liter Retningsforandring og vibrasjon På grunn av sin tyngde og stivhet gir støpejernsrør relativt god demping av strømningsstøy i vertikale rør. Man må imidlertid være oppmerksom på den lyd som oppstår ved strømning gjennom skarpe bend, og det anbefales å benytte bend med stor radius eller 2 stk. 45 bend i stedet for 1 på 90. Benytter man fleksible gummiskjøter i et avløpsnett av støpejern, minsker vibrasjonsforplantningen langs avløpsnettet. To vanlige skjøteløsninger for muffeløse avløpsrør (MA) er vist i nedenstående fig. Fleksible koblinger for støpejernsrør (MA) 84 5/28

6 MA støpejernsrør best i UV takavvanningssystem Sjenerende lyd blir oftest lokalisert ved retningsforandringer i rørstrekkene, og plaskelyd kan forekomme i overganger mellom vertikale fallstammer og horisontale rørledninger. Lyd oppstår der det er ubalanse mellom trykktap og tilgjengelig fallhøyde i UV-systemet. Virkelig store lydproblemer oppstår ved undertrykk ned på damptrykkets nivå, eller det som kalles kavitasjon. For å redusere lydproblematikken kan man ved prosjekteringen planlegge rørene lagt i soner der lyd aksepteres, isolere systemet eller ganske enkelt velge et rørsystem med tyngre materiale, så som MA-systemet. BRANN Bygningers brannsikkerhet avhenger spesielt av: Gjennomtenkt inndeling av rommene, slik at man hindrer spredning av en eventuell brann Valg av materialer som hemmer, og i alle tilfeller ikke sprer brannen De fleste branner oppstår statistisk sett oftest i bygningenes nedre deler: Boliger Kjellerplan, totalt 37% Kjeller 24% Søppelrom 9% Garasjerom 4% Trapperom, korridor og heiser 28% Kjøkken og vaskerom 23% Andre bygninger Kjellerplan, totalt 23% Kjeller 13% Søppelrom 2% Garasjerom 8% Soverom 5% Fasader og balkonger 13% Restauranter o.l. 8% Forretningslokaler 15% Kjøkken og vaskerom 15% Diverse 21% Jotis MA og MA-Spesial system er gjennomgått omfattende branntester ved kjente testelaboratorier i Europa. Den beskyttelse MA-systemet gir mot brannspredning er bl.a. ved at materialets tetthet og motstandskraft mot brann, effektivt hindrer spredningen gjennom etasjeskillene. Gjennomføringer i branncellebegrensende bygningsdeler Alle rørgjennomføringer gjennom brannklassifiserte bygningsdeler skal utføres på en slik måte at bygningsdelenes brannmotstand ikke svekkes grunnet dette. Følgende momenter er viktig for å oppfylle dette kravet: Utettheter rundt rørgjennomføringer må unngås Brennbar isolasjon ført gjennom bygningsdeler må unngås Varmeledning i selve rørgjennomføringen må minimaliseres Utførelsen skal ikke bidra til økt fare for røykutvikling og røykspredning Der rørisolasjon føres direkte gjennom brannklassifiserte bygningsdeler må denne ha tilfredstillende branntekniske egenskaper, grunnet det faktum at brennbar rørisolasjon raskt bidrar til brannspredning og utvikling av store mengder røyk. Videre er det viktig å tette rundt rør eller rørisolasjon med pre-akseptert masse, for å unngå rask spredning av brann gjennom utsparinger. Det anbefales også å isolere røret mot uønsket varmeledning gjennom brannskiller i 500 mm avstand på hver side. Fra REN, veiledning til teknisk forskrift til Plan og Bygningsloven av side 89, utgitt av Statens bygningstekniske etat, refereres følgende: Der vann, avløpsrør o.l. føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner eller seksjoneringsvegger, må det benyttes klassifisert/sertifisert løsning. Støpejernsrør kan likevel føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI60, når det tettes rundt rørene med akseptable masser, eller støpes rundt, og konstruksjonen har tykkelse på minst 180 mm. I alle andre sammenhenger henvises til Håndbok i branntekniske gjennomføringer, utgitt av Norsk Brannvern Forening. For å opprettholde en kontinuerlig produktutvikling forbeholder JOTI AS seg retten til å forandre tekniske spesifikasjoner uten forhåndsvarsel. 6/28 JOTI AS, Stålverksvn. 1, Postboks 6206 Etterstad, N-0602 Oslo, 85 Tlf Fax E-post: joti@joti.no -

