Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Like dokumenter
Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Regionalt fagnettverk samfunnsfag

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Læreplanen - ny overordnet del

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Overordnet del og fagfornyelsen

Fagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Læreplan i samfunnsfag samisk

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Andre skisse kjerneelementer i matematikk fellesfag

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018

Læreplan i fremmedspråk

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet

Språk, samfunnsfag og økonomi

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Fagfornyelse og kjerneelemtener. Christian Bjerke

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Nye læreplaner i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Årskonferanse FosFor 2018 Gardermoen 21. november 2018, Unni Teien, Utdanningsdirektoratet

FAGFORNYELSEN: SAMISK SOM ANDRESPRÅK. Kárášjohka Sandra Nystø Ráhka

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen

Fagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet

Fornyet generell del av læreplanverket

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Strategi for fagfornyelsen

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Marte Blikstad-Balas

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Pressemelding. Fornyer innholdet i skolen. Nr.: Dato:

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: Høringsuttalelse - ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Læreplan i kunst og håndverk

Om faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Læreplan i kunst og håndverk

Verdigrunnlag ny vgs. Dialogkonferanse, 12. april 2019

Fagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

Transkript:

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer i de ulike fagene. Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen. Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Alle fag har metoder, tenkemåter, begreper, kunnskapsområder og uttrykksformer som er sentrale, men fordi fagene er ulike, er det viktig at de kommer til uttrykk på fagenes premisser og med forskjellig vekting av de ulike elementene der fagenes egenart krever det. Meld. St. 28 (2015 2016) Kjerneelementer i faget (faglige, punktvis, ev kort setning) Sentralt innhold i kjerneelementene (innhold inkludert begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget) Årsak-virkningsforhold Perspektivmangfold Innebærer å kunne vurdere ulik kunnskapsinnhold ut i fra ulike årsak- og virkningsperspektiver. Det kan være årsakskjeder, at en årsak kan gi forskjellige virkninger eller at flere årsaker kan virke sammen. Innebærer å kunne vurdere kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner og fenomener fra ulike synsvinkler, ståsteder, tilhørigheter og nivåer. Kunne forstå hvorfor mennesker tar andre valg enn oss selv.

Kildebruk og kildekritikk Innebærer å kunne innhente og bruke informasjon fra flere og ulike typer kilder og kritisk vurdere kildenes pålitelighet, relevans, tendens og hensikt. Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Innebærer å kunne undre, gjennomføre undersøkelser og forstå hvordan kunnskap blir til, og at elever får uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapsskapende. Betydning (her tenger vi et annet begrep) Innebærer å kunne vurdere hvorvidt og hvorfor kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener anses som betydningsfulle. Maktrelasjoner Sammenhenger Innebærer at elevene skal kunne utvikle kompetanse om makt og kunne vurdere handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av maktrelasjoner og endringer i maktstrukturer. Innebærer å kunne vurdere forbindelser mellom handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av tid, rom, skala (nivå), struktur og aktør. Bærekraftig utvikling Innebærer hvordan mennesker dekker sine primærbehov og fordeler makt og ressurser. Globale, lokale, og urfolksperspektiver på: levekår og sosial ulikhet samfunnsøkonomi internasjonal økonomi

Demokrati og medborgerskap Innebærer hvordan mennesker organiserer seg i samfunn og hvordan koflikter oppstår og kan løses. Globale, lokale, og urfolksperspektiver på: politikk og styreformer påvirkning og deltakelse menneskerettigheter likestilling, likeverd, mangfold og kulturforståelse aktuelle spenninger, maktkamp og konflikter samarbeid og konfliktløsning arbeidsliv og velferdssamfunn Folkehelse og livsmestring Innebærer hvordan mennesker samhandler og om hva som er gode liv. Individ- og samfunns- og normkritiske perspektiver på: identitetsdannelse selvtillit og egenverd inkludering og tilhørighet kulturforståelse Progresjon/forventet læringsløp knyttet til kjerneelementene: Gradvis utvikling av evnen til å forstå og vurdere kompleksitet, sammenhenger, abstraksjon, generalisering. Kort utdypende tekst om tverrfaglige tema i faget: Hvilket innhold/perspektiver fra de tverrfaglige temaene mener kjerneelementgruppa er sentrale i faget? De tre tverrfaglige temaene er: bærekraftig utvikling demokrati og medborgerskap

