Foran en ny regionalpolitikk i EU konsekvenser for Norge Innledningsforedrag ved Nasjonal konferanse om EUs regionalpolitikk Ålesund 10.mai 2005 Statsråd Erna Solberg 1.0 Jeg setter stor pris på muligheten til å snakke for en så bred forsamling av aktører innen regionalpolitikken - både fra inn- og utland. 1.1 Selv om Norge ikke er medlem av EU, har utviklingen av EUs regionalpolitikk stor betydning for vår egen politikk. Regjeringen følger derfor utviklingen i EUs regionalpolitikk tett. Vi benytter alle arenaer vi kan for å bli informert om prosessene i unionen på et tidlig tidspunkt og slik ha muligheten for å framlegge våre syn på politikkutviklingen. 1.2 Erfaringen viser at vi blir lyttet til i Europa, særlig når vi lykkes med å samordne våre innspill med de andre nordiske landene og andre EU-land som har liknende utfordringer innen regionalpolitikken som oss. 1.3 EUs regionalpolitikk og konkurranselovgivning har betydning for utforming av nasjonal politikk hovedsaklig på tre måter: Konkurranselovgivningen setter grenser for vårt handlingsrom for regional investeringsstøtte Gjennom deltakelse i internasjonale fora har vi muligheten til å utveksle erfaringer om utfordringer innen regionalpolitikken og effektive måter å møte disse utfordringene. Gjennom muligheten til å delta i EUs regionale samarbeidsprogrammer får vi merverdi til vår egen regionalpolitikk både økonomisk, kunnskapsmessig og med hensyn til utforming av regionale planer og strategier. 1.4 Jeg vil i dag åpne med noen ord om norsk regionalpolitikk, som dere kjenner til, har jeg for kort tid siden lagt fram en stortingsmelding om regionalpolitikken som beskriver utfordringer og muligheter for en god regional utvikling framover. Jeg vil videre si noen ord om Norges deltakelse i EUs regionale samarbeidsprogrammer og våre gode erfaringer med deltakelse i dette samarbeidet. Jeg vil avslutte med noen ord om EUs revisjon av statsstøtteregelverket og regjeringens arbeid i forhold til dette. 1
Om Regjeringens Regionalpolitikk Mål for en helhetlig regionalpolitikk Ta vare på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, konkretisert til vekst i alle landsdeler neste 20 år og Utløse nærings- og verdiskapingspotensialet i alle deler av landet. Delmål: Styrke grunnlaget for bosetting og verdiskaping i det distriktspolitiske virkeområdet 6 Målsettingen i regjeringens regionalpolitikk er todelt: 2.0 Vi fokuserer på å ta vare på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret samt å utløse nærings- og verdiskapingspotensialet i alle deler av landet. 2.1 Vi vil bidra til å styrke grunnlaget for bosetting og verdiskaping i det distriktspolitiske virkeområdet, fordi vi mener dette er viktig for effektivt å kunne utvikle og utnytte potensialet for verdiskapning som finnes i landet. 2.2 Verdiskapningen i landet skjer mer og mer gjennom kjeder av gjensidig avhengige aktiviteter og kunnskaper knyttet til mennesker og næringsmiljøer på ulike steder. En god regionalpolitikk er en politikk som fremmer nyskaping og omstilling, og som er rettet inn mot å styrke regionale næringsog kunnskapsmiljøer der det er mulighet for vekst. 2.3 Regjeringen arbeider aktivt for at både internasjonale og nasjonale rammebetingelser skal være gode og stabile for næringslivet i hele landet. Gjennom en politikk som har gitt grunnlag for en stabil rente har kapitalkostnadene for norsk næringsliv vært gunstige de siste årene. 