7 Avløpsrør i støpejern er brannsikre Støpejernet kan på ingen måte antennes. Støpejernets meget lave utvidelseskoeffisient (0,01 mm/m C) representerer en viktig sikkerhetsgaranti, da dette effektivt hindrer lekkasje av røyk og branngasser mellom rør og gulv/vegg. MA støpejern bevarer sine mekaniske egenskaper ved temperaturer på 500 C og forblir stabilt helt opp til 1000 C uten noen form for isolering. Avløpsrør i støpejern best til å hindre eller stanse brannspredning Branntester foretatt i laboratorier og forsikringsselskaper, bekrefter de svært gode egenskapene rør i støpejern har når det gjelder å hindre spredning eller å stoppe brann. STØPEJERNSRØR I TAKAVVANNINGSSYSTEM Det er to faktorer som har innvirkning på brannspredning i et UV takavvanningssystem. Den ene er brannspredning gjennom branncellebegrensende bygningsdeler grunnet dårlige rørgjennomføringer. Den andre er at der det er fare for at brann kan spres gjennom takavvanningssystemet, skal takslukene produseres av metall. Videre må det tas hensyn til bygge-forskriftenes krav om at utførelsen ikke skal bidra til økt fare for røykutvikling og røykspredning. For å forhindre at brann kan spres utenfra og inn, må det ikke benyttes plastrør som kobles direkte til takslukene. Det kreves et anslutningsrør av metall i en lengde av 1 2 m fra taksluket, og røret må være L-formet for å forhindre brennende tjære/asfalt fra å dryppe ned i underliggende lokale. Alle plastrørsystemer på markedet i dag vil ved en brann smelte, og derved også utskille store mengder sot og sotpartikler. Dette fører som oftest til at hele bygget må evakueres under rehabiliteringen, ikke bare den lokale brannsonen. Noen plastrørsystemer vil også skille ut til dels meget giftige og korrosive gasser, og egner seg således ikke i UV-systemer montert i boligkomplekser, sykehus, skoler etc. Henvisninger Tekniske forskrifter til Plan- og Bygningsloven av 1997, utgitt av kommunal- og regionaldepartementet. REN, veiledning til teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven av 1997, utgitt av Statens Bygningstekniske etat. Håndbok om branntekniske gjennomføringer, utgitt av Norsk Brannvernforening. MEKANISK MOTSTANDSEVNE OG STABILITET Avløpsrørene i MA støpejern tåler forskjellige typer mekaniske belastninger og varme som kan oppstå i tekniske rom, som f.eks. kjellere, søppelrom, parkeringsplasser etc. Avløpsrør i MA støpejern til samtlige underetasjer, er det beste valget man kan gjøre når det gjelder installasjonenes levetid, pålitelighet og vedlikeholdsutgifter. 86 7/28