folkehelse og livsmestring I grunnskolefaget samfunnsfag er de tverrgående temaene uttrykt som kjerneelementer og definerer utgangspunktet for kunnskapsinnholdet i faget. Begrunnelsen ligger i at de tverrgående temaene er alle så sentrale for skolefaget at de kan sees som en naturlig del av fagets kjerne. De danner derfor et hensiktsmessig utgangspunkt for videre sentrering av faget gjennom presisering av hvilket kunnskapsinnhold som er det samfunnsfaglig beste perspektivet på temaene. I faget samfunnsfag for videregående skole videreføres de tre tverrgående temaene som utgangspunkt for sentrering av fagets kunnskapsinnhold. For å spesifisere og spesialisere inn mot samfunnsfaget i videregående opplæring (hvor henholdsvis historie og geografi også har et spesialisert fagansvar), er kunnskapsinnholdet under de tverrgående temaene endret og konsentert om det som bør være primæroppgaven for samfunnsfaget sammenliknet med grunnskolefaget. Noen av grunnskolefagets kjerneelementer er utelatt, da disse ses som mer sentrale for historie eller geografi. Andre har en noe annerledes begrunnelse som viser fagets vektlagte perspektiv og innhold. Kort utdypende tekst om grunnleggende ferdigheter i faget: Hvilke sider av de fem grunnleggende ferdighetene er relevante for faget når det gjelder: å kunne lese i faget å kunne skrive i faget å kunne regne i faget muntlig ferdigheter i faget digitale ferdigheter i faget I samfunnsfag er alle grunnleggende ferdigheter viktige. Kjerneelementgruppa mener disse er godt beskrevet i eksisterende læreplan gjennom beskrivelsen av grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag, beskrivelsen av hovedområdet Utforskeren og kompetansemålene til Utforskeren. Kjernelementgruppa vil anbefale at den kommende læreplangruppa i samfunnsfag viderefører hovedtrekkene i Utforskeren i det videre læreplanarbeidet, innenfor den læreplanstukturen som måtte bli aktuell.

Kort utdypende tekst om verdigrunnlaget knyttet til faget: Hvilket innhold/perspektiver fra verdigrunnlaget mener kjerneelementgruppa er spesielt relevante for faget? Overordnet del kap 1.1 Menneskeverdet, særlig menneskerettigheter, likestilling, likeverd, anerkjennelse av ulikhet, solidaritet. Overordnet del kap 1.2 Identitet og kulturelt mangfold Overordnet del kap 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet Overordnet del kap 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang, særlig stille spørsmål, utforske, kreativitet og nytenking Overordnet del kap 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet Overordnet del kap 1.6 Demokrati og medvirkning Begrunnelser for prioriteringer kjerneelementgruppa har gjort i faget: Kjerneelementer: Gjennom kunnskapsinnholdet som er spesifisert under kjerneelementene avledet fra de tverrfaglige temaene, signaliserer vi hva som er det viktigste innholdet i samfunnsfaget. Det betyr at de første 7 kjerneelementene primært handler om fagets sentrale metoder og tenkemåter, men de siste tre viser fagets sentrale kunnskapsinnhold og begreper. Progresjon: Kjerneelementene kan arbeides med på alle trinn i grunnskolen. Valg av tema og tilnærmingsmåter vil bidra til en gradvis utvikling av evnen til å

forstå og vurdere kompleksitet, sammenhenger, abstraksjon, generalisering. Progresjonen må tydeligere synliggjøres gjennom senere arbeid med kompetansemål Tverrfaglige tema: De tverrfaglige temaene er alle så sentrale for samfunnsfaget at de er tatt inn som kjerneelementer, men en begrunnelse som viser prioritering av faget tilknyttede kunnskapsinnhold Grunnleggende ferdigheter: Se over Verdigrunnlaget: Se over