Samferdselsdata for Bergen 25 Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskiver, trafikkutviklingen i Bergen. Dato: 16.5.26 Utgave: v.1.2 Rev.dato: 8.6.26
Forord Denne rapporten inneholder samferdselsdata for 25, med tilbakeblikk til historiske data fra og med 199 der det har vært mulig. Det er i liten grad gjennomført egne analyser og sammenligninger, eller knyttet konkluderende tekst til dataene som presenteres. Dette skyldes at brukerne av denne rapporten i de fleste tilfeller søker de konkrete tallene, og ikke bestemte delkonklusjoner der ett av flere mulige fokus er premissleverandør. Sammenligninger og tekstlige beskrivelse av det innsamlede datamaterialet er derfor begrenset til et minimum. Tallmaterialet er forsøkt presentert på en lettfattelig og selvforklarende måte, slik at leseren selv kan trekke sine egne konklusjoner. Vi henviser til rapportens kildehenvisninger dersom det skulle være behov for utdypende informasjon. SSB er i stor grad brukt som kilde. Det er å bemerke at nyeste tilgjengelig statistikk er brukt. Hensikten med rapporten er å samle samferdselsdata, som kan være nyttige i en planleggingssammenheng, på ett sted. Målgruppen vil først og fremst være planleggere av ulike typer samferdselstiltak innen offentlig og privat virksomhet, samt beslutningstakere på høyere nivå. Rapporten skal revideres årlig, og ble også utgitt for 24. På grunn av at det er oppdaget flere feil i tellesystemet for sykkeltellinger, er hele dette kapittelet utelatt i denne versjonen. Rapporten er utarbeidet av Faglig Koordineringsgruppe i Bergensprogrammet (FKG). Bergen kommune Byutvikling Statens vegvesen Region Vest 2
1. Demografiske data... 7 1.1 Befolkningsutvikling...7 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen... 7 1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler... 8 1.1.3 Antall boliger i Bergen... 8 1.2 Sysselsettingsdata... 9 1.3 Arbeidsreiser/pendling... 9 1.3.1 Pendling Bergen og omegn... 9 1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen... 1 1.4 Personbiler og biltetthet... 1 2. Biltrafikk... 11 2.1 Veinettet... 11 2.2 Trafikktellinger i Bergen... 11 2.2.1 Bygrensen... 13 2.2.2 Trafikk til sentrum... 14 2.2.3 Trafikk i sentrum... 14 2.2.4 Trafikk utenfor sentrum... 15 2.3 Reisevaner... 15 2.4 Parkering... 16 2.4.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser... 16 2.4.2 Antall parkeringsplasser i P-hus... 16 2.4.3 Parkering på gategrunn... 17 2.4.3 Parker og reis- innfartsparkering... 18 3. Kollektivtransport... 19 3.1 Ansvar... 19 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen... 19 3.2.1 Trafikkutvikling Beinvegen... 19 3.2.2 Trafikkutvikling NSB... 2 3.2.3 Trafikkutvikling for buss... 2 3.2.4 Sammenheng bil, buss, befolkning... 21 3.3 Framkommelighet... 22 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen... 23 4. Sykkel... 24 4.1 Sykkeltellinger i Bergen... 24 5. Trafikksikkerhet... 25 5.1. Ulykkesutvikling Bergen... 25 5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe... 26 5.1.2 Ulykker fordelt på veikategori... 26 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad... 26 6. Luftforurensning... 27 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring... 27 6.2 Måleresultater... 27 6.2.1 NO 2 Nitrogendioksid... 27 6.2.2 PM 1 Svevstøv... 28 6.2.3 Benzen... 3 6.2.4 Karbonmonoksyd... 3 6.3 Helsevarsel... 3 6.3.1 Danmarksplass... 3 6.3.2 Rådhuset... 3 6.4 Piggfriandel... 31 6.4.1 Piggfriandel i Bergen... 31 3
4
Bydeler i Bergen frem til 31.12.1999 Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Bydel 9 Bydel 1 Bydel 11 Bydel 12 Åsane Eidsvåg/Salhus Sandviken Arna Loddefjord Sentrum Laksevåg Landås Fyllingsdalen Fana Løvstakken Ytrebygda 5
Bydelene i Bergen fra 1.1.2. Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda stad Åsane 6
