Tilbodsgrunnlag. Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen FJELL KOMMUNE PLAN- OG UTBYGGINGSSJEFEN. Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen

Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen FJELL KOMMUNE PLAN- OG UTBYGGINGSSJEFEN Tilbodsgrunnlag Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen Mellom Byksevatnet og Magnusvatnet, sett mot sør Dato: 07.05.2012

1 GENERELT 2 KRAV TIL LEVERANDØR 3 KONKURRANSEREGLAR 4 KONTRAKTSREGLAR 5 FORRETNINGSRUTINAR 6 MENGDEBESKRIVELSE / TILBODSSKJEMA 7 ANBODSTEIKNINGAR/VEDLEGG 8 9 VEDLEGG - Dokumentasjon frå entreprenør A019350/../00_Turveg Foldnes-Larslivatnet-Hjelteryggen_Skilleark 1-9

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen 1. GENERELT 1.1 TILBODSINNBYDING Fjell kommune byr med dette inn til open anbudskonkurranse i samsvar med "Lov og forskrift om offentlige anskaffelser". Anskaffinga gjeld totalentreprise for ny turveg Foldnes-Larslivatnet-Hjelteryggen. Prosjektet skal gjennomførast som totalentreprise i samsvar med NS 8407. 1.2 ORIENTERING OM PROSJEKTET Fjell kommune har gjort vedtak om å opparbeida ein turveg frå Foldnes til Larslivatnet og vidare til Hjelteryggen. Mellom Foldnes og Larslivatnet skal det opparbeidast ein avstikkar ned til Arefjordspollen. Fjell kommune har gjort vedtak om første delen av turvegen, Foldnes - Larslivatnet m/avstikkar til Arefjordspollen. For strekninga Larslivatnet - Hjelteryggen er det enno ikkje fatta vedtak i kommunen. Sjå ellers og kap. 6 for ytterlegare opplysningar. Tilkomst til anleggsområdet vert ved Foldnes frå den prosjekterte gravplassen, sjå vedlagte kart. 1.3 OPPDRAGSGJEVAR Oppdragsgjevar er: Fjell kommune Plan og utbyggingssjefen Postboks 184 5342 STRAUME Kontaktperson: Geir Dahle geir.dahle@fjell.kommune.no 1.4 FØREMÅLET MED ANSKAFFINGA Føremålet med anskaffinga er å inngå avtale om opparbeiding av turveg Foldnes-Larslivatnet m/avstikkar til Arefjordspollen som totalentreprise etter NS 8407. For strekninga Larslivatnet - Hjelteryggen ønskjer ein ein opsjonspris, då vedtak enno ikkje er gjort. 1.5 ATTERHALD OM GJENNOMFØRING Finansiering av prosjektet føreset at tilbodet ligg innanfor godkjende kostnadsrammer.

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen 1.6 OPPBYGGING AV TILBODSGRUNNLAGET Del I Tilbodsinnbyding og generelle føresegner Del II Tilbodsskjema Del III Teknisk beskrivelse med vedlegg 1.7 ANBODSSYNFARING Det vil verta halde anbodssynfaring, men tilbydar må også sjølv gjera seg kjent med anleggsområdet og tilhøva der. Anbodssynfaringa vert torsdag 24.05.2012 kl. 09:00 med oppmøte på parkeringsplassen ved Foldnes kyrkje. Senter turveg vil vera stukken ut i terrenget ved utlysingstidspunktet. 1.8 PROSJEKTERINGSGRUPPE FOR TILBODSUNDERLAGET COWI AS, kontaktperson Kjell Thore Tungesvik ktt@cowi.no 1.9 OVERORDNA FRAMDRIFT Følgjande overordna framdrift vert lagt til grunn for prosjektet: Innlevering tilbod: juni 2012 Kontrakt: august 2012 Oppstart byggeplass: september 2012 Ferdig turveg / overlevering: juni 2013

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen 2 KRAV TIL LEVERANDØR 2.1 ORGANISASJON OG JURIDISK STILLING Leverandøren skal vera registrert i faglege register. Dokumentasjonskrav: Firmaattest 2.2 FINANSIELL OG ØKONOMISK STILLING Leverandøren skal ha ei slik finansiell og økonomisk stilling at han utan problem kan forventast å oppfylla kontrakten. Dokumentasjonskrav: Skatteattest MVA-attest Hovudtal frå årsrekneskap for dei to siste åra Attestar skal ikkje vera eldre enn 6 mnd. rekna frå utløpet av tilbodsfristen. 2.3 TRYGGLEIK, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Leverandøren skal oppfylla alle lovpålagte krav i Noreg innan tryggleik, helse og arbeidsmiljø. Dokumentasjonskrav: HMS eigenerklæring i samsvar med forskrift om offentlege anskaffingar 2.4 KRAV TIL TEKNISKE OG FAGLEGE KVALIFIKASJONAR Leverandøren skal dokumentera god røynsle og kompetanse med prosjektering og utføring av totalentreprisar av tilsvarande kompleksitet. Alle arbeid skal utførast av faste tilsette eller lovleg innleigd arbeidskraft. Alt arbeidet som vert utført, uansett nasjonalitet på arbeidstakar, skal utførast på norske løns- og avtalevilkår. Det vert stilt krav til at totalentreprenør skal ha eit system for identifikasjon av arbeidstakarar som til ei kvar tid vil opphalda seg på byggjeplassen. Det er eit krav at leverandøren sin anleggsleiar skal ha kompetanse og røynsle i desse rollane frå totalentreprisar med tilsvarande kompleksitet. Det er eit krav at leverandøren har eit tilfredsstillande kvalitets- og styringssystem. Dokumentasjonskrav: Liste over viktigaste leveransar siste 5 år Liste over relevante totalentrepriseprosjekt itført dei siste 3 år, med ei kort skildring av prosjekta og deira omfang og storleik

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen CV med liste over referanseprosjekt for tilboden prosjektleiar, med opplysning om storleiken på prosjekta og kva funksjonar prosjektleiar hadde i prosjekta CV med liste over referanseprosjekt for tilboden anleggsleiar, med opplysning om storleiken på prosjekta og kva funksjonar anleggsleiar hadde i prosjekta Utgreiing om gruppa sitt tekniske personell og tekniske einingar til oppfylling av kontrakten Utgreiing om føretaket sin maskinpark Utgreiing om føretaket sitt kvalitetssikrings-/styringssystem 2.5 GODKJENNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Leverandøren skal sjølv, eller gjennom underleverandør, ha sentral godkjenning i tiltaksklasse 1, eventuelt oppnå lokal godkjenning og ansvarsrett i tiltaksklasse 1, for alle områda som vil bli gjort gjeldande for denne byggjesaka. Manglande oppnåing av ansvarsrett for dei naudsynte godkjenningsområda etter at kontrakt er inngått vert sett på som kontraktsbrot, som gjev byggherren grunnlag for å heva kontrakten. Totalentreprenøren overtar ansvaret som ansvarleg søkjar og skal innhenta alle naudsynte løyve frå styresmaktene frå og med igangsetjingsløyve til og med ferdigattest. (Søknad om rammeløyve vert ivaretatt av tiltakshavar). Fjell kommune har engasjert COWI AS til å utarbeida tilbodsgrunnlag, gjennomføre og evaluera anbodskonkurransen. Oppdraget med COWI AS vert avslutta etter gjennomført anbodskonkurranse. COWI vert då fristilt for eventuelle vidare rådgjevingsoppdrag for totalentreprenør. Dokumentasjonskrav: Godkjenningsattest sentral godkjenning i tiltaksklasse 1, eventuelt dokumentasjon som sannsynleggjer lokal godkjenning ansvarsrett, for aktuelle godkjenningsområde. 2.6 KAPASITET Leverandøren skal dokumentera naudsynt kapasitet for gjennomføring av kontrakten. Dokumentasjonskrav: Oversikt over føretaket sin totale kapasitet og forventa tilgjengeleg kapasitet for dei ytingar kontrakten vil omhandla.