2.4 Gjennom aktivt arbeid innen blant annet EØS og WTO arbeider Regjeringen for at rammebetingelsene for internasjonal handel skal være forutsigbare og ivareta norske interesser samtidig som konkurransevilkårene harmoniseres med vilkårene i andre, sammenliknbare, land 2.5 Gode rammevilkår for næringslivet er særlig viktig for områder utenfor de største byene 2.6 Veksten må komme nedenfra, men rammebetingelsene er Regjeringens ansvar. Gjennom gode stabilt gode rammebetingelser, og ved å legg til rette for en differensiert, regionalt utformet regionalpolitikk har jeg tro på at vi skal nå målene om en balansert befolkningsutvikling og en effektiv utnyttelse av potensialet for verdiskapning i Norge. Ulike regionale utfordringer krever en regionalt differensiert politikk Ulike regioner med ulike utfordringer krever differensiert politikk Områder med småsentra og spredd bosetting: Møte omstillingsutfordringer og sikre tjenestetilbud Mellomstore byer og småbyer: Styrke vekstkraft og attraktivitet Storbyområdene: Utløse vekstpotensial i sterke nærings- og FoU-miljø 2.7 Vekst kommer nedenfra, og en effektiv 4 2
regionalpolitikk må utformes lokalt og regionalt for å bli best mulig tilpasset aktuelle regionale utfordringer. 2.8 I regioner med småsentra og spredt bebyggelse vil Regjeringen gjennom den særskilte distriktspolitiske innsatsen og det kommunale inntektssystemet bidra til at omstillingsutfordringene møtes, og tjenestetilbudet til innbyggerne sikres. 2.9 Mellomstore byer og småbyer er viktige for å sikre vekstkraft og attraktivitet. Regjeringen vil stimulere til innovasjon og nyetablering i disse byene for å fremme deres funksjon som motorer i en positiv regional utvikling. 2.10 I storbyregionene er det en utfordring å utløse vekstpotensialet i sterke nærings- og FoU-miljø. 3. Internasjonalt samarbeid i Norden og Europa Internasjonalt samarbeid i Norden og Europa Det internasjonale elementet er sentralt i regionalpolitikken Sikre norske interesser i Europa Kunnskap og debatt om europeiske spørsmål bidrar til utforming av norsk politikk, nasjonalt, regionalt og lokalt. 5 3.0 Regionalpolitikken er et område der det internasjonale elementet er helt sentralt. Internasjonale avtaler, som EØS-avtalen setter rammer for nasjonal regionalpolitikk. Omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift er et eksempel på dette. 3.1 Innen det regionalpolitiske området er det nordiske samarbeidet et viktig middel for å gjøre Nordens stemme hørt i Europa, å medvirke til regional utvikling innen de nordiske landene og å fremme regional og nasjonal konkurransekraft på et bærekraftig grunnlag. 3.2 I samarbeidsregjeringens europapolitiske plattform blir det lagt vekt på at Regjeringen ønsker å føre en aktiv og realistisk europapolitikk. Norge tar medansvar for Europas utvikling og Regjeringen arbeider samtidig aktivt for å sikre norske interesser. 3.3 Jeg vil understreke at Norge fortsatt bør utnytte alle muligheter til å presentere våre synspunkter i de prosessene som er i gang i EU. Det er særlig viktig at dette skjer i de innledende prosessene der det er størst sjanse til å påvirke. 3.4 I forhold til lokalt og regionalt nivå i Norge, ønsker Regjeringen å få fram kunnskap og debatt om europapolitiske spørsmål som er viktige for lokalt og regionalt nivå. 3.5 Regjeringen legger vekt på tidlig å få fram og informere om konkrete saker og regelverk som er under utvikling i EU og EØS, og som kan ha konsekvenser for lokal og regional forvaltning. 3.6 Det territorielle samarbeidet på tvers av landegrenser er viktig for å løse felles utfordringer. Dette er viktig både ut fra regionalpolitiske og utenrikspolitiske hensyn. 3
