Boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South

Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 16.12.2016 Deres ref.: AU-TPD DW ED-00140 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/2179 Saksbehandler: Eirik Drabløs Pettersen Boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til Statoil ASA Vedtaket omfatter krav knyttet til boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South. Miljødirektoratet stiller krav om at det gjennomføres en beredskapsøvelse der det sikres at utfordringene med to ulike typer opptakere og det store antall systemer i bruk samtidig, kan håndteres på en forsvarlig måte. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA datert 18. oktober 2016 og tilleggsopplysninger datert 6. desember 2016. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn Statoil søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønnen 6507/3-12 Mim North & South. Brønnen er lokalisert i Norskehavet, syd, sydvest for Nornefeltet, ca. 160 km vest av Vega i Nordland fylke. Brønnen er planlagt boret av riggen Deepsea Bergen, og operasjonen har en forventet varighet på 44 døgn dersom sidesteg blir boret. Statoil søker om tillatelse til utslipp av 0,04 tonn kjemikalier i kategori gul Y2 og 3,2 tonn i kategori gul. Det søkes også om utslipp av 1106 tonn kjemikalier i grønn kategori. I følge Statoil finnes det ikke høyoppløselige bathymetridata i umiddelbar nærhet til letebrønn Mim, men det er i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner i Norne-området gjort vurderinger av korallforekomster i hele området. Kartleggingsdata nær brønnlokasjonen indikerer at det hovedsakelig er bløtbunn med enkelte rullesteiner i brønnens influensområde. Statoil mener at det ikke er noe som tyder på at det er koraller eller korallsamfunn av større dimensjoner i området. Det er gjennomført en helårlig skadebasert miljørisikoanalyse for brønnen. Høyeste beregnede miljørisiko er 48% av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i skadekategorien Alvorlig for Lunde i juni, 19% i kategorien Moderat for Lunde i oktober og 25% i kategorien moderat for lomvi i perioden august til oktober. Beredskapsbehovet er i følge Statoil 18 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 56 timer. For barriere 3 og 4 setter Statoil krav til en kapasitet tilsvarende 4 kystsystem og 5 fjordsystem med respostid på 13 døgn, som tilsvarer korteste drivtid til kysten. Barriere 5 har krav til kapasitet tilsvarende 20 strandrenselag med responstid på 16 døgn, som tilsvarer korteste drivtid til prioriterte områder. Statoil har oppgitt at disse ressursene er tilgjenglige og kan være operative innenfor de responstider som det er oppgitt å være behov for. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2

2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 13. desember 2016. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskebåt Influensområdet ved et eventuelt utslipp fra boreoperasjonen er det kanskje aller viktigste og mest ømfintlige området for våre viktigste fiskearter, nemlig Lofoten, Vesterålen og Vestfjorden. Det er derfor grunn til å peke på at sikkerheten ved i forbindelse med boreoperasjonen bør være særdeles skjerpet. Fiskebåt er derfor sterkt skeptisk til at det kan ta opptil to døgn før man kan ha på plass lenser og annet utstyr til oppsamling av olje. Fiskebåt vil peke på at det foregår vassildfiske i nærområdet fra februar til mai. Øvrige fiskerier er ikke aktuelle i nærområdet i boreperioden. Fiskeridirektoratet Det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet med konvensjonelle redskaper etter brosme og lange i de nærliggende områder. Det kan også påregnes sporadisk trålfiske etter vassild i nærliggende områder ettersom dette fiskeriet tradisjonelt åpnes i starten til midten av februar. Fiskeridirektoratet kan ikke se at den omsøkte tillatelsen vil medføre store konsekvenser for for utøvelsen av fiskerier i området. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø, særlig utslipp av kjemikalier, ikke bør forekomme. Kystverket Kystverket påpeker at behovet for 18 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 utgjør en stor andel av NOFOs beredskapsressurser på norsk sokkel. Kystverket anbefaler derfor at det gjøres en vurdering av i hvilken grad en fullt utbygd barriere vil gå på bekostning av den samlede beredskapen på sokkelen. Statoil setter som et minimum krav tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m3 innen 5 timer. Kravene til responstid er ifølge Statoil satt etter best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet. I henhold til tabell 4-10 i miljørisiko- og beredskapsanalysen finnes 4 oljevernressurser innen en avstand på 53 til 175 nautiske mil. Resterende oljevernressurser befinner seg ifølge tabellen på en avstand fra 300 til 487 nautiske mil. Det er ikke oppgitt responstid for den enkelte oljevernressurs. Kystverket anbefaler at det gjøres en vurdering av hvilken betydning avstanden til oljevernressursene, og dermed responstiden, vil ha for muligheten til å hindre olje fra å nå sårbare og verdifulle naturområder ved utslippsscenarier som innebærer mer enn 500m3 oljeemulsjon (som scenariene «middels utslipp» og «utblåsning»). 3