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen 3 KONKURRANSEREGLAR 3.1 KONKURRANSEREGLAR GENERELT For konkurransereglar vert det vist til "Forskrift om offentlige anskaffelser" av 15. juni 2001, med endringar av 4. september 2010. Totalentreprisekonkurransen skal gjennomførast som open anbodskonkurranse etter forskrifta sin del II "Anskaffelser under EØS-terskelverdiene". Punkta nedanfor er presisering / supplering til forskrifta. 3.2 KUNNGJERING Konkurransen er kunngjort slik: Kunngjering konkurranse i Doffin Kunngjeringsannonse i lokal dagspresse www.fjell.kommune.no / kunngjeringar 3.3 KRAV / ORGANISERING AV INNLEVERT TILBOD Tilbod skal leverast skriftleg i lukka konvolutt. Tilbod skal merkast: "Tilbod totalentreprise, Turveg Foldnes - Hjelteryggen". Tilbodet skal organiserast slik: Tilbodsbrev med tilbodssum (overført frå Del II Tilbodsskjema), og der eventuelle atterhald eller avvik tydeleg framgår Dokumentasjon av krav til leverandør, som vist til i kapittel 2 over: Firmaattest Skatteattest MVA-attest Hovudtal frå årsrekneskap siste to år HMS eigenerklæring i samsvar med "Forskrift om offentlige anskaffelser" Liste over viktigaste leveransar siste 5 år Liste over relevante totalentrepriseprosjekt utført siste 3 år CV tilboden anleggsleiar Utgreiing om gruppa sitt tekniske personell og tekniske einingar

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen Utgreiing om føretaket sitt kvalitetssikrings- /styringssystem Godkjenningsattest sentral godkjenning Oversikt over føretaket sin kapasitet Ein viser til kapittel 2 for utfyllande krav. Del II Tilbodsskjema, komplett utfylt 3.4 SPRÅK Tilbodsunderlag er på norsk. Tilbydar skal utforma tilbod med vedlegg på norsk. 3.5 TILBODSFRIST Tilbodsfrist: Tilbod som er motteke av byggherren innan utløpet av anbodsfristen er å sjå på som levert i rett tid. 3.6 INNLEVERINGSSTAD Tilbod skal leverast til følgjande adresse: Fjell kommune Servicetorget Rådhuset 5353 STRAUME 3.7 TILBODSOPNING Tilbodsopning: Fjell kommune praktiserar lukka tilbodsopning. Det vert utarbeidd tilbodsprotokoll som vert distribuert til tilbydarane.

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen 3.8 SPØRSMÅL TIL TILBODSUNDERLAGET Eventuell spørsmål til tilbodsunderlaget skal rettast skriftleg til: COWI AS v/kjell Thore Tungesvik Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftssenteret 5892 BERGEN ktt@cowi.no Spørsmål kan sendast på epost. Spørsmål må vera COWI i hende seinast 7 dagar før tilbodsfristen går ut. Eventuelle svar på spørsmål og utfyllande opplysningar vert gjeve skriftleg til alle tilbydarar. 3.9 RETUR AV TILBOD Mottekne tilbod vert ikkje returnert. 3.10 VEDSTÅINGSFRIST Vedståingsfrist er 90 dagar frå innleveringsdato. 3.11 ALTERNATIVE TILBOD Alternative tilbod vil ikkje verta vurdert. 3.12 ATTERHALD OG AVVIK I TILBOD Atterhald og avvik vil kunna verta prisa av oppdragsgjevar i evaluering av tilboda. Atterhald som ikkje kan kostnadsreknast kan føra til at tilbodet vert rekna for ufullstendig og difor avvist. Sjå og post under. 3.13 VAL AV TILBOD, TILDELINGSKRITERIER Tildelingskriteriet er lågaste pris. Som grunnlag for evaluering av tilbodspris vil det verta gjort ei summering av tilbudspris og opsjonsprisar, påslagsprosentar og timeprisar. Ein viser til Del II Tilbodsskjema. Vidare vil eventuelle avvik og atterhald prisast, ref. punkt 3.12 over.

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen Om tiltakshavar eller hans representant finn det naudsynt, kan det verta halde avklaringsmøter med ein eller fleire tilbydarar i evalueringsfasen. 3.14 MELDING OM TILDELING AV KONTRAKT Melding om innstilling til tildeling av kontrakt vil verta gjeve til alle tilbydarar i god tid før kontrakt vert inngått. Meldinga vil innehalda grunngjeving for valet. Frist for å klaga på avgjerdsla vert sett til 10 dagar.

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen 4 GENERELLE DEL 4.1 GENERELLE KONTRAKTSREGLAR - NORSK STANDARD NS 8407, 1. juli 2011 Som kontraktsreglar gjeld Norsk Standard NS 8407, 1. juli 2011 med endringar som der går fram. Pkt. 7.1, 7.2, endring: Byggherren stiller ikkje tryggleik. Totalentreprenøren skal dokumentera at tilfredsstillande tryggleik kan stillast før kontrakt vert underteikna. Tilfredsstillande garanti skal liggja føre hjå byggherren før utbetaling av 1. faktura. Pkt. 8.2, endring: Forsikringssummen for ansvarsforsikringa skal vera min. 150 G for kvart skadetilfelle og det vert ikkje godteke avgrensingar i forsikringsvilkåra som kan avkorta denne summen. Pkt. 21.1-21.2-34 Rett til fristforlengjing, tillegg: Det vert lagt til grunn at endrings- og tilleggsarbeid som utgjer ein samla kostnad på inntil 10 % av kontraktssummen, skal utførast utan forlengjing av byggjetida. Ved utrekning av forlengjing på grunn av slike arbeid, skal det takst med full korreksjon for arbeid som ikkje er utført (frådragsarbeid). Pkt. 28.1 Betalingsfrist, endring: Betalingsfrist er 30 kalenderdagar. Pkt. 50, endring: Nytt pkt. 50.1-50.2. Om ikkje anna er eller vert avtalt, skal tvistar som oppstår som følgje av kontraktstilhøve avgjerast ved rettergang for dei vanlege domstolane. Om det vert vurdert som føremålstenleg, kan partane verta samde om at tvist skal avgjerast ved voldgift.

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen 5 FORRETNINGSRUTINAR 5.1 KORRESPONDANSE All korrespondanse - og epost - skal ha følgjande oversikt: Turveg Foldnes - Larslivatnet m/avstikkar Arefjordspollen - Hjelteryggen Sak. Kvart brev skal berre omhandla ei sak. Det skal framgå kven som får kopi, og kva vedlegg som vert lagt ved. 5.2 FAKTURAER Alle fakturaer skal stilast til: Fjell kommune Fakturamottak Postboks 184 5342 STRAUME Faktura med feil/manglar skal returnerast for oppreting. Forfallsdato vert rekna frå den dagen det er motteke korrekt faktura med vedlegg. Det skal fakturerast ein gong i månaden. Avdragsnotaer skal referera til avtalt faktureringsplan. Ved faktura for endringsarbeid skal det leggjast ved vedlegg som dokumenterar tiltakshavaren si skriftlege bestilling eller aksept for det som er fakturert. På avdragsnota skal det klart gå fram: Kontraktssum Tidlegare fakturert Fakturert i denne perioden Inneståande sum Meirverdiavgift Notaane skal nummererast samanhengande i to ulike seriar. Ein serie for avdrag på kontrakt, A1, A2. Ein serie for tilleggs- og frådragsarbeid påført endringsnummer. Original endringsmelding skal leggjast ved faktura. I tillegg eventuelt og ein serie for løns- og prisstiging.