8 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Avløpsrør i støpejern er ufølsomme overfor normale belastninger i bygningenes struktur. At rørene tåler bøyinger og ustabiliteter utgjør en viktig sikkerhets- og hygienefaktor. Ved vanlig bruk og under en brann, vil ikke avløpsrørene i MA og MA-SPESIAL støpejern utgjøre noen risiko for beboernes helse i form av gass- eller røykutvikling. MA- og MA-SPESIAL-rørene er helt vanntette, sikret med pakninger og ringer i EPDM eller NBR (nitril), som er spesielt motstandsdyktige overfor de fleste kjemiske utslipp og har svært lang levetid. Avløpssystemer i støpejern tåler hydrorengjøring som utføres av spesialfirmaer iht. gjeldende regelverk. OVERFLATEBELEGGING AV DELER I MA Innvendig - utvendig Epoxyfilm lagt på ved katalyse (kataforese) og termonett, i rødbrun farge. Teknologi Katalyse i form av elektrolyse (se fig. til høyre) en belegging av metalliske deler. Denne teknikken, som blant annet er mye brukt innen bilindustrien, ble for første gang brukt på støpejernsdeler av Saint-Gobain PAM. Pålitelighet Delene går gjennom en spesiell overflatebehandling i form av meget fin sentrifugering, og blir lagt i avfettings- og passivitetsbad. Beleggingen som består av et fargestoff og et epoxy bindemiddel oppløst i vann, legger seg jevnt på alle overflatene. Den påsatte filmens vedheft er eksepsjonell og meget motstandsdyktig mot sjokk. Miljøvennlig Katodemetoden er en nøytral prosess i forhold til miljøet. Ultrafiltrasjon av badene tillater produksjon av fargestoff og bindemidler, samt resirkulering av behandlingsvannet. (+) (-) Katode O 2 Epoxy påføring uten Fe ++ OH - H + H 2 O Reaksjon ved katode: 2H + +2e - H 2 + Epoxy påføring H 2 Sterilisering i dampbad Rensing Varm fosfat prosess Rensing Katalyse (kataforese) Rensing Ovnstørk i 180 C Nedkjøling For å opprettholde en kontinuerlig produktutvikling forbeholder JOTI AS seg retten til å forandre tekniske spesifikasjoner uten forhåndsvarsel. 8/28 JOTI AS, Stålverksvn. 1, Postboks 6206 Etterstad, N-0602 Oslo, 87 Tlf Fax E-post: joti@joti.no -

9 Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsinstruks MATERIALBESKRIVELSE, OVERFLATEBELEGG MA Rør utvendig belegg Lakkert med rusthindrende acrylprimer i rød-brun farge. Rør innvendig belegg Belagt med et lag 2-komponent tjære-epoxy i okergul farge. Tørr tykkelse 130 micron. Deler utvendig og innvendig belegg Alle deler er utvendig og innvendig påført et epoxybelegg i en kataforese-prosess. Se detaljert beskrivelse av prosessen på side 87. EGENSKAPER TIL INNVENDIG BELEGGING AV MA Innvendig belegging på rørene og forbindelsene i MA tilfredsstiller kravene fastsatt av: Normen NF A Det europeiske normprosjektet pren 877: tåler varmt vann: 24 timer ved 95 C tåler termiske sykluser: 1500 sykluser mellom 15 C og 93 C tåler salt tåke: mer enn 350 timer tåler vann: mer eller tilsvarende 30 dager tåler termiske produkter for µm2 < ph < µm12 Overflatebelegget har den egenskapen at belegg som vil kunne skape bakteriell forurensing, ikke får feste. Egenskaper til utvendig belegging av MA Utvendige belegg på MA-rørene tilfredsstiller kravene fastsatt i den europeiske normen EN 877: NB! Katalytiske belegg kan ved langvarig eksponering av ultrafiolette stråler miste noe av glansen, men beleggets egenskaper påvirkes derimot ikke av dette. Imidlertid lagres produktene i anti-uv emballasje for å sikre et akseptabelt utseende i det ferdige bygget Overmaling av MA avløpsrør Det anbefales bruk av vannoppløselig acryl og kopolymermaling med tilsatt rusthindrende middel. Om kondensering i avløpsrør Kondensering oppstår når temperaturen i avløpsrørenes vegger er så lav at det felles ut vann av luften. Dette skjer når smeltet snø eller kaldt vann går gjennom rørene i et miljø med høy luftfuktighet. Eventuelle forholdsregler man må ta for å unngå dette må bestemmes av konsulent, etter å ha tatt hensyn til forholdene på byggeplassen. Ut fra resultatene og kravene til brannsikkerhet i bygningen, kan man vurdere løsninger som f.eks. isolasjon med mineralull, anti-kondenserende maling eller isolerende tetningslister. 88 9/28

