FREMTIDENS BOLIGER FOR ELDRE

FREMTIDENS BOLIGER FOR ELDRE 1

2

1. INNLEDNING Fremtidens boliger for eldre er en plan som har sitt utspring fra det overordnede prosjektet Boligsosialt og boligpolitisk arbeid. Den er ment som et supplement til det overordnede prosjektet og vil behandle temaer som omhandler bolig for eldre i Narvik kommune fra 2013 og frem til 2030. Planen er ment å være en retningsgiver for planleggingen av fremtidens boliger i Narvik. Det tas ikke her stilling til økonomiske rammer eller handlefrihet innen kommunen. Tiltakene som foreslås her er vurdert ut fra behov og vil bli utredet nærmere. Det økonomiske aspektet må på aktuelt tidspunkt prioriteres og legges inn i økonomiplanen. Den er heller ikke per i dag implementert inn i kommunens arealplaner, men prosjektet har deltatt i møter med areal og byggesak, og har der aktivt pekt på behov og muligheter samt kommet med innspill rettet mot fremtidig forventet behov. Alle arealplanene i kommunen er under prosjektets varighet ikke ferdig utviklet og vedtatt, men i løpet av 2011 vil kommunedelplanen for Narvikhalvøya bli vedtatt. Kommunedelplan for Bjerkvik vil bli vedtatt i 2013. Denne planen, Fremtidens boliger for eldre, er laget ut fra studier om Narvik kommune. Herunder demografisk utvikling, flyttetrender, utregninger om forventede behov for tjenester i fremtiden etc. Studiet er gjort i samarbeid med brukere av tjenester, tjenesteutøvere, fremtidens forventede eldre, teknologi og forskningsbedrifter. Kartleggingen fra Narvik er sett opp mot nasjonale trender og studie av andre sammenlignbare kommuner. Det er også sett på behovet for å videreutvikle boligpolitikken for å møte fremtidens utfordringer innen for boliger til eldre. 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET FREMTIDES BOLIG FOR ELDRE Narvik kommune inngikk i 2009 partnerskapsavtale med Husbanken region Bodø. Resultatet ble oppstart av prosjekt Boligsosialt og boligpolitisk arbeid i april 2010. Prosjekt boligsosialt og boligpolitisk arbeid har som hovedmål å utarbeide en overordnet plan for samordning av kommunens totale tjenestetilbud og boligmasse. Videre skal Narvik kommune ha en samordnet og koordinert boligpolitikk. Kommunen skal legge til rette for et differensiert botilbud for personer med behov for bistand for å mestre sin bosituasjon. Boligsosialt arbeid er et av kommunens satsningsområder de kommende årene og er forankret i administrativ og politisk ledelse. Prosjektet morgendagens bolig for eldre inngår som et delprosjekt i det overordnete prosjektet Boligsosialt og boligpolitisk arbeid. Prosjektet sees i sammenheng med andre pågående prosjekter i kommunen og skal i all hovedsak drøfte spørsmål relatert til bolig for eldre fra 2013-2030. 3

1.2 STATLIGE OG KOMMUNALE FØRINGER I St meld nr 7 (2008 2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslo regjeringen å nedsette et utvalg til å utrede nye innovative løsninger for å møte fremtidens omsorgsutfordringer. Utvalget ble oppnevnt i statsråd 26.juni 2009 og gikk siden under navnet Hagenutvalget etter utvalgets leder Kåre Hagen. Utvalget la i juni 2011 frem NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Prosjektet er klar over at dette er forslag lagt ut til høring, men velger likevel å ta med noen av de føringer de legger opp til da de anses som viktige i fremtidens boligpolitikk erttet mot eldre.. Hagenutvalget legger vekt på at det må føres en aktiv seniorpolitikk for alle samfunnsområder. Det pekes på at den nye seniorgenerasjonen vil være stor. Den vil ha bedre utdanning, bedre helse, lengre levealder, bedre boforhold og mer ressurser å møte alderdommen med. Med dette som bakgrunn vil de ha gode fortutsetninger for å klare seg bedre enn noen generasjon før dem. På den andre siden vil de opptre kravstore overfor verdenssamfunnet. En aktiv seniorpolitikk på helse- og omsorgsområdet tenker forebyggende og legger forholdene til rette for at folk kan ta ansvar for eget liv som de ønsker bla ved. - å tilrettelegge egne boforhold og nære omgivelser - å ta del i fysisk, sosial og kulturell aktivitet - å delta i opplæring, opptrening og rehabilitering Til tross for at flere eldre vil være i bedre stand til å klare seg selv lengre vil det likevel være behov for at samfunnet bidrar med å legge forholdene til rette for at rett hjelp gis til rett person til rett tid. Hagenutvalget legger i den forbindelse frem 5 forslag til hvordan samfunnet kan møte det økte antall hjelpetrengende eldre som forventes. 1. Næromsorg - den andre samhandlingsreformen Hagenutvalget ser for seg at det fremover vil være viktig å mobilisere ressurser og sette samspillet med familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum for oppmerksomheten. Det pekes på at det er nødvendig å tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile samfunnet. Utforske de nye formene frivilligheten tar, og sette fokus på alternative arbeidsmetoder, driftsformer og organisering. Blikket rettes spesifikt mot familie og lokalsamfunn. Det pekes på at ideelle tiltak og virksomheter i form av frivillige organisasjoner og brukerstyrte samvirkeforetak bør gis betydelig større rom i utviklingen av fremtidas omsorgstjenester. Det er tro på at dette vil styrke innovasjons- og utviklingsarbeidet på omsorgsfeltet og invitere til aktiv deltakelse og samskaping av nye eierformer og driftsmodeller for å møte den sterke veksten i omsorgsbehov som forventes etter 2025. Det foreslås å sette seg store mål for dette samarbeidet. Dette vil si å la 25 % av den samlede virksomheten i omsorgssektoren vil bli drevet som ideell virksomhet. 4