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen Om tiltakshavar finn feil eller manglar, eller om han finn at entreprenøren har vurdert einskilde postar for dyrt, skal han straks varsla entreprenøren om dei rettingane han vil gjera før han attesterar. Sluttfaktura vert betalt når ferdigattest er gjeve, føresett at all dokumentasjon er overlevert og godkjend av tiltakshavar, og at etterarbeidet som er påpeika i overtakingsprotokollen er utført og godkjent. 5.3 ENDRINGSARBEID NS 8407 5.3.1 ENDRINGSMELDINGAR 3.1, 3.2 og 3.3 Straks tiltakshavaren eller totalentreprenøren er blitt merksam på at eit endringsarbeid er naudsynt eller aktuelt, skal han senda ut endringsmeldingtil totalentreprenør/tiltakshavar med vedlagt teikning/beskrivelse av endring. Endringsmeldinga skal sendast ut på eigne skjema og merkast med samanhengande nummer. 5.3.2 PRISTILBOD Pristilbod på utsende førespurnadar skal sendast til byggjeleiar, med kopi til prosjektleiar. Arbeid som tiltakshavar bestiller som ikkje kan prisast med endringsprisarfrå anbod, skal dokumenterast med detaljerte kalkylar med eventuelle tilbod frå underentreprenør som dokumentasjon. Pristilbodet skal tydeleg spesifisera kva arbeid i kontrakten som vert endra eller erstatta. Alle pristilbod av endringar skal vera komplette, inkl. alle kostnadar, og prosjektering. 5.3.3 REKNINGSARBEID Ved rekningsarbeid må kopi av attesterte timelister leggjast ved faktura. Listene må vera oversiktlege, slik at det går klart fram kva arbeidet gjeld. Dei må attesterast av både entreprenøren og tiltakshavaren. Ved rekningsarbeid skal ein ikkje utføra overtidsarbeid utan at det er godkjent av tiltakshavaren. Timelister for rekningsarbeid skal leggjast fram for representanten for tiltakshavaren til attestasjon kvar veke. 5.3.4 TILTRANSPORT AV PROSJEKTERANDE Om ikkje anna er avtalt, skal totalentreprenøren sørgja for all naudsynt prosjektering for å kunna levera kontraktsgjenstanden i samsvar med kontrakten, herunder reglane i NS 8407, pkt. 14.

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen 6 MENGDEBESKRIVELSE / TILBODSSKJEMA Dette kapitlet skildrar meir detaljert kvart av punkta som skal prisast i kapittel 2. Då dette er ein totalentreprise skal detaljprosjektering, lengdeprofil og tverrprofil vera inkludert. Likeeins prosjektering av tekniske anlegg som drenering, veglys og kablar. Veglyset skal prosjekterast i samsvar med handbok 264 utarbeidd av Statens vegvesen. Lysmastene skal vera 4 m høge. Veglysdelen må spesifiserast særskilt i anbodet då det kan verta aktuelt å søkja om tippemidlar. Utstikking av senter turveg vert utført av Fjell kommune på førehand og inngår difor ikkje i totalentreprisen Det må leggjast spesiell vekt på å få til ei god tilpassing av turvegen til terrenget og god drenering av turvegen, då grunnen er ganske myrlendt mange stader. Sprengingsarbeida skal leggjast oppslik at fjellskjeringane blir minst mogleg opprivne. Planane skal godkjennast av relevant styresmakt, i størst mogleg grad før arbeida vert sett i gong. Entreprenøren er uansett ansvarleg for at det ferdige anlegget vert godkjent etter gjeldande reglar og forskrifter. Entreprenøren skal levera FDV-dokumentasjon for arbeida som er utført. Vegkantar, rasteplassar og alle tekniske installasjonar, som stikkrenner, lysmaster m.m., skal målast inn. Resultatet av innmålingane skal leverast på SOSI-format. COWI AS står for søknad om rammeløyve til Fjell kommune. Med eit lite atterhald antar ein at delar av parkeringsplassen ved Foldnes kyrkje kan nyttast til rigging av brakker. I riggkostnadane må også følgjande punkt inngå: Riggen vert ein provisorisk teknisk installasjon Provisorisk tilkopling av straum, avstand til tilkoplingspunkt om lag 150 m Provisorisk VVS, avstand til tilkoplingspunkt vatn og spillvatn om lag 150 m Rigging anleggsbrakker Forsikring kontraktsarbeid Tryggleiksstilling/bankgaranti iht. NS 8405 Drift/administrasjon av byggjeplass for eige kontraktsarbeid Drift av byggjeplass og reinhald av parkeringsplass Det er ikkje avgjort om turvegen på heile strekninga Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen vert bygt ut i ein eingong. Strekninga er difor delt opp i to delstrekningar der den første går frå parkeringsplassen ved Foldnes kyrkje til Larslivatnet, og den andre frå Larslivatnet til Hjelteryggen m. Som eit tillegg på den første strekninga kjem opparbeiding av ein avstikkar ned til Arefjordspollen. Standard på turvegen blir iht. reguleringsplanen 3,00 m breidde + 0,25 m vegskulder på kvar side, totalt 3,50 m, sjå teikning F001. Turvegen skal vidare utførast som tung traktorveg, vegklasse 7, sjå "Normaler for landbruksveger" utgjeve av Landbruksdepartementet. Noko av bakgrunnen for dette er at turvegen skal kunna vedlikehaldast med brøytetraktor og liknande.

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen Naudsynt hogging av tre inngår i totalentreprisen. Tømmeret skal kappast i passelege lengder og samlast ved hogststaden. Det skal tilretteleggjast for inntil tre avkøyrsler for tilkomst for grunneigarane. Det er og ønskjeleg å etablera ein del rasteplassar langs turvegen. Rasteplassane skal etablerast med rektangulære steinar som kan nyttast som sittebenker. Eventuelle overskotsmassar skal leverast til godkjent deponi. Leverings- og handsamingsavgifter skal vera inkludert. 6.1 TURVEG FOLDNES - LARSLIVATNET (S1) Dette er den første delstrekninga, som det no er vedtatt å opparbeida. Strekninga startar ved parkeringsplassen ved Foldnes kyrkje og går fram til Larslivatnet, ei strekning på om lag 920 m. Strekninga skal ha universell utforming og maksimal stigning for rullestol på 8 %. På denne strekninga ønskjer ein å få opparbeidd to rasteplassar: 1 rasteplass mellom veg ned til Arefjordspollen og Larslivatnet 1 rasteplass på sørsida av Larslivatnet Ved Larslivatnet er det ein liten bekk, som kan ha stor vassføring når det regnar. Her må det byggjast ei lita bru, og bekken må flyta fritt under. Det skal tilretteleggjast for ei avkøyrsle på denne strekninga. 6.2 TURVEG AVSTIKKAR TIL AREFJORDSPOLLEN (S1a) Avstikkaren ned til Arefjordspollen har ei lengde på om lag 190 m. Strekninga skal ha maksimal stigning for gåande og syklande på 13,5 % i snitt stigning. På denne strekninga ønskjer ein å få opparbeid ein rasteplass nede ved Arefjordspollen. 6.3 TURVEG LARSLIVATNET - HJELTERYGGEN (S2) Delstrekning to strekkjer seg frå Larslivatnet til Hjelteryggen, ei strekning på om lag 1550 m. Strekninga skal ha maksimal stigning for gåande og syklande på 17 %. På denne strekninga ønskjer ein å få opparbeid tilsaman 2 rasteplassar.

