Energibesparende bygg og brannsikkerhet

Transkript

1 DiBK Fagdag Energibesparende bygg og brannsikkerhet Per Gunnar Nordløkken

2 OM PROSJEKTET: Oppdragsgivere er DSB og DiBK Økonomisk ramme er NOK ,- Planlagt ferdig desember 2015 Delt inn i 3 faser: 1. LiFeraturstudie og Workshop mv. 2. Beskrivelse av videre arbeid, analyser og beregninger. 3. Rapportering og prosjekmorslag for videreføring.

3 BAKGRUNN: Generelt større fokus på energieffekrve bygg (NS 3700/3701 passivhus og lavenergibygninger) Energibesparende bygg kan skape nye umordringer med hensyn på brann. Medfører nye løsninger, nye produkter, nye byggemetoder, ny teknologi, nye tekniske installasjoner osv. Det kan være en umordring å ivareta brannsikkerheten som en følge av de endringene energieffekrve bygg medfører (sammenlignet med «tradisjonelle» bygg). Det vil kunne ta Rd å fremskaffe Rlstrekkelig dokumentasjon på nye produkter og løsninger.

4 PROBLEMSTILLING Branntekniske umordringer knyfet Rl bruk av tekniske installasjoner (som for eksempel solcellepaneler). Branntekniske umordringer med hensyn Rl endret materialbruk. UMordringer med design av nye løsninger knyfet Rl brann.

5 HYPOTESER «Grønne» og energibesparende byggverk genererer «nye» umordringer i forhold Rl brann. Tekniske installasjoner kan utgjøre en risiko ved brann. Materialbruk og løsninger for «grønne» og energibesparende byggverk vil kunne innebære en økning i brannenergi og endring i brannutvikling sammenlignet med tradisjonelle byggverk.

6 HVA ER ENERGIBESPARENDE BYGGVERK? r defe et energibesparende bygg? Er dette et «grønt» bygg? Er grønne og energibesparende bygg det samme?

7 HVA ER ENERGIBESPARENDE BYGGVERK? ette er et passiv hus etter NS iterier for passivhus og lavenergibygninger- boligbygninger, NS 3701 for esbygninger ) Strømforbruk: kwh/år BRA = 280 kvm oppvarmet areal Rommer 1 familie + hybel leilighet Ca. 28% vindusareal + vinterhage med glasstak Ca. 150 DL punkter ute og inne Varme i alle gulv de;e et energibesparende bygg?

8 HVA ER ENERGIBESPARENDE BYGGVERK? ammenlignet med «tradisjonell» enebolig fra rundt 1990; hva r forskjellen? otalt energiforbruk kan være det samme, avhengig av tørrelse. assivhuset har vesentlig mindre energiforbruket pr. areal. orskjellen ligger i flere Rng: Løsningene Produktene DriI / bruk + mye mere

9 Vil disse forskjellene potensielt kunne utgjøre noen endrede forutsetninger med hensyn på brann? Svaret er JA. HYPOTESER «Grønne» og energibesparende byggverk genererer «nye» umordringer i forhold Rl brann. Tekniske installasjoner kan utgjøre en risiko ved brann. Materialbruk og løsninger for «grønne» og energibesparende byggverk vil kunne innebære en økning i brannenergi og endring i brannutvikling sammenlignet med tradisjonelle byggverk.

10 MULIGE UTFORDRINGER NSTRUKSJONER à prinsipper prinsipper: Bærekonstruksjon inne i isolasjons sjiktet Isolasjonssjiktet utenpå bærekonstruksjonen. Ø UMordring med innfesrng av isolasjons sjiktet Ø UMordring knyfet Rl innfesrng av fasaden. Hele fasaden kan ramle med under brann

11 NSTRUKSJONER à massivtre MULIGE UTFORDRINGER Bruk av massiv tre vil kunne føre til økt brannenergi. Også endret brannforløp sammenlignet med løsninger basert på en mindre andel brennbare materialer. Det er utført forsøk (SPFR-rapport A15101) som viser en temperatur på ca C etter 20 minutter. Skiller mellom: Ø Bygg med bærekonstruksjon av massiv tre. Ø Bygg med skillekonstruksjon er i massiv tre, og annen bærekonstruksjon. Ø Bygg med både bære og skille konstruksjon i massiv tre.

