Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 Kommenterte STRASAK-tall
1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2 Vinningsforbrytelser... 6 Simple tyverier... 7 Grove tyverier... 7 Brukstyveri av motorkjøretøy... 7 Ran og utpressing... 7 Bedrageri av trygde- og sosialytelser... 8 2.3 Økonomiforbrytelser... 9 2.4 Narkotikaforbrytelser... 10 Legemiddelloven 31... 10 2.5 Voldsforbrytelser... 11 Liv, legeme og helbred... 11 Forbrytelser mot den personlige frihet... 12 Forbrytelse mot offentlig myndighet... 12 Vold i nære relasjoner... 12 2.6 Drap... 11 2.7 Seksualforbrytelser... 14 2.8 Skadeverk... 15 2.9 Miljøkriminalitet... 16 2.10 Annen kriminalitet... 17 2.11 Hatkriminalitet... 17 3. POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING...19 3.1 Påtaleavgjorte saker... 19 Oppklaringsprosent... 19 Saksbehandlingstid... 20 Saker med særlig saksbehandlingsfrist... 22 3.2 Saker under arbeid og restanser... 23 Restanser... 24 3.3 Inndragning... 25 15.1.2014 2
1. Innledning Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling fra 2013 sammenlignet med 2012, og den siste femårsperioden (2009-2013). Lovbrudd er betegnelsen for både forseelser og forbrytelser. Det er hovedsaklig forbrytelser som omtales. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert av politiet i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også er basert på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Anmeldelsesstatistikken omhandler kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales gjerne som mørketall. 1 SSBs levekårsundersøkelser og andre undersøkelser, herunder politiets publikumsundersøkelser, indikerer at andelen av straffbare forhold som anmeldes, og dermed blir kjent for politiet, varierer for ulike kriminalitetstyper. Det er viktig å vurdere mørketall i forhold til hvert enkelt kriminalitetsområde. For eksempel antas vinningsforbrytelser å ha lave mørketall innenfor kategoriene tyveri fra villa og leilighet. Disse tyveriene må politianmeldes for at eier skal motta forsikringsoppgjør. På andre kriminalitetsområder kan mørketallene være høye fordi publikums tilbøyelighet til å anmelde det enkelte lovbrudd er lav. Andre forhold som påviker anmeldelsesstatistikken er oppdagelsesrisiko og politiets samt andre myndigheters innsats, kontroll og prioriteringer. 2. Kriminalitetsutviklingen 2.1 Overordnet oppsummering Det ble anmeldt 269 719 forbrytelser og 119 605 forseelser i 2013. Antall anmeldte forbrytelser viste en liten nedgang på 1,6 prosent sammenlignet med 2012, noe som utgjør 4 260 anmeldelser. I femårsperioden var antall forbrytelser høyest i 2009, antallet gikk ned til 2011, opp i 2012 og igjen altså en nedgang i 2013. Antall forseelser har ikke endret seg fra 2012 til 2013. I femårsperioden svinger antall forseelser noe, men når 2009 sammenlignes med 2013 gir det et bilde av en svært stabil utvikling. Forbrytelser Nedgangen for anmeldte forbrytelser fra 2012 til 2013 kan særlig knyttes til kategorien vinning som representerer den største gruppen av anmeldelser, 154 646 saker i 2013. Antall vinningsforbrytelser gikk ned med 4,7 prosent fra 2012 til 2013. Det var særlig den store underkategorien grovt tyveri fra person på offentlig sted som har betydning for den totale nedgangen. 1 Kunnskap om mørketall og omfang av kriminalitet som ikke er anmeldt er ikke tema for denne rapporten. 3
I 2013 ble det anmeldt 49 417 narkotikaforbrytelser, en økning på 7,6 prosent sammenlignet med 2012. I femårsperioden var antallet på sitt klart høyeste i 2013. Det var de mindre alvorlige sakene som økte. Sett under ett økte det fra 2009 med 26,4 prosent. Antall anmeldelser for narkotikaforbrytelser, antall beslag og beslaglagt mengde må sees i sammenheng. For voldsforbrytelser ble det registrert 27 287 anmeldelser i 2013, noe som var nær det samme som i 2012. I femårsperioden sett under ett var det en økning på fem prosent. Økningen i femårsperioden skyldes i all hovedsak økning i kategorien mishandling i familieforhold. Det var en økning i seksualforbrytelser på 2,1 prosent fra 2012 til 4 718 anmeldelser i 2013. I femårsperioden har antall anmeldelser økt jevnt, totalt var økningen 14,6 prosent. Det har særlig vært flere anmeldelser for voldtekt 192, 1. og 2. ledd. Antall økonomiske forbrytelser viste en nedgang på 5,1 prosent fra 2012 til 2013. I femårsperioden var det en økning fra 2009 til 2011, og deretter nedgang til 2013. Det kan være vanskelig å si noe om det reelle omfanget av økonomisk kriminalitet grunnet store mørketall og fordi omfanget av saker vil kunne variere grunnet andre kontrollinstansers innsats. For kriminalitetstypen skadeverk var det en nedgang på 1,2 prosent fra 2012 til 2013. I femårsperioden var nedgangen på hele 27,8 prosent. Den årlige nedgangen var mindre det siste året enn den har vært ellers i femårsperioden. De fleste miljølovbrudd er forseelser. I 2013 talte miljøforbrytelsene 95 anmeldelser, det samme antall som i 2012. I femårsperioden var det nedgang fra 2009 til 2010, deretter økte antall forbrytelser frem til 2012. Annen kriminalitet økte med 5,5 prosent fra 2012 til 2013. I femårsperioden har antall anmeldelser variert, sett under ett var økningen på 14,7 prosent fra 2009 til 2013. 4