10 Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsinstruks MATERIALBESKRIVELSE, OVERFLATEBELEGG MA-SPESIAL MA-SPESIAL serien har en utvidet bestandighet mot korrosive kjemikalier Rør utvendig belegg Et lag med anti-korrosiv zinkbelegg 130g/m 2 påført med varme, deretter lakkert med antrasittgrå acryl primer med gjennomsnittlig tørr tykkelse på 40 micron. Rør innvendig belegg Belagt med to lag 2-komponent okerfarget epoxy med en gjennomsnittlig tørr tykkelse på 250 micron. Deler utvendig og innvendig belegg Alle deler er utvendig og innvendig påført et polymerisert epoxybelegg (pulver), med en gjennomsnittlig tørr tykkelse på 300 micron. Epoxybelegget gir en ikke-porøs overflate med god vedheft og jevn tykkelse. Generelt om aggressive utslipp Aggressive utslipp karakteriseres ved sitt innhold av: Syrer, baser, alkohol, kullhydrider, løsemidler, rensemidler, fettstoffer, faste stoffer osv., samt temperaturen. Vanligvis må vann som inneholder disse stoffene forbehandles før det kan tømmes ut i offentlige avløp, ved å tømmes over på spesielle beholdere, benytte utskillingsapparater, nøytraliseringsapparater osv. Det er absolutt nødvendig å kontrollere og overholde reglene som gjelder for aggressive utslipp. Bruksområder for MA-SPESIAL serien 1. Kjemiske laboratorier, sykehus, storkjøkken og i næringsmiddelindustrien: Aggressivt avløpsvann som inneholder fett, syrer, baser, løsningsmidler etc. 2. I mark for tilknytning til hovedavløp og innstøpt i betongdekker: I samsvar med de gjeldende forskrifter kan MA-SPESIAL serien installeres i diametere, som er minimum DN 110 mm med bend og grenrør, med vinkler mindre enn eller lik 67,5. Spesielle hensyn / Overmaling 1. Rørene bør kobles sammen med rustfrie koblinger med pakning av nitril gummi (Normaconnect). 2. Ved kapping av rørene anbefales det å behandle snittflatene med 1-komponent sink-epoxymaling. For å opprettholde en kontinuerlig produktutvikling forbeholder JOTI AS seg retten til å forandre tekniske spesifikasjoner uten forhåndsvarsel. 10/28 JOTI AS, Stålverksvn. 1, Postboks 6206 Etterstad, N-0602 Oslo, 89 Tlf Fax E-post: joti@joti.no -

11 Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsinstruks MATERIALBESKRIVELSE, MA-SPESIAL (SMU-HB) Motstandsevne til innvendige belegg i MA-SPESIAL Beleggets motstandsevne vurderes ved å ta hensyn til samtlige faktorer av fysisk og kjemisk art som kjennetegner utslippet. Dette gjelder faktorer som type syre, base, løsningsmidler osv. og konsentrasjonen av disse i utslippet. Tabell for kjemisk motstand De følgende tabeller gjør det mulig å kontrollere hvorvidt det innvendige belegget i rør og deler, samt gummitype i skjøtekoblinger, er motstandsdyktige mot de nevnte stoffer. Tabellen tar utgangspunkt i stoffets konsentrasjon i vann, temperaturområde og varighet over noen minutter. Det er her viktig å merke seg at testene kun foregår med én type stoff pr. test. Rør og rørdeler Gummimansjett EPDM Gummimansjett nitrile NBR 20 C C 20 C C 20 C C Syrer Eddiksyre 10% Eddiksyre 20% Saltsyre 10% Saltsyre 30% Saltsyre 50% Saltsyre 100% Kromsyre Sitronsyre Fluorsyre 2% Fluorsyre 10% Melkesyre Saltpetersyre 10% Saltpetersyre 30% Saltpetersyre 50% Saltpetersyre konsentr % Fosforsyre 20% Fosforsyre 100% Svovelsyre 10% Svovelsyre 20% Svovelsyre 30% Svovelsyre 50% Garvesyre 10% Vinsyre 20% God resistens Middels resistens Konsulter oss Dårlig resistens 90 11/28

