DAG OVE SKJOLD OG LARS THUE STATENS NETT SYSTEMUTVIKLING I NORSK ELFORSYNING 1890-2007 UNIVERSITETSFORLAGET
INNHOLD 13 STATNETTS FORORD 15 FORFATTERNES FORORD INNLEDNING 17 «DET STRÅLENDE IDEAL FOR ALL ORGANISASJON» 22 1890-1920: Fra bedriftsinterne anlegg til regionale elsystemer 24 1920-1945: Samkjøringssystemet på Østlandet bygges opp 25 1945-1960: Regionaliseringens storhetstid 25 1960-1970: Nasjonal nettverksintegrasjon 26 1970-1986: Et etablert system 27 1986-1992: Markedsreform og skilsmisse 27 1992-2007:1 markedets tjeneste KAPITTEL 1 29 DEN KOMMUNALISTISKE MODELLEN ETABLERES OG KONSOLIDERES 1880-1920 33 Fra enkeltanlegg og blokkstasjoner til elektrisitetsverk 39 Den alminnelige elforsyning blir en kommunal oppgave 45 Vannfallsstrukturen støtter opp om den kommunalistiske modellen 48 Konsesjonslovene - en lov for kommunene 52 Elektrisitetslovgivningen: viktig, men oversett 55 Kraftoverføringene politiseres 60 Elektrisitetslovgivningen tilpasses den øvrige konsesjonslovgivningen 63 Lokal autonomi og storskalaøkonomi: to uforenlige faktorer? 66 Samkjøring med statlig tvang? 71 Tvungen samkjøring - «et sandt helvede» for elverkene? 75 Staten som kraftprodusent KAPITTEL 2 81 I ALLIANSE MOT STATEN 1922-1940 84 Et reisverk mot staten, men også noe mer 87 En trang, men viktig start
91 Frivillighetslinjen knesettes 96 Staten, Nore kraftverk og samkjøringsspørsmålet 103 Samkjøringssystemet i drift 108 Et solidarisk omsetningssystem 111 Samkjøring: en trussel mot statens interesser? 115 I allianse mot staten 117 Foreningen Samkjøringen etableres 122 Samarbeidet utvides under Foreningen Samkjøringen 125 Staten går med i Foreningen Samkjøringen 129 Rammene for den norske samkjøringen er lagt KAPITTEL 3 131 KRIGSTID OG KRAFTMANGEL 1940-1945 134 Det tyske styringsapparatet bygges opp 136 Foreningen Samkjøringen forblir under norsk styre 140 En allerede presset kraftsituasjon 143 Forbruksøkning, nedbørssvikt og rasjonering 146 En intens utnyttelse av hver dråpe 150 Fra selvstyrt forbruksbegrensning til tyskledet rasjonering 154 Tyske prioriteringer 157 Mellom brudd og kontinuitet KAPITTEL 4 159 REGIONALISERINGENS STORHETSTID 1945-1960 162 Arbeiderpartiet og storskalaideologiens gjennombrudd 165 Fredrik Vogt: Generaldirektør og pragmatiker 168 Et kraftløft av dimensjoner 171 Et tidlig eksempel på statlig iscenesatt regionalisering: Nordenfjeldske Kraftsamband 177 Regionaliseringsevangeliet brer seg 182 Østlandet: Økt systemkompleksitet stiller nye krav til koordinering 188 Koordinering gjennom samvirke? 193 Kraftoverføringene settes på dagsordenen 197 NVE og Industridepartementet ønsker stamlinj eselskapsmodellen 200 Stortinget avviser stamlinjeselskapsmodellen
201 Øvre Vinstra-saken presser frem behovet for koordinering 205 Staten tar grepet om stamlinjeutbyggingen 206 Driftskoordineringen 208 En banebrytende organisatorisk innovasjon: Sentralnettsordningen etableres 212 Mellom samvirke og statlig styring KAPITTEL 5 215 FRA REGIONALT TIL NASJONALT SAMARBEID 1960-ÅRENE 217 Sentralnettsordningen i funksjon 221 En ordning til fordel for netteierne? 221 Et særegent økonomisk system 224 Et effektivt system 225 Samkjøringsvirksomhetens omfang og karakter i 1960-årene 233 Mot et mer markedsbasert omsetningssystem? 237 Kraftbørsen innføres 239 Integrasjonen fortsetter 244 Landet knyttes sammen 246 Hvorfor interregionalisering? 249 Kraftkrise fremmer interregional integrasjon 251 Stor nytte, liten lønnsomhet? 254 Mot et nasjonalt samkjøringssamarbeid 256 Samkjøringsorganisasjonene tar initiativet til interregional samkjøring 260 Svakheter ved samkjøringsmodellen 263 Hva mente NVE? 265 Nordnes-Herland-rapporten 269 Samkjøringen av kraftverkene i Norge etableres 271 Statens innflytelse begrenses 273 Mellom statlig tilrettelegging og lokal selvhevdelse KAPITTEL 6 277 REFORMEN SOM ALDRI BLE NOE AV 281 Sentralisering, men bare på produksjonssiden 284 Storskalaideologien vinner politisk oppslutning 287 Strukturrasjonaliseringsarbeidet institusjonaliseres
289 Elektrisitetsdirektoratet velger frivillighetslinjen 293 Frivillighetslinjen i praksis: Lofoten-saken 297 Fra frivillighetslinje til tvang 300 Ikke tvang likevel 303 Lokal motstand og moralske kvaler 305 Myter og realiteter i storskalatenkningen KAPITTEL 7 311 INN I DET NASJONALE SAMKJØRINGSSAMARBEIDETS EPOKE 1970-1986 315 Samkjøringen Norge - en mindre demokratisk organisasjon? 319 Regional kamp for fortsatt selvstyre 323 Regionene vinner langt på vei frem med sine krav 329 Teknologiske flaskehalser 330 Samkjøringen blir landets største private teleoperatør 336 Et nasjonalt driftskoordineringssystem bygges opp 338 Samarbeid med Statskraftverkene på regionalt nivå... 341... men ikke på sentralt nivå! 343 Statskraftverkene som sentraliseringsideologiens fanebærer 350 En banebrytende reform: innføringen av kraftbørsen i 1971 353 Børssystemets krav til overvåking og kontroll 358 Omsetnings- og prisutviklingen etter 1970 363 Det nordiske samarbeidet 368 Strid om fordelingen av eksportinntektene 373 På terskelen til en ny tid KAPITTEL 8 375 «NORSKE UTFORDRINGER» 377 Høyspenningsteknologien: Norske ledningsbyggere kommer til dekket bord 382 Kraftoverføringer: komplekse bygningstekniske konstruksjoner 386 Pionerprosjekter med mange utfordringer: Rjukan-ledningen og Nore-overføringene 392 Inn i ledningsbyggingens storhetstid 393 Oppbyggingen av en moderne organisasjon 398 En særegen anleggsvirksomhet med særegne utfordringer 400 Fra hest til helikopter
407 Myndighetsstrukturer og anleggsorganisasjon 409 Oppsynsmannen: En sentral brikke i styringshierarkiet 412 «Mannen i midten» 415 Lønn som styringsmiddel 420 Tungt arbeid under harde forhold 423 «Hvis jeg gjør én feil, er jeg dau neste gang...» 427 Boforhold og «faringstid» 434 Livet på brakka 436 Pendlerlivet 439 Linjebyggeren - en egen mennesketype? 441 En unik, norsk kompetanse KAPITTEL 9 443 REGIMESKIFTE: EN MARKEDSBASERT TODELING 1986-1992 445 Skiftende vær, skiftende markeder, skiftende politikk 449 Statkraft - kraftbalansens redning? 456 Statkraft og Samkjøringen 459 Innstillingsfeil og maktkamp 461 Forslaget til ny energilov av 1985 - et planorientert slag i luften 467 Ubalanserte syn på kraftbalansen? 471 Varmt og vått i et system med høy tørrårssikring 476 Mer marked før markedsreformen 479 En kronglet vei mot en ny energilov 482 En todeling uten Samkjøringen 489 Men Stortinget har det siste ordet KAPITTEL 10 495 SENTRALNETTET I MARKEDETS TJENESTE 1992-2007 497 Statnett - et «ektefødt barn» av energiloven 501 Ikke fri soni fuglen 504 Ingen selvsagt skapning 507 En revolusjon med «indre dynamikk» og uten strategiske valg? 514 Krevende og kranglevorne brukere? 523 Å skape balanse 526 Skriften på veggen 532 Tidsavvik og primærregulering
534 Driftssikkerheten - og Statnett som IKT-bedrift 541 Arven fra Samkjøringen og Statkraft 544 Driftssentralprosjektet: komplekst, skreddersydd, dyrt og forsinket 549 Om å «tyne» nettet - ulike veier til økt kapasitet 554 Statnett - med Svarteper når forsyningen svikter? KAPITTEL 11 559 STATNETT OG KONSTRUKSJONEN AV DET NORDISKE KRAFTMARKEDET 1992-2007 561 Samkjøringen - en jubilant uten fremtid 565 Fra Kraftsentralen AS til Statnett Marked AS 576 Utenlandshandelen liberaliseres 581 Veien frem mot verdens første internasjonale kraftbørs 583 Svenskene: vil, vil ikke, vil... 591 Første skritt: Nord Pool som en norsk-svensk kraftbørs 594 Neste skritt: Finland og Danmark må også med 599 Et veiskille for det nordiske samarbeidet 602 Flaskehalser i nettet blir flaskehalser for det nordiske samarbeidet 605 En fortsatt norsk liberaliseringsoffensiv AVSLUTNING 615 NOEN LANGE LINJER 616 Statens økte innflytelse «617 Gamle funksjoner, ny teknologi 620 Når nettene blir lange 620 Når markedene blir mange 623 LITTERATUR 626 NOTER 643 SAMKJØRING AV ENERGIFORSYNINGEN I NORGE - HISTORISKE MARKERINGSPUNKTER 644 REGISTER 652 BILDELISTE