Anmeldte forbrytelser, i prosent, etter kriminalitetstype, 2013 (n=269 719) Skadeverk 6% Narkotika 18% Miljø 0% Annen 4% Økonomi 2% Seksual 2% Vold 10% Vinning 57% Figuren over viser at vinningskriminalitet utgjorde den største andelen av det samlede antall anmeldte forbrytelser, med 57 prosent. Narkotikaforbrytelsene utgjorde den nest største andelen, med 18 prosent. Voldsforbrytelsene var den tredje største gruppen av forbrytelser. De utgjorde ti prosent av alle forbrytelser, mens skadeverk følger deretter med seks prosent. Samlekategorien annen kriminalitet utgjorde fire prosent. De øvrige kriminalitetstypene (økonomi-, seksualforbrytelsene og miljøkriminalitet) utgjorde kun en liten andel av det totale antall anmeldte forbrytelser i 2013. Andelene er svært stabile fra år til år. Forseelser Halvparten av forseelsene var trafikksaker (58 800). Omfanget av anmeldte trafikkforseelser var i det alt vesentlige et resultat av politiets innsats på området. Blant trafikkforseelsene utgjorde kjøring uten gyldig førerkort (12 977), hastighet ( 5 og 6, og ATK) (12 059), påvirket/beruset (8 787) og personskade (4 322) store grupper. Kriminalitetstypen annen var den nest største av forseelsene, her inngår blant annet forseelser mot den alminnelige orden og fred (11 881), straffeloven, kap.33 og 34 (6 929) og forseelser mot person (5 026). Naskeri var en stor gruppe av vinningsforseelsene (12 840). Politiets straffesaksbehandling Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for 2013 var 37,3 prosent. Oppklaringsprosenten hadde dermed økt med ett prosentpoeng fra 2012. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden lå på 119 dager i 2013. Saksbehandlingstiden økte dermed med fem dager fra året før, men lå likevel godt under de øvrige årene i perioden. Antallet restanser totalt økte med 5 671 saker fra 2012 til 2013, til 85 528 saker i 2013. Restansebeholdningen har økt med mer enn 13 000 saker siden inngangen til femårsperioden. Den største økningen gjaldt de ikke påtaleavgjorte sakene. 5
2.2 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelser er den desidert største kategorien av forbrytelser, 57 prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2013. Tradisjonell vinningskriminalitet øker med befolkningstetthet, og man kan derfor fortsatt forvente at majoriteten av slike forbrytelser vil bli begått i de mest befolkningstette områder. Det ble anmeldt 154 646 vinningsforbrytelser i 2013, noe som var en nedgang på 4,7 prosent fra 2012. Sammenlignet med 2009 gikk antall anmeldelser ned med 8,9 prosent. Tyveri er den største hovedgruppen i kategorien vinning. 6
Vinningskriminalitet regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikrings- og støtteordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. På den andre siden antas det å være mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller egenandelen er høy. Simple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen. Det ble anmeldt 80 878 simple tyverier i 2013. Sammenlignet med 2012 var det en nedgang på én prosent. Det var en økning i kategorien simpelt tyveri fra villa siste år, på 7,5 prosent. I femårsperioden gikk antall anmeldelser ned fra 2009 til 2011, for deretter å øke til 2013. Simpelt tyveri fra leilighet økte noe, med 1,7 prosent siste år, og viste samme utvikling i femårsperioden som simpelt tyveri fra villa. Simpelt tyveri fra motorkjøretøy gikk ned med 10,7 prosent fra 2012 til 2013. I femårsperioden sett under ett var det en jevn nedgang totalt, på 28,8 prosent. Simpelt tyveri fra restaurant/kafé gikk ned, fra 6 551 i 2012 til 6 136 i 2013. Simpelt tyveri av sykkel utgjør den største enkeltgruppen av simple tyverier, med 16 498 anmeldelser i 2013. Antall anmeldelser har økt med 7,4 prosent fra 2012, og med 9,1 prosent sammenlignet med begynnelsen av femårsperioden. Grove tyverier Antall grove tyverier viste en tydelig nedgang fra 2012 til 2013, på 11,5 prosent, men antall anmeldelser varierte i femårsperioden. Etter flere år med kraftig økning, gikk antall anmeldelser for grovt tyveri fra person på offentlig sted ned, fra 24 747 i 2012 til 22 949 i 2013. Nedgangen var på 9,1 prosent. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, og tyveriene skjer gjerne i sentrumsområder der mange mennesker er samlet. Oslo har hovedtyngden av disse sakene (65 %), nedgangen her var imidlertid større enn for landet som helhet siste år. En stor andel av de anmeldte grove tyverier fra person på offentlig sted i Oslo skjer på natt i helg, i områder dominert av skjenkesteder og møteplasser. Oslo politidistrikt har en egen gruppe som arbeider systematisk mot denne formen for kriminalitet. Dette synes nå å ha gitt resultater. Kategorien grove tyveri fra villa har økt med 8,8 prosent siste år. Antallet anmeldelser var likevel fortsatt lavere enn i 2009 da antall saker lå på det høyeste i perioden. Antallet grovt tyveri fra leilighet viser jevn nedgang siden 2009. Fra 2012 til 2013 var nedgangen på 17,8 prosent. For boliginnbrudd totalt (de to underkategoriene grovt tyveri fra villa og grovt tyveri fra leilighet samlet) var det en liten nedgang, fra 3 921 anmeldelser i 2012 til 3 853 i 2013. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det i 2013 anmeldt 7 448 brukstyveri av motorkjøretøy. Sammenlignet med 2012 var dette en reduksjon på 16,7 prosent. Det var nedgangen i brukstyveri av bil som stod for det meste av nedgangen (i absolutte tall) i kategorien. Men brukstyveri av båt, - motorsykkel og - moped har også hatt en positiv utvikling (nedgang) i femårsperioden. Ran og utpressing Det var 1 815 anmeldte tilfeller av ran og utpressing i 2013, noe som var en økning på 12,9 prosent sammenlignet med 2012. Den positive trenden fra 2009 til 2012 har stoppet opp. Antall ran økte med 19,5 prosent fra 2012 til 2013, til 1 356 anmeldelser. Av disse ble 784 anmeldt i Oslo politidistrikt. Med dette stod Oslo for noe over halvparten av økningen for hele landet. Antall grove ran har gått ned siden 2009. Siste år var nedgangen på 6,9 prosent. Utpressing har gått opp med 12,7 anmeldelser fra 2012, til 80 anmeldelser i 2013. Antallet varierer noe i femårsperioden. I 2013 var det to bankran, i 2012 var det ett postran og ett bankran. 7