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen 6.4 TILBODSSKJEMA For tiltakshavar Fjell kommune tek underteikna entreprenør på seg arbeida beskrivne i anbodsdokumenta, alt i samsvar med tilsendte anbodsgrunnlag og spesifikasjonar for: 6.1 TURVEG FOLDNES - LARSLIVATNET (S1) kr... Av dette utgjer veglysdelen kr. 6.2 OPSJON AVSTIKKAR TIL AREFJORDSPOLLEN (S1a) kr... Av dette utgjer veglysdelen kr. 6.3 OPSJON LARSLIVATNET - HJELTERYGGEN (S2) kr... Av dette utgjer veglysdelen kr. Sum eks mva kr.. Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen skal overtakast til offentleg vedlikehald, og meirverdiavgift for vegarbeid skal avreknast etter reglar for offentleg vegarbeid. kr. Mva 25% av avgiftsgrunnlag kr.. Anbodssum inkl. mva. kr... Dei oppsette summane representerer eit fullstendig utført arbeid i samsvar med beskrivingar og teikningar for denne entreprisen. I tillegg ønskjer ein opsjonspris på opparbeiding av ein rasteplass. Denne summen skal ikkje førast til samandrag. OPSJONSPRIS 1 STK. RASTEPLASS kr...

FJELL KOMMUNE Turveg Foldnes - Larslivatnet - Hjelteryggen 6.5 REKNINGSARBEID Entreprenøren tek på seg å utføra rekningsarbeid på grunnlag av timeprisane og kalkulasjonsfaktorane nedanfor. Timepris Timepris eks. mva Fag Fagarbeidar Hjelpearbeidar Alle.... Kalkulasjonsfaktor for material, utstyr og transport Fag Materialar Utstyr Transport Faktor...... Timepris på transport og maskinar inkl. førar Timepris vert oppgitt utan mva. Type Timepris Lastebil boggi.. Lastebil.. Gravemaskin stor.. Gravemaskin liten.. Borerigg.. Vals liten.. Veghøvel..

Vedlegg 1 5 TEKNISKE OG GEOMETRISKE KRAV TIL TRAKTORVEGER (VEGKLASSE 7 OG 8) 5.1 Vegklasse 7 Tung traktorveg Vegklasse 7 er veger for transport av landbruksprodukter og tømmer med lastetraktor og landbrukstraktor med henger. Generelt skal disse vegene kunne nyttes til transport hele året unntatt i teleløsningen. Svake partier i undergrunnen må forsterkes med bærelag. Aksellast i brukstiden: 13 t på bru og 10 t på veg, så sant ikke annet fremgår av prosjekteringsplanen. 5.5.1 Vegbredde Vegbredden skal være minimum 3,5 m. 5.1.2 Veggrøfter Grøftedybden skal der grøft er nødvendig være minimum 30 cm dypere enn planum og ha en bunnbredde på minimum 30 cm. 5.1.3 Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. (25 50 årsflommen). Minste tillatte diameter er 300 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 400 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg 2. 5.1.4 Vegskuldrer Der bærelag påføres skal det på begge sider av vegen bygges skuldrer brede nok til å danne motlag for bærelagsmassene. 5.1.5 Breddeutvidelser I fyllinger over 2 meter (målt på ytterkant fylling) skal vegbredden utvides med 0,5 m. I kurver økes vegbredden avhengig av kurveradius til følgende minimumsverdier: Kurveradius 30-39 m Vegbredde 4,0 m. Kurveradius 20-29 m Vegbredde 4,5 m. Kurveradius 15-19 m Vegbredde 5,0 m. Kurveradius 10-14 m Vegbredde 6,0 m. Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 5 m regnet fra tangentpunktene. 5.1.6 Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver skal normalt være 10 m målt i senterlinjen. Vertikalkurver bør ikke ha mindre radius enn 50 m. 46

Vedlegg 1 5.1.7 Stigning Maksimal stigning i transportretningen skal ikke overstige 15 % for landbrukstraktor og 20 % for lastetraktor. Maksimal stigning i horisontalkurver for landbrukstraktor: Lassretning Returretning I kurver med radius 10-14 m 6 % 20 % I kurver med radius 15-19 m 8 % 20 % I kurver med radius 20-29 m 10 % 25 % I kurver med radius 30-39 m 12 % 25 % I kurver med radius 40-49 m 15 % 30 % Maksimal stigning i returretningen 30 %. Maksimal stigning i horisontalkurver for lastetraktor: Lassretning Returretning I kurver med radius 10-14 m 8 % 20 % I kurver med radius 15-19 m 10 % 20 % I kurver med radius 20-29 m 12 % 25 % I kurver med radius 30-39 m 15 % 25 % I kurver med radius 40-49 m 20 % 30 % Maksimal stigning i returretningen 30 %. 5.1.8 Ensidig tverrfall I kurver med mindre radius enn 20 m, og i stigninger over 15 %, skal kjørebanen ha 5-10 % helning inn mot grøft og skjærskråning. 5.1.9 Møte- og snuplasser Møte- og snuplasser bygges ifølge prosjekteringsplan eller etter nærmere avtale mellom byggherre og entreprenør. 5.2 Vegklasse 8 Lett traktorveg Vegklasse 8 er veger for slepkjøring av tømmer og transport av landbruksprodukter og redskap med landbrukstraktor eller annet lettere transportutstyr. Vegklassen omfatter enklere traktorveger som medfører varige terrengingrep, og som inngår i det permanente landbruksvegnettet. Standarden må i stor grad tilpasses det formål og transportutstyr vegen bygges for. Det stilles ingen bestemte krav til aksellast, men vegen skal tåle bruk av det transportutstyr den er bygget for. Bruer skal prosjekteres og dimensjoneres for maksimal aksellast på vegen. 5.2.1 Vegbredde Vegbredden skal være minimum 2,5 m. Vegen må tilpasses det aktuelle transportutstyr, men må ikke bygges med unødvendig bredde. I fyllinger høyere enn 2 meter (målt på ytterkant fylling) økes bredden med minimum 0,5 m. 47

Vedlegg 1 5.2.2 Kurvatur Det stilles ingen bestemte krav til kurvatur, men kurveradius må være tilfredsstillende for bruk av det transportutstyr vegen er bygget for. 5.2.3 Stigning Maksimal stigning i lassretningen bør ikke overstige 15 %. Stigning i returretningen skal ikke overstige 30 %. 5.2.4 Drenering Grøfter og stikkrenner anlegges etter behov. Når det legges stikkrenner, gjelder de samme kravene som for vegklasse 7. 48