2. Teknoplanen 2015 - teknologistøtte til omsorg Fra Hagenutvalget pekes det på at omsorgstjenesten har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengelig teknologi, og for å utvikle ny. Det nevnes at man bør utvikle både velferdsteknologi (noe som vil kunne gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen), telemedisinske løsninger til hjelp i behandling, tilsyn og pleie, samt teknisk støtte til kommunikasjon, administrasjon og forvaltning. Disse tiltakene mener man vil frigi mer tid til direkte brukerkontakt. Det er foreslått løsninger gjennom en 3-trinns plan. - 1. videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke - 2. ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi og sosiale medier for å redusere ensomhet, holde kontakt med familie og venner og delta på brukerfora. - 3. ta i bruk teknologi som stimulerer, underholder, aktiviserer og strukturerer hverdagen 3. Nye rom - fremtidas boligløsninger og nærmiljø Hagenutvalget mener at man må styrke virkemidlene i boligpolitikken til ombygging og fornyelse av de boliger som allerede er bygget per i dag. De mener det vil være en motivasjon av stor betydning for å fjerne barrierer og tilrettelegge boliger og omgivelser slik at de kan fungere gjennom hele livsløpet. Det pekes på at de store institusjonenes tid er forbi. Man vil nå heller dreie mot å ha en omsorgstjeneste med boliger og lokaler som en integrert del av nærmiljøet og der offentlige fellesarealer deles med den øvrige befolkningen. Det pekes på at mange av dagens institusjonsplasser og boliger nå er moden for fornyelse og utskifting. Dette arbeidet bør starte snarest slik at vi har gjort oss ferdig med renoveringen til 2025. Gjennom et slikt arbeide vil det blant annet bli skapt muligheter for næringsutvikling med en økt etterspørsel mot bygge- og teknologimiljøer. 4. Et nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg Hagenutvalget mener at innovasjon i omsorg først og fremst vil foregå lokalt i den enkelte kommune, med nærhet til brukerne og folkevalgt ansvar for tjenestene. Den sentrale myndigheters rolle er å legge til rette for at kommunene skal kunne drive slik virksomhet. Det blir da nødvendig å gi kommunene tilgang til eget virkemiddelapparat. Dette for å gi kommunene risikoavkastning og skjermede økonomiske ordninger og slik styrke innovasjonsevnen, prøve ut nye arbeidsformer og finne nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Disse målene mener Hagenutvalget kan nås bla gjennom å opprette et nasjonalt utdanningstilbud i innovasjon for kommunale ledere og andre som har nøkkelfunksjoner. Det pekes på at det også må settes av mer midler til kunnskapsutvikling og forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid. Per i dag settes det kun av ca 2 promille av det totale budsjettet rettet mot omsorgsektoren. Dette foreslås økt til ca 1 prosent frem mot 2020. Finansieringsordningen skal først og fremst benyttes til 5

utprøving og spredning av nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Dette forutsetter et trepartssamarbeid mellom praksisaktør, en kommune og en tredje part fra sivilsamfunn, næringsliv eller forskning. Det foreslås også å opprette et sekretariat for kommunal innovasjon. Hovedoppgaver vil være: - rådgivning til praksisaktørene ved utvikling og utprøving av nye løsninger - tildeling og forvaltning av innovasjonstilskudd med evaluering, dokumentasjon og resultatformidling - koordinering og videreutvikling av lokale og regionale innovasjonsnettverk Utvalget foreslår også at det utføres et nasjonalt forløpstudie som følger et stort antall individer gjennom siste tredel av livet. Opplysningene lagres i en database og disse vil skaffe kunnskapsgrunnlag for planlegging av omsorgstjenester og samfunnets seniorpolitikk på de fleste områder. 5. Omsorgsfeltet som næring Hagenutvalget ser store potensialer i å utvikle en norskbasert næring for leveranser til omsorgsfeltet. Det forventes i fremtiden at import og eksport vil kjennetegne omsorgssektoren på samme måte som andre næringer. For å få til dette må omsorgssektoren være en synlig, kompetent og krevende bestiller. Dette kan bla gjøres gjennom en systematisk opplæring av kommunale aktører til å utøve rollen som bestiller. Det foreslås at dette gjøres gjennom en finansieringsordning for innovasjonsprosjekter i omsorgssektoren og et nasjonalt program for utbredelse av velferdsteknologi. Det pekes også på at samarbeid mellom det offentlige og private bedrifter er av avgjørende betydning for utvikling av produkter som etterspørres i omsorgsfeltet. Særlig er det viktig at bolignæring og teknologimiljøer samhandler om å se boligløsning og velferdsteknologi under ett. Det hevdes også at det bør være grunnlag for å vurdere omsorg som et eksportprodukt på et raskt voksende market, gjerne i samarbeid med andre nordiske land. Dette fordi vi har et godt utbygde offentlige velferdsordninger, likestilling og høy yrkesaktivitet. Det ses ellers store samfunnsøkonomiske gevinster ved at andre samfunnssektorer involveres som leverandører til omsorgssektoren. Dette vil kunne skape et mer spennende innhold i tjenestene, og bli en ny og alternativ inntektskilde for slike virksomheter. 1.2.1 Hva sier kommuneplanen og planstrategien Gjeldende kommuneplan er fra 1999 og skal i henhold til planstrategien revideres i 2013. 6

Det vil i denne prosjektrapporten derfor ikke henvises videre til kommuneplanen. Prosjektet har likevel deltatt i møter med kommuneplanlegger og gitt innspill i forhold til fremtidens boligpolitikk for eldre. Vedtatte planstrategi for Narvik kommune har som prioritert plan for 2013 en helhetlig helse og omsorgsplan. 1.2.2. Kart og planverk Kommunedelplanen for Narvikhalvøya vedtas oktober 2011 og kommunedelplanen for Bjerkvik i løpet av 2013. Også i forhold til utarbeidelsen av disse planene har prosjektet aktivt kommet med innspill i forhold til arealplanlegging og krav om tilgjengelighet og universell utforming av boliger. 1.2.3 Boligpolitisk handlingsplan i Narvik Boligpolitisk handlingsplan vedtas i løpet av 2012/13. Prosjektet har også her kommet med innspill i forhold til at planen er under arbeid. 1.2.4 Dagens ordning Det finns ingen konkrete planverk for fremtidens boliger for elde i Narvik per i dag. Til nå har boligsosial handlingsplan 2009 2013 vært det verktøyet man har hatt å jobbe etter. Selv om planen er gyldig per d.d. ser man at den har noen mangler og man ønsker å forbedre den slik at det utarbeides et bedre arbeidsverktøy for bruk i fremtidig boligplanlegging. I dagens plan er det bla lagt stor vekt på Narvik Boligstiftelse sine vedtekter når det gjelder ansvar i forhold til framtidig utbygging. Deres rolle er nå noe endret blant annet på grunn av at kommunen har opprettet et eget boligkontor. 1.2.5 Hva skal på plass fremover - Bedre kartlegging og oppdatering av demografisk utvikling i Narvik, forventede fremtidige behov for boliger og hjelpebehov. - Bedre planverktøy med lengre perspektiv- vil gjøre situasjonen mer oversiktlig og forenkle planleggingen. (2012-2030) - Utvikle bedre samarbeidsrutiner internt i kommunen mellom de ulike enhetene og deres behov for fremtidige boliger. - Utvikle nye samarbeidsarenaer mellom kommunen, entrepenører, forskningsbedrifter, frivillige instanser og andre aktuelle samarbeidsparter for å stimulere til innovasjon innen omsorgsektoren. - Kommunen følger opp nasjonale retningslinjer og legger til rette for innovative nyvinninger til utprøving med tanke på senere implementering i forhold til ombygging /nybygging av boliger. 7

