Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Like dokumenter
Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak

(Margaritifera margaritifera)

Rapport El-fiske

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)

Rådgivende Biologer AS

Kartlegging og klassifisering av Lilleelva/Leirkup i Telemark 2014

I forskrift 11. mai 2017 nr. 557 om fiske på Tanavassdragets grenseelvestrekning gjøres følgende endringer:

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Rådgivende Biologer AS

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker?

Feltrapport Aura august 2008

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Rapport Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Fiskevandringshindre Kartlegging i Buskerud

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER.

Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

Vandringshindre for fisk i Tanas sideelver og -bekker, konsekvenser av veibygging

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016

Kontroll av yngeloverlevelse 2008

Bekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017

Befaring av bekker og elver i Bindal 2016

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer

HK/TEKN/SNA Sigmund Nakken. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 10/ GNR 35/1 HK/TEKN/MHA

Lenaelva. Område og metoder

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

FLOMSONEKART FOR STORELVA VED ARNA STASJON

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord. Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord

Kvinesdal kommune Rådmannen

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

NOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Kitdalselva venstre side. K1 Hinder Dos.punkt Peristalt ovenfor foss K2 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne K3 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne

Sammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

5- og 10-årsflom er deretter benyttet for å beregne vannstander og vannhastigheter for midlertidig bru og fylling:

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Kartlegging av fiskevandringshindre

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Rapport Detaljplan for miljøtiltak i Skjoma. - Gjenåpning av sideløp langs lakseførende del av elva. Øyvind Kanstad-Hanssen

Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

FOR , FOR , FOR

Notat om forutsetninger og flomberegninger for konstruksjonene på parsellen Morgedal - Mostøyl

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

FISK SOM KVALITETSELEMENT I KLASSIFISERING AV ØKOLOGISK

El-fiske i elver i nærheten av settefiskanlegg i Nordland og Troms våren 2016

Prøvefiske med el-apparat i Skjørdalsbekken, Verdal kommune, september 2018

Brukerveiledning for registreringsskjema kulverter

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Hva skjer i Vannområde Orkla?

Erosjonssikring. NOTAT Oppdragsgiver: Skanska Oppdragsnr.: Dokumentnr.: NO-HYDRO-001 Versjon: -

NOTAT. Regulerte vassdrag som mister vann til grunnen. Årsak, omfang og tiltak forprosjekt i Aura. 7 Åpen STLU Atle Harby og Lena S.

Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder

Hydraulisk analyse for Glomma og Verjåa i Os i Østerdalen

Fangststatistikk for norsk del av Tanavassdraget i 2012

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2012

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

ANADROME SIDEBEKKER I TOVDALSELVA REGISTRERING 2007

Transkript:

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune 15.-17. september Befaring av grusveien i Anárjohka opp til Helligskogen 15. og 17 september. Befaring av veiene i øvre del av Kárášjohka 16. september. Det var relativt stor vannføring for årstiden og en del av de minste bekkene fremsto nok som mer attraktiv for ungfisk enn de vil være under sommervannføring. Vedlagt følger registreringsskjema for en del av bekkene Kulverter på riks og fylkesveier ligger i veivesenets database NVDB: https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~(id:79,filter:(~),farge:' 0_0))/@922644,7735095,12. Kulverter under private og kommunale veier, som Anárjohkaveien og veiene øverst i Kárášjohka, ligger ikke i NVDB. Bekkene som ble vurdert under kartleggingen er mulige oppvekstbekker for lakse- og ørretyngel. De største bekkene er trolig også gytebekker for sjøørret. Det ble ikke gjort ungfiskundersøkelser i noen av bekkeneunderveis. Det burde blitt prioritert i bekkene som ble vurdert som potensielle utbedringsobjekter. Den nederste bekken i Anárjohka ble el-fisket med hodelykt en uke etter registreringen. Bakerst i denne oppsummeringen er sammendrag fra rapportene «Vandringshindre for fisk i Tanaevas sideelver og bekker, konsekvenser av veibygging» NVE rapport 2001-03 Bevaring av Tana som en lakseelv i naturtilstand Nordnorske ferskvannsbiologer rapport 2004-01 Bevaring av Tana som en lakseelv i naturtilstand II

