FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA Brann på tak med rehabilitering av brennbar isolasjon FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL10 A03188 Åpen Lisbet Landfald GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\Pro\107171\Obs Lade\107171_rapport03188.doc Bjarne Kristoffersen Ulf Danielsen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen, Administrerende direktør SAMMENDRAG Denne rapporten er en del av prosjektet Evaluering av branner som Norges branntekniske laboratorium as gjennomfører for Statens bygningstekniske etat. Rapporten sammenstiller forhold som er avdekket etter brann på taket til et lagerbygg under rehabilitering i Trondheim. Av spesiell interesse i denne brannen var bruken av brennbar isolasjon på taket, samt hvordan taket ble brannteknisk oppgradert som følge av nytt bruksområde. Prosjektarbeidet har bestått i vurdering av følgende: Bygningsmessig endring av takkonstruksjon som følge av endret bruksområde, Bruk av brennbar isolasjon på tak i bygninger av denne størrelsen. Arbeidet med rapporten har ikke hatt som formål å bestemme skyldspørsmålet i saken. Det er imidlertid vurdert om et slikt brannforløp kan skje på nytt og eventuelt hvordan risikoen for dette kan reduseres. Rapporten konkluderer med at brennbar isolasjon må tildekkes på begge sider dersom den skal brukes på stålplatetak for BKL 2 bygninger. Takkonstruksjonen vurdert i dette prosjektet representerer etter NBL sin mening ikke tilfredsstillende sikkerhetsnivå. I rapporten foreslår NBL i tillegg minimumsløsninger for rehabilitering slik at endelig takkonstruksjon tilfredsstiller relevante funksjonskrav i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Sikkerhet Safety EGENVALGTE Brennbar isolasjon Combustible insulation Tak Roofing

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...3 KONKLUSJONER INNLEDNING BESKRIVELSE AV BYGNINGEN OG BRANNTEKNISKE KRAV BESKRIVELSE AV BYGNINGEN OG TAKKONSTRUKSJONEN BRANNTEKNISKE KRAV TIL TAKKONSTRUKSJONEN BRANNEN HENDELSESFORLØPET MULIGE ÅRSAKER TIL BRANNEN VURDERING AV LØSNINGER GENERELT VURDERING AV LØSNINGER KNYTTET TIL TAKKONSTRUKSJON VURDERING AV LØSNINGER KNYTTET TIL FASADEPLATER MULIGE BRANNSCENARIER FORSLAG TIL LØSNINGER VED BRUK AV BRENNBAR ISOLASJON PÅ TAK13

3 3 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I forbindelse med oppgradering av et bygg fra lagerlokale til salgslokale har det foregått rehabiliteringsarbeid av takkonstruksjonen som bestod av brennbart isolasjonsmateriale på korrugert stålplatetak. Rehabiliteringen har bestått i tildekking av takkonstruksjonen sin overside ved hjelp av ubrennbar isolasjon samt nytt takbelegg. Morgenen 17 oktober 2003 ble det oppdaget brann på taket i nevnte bygning. Brannen hadde oppstått i brennbar isolasjon av ekspandert polystyren trolig som følge av varme arbeider på undersiden eller ved en vifte på oversiden dagen før. Brannvesenet var rask på stedet og fikk relativt effektivt slokket brannen. Norges branntekniske laboratorium as (NBL) har i flere år utført prosjektet Evaluering av branner for Statens bygningstekniske etat. Selv om brannen beskrevet ovenfor var av beskjedent omfang, var NBL av den formening at en evaluering ville kunne brukes til å øke kompetansen vedrørende bruk av brennbar isolasjon på tak. I tillegg var det ønskelig å rette fokus mot oppgradering av takkonstruksjoner i forbindelse med nytt bruksområde. Prosjektarbeidet har bestått i besøk på brannstedet, verifikasjon av gjeldende funksjonskrav samt ønsket sikkerhetsnivå, evaluering av valgte løsninger, og en vurdering av mulige brannscenarier og hvordan disse kan unngås. KONKLUSJONER Et av funksjonskravene i Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven 1997 (TEK) 1 er at det skal velges materialer som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Veiledningen til ovennevnte forskrift beskriver at brennbar isolasjon kan benyttes på tak såfremt den anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. NBL mener at