Vedlegg 2 6 BYGGEBESKRIVELSE FOR VEGKLASSE 7 og 8: Byggebeskrivelsen for traktorveger er primært utformet med henblikk på vegklasse 7. Vegklasse 8 bør normalt legges lett i terrenget og bygges av stedegne masser. Ut over dette gjelder byggebeskrivelsen også vegklasse 8, så langt den passer. Under bygging må det legges vekt på å gi vegen et harmonisk og rolig preg, slik at anlegget blir tilpasset terrenget og omgivelsene så godt som mulig. De samme skogfaglige og miljømessige prinsipper gjelder ved bygging av traktorveger som ved bygging av bilveger. 6.1 Skog og markrydding Alt virke over 5 cm i brysthøyde skal fjernes i en bredde på minst 6 m, og minimum 2 m utenfor grøftekant, skjæringstopp og fyllingsfot. I tillegg skal trær utenfor dette feltet også fjernes dersom de svekkes i rotsystemet ved vegbyggingen. Alle planlagte sidetak og møte-, snu- og velteplasser skal også ryddes. Salgbart virke skal legges slik at det ikke dekkes av masse eller skades under det videre vegarbeid. Avfallsmasser skal fjernes fra skjærings- og fyllingsskråning og plasseres slik at det ikke virker skjemmende eller hindrer bruken av vegen. 6.2 Underbygging 6.2.1 Planering Stubber, skogsavfall og vegetasjonsdekke bør fjernes når fyllingene blir mindre enn 50 cm. På strekninger som bare brukes for vintertransport kan vegetasjonsdekket holdes intakt eller benyttes som utjevningsmasse. I større fyllinger kan eksisterende stubber, markdekke og hogstavfall bli liggende. I bunnen på slike fyllinger kan det også benyttes vegteknisk mindreverdig masse på steder der dette ikke kan føre til utglidninger eller annen skade. Den vegteknisk beste massen skal legges øverst. Der vegen må legges inntil vann, bekk eller elvefar, skal massene legges slik at de ikke eroderer. Det bør settes igjen et skogbelte mellom veg og vann. Kjørebanen skal være såpass jevn at den tillater normal transporthastighet i vegens bruksperioder. På myr og annen bæresvak mark bør vegetasjonsdekket holdes intakt. Det må tas hensyn til skog og annen vegetasjon slik at denne ikke ødelegges unødig. 6.2.2 Skråninger Skjærings- og fyllingsskråninger anlegges slik at de blir mest mulig stabile. Største skråningshelning for skjæring. a) Fast fjell 10 : 1 b) Løst fjell 2 : 1 c) Harde jordmasser (stein) 1 : 1,25 d) Løse jordmasser 1 : 1,5 e) Silt og leire 1 : 2 49

Vedlegg 2 Skjærskråninger skal renskes for torv, stein, røtter o.l. som kan rase ned i grøften. Største skråningshelning for fylling: a) Stein og sprengt fjell 1 : 1,25 b) Grusholdige masser 1 : 1,5 c) Sandholdig jordmasse og leire 1 : 2 Evt. forstøtningsmur bygges etter nærmere avtale. 6.2.3 Grøfter Grøfter opparbeides etter behov, eller som vist i prosjekteringsplanen. Eksisterende bekker og grøfter skal fortsatt holdes åpne og ikke forringes. Grøfter for overflatevann lages med bunnbredde 30 cm. I sterkt hellende terreng eller ved større vannføring må grøftestørrelsen økes. Under vanskelige forhold må grøftene steinsettes for å hindre utgraving og erosjon. I bratte lier med fare for ras og utgravinger må vannet få følge sine naturlige løp og aldri settes over i dalsøkk e.l. der det ikke tidligere har gått bekker. 6.2.4 Stikkrenner Stikkrennene skal dimensjoneres og legges som vist i prosjekteringsplanen, og i henhold til de krav som fremgår i vedlegg 1. Ved kryssing av flombekker kan det brukes steinsatt overflaterenne (tverrgående dump) som alternativ til stikkrenne. I fiskeførende elv eller bekk er halvsirkelformede eller bueformede rørelement på støpte fundament eller broløsning å foretrekke. Dersom det brukes vanlige rør, bør bunnen av røret dekkes av minimum 10 cm med grus eller stein og ikke overstige bekkens- eller elvefarets naturlige helningsgrad. 6.3 Overbygning Bløte partier der det kan være fare for skjemmende og uheldig spordannelse skal steinsettes eller evt. forsterkes med bærelag av gode masser slik at dype spor ikke oppstår. Der det lages tverrgående overflategrøfter skal disse steinsettes. Overbygningen skal være slik at det tillater rasjonell bruk av det transportutstyr vegen er bygget for, og på den årstid vegen skal brukes. For sommertransport tillates ujevnheter inntil + -10 cm. På strekninger hvor kjørebanen er basert på snø og tele tåles ujevnheter på inntil + - 20 cm. Når vegen føres over myr og annen bæresvak mark, og transporten kan forventes å foregå i barmarksperioden, skal vegen forsterkes med kavler eller duk og tilføres masse i samsvar med prosjekteringsplanen. Dyp bløt myr (> 1m dyp) må forsterkes med fiberduk underst, så geonett og oppå der minst 40 cm bærelagsmasse av god kvalitet. Massen bør inneholde en del skarpkantet materiale som øker effekten av geonettet. Når bærelaget er bygget opp av sprengt stein skal hjulsporene jevnes med uorganiske masser dersom vegen skal brukes i barmarksperioden. Dersom det er nødvendig å tilføre 50

Vedlegg 2 bærelagsmasser skal bruk av massetak og masser gjøres i samsvar med prosjekteringsplan. Sidetak for overbygningsmasse begrenses til så få steder som mulig. 6.4 Sprengning Fast fjell og større steiner i vegbanen avsprenges.ved sprengningsarbeider må byggherre kreve at entreprenøren har gyldig skytebasbevis for angjeldende arbeid. Boreavstand og ladning skal utføres slik at alle utsprengte masser kan benyttes som fyllingsog bærelagsmasser i veganlegget. Store, sprengte blokker skal ikke ligge spredt utenfor vegbanen i terrenget eller i skråninger og fyllinger etter at vegen er ferdig. Der det er viktig å hindre steinsprut ut over skog, innmark osv. ved sprengning skal arealet tildekkes med sprengningsmatter. Større steiner og blokker innen vegtraséen skal sprenges ned til anvendbar størrelser, alternativt graves ned i eller utenfor traseen. Der forholdene på stedet tillater det og vegkvaliteten ikke forringes, kan sprengningsobjektet fylles over i stedet for å sprenges ned. 6.5 Bruer Bruene skal dimensjoneres for 13 t aksellast, beregnet etter vegvesenets lastforskrifter for bruer og ferjekaier. Det kan ses bort fra kravet til maksimal nedbøyning dersom dette virker dimensjonerende. Total brubredde bør være minimum 4 meter, hvorav kjørebanebredden bør være minimum 3,5 m. Brubredde og behovet for rekkverk og føringskanter skal vurderes utfra en risikobetraktning i det enkelte tilfelle og angis i prosjekteringsplanen. Bruene bygges etter særskilt avtale og godkjente tegninger. I vegklasse 8 dimensjoneres bruene ut fra den maksimale belastning som kan påregnes fra det transportutstyr vegen bygges for. 6.6 Etterarbeider Nødvendige etterarbeider og krav til opprydding skal spesifiseres i arbeidskontrakten for veganlegget, og det skal være satt en tidsfrist (dato) for når oppryddingsarbeidet skal være avsluttet. Det bør konfereres med byggherre/skogeier og/eller tilsynsmann før etterarbeidene utføres og avsluttes. Sidetak planeres ut og lukkes etter at arbeidet med veganlegget er avsluttet, slik at de faller naturlig sammen med veganlegget og omgivelsene. Massetak som er anlagt i forbindelse med veganlegget, skal pyntes opp og sikres slik at de ikke er til fare for mennesker og dyr. Dersom massetakene ikke skal benyttes senere skal de lukkes. 51