Bedrageri av trygde- og sosialytelser I 2013 utgjorde bedrageri av trygde- og sosialytelser 1 499 anmeldelser. Sammenlignet med 2012 var det en stor økning på 42,5 prosent. Av disse var det 1 397 bedrageri av trygdeytelser i 2013. I femårsperioden svinger antall anmeldelser fra år til år, noe som reflekterer anmeldelseshyppigheten hos NAV. Stjålet gods/tyvegods i vinningssaker Det er viktig å følge utviklingen av type gods som stjeles (uavhengig av kriminalitetstype). Slik kunnskap vil også kunne danne grunnlag for å vurdere effektive tyverisikringstiltak. En sak kan inneholde både flere ulike godstyper og flere enheter av samme godstype. 2 Det er nedgang i mange av kategoriene fra 2012 til 2013. Det overordnede funnet er at mobiltelefon/utstyr står for en relativt høy andel av stjålet gods, 37 prosent eller 28 101 saker i 2013. Økningen i femårsperioden for mobiltelefon/utstyr var på 85,3 prosent, men det var imidlertid en nedgang fra 2012 til 2013. Dette ligner utviklingen i anmeldelser for grove tyverier fra person på offentlig sted. Mobiltelefoner har ikke bare en omsetningsverdi i seg selv, men flere og flere telefoner kan inneholde sensitiv informasjon som også kan antas å ha verdi. Anmeldelsestilbøyelighet og forsikringsordninger vil også kunne forklare noe av variasjonen. Den andre store kategorien er sportutstyr, som økte fra 2012 til 2013. Sykler står for en høy andel av disse. Stålne pass I 2013 ble det stjålet 2 001 pass (kilde: PAL for PASS). Dette var en nedgang fra 2 090 i 2012. Fra 2009 har antall stjålne pass økt fra 2009 til en topp på 2 319 i 2011, etter dette har det vært en nedgang. 2 Dataene angir ikke enheter i antall av hver godstype som er registrert stjålet i sakene, kun at det er registrert minimum ett objekt av nevnte godstype. Antall i tabellen under er derfor et minimum. 8
2.3 Økonomiforbrytelser Økonomisk kriminalitet utgjorde to prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2013. Økonomiforbrytelser totalt viste en nedgang på 5,1 prosent fra 2012 til 2013. I femårsperioden økte antallet fra 2009 til 2011, for deretter å gå ned til samme nivå som i 2009. Økonomisk kriminalitet kan være en trussel mot enkeltpersoner og strukturer i næringslivet. Anmeldelsestallene innenfor økonomisk kriminalitet er relativt sett lave, og det antas at det er betydelige mørketall. Det var en nedgang på 7,4 prosent i antall anmeldelser for den største gruppen grove bedragerier fra 2012 til 2013. I femårsperioden har antallet variert. Skimming, der kortinformasjon kopieres med tanke på misbruk, figurerer under ulike straffebestemmelser, ikke bare grovt bedrageri. Statistikken gir således ikke et godt grunnlag for å beskrive denne utviklingen. Forsikringsbedragerier utgjorde 123 anmeldelser i 2013, sammenlignet med 2012 var det en nedgang på 35,9 prosent, noe som kan tyde på en praksisendring hos forsikringsselskapene. Antall anmeldelser for grovt underslag økte kraftig fra 190 i 2012 til 382 i 2013. Oslo politidistrikt står for hele økningen. I kategorien grovt utroskap var det i 2013 en kraftig nedgang fra 2012 da antallet var svært høyt på grunn av den såkalte Programbladet-saken. Det ble registret 30 anmeldelser for korrupsjon i 2013, fire flere enn i 2012. Det har vært en kraftig økning i femårsperioden, fra fem i 2009 til 46 i 2011, etter dette har det gått tydelig ned igjen, men antallet var fortsatt mye høyere i 2013 enn i 2009. Det ble videre registrert 21 anmeldelser av grov korrupsjon i 2013, mot 29 i 2012. Svingninger i anmeldelsestallene har sammenheng med at dette er saker som gjerne har flere involverte, noe som gir flere anmeldelser. Pengefalsk økte med ni anmeldelser fra 2012 til 2013. I femårsperioden var antall anmeldelser nærmest halvvert. Forbrytelser i gjeldsforhold, som blant annet gjelder uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, talte 688 anmeldelser i 2013, 9,6 prosent færre enn i 2012. Kategorien brudd på regnskapsloven viste en reduksjon i antall anmeldelser på 12,8 prosent fra 2012 til 2013. I femårsperioden var det en kraftig reduksjon på 63 prosent. For brudd på bokføringsloven var det en nedgang på 15,8 prosent fra 2012 til 2013. I femårsperioden økte antallet fra 2009 til 2011, for deretter å gå ned til 2013. 9
2.4 Narkotikaforbrytelser Narkotikaforbrytelser er den nest største lovbruddsgruppen blant forbrytelsene (18 prosent). I 2013 ble det registrert 49 417 anmeldelser. Det var en økning på 7,6 prosent sammenlignet med 2012. Utviklingen fra 2009 til 2013 viste et jevnt økende bilde med unntak av en liten nedgang i 2011. Antall anmeldelser i 2013 har aldri tidligere vært høyere. Det var de mindre alvorlige narkotikaforbrytelsene som økte. Antall anmeldte narkotikaforbrytelser økte i 19 av de 27 politidistriktene i 2013. Til forskjell fra de fleste andre lovbrudd blir narkotikalovbrudd hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesenet. Tollvesenet har aldri tidligere gjort så mange narkotikabeslag som i 2013. 3 Tallene gjenspeiler i stor grad etatenes prioriteringer og ressursbruk. Straffeloven 162 De mer alvorlige narkotikaovertredelsene rammes av Straffeloven. For forbrytelser mot straffeloven 162 var det en oppgang på syv prosent fra 2012 til 2013. I femårsperioden sett under ett var økningen på 24,9 prosent. Overtredelser av straffeloven 162, 1. ledd utgjør den klart største andelen av 162-sakene. Antall anmeldte overtredelser av straffeloven 162, 2. ledd gikk ned med 9,1 prosent fra 2012 til 2013. Antall anmeldelser i denne kategorien har variert i femårsperioden, totalt sett har det vært en økning på 15 prosent fra 2009 til 2013. De alvorligste sakene, overtredelser av straffeloven 162, 3. ledd, utgjør små tall og endringer fra år til år gir derfor store prosentvise utslag. Det ble registrert 93 anmeldelser i 2013, to færre enn i 2012. Straffeloven 162, 4. ledd omfatter overtredelser begått ved uaktsomhet. Det ble registrert 18 anmeldelser etter denne bestemmelsen i 2013, seks fler enn i 2012. Legemiddelloven 31 Legemiddelloven inneholder straffebestemmelser for mindre alvorlige forhold. Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven var det en økning på 7,8 prosent fra 2012 til 2013. Totalt i femårsperioden har det vært en økning på 27,7 prosent. Det var en økning i alle kategoriene fra 2012 til 2013. Anmeldelser for narkotikabruk har økt med 9,3 prosent, narkotikabesittelse har økt med 3,7 prosent, mens narkotika, diverse økte med 23 prosent. 3 www.toll.no, 07.01.14 10