12 Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsinstruks Rør og rørdeler Gummimansjett EPDM Gummimansjett nitrile NBR 20 C C 20 C C 20 C C Baser Natrium hydroksid 10% Natrium hydroksid 30% Natrium hydroksid 50% Kalium hydroksid 10% Kalium hydroksid 30% Kalium hydroksid 50% Ammonium løsning 10% Salter Natriumklorid løsning Kaliumklorid Ammoniumsulfat Natriumtrifosfat Alkoholer Etanol + Metanol Etanol Glykol Klorerte løsningsmidler Trikloretylen Hydrokarboner aromater Xylene, Toulene Benzene, Styrene, Nafta Hydrokarboner alifatiske White spirit Super bensin, Diesel, Parafin, Råolje Oljer Smøremidler, Petroliums derivater Organiske oljer Vaskemidler Teepol konsentrat Teepol løsning Vann Ferskvann Saltvann Destillert vann Kloret vann God resistens Middels resistens Konsulter oss Dårlig resistens Motstandsevnen til det utvendige belegg på MA-SPESIAL Metallisering ved galvanisering Sinkbekledning beskytter rør i støpejern ved galvanisering. Takket være de spesielle elektrokjemiske egenskapene forhindrer det metalliske sinket som er plassert i midten all korrosjon av støpejernet, og spesielt lokale angrep forårsaket av skade på rørets overflate. Sink er en form for katodisk beskyttelse. På lang sikt omgjøres sinket til et stabil lag komplekse sinksalter, som danner et passivt beskyttelseslag på rørets overflate. Sinkbelegget på rørene har meget høye vedheftegenskaper. I motsetning til andre organiske metallbelegg, tåler det høye sjokknivåer. Antrasitt grå acryl-primer Beskyttelsesmaling, med god vedheft til sinkbelegget. For å opprettholde en kontinuerlig produktutvikling forbeholder JOTI AS seg retten til å forandre tekniske spesifikasjoner uten forhåndsvarsel. 12/28 JOTI AS, Stålverksvn. 1, Postboks 6206 Etterstad, N-0602 Oslo, 91 Tlf Fax E-post: joti@joti.no -

13 Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsinstruks UFORUTSETT OVERBELASTNING AV AVLØPSSYSTEMET Generelt Avløpssystemer for spillvann og regnvann av type MA tåler, uten ekstra forholdsregler, en belastning som tilsvarer 5 m vannstand. Spesielle tilfeller Høybygg i byer, som f.eks. kontor- og forretningsbygg, hoteller, boligblokker laboratorier osv. I de tilfeller det er fare for overbelastning av avløpsrørene, er det nødvendig å foreta en grundig analyse med hensyn til dimensjoneringen av avløpssystemene i slike bygninger. Hvis det skulle oppstå høy vannstand ved en tilstoppelse som skyldes faste stoffer, risikerer man at det oppstår en permanent overbelastning i avløpssystemet, noe som vil belaste avløpsrørene mekanisk svært mye. Trykkanstrengelse under 1 m vannstand, uttrykt i kg. DN 50 DN 75 DN 100 DN 125 DN 150 DN 200 DN 250 DN 300 DN 400 DN 500 DN 600 Ekspanderende plugg bend på Avløpsrør Et eksempel: En plugg med diameter DN 200 vil under 10 meters vannstand belastes med 320 kg, og to bend på 45 vil påtrykkes 455 kg! Mekanisk stabilitet mellom stående og liggende avløpsrør Stabiliteten oppnås ved installasjon av følgende tilbehør: gripekraver forankringsrør forlenget grenrør og gjør det mulig å motvirke overbelastninger ved følgende installasjoner: Vannrett hovedavløp med rett vinkel. FORANKRING MED FORLENGET GRENRØR Fallrør tilkoblet forlenget grenrør gjør her at kreftene av vanntrykket blir tatt opp i det forankrede (innstøpte) grenrøret. Fallrør koblet under gulv på tradisjonell måte /28