Vedlegg 2 Avfallsmasser skal planeres ut og skjules mest mulig i terrenget. Dersom det på grunn av veganlegget har blitt dypere utgravinger i terrenget (løsmassetak eller fjell-/steinuttak dypere enn 1m under naturlig terrengformasjon) bør disse fylles og planeres. Tilsåing kan være aktuelt ved stabilisering av skjæringer og fyllinger, eller hvor deler av anlegget kan gi negativt synsbilde. Veganlegget inklusive etterarbeider og opprydningsarbeider skal være godkjent skriftlig av skogoppsynet før arbeidet regnes som avsluttet. 52

Vedlegg 3 Landbruksdepartementet Skogavdelingen KRAV TIL STIKKRENNER MED LEGGEANVISNING STÅLRØR PLASTRØR BETONGRØR

FORORD Det har i den senere tid vært en del skredulykker og flomskader m.v. grunnet for få og/eller for dårlig dimensjonerte stikkrenner. Svært ofte skyldes disse skadene også manglende vedlikehold. Dette kan få store ansvarsmessige og økonomiske konsekvenser. Dessuten har de tekniske kvalitetskrav på en del rørtyper endret seg noe de senere årene. På denne bakgrunn reviderte Landbruksdepartementet "Midlertidige krav til bruk av metallrør ved bygging av skogsveger hvor det gis statstilskudd" og "Midlertidige krav til bruk av plastrør ved bygging av skogsveger hvor det gis statstilskudd", begge fastsatt 20. april 1983. De nye kravene er samlet i dette heftet og gjøres gjeldende fra 1. mars 1992. I tillegg ble det samtidig utarbeidet nye krav til bruk av betongrør. Kravene fra 1992 er utgitt i Rundskriv M- 29/1992, Oslo 1. mars 1992. I forbindelse med revisjonen skal departementet bemerke følgende: - Ved bruk av plastrør henvises også til "Produktnorm 8001-Anleggsrør" (NPF 8001) og håndboken "Legging av plastrør", begge utgitt av Plastindustriforbundet. - Ved bruk av stålrør settes ulike krav til overflatebelegget avhengig av vannets surhetsgrad. Det er viktig at disse kravene følges. - Ved bruk av betongrør henvises også til NS 3027 og NS 3028, samt til ulike gruppenormer (nærmere angitt i kravene). - Eventuelle skjøter må være så tette at risikoen for utvasking (erosjon) i fundament- og omfyllingsmassene blir minst mulig. Tetningselement (gummipakninger e.l.) må brukes der det er mulig. - Rørene skal være tilstrekkelig lange slik at vegbredden ikke reduseres. Rennene bør følge bekkens lengderetning. - Minimum indre diameter på ordinære stikkrennerør økes fra 250 mm til 300 mm. Dette skyldes bl.a. en del uheldige skader og ras m.v. som har skjedd på grunn av for dårlig dimensjonerte renner. Dette minimumskravet gjelder for stikkrenner med primærfunksjon å lede bort vann fra bekker og grøfter fra fjerntliggende terreng. Slike renner skal inngå i vegplanen og krever dermed godkjenning av skogoppsynet. - For renner med kun drensfunksjon kan mindre indre diameter enn 300 mm godkjennes. Det er her tenkt på renner brukt for å lede bort vann fra mindre lommer, stående vann, små vannsig e.l., og da i første rekke på flate vegstrekninger. Minste indre diameter er på slike renner 150 mm. Det presiseres at rørene må dimensjoneres ut fra hensynet til at de skal kunne motta topp vannføring. Det forutsettes at disse endrede krav til minstediameter ikke vil føre til generell reduksjon av rørdiametre. - Leggeforskriftene må følges mest mulig. - Godkjente rør skal være merket som angitt i vedlagte krav.

Landbruksdepartementet Skogavdelingen KRAV VED BRUK AV STÅLRØR VED BYGGING AV SKOGSVEGER 1. GENERELLE KRAV Ved bruk av stålrør må en ta hensyn til vannets surhetsgrad ved valg av overflatebelegg. Nedenfor nevnte korrusjonsbelegg kan benyttes ved følgende ph-verdier: - overflatebelegg 1*) ved ph 5,5-10.0 - overflatebelegg 2 og 3*) ved ph 6,0-9.0 - overflatebelegg 4*) ved ph 5,0-8.0 - epoxy, se nedenfor**) ved ph 4,0-10.0 *) Se tabell I for overflatebelegg. **) Hvis ph-verdien faller utenfor grensene for overflatebelegg type 1-4, skal rørene tilleggsbeskyttes med epoxy. Epoxyens tykkelse skal være minimum 200 my på rørets innside ca 20 cm over normal vannstand. På rørets utside skal hele omkretsen belegges med 100 my epoxy 1 m inn i hver ende. Bruk av stålrør bør begrenses der det er fare for høyhastighets transport av jord, grus og stein gjennom røret. Under slike forhold skal det foretas spesielt god beskyttelse med asfaltstoffer eller betong. Et annet alternativ kan være å fundamentere fast et halvbuerør med tilstrekkelig stor diameter som "topp-hatt", mens selve grøftebunnen består av lite erosjonsutsatt materiale (fjell, stein o.1.). 2. OVERFLATEBELEGG Tabell 1: Inndeling av overflatebelegg. Type 1. Varmgalvanisert (dyppgalvanisert). Min. 840 g/m2 dobbeltsidig = 60 my pr. side. Type 2. Varmgalvanisert (kontinuerlig galvanisert). Min. 610 g/m2 dobbeltsidig = 43 my pr. side. Type 3. Varmgalvanisert (kontinuerlig galvanisert). Min. 840 g/m2 dobbeltsidig = 60my pr. side. Type 4. Aluzink AZ 185 (kontinuerlig belagt). Min. 185 g/m2 dobbeltsidig = 25 my pr. side.

3. GODKJENTE RØRTYPER Stålrør varierer med hensyn til godstykkelse, korrugering og sammenføyningsmetode. Korrugering angis med korrugeringsavstand a og korrugeringsdybde d (eks. 68 x 13 mm - se fig. 1). Følgende rørtyper og korrugeringer godkjennes: A. Spiralfalsede rør. Korrugering 68 x 13 mm eller tilsvarende. B. Spiralfalsede rør. Korrugering 100 x 20 mm eller 125 x 26 mm. C. Boltede rør. Korrugering 100 x 20 mm eller stivere. D. Boltede rør. Korrugering 150 x 50 mm eller 200 x 55 mm. 4. PLATETYKKELSE/RØRDIAMETER Krav til platetykkelse øker med rørdiameter og rørtype. Nedenstående tabell viser min. platetykkelser for de ulike rørtyper og diametre. Tabell 1. Rørdiameter og min. platetykkelse. Platetykkelse mm Diameter Min. over- Rørtype A Rørtype B Rørtype C mm dekning Korrosjons- Korrosjons- Korrosjons- (innv.) m belegg: 2, 3, 4 belegg: 3, 4 belegg: I 300 0,3 1,5 400 0,3 1,5 500 0,3 1,9 1,9 1,8 600 0,3 1,9 1,9 1,8 800 0,3 1,9 1,9 1,8 1000 0,3 2,3 2,2 2 1200 0,35 2,6 2,5 2,2 1400 0,35 3 2,7 2,5 1600 0,4 3 2,7 1800 0,4 3,2 3 2000 0,45 3,5 3,2 2200 0,5 3,5 2400 0,5 3,7 2600 0,6 4 For dimensjoner over 2600 mm (boltede rør) godkjennes: - Rørtype D (korr. 150 x 50 mm og 200 x 55 mm). - Overflatebelegg type 1. Her økes også kravet til godstykkelse avhengig av dimensjon.