minimumsløsninger for rehabilitering takkonstruksjoner med brennbar isolasjon på stålplater bør være: Brennbar isolasjon kan kun brukes på korrugerte stålplater i bygninger i BKL 2 dersom isolasjonen tildekkes med ubrennbar isolasjon på begge sider. Til tross for tildekking av brennbar isolasjon på oversiden i BKL 1 bygg bør en i tillegg vurdere følgende løsnginer: - Deler av eksisterende isolasjon erstattes med ubrennbar isolasjon slik at feltene med brennbar isolasjon ikke overstiger 400 m 2. Seksjoneringen bør bestå av felter med ubrennbar isolasjon med 2,4 m bredde. - Hulrom i seksjoneringens korrugeringer må fylles med ubrennbar isolasjon. - Eksisterende brennbar isolasjon erstattes med 0,6 m felt av ubrennbar isolasjon mot gjennomføringer og parapet. Takkonstruksjonen vurdert i dette prosjektet representerer således ikke tilfredsstillende sikkerhetsnivå. I tillegg er NBL av den formening at bygninger tilsvarende den som ble vurdert i dette prosjektet representerer en stor konsekvens ved brann som beskrevet i TEK Slike bygg bør derfor komme inn under BKL 3. 1 Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven Kommunal og arbeidsdepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen Oslo.

4 4 1 INNLEDNING Haakon VII gate 9 på Lade i Trondheim skal rehabiliteres og tilrettelegges for at Trondos / OBS Lade skal samle alle sine funksjoner og butikker i området under samme tak. I den forbindelse måtte en rekke forhold ved det eksisterende lageret endres for å bringe bygget opp på et brannteknisk nivå som er akseptabelt nivå for et salgslokale. Når arbeidere ankom bygget morgenen 17 oktober 2003 ble det observert relativt store mengder med lys røyk. Brannvesenet ble tilkalt, men registrerte ingen branntilløp og returnerte derfor mot brannstasjonen. Kort tid etter ble det av arbeiderne observert flammer på taket, og brannvesenet ble nok en gang tilkalt. Etter ankomst fikk brannvesenet raskt kontroll over brannen som var oppstått i brennbar takisolasjon av ekspandert polystyren (EPS). Norges branntekniske laboratorium as (NBL) har i flere år utført prosjektet Evaluering av branner for Statens bygningstekniske etat (BE). I prosjektet velger NBL og BE i samarbeid ut branner som undersøkes nærmere med tanke på blant annet utførelse av byggverk, brannårsak og generell brannteknisk vurdering av brannforløpet. Resultatet av prosjektet vil gi kompetanse om de enkelte brannforløp, samt at arbeidet bør være med på å redusere muligheten for samme type brann i samme eller tilsvarende bygg. Selv om brannen i dette tilfellet var av beskjedent omfang var NBL av den oppfatningen at en evaluering ville kunne brukes til ovennevnte formål for prosjektet. Av særlig interesse var bruken av brennbar isolasjon på taket, samt hvordan taket ble brannteknisk oppgradert som følge av nytt bruksområde. Videre er det av interesse å vurdere om et slikt brannforløp kan skje på nytt, og eventuelt hvordan eier av dette eller tilsvarende bygg kan redusere risikoen for dette. Prosjektarbeidet har ikke hatt som formål å bestemme skyldspørsmålet i saken.

5 5 2 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN OG BRANNTEKNISKE KRAV 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN OG TAKKONSTRUKSJONEN Den aktuelle bygningen ble bygget som lager på 1950-tallet, men skal i fremtiden benyttes som salgslokale. Bygningen er tenkt delt inn horisontalt i sokkel, første etasje og messanin begge de to førstnevnte deler med totalareal henholdsvis ca m 2 og m 2. Figur 1 viser deler av byggets første etasje. Figur 1 Bygningen fra innsiden. Før ombyggingen bestod takkonstruksjonen av takbelegg og 50 mm ekspandert polystyren (EPS) på underliggende korrugerte stålplater. På grunn av flere omganger med taktekkingsarbeider var takbelegget nå på 4 sjikt. Den brennbare isolasjonen var i tillegg forsøkt seksjonert ved hjelp av striper av mineralull med samme tykkelse og varierende bredde (30-50 mm). Dette er vist i figur 2 under. Figur 2 Seksjonering av eksisterende EPS.