2. FREMTIDENS BOLIGER FOR ELDRE. VISJONER OG HOVEDMÅL. 2.1 Visjon Narvik kommune skal gjennom et aktivt og langsiktig arbeide stimulere til samarbeid og fellesskapstanker til beste for eldre innbyggere i Narvik. Dette gjelder innen boligbygging, tjenesteproduksjon og frivillig arbeid. 2.2 Mål Å stimulere til at eldre skal kunne bo lengst mulig i egen bolig og ha mulighet til stor grad av selvhjulpenhet. 2.3 styrende prinsipper Narvik kommune skal i tråd med nasjonale føringer stimulere til skapelse av attraktive bomiljøer som oppfyller individuelle behov i dag og i fremtiden. 2.4. Medvirkning Narvik kommune skal sikre bred medvirkning og måloppnåelse i tråd med lovverk og fremtidens eldres forventede behov. Dette skal blant annet gjøres gjennom å ta med brukere, tjenesteprodusenter, frivillige organisasjoner, næringsliv, Høgskolen og andre bedrifter som kan være med å utvikle tjenester og innovative løsninger til bruk i bolig og tjenesteutøving. 2.4.1 Brukere Med brukere menes de innbyggerne i kommunen som vil ha behov for å benytte seg av tjenester kommunen kan tilby. Det er i utgangspunktet ikke satt noen nedre alder på brukere da prosjektet tar høyde for at folk skal kunne bo i egne boliger med et livsløpsperspektiv. 2.4.2 Tjenesteutfører Med tjenesteutfører menes de aktører i kommunen som leverer tjenester til kommunens innbyggere. Dette kan være i regi av kommunen, frivillige organisasjoner eller private aktører. 2.4.3 Ledergrupper Enhetsledere fra ulike etater i kommunen har vært innkalt til workshops og idemyldring for å synliggjøre hva deres tjeneste kan bidra med i forhold til fremtidens boliger for eldre. Enhetslederne har også ansvar for mange ansatte og det forventes at de tar med seg impulser og ideer fra deres ansatte til disse arrangementene slik at flest mulig som er berørt av emnet får frem sine innspill. Noen av innspillene som er kommet fra enhetslederne er referert under punkt 2.5.2. 8

2.5 ARBEIDSMETODER 2.5.1 Samarbeidsarenaer Narvik kommune inngikk høsten 2010 samarbeid med Høgskolen i Narvik, Futurum, Norut teknologi og Forskningsparken. Det er opparbeidet et samarbeidsorgan med representanter fra alle disse aktørene. Prosjektet har jobbet med å knytte til seg eksterne aktører med kompetanse på området. Felles jobber flere av disse aktørene med prosjekter innenfor innovasjon, helse og teknologi med fellesnevner bolig. Det har også vært lagt vekt på å ha et tett samarbeid med Husbanken, region Bodø. Herunder er det bl.a i samarbeid arrangert seminar, workshop, studietur og deltakelse på møter. 2.5.2 Workshop enhetsledere 31.03.11 ble alle enhetslederne innkalt til idemyldring med fokus på fremtidens boliger for eldre. Det kom en rekke innspill som prosjektet har tatt med seg i videre arbeid. Her er eksempler på noen av utspillene, samt hva prosjektet har gjort, eller ser for seg at kommunen kan gjøre i planleggingen for fremtidens eldrepolitikk. 1. Viktig å se på kommuneplan for Bjerkvik og for Narvikhalvøya. - Prosjektet har vært på befaring, og kommet med innspill i forhold til bruk av arealer og bygg til kommuneplanleggingen. 2. Finn ut hva befolkningen ønsker. Sjekk opp nasjonal kunnskap. - Prosjektet har hatt ute en spørreundersøkelse i hjemmetjenesten. I tillegg har det vært arrangert workshop og seminar hvor alle interesserte brukergrupper har vært invitert. Det er også drevet litteraturstudie opp mot nasjonale trender, samt vært studietur til Bærum og Drammen. 3. Ikke bygg i for små enheter. (om det gjøres så ha tett lokalisering) - I følge nasjonale trender legger man opp til små enheter. Dette kan for så vidt la seg gjøre, men det oppfordres da fra prosjektet til at byggene deles inn i mindre og mer oversiktlige enheter. Dette med bakrunn i kostnader ved drift, kostnader ved kjøp og tilrettelegging av tomter og bygging/ ombygging. 4. Legg grunnføring på at folk har ansvaret selv. - Prosjektet ønsker å legge føringer for at eldre i fremtiden tar mer ansvar for eget liv på alle områder. (Både når det gjelder bolig, sosial deltakelse og å skaffe seg varer og tjenester.) Dette er også i tråd med nasjonale føringer. 5. Involvere yngre på idedugnad (eks skoleelever på ulike årstrinn) - Prosjektet har vært i kontakt med rektorer for å høre om mulig samarbeidsprosjekt med skolene. Tilbakemeldingen var negativ da oppfatningen fra skolens side er at de får svært mange henvendelse om deltakelse og at de ikke har kapasitet til å delta. 6. Legg vekt på boliger med nærhet til dagligvare, sosiale arenaer og mulighet for aktivt liv utenfor boligen. 9

- Prosjektet har i sine forslag til bruk av tomter og ombygging av eksisterende bygg lagt vekt på nærhet til tilbud som fremmer egenaktivitet. Det vil si sentrumsnært i forhold til den bydelen man bor i. (Med sentrum menes også sentrum av Bjerkvik, Ankenes og Håkvik) 7. Se på trygghet. Eldre ønsker å bo der de er trygg i forhold til bla. brann og overfall. - Prosjektet har gjennom bla. litteraturstudie, opprettelse av samarbeid med andre parter og studietur sett på hvordan man er organisert andre steder. Eks gjennom hvordan byggene er utformet, hvor de er plassert og ved bruk av teknologi i boliger. Prosjektet stiller seg positivt til bruk av teknologi både i private hjem og i kommunale boliger. Det er i denne forbindelse opprettet samarbeid med bla Norut teknologi, forskningsparken og Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø. Det er derfor ønskelig at temaet tas med videre og at vi i Narvik får anledning til å prøve ut ulike former for teknologi. Det vil koste en del å investerer i slik teknologi og man må derfor velge ut det man finner mest hensiktsmessig ut fra formål. Det forventes også at en slik investering på sikt vil være besparende både presonalmessig og økonomisk. 8. Seniorleiligheter for aldersgruppen 55+ for salg. Kan kommunen styre mot bygging av dette? - Prosjektet mener at det vil være et godt tiltak å stimulere mot bygging av slike leiligheter. Leiligheten kan bygges eks som seniortun. Med dette menes at kommunen regulerer tomter som øremerkes til bygging av flere små boliger i en eller annen form rundt et tun. I midten kan det være servicebygg til felles anvendelse. Ideen er at flere private går sammen og danner sitt eget BBL i en eller annen form. De setter selv opp kriteriene for hvordan tunet skal utformes, regler for dugnader, vaktmestertjeneste etc. Konseptet er forsøkt ut flere steder i Norge med hell. (eks Skyttertunet bofelleskap i Kongsberg ) Prosjektet ønsker at det kan reguleres for slike tomter på Øyjord, Håkvik og/eller Beisfjord. 9. Bygg bolig mest mulig fleksibelt. Ikke for små arealer i leilighetene, og tenk interiør. Det er dyrere å bygge om når folk flytter enn å legge penger i en god universell utførelse fra starten - Prosjektet ønsker gjennom sine forslag å fremme til universell utforming av alle boliger. Både de som bygges i offentlig regi og de som bygges gjennom private initiativ. Det foreslås derfor at kommunen kan stille som rådgiver og veileder når det gjelder all bygging. Det er også ønskelig at kommunen går aktivt ut og informerer innbyggerne i kommunen i forhold til eget ansvar om tilrettelegging av privatboliger i fremtiden. Dette i tråd med nasjonale forslag (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg) Prosjektet har også gitt innspill i forhold til arealplanlegger om hvor stor andel av boligene som bygges som bør være universelt utformet. Arealplanene vedtas i kommunestyret. Målet må være at det bygges for de dårligste. (med dette menes at boligen skal kunne brukes gjennom hele livsløpet ved at det er mulig å legge til rette ved endring i helsetilstand. 10. Vi må bruke lærdom. Se på hvem som bygger, hvem som tildeler. Vær tidlig ute med informasjon og forventningsavklaring. - Prosjektet mener det er viktig å se tilbake på historien til Narvik kommune i så måte, men vi mener også det er viktig å se fremover og tenke nytt. Med dette som bakgrunn er det nå en gjennomgang av kommunens rutiner for bestilling 10

av boliger, tildeling, kriterier, husleiekontrakter etc. Ut av dette kommer det nye og bedre rutiner som sikrer bedre og mer rette boliger til innbyggerne. Det vil også bli sikret arealer til fremtidig boligformål, samt sett på mulige bygninger som kan bygges om til formålet. 11. Det forventes større kjøpekraft i fremtiden blant eldre. Kan vi tilby muligheten til å kjøpe tjenester i større grad (eks vaktmester, hjemmetjenester utover minstestandard) Vi må dreie bort fra dagens holdning om at samfunnet betaler for oss. - Prosjektet mener at det er viktig å stimulere/legge til rette for at innbyggerne i kommunen skal være mest mulig selvhjulpne og som et ledd i denne fasen ser vi for oss at kommunen tilbyr en standard av tjenester i tråd med lovverk. Utover dette bør det legges til rette for private aktører å tilby tjenester som innbyggerne kan benytte seg av. Hvilke tjenester det er behov for bestemmes av markedsundersøkelse og etterspørsel, men eksempler kan være hjemmehjelp, vaktmester, dagsenter, avlastningsplasser, rehabilitering etc. 12. Tenke helhetlig arealplanlegging. Styre kjøpesentre til boliger. - Prosjektet mener at dette er i tråd med nasjonale trender og anbefalinger og ønsker derfor å legge boliger sammen med eller i umiddelbar nærhet til butikker, kulturtilbud, og andre muligheter til aktiviteter. Dette for at eldre skal kunne delta aktivt i samfunnslivet og kunne være så selvstendig som mulig. En rekke av forslagene på fremtidens plassering av boliger er derfor utarbeidet nettopp med dette aspektet i tankene. 13. velferdsteknologi. Tenk utradisjonelt. Utfordre teknologimiljøet og finne praktisk tilrettelegging. Flere muligheter i lovverket enn vi tror. - Prosjektet deltar i regi av Narvik kommune i flere samarbeid der også teknologimiljøer deltar. Dette samarbeidet anses som særs viktig for å stimulere til innovasjon innen for tjenestelevering, bygging av boliger og utviklingen av teknologi. I tillegg er det ønskelig å få et tettere samarbeid med entrepenører som en ytterligere faktor for å stimulere til slik vekst. Det planlegges fra kommunens side tiltak for å få i gang et slikt samarbeid. 14. Leiligheter for ektefeller. I dag blir de skilt ved sykdom fordi den friske ektefellen ikke fyller kriteriene for ny bolig. - Prosjektet mener at det skal være mulig for ektefeller å bo lengre sammen ved en god universell utforming av boliger. Det vil bla. si at det er plass til hjelpemidler, muligheter for flytting av vegger og innredning uten større ombygging. Et ektepar som bor sammen lengst mulig ses på som en ressurs for hverandre. 2.5.3 Tomtestudie lokalt Det har vært gjennomført befaring til Bjerkvik og Håkvik for å se på tomter som kan benyttes til fremtidig bosetting av eldre. Kommentarer fra prosjektet til arealplanlegging av Bjerkvik ble gitt og refereres i prosjektrapporten. 11

Prosjektet jobber for å sikre et bred sammensatt befolkningsgrunnlag i alle bomiljøer. Med dette mener prosjektet at boliger hvor det blir gitt kommunale tjenester til spesifikke målgrupper kan integreres i ordinære boligområder og boligfelt. Maridalsveien nr. 13 / Gamle tannlegesenteret, Bjerkvik Prosjektet er kjent med at det jobbes for et privat reguleringsforslag av denne, samt nabotomter, med et helhetlig reguleringsforslag. Området (inklusive privathus nedfor som grenser mot Trollvikveien, og tidligere næringsbygg, Brillehuset, ) vil egne seg til bygging av nye boliger tilpasset eldre og funksjonshemmede. Prosjektet ønsker å understreke viktigheten av sentrumsnære leieligheter til Bjerkvik, og at en slik reguleringsplan bør innholde et bygg med tilrettelagte leiligheter som er av en slik standard at folk kan bevare funksjoner og være selvhjulpne i størst mulig grad. Tomten er forholdsvis flat og det vil kunne utarbeides en enkel adkomst til bygget. Det er også mulighet for å lage et grøntområde nedenfor som hele Bjerkviks befolkning kan nyte godt av. Parkeringsplasser kan reguleres på oversiden av bygget. Det vil være mulig å kunne bygge i 4 5 etg uten at det kommer i konflikt med omkringliggende bebyggelse da nærmeste nabo vil være Bjerkvik hotell, og på baksiden, Bjerkvik skole. Tomten ligger bra til i forhold til nærhet til butikk og andre fasiliteter noe som ville kunne gi beboerne mulighet til å være selvhjulpen i størst mulig grad i forhold til å skaffe seg varer og tjenester. Dette vil også være effektivt i henhold til tjenester gitt i bolig. Jordet ved Ellas Minne, Prestjordveien, Bjerkvik Ellas Minne er i dag en viktig institusjon for Bjerkviks befolkning. Bygget inneholder sykehjem og er også base for hjemmetjenesten. I tillegg ligger det omsorgsboliger i umiddelbar nærhet. Det er også kjøkken og aktivitetsenter i bygget. I henhold til befolkningsveksten forespeilet for Bjerkvik, vil det komme en stor økning av antall eldre. Dette gjør at det i fremtiden vil være behov for en utvidelse av Ellas minne eller en oppbygging av enheter i umiddelbar nærhet da det forventes økt behov for institusjonsplasser og tilgjengelighet til tjenester som er lokalisert til institusjonen. Da selve tomten sykehjemmet ligger på i dag er maksimalt utnyttet med bygninger og parkeringsplass vil det i fremtiden være behov for mer areal tilgjengelig. Prosjektet ønsker derfor at landsbruksarealet vis a vis Ellas minne skal omreguleres til offentlig formål. Øymoveien, Bjerkvik Per i dag er det regulert 4 tomter. Her er kommunen grunneier. Det er ikke tatt stilling til om disse tomtene er aktuell for å dekke behov til boligsosiale formål per i dag, men 12

