Noen praktiske oppgaver/eksempler

Noen praktiske oppgaver/eksempler Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst Kommunesamling om miljøvirkemidlene 16.10.2017 (Oppfølging etter frokostmøte FMOA 23.05.2017)

Eksempel 1 Nydyrking (og bakkeplanering?)

Ønske om nydyrking.innebærer dette også planering? Endring i massebalansen? Tiltakskategori?

Krav til utredning - tiltakskategori K0 NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred

Sikkerheten i anleggsfasen! Anbefalte arbeidsoperasjoner for bakkeplanering kan virke «urasjonelle» og kostnadskrevende - men er nødvendige ut fra en sikkerhetsmessig vurdering! Midlertidige massedepoter bør unngås Men..behov for lagring av matjordlaget Finn trygge lagringsplasser! En geotekniker vil kunne gi anbefalinger i forhold til gjennomføring og eventuelle restriksjoner på terrengendringer

Eks. 2 tilbakefylling i vassdrag og erosjonssikring Drensutløp ved planeringskant der masser er gravd ut og innover jordet over flere år (rødt område på bildet) Planlagt å etterfylle masse ved å ta masse fra en forhøyning på jordet og kant (gult område på bildet), 1000m 3 2000m 3 Legges på duk og steinsettes med sprengstein i ny kant mot bekken så det ikke raser ut mere I et område med tykke marine avsetninger

Vurderingpunkter Marine avsetninger. Kartlagt kvikkleiresone på motsatt bredd forsterker sannsynligheten for kvikkleire også i tiltaksområdet. Skal trolig kjøres utpå med tungt utstyr midlertidige anleggsveger? Hvor mye masser skal egentlig flyttes på? 2000 m 3, 1000m 3? Behov for 5-600 m 3 jf. tegninger.. Hva sier Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Hvordan skal arbeidet utføres for å ivareta stabiliteten? Mellomlagring av masser? Pålasting øverst i ei ravine. Planlegges å ta masser fra kant nederst i skråning. Geoteknisk fagkyndig må vurdere tiltaket

Erosjonssikring er et viktig tiltak! Erosjonssikring av utløp fra bekk og drensrør er viktige tiltak Hindrer tap av jord og næringsstoffer Erosjon kan også være en utløsende årsak til kvikkleireskred Men.viktig å gjøre tiltaket på riktig måte! Foto: NVE Foto: Kristin Ø. Bryhn

Vurderingspunkter - erosjonssikring Er det bekk som forårsaker erosjon eller grøfteutløpt? Hvilken type erosjonssikring er det behov for? Hvordan bør erosjonssikringen utføres? Sikring av hele bunnen i bekkeløpet eller kun på ene siden ved utløp av dreneringsrør/bekk? Vil en med tiltaket kunne risikere å flytte utfordringen med erosjon til andre sida av bekken (eks. pga. endrede strømningsforhold)? Stopp problemene før de kommer for langt! Vurder hvor omfattende tiltak det er behov for kan det gjøres mindre tiltak lokalt eksempelvis ved grøfteutløp, kulvertutløp mv. Eks. enkel plastring lokalt med sprengstein + duk/filtermateriale og bruk av lett utstyr behov for «energidreper»? Vurdere alternative sikringsmetoder? Kokosmatter, kvistdammer mv.

Foto: Kristin Ø. Bryhn

Eksempel 3 To nye driftsbygninger i kartlagt faresone med middels faregrad Byggene tilsvarer vekten av den massen som skal fjernes. Avstand til nærmeste ravine er ca 60 m. Skråningshøyden er 10 m. Byggene er 200-300 m 2. Hvilken tiltakskategori? 60 m Hva kreves av dokumentasjon?

Eks. 3 To nye driftsbygninger i kartlagt faresone med middels faregrad Større driftsbygninger i landbruket tilhører tiltakskategori K3

Eksempel 3 To nye driftsbygninger i kartlagt faresone med middels faregrad Byggene tilsvarer vekten av den massen som skal fjernes. Avstand til nærmeste ravine er ca 60 m. Skråningshøyden er 20 m. 60 m Byggene er 200-300 m 2.

Eksempel 3 To nye driftsbygninger i faresone. Hvilken tiltakskategori og hva må dokumenteres? Har behov for fagkyndig vurdering Fagkyndig plasserer tiltaket i K1 med dokumentasjon på at disse byggene ikke forverrer områdestabiliteten - bygningsmassen vil ha tilnærmet lik vekt som dagens pålasting. Forutsetning gravemasser transporteres bort fortløpende uten mellomlagring! 60 m Når vektkriteriet er oppfylt er det i tillegg positivt at avstanden fra skråningskanten (60 m) er større enn 2 x Skråningshøyden (20 m) (ref. Veiledning for små inngrep i kvikkleiresoner)

Eksempel 4 Ny driftsbygning + gjødselkum søknad om rammetillatelse/disp. fra kommuneplan Søknad om riving av gammel driftsbygning (bruksareal 1200 m 2 ) Søknad om oppføring av nytt fjøs (bruksareal 2336m 2 ) på samme sted som eksisterende Søknad om oppføring av gjødselkum ca. 1200 m 3

Eksempel 4 Ny driftsbygning + gjødselkum søknad om rammetillatelse Fra søknad om rammetillatelse/disp kommuneplan

Ny driftsbygning er betydelig større enn den gamle Gjødselkum plasseres i skråningskant innebærer graving i skråningskant og tilførsel av vekt -1200 m 3 Hvordan ville dere angrepet denne saken?

Eksempel 4 Ny driftsbygning + gjødselkum søknad om rammetillatelse Ikke K0. Tiltakskategori K1 mindre driftsbygning i landbruket.? Krav: Tiltaket skal ikke påvirke områdestabiliteten negativt. Ved tvil om dette skal tiltaket flyttes til K2. Større driftsbygninger i landbruket plasseres i tiltaksskategori K3 Behov for geoteknisk vurdering/utredning! Geoteknisk fagkyndig foreslår innplassering i tiltakskategori med tilhørende krav til utredning.

Eksempel 5 Tilbygg/påbygg til eksisterende bolig. Søknad om tilbygg/påbygg til eksisterende bolig Ligger i et område med marine avsetninger Geotekniker vil gjøre grunnboringer før de skriver en vurdering av tiltaket er dette nødvendig?

Eksempel 5 Tilbygg/påbygg til eksisterende bolig.

16 meter til nærmeste ravinekant (flere raviner rundt) Nærmeste ravine er 16 meter høy

Eksempel 6 Søknad om bekkelukking og planering Søknad om å legge bekk i rør Søknaden er i samsvar med annen søknad om planering av et jorde Kommunen ber om NVEs tilbakemelding

Tiltaket ligger i et område med tykke marine avsetninger Ligger i nærheten av flere kartlagte faresoner for kvikkleireskred Tiltakskategori?

Krav til utredning - tiltakskategori K1

I tvil?? Be om vurdering fra geoteknisk fagkyndig! Kommunens oppgave er å påse at tiltakshaver har vurdert skredfaren i tråd med TEK 17. Kommunen skal ikke kvalitetssikre vurderingene, men plikter å reagere dersom det oppdages åpenbare feil eller mangler. Krev evt. uavhengig kontroll jf. SAK 10 14-3 (og anbefalinger i NVEs veileder 7/2014)