6 6 Deler av taket er seksjonert av bygningens brannvegger som går opp over takkonstruksjonen. Det er videre verdt å merke seg at den brennbare isolasjonen av skumplast var plassert oppå de korrugerte stålplatene det vil si at bølgene i de korrugerte stålplatene var åpne. Dette gir god lufttilgang, og god mulighet for brannspredning ved at smeltet brennende EPS kan flyte i korrugeringene. Som følge av endring av bygningens bruksområde, foregår nå tildekking av EPS på tak. Tildekking består av 50 mm mineralull Hardplate på 150 mm mineralull underlagsplate. Hardplaten blir deretter dekket med takbelegg. Arbeidet medfører ingen reduksjon i mengde brennbar isolasjon, seksjonering av brennbar isolasjon eller erstatting med ubrennbar isolasjon mot gjennomføringer og parapet. Takkonstruksjonen etter tildekking er vist i figur 3. Figur 3 Takkonstruksjon etter tildekking. Endringene av selve takkonstruksjonen har medført at taknivået har kommet ca 200 mm høyere enn tidligere. Parapeten rundt takflaten er derfor laget høyere med en tom kasse av kryssfiner/sponplate. Kassen, som er vist på figur 4 skal senere dekkes med takbelegg. Figur 4 Utvidelse av parapet.

7 7 Av andre bygningstekniske løsninger som kan ha innvirkning på brann i takkonstruksjon ønsker NBL å kommentere bruken av korrugerte stålplater som fasadeplater se figur 5. Figur 5 Bruk av korrugerte stålplater som fasadeplater. Bildet over er tatt av veggkonstruksjonen over vinduene til eksisterende kontorer plassert oppunder taket. De korrugerte stålplatene går helt opp til takkonstruksjonen, men det var ikke mulig å se avslutning mot tidligere og forhøyet parapet. 2.2 BRANNTEKNISKE KRAV TIL TAKKONSTRUKSJONEN I henhold til siste utgave av REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (REN) defineres salgslokaler som risikoklasse 5. Videre får bygget to etasjer og defineres derfor i henhold til REN som bygning i brannklasse 2 (BKL 2). Selv om dette ikke får innvirkning på konklusjonene i denne rapporten, finner NBL det uheldig at et salgslokale i denne størrelsen av REN defineres som BKL 2. Brannklasse bestemmes i henhold til TEK /1/ ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få, og i REN ut fra antall tellende etasjer og virksomhet (riskoklasse). Inndeling av konsekvens beskrives i TEK som liten (BKL 1), middels (BKL 2), stor (BKL 3) og meget stor (BKL 4). NBL er av den formening at en brann i et salgslokale med grunnflate over m 2 vil ha stor konsekvens for de trolig flere tusen personene i bygget. Et salgslokale i denne størrelsen bør derfor defineres som BKL 3, til tross for at REN 7-22 tabell 2 og 3 gir lavere brannklasse ut fra etasjeantall og risikoklasse. REN angir ønsket ytelsesnivå for bygninger. En forutsetning for at byggverk skal kunne utføres med bruk av brennbar isolasjon på tak er at isolasjon tildekkes eller seksjoneres på en tilfredsstillende måte. Fasaden må videre være utformet slik at en brann i underliggende etasjer ikke kan smitte via fasaden til overliggende etasjer eller takkonstruksjon. 2 REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven utgave april Statens bygningstekniske etat, Oslo.