3.7 Kommisjonens forslag om å oppgradere Interreg til et eget målområde for europeisk territorielt samarbeid gjør at Interreg kan bli et enda viktigere regionalpolitisk virkemiddel. Norge deltar aktivt med innspill til EUs nye regionalpolitikk og jeg opplever at vi blir hørt sammen med de øvrige nordiske landene når det gjelder å presentere spesielle utfordringer i Nord- Europa der Interreg kan bidra til å fremme en positiv utvikling. 3.8 Regjeringen vil derfor arbeide for at Norge fremdeles kan være en aktiv samarbeidspartner også i neste programperiode. 4. EUs revisjon av statsstøtteregelverket EUs nye statsstøtteregelverk Norge har benyttet alle muligheter til å fremme våre syn Mulig gjeninnføring av Differensiert Arbeidsgiveravgift enkelte steder Ønsker større fleksibilitet for å tilpasse virkeområde til norsk virkelighet 6 4.0 Regjeringen er opptatt av å sikre et Norge et størst mulig handlingsrom innenfor rammen av EØS-avtalen og regelverket for offentlig støtte. Vi har derfor vært spesielt aktive overfor EU-kommisjonen, ESA og medlemslandene i EU, både i forbindelse med tolkingen av gjeldende retningslinjer for regionalstøtte og nå i forbindelse med arbeidet med den forestående revisjon av disse. Det nye regelverket for regional statsstøtte skal gjelde for perioden 1. januar 2007 til 31.desember 2012. Regjeringen er også aktiv med å påvirke utviklingen av andre deler av statsstøtteregelverket. Dette gjelder bl.a. regelverket for investeringsstøtte til små- og mellomstore bedrifter. 4.1 EUs revisjon av regelverket for regionalt begrunnet statsstøtte vil få konsekvenser for Norges distriktspolitiske virkeområde. Mulig nytt virkeområde for distriktspolitisk investeringsstøtte Virkeområdet blir redusert i omfang Regjeringen arbeider for mer fleksibilitet 7 4.2 Det foreliggende forslaget til kriterier for regional statsstøtte innebærer en vesentlig reduksjon i omfanget av det geografiske virkeområdet for regionalpolitisk statsstøtte i mange av EU sine medlemsland. Mange regioner i EU, som i dag blir omfattet av regelverket, vil falle ut. 4.3 Områder med befolkningstetthet mindre enn 12,5 innbyggere per km2 (på fylkesnivå, NUTS III) vil kunne bli inkludert i virkeområdet. Transportstøtte vil fortsatt bli tillatt i områder med lav befolkningstetthet. 4
4.4 Kriteriet for lav befolkningstetthet er det samme som i inneværende periode. Forskjellen er at det nå ikke står noe i utkastet om at swapping tillates, dvs. bytte ut sterke regioner i fylker med lav befolkningstetthet med svake regioner i fylker med befolkningstetthet høyere enn 12,5 innb. pr km2. 4.5 Det andre hovedpunktet i Kommisjonens forslag som er av vesentlig interesse for Norge, er at det skal tillates andre former for driftsstøtte i regioner med svært lav befolkningstetthet, færre enn 8 innbyggere pr km2, med sikte på å motvirke avbefolkning i disse områdene. Dette kan åpne for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift i noen av de regionene som tidligere hadde nedsatt avgift. 4.6 Regjeringen har aldri gitt opp kampen for differensiert arbeidsgiveravgift. 4.7 Norge argumenterte som kjent overfor ESA for at den differensierte arbeidsgiveravgiften burde kunne tillates innen det nåværende regelverket. 4.8 Etter at det ble klart at Norges syn ikke vant gjennom innen det eksisterende regelverket, har Regjeringen arbeidet for at Kommisjonens og ESAs retningslinjer for regional støtte skulle endres slike at de ga direkte rom for en ordning som differensiert arbeidsgiveravgift. Dette er i utgangpunktet meget krevende for et ikke- EU- land som Norge, men det er dette arbeidet som nå delvis kan se ut til å ha lykkes. 