1. Demografiske data Kapitlet gir en beskrivelse av demografiske data for Bergen. I tillegg til å presentere data for befolkningsutvikling på kommunalt- og bydelsnivå. Her presenteres også sysselsettingsdata. 1.1 Befolkningsutvikling 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen Som vist i tabell 1 og figur 1 har det i perioden 199-25 vært en generell og årlig befolkningsvekst i Bergen. Folkemengde 199 213 344 1991 216 46 1992 218 144 1993 219 884 1994 221 717 1995 223 238 1996 224 38 1997 225 439 1998 227 276 1999 229 496 2 23 948 21 233 291 22 235 423 23 237 43 24 239 29 25 242 158 Tabell 1 Folketall i Bergen pr 31.12, Kilde: Bergen kommune og SSB Folkemengde i Bergen Folkemengde 245 24 235 23 225 22 215 21 25 2 195 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB 7
1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Frem til 1.1.2 hadde Bergen 12 bydeler, men har i dag åtte. I tabellen under er derfor befolkningen i dagens bydeler beregnet ut fra grunnkrets for årene frem til og med 1999. 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Arna 11 874 11 859 11 888 11 92 11 99 11 919 12 33 12 3 12 87 12 59 12 117 12 21 12 1 Bergenhus 31 18 31 59 3 923 3 83 3 791 3 932 31 324 31 53 32 83 32 493 32 629 33 79 33 963 Fana 25 555 25 875 26 182 26 446 26 87 3 622 31 18 31 669 32 596 33 261 34 172 34 789 35 318 Fyllingsdalen 28 21 28 69 28 811 28 928 29 76 28 598 28 428 28 47 28 363 28 246 28 368 28 26 28 232 Laksevåg 33 5 33 37 33 687 33 757 34 139 35 11 35 432 35 393 35 74 35 95 36 16 36 93 36 143 Ytrebygda 15 43 15 836 16 256 16 945 17 349 19 26 19 689 2 267 2 745 21 411 21 776 22 391 23 73 stad 33 842 33 727 33 767 33 459 33 175 33 364 33 71 33 682 33 78 33 792 33 947 33 97 34 513 Åsane 36 343 36 663 36 765 36 847 36 959 37 182 37 416 37 631 37 587 37 814 37 97 38 332 38 176 Ufordelt 4 544 4 719 4 959 5 194 5 234 388 356 339 346 397 48 391 1 SUM 219 884 221 717 223 238 224 38 225 439 227 276 229 496 23 948 233 291 235 423 237 43 239 29 242 158 Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune 16 15 14 13 12 11 1 9 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda stad Ås ane SUM Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen. 1993 = 1 1.1.3 Antall boliger i Bergen 199 21 Arna 4 855 Bergenhus 18 554 Fana 12 657 Fyllingsdalen 11 96 Laksevåg 15 98 Ytrebygda 7 552 stad 18 575 Åsane 15 41 Ufordelt 57 SUM 93 95 15 15 Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB Folke- og boligtellingen 21 8
21 Arna 2,5 Bergenhus 1,7 Fana 2,6 Fyllingsdalen 2,4 Laksevåg 2,2 Ytrebygda 2,7 stad 1,8 Åsane 2,5 SUM 2,2 Tabell 4 Personer per bolig i Bergen 21. Kilde SSB og Bergen kommune 1.2 Sysselsettingsdata I dette kapitelet presenteres sysselsettingsstatistikk fra Bergen. 2 21 22 23 24 Sysselsatte Bergensere 116 35 117 662 116 61 117 626 119 1 Arbeidsplasser i Bergen 131 728 133 113 132 599 134 822 136 246 Tabell 5 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. Kilde SSB 1.3 Arbeidsreiser/pendling En arbeidsreise er en reise mellom bosted og arbeidssted. Pendling refererer her til at reiseavstanden mellom bosted og arbeidssted er relativt lang, og overskrider kommunegrensene. 1.3.1 Pendling Bergen og omegn Innpendling i prosent av sysselsatte med arbeidssted i kommunen Utpendling i prosent av sysselsatte med bosted i kommunen Bergen 21,8 12,5 Sund 26,3 57,8 Fjell 41,8 57,8 Øygarden 25,2 51,5 Askøy 11,3 54 Meland 3,9 61,6 Lindås 33,5 41,7 Radøy 19,5 45,7 Osterøy 11,3 38,9 Os 15,8 45,7 Austrheim 35,9 52 Vaksdal 2,9 29,9 Samnanger 15,7 59,2 Tabell 6 Prosent inn/utpendling for kommunene i Bergensområdet, høst 21. Kilde SSB, Folke- og boligtellingen 9
1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen 6 5 4 3 2 1 Pendling inn til Bergen fra nabokommuner 1998 1999 2 21 22 23 24 Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Figur 3 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB 2 1 5 1 5 Pendling ut fra Bergen til nabokommuner 1998 1999 2 21 22 23 24 Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Figur 4 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB 1.4 Personbiler og biltetthet 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Antall personbiler 71 656 76 365 78 692 81 873 86 125 89 849 91 649 93 268 96 379 1 389 Bilhold pr. 1 319 339 346 357 373 385 389 393 43 415 Tabell 7 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. For 25 er kilde Vegdirektoratet 1