8 8 2. utgave av REN 3 hadde mer detaljerte beskrivelser av ønsket utforming ved bruk av brennbar skumplast-isolasjon på tak: Takflater isolert med brennbar isolasjon må være slik utformet at brann ikke kan spre seg over store flater, til underliggende brannceller eller fra en brannseksjon til en annen. Tak med brennbar isolasjon må derfor deles i arealer på høyst 400 m 2. Ved seksjonering erstattes brennbar isolasjon med felt av ubrennbar isolasjon i en bredde på min. 2,4 m... Dersom den brennbare isolasjonen er tildekket eller bygget inn mellom ubrennbare materialer slik at oksygentilførsel forhindres, vil det ikke være nødvendig med oppdeling. Slik tildekning må ha tilstrekkelig masse og flate for å hindre tilgang av oksygen... Når undertaket består av korrugerte stålplater, må bølgene også fylles med ubrennbar isolasjon i de områder hvor brennbar isolasjon erstattes med ubrennbar isolasjon. Informasjonsblad nr. 6 fra Takprodusentenes Forskningsgruppe, Branntekniske konstruksjoner for tak 4, gir også eksempler på ulike takløsninger. Revidert versjon fra 2003 er ennå ikke publisert, men det forventes små endringer i versjonen som brukes som referanse i dette prosjektet. Beskrivelse av løsninger med brennbar isolasjon på korrugert stålplatetak er i /3/ som følger: Brennbar isolasjon på stålplatetak tildekket på over- og underside (ref. /3/, figur 13) Ikke krav til oppdeling når brennbar isolasjon på stålplatetak er tildekket med minimum 30 mm ubrennbar isolasjon på begge sider Konstruksjonen kan brukes i brannklasse 1-2 Oppdeling av brennbar isolasjon på stålplatetak (ref. /3/, figur 14) Mellom stålplatene og brennbar isolasjon legges min 30 mm ubrennbar isolasjon Brennbar isolasjon må oppdeles i areal på høyst 400 m 2 Konstruksjonen kan brukes i brannklasse 1-2 Den tidligere benyttede løsningen i brannklasse 1 uten hel plate av minimum 30 mm ubrennbar isolasjon mellom profilert stålplate og brennbar isolasjon, men med fylling av rillene under oppdelingen med ubrennbar isolasjon er ikke lenger akseptert! Siste avsnitt er kun beskrevet for nye installasjoner. Informasjonsbladet angitt i referanse /4/ har også et eget kapittel om rehabilitering og etterisolering av varme tak. Her er følgende beskrevet: Av branntekniske hensyn er det fordelaktig å redusere mengden av brennbare materialer som finnes i takkonstruksjonen. 3 REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven utgave april Statens bygningstekniske etat, Oslo. 4 Branntekniske konstruksjoner for tak. Eksempler på løsninger utført etter veiledning til Teknisk forskrift Informasjonsblad nr. 6 Rev Takprodusentenes Forskningsgruppe.

9 9 Hvis tak tekket med brennbar isolasjon etterisoleres med ubrennbar isolasjon, vil det ikke være nødvendig å fjerne gammel tekking før ny ubrennbar isolasjon legges. I dette tilfellet vil det heller ikke være nødvendig med oppdeling av gammel brennbar isolasjon. Sett i forhold til kravene for nybygg med klasse BKL 1 vil teksten i siste avsnitt kun være relevant for BKL 1. Her er det viktig å først vurdere utførelsen av eksisterende tak. Dersom dette ikke er utført forskriftsmessig må kompenserende tiltak vurderes i tillegg til tildekking på oversiden. NBL ønsker også å kommentere at det synes å være motstridende krav til brennbar isolasjon på nye tak i forhold til hva tilfellet er ved rehabilitering og etterisolering. Mens det for nye tak kreves tildekking over og under brennbar isolasjon eller seksjonering, er det altså ved rehabilitering og etterisolering ingen krav til ubrennbar isolasjon mellom stålplatetak og brennbar isolasjon. Videre mener NBL at det siste avsnittet som er referert over ikke nødvendigvis gir tilfredsstillende brannsikkerhet. Her tas det først og fremst hensyn til eventuell antennelse fra oversiden. En slik konstruksjon vil imidlertid ved eksponering fra undersiden kunne medføre fri brannspredning over hele takets underside. For enkelte bygninger vil det derfor være nødvendig med en kombinasjon av tildekking av overside og seksjonering av underliggende brennbar isolasjon. NBL mener valg av løsning krever vurdering av blant annet utførelse av eksisterende takkonstruksjon, samt bygningens størrelse, innhold og plassering i forhold til omkringliggende bygninger. 