det er ønskelig å varsles om det blir interesse for bygging på disse tomtene slik at kommunen fortløpende kan vurdere behovet. Det kan for eksempel tenkes at det i fremtiden bygges boliger med formål å bosette flytninger her. Kirkebakken, Bjerkvik Beliggenhet sentralt mellom Esso stasjonen og Kirkebakken. Det er i dag igangsatt en prosess med utbyggeravtale på denne tomten. Narvik kommune har tilbudt seg å inneha en veilederfunksjon i forhold til universell utforming for hele bygget. Universell utforming Med universell utforming menes: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. (The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA) Med bakgrunn i økningen i antall eldre og kravene til Universell utforming ønsker prosjektet følgende krav i ny boligbebyggelse utenfor sentrumsområdene: 50 % av småhusbebyggelse og 60 % av resterende bygningsformer i reguleringsplaner skal være universelt utformet. Prosjektet har også deltatt aktivt med innspill i forhold kommuneplanen for Narvik halvøya. Her er noen av innspillene som ble gitt. I forhold til universell utforming i nybygg er det i forslaget satt 50% - Prosjektet ønsker at dette skal økes til 75 % i sentrale bystøk der vi regner at tettheten av eldre innbyggere vil være størst. Dette forslaget ble lagt til grunn av rådmannen og vedtatt av bystyret i kommunedelplanen for Narvikhalvøya. Bakgrunn for dette er: Narvik kommune har en eldre bygningsmasse bestående av hovedsakelig enmannsboliger eller tomannsboliger ( 64 % av total bygningsmasse, jf husbankens boligpolitiske analyse) Med bakgrunn i de demografiske utfordringene hvor kommunen bla vil oppleve de kommende årene med en sterk vekst av eldre er det viktig at boligtilbudet er tilrettelagt og tilpasset slik at man gis mulighet til å bli boende i sin bolig lengst mulig. 2.5.4 Helse, teknologi og fremtidens bomuligheter 05.03.11 13

Dette var et samarbeidsseminar som ble holdt på Høgskolen i Narvik. Bak seminaret stod Narvik kommune, Husbanken, Høgskolen i Narvik, Forskningsparken og Futurum. Det var 85 påmeldte deltakere med variert bakgrunn. (ansatte i kommunen, forskningsbedrifter, brukerorganisasjoner, politikere etc.) Under seminaret var det flere dyktige foredragsholdere, og det kom fra salen innspill til flere momenter som tilhørerne mente var viktig i planleggingen av fremtidens helse, teknologi og bomuligheter. Prosjektet velger å ta med noen av innspillene og si noe om hvordan disse er imøtegått, eller tenkt jobbe med videre fremover. 1. Få med mange i planleggingen når det gjelder omsorgsboliger med smarthusteknologi. ( Oppdragsgiver, brukere, entrepenører etc.) - Prosjektet mener at det er viktig å få med et bredest mulig utvalg når det gjelder fremtidens boliger. Det er derfor gjennom seminarer, workshops, spørreundersøkelser og andre samarbeidsarenaer lagt opp til en bred deltakelse med aktører med ulik bakgrunn. Kommunen ønsker også å påta seg en veileder rolle i de prosjekter der det er behov slik at utvalgene får tilgang til den informasjonen som finnes og ut fra det kan gjøre kvalifiserte valg. 2. Vi må bygge boligene der vi er. - Prosjektet mener det er viktig å bygge boligene slik at beboerne har mulighet til å kunne delta aktivt i samfunnslivet. Med dette menes nærhet til butikk og busstopp som sentralt. Det er også viktig at tomten er slik at man kan bevege seg utenfor boligen og være mest mulig i aktivitet. Det forventes også i fremtiden at det vil bli størst press på tomter i sentrum, men prosjektet legger også opp til at det skal være muligheter å bygge boliger sentralt i andre bydeler (Ankenes torg, Håkvik og Bjerkvik) 3. Lage en idebank for alle miljøer. Ta vare på de gode ideene slik at de kan tas med videre. Folket kan da selv melde inn ideer. - Prosjektet har per november 2011 ikke tatt stilling til dette innspillet, men ideen anses som god. For eksempel kan det på kommunens nettsider opprettes en informasjonsside rettet mot helse, teknologi og fremtidens boliger. Her kan legges ut relevant informasjon om kommunens planer, begrepsavklaringer, rettigheter og muligheter innbyggerne har til ombygging av egne boliger etc. Det bør også være muligheter for folk å legge igjen innspill og ideer som kan være nyttig for kommunen å ha med seg videre. 4. Kommunen må ha fokus på å utnytte planverk, tomtepolitikk (tetthet og beliggenhet) utbyggingspolitikk og utfordre bransjen. - I forhold til utnyttelse av arealer i bykjernen er det nå svært få tomter tilgjengelig til formålet boligbygging. Prosjektet har kommet med innspill til arealplanlegger for området. Det er også gitt innspill til arelaplanen for Bjerkvikområdet. Når det gjelder arealplaner for Beisfjord, Ankenes og Håkvik er disse ikke for tiden under rullering. Gjennom denne prosjektrapporten har vi likevel tillatt oss å komme med flere innspill som vi 14

