HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK



Like dokumenter
Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i matematikk i grunnskolen og videregående opplæring

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NORSK

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

HØYRING - JUSTERTE LÆREPLANER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

LÆREPLAN I FELLESFAGET MATEMATIKK 2T-Y og 2P-Y VG3 PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM

Læreplan i matematikk fellesfag 2T-Y og 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

ETABLERING AV TOPPIDRETTSLINJE PÅ YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAM

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

LÆREPLAN I MATEMATIKK 2T og 2P Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i fellesfaget matematikk 2T og 2P, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Programområde for studieførebuande Vg3 innan naturbruk - Læreplan i felles programfag naturforvaltning

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

Læreplan i fellesfaget matematikk 2T-Y og 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND

VEDLEGG 3 Oppsummering av høyringsfråsegnene og tilråding til endringar i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Forslag til revidert læreplan i fellesfaget matematikk 2T og 2P Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Uttale - Høyring forslag til endring i organisering av skuleåret i vidaregåande opplæring

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

OPPLÆRINGSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Vurderingsrettleiing 2011

Læreplan i matematikk fellesfag 2T-Y og 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i matematikk 2T og 2P

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Matematikk 1T. Matematikk 1T. Tal og algebra. tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i rørleggjarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Høyring - Framlegg til revidert læreplan for Vg1 service og samferdsel

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Retten til spesialundervisning

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl Stad: Fylkeshuset INNHALD

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Design og berekraft valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2

Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles programfag Vg2

Elev- og lærlingombod i HFK

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

Årsplan Matematikk 8. trinn

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3.

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Kompetanseutvikling /2010 (budsjettåret vgo)

Høyringsuttale - Forslag til endringar i fagskulelova og studiekvalitetsforskrifta

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova

Programområde for matfag - Læreplan i felles programfag Vg2

LÆREPLAN I MATEMATIKK FELLESFAG Høyringsutkast

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

Vedlegg 4 Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk i grunnskolen og vidaregåande opplæring

Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!!

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.

Transkript:

HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013 HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK SAMANDRAG Utdanningsdirektoratet sendte 5. desember 2012 ut forslag om endringar i læreplan i naturfag, matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P. Frist for høyringsuttale til Utdanningsdirektoratet er 5. mars 2013. Bakgrunnen for å justere læreplanane i naturfag er evalueringar av Kunnskapsløftet som viser at det varierer kor godt integrert arbeidet med dei grunnleggjande ferdigheitene, å kunne lese, å kunne skrive, å kunne rekne, munnlege ferdigheiter og digitale ferdigheiter, er i skolekvardagen. Forslag til revidert læreplan i både naturfag og matematikk har som mål å tydeleggjere dei grunnleggjande ferdigheitene. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet stiller seg positiv til Utdanningsdirektoratet sitt forslag til revidert læreplan, med kommentarar i samsvar med saksutgreiinga. Johnny Stiansen fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør

FYLKESRÅDMANNEN, 22.01.2013: Høyringsprosessen har vore organisert gjennom FAU (fagutval) for realfag. Dei har gitt uttale på høyringsbrevet, både på naturfag og matematikk, som alle skolar har blitt inviterte til å gi sine innspel på. Lenke til høyringsbrev og forslag til revidert læreplan: http://www.udir.no/regelverk/horinger/saker-ute-pa-horing/hoering--justering-av-lareplanerfor-engelsk-matematikk-naturfag-norsk-og-samfunnsfag/ Utdanningsdirektoratet foreslår endringar i læreplanen for naturfag på desse områda: - eitt hovudområde blir teke ut, og kompetansemåla flytta til andre hovudområde - endringar i kompetansemåla For matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P, foreslår Utdanningsdirektoratet endringar på desse områda: - justert formål for faget matematikk - nytt hovudområde i faget matematikk 2T og 2P - endringar i kompetansemål Naturfag Utdanningsdirektoratet foreslår følgjande: 1) Hovudområde Utdanningsdirektoratet foreslår å ta ut Verdensrommet som eige hovudområde. Direktoratet foreslår vidare å justere tekstane som beskriv hovudområda, for å tydeleggjere struktur i faget, og for at dei skal samsvare med dei endringane som er foreslått i kompetansemåla. Hovudområdet Verdensrommet har få kompetansemål i gjeldande læreplan, og fleire av kompetansemåla overlappar kvarandre. I forslaget er fleire kompetansemål slått saman, og dei resterande kompetansemåla flytta til hovudområda Mangfold i naturen og Fenomener og stoffer. Dette er i tråd med at dei ulike fagdisiplinane blir sett i samanheng. Strukturen i faget vil bli tydelegare. Fylkesrådmannen stiller seg positiv til forslaget. Hovudområdet Bærekraftig utvikling er i høyringsutkastet i større grad fokusert på mennesket og menneskeleg aktivitet. På den måten framstår berekraftig utvikling som eit tydelegare emne. 2) Grunnleggjande ferdigheiter i faget Utdanningsdirektoratet foreslår å endre tekstane om dei grunnleggjande ferdigheitene. Dei er foreslått endra for å bidra til ei systematisk utvikling av kva den einskilde ferdigheit er, og vise korleis den einskilde ferdigheit utviklast. Å kunne uttrykke seg munnleg og skriftleg er foreslått endra til å kunne skrive i naturfag og munnlege ferdigheiter i naturfag. I den ordinære læreplanen i naturfag foreslår direktoratet at utvikling av munnleg ferdigheit i naturfag blir: Utvikling av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette 2

innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, i egne vurderinger og ved deltakelse i faglige diskusjoner. I høyringsutkastet er dei grunnleggjande ferdigheitene i større grad enn tidlegare nedfelt i kompetansemål på alle trinn. Å konkretisere ferdigheiter på ulike trinn er positivt. Det er likevel vanskeleg å vurdere om desse relativt små endringane i læreplanen sikrar ein progresjon i utvikling av grunnleggjande ferdigheiter. 3) Kompetansemål i faget Utdanningsdirektoratet foreslår endringar i rekkefølgja på kompetansemåla, både innanfor og mellom hovudområda, for å få ein betre fagleg samanheng og ein meir logisk struktur. Mellom anna flyttast kompetansemåla i hovudområdet Verdensrommet til Fenomener og stoffer og Mangfold i naturen. Kompetansemål er òg endra for å gjere dei språkleg og fagleg tydelegare. Kompetansemål innan utdanning for berekraftig utvikling blir styrka. Endringane i læreplanen for Vg1 bidreg til å redusere den tematiske breidda i naturfag. Å ta vekk læreplanmålet som dekkjer verdsrommet er uproblematisk, og det å tone ned suksesjon er fornuftig. Det er ei innvending mot å fjerne læreplanmålet om å undersøkje eit økosystem, som det einaste praktiske læreplanmålet i biologi. Praktisk arbeid i kjemi og fysikk er nedfelt i fleire kompetansemål i læreplanen. Feltarbeid er ein viktig arbeidsmåte i biologi, og ein naturleg del av praktisk arbeid innanfor emnet økologi. 4) Naturfag og naturfag samisk Utdanningsdirektoratet foreslår dei same endringane i læreplanen for naturfag og naturfag samisk, for vidaregåande opplæring. 5) Sluttvurdering Eksamensordninga i naturfag for privatistar endrast til same ordning som for ordinære elevar, dvs. ein lokal munnleg-praktisk eksamen med lokal sensur. Fylkesrådmannen stiller seg positiv til forslaget. 3