5. FALSING Spiralfalsede rør skal ha dobbel fals. Platekantene i falsens tverrsnitt (x) skal ha minst 8 mm overlapping: Figur. 1 6. DIMENSJONER Vegrør skal dimensjoneres til å tåle topp vannføring i det aktuelle området: a. Stikkrenner med primærfunksjon å lede bort vann fra bekker og grøfter fra fjerntliggende (ofte hellende) terreng: - indre rørdiameter skal være 300 mm eller større. b. Renner (drensrør) med kun drensfunksjon, bortledning av vannlommer, stående vann e.l.: - mindre diameter enn 300 mm kan godkjennes (dog ikke mindre indre diameter enn 150 mm) når hensyn til topp vannføring blir ivaretatt. 7. LENGDE Rørene skal være tilstrekkelig lange slik at krav til planeringsbredde og fyllingsskråninger ikke reduseres. Forholdet mellom rørlengde L, vegbredde B og høyde fra bunn av rør til topp av kjørebane H er: L = B + 3H Eks.: For vegklasse 3, 4 og 5 vil minimum lengde L være 7,0 m. Ved stigninger over 8% bør minimum lengde L være 8,0 m fordi røret da må legges i skrå vinkel på vegbanen. 8. SKJØTEMETODER Ved eventuell skjøting skal det benyttes bånd, skjøtestykker eller plater i samme materiale og med samme korrosjonsbeskyttelse som røret for øvrig. Det tillates platetykkelse inntil 1,0 mm mindre enn for røret, men skjøtebåndene skal minimum ha en platetykkelse på 1,5 mm. Skjøtebredden øker med rørdiameteren, men skal minst være 300 mm. Skjøtebåndsbredden (B) beregnes som: B = 0,40 x rørdiameteren (eks. rørdiam. = 1600 mm, B = 0,40 x 1600 mm = 640 mm). Innvendige skjøtebånd kan benyttes ved rørdiameter <600 mm.

Ved rørdiameter > 1400 mm skal skjøtebåndene ha samme korrugering som røret, og de skal være boltet. Skjøtene må være så tette at risikoen for utvasking (erosjon) i fundament- og omfyllingsmassene blir minst mulig. 9. LEGGEANVISNING a) Generelt Røret skal legges med overhøyde mot midten av vegen for å kompensere for fremtidige setninger. Overhøyden bør utgjøre ca 5 cm. Rør skal legges i grusblandet, telefritt materiale med maksimum steinstørrelse på 50 mm. Massene må ikke inneholde is, snø eller teleklumper. Store punktbelastninger og skadelige deformasjoner på røret må unngås. Stikkrenner bør følge bekkens lengderetning. Kunstig vinkel ved innløp og utløp må unngås. Stålrør må ikke legges med større fall enn 10%. Ideelt bør fallet være fra 1 til 6%. Ved legging av stikkrenner større enn 600 mm innvendig diameter, bør enden av stikkrenna skråskjæres etter terrengets helning. b) Legging på fast grunn (ikke leire, kvabb, torv o.l.) Røret kan legges direkte på grøftebunn. Når denne består av fjell eller stein, skal det foretas en avretting med finpukk eller grus i hele rørets lengde. Ved telefarlig grunn bør røret legges på en grusseng. c) Legging på løs grunn På løs grunn, feks. torv og kvabb, skal røret legges på en flåte av rundvirke eller plank. Flåten skal dekkes med et ca 10 cm tykt gruslag slik at hulrom i og under flåten fylles igjen. Fiberduk bør brukes når det er fare for masseblanding. Duken legges da under eventuelle kavler. d) Omfylling/overdekning Stikkrenna holdes i stilling med nødvendig støtte under omfyllingen. Omfyllingen (gjenfylling omkring røret) skal foretas i sjikt på 10-40 cm tykkelse på begge sider av røret og komprimeres helt ut mot grøftens side slik at fullgod sidestøtte oppnås. Komprimeringen bør utføres til ca 20 cm over toppen av røret, men maskinell pakking direkte over røret skal ikke skje før overdekningen er minimum 30 cm. Overdekningen (inklusive bærelag og grusslitelag) avhenger av rørdiameter, men skal minimum være 30 cm. For rør > 800 mm kan følgende formel nyttes for å finne minimum overdekning: (Diameter cm/8) + 20 cm = min. overdekning Eks.: Minimum overdekning for diameter 1200 mm: 120 cm /8 + 20 cm = 35 cm

Den gjeldende vegklasses krav til bærelag- og slitelagsmasser (bl.a. tykkelse) skal følges ved gjenfyllingen. Maksimum overdekning er 6,0 meter. Figur 2. Skjematisk leggeanvisning 10. MERKING Produsenten skal forsyne rørene med varig merking som inneholder følgende opplysninger: 1. Korrugeringsform i mm (korrugeringsavst. x korrugeringsdybde) 2. Platetykkelse i mm med 1 desimal 3. Rørets innvendige diameter i mm 4. Beleggtype 5. Beleggtykkelse i my på hver side 6. Rørprodusentens navn 7. Produksjonsår Eks.: 100 x20-2.3-ø = l000 - Zn 60 + PVS/200 - prod. - 1991 1 2 3 4 5 6 7

Landbruksdepartementet Skogavdelingen KRAV VED BRUK AV PLASTRØR VED BYGGING AV SKOGSVEGER (Under revisjon. Nye krav forventes våren 2002) 1. GENERELLE KRAV Plastrør som brukes ved bygging av skogsveger skal følge kravene til "Produktnorm 8001, Anleggsrør" utgitt av Plastindustriforbundet (NPF 8001). 2. GODKJENTE RØRTYPER Rørene skal være glatte (ekstruderte) eller profilerte. Materialet skal følge spesifikasjonene i NPF 8001: ABS : Akrylnitril- Butadien- Styren PE : Polyetylen PP : Polypropylen PVC : Polyvinylklorid CUP : Glassfiberarmert umettet polyester 3. RØRKLASSE NPF 8001 inndeler plastrør i 4 klasser etter ringstivheten. Denne gir uttrykk for rørets styrke. Klassene angis som A, B, C eller D hvor klasse D har den største ringstivhet. Ved bygging av skogsveger hvor det ytes statstilskudd og/eller blir brukt skogavgift, tillates bare rør med ringstivhet i minimum klasse C. 4. DIMENSJONER Vegrør skal dimensjoneres til å tåle topp vannføring i det aktuelle området: a. Stikkrenner med primærfunksjon å lede bort vann fra bekker og grøfter fra fjerntliggende (ofte hellende) terreng: - indre rørdiameter skal være 300 mm eller større. b. Renner (drensrør) med kun drensfunksjon, bortledning av vannlommer/stående vann e.l.: - mindre rørdiameter enn 300 mm kan godkjennes (dog ikke mindre indre diameter enn 150 mm) når hensyn til topp vannføring blir ivaretatt. 5. LENGDE Rørene skal være tilstrekkelig lange slik at krav til planeringsbredde og fyllingsskråninger ikke reduseres. Forholdet mellom rørlengde L, vegbredde B og høyde fra bunn av rør til topp av kjørebane H er: L = B + 3H