ønsker skal bli tatt med under neste rullering av arealplanene for disse områdene. 5. Bygge slik at vi kan gå tøffeltørt. Ha ulike aktivitetssentere for ung og gammel sammen. Eks. svømmehall, bibliotek, Cafe, musikkskole etc. - Prosjektet mener at dette er en god ide og legger opp til et slikt aktivitetsområde bla gjennom slitt forslag om bygging/ombygging av Villaveien og Tårnveien barneskole. Dette området mener prosjektet har unike muligheter nettopp med tanke på å få til en slik visjon. 6. Fremme fokus på livskvalitet og egenmestring. Ikke sykdom og aldring. - Prosjektet mener det er viktig å sette fokus på livskavlitet og mestring og ønsker at kommunen skal legge føringer for dette gjennom sin tilbydelse av boliger, veiledning og tjenester. Et forslag som er fremkommet er å styrke ergoterapitjenesten. Ved å ha fokus på tverrfaglig samarbeide og for eksempel sende en ergoterapeut på hjemmebesøk for kartlegging er tanken at fokus da vil være mer rettet mot å kartlegge hvor mye ressurser personen har. Det vil da bli mindre fokus på sykdom og begrensninger. Tanken kan være spennende å gå videre med for å se om teoriene holder mål i praksis. En ergoterapeut er gjennom sin utdannelse opplært til å tenke mestring gjennom tilrettelegging av boliger, adkomst til boligen og ved personlig tilpassede hjelpemidler. Dette for å styrke personens mulighet for selvstendighet og egenmestring. 7. Vi må i fremtiden springe eller gå smartere, ikke forvente at folk skal være mer effektive. - I dette utsagnet fra tilhørere på seminaret mener prosjektet at folk nå er mer åpne for å ta i bruk teknologi i utformingen av morgendagens boliger og tjenester. Dette mener prosjektet er med på å støtte opp om de tanker man i denne prosjektrapporten ønsker å formidle, samt de føringer det virker som Narvik kommune legger fremmover. 8. Kommunen må bli flinkere til å forstå og definere behovet, stille spørsmål og søke svar. Politikere må med i større grad for å sikre forankring, og ledere må forstå sin lederrolle og skape rom for sine medarbeidere. - Narvik er bla.kjent for å være teknologibyen i nord, og markedsfører seg ofte utad under denne tittelen. Også innad i kommunen begynner nå interessen å våkne for å tenke nytt i forhold til boligspørsmål og utførelse av tjenester. Prosjektet ønsker å stimulere til enda mer interesse rundt disse spørsmålene, samt engasjere både politikere, administrasjon, teknologibedrifter, entrepenører, tjenestemottakere, tjenesteytere og befolkningen generelt i forhold til økt kunnskap og interesse innenfor morgendagens boliger og tjenester for eldre. Dette arbeidet er allerede satt i gang gjennom bla. Workshops, seminarer, gjennom møtevirksomhet, gjennom bruk av media, innspill til arealplanlegging, spørreundersøkelser m.m. Det er viktig at det opprettholdes et fokus også etter at prosjektet avsluttes og det er derfor ønskelig å få mer politisk forankring og forpliktelser for å sikre kontinuitet i årene fremover. 15

2.5.5 Spørreundersøkelse i hjemmetjenesten Som et ledd i brukermedvirkning ble det i løpet av sommeren 2011 utført en spørreundersøkelse blant mottakere av hjemmetjenesten i kommunen. Alle avdelingssykepleierne ble innkalt til informasjonsmøte og oppfordret til å spørre ti tjenestemottakere eller andre som av en eller annen grunn var i kontakt med tjenesten om å svare. Ut av dette var det forventninger om at totalt 60 personer spredt over hele kommunen ble spurt om å delta i undersøkelsen. Totalt kom det inn 26 svar noe som utgjør en svarprosent på under 50. Det er fra avdelingssykepleierne pekt på ulike årsaker til at svarprosenten var såpass lav. Noen tilbakemeldinger er at mange takket nei til å delta og at de ikke hadde flere å spørre, de har mange med dårlig helse som de mente var for dårlige til å spørre om deltakelse, noen avdelingssykepleiere tok også delvis skyld i lav svarprosent i og med at de hadde glemt å dele ut undersøkelse i en hektisk hverdag etc. Til tross for at svarprosenten ikke er slik som ønsket velger prosjektet likevel å legge vekt på svarene som er kommet og benytte seg av dem i det videre arbeidet. I resultatene som presenteres under er svarene i punkt 3.2 fra alle sonen slått sammen. Prosjektet vil likevel se på sonevise forskjeller i ønsker 2.5.6 Studietur til Bærum kommune 14.09-11 arrangerte prosjektet studietur til Bærum kommune. Med på turen var kommunalsjef Wenche Folberg, Prosjektleder Marianne Dobak Kvensjø, Prosjektmedarbeider Tove Røsvik, Leder tildelingskontoret Grete Feragen, Enhetsleder Elise Hindal, ergoterapeut Berit Røen, Forsker ved Norut teknologi Kim Dahl og Narvik boligstiftelse ved Ketil Kristiansen og Avdelingsdirektør Husbanken region Bodø, Adeleid Kristiansen. Målet med studieturen var å se på hvordan man i andre kommuner tenker å møte fremtidens eldrebølge, og løse utfordringer knyttet til bolig og tjenesteplanleggingen. BÆRUM KOMMUNE: Møte med Linda Mittet, IKT rådgiver i Bærum kommune og Kristin Standal, avdelingsleder PLO helseinformatikk. I Bærum kommune har de igangsatt et firedelt prosjekt for å møte de nye utfordringene som følger av samhandlingsreformen. Prosjektet er knyttet til Hennie Onstad ressurssenter. Gjennom dette senteret ønsker Bærum å forsterke evnen til å yte helhetlige tjenester noe som blant annet omfatter spesialisthelsetjenesten, med fokus på utskrivingsklare pasienter, koodinerte forløp og bruk av velferdsteknologi. Utviklingsprosjektet omfatter fire delprosjekter: - Utskrivingsklare pasienter til riktig kommunalt tjenestenivå. - De gode pasientforløpene - Gjennomgang av seniorsenterets oppgaver - Bruk av velferdsteknologi: Utarbeide, utprøve og tilby trygghetspakke 16

Gjennom studieturen var det primært fokus på bruk av velferdsteknologi og utprøving av trygghetspakke til eldre hjemmeboende. Det ble både gjennomgang av prosjektets status så lang i Bærum, samt demonstrasjon av testleiligheten der det var installert en del utstyr som for eksempel informasjonsskjerm, memoplanner, fallsensor, bevegelsessensor m.m. Bakgrunnen for prosjektet er fremtidens utfordringer knyttet til at det blir stadig flere eldre. Det pekes i Bærum på at det per i dag er lite erfaringer nasjonalt og internasjonalt på dette feltet og man opplever at det er et stort og uoversiktlig felt med mange bedrifter som kan tilby ulike tjenester. Erfaringer så langt fra Bærum kommune er at det er mange innovasjonsmessige utfordringer. Disse går bla. ut på at det per i dag finnes mange enkeltstående løsninger, men at mange av disse løsningene ikke snakker sammen. De opplever også at det er lav kompetanse og forståelse av fagfeltet hos mange leverandører i forhold til hvilke behov kommunehelsetjenesten har. Det pekes også så langt i prosjektet på at det er for lav kompetanse og lite erfaring i egen kommune i forhold til bruka av teknologi i omsorgssektoren. Bærum kommune har utarbeidet ulike målsetninger i prosjektet. Målsetningen for bruk av teknologi: Å skape trygghet, gjøre brukere i bedre stand til å klare seg selv, samt spare tid og kostnader. I det inngår det også et ønske om å forebygge ulykker i hjemmet. Driftsmessige målsetninger: Å utnytte tilgjengelige ressurser på en bedre måte. Dette er bla. tenkt gjennom bruk av alarmer som varsler om når tilsyn er påkrevd. Det ligger også et ønske om å innføre bruk av teknologi på et tidlig stadium for å utsette behov for tjenester. Målsetninger for brukerens subjektive opplevelser: Brukeren skal kunne føle økt grad av trygghet, tilfredshet og uavhengighet. Det er bla tenkt at bruk av teknologi skal kunne hjelpe bruker til å opprettholde sitt nettverk og kontakt med pårørende på en enkel måte. Målsetninger for pårørende: Pårørende skal føle større grad av trygghet. Dette blant annet gjennom forebygging av ulykker ved bruk av sporingsløsninger og velfungerende systemer for røyk og temperaturdeteksjon, samt avlaste pårørende ved bruk av teknologi som hjelper de eldre / demente Prosjektet i Bærum var et samarbeid mellom Bærum kommune, SINTEF og Abilia. Per september 2011 var det fortsatt mange løsninger som ikke var forsøkt ut, samt løsninger som var forsøkt, men som ikke var funnet bra nok gjennom de tester som var gjort. Dette gjaldt bla. Sporing av demente. Kommunen hadde brukt et system fra Dette systemet var i utgangspunktet utarbeidet med tanke på flåtesyring og viste seg å være for unøyaktig når det kommer til sporing av demente. Dette begrunnes i at det aktuelle utstyret søker etter nærmeste basestasjon, og derfor oppgir base fremfor nøyaktig posisjon på den demente. Det viste seg også å være vanskelig med lading og 17