Personbilhold i Bergen pr. 1 innbyggere 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Personbilhold pr. 1 Bilhold hele landet Figur 5 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. For 25 er kilde Vegdirektoratet 2. Biltrafikk Kapitlet gjengir blant annet utdrag av de årlige trafikktellingene som gjennomføres i Bergen. Videre presenteres resultater fra reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i 1992 og 2. Det er kun resultater med høy relevans for en planleggingssituasjon som er tatt med i rapporten. Data om parkerings-situasjonen er også tatt med. 2.1 Veinettet Vegtype 21 22 23 24 25 Kommunal veg 561 578 596 712 734 Fylkesveg 223 223 223 225 225 Riks- og europaveg 25 25 22 222 222 Privat veg 1 239 1 239 1 266 1 269 Tabell 8 Vegnettet i km i Bergen pr. 31.12.. Kilde: KOSTRA 2.2 Trafikktellinger i Bergen Det gjennomføres tellinger på ulike nivåer i Bergen. Noen tellinger registreres automatisk og kontinuerlig gjennom hele året (nivå 1-tellinger), mens de periodiske tellingene som gjennomføres ved enkelte stasjoner går over 4 uker (nivå 2-tellinger). Med ÅDT menes den gjennomsnittlige døgntrafikk gjennom året, eller også summen av alle kjøretøy som passerer et tellepunkt i løpet av et år, delt på antall dager i året. 11
Figur 6 Tellesnitt som representerer bygrensen Figur 7 Tellesnitt som representerer bomringen rundt sentrum Figur 8 Tellesnitt i Bergen sentrum Figur 9 Tellesnitt utenfor Bergen sentrum 12
2.2.1 Bygrensen Det utføres ikke tellinger direkte på kommunegrensene. Det har derfor vært nødvendig å benytte tellinger som i størst mulig grad er representative. For de fleste retninger er dette uproblematisk. I sør er det benyttet tall fra Vallaheiene. Dette er ikke helt tilfredsstillende, siden det også er trafikk over Fanafjellet til Bergen. I tillegg er det fergetrafikk som ikke er medregnet her. Harafjellstun nelen Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland E16 1992 5 235 1993 16 26 14 681 5 11 1994 16 961 5 551 6 27 8 6 1995 17 444 5 525 5 733 1996 18 382 5 597 6 689 1997 19 233 6 32 7 27 1 187 1998 2 391 6 31 7 472 1 453 9 3 1999 21 943 2 62 6 615 7 857 1 31 6 461 2 21 974 7 52 7 975 1 595 6 461 21 22 65 7 378 8 343 1 697 6 795 22 23 48 7 971 8 686 1 81 1 46 7 67 23 23 52 8 587 9 8 1 974 7 279 24 24 136 22 224 9 5 9 4 2 5 11 5* 7 54 25 24 46 22 839 9 866 9 912 2 188 12 5 7 75 Tabell 9 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 24 er beregnet. Kilde Vegdatabanken Trafikkutvikling kommunegrensen 3 25 2 ÅDT 15 1 5 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland Harafjellstunnelen Figur 1 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken 13
2.2.2 Trafikk til sentrum Bompengeringen er i denne sammenheng ringen rundt sentrum. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Bomringen totalt Sentrumsrettet, totalt Figur 11 Trafikkutvikling i bompengeringen, retning MOT sentrum. Kilde: Vegdatabanken 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Bomringen totalt 61749 63117 6395 68574 7653 7149 7169 727 7464 788 7941 8661 8515 81923 81715 8353 Sentrumsrettet, totalt 46927 4759 4723 4741 46955 476 477 4688 4693 4726 44637 4478 43487 4427 4414 4475 Tabell 1 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt viser antall kjøretøy som daglig passerer bomstasjonene i retning MOT sentrum. Den sentrumsrettede trafikken er trafikk som, etter passering av bomstasjonene, kjører inn mot sentrum. Det vil si ned mot Sandviken i nord, i stedet for å kjøre Fløyfjellstunnelen, og inn i retning Bygarasjen i sør i stedet for Fløyfjellstunnelen. I vest regnes trafikken som passerer Puddefjordsbroen og kjører inn mot Nøstet, og tilsvarende for trafikken i Nygårdshøydetunnelen som tar av mot Nøstet og Bygarasjen (avhengig av retning). All trafikk gjennom stasjonen i Kalfaret er sentrumsrettet. Det gjelder også trafikken over Gamle Nygårdsbro. 2.2.3 Trafikk i sentrum Torget * Bryggen ** Øvregt * Christiesgt** Nøstegt.** 1992 1993 1994 11 436 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 13 485 22 14 73 8 99 23 13 342 24 18 5 Tabell 11 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken*) Nivå-2 punkt**) Nivå-3 punkt Nye permanente tellesnitt i sentrum vil ikke være på plass før sommeren 26. 14