2.5 Voldsforbrytelser I 2013 ble det anmeldt 27 287 voldsforbrytelser. Dette var en liten nedgang på 0,8 prosent sammenliknet med 2012. Liv, legeme og helbred Sett under ett har antall anmeldelser for forbrytelse mot liv, legeme og helbred vært stabilt fra 2009 til 2013. Fra 2012 til 2013 var det en liten nedgang på 2,3 prosent. Det er fortsatt slik at over halvparten av alle voldsforbrytelser finnes i kategoriene forbrytelse mot liv, legeme og helbred. 11
Antall anmeldte legemsfornærmelser var stabilt fra 2012 til 2013. For legemsbeskadigelse har det vært en nedgang på 17,2 prosent i løpet av de siste fem årene. Tallene for legemsbeskadigelse med kniv har gått ned med 10,8 prosent fra 2009 til 2013, og en nedgang på 6,4 prosent når 2013 sammenlignes med 2012. Det var få anmeldelser for legemsbeskadigelse med skytevåpen. Antall anmeldelser i 2013 (10) var lavere enn i 2012 (13), og lavere enn tidlig i femårsperioden. Forbrytelser mot den personlige frihet Det ble anmeldt 7 690 forbrytelser mot den personlige frihet i 2013. Antall anmeldelser har vært stabilt de senere årene. I 2013 var det 30 anmeldelser for menneskehandel til prostitusjon og andre seksuelle formål. Det var fire fler enn i 2012. Når det gjelder menneskehandel til utnyttelse i tvangsarbeid eller tvangstjenester var det 39 anmeldelser i 2013, mens det var 22 i 2012. Noe av økningen i antall anmeldelser for utnyttelse til tvangsarbeid og tvangstjenester kan skyldes økt fokus fra politiets side. Det siste året ble det arrangert et nasjonalt seminar og gjennomført møter med politidistrikter hvor utnyttelse til tvangsarbeid spesifikt har vært tatt opp. Politiet har per i dag mer kunnskap og erkjennelse av at tvangsarbeid eksisterer i Norge, og det er nå større bevissthet om at menneskehandel ikke bare handler om kvinner som utnyttes til prostitusjon. Erfaringer gjennom tidligere saker gjør det enklere for politi og påtale å kategorisere nye saker som mulig menneskehandel. Økt fokus og kunnskap hos andre aktører samt flere store medieoppslag om sosial dumping og kriminalitet i næringslivet, er også med på å synliggjøre slike saker. Det er imidlertid grunn til å tro at det fortsatt er mørketall innen kriminalitetsområdet menneskehandel. Kategoriene trusler med kniv og trusler med skytevåpen utgjorde et relativt betydelig antall anmeldelser. De senere årene har antallet anmeldelser for trusler med skytevåpen vært stabilt, men femårsperioden sett under ett viste en nedgang på 12,6 prosent. Antall anmeldelser for trusler med kniv har variert noe i femårsperioden, men viste en nedgang på 6,5 prosent fra 2012 til 2013. Forbrytelse mot offentlig myndighet I 2013 var det 500 anmeldelser for vold mot offentlig tjenestemann. Dette var en økning på 7,8 prosent fra året før. Ser en på tallene for den siste femårsperioden, var det en økning i denne kategorien på 24,5 prosent. Når det gjelder vold mot polititjenestemann, var det i 2013 1 159 anmeldelser. Dette var tre flere enn året før. I femårsperioden har antall anmeldelser i denne kategorien økt med 24,5 prosent. Vold i nære relasjoner Forbrytelser mot straffeloven 219, antall aktive mobile voldsalarmer og antall brudd på besøksforbud, er tre ulike indikatorer som kan antyde noe om omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. I 2013 ble det registrert 2 829 anmeldelser totalt for mishandling i familieforhold. Dette var en økning på 10,6 prosent sammenliknet med 2012. I femårsperioden var det en kraftig økning på 31,9 prosent. Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse, 2 655 anmeldelser i 2013. Det var en økning på 10,6 prosent fra 2012, og en betydelig økning (32 prosent) femårsperioden. 47 anmeldelser i 2013 gjaldt grov mishandling med legemskrenkelse. Dette var ti anmeldelser færre enn i 2012. I femårsperioden har anmeldelsestallene i denne kategorien variert. Antall anmeldelser for brudd på oppholds-/besøksforbud (forseelse) har økt med hele 27,5 prosent fra 2012 til 2013. For hele femårsperioden var det en økning på 50,8 prosent. Økningen i antall anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner betraktes som positiv. Både i politiet og i samfunnet for øvrig har det vært økende oppmerksomhet på denne type saker i perioden. Mest sannsynlig betyr økningen at flere saker kommer til politiets kjennskap og at politiet i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. Det siste året har det vært en stor satsing for å implementere risikoverktøyet SARA:SV (Spousal Assault Risk Assessment Guide: Short Version) i alle landets politidistrikter. Dette er et 12
risikovurderingsinstrument for forebygging av partnervold, formålet med verktøyet er bl.a. lettere å kunne identifisere de alvorligste sakene. En annen indikator for utviklingen på feltet, er antall personer som får tildelt mobil voldsalarm. I 2009 ble dette utdelt 1 803 ganger, og per 31.12.2013 var tallet på alarmer 1 805. En volds- eller trusselutsatt får tildelt en voldsalarm for tre måneder ad gangen. Tildelingen blir forlenget hvis politiet vurderer at det er behov for det. Det betyr at antall personer som har/har hatt voldsalarm kan være lavere enn antall ganger en alarm er blitt tildelt. Det er verd å merke seg at ikke alle disse sakene omhandler vold i nære relasjoner. Omlag 10-15 prosent av sakene er av en annen karakter (VIP, vitnebeskyttelse mm). De senere årene har det vært en stadig økning i antallet mobile voldsalarmer. At økningen i 2013 var noe mindre enn foregående år, skyldes i stor grad at politidistriktene har hatt et oppryddingsarbeid der ubrukte enheter er funnet. Det er imidlertid lite som tyder på at det reelt sett er færre trusselutsatte som benytter seg av tiltaket i dag enn tidligere. 2.6 Drap Kripos statistikk inneholder opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre, og gjelder kun forsettelig og overlagt drap. Da det kan være flere drapsofre i en drapssak, er det ikke alltid samsvar mellom antall saker og ofre. I 2013 har Kripos registrert 42 drapssaker og 45 drapsofre. Dette er svært høye tall sammenliknet med de foregående årene. I femårsperioden var 2011 et svært spesielt år da 77 mennesker ble drept 22.7 på Utøya og i regjeringskvartalet. Sett bort fra 2011, har antall drapssaker og antall ofre vært stabilt. Kripos vil i medio januar publisere en rapport om drapstallene. 13
