Næringspol sett fra et nasj perspektiv

Transkript

1 Næringspolitikk sett fra et nasjonalt perspektiv Regjeringens næringspolitiske strategier og finnmarkingenes evne til å utnytte mulighetene Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

2 Bef.endring, utvikling i fødselsoverskudd og nettoflytting Indre Finnmark Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsendring

3 Næringsstruktur i Norge og Indre Finnmark % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Primær og oppdrett Industri Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg Vareh. og restaurant Samferdsel og kommunikasjoner Bank, forretningsmessig og privat tj. Statlig tjenesteyting Kommunal og fylkeskommunal tjenesteyting Norge Indre Finnmark

4 Rel. endring i sysselsetting fra 1990 til 2001 Indre Finnmark Tiltakssonen Privat Offentlig Norge -10,0 % -5,0 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 %

5 Oppsummering av utviklingen i tiltakssonen I Norge har sysselsettingen siden 1990 økt med ca , mens den i tiltakssonen har gått ned med ca I Norge har det vært sterk økning i både privat og offentlig sysselsetting. I tiltakssonen har det vært en økning i offentlig sysselsetting og en reduksjon i privat sysselsetting Av enkeltkommuner har Alta hatt den største sysselsettingsøkningen.

6 Nærmere om Indre Finnmark Området omfatter 5 av de 6 samiske kommunene i tiltakssonen Det er 4 hovedtrekk som skiller dette området fra tiltakssonen Det er kjerneområdet for den samiske befolkningen i Norge Har hatt en stabil befolkningsutvikling Har hatt en kraftig økning i sysselsettingen i offentlig sektor Regionens næringsstruktur har en høy andel statlige sysselsatte

7 Hva har regjeringen gjort for å bedre rammebetingelsene? Vi har fått vedtatt et stramt budsjett Har ført til tre rentenedsettelser Vi har gjennomført skatte- og avgiftsreduksjoner på over 19 mrd Fjerning av investeringsavgiften Fjerning av dobbeltskatt på utbytte Innført høyere avskrivningssatser Bedringer i opsjonsbeskatningen Vi har inngått en avtale med partene om en moderat lønnsutvikling Vi arbeider kontinuerlig med å forenkle regelverket for næringslivet Vi ønsker å konsentrere de næringspol. virkemidlene rundt nyetablerere og unge virksomheter, samt SMB-bedrifter med vekstpotensial

8 Hva har regjeringen gjort forts. Vi har styrket forskningsfondet med 3 mrd kr Vi har innført skattefradrag for bedriftenes utgifter til FoU Vi har desentralisert mesteparten av de regional- og distriktspolitiske virkemidlene til fylkeskommunen Finnmark har i 2003 fått 116 mill kr + 3,2 mill til omstilling av kommuner som berøres av forsvarsomstillingen

9 Etablering av nye statlige arbeidsplasser i Finnmark de siste årene Norges Bank sentralbord til Vardø, ca i 10 arbeidsplasser. Lønnsgarantiordningen og førsteinstansbehandlingen av voldsoffererstatning til Vardø, ca 20 arbeidsplasser, med mulighet for økning til 35 i løpet av 3 år. Statlig innkjøpssentral for sjukehusutstyr til Vadsø, vil gi arb.plasser Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark til Kautokeino. På landsbasis er det anslått at regionkontorene vil ha en bemanning på personer. Regionkontor for region Nord innenfor barnevern og familievern er vedtatt lokalisert til Alta og vil gi om lag arbeidsplasser. Domstol for Indre Finnmark er lokalisert til Tana og vil gi 5 arbeidsplasser. SNDs depotfunksjon er lokalisert til Vadsø og vil gi arbeidsplasser. Kompetansesenter for urfolks rettigheter til Kautokeino og vil gi 4-5 arbeidsplasser Prosjektkontor for tilpasning av reintallet er lokalisert til Kautokeino med 4 arbeidsplasser.