2.2.4 Trafikk utenfor sentrum Bjørnsons -gt* E39 Haukås* Bjørge* Rv 546 Rådal* Damsgård* Ibsensgt* Fjøsangervn Straume vn Indre Arna 1992 1993 28 132 1994 1 45 11 7 11 19 29 582 1995 3 453 1996 3 952 1997 9 84 13 4 31 669 13 936 8 232 1998 11 83 11 2 17 96 12 86 14 82 11 74 32 922 13 18 7 698 1999 33 981 12 363 8 26 2 12 68 11 861 33 476 11 993 8 178 21 24 25 12 94 9 33 22 1 72 11 517 16 48 14 6 15 8 12 78 33 771 12 171 23 15 45 39 117 12 162 9 57 24 13 2 15 23 16 9 15 74 4 265 12 49 9 943 25 42 86 12 87 1 24 Tabell 12 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken *) Nivå-2 punkt 2.3 Reisevaner I tabellene presenteres data fra reisevaneundersøkelsene i 2 og 1992. Alle tall representerer Bergen. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser. En reise er her definert som enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, og uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes. En reise er her avgrenset etter dens formål. Dette betyr at en reise anses for å være avsluttet i det man kommer frem til og oppfyller reisens mål. I Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2 % Ingen 9,3 8,4 1-2 28,7 29,2 3-4 33,2 35,3 5-6 19,4 18,9 7 eller flere 9,4 8,2 SUM 1 1 Tabell 13 Antall daglige reiser for personer over 13 år. Kilde RVU Bergen Utenom Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2 % Ingen 13,7 1, 1-2 32,6 29,6 3-4 29,4 33,5 5-6 15,6 18,7 7 eller flere 8,7 8,2 SUM 1 1 Tabell 14 Antall daglige reiser for personer over 13 år, bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 15
For bosatte i Bergen Tid (min.) 1992 % 2 % 1-4 11,6 1,2 5-9 21,3 2,3 1-19 35,1 36,6 2-29 15, 16,3 3-59 14,3 13,7 6 og mer 2,6 2,9 SUM 99,9 1 Tabell 15 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt i Bergen. Kilde: RVU Bergen For bosatte utenom Bergen Tid (min.) 1992 % 2 % 1-4 12,3 14, 5-9 22,3 23, 1-19 29,9 28,7 2-29 9,2 11,4 3-59 17,6 17,4 6 og mer 8,7 5,5 SUM 1 1 Tabell 16 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 2.4 Parkering 2.4.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Parkeringstilbud i sentrum 24 25 På gategrunn 123 112 I p-hus 3148 3798 Boligsoneplasser 3194 3194 Handicap-plasser 13 113 SUM 7675 1 8225 Tabell 17 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. 2.4.2 Antall parkeringsplasser i P-hus Parkeringshusene i Bergen er både offentlig eid og privat eid. Det foreligger ingen offentlig tilgjengelig oversikt som viser hvor stor andel av plassene som til en hver tid er bortleid, men noe er kjent. P-hus Antall plasser 24 25 Bygarasjen 2265 2265 Byporten (Jægerbygget) 18 18 Klostergarasjen 65 Rosenkransgaten 89 89 City-parkering 392 392 P-hus Nordnes 82 82 Nygårdsgaten 89 43 43 Paleet P-hus Kongressenteret 12 12 SAS-hotellet Bryggen 85 85 SUM 3148 3798 Tabell 18 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus. Rosenkrantsgaten har i tillegg utleide plasser. Kilde: Bergen kommune. 1 Korrigert i forhold tilrapporten for 24 16
2.4.3 Parkering på gategrunn I tillegg til private og offentlige parkeringshus, disponerer parkeringsselskapene et stort antall plasser på gategrunn. Dette er både offentlige plasser og plasser som leies ut etter avtale. Det er flere aktører på markedet. Sted Plasser Sted Plasser 24 25 24 25 Sydnes 135 Neumannsgate 18 18 Allegaten 22 22 Sigurdsgate 7 7 Strømgaten 51 51 Sverresgate 9 9 Parkveien 9 9 Engen 7 7 Christiesgate 11 11 Nordahl Bruns gate 4 4 Vinjesgate 14 14 Klosteret 6 6 Sydnesplassen 2 2 Komediebakken 13 13 Vestre Torvgate 22 22 Holbergsalmenningen 43 43 Rådstuplass 11 11 Haugeveien 1 1 Rådhusgaten 6 6 Holbergskaien 16 16 Peter Motzfeldtsgate 29 29 Strandgaten 83 83 Nygårdsgaten 11 11 C. Sundtsgate 54 54 Haakon Sheteligs plass 11 11 Korskirkealmenning ( ø og n) 58 58 Daniel Hansensgate 6 6 Tollbodalmenningen 67 67 Lars Hillesgate 5 5 Domkirkegaten 9 9 V.Strømkai 12 12 Nikolaikirkealmenningen 6 6 Valkendorfsgaten 24 24 Bradbenken 12 12 Strandkaien 1 1 Øvre Dreggsalmenning/Dreggsalmenningen 39 39 Markeveien 15 15 Kong Oscarsgate 5 5 Halvkannebakken 4 4 Heggebakken 9 9 Fortunen 16 16 Welhavensgate 4 4 Ø./V Muralmenning 8 8 Finnegårdsgaten 4 4 Teatergaten 4 4 Lodin Leppsgate 6 6 Håkonsgaten 21 21 Koren Wibergsplass 5 5 Nøstegaten 7 7 Torget 4 4 Vaskerelven 2 2 Kalmarhagen 124 Ole Bulls plass 6 6 Bontelabo 49 49 Chr. Michelsensgate 6 6 Privat plass ved BI 25 25 Plass bak Allehelgensgate 5 75 SUM 123 146 Tabell 19 Oversikt over offentlig tilgjengelige P-plasser på gategrunn i Bergen pr 31.12. 17