3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i St.meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet. 3.2 Om naturverdiene i området Kartleggingsdata i nærheten av borested indikerer i følge Statoil at influensområdet til brønnen hovedsakelig består av bløtbunn med enkelte rullesteiner. Med bakgrunn i type sediment, hovedsakelig leireaktig bunn, akustiske kart som viser relativt flat og homogen bunn og erfaringer med korallforekomster på Norne med satelitter finner Statoil ingen antydninger til at det vil finnes koraller eller korallsamfunn av større dimensjoner i området, dermed er det ikke hensiktsmessig med ytterligere kartlegging av området før operasjonen. I influensområdet for et eventuelt akutt oljeutslipp (utblåsning) er det forekomster av sjøfugl på åpent hav som er spesielt utsatte for oljeforurensning. Dette gjelder spesielt lunde og alke. Høyeste beregnede miljørisiko er for lunde med 48 % av operatørens akseptkriterie i kategorien alvorlig i juni måned. I perioden hvor brønnen er planlagt er risikoverdiene lavere, men fortsatt høyest knyttet til sjøfugl på åpent hav. Gyteområdene til fem fiskebestander (nordøstarktisk torsk, nvg sild, nordøstarktisk sei, snabeluer og nordøstarktisk hyse) overlapper med influensområdet i vannkolonnen. Størst overlapp er beregnet for snabeluer i mars, men risikoen for effekt på rekruttering og bestand anses å være lav. Operatøren har ikke identifisert arter eller naturtyper av stor forvaltningsmessig interesse i aktivitetens influensområde knyttet til operasjonelle utslipp og fysisk påvirkning. Miljødirektoratet har heller ikke funnet data i havmiljø.no som tilsier en annen konklusjon. Miljødirektoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget til å være tilstrekkelig, og finner at 4

aktiviteten ikke påvirker naturmangfold i nevneverdig grad, jf. naturmangfoldloven 8. Det foretas derfor ingen vurdering av naturmangfoldloven 9-10. 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul kategori 3 kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. Substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf 62-65. Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Stoff i svart kategori Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system eller i oljebasert borevæske er beskrevet i et egne avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil har søkt om utslipp av 3,2 tonn stoff i gul kategori, av dette er 40 kg sementkjemikalier i kategori Y2. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på http://www.ospar.org/documents?d=32939 Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 1106 tonn stoff i grønn kategori, i forbindelse med boring av brønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for 5

gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker Operatøren vurderer oljebasert borevæske som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 17 ½", 12 ¼" og 8 ½"-seksjonene både i hovedbrønn og sidesteget. Brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når det bores med vannbaserte borevæsker. Oljebasert borevæske sørger i følge operatøren for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Den vil også gi mindre utvasking og redusere risikoen for å sette fast bore- og datastrengen ved å gi en tynnere filterkake. Produktet Geltone II i rød kategori er ifølge Statoil nødvendig å bruke for å bidra til viskositets- og suspensjonsegenskapene til borevæsken. Produktene IVERMUL NT og Bentone 38, også i rød kategori, kan være nødvendig å bruke på grunn av høyere temperatur i brønnen. Disse vil sikre en stabil borevæske under operasjonen. Miljødirektoratet tillater bruk av oljebasert borevæske i tråd med søknaden basert på et begrunnet behov. Det vil ikke være utslipp til sjø av brukt oljebasert borevæske. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Statoil har søkt om bruk av 34 000 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 16 237 kg stoff i svart kategori, og 17 763 stoff i rød kategori. Operatøren opplyser at det ikke vil være utslipp til sjø av kjemikalier fra lukkede system. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater bruk av kjemikaliene. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf beskrivelsen over. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av 68. 6