bruk av trådløs elementer i de hjem der det ikke bodde pårørende samme med den demente. I forhold til de tekniske løsningene som var installert i testleiligheten var disse i liten grad forsøkt ut i private hjem per i dag. Å iverksette utprøvinger var under planlegging. Prosjektet hadde likevel stor nytte av å se installasjonene i bruk i testleiligheten for å kunne tilegne seg kunnskaper som kan brukes i egen vurderinger av slik utstyr. Alt utstyret var levert fra ABILIA. 2.5.7 Studietur til Drammen V/ Papirbredden Samme dag som prosjektet arrangerte studietur til Bærum kommune var det også avsatt noen timer til møte i Drammen V. Papirbredden Innovasjon AS. Papirbredden Innovasjon AS er et regionalt innovasjonsselskap for Buskerud. De prioriterer de tre næringsområdene helse, kultur og fornybare ressurser. Felles for prosjektene er at de befinner seg i skjæringspunktene mellom næringsliv, det offentlige og akademia. Ved å utvikle samarbeidet mellom de tre sektorene har det bla ført til bedriftsetableringer, økt forskning, nye studier og økte nasjonale og internasjonale bevilgninger til regionens utviklingsarbeid. For studieturens deltakere var målet med møtet å sette seg inn i Arena Helseinnovasjons prosjekter rette mot helse, samt se på om dette var et potensielt samarbeidsarena fremover for Narvik kommune. Arena Helseinnovasjon er et verdiskapende nettverk som utvikler kunnskaps- og teknologibaserte helse og omsorgsløsninger tilrettelagt for økt egenmestring og livskvalitet tilpasset hver unike bruker. Nettverket peker på at den kommende eldrebølgen og det stadig synkende antallet personer i arbeid gjør at det må tenkes nytt når det gjelder helse og omsorgstjenester. Med dette som bakgrunn samarbeider næringsliv, akademia og offentlig sektor for å utvikle løsningene for morgendagens helse og omsorgsutfordringer. Det jobbes for å finne løsninger både teknologisk, organisatorisk og pedagogisk. Studieturens deltakere ble møtt av representanter fra papirbredden innovasjon AS og Drammen kommune.det ble gjort en presentasjon av pågående prosjekter i Drammen i dag, samt hvilke teknologiske muligheter som kan tas i bruk i fremtidens boliger og tjenester for eldre. En del av de teknologiske løsningen som ble presentert gikk på virtuelle sanseopplevelser, og overvåkning ved hjelp av sensor og kamerateknologi. Alle løsningene var per i dag ikke satt i verk, men de var tenkt benyttet i ulike prosjekter. Bla innenfor opplæring av studenter, utbygging av sansehager etc. I kommunen hadde de satt i verk et prosjekt som omhandlet fritidstilbud for demente. De møttes en dag per uke for virtuell bowlingspill. Forsøket hadde så langt vært en suksess og kan kanskje være noe å ta med for Narvik kommune som en del av fremtidig dagsentertilbud. Prosjektet i Drammen virket å være svært fremtidsrettet i sin utviking av ideer og teknologiske løsninger, og det kan virke som om det enda er noen år før disse løsningen er testet ut og evt. kan tas i bruk i Narvik kommune. 18

Det var likevel spennende tanker, og med tanke på hvor fort den teknologiske utviklingen går kan Arena Helseinnovasjon absolutt være en samarbeidspart for Narvik kommune. Fra Arena helseinnovasjon ble det skissert at de ser for seg tre typer samarbeid med oss. 1. Pilotprosjekt 2. OFU (Offentlig forsknings- og utviklingskontrakter. Søkes Innovasjon Norge) 3. Forskningsprosjekt Et område de skisserte var innenfor samhandling i praksis. Dette kan for eksempel være et pilotprosjekt med deltakere fra hjemmetjenesten opp mot UNN og Nasjonalt senter i telemedisin, Tromsø. Hvilke økonomiske forventninger som stilles til Narvik kommune vil være avhengig av hva vi samarbeider om Deltakerne fra Narvik så på mulige prosjekter vi kunne bruke i et slik samarbeide. konkrete eksempler fra Narvik kommune 1. Solborgprosjektet (Rehabilitering av bygg) 2. Etterbehandlingsavdelingen. Samhandling mellom sykehus og kommune. 3. Et prosjekt generelt opp mot fremtidens boliger 2.5.8 Arbeidsseminar 04.10-11 Dette var et seminar som ble arranger i samarbeid mellom Narvik kommune og Husbanken, region Bodø. Seminaret var delt inn i to bolker. Første del var åpent for alle interesserte og det var her 50 påmeldte. I første del ble det holdt innlegg fra Tove Johanna Fagertun og Siri Bjørvik Tove J. Fagertun jobber som drift og utviklingsleder ved Tusenhjemmet i Bodø. Hun har fagbakgrunn innen sosialantropologi og sosialt arbeide. Hun har lang erfaring fra ledelse i privat og offentlig regi. Siri Bjørvik er seksjonsleder for Personlig helsesystemer ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin i Tromsø. Hun har erfaring fra flere EU- prosjekter og har tidligere ledet senterets internasjonale satsing. I 2008 09 satt hun i Teknologirådets ekspertgruppe for prosjektet fremtidens alderdom. Felles for disse er at de har deltatt i Hagenutvalget. Tove J. Fagertun la i sitt innlegg vekt på viktigheten av å involvere befolkningen i planleggingen av hus og uteareal, og at disse må bygges på en slik måte at man kan være aktiv, være frivillig medarbeider og ha sosialt engasjement. Hun la også vekt på at man ikke skal ha et for sterkt fokus på eldre, men trekke med flere grupper uavhengig av alder. Få til en generasjonssamhandling. Hun la også vekt på viktigheten av frivillig arbeide, og hvordan dette kunne organiseres slik at det ble minst mulig sårbart, og ivaretar kontinuitet. Et eksempel hun trakk frem var viktigheten med å ansette en koordinator som er ansvarlig for fremdriften av det frivillige arbeidet. 19