Figur 12 Parkeringsplassene i Tabell 19 ligger innenfor denne avgrensingen 2.4.3 Parker og reis- innfartsparkering Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. En etablering av god parkeringstilgjengelighet til kollektivtransportområdene er et ledd i arbeidet med å øke antall reisende med kollektivtransport. Dataene under viser kun til antall innfartsparkeringer for bil. Parkeringsmuligheter for sykkel er ikke tatt med. Det er begrenset med materiell som viser konkret antall P-plasser for bil og sykkel i Bergen. I Bergen er det bare få klare innfartsparkeringsplasser: Arna terminal, Åsane terminal, Birkelandskrysset, Vestkanten og ved Storavatnet. I tillegg er det noen plasser som delvis fungerer som innfartsparkering: Ved Oasen i Fyllingsdalen. Det er også innfartsparkering ved Sartor senter i Fjell kommune. Sted Antall plasser 24 25 Arna stasjon 3 3 Åsane terminal 2 2 Birkelandskrysset 12 12 Vestkanten 3 3 Storavatnet 48 48 Straume (Sartor) 14 14 Tabell 2 Antall P & R plasser i Bergen pr. 31.12. 18
3. Kollektivtransport Kapitlet tar for seg utviklingen i kollektivtrafikken i Bergen. I tillegg til tallmateriale for buss, presenteres det også data for drosjenæringen. For NSB presenteres persontrafikk mellom Bergen og Arna og Bergen og Voss. 3.1 Ansvar I en forsøksperiode på fire år, fra 24 til 27, har Bergen kommune ansvaret for forvaltning av transportsystemet i egen kommune. I dette ansvaret ligger: Tilskudd-, ruteløyve og takstansvar for kollektivtrafikken innenfor Bergen kommune. Prioritering av investeringsmidler til øvrige riksveger i Bergen. Prioritering av investeringsmidler til fylkesveger i Bergen. Initiere og iverksette planlegging på vegsiden. Planoppgavene skal utføres av Statens vegvesen. Det er bare det første punktet som berører kollektivtrafikken direkte, men investeringer på riks- og fylkesvegnettet vil også kunne gi viktige bidrag til kollektivtransporten. Hordaland fylkeskommune har tilsvarende ansvar for Hordaland forøvrig. I tillegg har fylkeskommunen fremdeles ansvar for skoleskyss, transportordningen for bevegelseshemmede og transportberedskap. I tillegg har fylkeskommunen fremdeles ansvar for drosjeløyver. 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen 3.2.1 Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling Beinvegen 1 passasjere 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Figur 13 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Beinveien 353,8 384,6 423,9 363,5 345, 322,2 347,9 375,5 338,1 Tabell 21 Trafikkutvikling Beinvegen i 1 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune 19
3.2.2 Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling NSB Bergen lokaltrafikk 16, 14, 1 passasjere 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 NSB Bergen - Arna - Bergen NSB Bergen - Voss - Bergen Figur 14 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 NSB Bergen - Arna - Bergen 874,9 798,3 847,9 735,7 775, 772,8 769,7 794,5 81,1 NSB Bergen - Voss - Bergen 573,1 591,2 612, 551,9 495,6 491,2 475,7 494, 52, SUM NSB lokal 1448, 1389,5 1459,9 1287,5 127,6 1264, 1245,4 1288,5 133,1 Tabell 22 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB 3.2.3 Trafikkutvikling for buss Antall passasjerer i Bergen 4 Mill. årlige passasjerer 35 3 25 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Figur 15 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 37,4 37,6 36,1 37,1 36,4 35,1 35,3 34,5 33,5 34 31,9 32,9 33,1 32,5 33,1 33,5 Tabell 23 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune 2
3.2.4 Sammenheng bil, buss, befolkning 15 14 13 Vegtrafikk Befolkning Kollektivpassasjerer 12 11 1 9 8 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Figur 16 Relativ vekst i befolkning, vegtrafikk og kollektivpassasjerer 21