Vurdering av kulverter i Anárjohka Oppsummert for Anárjohka: Det ble ikke registrert noen bekker med stort potensiale for ungfiskproduksjon hvor oppgangen blir fullstendig hindret av kulverter. Det er ført 4 skjemaer for bekker hvor kulvertene trolig er til hinder for noen størrelsesklasser av fisk, eventuelt ved enten høy eller lav vannføring. Hele strekningen inn til Helligskogen er vurdert, men skogsbilveien opp lang Goššjohka er ikke vurdert. Bekker så små at de vurderes som og flombekker er typisk ikke ført opp i skjemaet under. Noen flomløp som ville blitt utelatt dersom kartleggingen hadde foregått på lav sommervannføring, er tatt med. Bekk Fisk Bredde løp Kulvert antall, diameter Kulvertbarriere, høyde Merknad Vurdert 2001 A1 Čáhppesjohka *** L 3-10 B1. 3 m, kvadrat 0,2 m. Betongbunn Bratt, hinder for de yngste fisker * A2 - P1. 1,1 m Bratt, hinder på nedsiden A3 Solccar lilleelv + P2. 1 m og 0,4 m Sementbru * A4 - P Flomløp, vann rent gjennomveifylling A5 + P1. 1,5 m Naturlig bunn, minimalt poteniale A6 Vuolit Ruovttujohka + Bru * A7 Bajit Ruovttujohka + Bru * A8 + P1. Inn til myrdam, rør godt nede i vann A9 Vealeája - P1 Stort fall på nedsida A10 - P1. Stort fall på nedsida A11 Iškorasjohka + Bru * A12 Mohkkeras + P1. 0,9 m Ikke vurdert 2016 * A13 + P2. 0,5 m B1. 0,2 m Løpet oppdelt Ikke vurdert 2016 * A14 Máreveadji + Bru * A15 - S1. Hinder nedsida A16 + Trestokker Delvis hinder nedsida, vei ikke hinder A17 + P1. Rett i myra på oversida * A18 Njáhasjohka + S1. 1,8 m Naturlig bunn * A19 Goššjohka + Bru * A20 Gálláj + Tømmerkulvert? Liten * A21 Dierpmasája - 1 S1. 1,4 m 0,2 m Bratt på nedsiden, liten * A22 Ruvvašjohka * 1-3 S1. 1,4 m Sterk strøm i kulvert A23 + S1. 0,6 m God gjennomstrømning A24 + Bru Foss på nedsida A25 ** 0,5 B1. 0,6 m Hindring lavt potensiale A26 Ássuorgi + Bru Stor vannføring (Sjøørret??) A27 - P1. Oppsplitting på nedsiden A28 Ráitejohka *** 2 B2. 1,0 m Sterk gjennomstrømning A29 + Tømmerrenne A30 - P1. 0,43 m Rett i myra på oversida A31 + P1. Trolig hinder på nedsida A32 + Tømmerkulver A33 - S1. Veiskjæring hinder, ikke potensial A34 + A35 Geassesaiája + S1. 1,0 m? Mulig hinder på lav vannstand?? A36 Guorrasjohka + Bru Stor bekk (Sjøørret??) A37 Allavuohčojohka + S1. 1 m P1. 0,4? A38 Cáskibjohka + Bru *** Utbedringsobjekt med stort potensiale. ** Utbedringsobjekt med lite potensiale * Utbedringsobjekt med usikkert potensiale + Objekt uten utbedringsbehov - Ikke utbedringsobjekt pga andre naturlige hindre, for lite vann, for bratt eller for dårlig strekning tilgjengelig ovenfor veien S = Kulvert av stålrør B = Kulvert av betongrør SB = Kulvert av stålrør innstøpt i betong P = Kulvert av plastrør L = lakseunger er påvist ved elektrisk fiske ok = elvemunningen (utløp til hovedelva) ok

Ánárjohka: Dorvonjárga-Helligskogen Kart 1 av 7 A1 A2 A3 A4 A5

A1 - Čáhppesjohka Vurdering: Čáhppesjohka kan være til hindring for de yngste størrelsesklassene. Det ble fisket en runde med el-fiske ovenfor brua 22.09.16 og registrert 5 laks (92-123 mm) og to ørreter (80-87 mm). Utlegg av naturlig stein under brua ville gjort brua enklere å passere for ungfisk

Ánárjohka: Dorvonjárga-Helligskogen Kart 2 av 7 A6 A7 A8 A9 flomløp

Ánárjohka: Dorvonjárga-Helligskogen Kart 3 av 7 A10 A11 A12 Eller ligger A12 og 13 på traktorvei ved elva?? A13 flomløp A14 A15 A16

Ánárjohka: Dorvonjárga-Helligskogen Kart 4 av 7 A17 A18 Skogsbilvei oppover langs Goššjohka er ikke vurdert A19 A20 A21 A22

oppstrøms Nedstrøms gjennom kulvert Oppstrøms gjennom kulvert Nedstrøms gjennom kulvert nedstrøms Ruvvušjohka Dierpmasája Kulverten i Diermasája er en hindring, men bekken har ikke potensiale for fiskeproduksjon. Vannhastighet i kulverten i Ruvvušjohka er trolig for høy for de yngste aldersklasser av laks/ørret.

Ánárjohka: Dorvonjárga-Helligskogen Kart 5 av 7 A23 A24 A25 A26 A27 A28 A29

A 25 A 27 A 25 ble vurdert å ha lavt potensiale i og med at det er naturlig vandringshinder 50 m på oversida av kulvert (se eget skjema). A 27 er ikke vurdert å være utbedringsobjekt siden den splittes på nedsida, og at det ikke er sannsynlig at ungfisk kan vandre opp til kulverten

Ráitejohka Vurdering: bekken har relativt stort potensiale. Kulvertene utgjør ikke absolutte hindringer, men kan hindre de yngste årsklasser av laks /ørret til å passere. Dette kan trolig ganske enkelt utbedres ved å heve vannspeilet på nedsida av kulverten ved hjelp av en terskel.

Ánárjohka: Dorvonjárga-Helligskogen Kart 6 av 7 A30 A31 flomløp A32 A33 A34 A35 A36

A 31 A 31 Kommentar: A 33 A 36 Guorrasjohka A 35 Geassesaiája A 36 Guorrasjohka

Ánárjohka: Dorvonjárga-Helligskogen Kart 7 av 7 A37 A38

A 38 Cáskinjohka A 37 Allavuohčojohka

Vurdering av kulverter i Kárášjohka Bekk Fisk Bredde løp Kulvert antall, diameter Kulvertbarriere, høyde Merknad K1 Sámmálčhoka ** B1. 1,0 m Bratt over uttørket ved kartlegging 2004 K2 Nilitomohkkejohka - S2. 1 m Bratt over og på en strekning mot elva K3 Ápmemohkkejohka + S1. Naturlig bunn, jordbruksvei ok! K4 Ápmemohkkijogaš ** B1. 1,0 m 0,05 m bekkeløp stadig brattere K5 Goržejohka + Bru K6 Heargejogaš - B1. Fall/hinder ned mot elva K7 Námmajohka + Bru Øvre skogsbilvei ikke sjekket K8 Gákkohkjogaš - S2. Stålkulvert med naturlig bunn K9 Gumpejohka - S1. Fall og hinder mot elva K10 Roavvejogaš - S1. Delvis hinder, bratt på oversida K11 Čohkejogaš - Trolig hinder, bekk splittes ovenfor K12 Gorvvájohka + S1. Bygdevei, ok gjennomstrømning Gorvvájohka + S1. Privatvai, ok gjennomstrømning *** Utbedringsobjekt med stort potensiale. ** Utbedringsobjekt med lite potensiale * Utbedringsobjekt med usikkert potensiale + Objekt uten utbedringsbehov - Ikke utbedringsobjekt pga andre naturlige hindre, for lite vann, for bratt eller for dårlig strekning tilgjengelig ovenfor veien S = Kulvert av stålrør B = Kulvert av betongrør SB = Kulvert av stålrør innstøpt i betong P = Kulvert av plastrør L = lakseunger er påvist ved elektrisk fiske ok = elvemunningen (utløp til hovedelva) ok Strekningen mellom Karasjok og Gorvva var kartlagt tidligere kartlagt av Nordnorske ferskvannsbiologer (rapp 2004-01). Under årets registrering ble to av de samme kulvertene kontrollert; Sámmáljohka (K1) & Niitomohkkejoga (K2). Følgende ble skrevet i 2004 om de to: K1: Det var uttørket ved undersøkelsen K2: Det er lagt to kulverter under veien hvor elva passerer, men det ene er stengt i overkant. Elva ovenfor røret er bratt og har ikke potensiale for fiskeproduksjon. Ikke utbedringsobjekt. Det var høy vannføring ved befaringen i 2016, og særlig inntrykket av Sámmáljohka var et annet enn tidligere rapportert. Under årets registrering ble dessuten flere av kulvertene på vei opp til Gorvva registrert. Disse ble ikke ført opp under forrige rapport. Konklusjonen var for øvrig at det ikke var utbedringspotensiale i noen av de vurderte bekkene. Strekningen på østsida av Kárášjohka, fra Bieskkenjárga til Myrskog ble vurdert for første gang. Det er fylt ut skjema på en av bekkene har, men det er ikke vurdert å være et utbedringsobjekt å gå videre med. En bekkekryssing ble ikke undersøkt. Den øvre kryssingen av Námmajohka.

Kárášjohka K1 K2 Kart 1 av 2 K1: Sámmáljohka Under årets registrering var det god vannføring, og bekken virket å ha noe potensiale for ungfisk, til tross for at den er bratt. Under undersøkelsene rapportert i 2004 var bekken uttørket. Helhetlig konklusjon er at det ikke er en bekk som er verd å følge opp. Det skal likevel nevnes at de nedre leddene i kulverten er i ferd med å gli fra hverandre.