Siri Bjørvik hadde foredrag opp mot teknologiske løsninger som kunne implementeres i boliger. Hva som finnes på markedet, og implementering av slik teknologi i fremtidens boliger. De la også i fellesskap frem arbeidet som var gjort i Hagenutvalget. Del 2 var forbeholdt 20 spesielt inviterte personer fra ulike enheter og interesseorganisasjoner. I denne bolken ble det delt inn i grupper og de fikk utdelt 8 spørsmål de skulle idemyldre rundt og komme med innspill på. Oppgavene og tilbakemeldingene gjengis kortfattet. Spørsmålene er lagt inn med tykk skrift og svarene gjengis i kursiv. 1. Hvor tror vi fremtidens eldre i Narvik kommune ønsker å bo? (geografisk, rammen rundt boligen, grøt arealer, nærhet til servicesenter etc.) Gruppe 1 - Fremtidens eldre vil bo hjemme lengst mulig. Først i egen hus, deretter kjøpe seg leilighet som passer endrede behov bedre. - Være obs på utearealer. Er lite sansestimulerende per i dag. - Omregulering av fra næring til boligområde i sentrum. Gruppe 2 - Eldre vil bo nært servicetilbud som butikk, frisør etc. - Nært grøntarealer vil gi økt sosialt fellesskap - Infrastruktur må være tilgjengelig. - Viktig med ulike muligheter i forhold til bolig/bosted - Usikker på hvor villig folk er til å flytte på seg - Stor ensomhetsproblematikk behov for ulike boformer. Eks Bofellesskap med mulighet for ektepar å bo sammen. - Tunløsning Gruppe 3 - Ingen klare preferanser på hvor folk vil bo Ordet sentralt er et utvidet begrep. - Utvide sentrumsbegrepet til å gjelde området man er i. Eks Frydenlund sentrum, Bjerkvik sentrum, Håkvik sentrum. - Tilbudene styrer hvor folk vil bo gj. Bla: - Tilrettelegging (rollator, rullestol, reduserte sanser og orienteringsevne) - Praktisk og enkelt (butikk, busstopp, parkering) trygt ( hjemmetjeneste, mulighet for heldøgns, alarm, servicesenter) - Konseptet Alleen 4-6 er bra Gruppe 4 - Tilhørighet til geografi er viktig for mange. - Trygghet til kompetanse er viktig for mange. 20

- Tilgang til kompetent personell (vanskelig i utkanten?) - Mange vil trolig ta mer ansvar for egen bosituasjon. Vil eie selv skaper aktivitet, goder og forpliktelser. - Åpne for å hjelpe hverandre vi er forvent med at det offentlige ordner opp i Narvik. - Folk vil være mer åpne for å betale for tjenester. - Etablere botilbud i utkantstrøk. Er det behovet til den enkelte som skal styre kommunens planer fremover, eller skal kommunen styre/ regulere hvor etterspørsel kan rettes? - 2. Hva skal til for å skape et differensiert og fleksibelt botilbud for eldre? (ut fra egen erfaringer og de innspill dere har fått i dag) Gruppe 1 - Kort og lagsiktig plan på eiendommer - Utrede noen alternativer i kommunen som folk kan få info om. slik at de kan velge ut fra reelle valgmuligheter. - Kommunen må være aktiv kunnskapsformidler- vi blir tilrettelegger i større grad. - Bygge boliger i U.U utførelse. (lettvegger, innredning etc. ikke spesialbygge til enkeltpersoner) - Legge til rette for omsorgstun (gjerne bygd i privat regi) - Ta i bruk teknologi. Folk kan da bo hjemme lengst mulig. Gruppe 2 - Forventingsavklaring. Hva kan kommunen tilby og hvor? Boliger og tjenester. - Tilbud om ambulerende tjenester. - Se på hva som er offentlige tjenester og hva man kan betale for privat. - Samarbeid med frivillig sekter / pårørende som ressurs. Gruppe 3 - En større prosess hvor entrepenører, husbank, boligstiftelse, busselskap samt de ulike kommunale enheter samarbeider (Areal, byggesak, vei og park, Kultur, HOS) politikere. - Målsening er å finne vinn vinn scenario samlokaliseringer hvor eldre kan få tilgang til kulturskolens øvinger, eller lokalt idrettslag får tilskudd betinget av bidrag til eldresenter. Nærbutikk, minibankplassering, busstopp, taxi. - Alternativt: En beredskap for å hekte seg på når private aktører har forhåndskonferanser eller planlegger større reguleringsplaner, bebyggelsesplaner. Gruppe 4 - Kommunen må være tydelig på sine tilbud. 21

- Kan vi gi tilbud der folk er? (må eks demensomsorg samles på en plass?) 3. Hvilke faktorer tror vi er avgjørende for hvilken boform man velger (Kulturtilbud, installasjon av velferdsteknologi, felleskap med andre, servicepersonal i bygning, pris etc.) Gruppe 2 - Det offentlige må tilrettelegge /stimulere til tilrettelegging: - Gjennom BSE (boligsparing for eldre) - Husbanken har tilretteleggingsstilskudd. 4. Er det noen aktuelle tomter /bygninger i områdene dere er kommet frem til som kan benyttes i fremtidens botilbud til eldre? Gruppe 1 - Trekanten v.havna - Ornesvika (hindre næringsbygg her) - Omsorgstun på Øyord (privat regi) - Havna (rundt LKAB) - Sykehushaugen må benyttes til boligformål. (evt til ny skole??) - Flyplassen - Bjerkvik V. Ellas Minne- NB! Samisk identitet. - Furugården dagsenter - Videreutvikle Alleen / Kveldsol når hj.tj flytter ut. Utvide servicetilbudet. - Kino (bygg i høyden, samt grøntarealer forran) - Håkvik (marka overfor butikken)4 6 omsorgsboliger evt omsorgstun - Byge om Villaveien og Tårnveien skole + helsehuset Gruppe 2 - Bromsgård. - 3kanten (mot havna) - Rådhuset - Bygge omsorgstun - Bofellesskap for eldre slik at eldre kan bo sammen. (eks 2 øverste etg. på gamle sykehjemmet med grønn lunge på taket) Gruppe 3 - Trekanten (nærhet til kjøpesenter) - Planlegg inn i sentrum av Bjerkvik og Håkvik. (Stimulere til bygging av ønskelig infrastruktur opp rundt eldreboliger.) - Rådhuset Gruppe 4 - Elisebo (evt til omsorgsboliger /omsorgstun) - Området mellom nyhotellet og sjømannskirka 22