4.9 Det er så langt ikke klart fra Kommisjonens side om det er landsdeler (NUTS II) eller fylker (NUTS III) som skal legges til grunn for den geografiske avgrensningen av hvor slik støtte skal tillates. Regjeringen vil imidlertid arbeide aktivt for at minimum de fire nordligste fylkene blir med i det norske virkeområdet. 4.10 Forslaget fra Kommisjonen er etter min vurdering rimelig tilfredsstillende både med hensyn til støtteformer og hva som tillates av maksimal støtteintensitet for regionalt begrunnet investeringsstøtte. Forslaget imøtekommer langt på vei de synspunktene som Regjeringen fremmet som innspill til Kommisjonen i juli 2003, før arbeidet med å utarbeide regelverket startet opp, og senere i juli 2004 etter at Kommisjonens første konsultasjonsnotat forelå. 4.11 Jeg anser det også som tilfredsstillende at Kommisjonen legger opp til at områder med lav befolkningstetthet mindre enn 12.5 innbyggere pr. km2 skal omfattes av det nye regelverket. Dette vil sikre at regionalt begrunnet investeringsstøtte og transportstøtte fortsatt kan gis i store deler av landet 4.12 Et problem i det foreliggende forslaget er imidlertid knyttet til hvilken fleksibilitet Kommisjonen vil tillate når den geografiske avgrensningen skal foretas. 4.13 Fleksibilitet i avgrensningen av virkeområdet er et viktig og rasjonelt prinsipp for å sikre at det geografiske virkeområdet kan avgrenses i samsvar med de regionalpolitiske utfordringene i Norge. 4.14 Foreløpig er det ikke lagt opp til at den fleksibilitet som vi har i dag, med mulighet for å justere virkeområdet for regional investeringsstøtte, ved å ta hensyn til områder med likeartede utfordringer, vil bli tillatt. 4.15 For Norge vil dette innebære at ingen kommuner i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Buskerud, Hordaland, Rogaland eller Vest-Agder vil falle innenfor det geografiske virkeområdet for regionalpolitisk statsstøtte. Dette betyr at store geografiske områder som i dag er innenfor virkeområdet, som næringsvake fjellregioner, kystsamfunn og øyer uten fastlandsforbindelse, vil kunne falle utenfor. 5
4.16 Dette vil stille disse kommunene i helt ulik konkurransemessig situasjon og er derfor noe Regjeringen arbeider aktivt for å unngå. Det vil også være meget beklagelig for så vel næringsliv som innbyggerne i de aktuelle kommunene dersom øykommuner på Vestlandet eller fjellkommuner i Sør-Trøndelag eller Buskerud ikke skal kunne få regionalpolitisk statsstøtte, mens kommuner i Hedmark og Oppland noen få mil nord for Oslo, skal kunne få støtte. 4.17 Også i møter med Kommisjonen og EUs medlemsland på så vel administrativt som politisk nivå har vi benyttet anledningen til å argumentere for norske interesser i denne sammenhengen. Arbeidet har også vært nært koordinert mot spesielt Sverige og Finland som står overfor mange av de samme regionalpolitiske utfordringene. 5.0 Avslutning Veien videre Avklare regioninndeling for driftsstøtte Fremme fleksibilitet Fremme innspill til regelverk for støtte utenfor virkeområdet 8 5.1 Vi går nå inn i en spennende periode for norsk regionalpolitikk. 5.2 Endringene i EUs regionalpolitikk og i statsstøtteregelverket vil uten tvil få betydning for Norges handlingsrom. Jeg kan forsikre om at Regjeringen fortsatt vil gi saken høy prioritet og benytte alle muligheter til å påvirke Kommisjonen inntil nytt regelverk blir endelig vedtatt. 5.3 Jeg kan derfor love at Regjeringen vil fortsette å benytte alle muligheter til å argumentere for å fremme en løsning som best ivaretar norske forhold. Takk for oppmerksomheten. 6