K3 K9 K4 K10 K5 K11 K6 K12 K7 Skogsbilvei oppover langs Námmájohka er ikke vurdert K8 Kart 2 av 2

K4: Ápmemohkkijogaš Kulvert fra oversida Kulvert fra nedsida ovenfor Vandringsstopp 150-200 m ovenfor nedstrøms

K6:Heargejogaš Splittes opp i skjæringa ned mot elva, uten potensiale K9:Gumpejohka Bratt og med små fossefall ned mot Kárášjohka, uten potensiale

Utdrag fra NVE-rapport 2001-3 Vandringshindre for fisk i Tanaevas sideelver og bekker, konsekvenser av veibygging Bevaring av Tana som en lakseelv i naturtilstand Fisk Kulvert antall, diameter Kulvertbarriere, høyde Utløp Merknad 55 Gámehisjohka + L Bru 56 Čáhppesjohka + L B1. 3 m, kvadrat 0,2 m. Betongbunn ok Bratt 57 Solccar lilleelv + P2. 1 m og 0,4 m Blokk Bratt, liten 58 Vuolit Ruovttujohka + Bru 59 Bajit Ruovttujohka + Bru 60 Iškorasjohka + Bru ok 61 Mohkkeras + P1. 0,9 m 62 Flomløp 2 + P2. 0,5 m B1. 0,2 m Løpet oppdelt Liten 63 Máreveadji + Bru 64 Flomløp 3 + S1. 1 m Bratt, blokk Liten 65 Njáhasjohka + S1. 1,8 m Bra kulvert 66 Goššjohka + Bru ok 67 Gálláj + Liten 68 Dierpmasája + Liten *** Utbedringsobjekt med stort potensiale. ** Utbedringsobjekt med lite potensiale * Utbedringsobjekt med usikkert potensiale + Obkekt uten utbedringsbehov - Ikke utbedringsobjekt pga andre naturlige hindre, for lite vann, for bratt eller for dårlig strekning tilgjengelig ovenfor veien S = Kulvert av stålrør B = Kulvert av betongrør SB = Kulvert av stålrør innstøpt i betong P = Kulvert av plastrør L = lakseunger er påvist ved elektrisk fiske ok = elvemunningen (utløp til hovedelva) ok

Utdrag fra NVE-rapport 2001-3 Vandringshindre for fisk i Tanaevas sideelver og bekker, konsekvenser av veibygging Bevaring av Tana som en lakseelv i naturtilstand

Utdrag fra Nordnorske ferskvannsbiologer 2004-1 Vandringshindre for fisk i Tanaevas sideelver og bekker, konsekvenser av veibygging Bevaring av Tana som en lakseelv i naturtilstand II Bekk Fisk Bredde løp Kulvert antall, diameter 28 Vuolit Siffarjohka - 0,5 m S1. 2 m 0,8 m Kulvertbarriere, høyde UTM Merknad 7703138-35450174 Kraftig helning på røret 7703531 - Meget bratt, bekken intet 35448565 potensiale 29 Bajit Siffarjohka - 1-2 m Bru 2 m 30 Ájogaš Tørrlagt 7705030-31 Dilijohka + L 3-4 m Bru 35447565 7706044-32 Nitošjohka (1. gren) - 0,5 m S1. 1,5 m 35440964 Delvis tørrlagt 33 Nitošjohka (2. gren) 0,5 m S1. 1 m Tørrlagt Giemajogaš 34 (Sahájogaš) Tørrlagt 35 Dáhktejohka + 1,0 m Bru 7705139-35437950 Svært bratt ovenfor bru 36 Bákkiljohka + 10 m Bru 7704905-354337460 37 Sámmálčhoka Tørrlagt 38 Niitomohkkejohka - 2-5 m S2. 1 m 7703593-35431348 *** Utbedringsobjekt med stort potensiale. ** Utbedringsobjekt med lite potensiale * Utbedringsobjekt med usikkert potensiale + Obkekt uten utbedringsbehov - Ikke utbedringsobjekt pga andre naturlige hindre, for lite vann, for bratt eller for dårlig strekning tilgjengelig ovenfor veien S = Kulvert av stålrør B = Kulvert av betongrør SB = Kulvert av stålrør innstøpt i betong P = Kulvert av plastrør L = lakseunger er påvist ved elektrisk fiske ok = elvemunningen (utløp til hovedelva) ok

Bekker kartlagt og beskrevet i: Utdrag fra Nordnorske ferskvannsbiologer 2004-1 Vandringshindre for fisk i Tanaevas sideelver og bekker, konsekvenser av veibygging Bevaring av Tana som en lakseelv i naturtilstand II 29 28 32 33 31 30 34 36 35 37 38