12 ATERIALBRUK à plast MULIGE UTFORDRINGER Mange forskjellige plast typer «plast er ikke plast» Isolasjons produkter basert på plastmaterialer brukes i økende grad Plast isolasjon kategoriseres som brennbar, men det er stor forskjell på de ulike produktene. PlasRsolasjon kan gi vesentlig bidrag Rl brannutviklingen i motsetning Rl ubrennbare isolasjonsprodukter. Plast produkter kan også avgi gipige gasser ved brann. solasjonsmaterialer (innovarve isolasjonsmaterialer som VIP paneler, iberarmerte polymerkomposifer (FRPC))

13 MULIGE UTFORDRINGER ATERIALBRUK à «innovarve» isolasjonsmaterialer Vakuumisolasjonspaneler (VIP) Ø VIP- kjernen består f. eks. av ut- dampet silika Ø Skallet består f. eks. av flere lag metallisert polymerlaminat Fiberarmerte polymerkompositter (FRPC) Ø kan bestå av forskjellige typer matriks og fiberarmering Ø Sammensetningen i komposifen avgjør de endelige materialegenskapene

14 MULIGE UTFORDRINGER BYGGENES UTFORMING à dobbelfasader Er et skall utenpå den «egentlige» fasaden. Gir et hulrom mellom de to fasadene. Den ekstra fasaden har en isolerende effekt. Aktuell for montering på eksisterende bygg. Så langt ikke funnet registrerte hendelser med brann i dobbelfasader i Norge.

15 MULIGE UTFORDRINGER YGGENES UTFORMING à dobbelfasader forts. Brann- og røykspredning i hulrommet mellom indre og ytre fasade er en utfordring. Dybden av hulrommet vil i stor grad påvirke røykspredningen. Et tiltak mot brannspredning kan være horisontale «utstikk» for hver etasje. Sprinkleranlegg inne i dobbelfasaden kan også være aktuelt.

16 MULIGE UTFORDRINGER EKNISKE INSTALLASJONER à solcellepaneler Viktig, alternativ energikilde. Er pålitelige, krever relativt lite vedlikehold. Fra 2000 til 2010 økte solenergikapasiteten på verdensbasis i gjennomsnitt 40 % årlig. Økt risiko for brann. Utfordringer for brannvesen i forbindelse med slokningsarbeid. Jordfeil og lysbuefeil er de antatt viktigste årsakene til brann i solcellesystemer.

17 MULIGE UTFORDRINGER EKNISKE INSTALLASJONER à solcellepaneler forts. Brann i bygg med solceller kan også være en utfordring. Genererer elektrisitet når de blir utsatt for lys. Ikke enkelt å gjøre panelene spenningsløse. Fare for elektrisk støt for slokke mannskapet. Fare for re-antenning av brannen. Paneler etter brann kan være skadelige dersom de kommer i kontakt med hud eller partikler inhaleres.

18 MULIGE UTFORDRINGER EKNISKE INSTALLASJONER à varmepumper DSBs brannstatistikk fra 1990 til 2013 har 11 hendelser der brann har startet i varmepumpe. For øvrig lite forskning på brann i varmepumper.

19 MULIGE UTFORDRINGER EKNISKE INSTALLASJONER à hydrogenbasert energilagring Fordel å være uavhengig av det øvrige distribusjonsnettet. Får mer ut av f. eks. sol- eller vindenergi. Gir karbonfri elektrisitetsproduksjon, og det er ingen selvutlading over tid. Fare for lekkasje og påfølgende antenning av hydrogengass. Vil kreve pålitelig system for overvåking.

20 AKTUELLE TEMA VIDERE: Massivtre à Økt brannenergi, endret brannutvikling Solcellepaneler à Antar en økning i bruk framover, økt risiko for brann og utfordringer i forbindelse med slokkearbeid. Dobbelfasader à Særlig aktuelt ved rehabilitering, store fordeler i kaldt klima, påvirker i stor grad slokking og redningsarbeid i tillegg til brannutvikling og røykspredning. VIP paneler à Ny teknologi, lite dokumentasjon og lite erfaring. Energilagring à kan være aktuelt sammen med for eksempel solcellepaneler eller andre energikilder. Slike energilagringssystemer vil kunne utgjøre en risiko ved brann.

21 PRIORITERTE TEMA VIDERE: Massivtre Ø Solcellepaneler Ø

22 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Telefon: E-post: