MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Ragnar Andenæs Kari Jordanger Jan Erik Mardal Øystein Rinde

Like dokumenter
MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Olav Moritsgård Karoline Råd Hans Myklebust Arnfinn Ommedal Kristin Sandal

GLOPPEN KOMMUNE HELSE- OG OMSORGSUTVALET MØTEBOK

GLOPPEN KOMMUNE TEKNISK OG LANDBRUKSUTVALET MØTEBOK

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEBOK

Desse medlemmene møtte: Ragnar Andenæs Kari Jordanger Jan Erik Mardal Øystein Rinde. Forfall/møtte ikkje Parti Følgjande varamedl.

MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Jeffrey Thomas Jostein Arne Røyrvik Svein Ottar Sandal Venke Kollbotn

Desse medlemmene møtte: Hege Inderberg Kari Jordanger Jan Erik Mardal

MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Hege Lothe Jeffrey Thomas Jostein Arne Røyrvik Svein-Ottar Sandal Gunnvor Sunde

Desse medlemmene møtte: Ragnar Andenæs Kari Jordanger Jan Erik Mardal Øystein Rinde

GLOPPEN KOMMUNE OPPVEKSTUTVALET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: Møtestad: Gloppen ungdomsskule Møtetid: Kl. 09:00

GLOPPEN KOMMUNE RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMA

GLOPPEN KOMMUNE ARBEIDSMILJØUTVALET MØTEBOK

GLOPPEN KOMMUNE RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMA

GLOPPEN KOMMUNE RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMA

GLOPPEN KOMMUNE HELSE- OG OMSORGSUTVALET

Desse medlemmene møtte: Ola Tarjei Kroken Per Jarle Myklebust Kristin Sandal Anniken Rygg Gunnvor Sunde Arnfinn Brekke Ragnar Eimhjellen

GLOPPEN KOMMUNE HELSE- OG OMSORGSUTVALET MØTEBOK

MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Ola Tarjei Kroken Per Jarle Myklebust Anniken Rygg Gunnvor Sunde Arnfinn Brekke Ragnar Eimhjellen

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

GLOPPEN KOMMUNE ARBEIDSMILJØUTVALET MØTEBOK

Desse medlemmene møtte: Olav Moritsgård Karoline Råd Sigrunn Lundestad Arnfinn Ommedal Kristin Sandal Arnfinn Brekke

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR

MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Ola Tarjei Kroken Per Jarle Myklebust Anniken Rygg Gunnvor Sunde Arnfinn Brekke Ragnar Eimhjellen

GLOPPEN KOMMUNE ARBEIDSMILJØUTVALET MØTEBOK

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Kommunestyret støttar framlegget til endringar i Opplæringslova når det gjeld:

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEBOK

Desse medlemmene møtte: Ola Tarjei Kroken Per Jarle Myklebust Kristin Sandal Anniken Rygg Gunnvor Sunde Arnfinn Brekke Ragnar Eimhjellen

GLOPPEN KOMMUNE HELSE- OG OMSORGSUTVALET

Pedagogisk plattform

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

GLOPPEN KOMMUNE HELSE- OG OMSORGSUTVALET MØTEBOK

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

GLOPPEN KOMMUNE Sakspapir

EID KOMMUNE Eid Eldreråd HOVUDUTSKRIFT

K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017

Austrheim kommune. Sakspapir. SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret /11 Olav Mongstad

Desse medlemmene møtte: Hege Inderberg Kari Jordanger Jan Erik Mardal Øystein Rinde

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

EID KOMMUNE Eid råd for funksjonshemma HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Helse-og sosialutval. Møteinnkalling

MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Bernt Reed Svein-Ottar Sandal Venke Kollbotn Arnar Kvernevik Gunnvor Sunde Bjarte Gangeskar Hege Lothe

EID KOMMUNE Formannskapet HOVUDUTSKRIFT

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Kristin Sandal Gunnvor Sunde Arnfinn Brekke

EID KOMMUNE Driftsutvalet. Møteinnkalling

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

Gloppen kommune. Møteinnkalling. Sakliste. Utval: Oppvekstutvalet Møtestad: På Søreide Dato: Tid: Kl. 09:00

Desse medlemmene møtte: Olav Moritsgård Karoline Råd Hans Myklebust Sigrunn Lundestad Arnfinn Brekke

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap /17 Giske kommunestyre

EID KOMMUNE Eid råd for funksjonshemma HOVUDUTSKRIFT

GLOPPEN KOMMUNE ARBEIDSMILJØUTVALET MØTEBOK

EID KOMMUNE Eid Eldreråd HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den

Møteinnkalling. Lista over arbeidsgruppa sine framlegg til driftsendringar, vedlegg til sak 3/18, var ikkje klar då denne saklista vart sett opp.

EID KOMMUNE Eid Eldreråd HOVUDUTSKRIFT. Saksnr.: 001/15-005/15

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEBOK

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Møtestad: rådhuset Møtedato: Kl:

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd.

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEBOK

Side 2 av 8 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/12 12/107 Faste saker 002/12 12/69 Revisjon av lønspolitisk

Vedlegg: doc; doc

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret

Desse medlemmene møtte: Olav Moritsgård Karoline Råd Hans Myklebust Sigrunn Lundestad Arnfinn Ommedal Kristin Sandal Arnfinn Brekke

EID KOMMUNE Administrasjonsutvalet HOVUDUTSKRIFT

Kvam herad. Arkiv: N-211 Objekt:

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN

MASFJORDEN KOMMUNE. Rådmannen Rådgjevarar. Høyring framlegg til endring i opplæringslova - melding om vedtak. Dato:

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR

Gloppen kommune. Møtebok. Utval Oppvekstutvalet Møtestad På Søreide Dato Tid Kl. 09:00-10:10. Følgjande medlemar møtte

SAKSDOKUMENT. Sakshandsamar: Øystein Johansen Arkivsaknr: 2015/ /2015 Arkiv: Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsutvalet

EID KOMMUNE Helse-og sosialutval HOVUDUTSKRIFT

UKEPLANLEGGER. for lærere på ungdomstrinnet. Navn:

GLOPPEN KOMMUNE RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMA

Møtedato: Møtetid: Kl. 13: Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

GLOPPEN KOMMUNE TEKNISK/LANDBRUKSUTVALET

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/08 08/187 RAMMEAVTALE MELLOM HELSE FØRDE OG BALESTRAND KOMMUNE

Tilleggsinnkalling av Formannskapet

Gloppen kommune. Møteinnkalling. Utval: Oppvekstutvalet Møtestad: Søreide Dato: Tid: Kl. 09:00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE VEDTAK I AMU 2/13 13/240 ÅRSRAPPORT FRÅ BEDRIFTSHELSETENESTA

BOKN KOMMUNE Forvaltningsstyre HOVUDUTSKRIFT

Eid kommune. Saksframlegg. Kommunedelplan for oppvekst vedtak

EID KOMMUNE Eid råd for funksjonshemma. Møteinnkalling

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune i høve forvaltningskompetanse - avgjerder om særskild tilrettelegging

BOKN KOMMUNE Formannskapet. Møtebok

MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Audun Mundal Kent Øystein Hjelle Edgar Kvernevik Jan Asle Rustøen Mariel Eikeset Koren

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEBOK

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Regelverksamling Oppvekstsjef Olav Fure

Transkript:

GLOPPEN KOMMUNE OPPVEKSTUTVALET MØTEBOK Møtedato: 18.11.2014 Møtetid: Kl. 09:00 10:50 Møtestad: Heradshuset Saksnr.: 026/14-032/14 Desse medlemmene møtte: Per Jarle Myklebust Ragnar Andenæs Kari Jordanger Jan Erik Mardal Øystein Rinde Parti Sp Ap Sp H Krf Forfall/møtte ikkje Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Ugilde Sak i forv.lova Følgjande varamedl. møtte Møteleiar: Per Jarle Myklebust Frå adm. møtte: Oppvekstsjef Olav Fure Utlevert i møtet: Liste over mogelege innsparingstiltak i oppvekst (til sak 32/14) Orientering: Sjå sak 27/14! Sp.mål/interpell.: Om framdrifta i saka om nye lokale til Gloppen opplæringssenter Synfaring: Diverse: Underskrifter: Per Jarle Myklebust Side 1

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 026/14 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste 027/14 Referat- og orienteringssaker 028/14 Orientering om oppseiing av avtalen med Helse Førde om tenesta God Start 029/14 Plan for spesialundervisning/tilpassa undervisning i Gloppen kommune 030/14 Kommunale målsetjingar for grunnskulane i Gloppen - ny behandling 031/14 Vedtak om gebyr og betalingssatsar for 2015 032/14 Økonomiplanen for 2015-2018, inkludert årsbudsjettet for 2015 Side 2

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Oppvekstutvalet 18.11.2014 026/14 Avgjerd av: Oppvekstutvalet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 14/1700-1 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste Møteboka frå oppvekstutvalet sitt møte den 11. november i år blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber utvalsleiaren om at innkallinga og saklista til dette møtet blir godkjent. UTVALSLEIAREN SI TILRÅDING: 1. Oppvekstutvalet godkjenner møteboka frå sitt møte den 11. november 2014 2. Oppvekstutvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 18. november 2014. 18.11.2014 OPPVEKSTUTVALET 026/14 VEDTAK: 1. Oppvekstutvalet godkjenner møteboka frå sitt møte den 11. november 2014 2. Oppvekstutvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 18. november 2014. Side 3

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Oppvekstutvalet 18.11.2014 027/14 Avgjerd av: Oppvekstutvale Saksbehandlar: Olav Fure Referat- og orienteringssaker Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 14/1699 Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 14/13759 U 10.11.2014 Fleire mottakarar Referat frå møte i samarbeidsutvalet, Mona barnehage RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka. 18.11.2014 OPPVEKSTUTVALET 027/14 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. Side 4

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Helse- og omsorgsutvalet 12.11.2014 035/14 Oppvekstutvalet 18.11.2014 028/14 Avgjerd av: Oppvekstutvalet Saksbehandlar: Olav Fure/Anita Lothe Objekt: Arkiv: G10 Arkivsaknr.: 12/1517-6 Orientering om oppseiing av avtalen med Helse Førde om tenesta God Start Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Denne saka har vore omtala i media, og det vart reist spørsmål om oppseiinga på kommunestyret sitt møte den 3. november i år. Kommunestyret gjorde 17.12.2012 vedtak om at Gloppen kommune skulle kjøpe jordmorteneste frå «God start»-eininga i Helse Førde for inntil kroner 300 000 i 2013. Kommunestyret føresette at jordmortenesta vart lokalisert på Sandane (sak 12/1517-3 ) I økonomiplanen for 2014-2017 vart det vedteke ei lang rekke med innsparingstiltak, og mellom desse var oppseiing av avtalen med Helse Førde om «God start»-ordninga (sjå side 17 i vedteken økonomiplan). Avtalen vart derfor oppsagt av rådmannen den 17. desember i fjor. Bakgrunn for oppseiinga var i tillegg til den økonomiske innsparinga som følgjande: Det var forholdsvis få som hadde nytta seg av tilbodet «God start» på Nordfjordeid det første året. 7 av 47 barselkvinner i 2013. Det betydde at kostnaden per mor/barn som nytta seg av tilbodet vart forholdsvis høg. Behovet for å opphalde seg og å få tenesta frå spesialisthelsetenesta var fortsatt til stades ved at dei fødande nytta seg av tilbodet ved Førde sentralsjukehus der dei fleste også fødde. Dessutan var tilbodet «God start» stengt i jula, påska og juli mnd, så dei som fødde då fekk ikkje dette tilbodet. Det var også ei utfordring at den enkelte måtte ta kostnadane med reisa til Eid sjølve. Det vart gjort ei vurdering av at vi truleg ville kunne nytte den økonomiske ressursen betre ved å tilsette eiga jordmor i kommunen. Det vart også vurdert at dette var eit minst like godt fagleg tilbod til barselskvinnene og barna. Vi såg også då for seg korleis dette kunne løysast. Oppsigelsestida på avtalen var eitt år. Vurderinga som låg til grunn for oppseiinga i økonomiplanen var altså at vi kunne nytte ressursen betre og til fleire av innbyggarane i Gloppen kommune som hadde behov for jordmor-teneste. Side 5

RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Helse- og omsorgsutvalet tar saka til orientering. 12.11.2014 HELSE- OG OMSORGSUTVALET 035/14 VEDTAK: Helse- og omsorgsutvalet tar saka til orientering og oppmodar om at avtalen vert vidareført til det vert gjort eit nytt politisk vedtak basert på ei brukarevaluering. 18.11.2014 OPPVEKSTUTVALET 028/14 VEDTAK: Oppvekstutvalet tar saka til orientering. Side 6

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Oppvekstutvalet 18.11.2014 029/14 Avgjerd av: Oppvekstutvalet Saksbehandlar: Olav Fure Objekt: Arkiv: A16 Arkivsaknr.: 14/865-3 Plan for spesialundervisning/tilpassa undervisning i Gloppen kommune Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg 227752 Plan for spesialundervisning/tilpassa undervisning i Gloppen kommune Bakgrunn for saka: Etter deltaking i effektivitetsnettverk i regi av KS, var leiarane i oppvekstsektoren samde om at vi burde utvikle ein kommunal plan for arbeidet med spesialundervisning/tilpassa opplæring slik at vi kunne sikre relativ lik praksis i heile kommunen. Saksutgreiing: Ein lik metodikk og praksis knytt til dette saksfeltet ved dei ulike skulane sikrar at PPT får den same informasjonen frå alle og gjev betre oversikt på eit overordna nivå. Planen har fire hovudkapittel og tek føre seg kartlegging, tiltak basert på kartlegginga, kven har ansvar for kva og kompetanseutvikling. At alle gjer dei same kartleggingane til same tid gjev også kommunen systemkunnskap som gjer at vi lettare kan analysere og arbeide med dei ulike faktorane som påverkar eleven sitt læringsutbytte. Som figuren på framsida av planen viser er læring ein samansett prosess og påverka av ulike faktorar både i og utanfor skulen. Kan vi gjennom kartlegging og analyse makte å finne kva faktor som kan vere nøkkelen for at eleven skal lukkast enno betre, vil det vere naturleg å satse på å forbetre denne faktoren. Tiltak treng ikkje alltid vere omfattande, ofte kan små justeringar vere nok dersom ein iverkset tidsnok. Det manglar ofte ikkje på kunnskap om kva som kan verke, men det vert likevel ofte til at ein iverkset tiltak basert på tru i staden for kunnskap. Kommunen tek hausten 2014 i bruk Vokal og Puls, to dataverkty som gjer det lettare å fylgje og analysere utviklinga til einskildelevar og grupper i dei ulikefaga på ein systematisk måte. Dette gjev igjen grunnlag for iverksetjing av evidensbaserte målretta tiltak som vi kan måle effekten av. At ansvaret for dei ulike prosessane er tydeleggjort er viktig. Dette er prøvd klargjort i planen, slik at alle aktørar lett skal kunne sjå si rolle. Dette kapittelet er ei operasjonalisering av dei krava opplæringslova med forskrifter stiller til kommunen. Kompetanseutviklingskapittelet er kort, men viktig. Vi må få utnytta den kompetansen vi har og bygd den vidare ut slik at skulane våre vert gode skular for alle elevar. Nokre utfordringar er kjende, som td at mange av dei lærarane som har vidareutdanning i spesialpedagogikk no tek til å nærme seg pensjonsalderen, men andre utfordringar kjenner vi ikkje før vi får dei. Det Side 7

er difor særs viktig at vi alltid har fokus på kompetanseutvikling og planlegg godt med tanke på å sikre oss tilstrekkjeleg kompetanse på alle felt. Planen har vore ute på høyring i skular og barnehagar og hos dei organisasjonane som organiserer tilsette i skule og barnehage, og det er ikkje kome inn merknader til planen. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Ingen. Rådmannen si vurdering: Rådmannen ser behovet og nytta kommunen har av ein slik plan. Tidleg innsats har vore eit mantra i fleire år no, men skal ein yte ein innsats må ein vite kva ein skal yte og kvifor. Viss ikkje er det ikkje sikkert ein lukkast trass i høg ressursinnsats. Vi veit mykje om at rett tidleg innsats verkar og får gjennom denne planen på plass systematikken som gjer at vi får ei oversikt vi ikkje har hatt i stor nok grad. Når no digitale verkty som kan generere data på skule og kommunenivå vert tekne i bruk, vil vi i større grad kunne ta kunnskapsbaserte avgjerder. Hattie dokumenterte gjennom si studie, Visible learning (2009), at mange av dei tradisjonelle tilnærmingsmåtane som vert nytta i skulen i liten grad har positiv effekt for elevane sitt læringsutbytte. Dette er kunnskap vi må ta inn i klasseromma i Gloppen. For å vite kvar vi skal starte, er verkty som grundig analyserte kartleggingar viktig. Slike verkty får vi ved innføringa av Vokal og Puls denne hausten. Det er også viktig at skulane har eit tilnærma likt system på ulike felt, og tilpassa opplæring/spesialundervisning er eitt av desse felta. Elevane skal ha like godt tilbod og dei same føresetnadene for å lukkast same kva skule dei er elev ved. Difor må vi som kommune sjå til at alle skulane/lærarane har tilstrekkjeleg kompetanse og kunnskap på dei felta dei arbeider. Den planen eg no legg fram skal vere med å gjere arbeidet i skulane meir systematisk og sikre kontinuitet på ein måte PPT, rektorane og eg trur kan vere fornuftig. I seg sjølv løyser ikkje planen noko, men den tydeleggjer for alle korleis vi arbeider. Å iverksetje planen medfører ingen kostnader for kommunen, men som konsekvens av planen kan det kome kostnader vi ikkje ser enno. Rett, tidleg innsats kan krevje større ressursbruk inn mot elevar/grupper enn det vi har i dag, men det må vi i så fall sjå som ei investering for framtida. Det er likevel godt dokumentert i forsking at det i liten grad er samanhang mellom ressursinnsats og læringsutbyte, så lengje ressursinnsatsen er over eit minstenivå. Løysinga er difor ikkje nødvendigvis meir ressursar, men korleis dei ressursane vi har vert nytta. Det er her lærarane sin kompetanse må nyttast til elevane sitt beste ved at dei nyttar ulike arbeidsformer og legg opp undervisning og oppfylgjing av einskildelevar slik at alle elevane får den opplæringa dei har krav på. Alle elevar har rett til å få tilpassa opplæring, sjølv om det er ei krevjande øving for læraren. Denne retten har elevane i dag, og dei fleste elevgruppene i Gloppeskulen er ikkje større enn at denne retten kan ivaretakast. Ein føresetnad for at vi framleis skal ha lite spesialundervisning er at vi er gode på tidleg innsats og tilpassa opplæring. Nøkkelen her er kloke og gode lærarar med rett kompetanse. Dei er det heldigvis mange av i skulane våre. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Oppvekstutvalet vedtek plan for spesialundervisning og tilpassa undervisning i Gloppen kommune slik den ligg føre. Side 8

18.11.2014 OPPVEKSTUTVALET 029/14 VEDTAK: Oppvekstutvalet vedtek plan for spesialundervisning og tilpassa undervisning i Gloppen kommune slik den ligg føre. Side 9

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Oppvekstutvalet 18.11.2014 030/14 Avgjerd av: Oppvekstutvalet Saksbehandlar: Olav Fure Objekt: Arkiv: A20 Arkivsaknr.: 14/909-2 Kommunale målsetjingar for grunnskulane i Gloppen - ny behandling Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: I kommuneplanen for 2008 2020 har kommunestyret vedteke at det skal innførast system for mål og resultatstyring av dei kommunale tenesteområda. Administrativt er arbeidet godt i gjenge. Gjennom innføring av BetreStyring, digitalt verktøy for oppfølging av mål og resultatkrav, har kommunen fått på plass verktøy for arbeidet. Arbeidet med å konkretisere mål og velje indikatorar i gang. Praktisk bruk av verktøyet vert testa ut og skal gå seg til i 2013. Resultatet av den politiske drøfting av konkrete mål for grunnskulen i Gloppen kommune vil bli innarbeidd som målepunkt i Betre Styring. Saksutgreiing: Det føreligg ei rekkje nasjonale føringar som kommunen må ta omsyn til i drifta av skulane, og det er etablert fleire til dels omfattande målesystem nasjonalt som synleggjer resultat heilt ned på skulenivå. Skule er nok den biten av kommunal drift som er utsett for mest omfattande systematisk måling over tid gjennom nasjonale målesystem. Felles for dei fleste av desse systema er at dei aggregerer data frå skulenivå til kommunenivå, fylkesnivå, kommunegruppenivå og nasjonalt. For mange av desse systema er det også laga ulike analyse- og samanlikningssystem slik at kommunen lett kan samanlikne seg med andre eller eit snitt av andre. I tillegg er det laga verkty for ulike lokale målingar som kan takast i bruk dersom kommunen ynskjer det. Den årlege tilstandsrapporten om skuledrifta i kommunen er rådmannen pålagd å utarbeide som orientering til kommunestyret som er definert som skuleeigar. I denne rapporten kan det gjerast val om kven ein ynskjer å samanlikne seg med, eller den kan relaterast til kommunale mål for skulen. I gjeldande kommuneplan sin samfunnsdel har Gloppen kommune følgande målsetjing for grunnskulen: Sikre ei god grunnopplæring gjennom heile det 13-årige løpet. Denne målsetjinga er ikkje målbar utan at det vert definerer delmål for kva ei god grunnopplæring er. Kommunenplanen har tre punkt om korleis vi skal nå målsetjinga: Tilby tilpassa opplæring for alle skal vere eit berande prinsipp for dei som får eit grunnskuletilbod i Gloppen Redusere fråfall og tilkortkoming i skulen Følgje opp nasjonale krav til kvalitet og kompetanseutvikling Desse tre punkta arbeider skulane med dagleg, men berre fråfall er målbart og vert målt. Omfanget av spesialundervisning gjev oss eit signal om vi etterlever fyrste punktet over, men seier ingenting om kor gode vi er på tilpassa opplæring. Side 10

Vi bør også vere merksame på at kommunen i liten grad er i posisjon til å sikre ei god opplæring for elevane heile det 13-årige løpet. Vi har ansvar og kontroll over dei 10 fyrste åra, og kan der leggje grunnlaget som trengs for å lukkast i vidaregåande skule, men vi kan ikkje sikre at dei faktisk får god opplæring i vidaregåande skule. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Å setje seg mål har ingen direkte økonomisk konsekvens. Arbeid med å realisere måla vil kunne krevje omprioritering av ressursar internt på den einskilde skulen, i sektoren eller kanskje i heile kommunen på sikt. Økonomiplanen sine rammer skal leggjast til grunn for arbeidet. Rådmannen si vurdering: Alle er samde om at vi skal ha ein god skule, men dersom vi skal diskutere kva ein god skule er, altså lage eit kriteriesett for kva ein god skule er, vil det kanskje verte vanskelegare å verte samde. Dei nasjonale systema fokuserer mykje på faglege resultat, men skulen sitt samfunnsmandat er vidare enn berre å produsere gode faglege resultat. Skulen skal støtte og hjelpe heimen i arbeidet med å byggje heile menneske. Faglege resultat fortel lite eller ingenting om mange andre viktige aspekt ved den menneskelege utviklinga. Læreplanverket sin generelle del fokuserer mykje på dette, men det vert lett gløymt i media sine forsøk på å rangere skular og kommunar basert på nasjonale målingar. I innleiinga til generell del av læreplanen heiter det: Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskot og vilje til å vere andre til hjelp Sluttmålet for opplæringa er å eggje den einskilde til å realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode å fostre til menneskelegdom for eit samfunn i utvikling. Dette er ambisiøse målsetjingar som ikkje kan målast gjennom karakterar eller nasjonale prøver, i alle fall ikkje åleine. Dette er for så vidt gamalt nytt, skulen har i Noreg hatt fokus på mykje meir enn reint fagleg utvikling gjennom heile etterkrigstida. Føremålsparagrafen i lov om grunnskulen var tidlegare slik: Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evner, åndeleg og kroppsleg, og gje dei god allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Skolen skal fremje åndsfridom og toleranse, og leggje vinn på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og mellom skole og heim. Då opplæringslova vart endra i 1998 vart denne føremålsparagrafen monaleg utvida og presisert. I tillegg kom L97 (ny læreplan) der det var fokus på å utvikle 7 ulike sider ved mennesket (det meiningssøkjande, skapande, arbeidande, allmendanna, samarbeidande, miljømedvitne og integrerte mennesket). Læreplanen tok mål av seg å gje ei nærare utdjuping av verdigrunnlag, menneskesyn og fostringsoppgåvene. Fag åleine skulle ikkje ha fokus, å utvikle gode samfunnsborgarar som fekk høve til å realisere seg sjølve vart viktigare. Også livslang læring kom sterkare i fokus. Denne generelle delen av læreplanen er vidareført tilnærma uendra i Kunnskapsløftet og gjeldande læreplan har status som forskrift. I tillegg fastsette Kunnskapsdepartementet i juni 2006 nokre prinsipp for opplæringa. Desse prinsippa understrekar skuleeigar sitt ansvar for å fremje allsidig utvikling hos elevane og utvikle kunnskapane og ferdigheitene deira. Alle elevar skal oppleve gleda av å meistre og nå måla sine, og skulen skal ta omsyn til at elevar har ulike føresetnader. Desse prinsippa vert på mange måtar samanfatta i læringsplakaten, som også er ein del av den generelle delen av læreplanen, og ber bod om at det er anna enn berre fagleg utvikling som skal vektleggjast i undervisninga. Krava læringsplakaten stiller til skulen og soleis den einskilde læraren er omfattande, men det er strengt tatt berre ei samanfatting av lover og forskrifter som regulerer skulen. Side 11

Læringsplakaten Skolen og lærebedrifta skal: gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte Skuleeigar skal kvart år drøfte tilstandsrapporten, ei melding om korleis stoda er i skulen, slik kommunestyret i Gloppen har gjort dei siste åra. Her har Utdanningsdirektoratet lagt opp til at svært mange målingar kan presenterast, men vi har ikkje hatt målsetjingar for dei ulike måleområda. Å presentere målingar utan å relatere dei til målsetjingar er litt meiningslaust, difor treng skulen lokale målsetjingar frå skuleeigar. Det er viktig at målsetjingane ikkje er for mange og for detaljerte. Dei skal gje ei retning, ikkje detaljstyre. Å satse på å bli betre i alt samstundes er ein sikker veg til fiasko og skuleforsking viser tydeleg at satsing mot eit mål i regelen gjev positive effektar også på andre område. Det er difor viktig å setje nokre få og konkrete målsetjingar ein har fokus på og jobbe langsiktig med dei. Sist år melde elevane i elevundersøkinga at ungdomssteget i Gloppen var tilnærma mobbefritt. Dette er eit godt resultat, mest slik vi ynskjer at det skal vere. Det må vere eit høgt prioritert mål at alle skular er mobbefri og at skulane har gode system for å førebyggje mobbing. I elevundersøkinga melder elevar både ved utgongen av barnesteget og ungdomssteget at dei får noko mindre fagleg rettleiing i høve tilbakemeldinga frå dei vi samanliknar oss med. I Gloppen har vi rett nok noko større elevgrupper, men ved hjelp av nye arbeidsmåtar og tilpassing av opplæringa bør ikkje skilnaden vere så markert som den er. På barnesteget karaktersette elevane fagleg rettleiing til 2,8, og på ungdomssteget til 3,0 sist år. Av delscorane går det tydeleg fram at årsaka til at kommunen kjem ut så lågt er at elevane meiner at dei for sjeldan får tilbakemelding om kva dei bør gjere for å bli betre i faga. Opplevinga av meistring er på høgde med dei kommunane vi samanliknar oss med i begge aldersgruppene. Meir urovekkande er det at det ser ut til at dei faglege utfordringane på ungdomssteget avtek. Dette kan tyde på at det som gjerne vert kalla læringstrykk er noko lågt. Auka fokus på fagleg rettleiing vil kunne medføre auka faglege utfordringar for dei som er klare for det. Nasjonale prøver synleggjer det faglege nivået elevane i Gloppen har i høve resten av landet. Når dette systemet er innført og har så stort fokus som det har i verda utanfor skulen, meiner eg det er viktig at vi monitorerer det og gjerne har klare mål for kva resultat vi ynskjer. Resultata i Gloppen vil variere, til dels mykje, frå år til år, noko som gjer at vi heller må vurdere trendar over litt tid enn einskildresultat. Årsaka til dei lokale variasjonane er at elevflokken vår er liten (ein elev utgjer meir enn 1,5% på kommunenivå), slik at nokre få elevar som av ulike grunnar er svært flinke eller ikkje har fått med seg all kunnskapen dei skal gjev svært store utslag. Det er også til dels store variasjonar mellom skular internt i Side 12