2.7 Seksualforbrytelser Det var 4 718 anmeldelser for seksualforbrytelser i 2013, dette tilsvarte en økning på 2,1 prosent fra 2012. I femårsperioden var det en jevn økning på 14,6 prosent. En større bevisstgjøring vedrørende seksualforbrytelser, politiets økte fokus, bruk av Statens barnehus, alarmtelefoner og medienes oppmerksomhet kan øke anmeldelsestilbøyeligheten. Bruk av sosiale/elektroniske medier skaper nye muligheter for kontakt og kan også forklare noe av økningen. Det var 1 058 anmeldelser av voldtekter etter straffeloven 192, første og annet ledd i 2013. Det var en liten økning fra 2012, på 1,8 prosent. Det var en kraftig økning fra 2010 til 2012. I femårsperioden sett under ett var økningen 12 prosent. Det kan være flere grunner til økningen. I politiet er det på ulike måter jobbet med et stort fokus på å bidra til å forebygge voldtekter og på en god ivaretakelse av voldtektsutsatte. Andre kilder viser at det fortsatt er mørketall. For voldtekter 192, tredje ledd var antall anmeldelser få, og selv små endringer gir store prosentvise utslag. I 2013 var det 47 anmeldelser for 192, tredje ledd. Dette var en nedgang på 11 anmeldelser fra året før. Det ble anmeldt 26 saker for grov uaktsom voldtekt i 2013, syv flere enn i 2012. I kategorien forsøk på voldtekt ble det registrert 102 anmeldelser i 2013, tre færre enn i 2012. Seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier. I kategorien seksuell omgang med barn under 10 år var det 151 anmeldelser i 2013. Antall anmeldelser ble redusert de siste årene, fra 2012 14
til 2013 var nedgangen på 20,9 prosent. Det ble registrert 306 anmeldelser for seksuell omgang med barn under 14 år i 2013, en nedgang på 9,7 prosent fra 2012. Antall anmeldelser registrert som seksuell omgang med barn under 16 år gikk også ned, med 12,6 prosent det siste året. Det var altså en nedgang i alle kategoriene som gjelder seksuell omgang med barn under 16 år i femårsperioden. For kategorien seksuell handling med barn under 16 år ble det registrert 383 anmeldelser i 2013, tre flere enn i 2012. For femårsperioden har tallene variert, med en topp i 2010. Denne kategorien omfatter blant annet den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd. En rekke av de tilfellene hvor barn forledes til å kle av seg foran webkamera og lignende, vil bli registrert under denne bestemmelsen. Blant annet politiets, medienes og skolenes økte oppmerksomhet og bevisstgjøring om seksualforbrytelser overfor barn på internett kan ha vært med på å påvirke at flere forhold blir anmeldt. En større bevisstgjøring i samfunnet gjennom informasjonskampanjer, alarmtelefoner og medienes fokus vil også bidra til økt anmeldelsestilbøyelighet. Internasjonalt politisamarbeid kan føre til flere pågripelser. Gjerningsmenn blir lettere overvåket på nettet, og pågripelser i flere land fører til flere anmeldelser og flere oppklarte saker. Antall anmeldelser for pornografi (her er det ikke snakk om «vanlig» pornografi, begrepsbruk skyldes at statistikkgruppene ikke er oppdatert etter 2005) har økt med 54,8 prosent fra 2012 til 2013. Det var en er jevn og tydelig økning (125,3) prosent i hele femårsperioden. I kategorien pornografi via data som gjelder seksuelle overgrep mot barn på nettet, var det 155 anmeldelser det siste året, en sterk økning på 146 prosent fra 2012. I løpet av femårsperioden har antall anmeldelser variert mellom 61 og 155 anmeldelser. Det var 274 anmeldelser for krenkende uanstendig atferd via data i 2013. Også dette var en sterk økning på 34,3 prosent fra 2012. Det har vært to store saker om dette i 2013. For femårsperioden var det en økning på 67,1 prosent. Det var 90 anmeldelser for tilfeller av incest i 2013, en nedgang på 22 anmeldelser fra 2012. I femårsperioden var det derimot en økningen i antall saker på 36,4 prosent. I 2013 ble det registrert 348 anmeldelser for kjøp av seksuelle tjenester. Det var en nedgang på 5,4 prosent fra 2012. Det er politiets innsats som i hovedsak synliggjøres i disse anmeldelsestallene. I femårsperioden varierte antall. Det var en nedgang fra 334 i 2009 (da loven var ny) til 2011. Deretter økte anmeldelsene til periodens høyeste i 2012 (368). 2.8 Skadeverk Det ble anmeldt 15 528 skadeverk i 2013. Skadeverkene utgjorde dermed seks prosent av alle anmeldte forbrytelser. Sammenlignet med 2012 var det en reduksjon på 1,2 prosent. I hele femårsperioden har antall anmeldelser gått ned 27,8 prosent. Den årlige nedgangen var mindre det siste året enn den har vært tidligere i femårsperioden, men antall anmeldelser for skadeverk var på det laveste nivå i femårsperioden i 2013. 15