Eks.: For vegklasse 3, 4 og 5 vil minimum lengde L tilsvare ca 7,0 m. Ved stigninger over 8% bør minimum lengde være 8,0 m fordi røret da må legges i skrå vinkel på vegbanen. 6. SKJØTING Eventuell skjøting av plastrør skal skje med fast muffe eller med løs muffe. Krav til minimumslengde går frem av NPF Produktnorm 8001. Plassering av skjøt bør være nær midten av vegens senterlinje. For å minske risikoen for utvasking og erosjon, må skjøtene være utført med tetningselement. 7. LEGGEANVISNING a) Generelt Røret skal legges med overhøyde i kjørebanen for å kompensere for fremtidige setninger. Overhøyden bør utgjøre ca 5 cm. Røret skal legges i grusblandet, telefritt materiale med maksimum steinstørrelse på 50 mm. Massene må ikke inneholde is, snø eller teleklumper. Store punktbelastninger og skadelige deformasjoner på røret må unngås. Stikkrenner bør følge bekkens lengderetning. Kunstig vinkel ved innløp og utløp må unngås. Helningsgrad på røret bør være 3-7%. Ved legging av stikkrenner større enn 600 mm innvendig diameter bør enden av stikkrenna skråskjæres etter terrengets helning. b) Legging på fast grunn (ikke leire, kvabb, torv o.l.) Røret kan legges direkte på grøftebunn. Når denne består av fjell eller stein skal det foretas en avretting med finpukk eller grus i hele rørets lengde. Ved telefarlig grunn bør røret legges på en grusseng. c) Legging på løs grunn På løs grunn, feks. torv eller kvabb, skal røret legges på en flåte av rundvirke eller plank. Flåten skal dekkes med et ca 10 cm gruslag slik at hulrom i og under flåten fylles igjen. Fiberduk bør brukes når det er fare for masseblanding. Duken legges da under eventuelle kavler. d) Omfylling/overdekning Stikkrenna holdes i stilling med nødvendig støtte under omfyllingen. Omfyllingen (gjenfylling omkring røret) skal foretas i sjikt på maksimum 20 cm tykkelse på begge sider av røret, og komprimeres helt ut mot grøftens sider slik at fullgod sidestøtte oppnås. Omfyllingsfeltet skal på hver side av røret minimum ha en bredde tilsvarende rørets diameter. Komprimeringen bør utføres til ca 20 cm over toppen av røret, men maskinell pakking direkte over røret skal ikke skje før overdekningen er minimum 30 cm. Overdekningen (inklusive bærelag og grusslitelag) bør minimum være 50 cm. Den gjeldende vegklasses krav til bære- og slitelagsmasser (bl.a. tykkelse) skal følges ved gjenfyllingen. Maksimum overdekning er 8,0 m.

For øvrig henvises til håndboken "Legging av plastrør", (utgitt av Plastindustriforbundet). Figur 1. Skjematisk leggeanvisning 8. MERKING Hvert plastrør og hver rørdel skal ha tydelig og varig merking i henhold til NPF, Produktnorm 8001. Merkingen angir i rekkefølge: 1. Materiale 2. NPF8OOI/87 3. Dimensjon i mm 4. Rørklasse 5. Produsent 6. Evt. produksjonssted (kode) hvis produsenten har flere produksjonssteder. Produksjonsstedet kan angis med kode. Eks.: ABS - NPF 8001/87-300 - C - A/S Rørco 1 2 3 4 5

Landbruksdepartementet Skogavdelingen KRAV VED BRUK AV BETONGRØR VED BYGGING AV SKOGSVEGER 1. GENERELLE KRAV Betongrør som brukes ved bygging av skogsveger skal minimum tilfredsstille kravene i: NS3027ogNS3028 - Gruppenormer gitt av A/S Alfanor og Pre-Bas Gruppen A/S. Det godkjennes kun bruk av rør etter kvalitet G (tilpasset bruk av tetningsring). Skadde rør skal ikke benyttes. 2. DIMENSJONER Vegrør skal dimensjoneres til å tåle topp vannføring i det aktuelle området: a. Stikkrenner med primærfunksjon å lede bort vann fra bekker og grøfter fra fjerntliggende (ofte hellende) terreng: - indre diameter skal være 300 mm eller større. b. Rørledninger med kun drensfunksjon, bortledning av vannlommer/stående vann eller lignende: - mindre diameter enn 300 mm kan godkjennes (dog ikke mindre diameter enn 150 mm) når hensyn til topp vannføring blir ivaretatt. 3. LENGDE Stikkrenna/rørledningen skal samlet være så lang at krav til planeringsbredde og fyllingsskråninger i vegkroppen ikke reduseres. Forholdet mellom total rørlengde L, vegbredde B og høyde fra bunn av rør til topp av kjørebane H er: L = B + 3H Eks.: For vegklasse 3, 4 og 5 vil minimum lengde L tilsvare ca 7,0 m. Ved stigninger over 8% bør minimum lengde L tilsvare 8,0 m fordi rørledningen da må legges i skrå vinkel på vegbanen. 4. SKJØTING Det skal anvendes gummipakning i skjøtene slik at utvasking og erosjon i omfyllingsmassene unngås.

5. LEGGEANVISNING a) Generelt Rørene skal legges med en viss overhøyde mot midten av vegen for å kompensere for fremtidige setninger. Overhøyden bør utgjøre ca 5 cm. Det skal graves ut for muffen. Rørene skal legges i grusblandet, telefritt materiale. Massene må ikke inneholde is, snø eller teleklumper. Punktbelastninger i fundamentet må unngås. Maksimalt tillatt steinstørrelse i fundamentet er 50 mm. Stikkrenner bør følge bekkens lengderetning. kunstig vinkel ved innløp og utløp må unngås. Helningsgrad på røret bør være 3-7 %. b) Legging på fast grunn (ikke leire, kvabb, torv o.l.) Rørene kan legges direkte på grøftebunn. Når denne består av fjell og stein, skal det foretas en avretting med finpukk eller grus i hele rørets lengde. Ved telefarlig grunn må rørene legges på en grusseng. c) Legging på løs grunn På løs grunn, f.eks. torv eller kvabb må fundamentet forsterkes med fiberduk og bruk av friksjonsmasser for å unngå setninger i rørledningen. d) Omfylling/overdekning Omfyllingen (gjenfylling omkring røret) skal foretas i sjikt på 10-40 cm tykkelse på begge sider av rørene. Det skal komprimeres helt ut mot grøftenes sider slik at fullgod sidestøtte oppnås. Maksimalt tillatt steinstørrelse er 150 mm inntil rørene. Ved bruk av utsprengte masser må det ikke slippes stein direkte på rørene. Komprimeringen bør utføres til ca 20 cm over toppen av røret, men maskinell pakking direkte over røret skal ikke skje før overdekningen er minimum 30 cm. For mufferør vil tillatt overdekning variere fra 0,5 m til 15 m avhengig av produksjonsform, byggelengde og dimensjon. Tillatt overdekning for falsrør vil i tillegg være avhengig av om rørene er armert eller ikke, og av armeringsmengde. Alle rør skal være merket med maksimal overdekning. Den gjeldende vegklasses krav til bærelag- og slitelagsmasser (bl.a. tykkelse), skal følges ved gjenfyllingen. For øvrig henvises til boken "Rør- og kumsystemer av betong", utgitt av Betongindustriens Landsforening -BLF.