3.3 Framkommelighet Figur 17 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke 46 24 I tillegg ble det gjennomført supplerende målinger på - linje 2 Strandkaiterminalen Birkelundstoppen - linje 23 Busstasjonen Lagunen Birkelandskrysset - linje 3 Busstasjonen Fyllingsdalen Birkelandskrysset Det er også gjort målinger mellom sentrum og Straume på Sotra. På grunn av usikkerhet i resultatene skal disse gjennomføres på nytt i 25. 22
Km/t 35 3 25 2 15 1 5 Birkelundst-sentrum Sentrum-Birkelundst Oasen-Flaktveit Flaktveit-Oasen 24 25 Figur 18 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter morgenrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest Km/t 3 25 2 15 1 5 Birkelundst-sentrum Sentrum-Birkelundst Oasen-Flaktveit Flaktveit-Oasen 24 25 Figur 19 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp, hele ruter ettermiddagsrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen Bergen vil i denne sammenheng si drosjeløyvehavere tilknyttet enten Bergen Taxi, Norgestaxi eller Taxi 1. Konsesjonsområdet for disse selskapene er Bergen, Askøy, Fjell og Sund. (pr 31.12) Antall holdeplasser Antall drosjer (løyver) Maxi-taxi (løyver) Totalt antall løyver 24 439 3 469 149* 25 489 3 519 149* Antall reservedrosjer Tabell 24 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune *)28 storbilløyver er inkludert i reserveløyvene. 23
22 23 24 25 Ole Bull hpl. aktiv aktiv aktiv Nøstet hpl. aktiv aktiv aktiv Nordnes hpl. aktiv aktiv aktiv Grieghallen hpl. aktiv aktiv stengt Posten hpl. aktiv aktiv aktiv Bystasjonen hpl. aktiv aktiv aktiv Jernbanen hpl. aktiv aktiv aktiv Strandkaien hpl. aktiv aktiv aktiv Torggaten hpl. aktiv aktiv aktiv Torget hpl.(vetrlidsallmenningen) ikke opprettet aktiv aktiv Bryggen hpl. aktiv aktiv aktiv Orion hpl. aktiv aktiv aktiv Festplassen hpl. ikke opprettet aktiv aktiv Lido hpl. (vekselbruk) ikke opprettet aktiv aktiv Tabell 25 Drosjeholdeplasser i Bergen sentrum. Kilde: Bergen Taxi Sandvikskirken hpl. Ytre Sandviken hpl. Åsane Senter hpl. Gyldenpris hpl. Oasen hpl. Laksevåg hpl. Ytre Laksevåg hpl. Loddefjord hpl. Haakonsvern hpl. Drotningsvik hpl. Danmarkspls. hpl. Haraldsplass hpl. Utenfor sentrum Haukeland hpl. Landåstorget hpl. Nattland hpl. Minde hpl. Nesttun hpl. Sandsli hpl. Flesland Heliport hpl. Flesland flypl. hpl. Indre Arna hpl. Kleppestø Senter hpl. Sartor Senter hpl. Tabell 26 Holdeplasser utenfor sentrum pr 24. Kilde Bergen Taxi 4. Sykkel 4.1 Sykkeltellinger i Bergen Automatiske sykkeltellinger ble startet i Bergen i 23. Det er etablert automatiske tellinger i Fløen, på gamle Nygårdsbro, i Åsanevegen i Sandviken og på Puddefjordsbroen. I juni 26 ble det oppdaget flere feil ved telleopplegget, slik at de registrerte tallene ikke er til å stole på. Vi har derfor valgt å ta dette ut av årets rapport. Tallene fra 24 på av samme grunn behandles med forsiktighet. 24
5. Trafikksikkerhet Kapitlet beskriver ulykkesutviklingen i Bergen og fokuserer på antall ulykker og skadde, og ulike karakteristika ved disse. Bare politirapporterte personskadeulykker er med. 5.1. Ulykkesutvikling Bergen Ulykkesutvikling Bergen Antall ulykker 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Figur 24 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden 199 25. Kilde: Vegdatabanken. 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Bergen 462 42 443 436 456 45 387 323 381 365 338 466 453 436 44 386 Tabell 27 Antall ulykker i bergen i perioden 199-25. Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Bergen Antall skadde og drepte 8 7 6 5 4 3 2 1 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Figur 25 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden 199-24 i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Antall skadde og drepte 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 68 526 545 557 591 59 515 41 474 479 451 674 69 63 621 546 Tabell 28 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden 199-24. Kilde: vegdatabanken. 25