3 BRANNEN HENDELSESFORLØPET I dette avsnittet oppsummeres kun registrerte/observerte hendelser. Disse hendelsene er tatt fra brannrapport fra Trondheim Brannvesen 5, samt samtaler med arbeiderne i bygget. Sted og tidspunkt: Haakon VII gate 9 på Lade i Trondheim lagerbygg eid av NKL Trondheim. Fredag 17 oktober 2003 kl Brannforløp: Brannen ble meldt kl av bygningsarbeidere som observerte lys røyk samt registrerte røyklukt inne i bygget. Brannvesenet kunne ikke finne noen brann, og valgte etter en totalvurdering å forlate bygget. Få minutter etter at letingen ble avsluttet kom det imidlertid inn en ny melding om røykutvikling fra taket. Anleggsarbeidere hadde da oppdaget ild i taket, og brannvesenet returnerte derfor så raskt det lot seg gjøre. Etter å ha lokalisert brannen, saget brannvesenet bort ubrennbar isolasjon og gammel brennbar isolasjon av ekspandert polystyren (EPS). I brannvesenets rapport er tidspunkt for slokking av brann satt til klokken Rapport Brann i bygning, fly og skip. Trondheim Brannvesen, utrykning nr

10 10 4 MULIGE ÅRSAKER TIL BRANNEN Prosjektet har ikke som hovedmål å finne ut årsaken til brannen, men vil likevel beskrive hva som kan ha forårsaket brannen på taket. Brannen oppstod og spredte seg i det eneste brennbare materialet på taket, nemlig 50 mm plater av ekspandert polystyren (EPS). Antennelse av EPS kan ha skjedd som følge av eksponering fra flammer, gnister eller oppvarming over antennelsestemperatur. Det faktum at brannen oppstod over 12 timer etter at arbeiderne hadde avsluttet arbeidsdagen, kan tyde på at det her har vært en glødebrann som sakte har utviklet seg og til slutt har ført til antennelse. Eksponering av EPS må enten ha skjedd fra oversiden eller undersiden. Arbeidet på oversiden av EPS har bestått i varme arbeider i forbindelse med taktekking. Dette har foregått etter tildekking med totalt 200 mm mineralull, slik at sveiseflammen vanskelig kunne eksponere EPS direkte. Ved gjennomføringer, som blant annet viftene på taket (se figur 5), vil imidlertid tekkearbeidet kunne medført eksponering av EPS. Ved ettersyn av tekkingen rundt en av viftene ble det funnet luftspalter som kunne ledet varme og evt. flammer ned til EPS, og NBL anser derfor dette som en mulig årsak. Figur 7 Gjennomgående vifte på taket. Av annen varmeeksponering fra oversiden gjenstår kun varmetransporten fra selve viftene, vist på bildet over. Viftene har vært i gang omtrent kontinuerlig under takarbeidene først og fremst for å forbedre luften inne i bygningen. Varmen fra viftemotoren kan over tid ha medført temperaturøkning i EPS særlig etter at denne ble tildekket. Hvorvidt denne temperaturøkningen kan ha medført ulming, og senere antennelse, er vanskelig å vurdere. Av arbeid fra undersiden av takkonstruksjonen har NBL blitt informert om at det har pågått sveisearbeid i det aktuelle området. Sveisearbeid kan ha forårsaket brannen ved direkte eksponering av EPS fra sveiseflammen gjennom skjøter i de korrugerte stålplatene eller ved varmeledning i stålet. Videre vil varmen fra sveisearbeidet relativt raskt transporteres gjennom stålplatene for deretter å varme opp EPS. NBL vurderer derfor sveisearbeid under stålplatetaket som en mulig årsak til brannen.