3.5 Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO2, NOx, VOC og SOx fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 19 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 44 dager. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt 6.1. 3.7 Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurennsing. Miljørisiko Utblåsningsratene for letebrønn Mim er veldig høye. Vektede rater for henholdsvis overflate og undervannsutblåsning, som er lagt til grunn for oljedriftssimuleringer og miljørisikoanalyse, er 9 700 og 10 400 m3/døgn og med lengste varighet på en utblåsning på 70 døgn. Statoil har etter søknaden ble sendt opplyst om at de har valgt et brønndesign som reduserer ratene ned til henholdsvis 7 600 og 7 100. Dette er fortsatt høye rater og potensielt influensområde vil fortsatt være stort. Selv om brønnen ligger relativt langt fra land er det over 5% sannsynlighet for stranding av olje på Helgelandskysten og på utsiden av Lofoten og Vesterålen. Sjøfugl på åpent hav slår høyest ut i miljørisikoanalysen, med 7

48% i kategori Alvorlig for lunde i juni. Basert på resultatene i analysen er risikonivået resten av året på et litt lavere nivå, men ganske jevnt. Gitt lavere utblåsningsrater vil risikoverdiene kunne være noe lavere. Gitt de høye ratene og forventet oljetype er beredskapsbehovet større enn for de fleste letebrønner på sokkelen med totalt 18 NOFO-systemer i barriere 1 (åpent hav). Statoil har bekreftet at nødvendige ressurser vil være tilgjengelige og operative som forutsatt i beredskapsanalysen, og viser til at dette er sjekket ut mot NOFO. Miljødirektoratet forutsetter derfor at systembehovet for letebrønn Mim ikke påvirker nødvendig tilgjengelighet av beredskap for øvrige aktiviteter på sokkelen, som Kystverket stiller spørsmål ved. Det er tatt utgangspunkt i en oljetype som i noen tilfeller vil kunne stivne på sjøoverflaten. Dette innebærer at den oljeopptakteren som normalt planlegges brukt vil fungere dårlig. Det er utviklet en opptaker som er bedre egnet, men den har lavere kapasitet. Statoil har planlagt å bruke begge typer opptaker, men vi ser at det kan være utfordrende å gjennomføre en aksjon der disse opererer samtidig og det er store oljemengder på sjø. Særskilte krav til beredskap Kravene til beredskap mot akutt forurensning er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratet har ikke funnet grunnlag for å stille krav til beredskap utover operatørens anbefalte beredskapsløsning. Basert på utfordringene med to ulike opptakere og det store antall systemer som er planlagt brukt i operasjon samtidig har Miljødirektoratet funnet det nødvendig å stille krav om at det skal gjennomføres en øvelse der det sikres at slike utfordringer kan håndteres på en forsvarlig måte. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler dersom oljen forventes å være dispergerbar. Ved et akutt oljeutslipp må oljens egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften 19-4. Søknaden til Kystverket skal baseres på beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 3.8 Samlet vurdering Med bakgrunn i høye vektede rater, forventet oljetype, behovet for to ulike opptakere, og et høyt beredskapsbehov har Miljødirektoratet stilt krav om at det skal holdes en øvelse for å sikre at disse utfordringene håndteres på en forsvarlig måte. Utover dette har ikke Miljødirektoratet funnet grunnlag for å stille krav til tiltak som går utover det operatøren selv har planlagt for. Ut fra en avveining av de forurensningsmessige ulemper sammenholdt med øvrige fordeler og ulemper er vår vurdering at vi gir vi derfor tillatelse til omsøkt leteboring. 8

4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften 67. 5 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 i henhold til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er 56 000 kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren fagdirektør Eirik Drabløs Pettersen Seniorrådgiver Vedlegg: Tillatelse med vilkår 9

Elektronisk kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Kystverket Fiskebåt Fiskeridirektoratet 10