Skadeverk på bil og motorsykkel, som var den største kategorien, har gått ned med 6,8 prosent fra 2012 til 2013. Skadeverk ved ruteknusing har hatt en nedgang, på hele 43,9 prosent i femårsperioden. Anmeldte tilfeller av tagging/graffiti gikk derimot opp med 22,2 prosent fra 2012 til 2013, etter en nedgang de fire tidligere årene. Antall anmeldelser i denne kategorien påvirkes av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører (blant annet kollektivtransporttilbydere). 2.9 Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet rammes av ulike spesiallover og de fleste lovbruddene av denne typen er kategorisert som forseelser. Forbrytelsene utgjør et lite antall saker. Totalt var det 95 forbrytelser 2013, hvorav 40 brudd på forurensningsloven, 17 brudd på naturmangfoldsloven, 15 brudd på Svalbardlovgivningen, 12 brudd på akvakulturloven og 4 saker for brudd på kulturminneloven. Det har vært en gjennomgående nedgang i antall forseelser de siste fem år, bortsett fra for brudd på motorferdselloven og på viltloven. Nedgangen gjelder særlig brudd på enkelte lover innen fiskerikriminalitet. Når det gjelder kunstkriminalitet kan det være mange ulike statistikkgrupper utenom miljøforseelser, antall vinningsaker med stjålne kunstgjenstander utgjorde 126 saker 2013. Antall anmeldelser for miljøkriminalitet er i stor grad avhengig av politiets og andre kontrollorganers aktivitet. I tillegg er antall anmeldelser avhengig av om lovbrudd sanksjoneres i straffesakssporet eller forvaltningssporet. For analyser og trender innen miljøkriminalitet henvises det til ØKOKRIMs rapporter. 16
2.10 Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en samlebetegnelse for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre lovbruddstypene. Samlet utgjorde kategorien fire prosent av det totale antall anmeldte forbrytelser i 2013. Fra 2012 til 2013 har antall anmeldelser økt med 5,5 prosent, til 11 344 anmeldelser. 4 I femårsperioden sett under ett var økningen på 14,7 prosent. Den store kategorien dokumentfalsk viste nedgang på 3,7 prosent fra 2012. Dette omfatter blant annet benyttelse av falsk dokument, forfalskning av resept, bruk av falsk dokument som middel til forbrytelse og forfalskning av dokument. Det var nedgang i benyttelse av falsk dokument som var avgjørende for nedgangen. Kategorien utlendingsloven fortsatte å øke, med 13,9 prosent fra 2012 til 2013. Særlig satsning på utlendingsfeltet og økt oppmerksomhet på utlendingslovens straffebestemmelser fortsetter å gi resultater, som økte antall anmeldelser i underkategoriene ulovlig opphold, ulovlig arbeid og bruk av ulovlig arbeidskraft. Av andre større kategorier i lovbruddsgruppen kan nevnes falsk anklage og falsk forklaring. Antall anmeldelser for falsk forklaring har gått opp fra 2012 til 2013, med 21,4 prosent til 841 anmeldelser. Det ble anmeldt 568 tilfeller av falsk anklage, 13 flere enn i 2012. Ærekrenkelse stod for 732 anmeldelser i 2013, og økte dermed med 18,8 prosent fra 2012. I perioden før dette var det en nedgang. I 2013 ligger antall anmeldelser på nivå med 2009. Det var ærekrenkelser via datasystemer som stod for økningen. 2.11 Hatkriminalitet Hatkriminalitet er alvorlig både for de personene den rammer direkte, og fordi den bidrar til å skape utrygghet og frykt i hele grupper av befolkningen. Begrepet hatkriminalitet brukes om kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. Begrepet er ikke avgrenset til enkelte kriminalitetstyper, men kan opptre i forskjellige former, alt fra fysisk vold, trusler, skadeverk, ærekrenkelser, diskriminering osv. Det avgjørende for hvorvidt en kriminell handling skal betegnes som hatkriminalitet er selve motivet for handlingen, dvs. at 4 Saker som er registrert av Politiets utlendingsenhet (PU) har tidligere vært en del av kategorien annen, disse anmeldelsene er nå tatt ut av statistikken. Noe av nedgangen i anmeldelsestallene i 2011 og 2012 skyldes denne endringen. 17
dette er basert på hat og fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres gruppetilhørighet. 5 Å fastslå motivet bak et lovbrudd er i enkelte tilfeller svært vanskelig. Motivet er ofte uklart og forklaringene fra de involverte kan sprike. Registrering av anmeldelser i politiets straffesaksregister knytter seg i hovedsak til objektive faktorer som lovbruddstype, gjerningssted, modus eller gods (hva som f.eks. stjeles i et tyveri). Registrering av motiv skiller seg dermed fra dette ved at det legges vekt på fornærmedes subjektive oppfatninger av hva motivet er. Mørketallsproblematikken er sentral ved all registrering av kriminalitet. I forbindelse med hatmotivert kriminalitet er det åpenbart at politiets registrering har klare begrensninger og vanskelig vil kunne gi et fullstendig bilde. 2007 var det første hele året hvor anmeldelser med et hatkriminelt motiv ble merket i politiets straffesakssystem (BL/STRASAK). En grundig presentasjon av tallene for 2007, 2008 og 2009 er gitt i rapporten Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge 2007-2009 (Politidirektoratet, 2010). Tallene for 2007-2009 ble hentet ved manuelle søk i politiets straffesakssystem (STRASAK). Uttrekket består av anmeldelser som er merket med et motiv knyttet til hatkriminalitet. Dataene for disse tre årene er grundig gjennomgått for bl.a. å se om begrepet er forstått riktig. Alle avhør og rapporter i de enkelte anmeldelsene ble lest. Tallene for 2010-2013 er hentet ut på samme måte, det er imidlertid kun foretatt en enkel kvalitetskontroll. En utfordring i statistikkbearbeidingen er også at noen anmeldelser er kodet med flere motiv samtidig. I enkelte tilfeller kan det knyttes usikkerhet til for eksempel hvorvidt den kriminelle handlingen er motivert av hat eller fordommer på grunn av fornærmedes religionstilhørighet, eller rase/etniske tilhørighet. Totalt var det 238 anmeldelser i 2013. 6 Det var en tydelig nedgang fra 2010 til 2011-2012, mens fra 2012 til 2013 gikk antall anmeldelser med hatmotiv noe opp. Kategorien annet er imidlertid tatt med for første gang i 2013, og kan forklare økningen. Dette gjør altså at sammenligningen med tidligere år ikke blir helt korrekt. Det har flere ganger feilaktig blitt satt likhetstegn mellom begrepene hatkriminalitet og hatvold. I 2013 var 156 anmeldelser (66 prosent) kodet som vold, andelen ser ut til å være relativt lik fra år til år. Voldsaspektet er med andre ord sentralt i et flertall av sakene, men en rekke anmeldelser er knyttet opp mot skadeverk og andre kriminalitetsformer. 5 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte definisjonene varierer oftest med hensyn til hvilke typer av kriminalitet som omfattes, hvilke grupper av individer som omfattes, eller hvilken grad av motivasjon som må ligge bak den kriminelle handlingen. 6 Analysen av dataene for 2007-2009 avdekket bl.a. at det var en del feilkodinger i disse sakene. Det ble derfor innført ny kodingsrutine våren 2010. Ved gjennomgangen av anmeldelsene for 2010-2013 kan det se ut til at feilkodingsprosenten er lavere enn de foregående tre årene. 18