11 11 5 VURDERING AV LØSNINGER 5.1 GENERELT I dette kapitlet vil løsningene knyttet til takkonstruksjonen bli vurdert opp mot funksjonskravene i TEK /1/ eksemplifisert i REN /2/ /3/ og Informasjonsblad nr. 6 fra Takprodusentenes Forskningsgruppe /4/. Videre vil kapitlet vurdere hvorvidt brann i brennbar isolasjon etter tildekking kan skje i fremtiden. Avslutningsvis vil det være forslag til hvordan oppgradering tilsvarende tak bør utføres. NBL vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at en brann i et salgslokale med grunnflate på over m 2 pr. etasje, der det i åpningstiden trolig vil være flere tusen mennesker tilstede, vil kunne ha katastrofal konsekvens. Som nevnt tidligere i rapporten er vi av den formening at slike bygninger bør defineres som BKL 3, uavhengig av antall etasjer. 5.2 VURDERING AV LØSNINGER KNYTTET TIL TAKKONSTRUKSJON Kapittel 2.2 beskriver ønsket ytelsesnivå for takkonstruksjoner angitt i 3 utgave av REN /2/ og Informasjonsblad nr. 6 fra Takprodusentenes Forskningsgruppe (TPF 6) /4/. REN angir generelt at brennbar isolasjon også kan benyttes på taket av BKL 3 bygninger såfremt isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette er i samsvar med funksjonskravet i TEK. Videre beskriver REN at brennbar isolasjon kan benyttes på tak med brannklasse A2-s1,d0 (ubrennbart/begrenset brennbart) når isolasjon tildekkes eller seksjoneres på en tilfredsstillende måte. Ved oppgradering av taket på bygningen som evalueres i dette prosjektet ble den eksisterende brennbare isolasjonen tildekket på oversiden med totalt 200 mm mineralull. Platene med 50 mm EPS ble i dette tilfellet hverken tildekket på undersiden eller seksjonert. Mineralull over eksisterende EPS utgjør en tilfredsstillende tildekking, men dette gjelder kun oversiden. Til tross for at korrugerte stålplater defineres som ubrennbare vil de likevel ikke representere tilstrekkelig beskyttelse av EPS ved en brann fra undersiden. Trolig vil varme arbeider på undersiden også kunne medføre antennelse av EPS. I tillegg er bølgene i korrugeringene åpne, og vil på den måten tilføre oksygen til en eventuell forbrenning i materialene over. Valgt løsning med tildekking av kun oversiden av EPS avviker også med løsningen beskrevet i TPF 6, kapittel 2.9. Som omhandlet i tidligere kapittel beskrives bruk av brennbar isolasjon på korrugert stålplatetak som tilfredsstillende også uten seksjonering dersom den tildekkes med ubrennbar isolasjon på oversiden. Dette gjelder imidlertid kun for BKL 1, og ikke for bygninger tilsvarende den som ble vurdert i prosjektet. Se i tillegg på kommentarer til denne løsningen på slutten av kapittel 2.2. Konklusjon: Oppgradering av taket på bygget som er evaluert i dette prosjektet er i strid med ønsket sikkerhetsnivå i gjeldende REN og TPF 6, samt funksjonskravet i TEK. NBL mener at brennbar isolasjon skal tildekkes på undersiden med ubrennbar isolasjon dersom takkonstruksjonen skal brukes på korrugert stålplatetak i BKL 2 bygninger.

12 12 2. utgave av REN beskriver at brennbar isolasjon kan brukes på ubrennbare etasjeskillere/tak med EI 60 (A 60) klassifisering først og fremst i form av betongdekke. 3. utgave av REN beskriver imidlertid kun underlaget som A2-s1,d0, hvilket innebærer ubrennbart/begrenset brennbart materiale. Dette vil igjen kunne medføre tolkninger som ender med bruk av brennbar isolasjon på korrugert stålplate, da stålplaten vil tilfredsstille ovennevnte klasse uten ytterligere prøving. NBL anser beskrivelsen i gjeldende utgave av REN som uheldig, da ovennevnte underlag av stålplate ikke er en akseptabel løsning. 