10 Gjennomgang av virkemiddelapparatet Det nye virkemiddelapparatet består av: SND Eksportrådet Statens veiledningskontor for oppfinnere Premisser for det nye virkemiddelapparatet: Enhetlig brukerfront Kompetanse i nettverk Nærhet til brukeren Delegerte beslutningsfullmakter

11 St.meld. Om tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark Vurdere de ekstra virkemidlene i tiltakssonen i forhold til målene for virkemiddelbruken og aktuelle utviklingstrekk Stortingsmeldingen legges fram i juni i år De ekstra virkemidlene i Nord-Troms og Finnmark i dagens ordning har en verdi på over 2 milliarder årlig. De store ordningene er: Ingen arbeidsgiveravgift ca mill. kr Personskattelette 562 mill. kr Ekstra barnetrygd 88 mill. kr Nedskriving av studielån 75 mill. kr Fritak for el-avgift 160 mill. kr

12 Differensiert arbeidsgiveravgift Regjeringens svar til ESA Etter vårt syn burde ordningen vært videreført som nå. Når det ikke går, er vårt utgangspunkt at distriktene skal komme godt ut av omleggingen. Vi vil videreføre nullsats i Nord-Troms og Finnmark og dagens gradering for fiskeri- og landbrukssektoren. Vi legger stor vekt på å få en god overgangsordning. En overgangsordning over tre år for sone 3 og 4 er notifisert i brevet og krever ESAs godkjenning. Utenfor tiltakssonen vil nedsatt arbeidsgiveravgift bli opprettholdt så langt som mulig innenfor tillatt grense i EØS-regelverket (bagatellstøtte). Vi vil i tillegg etablere en transportstøtteordning til bedrifter som har ekstra transportkostnader og som får økt avgift. Vi vurderer også utviklingstiltak som kan fremme regional innovasjon. Kommunesektoren vil bli kompensert gjennom inntektssystemet.

13 Norsk finsk samarbeid Statsråden Regjeringen, i samarbeid med den finske regjeringen har startet et arbeid som har som mål å stimulere og øke samarbeidet mellom grensekommunene på norsk og finsk side av grensen Formålet er både å bidra til å gi befolkningen i grenseområdet et bedre offentlig tjenestetilbud og legge forholdene bedre til rette for næringsutvikling. På norsk side deltar 9 kommuner, og fra Finland 3 kommuner.

14 Grunnlaget for samepolitikken St. meld. nr. 33 ( ) Tilleggsmelding til St. meld. nr. 55 ( ) Om samepolitikken St. meld. nr. 55 ( ) Om samepolitikken Sem-erklæringen Fokus i meldingen: Samisk språk næringsliv

15 Næringsliv Kulturelle forutsetninger: Husholdsøkonomi og husholdsrasjonalitet Utfordringer: Genererer ikke kapital Tiltak: Mer liberalt regelverk for ansettelse og arbeidstid. Privatisere kommunale tjenester, stimulerer små- og enkeltmannsbedrifter

16 Støttekultur Statsråden Rapport fra Agder-forskning Påstand om støttekultur i Indre Finnmark Fokuset må være på produktet, ikke på offentlige tilskudd

17 Reindrift Statsråden Fokus på arealvern Nye områder vernet. Har merket at det er ulike syn angående verneregimer Reindriftsavtale hvor støtteordningene fokuserer på verdiskapning og ikke bare kg kjøtt produsert Redusert ramme Skattelette til reindriften. Innført i årets reindriftsavtale Inntektsfradrag på lik linje som jordbruket Unngå konkurransevridning

18 Tidlig fase finansiering Statens rolle er å korrigere for markedssvikt mhp. kapitaltilgang og supplere det private tilbudet. Distriktsmilliarden: Ordningen skal benyttes til innovative prosjekter i distriktene. Rammen for de distriktsrettede fondene økes fra 500 mill. kroner til 1 mrd. kroner. Fokus på tidligfase finansiering, Administreres av den nye virkemiddelaktøren regionalt. Bedre kobling mot andre virkemidler. Konkrete forslag senest i statsbudsjettet for 2004.

19 Såkornordningen Statsråden Offentlige såkornkapital er organisert 5 regionale fond og et landsdekkende fond Fondene i ordningen er privateide, men får ansvarlige lån fra staten med tapsfond Såkorninvest Nord, administrert fra Bodø. Har en ramme på 100 mill. kr. 74 mill. er brukt Ordningen skal evalueres i 2003/2004

20 Utfordringer fremover Hvordan skape vekst innenfor privat sektor? Hvordan mobilisere til lokalt/regionalt samarbeid for å få til næringsutvikling? Hvordan få til kompetansebasert næringsutvikling med utgangspunkt i natur- og kulturelle ressursene som finnes i regionen? Er dere flinke nok til å samarbeide for å utnytte de ordningene/programmene som allerede finnes?