I tabellen over vises type hatmotiv som var registrert i anmeldelsene. Antall merkinger vil totalt sett være flere enn det totale antall anmeldelser fordi det i en del av anmeldelsene var registrert flere hatmotiv samtidig. Anmeldelser knyttet til rase/etnisk tilhørighet var den klart største kategorien alle årene. I 2013 var det 141 anmeldelser, noe som var det laveste i perioden. I 2013 var kategorien annet den nest største gruppen med 65 anmeldelser. Som nevnt over er denne kategorien ikke med i tallmaterialet for tidligere år. Flere av sakene skulle antagelig vært plasseres i en av de andre kategoriene. Den fornærmede kan ha en tydelig opplevelse av et hatmotiv, men dette kan være vanskelig å kategorisere. I noen slike tvilstilfeller ser det ut til at kategorien annet blir benyttet. Kategorien hatkriminalitet med religion som motiv var registrert med 41 anmeldelser i 2013, mens seksuell legning som motiv hadde 34 registrete anmeldelser i 2013. 3. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultater av politiets straffesaksbehandling. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saker under arbeid og bruk av inndragning. 3.1 Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort 273 199 forbrytelser i 2013. Antallet påtaleavgjorte forbrytelser har altså gått ytterligere ned fra i fjor og er jevnt redusert i perioden 2009-2013. Forholdet mellom anmeldte og påtaleavgjorte saker er likevel positivt. Antallet påtaleavgjorte saker (utgående) har i hele perioden mellom 2009 og 2013 vært høyere enn antallet anmeldte saker (innkomne saker). I alt 95 279 av de påtaleavgjorte sakene i 2013 var oppklart. Antallet og andelen oppklarte saker har dermed økt fra 2012 til 2013, noe som gjør seg utslag i høyere oppklaringsprosent. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke oppklarte). 19
Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser var 37,3 prosent i 2013. Oppklaringsprosenten har dermed økt med 1,0 prosentpoeng siden 2012. Den ligger likevel under 38 prosent, det nivået som lenge har vært politisk målsetting (oppnådd i 2011). Til tross for økt oppklaringsprosent totalt sett fremgår at de fleste kriminalitetstyper viste en noe lavere oppklaringsprosent i 2013 sammenlignet med 2012. Unntaket var økonomisaker der oppklaringsprosenten har økt fra 71,1 i 2012 til 72,0 i 2013. Videre var oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser den samme, 15 prosent, i 2012 som i 2013. Oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser varierte mye for de enkelte undergrupper. Eksempelvis lå oppklaringsprosenten for ran fra forretning/kiosk på 63,2 prosent i 2013, mens den for grove tyverier fra person på offentlig sted lå på 2,3 (opp fra 1,5 prosent i 2012). Politiet har ofte minimalt med informasjon i saker som gjelder tyveri fra person på offentlig sted, derav lav oppklaringsprosent. Oppklaringsprosenten for voldsforbrytelser lå på 55,8 prosent i 2013. Den gikk dermed ned med 0,8 prosentpoeng fra 2012 og viser sammenhengende nedgang fra 2010, da den lå på 58,2 prosent. Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelser gikk ned med 0,8 prosentpoeng fra 2012 til 2013, etter at den økte jevnt i årene før. Narkotikaforbrytelsene har også redusert oppklaringsprosent fra 2012 til 2013. Oppklaringsprosenten gikk ned fra 87,5 til 85,3. Til tross for nedgang i oppklaringsprosent var det narkotikaforbrytelsene som bidrar til høyere oppklaringsprosent totalt sett fra 2012 til 2013. En høy oppklaringsprosent for kategorien relativt sett (sammenlignet med de øvrige kategorier) sammen med en stor mengde saker bidrar til å trekke opp gjennomsnittet totalt sett. Når narkotikasakene trekkes ut før beregning av oppklaringsprosent, ligger oppklaringsprosenten på 25,8 (sammenlignbare tall for 2012 ikke tilgjengelig). Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. 20
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser lå i 2013 på 119 dager og har dermed økt med fem dager siden 2012. Dette er likevel et godt resultat, innenfor frist på 120 dager. Saksbehandlingstiden har som vist ligget jevnt på 122/123 dager mellom 2009 og 2011. Det var noe ulik utvikling av saksbehandlingstid innenfor de enkelte lovbruddstypene. Mens noen viser nedgang i saksbehandlingstid, viser andre oppgang. Tabellen under viser oppklaringsprosent og saksbehandlingstid pr politidistrikt i 2013 sammenlignet med i 2012. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent varierte fra 25,1 prosent (Oslo) til 65,2 prosent (Østfinnmark). Det var 22 politidistrikter som hadde høyere oppklaringsprosent enn gjennomsnittet, mens fem hadde lavere. Fra 2012 til 2013 fitt 17 politidistrikter en bedre oppklaringsprosent, mens ti hadde en dårligere. I 2013 varierte saksbehandlingstiden fra 75 (Salten) til 165 (Rogaland). Det var 16 politidistrikt som hadde saksbehandlingstid lavere enn gjennomsnittet, mens 11 politidistrikter hadde høyere. 21
Saker med særlig saksbehandlingsfrist Det er fastsatt en særskilt frist for saksbehandlingstid for visse voldssaker og i saker der mistenkte er under 18 år. For nærmere definerte statistikkoder innenfor voldsområdet er det fastsatt at en saksbehandlingstid på 90 dager ikke skal overstiges, med mindre hensynet til etterforskningen, eller andre omstendigheter, gir grunn til det. Voldssaker med frist Saksbehandlingstiden for de prioriterte voldssaken 7 viste en positiv utvikling/gradvis nedgang fra 2009 til 2012. I 2013 ligger saksbehandlingstiden på nær det samme nivået som i 2012, med 89 dager for alle saker og 100 dager for de oppklarte sakene. Målsettingen om 90 dager var altså oppnådd totalt sett (for alle saker), men ikke for de oppklarte. Som det fremgår har det også vært en sterk nedgang i antallet prioriterte voldssaker. 7 Dette gjelder legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med kniv og skytevåpen, legemsbeskadigelse med døden til følge og legemsfornærmelse med skadefølge. 22