5.3 VURDERING AV LØSNINGER KNYTTET TIL FASADEPLATER Når det gjelder bruk av korrugerte stålplater som fasadeplater er NBL av den formening at den aktuelle utførelse kan representere en svært uheldig løsning der konsekvensen kan bli betydelig alvorligere etter at bygget begynner å brukes som salgslokale. Det går klart frem av bilde 7 at flammer ut av vinduer vil kunne gå direkte opp i korrugeringene som igjen leder opp til takkonstruksjonen. Hvorvidt dette medfører direkte eksponering av brennbar isolasjon avhenger av hvordan fasadeplatene er avsluttet mot parapet og takkonstruksjon. Dersom en brann starter på et kontor, skal rommet fungere som en branncelle, det vil si forhindre brannspredning til resten av bygget. Til tross for at branncellebegrensende konstruksjoner har ønsket brannmotstand, vil brannen likevel kunne spre seg når vinduet knuses og flammene går oppover langs ytterveggen. Konklusjon: Bruk av fasadeplater av korrugert stål vil innebære en økt risiko for spredning av brann for eksempel i form av antennelse av brennbar isolasjon på tak. 5.4 MULIGE BRANNSCENARIER Etter at pågående arbeid med tildekking av brennbar isolasjon ferdigstilles er antall mulige brannscenarier som involverer takkonstruksjonen redusert. En eventuell brann i takkonstruksjonen vil innebære at EPS smelter/brenner. Brannforløpet den 17 oktober viste at EPS, til tross for tildekking på oversiden, kan få tilført tilstrekkelig oksygen til å holde forbrenningsprosessen ved like. Luft som kommer opp langs for eksempel brannmurer over tak vil lett spre seg til flere deler av taket ved hjelp av de tomme bølgene i stålplatetaket. Eksisterende seksjonering i form av mm mineralull viste seg heller ikke å være tilstrekkelig, noe som tyder på at en brann i EPS kan spres over stor flater. Her er det verdt å merke seg at REN og TPF 6 begge beskriver seksjonering med ubrennbar isolasjon i 2,4 m bredde for å forhindre nettopp dette scenariet. På grunn av tildekking er det liten risiko for at en slik brann vil spre seg oppover. Det er imidlertid fare for at brannen, dersom den er stor nok, sprer seg horisontalt i EPS for deretter å bryte gjennom stålplatetaket og antenne materialer i underliggende lokaler enten i form av flammer eller brennende dråper. Dette vil kunne få katastrofale innvirkninger for personene inne i bygget. Antennelse av EPS vil eventuelt skje som følge av en eller flere av følgende årsaker: Eksponering fra oversiden Eksponering fra undersiden Eksponering fra fasade

13 13 Risikoen for brann som følge av eksponering fra oversiden er vesentlig redusert, da brennbar isolasjon blir tildekket med totalt 200 mm mineralull. Branntilløp på grunn av flygebrann det vil si antennelse av tak fra brennende objekter fra nabobygg i brann vurderes som lite sannsynlig. Brann som starter på grunn av eksponering fra oversiden kan mest sannsynlig bare skyldes varme arbeider inntil gjennomføringer. 2 utgave av REN /3/ ( 7-24 fig 6) beskriver at brennbar isolasjon skal erstattes med minimum 0,6 m ubrennbar isolasjon mot gjennomføringer. Dersom avslutning av tildekking utføres tilfredsstillende skal den totale risikoen for brann fra oversiden derfor være minimal. Tekkedetaljene rundt gjennomføringer lot seg ikke kontrollere ved inspeksjon av brannstedet, men i henhold til opplysninger fra taktekkere ble ikke brennbar isolasjon erstattet med ubrennbar isolasjon hverken mot gjennomføringer og parapet eller som seksjonering. Dette er et alvorlig brudd på anbefalt utførelse. NBL vurderer at brann fra undersiden representerer størst risiko for antennelse av EPS på tak som kun er tildekket på oversiden med ubrennbar isolasjon. Antennelse kan enten skje fra varme arbeider oppunder taket, eller i form av spredning fra brann i et av lokalene/kontorene i øverste etasje. Selv om korrugert stålplatetak defineres som ubrennbart, vil det ikke kunne forhindre spredning av brann fra undersiden og opp i EPS. En brann oppunder tak, som for eksempel i elektriske komponenter, vil kunne antenne EPS over stålplaten før et eventuelt sprinkleranlegg løser ut. Som nevnt i 5.1 vil en slik brann kunne få katastrofalt utfall dersom den spres via EPS og ned i andre deler av bygningen. NBL mener derfor at formuleringen i 3. utgave av REN, som beskriver tillatt bruk av brennbar isolasjon dersom underlaget tilfredsstiller A2-s1,d0, er uheldig. Bruk av korrugerte stålplater på fasaden medfører også risiko for brann i brennbar isolasjon på tak. Brannen kan spre seg fra flammer ut av vinduet i underliggende lokaler, gjennom hulrommet i korrugeringene og opp i takkonstruksjonen. Hvorvidt en slik brannspredning medfører antennelse av brennbar isolasjon på tak avhenger av hvordan fasadeplatene er avsluttet mot parapet, samt av avslutning av takkonstruksjon mot parapet. I henhold til 2 utgave av REN ( 7-24 fig 6) skal brennbar isolasjon erstattes med minimum 0,6 m ubrennbar isolasjon mot brennbar parapet. 