14 Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsinstruks AVLÅSING MED GRIPEKRAGE/STATISK TRYKK- HØYDE MA Gripekrager Gripekrager Stålkrage med gripeklør som monteres utenpå koblinger. Kragens gripeklør fester mot røret og gir ekstra stabilitet til koblingen. Kragen gir ingen tettende effekt. Trenden innen nybygg av næringsbygg går i retning av høyhus. Dette gir seg utslag i relativt store statiske trykk i rørsystemer tilknyttet UV systemet, og det er ikke uvanlig med trykk opp mot 3 5 bar. Rørsystemer blir iht. sertifisering testet og godkjent for 0,5 bar overtrykk, og dette er på langt nær godt nok i fullstrømning takavvanningsystemer. MA systemet motstår trykk opp mot 10 bar, avhengig av dimensjon, ved at man ganske enkelt ettermonterer en gripekrage som hindrer rør/rørdeler i å gli ut av kuplingene. FORANKRING AV AVLØPSRØRENE Forankringene som benyttes for stående ledning er fastskrudde forankringsrør. Det må i tillegg monteres forankringer hver gang rørene skifter retning, hvis man ikke benytter gripekrager. Forankringsrør Stabiliserende effekter ved bruk av forankringsrør: Avlåsing av den øvre delen av fallrøret. Støtter fallrørene og tar opp noe, eller hele belastningen på veggene. Støtteringen som er kledt med elastomer demper lyden. Forankring Forankringsrør på festebraketter For å opprettholde en kontinuerlig produktutvikling forbeholder JOTI AS seg retten til å forandre tekniske spesifikasjoner uten forhåndsvarsel. 14/28 JOTI AS, Stålverksvn. 1, Postboks 6206 Etterstad, N-0602 Oslo, 93 Tlf Fax E-post: joti@joti.no -

15 Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsinstruks KLAMRING OG RETNINGSENDRING Liggende røropplegg = = = = = Klammeravstand på liggende ledning skal være maks. 10 ganger rørets diameter, maks mm Avstand mellom kobling og nærmeste klammer skal være maks. 750 mm. Klamring må utføres slik at skjøter ikke utsettes for bøyingsbelastninger med risiko for lekkasje. Avvinkling på kobling får være maks. 3. Norsk Standard, NS 3421, beskriver enkle krav til røroppheng. SAMMENKOBLING MELLOM STÅENDE OG LIGGENDE LEDNINGER Stående ledning skal ha minimum ett klammer i hver etasje. Maks. klammeravstand er dog 1800 mm. FORBINDELSE TIL STÅENDE LEDNING MED 45 FORLENGET GRENRØR I DN Ved bruk av forlenget grenrør, oppnås en redusert avstand mellom liggende ledning og etasjeskillets underside. I de tilfeller der det er lange vannrette strekk, økes avløpskapasiteten ved muliggjøring av en større fallprosent. I tillegg gir også forlenget grenrør en økt stabilitet i avløpsledningen. For overganger fra stående til liggende ledning skal det benyttes grenrør med maks. 45. Avstand mellom klamring og kobling må være maks. 750 mm. = = 320 mm 150 mm maks 750 mm maks 750 mm Redusert avstand til tak ved bruk av forlenget grenrør NORMER BVN* BVN* BKS** BKS** BKS** Planlegging av avløpsrør i våtrom Avløpsrør, typer og egenskaper Spillvannsledninger, dimensjoneringskriterier Avløpsanlegg Gjennomføringer av kabler og rør i brannskiller. BVN* - Byggebransjens våtromsnorm BKS** - Byggforsk kunnskapssystemer EKSPANSJON Støpejern har en utvidelse/krymp som ligger nært opp til betong, og eksakt utvidelseskoeffisient er 0,01 mm/m C, som innebærer at man kan se bort fra problematikken med ekspansjon under prosjektering og montering. I motsetning til sanitæropplegget, vil rørføringen i UV systemet bestå av meget lange horisontale strekk. Det er ikke unormalt at strekkene blir opp imot m, og det sier seg selv at problematikken med rørsystemer i kunststoff med en utvidelse mange ganger høyere enn støpejern, ikke må neglisjeres /28