Mistenkte under 18 år Frist for saksbehandlingstid i saker der mistenkte er under 18 år, er fastsatt i straffeprosesslovens 249, 2.ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid for de oppklarte forholdene lå på 37 dager i 2013 og har dermed igjen økt. Etter å ha ligget stabilt på 30/31 dager over flere år, økte saksbehandlingstiden til 33 i 2012 og 37 i 2013. En tilsvarende utvikling finnes også for alle saker (oppklarte og ikke oppklarte). Til tross for økningen de to siste år, ligger resultatet godt innefor fristen på 42 dager. Det viser at politiet prioriterer saker mot unge lovbrytere. Antallet forhold med mistenkte under 18 år er samtidig kraftig redusert år for år siden 2009. 3.2 Saker under arbeid og restanser Det er viktig at det er balanse mellom innkomne og utgående saker for at politiet skal ha god oversikt over straffesaksbehandlingen. Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker i politidistriktene, både forseelser og forbrytelser. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv kontroll over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger vil sakene avvente vedtakelse av forelegg eller rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, er også sendt statsadvokatene til avgjørelse. Berammelse av tid for hovedforhandling er også avhengig av domstolenes, og som regel forsvarernes, kapasitet. Etter at dom er falt, vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens ønske om bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. Tabellen under viser beholdningen av ikke rettskraftige saker i det enkelte år fordelt på saker som ikke er påtaleavgjorte saker, og saker som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftige. 23
Politiet hadde 169 892 saker under arbeid ved avslutningen av 2013 og viste dermed for tredje år på rad økning. Saksbeholdningen totalt har økt med 3 800 i forhold til i 2012. Sakene fordeler seg noenlunde likt på påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker. Økningen fra 2012 til 2013 var størst for de ikke påtaleavgjorte sakene. Restanser Under kommenteres utviklingen i antallet restanser i politi og påtalemyndighet. Statistikken viser til beholdningen av saker eldre enn tre måneder, seks måneder og tolv måneder. Tabellen under viser den del av politiets saksbeholdning som er blitt eldre enn tre måneder. Antallet restanser totalt økte med 5 568 saker fra 2012 til 2013 og med 12 000 siden inngangen av femårsperioden. Det var i alt 116 530 restansesaker eldre enn tre måneder ved siste årsskifte. Økningen i antallet restanser gjelder både de ikke påtaleavgjorte saker og de påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige. Den største mengden av restansesaker var likevel de påtaleavgjorte, ikke rettskraftige. Disse utgjorde 61,3 prosent av restansene. Utviklingen i saksbeholdning eldre enn seks måneder fremgår i tabellen under. Antallet restanser totalt økte med 5 671 saker fra 2012 til 2013, til 85 528 i 2013. Beholdningen av saker eldre enn seks måneder har dermed økt med mer enn 13 000 saker siden inngangen til femårsperioden. Også her utgjør den største mengden av restansesaker de påtaleavgjorte, ikke rettskraftige. Disse utgjorde 68,5 prosent av restansene ved utgangen av 2013. De eldste restansesakene, saker eldre enn tolv måneder, viser totalt en sterk økning siste år (11 prosent) etter å ha ligget stabilt på rundt 41 000 saker i årene 2010 til og med 2012. Økningen i restanser gjelder både de ikke påtaleagjorte og de påtaleavgjorte, ikke rettskraftige. Relativt sett er det de ikke påtaleavgjorte sakene som har økt mest de siste årene. Imidlertid er det også når det gjelder disse restansene, eldre enn 12 måneder, de påtaleavgjorte, ikke rettskraftige som utgjør den store mengden. 24
Politidirektoratet har i styringsdialogen med politidistriktene hatt stort fokus på nedbygging av restanser og balanse i produksjonssiden. Det er også igangsatt flere lokale restanseprosjekter. 3.3 Inndragning De senere årene har det vært økt oppmerksomhet på bruk av muligheten for inndragning av lovovertrederens utbytte fra straffbare handlinger. Statistikken teller antall inndragninger av utbytte etter straffeloven 34, antall inndragninger av gjenstander etter straffeloven 35 og utvidet inndragning etter straffeloven 34a. I tillegg angis summen av registrerte inndratte beløp. Mens antallet inndragningskrav totalt sett økte i årene fra 2009 til 2011 har det vært en tilbakegang de siste to årene. I 2013 var tallet på inndragningskrav totalt sett på 6 586, nær det samme nivået som i 2012 (6 762 saker). Tabellen under viser at antall krav med hjemmelsgrunnlag str.l. 34 (utbytte) ligger på 991 i 2013 og dermed ble noe redusert, mens antallet krav med hjemmelsgrunnlag 35 (gjenstand) ligger på 5 558 og har økt noe fra 2012 til 2013. Tallet på utvidete inndragninger (34a) var 37 i 2013 og viste dermed en meget sterk nedgang fra 2012 til 2013. Her er det, som det fremgår, store variasjoner fra år til år. 2012 skiller seg imidlertid markant fra de øvrige årene. Et betydelig antall av sakene gjaldt en større narkotikasak. Det totale inndragningsbeløp i 2013 lød på nær 81,5 millioner norske kroner. Beløpet kan variere sterkt fra sak til sak. Det er derfor normalt at inndragningsbeløpet totalt sett vil vise variasjon fra år til år. Her ser vi likevel at det har vært en sterk og jevn nedgang i inndragningsbeløp siden toppåret 2011. 25