5.5 FORSLAG TIL LØSNINGER VED BRUK AV BRENNBAR ISOLASJON PÅ TAK Veiledning til forskrift til plan- og bygningsloven 1997 (/2/ og /3/) beskriver samme løsninger for bruk av brennbar isolasjon på tak uavhengig av den aktuelle bygningens brannklasse. Utførelsen skal forhindre at takflater isolert med brennbar isolasjon ikke sprer seg over store flater, til underliggende brannceller eller fra en brannseksjon til en annen. Dette gjelder alle brannklasser og kan oppnås ved Inndeling av tak i arealer på høyst 400 m 2. Utføres ved å erstatte brennbar isolasjon med felt av ubrennbar isolasjon i en bredde på minimum 2,4 m. Seksjoneringen bør være sammenfallende med underliggende branncelleoppdeling av bygningen. Denne løsningen kan kun benyttes for BKL 1. Tildekking eller innbygging av brennbar isolasjon med ubrennbare materialer slik at oksygentilførsel forhindres. En tildekking av ubrennbar isolasjon i en tykkelse på minimum 30 mm anses som tilstrekkelig. Dersom brennbar isolasjon ligger på et underlag av stålplater innebærer tildekking ubrennbare materialer på både oversiden og undersiden. For BKL 2 og BKL 3 mener NBL at brennbar isolasjon skal tildekkes på både oversiden og undersiden.

14 14 Brennbar isolasjon skal, uavhengig av hvilket av de ovennevnte alternativene som brukes, ikke føres forbi en seksjoneringsvegg. I slike tilfeller må brennbar isolasjon erstattes med ubrennbar isolasjon i en total bredde på minimum 2,4 m. I tillegg må hulrommene i korrugeringene fylles med ubrennbar isolasjon. NBL er av den formening at ovennevnte løsningsforslag vil gi en tilfredsstillende beskyttelse av brennbar isolasjon. Tildekking av både over- og undersiden av brennbar isolasjon er av vesentlig betydning når underlaget består av korrugerte stålplater, og gjelder først og fremst for BKL 2 og BKL 3. NBL mener imidlertid at tildekking av brennbar isolasjon på kun oversiden ikke nødvendigvis gir tilfredsstillende brannsikkerhet for BKL 1. Tildekking av oversiden vil ved enkelte tilfeller også måtte kombineres med seksjonering som beskrevet over. Ved valg av løsninger for BKL 1 er det nødvendig å vurdere blant annet eksisterende takkonstruksjon, samt bygningens innhold, størrelse og beliggenhet. Avslutningsvis ønsker NBL å gjøre oppmerksom på tidligere prosjekt ved NBL vedrørende bruk av brennbar isolasjon 6. En av hovedkonklusjonene i dette prosjektet er at Bruk av brennbar isolasjon i bygninger i risikoklasse 5 bør være underlagt særskilt kontroll under byggeprosessen for å sikre riktig utførelse Fordi systemet er så sårbart, vil NBL ikke anbefale en generell aksept av at brennbar isolasjon anvendes i bygninger i risikoklasse 5. For slike bygninger bør risikoen ved bruk av brennbar isolasjon dokumenteres ved branntekniske analyser og beregninger.. Avslutningsvis skal en være oppmerksom dersom en velger å bruke sprinkleranlegg til å kompensere material- og konstruksjonsvalg som ikke gir ønsket sikkerhetsnivå. Bruk av sprinkleranlegg vil ikke automatisk kompensere for andre avvik. I tilfellet vurdert i dette prosjektet er NBL av den formening at et sprinkleranlegg i lokalet under utvendig tak etter all sannsynlighet ikke vil kunne gi tilfredsstillende beskyttelse mot brann som oppstår i EPS. Risikoen for at brann oppstår og blir stor i det sprinklede areal er redusert, men mindre branntilløp i for eksempel elektrisk utstyr oppe under tak vil kunne medføre antennelse av ubeskyttet brennbar isolasjon før sprinkler løser ut. Brann som oppstår direkte i brennbar isolasjon vil også kunne medføre spredning til flere deler av bygget samtidig. Dette ligger ikke i forutsetningene for et sprinkleranlegg. 6 Anne Steen-Hansen et.al. Bruk av brennbar isolasjon akseptable løsninger og anvendelsesområder. NBL rapport A02136,