5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Skadde og drepte fordelt på trafikantgrupper Bergen 5 4 3 2 1 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 Antall skadde og drepte 23 24 25 Fotgjengerulykker Motorsykkel inkl. moped Sykkelulykker Motorkjøretøy ekskl MC Figur 26 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Trafikantgruppe 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Fotgjengerulykker 87 86 83 89 68 94 74 73 74 59 58 67 68 71 8 67 Sykkelulykker 38 38 53 52 52 69 52 46 52 45 47 42 67 39 52 37 Motorsykkel inkl. moped 73 44 52 47 52 63 45 32 47 48 45 74 55 78 8 6 Motorkjøretøy ekskl MC 49 347 343 364 416 343 321 237 289 316 295 484 43 48 45 379 Tabell 29 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken 5.1.2 Ulykker fordelt på veikategori Vegkategori 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Europa og riksveg 311 257 282 27 289 269 276 25 249 239 21 34 268 273 254 255 Fylkesveg 65 66 75 68 94 84 53 46 67 59 68 98 98 78 15 77 Kommunal veg 77 86 79 71 61 77 55 66 48 53 54 53 78 63 56 43 Privat veg 9 1 6 25 1 2 2 5 16 13 15 9 9 22 25 11 Tabell 3 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad Skadegrad 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 Døde 3 6 7 9 7 5 7 6 4 4 2 4 4 5 4 2 Meget alvorlig skadde 2 4 6 6 5 5 3 2 1 2 3 3 1 4 4 Alvorlig skadde 67 44 36 45 35 38 35 33 32 33 21 25 24 3 32 25 Lettere skadde 536 472 496 497 545 541 47 36 437 44 425 642 58 569 581 515 Tabell 31 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken 26
6. Luftforurensning 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring Kapitlet omhandler luftforurensningssituasjonen i Bergen. Her presenteres luftforurensningsmålinger fra målestasjoner i Bergen holdt opp mot kartleggings- og tiltaksgrensen gitt i forurensningsloven. Avslutningsvis presenteres statistikk om andelen bilister som kjører med piggfrie vinterdekk. Veitrafikk er en hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I tillegg kommer fyring med ved og olje, samt utslipp fra industri og avfallsanlegg. Luftforurensingen kommer av ulike grupper forurensende stoffer. Rapporten fokuserer på nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv. Svevestøv er betegnelsen på små partikler som holder seg svevende i lufta over kortere eller lengre tid. Den engelsk betegnelsen for svevestøv er particulated matter og betegnes gjerne som PM. PM 1 er partikler som er mindre enn 1 mikrometer og PM 2,5 er partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer. I Bergen er det to målestasjoner for luftforurensing, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Det presenteres data fra begge. 6.2 Måleresultater Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett. Luftkvaliteten i 25 var noe dårligere enn i 24, men ingen vesentlig endring når en ser de tre foregående år i sammenheng. For Bergen er luftforurensningen så høy i forhold til forskriftens vurderingsterskler at måling er påkrevd. I 25 var målestasjonen i drift 283 dager (24: 325 dager, 23: 334 dager). saken til redusert driftstid var ekstraordinære tekniske problemer i juli-september. Den reduserte driftstiden har neppe resultert i manglende målinger av overskridelser, da episoder med luftforurensing skjer om vinteren. 6.2.1 NO 2 Nitrogendioksid Tiltakskrav 21 for NO 2. (årsmiddel) 22 23 24 25 Rådhuset - 36,6 35,6 39,2 4 Danmarksplass 44,4 46,7 43,7 45,6 Tabell 32 Måleresultater for NO2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak 27
Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 NO2 - µg/m3 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 56 54 52 5 48 46 44 39,2 42 36,6 4 4 4 4 35,6 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Figur 27 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 NO2 - µg/m3 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 56 54 52 46,7 5 44,4 43,7 45,6 48 46 44 42 4 4 4 4 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Figur 28 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass. 6.2.2 PM 1 Svevstøv Tiltakskrav 25 for PM 1 (årsmiddel) 22 23 24 25 Rådhuset 17,8 17,7 16,8 18,6 4 Danmarksplass 25,5 31, 22,9 27,6 Tabell 33 Måleresultater for PM1 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak. Overskridelser pr. år Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 Nasjonale mål Max overskridelser pr. år PM1 - µg/m3 65 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 65 6 55 5 5 5 5 5 5 5 5 5 6 3 1 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 4 35 3 25 2 15 1 5 Overskridelser Figur 29 PM1 svevestøv forurensingsepisoder Rådhuset. 28
Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Nasjonale mål PM1 - µg/m3 65 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 65 6 55 5 5 5 5 5 5 5 5 5 25 16 12 11 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 4 35 3 25 2 15 1 5 Overskridelser Figur 3 PM1 svevestøv forurensingsepisoder Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen. Nasjonale mål vil fra 21 ikke være nådd, dersom tiltak ikke settes inn.. Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 PM1 - µg/m3 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 44,8 43,2 41,6 4 4 4 4 4 4 4 4 4 17,7 17,8 16,8 18,6 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Figur 31 PM1 svevestøv årsmiddel Rådhuset. Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 PM1 - µg/m3 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 44,8 43,2 41,6 4 4 4 4 4 4 4 4 4 31 25,5 27,6 22,9 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Figur 32 PM1 svevestøv årsmiddel Danmarksplass 29
6.2.3 Benzen Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 25 for Benzen (årsmiddel) 22 23 24 25 5 µg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 Tabell 34 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass 6.2.4 Karbonmonoksyd Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 25 for CO (årsmiddel) 22 23 24 25 5 µg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 Tabell 35 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på danmarksplass 6.3 Helsevarsel Det sendes daglig ut helsevarsel til media om luftkvaliteten i Bergen. Tabellene under viser antall dager med ulik grad av forurensing for de to målestasjonene i sentrum. 6.3.1 Danmarksplass Forurensingsgrad 22* 23** 24 25*** Lite forurenset 18 223 262 179 Noe forurenset 36 74 54 74 Mye forurenset 21 22 18 25 Svært forurenset 4 6 5 *) 6 mnd. **) 11 mnd. ***) 1 mnd Tabell 36 Antall dager med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune 6.3.2 Rådhuset Forurensingsgrad 22* 23** 24 25*** Lite forurenset 272 291 295 239 Noe forurenset 5 26 3 39 Mye forurenset 6 6 1 8 Svært forurenset 1 *) 11 mnd. **) 11 mnd. ***) 1 mnd Tabell 37 Antall dager med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune NO 2 timemiddel PM 1 døgnmiddel PM 1 timemiddel PM 2,5 døgnmiddel PM 2,5 timemiddel Varslingsklasse Fargekode -1-35 -5-2 -25 1-15 35-5 5-1 2-35 25-5 1 15-2 5-1 1-15 35-6 5-1 2 > 2 > 1 > 15 > 6 > 1 3 Tabell 38 Varslingsklasser som er benyttet i Bedre Byluft ved ulike midlingstider. Konsentrasjonsnivåene for alle komponenter er i µg/m3 3
6.4 Piggfriandel 6.4.1 Piggfriandel i Bergen Det er i de fem største byene i Norge satt en målsetning om 8% piggfriandel på kjøretøyene. Fra og med vinteren 1999/2 ble det innført piggdekkgebyr i Oslo. Bergen har ikke slikt gebyr. Tabellen og figuren viser at andelen kjøretøy med piggfrie dekk i Bergen ikke har økt de siste årene. Gebyrordningen for kjøring med piggdekk i Oslo kommune ble avviklet 1.11.21 fordi den statlige målsetningen om 8 % kjøring med piggfrie dekk i kommunen var nådd. Målinger foretatt etter avgiftens avvikling viser en markant nedgang i andelen kjøretøy med piggfrie dekk. Piggfriandel Bergen % piggfri 8 7 6 5 4 3 2 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 Figur 33 Piggfriandel i Bergen 1999 2 21 22 23 24 25 26 Bergen 62,9 % 7,6 % 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 7,1 % 72,2 % Tabell 39 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen 21 22 23 24 25 26 Bergen 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 7,1 % 72,2 % Drammen 5,9 % 59,9 % 58,7 % 66,4 % 7,6 % Grenland 42,6 % Lillehammer 36,7 % Oslo 79,4 % 68, % 71,5 % 72, % 76,2 % Stavanger 72,3 % 71,2 % 7,9 % 65,6 % 7,3 % Tromsø 7,1 % Trondheim 37,2 % 55,5 % 58,9 % 6,6 % 62,3 % Ålesund 34,4 % Tabell 4 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder 31
32