Matematikk Det er to variantar av læreplanen på Vg1. Variant T er meir teoretisk orientert, mens P- varianten er meir praktisk orientert. På Vg2 studieførebuande utdanningsprogram kan eleven velje mellom anten fellesfaget i matematikk (2P/2T) eller programfag i matematikk. Læreplanen for fellesfaget matematikk 2T-Y og 2P-Y består av kompetansemål frå læreplanane i matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P for Vg2 studieførebuande utdanningsprogram. Endringane som Utdanningsdirektoratet foreslår i dei to andre planane, vil derfor òg gjelde for fellesfag matematikk 2TY og 2P-Y. Endringsforslaga har som formål å tydeleggjere dei grunnleggjande ferdigheitene. Utdanningsdirektoratet foreslår endringar på desse områda: - justere formål for faget matematikk - nytt hovudområde i faget matematikk 2T og 2P - endringar i kompetansemåla 1) Formål for faget matematikk Utdanningsdirektoratet foreslår å endre fyrste setning frå «Problemløysing høyrer med til den matematiske kompetansen» til «problemløysing og modellering høyrer med til den matematiske kompetansen». Fylkesrådmannen har ingen kommentarar. 2) Nytt hovudområde i faget matematikk 2T og 2P Ingen forslag om endringar i strukturen på hovudområda i fellesfaget matematikk. Forslag om å innføre eit nytt hovudområde i matematikk 2P, Funksjonar i praksis. Utdanningsdirektoratet meiner hovudområda Funksjonar i praksis og Modellering utfyller kvarandre og tydeleggjer og konkretiserer kompetansen eleven skal nå. Vidare meiner dei at kompetansemåla i hovudområda vil tydeleggjere den grunnleggjande ferdigheita å rekne. Mogelegheita for å arbeide meir praktisk med faget blir styrkt ved at P-varianten blir meir praktisk orientert. Nye læreplanmål i Funksjonar i praksis og Modellering er ikkje så tydelege som ønskjeleg. Forslaget legg opp til fleire læreplanmål, og læreplanen må konkretiserast slik at det ikkje blir ein auke i elevane si arbeidsmengde. 3) Revidert beskriving av grunnleggjande ferdigheiter Dei grunnleggjande ferdigheitene er justerte for å bidra til ei systematisk utvikling og progresjon av grunnleggjande ferdigheiter. Dei gir ei beskriving av kva den einskilde ferdigheit er, og ei progresjonsbeskriving som viser korleis den einskilde ferdigheita blir utvikla. Utdanningsdirektoratet foreslår t.d. at utviklinga av å kunne rekne i matematikk blir: Utvikling av å kunne rekne i matematikk går frå å kjenne att og løyse problem frå enkle situasjonar til å kunne analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å kunne bruke ulike hjelpemiddel i berekningar og modellering, og samtidig ta i bruk fleire verkemiddel i kommunikasjon kring prosess og resultat. Fylkesrådmannen er positiv til endringane. 4

4) Endringar i kompetansemåla Utdanningsdirektoratet foreslår endringar i kompetansemåla for å styrkje algebra. T.d. er det foreslått eit nytt kompetansemål etter Vg1 1P: «Forme om uttrykk, løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar» Utdanningsdirektoratet har på same måte foreslått endringar i kompetansemåla i hovudområdet Økonomi i matematikk 1P, der hensikta er å tydeleggjere kva privatøkonomi er, og å tydeleggjere digital ferdigheit. Privatøkonomi er eit emne som skal gje matematikken ei praktisk tilnærming. Kompetansemålet er berre presisert og skal ikkje vere ei utviding av målet. Utdanningsdirektoratet foreslår òg å ta ut kompetansemål frå læreplanane. Følgjande kompetansemål blir tatt ut: Sannsyn i matematikk 1T: bruke omgrepa uavhengnad (bm.: uavhengighet) og vilkårsbunde (bm.: betinget) sannsyn i enkle situasjonar lage binomiske sannsynsmodellar ut frå praktiske døme, og berekne binomisk sannsyn ved hjelp av formlar og digitale hjelpemiddel Hensikta med å ta ut desse måla er å redusere omfanget i 1T. Innhaldet i kompetansemåla står i læreplanane i matematikk 2T og i programfaga i matematikk (S1 og R1). Sluttkompetansen til eleven ved fullført vgo blir derfor ikkje endra. Kultur og modellering i matematikk 2T: gjere greie for omgrepa implikasjon og ekvivalens, kjenne til vanlege matematiske bevistypar og argumentasjon og gjennomføre matematiske bevis Utdanningsdirektoratet meiner at kompetansemålet blir perifert når ein ser på kompetansen i matematikk 2T. Ved å ta ut målet blir det frigitt tid til å arbeide med faget som heilskap. Presisering i Sannsyn Etter Vg1 1T blir det foreslått å endre målet «berekne sannsyn ved hjelp av systematiske oppstillingar, og bruke addisjonssetninga og produktsetninga» til «berekne sannsyn ved å telje opp gunstige og moglege utfall, systematiske oppteljingar ved hjelp av krysstabellar, venndiagram og valtre og bruke addisjonssetninga og produktsetninga». Fylkesrådmannen er positiv til at læreplanmål i sannsynsrekning blir tekne bort. Læreplanmåla overlappa med måla i matematikk R1 og S1. Fylkesrådmannen stiller seg òg positiv til at kompetansemål innan Økonomi blir styrka, då det gir matematikk ei praktisk tilnærming. Det er viktig å presisere at endringane ikkje bør føre til ei meir teoretisk tilnærming til faget, verken i 1P eller 2P. 5) Sluttvurdering Utdanningsdirektoratet foreslår ingen endringar i sluttvurderinga for matematikk. 5