kommunen. Kvar av skulane må sjølvsagt setje inn ekstra innsats der skoen trykkjer hos dei. Gloppen fritek også svært få elevar frå nasjonale prøver, og det skal vi halde fram med. Måltala eg gjer framlegg om for barnesteget i tilrådinga plasserer oss om lag på landssnittet, og er soleis ikkje særleg ambisiøse. På ungdomssteget har vi greidd målsetjinga eg føreslær i fleire av faga fleire år, men det er ambisiøst å greie det i alle fag. Eg vurderer det likevel slik at vi bør ha ein felles minstestandard for alle faga. At nokre fag kjem betre ut enn minstestandarden er berre positivt, og det vil synleggjere kva fag vi verkeleg må setje inn støtet i. Det er viktig å vere klår over at skalaen går frå 1-3 på barnesteget, 1-5 på ungdomssteget. Grunnskulepoenga er avgjerande for om avgongselevane får den skuleplassen dei ynskjer seg i vidaregåande skule. Forenkla forklart er grunnskulepoeng gjennomsnittet av karakterane dei har på vitnemålet multiplisert med 10. Her har vi jamt over hatt gode resultat, og det er ingen grunn til å satse på at vi ikkje skal halde fram med det. Dei siste 5 åra har vi to år hatt meir enn 42,0 og sjølv om det er ambisiøst, vel eg å foreslå det som mål. Tilpassa opplæring er noko alle elevar har rett til. God tilpassa opplæring inneber at elevar får ei opplæring ut frå sine føresetnader innanfor rammen klassen gjev. Å høyre til ei klasse er ein lovfesta rett den einskilde eleven har, og det skal vere sterke grunnar for å ta eleven ut av klassa meir eller mindre permanent. Retten til spesialundervisning oppstår når skulen ikkje maktar å gje eleven eit tilstrekkjeleg godt og likeverdig undervisningstilbod innanfor ordinære rammer. Det skal då gjerast enkeltvedtak om innhald, organisering og omfang. God organisering av skulen, god klasseleiing og dyktige lærarar er kritiske suksessfaktorar for at vi skal unngå at elevar treng spesialundervisning. Litt spesialundervisning vil vi alltid måtte ha, for det vil alltid vere nokre få elevar som har såpass kompliserte utfordringar at det vert nærast umogeleg at dei får oppfylt retten sin til eit skuletilbod som gjev dei ei optimal og likeverdig opplæring innan for klassen sine rammer. I Gloppen har vi skular som har meistra tilpassa opplæring på ein god måte i samarbeid med PPT. Dette gjer at vi i fleire år har vore mellom dei kommunane i fylket som har hatt minst spesialundervisning (3,2% av borna i 2012) og relativt lågt fråfall i vidaregåande, og Sogn og Fjordane er eit av dei «flinke» fylka i landet. Likevel er potensialet stort for å bli betre, også i Gloppen. Leiarar i skulen som arbeider aktivt med støtte frå PPT med å etablere gode system, konsensus i skulen om kva god klasseleiing er og ein fleksibel personalressurs som kan redusere gruppestorleiken der det er størst behov i periodar, er døme på tiltak som kan gje effekt. Skal vi kunne redusere spesialundervisninga treng vi gode system, gode lærarar og ein behovsstyrt ressurs som kan brukast til tidleg intervensjon for å løyse utfordringane før dei vert for store. Ein slik ressurs kan organiserast på kommune- eller skulenivå. Uansett må vi få til å dele ressursar på tvers av skulane. Nokre av måla vil det ta lengre tid å nå enn andre. Å nå måla vil krevje offensiv satsing både frå skuleleiarar og andre tilsette, og om vi når måla eit år er det inga sjølvfylgje at vi greier det neste år. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Oppvekstutvalet vedtek desse lokale hovudmåla for skulane i Gloppen kommune for 2013-2016: 1. Skulane i Gloppen skal vere mobbefri 2. Elevundersøkinga: Elevane skal karaktersetje fagleg rettleiing til eit snitt på minst 3,2 både i 7. og 10. årssteget 3. Nasjonale prøver: Side 13

a. I 5. klasse skal mindre enn 25% av elevane komme ut med nivå 1 og meir enn 25% av elevane komme ut med nivå 3 på nasjonale prøver i lesing, rekning og engelsk b. I 8. klasse skal meir enn 80% av elevane komme ut på nivå 3 eller betre på nasjonale prøver i lesing, rekning og engelsk 4. Gjennomsnittlege grunnskulepoeng for avgongselevane i Gloppen kommune skal vere minst 42,0 5. Tilpassa opplæring for alle skal vere det berande prinsippet i all undervisning og mindre enn 3% av borna skal ha vedtak om spesialundervisning. 11.06.2013 OPPVEKSTUTVALET 015/13 VEDTAK: Oppvekstutvalet utset saka og tek stilling til framlegget i samband med arbeidet med å utarbeide målbare mål for kvalitetsarbeidet i skulen, jf vedtaket i k-sak 15/13. Nye opplysningar i saka: Saka kjem opp som oppfylgjing av vedtaket 11.06.13. Rådmannen si vurdering: Det er ikkje kome til vesentlege nye moment i saka, men Betre styring som verkty vert no teke bort. Det fråtek oss likevel ikkje ansvaret vi har med å jobbe mot mål slik kommuneplanen ber bod om. For skulane vert Vokal og Puls innført hausten 2014. Dette er ikkje målstyringsverkty, men verkty som gjer det enklare for lærarar og rektor å fylgje den einskilde eleven si utvikling og sjå samanhangar mellom ulike kartleggingar. Tidlegare har dette vorte gjort på papir, men no vert det samla i eitt dynamisk, digitalt system. Det vert soleis lettare å fylgje utviklinga over tid både på individ-, gruppe og skulenivå og iverksetje tiltak i ein tidleg fase for dei som treng det. Fyrst og fremst er systemet bra for læraren som tidlegare hadde utfordringar med å halde oversikta utan å leggje mykje arbeid i det, her handlar det om nokre få tastetrykk for å få oversikt. Målsetningane var drøfta på skulane før saka sist vart lagd fram og dei har no vore ute på høyring til Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Det har ikkje kome innspel i denne høyringa. Eg finn det også rett å minne om at vi sidan saka sist var oppe har etablert eit team for tidleg innsats som skal arbeide i barnehagane. Dette har ikkje direkte med skule å gjere, men å syte føre at borna som møter på skulen har gode føresetnader for å lukkast er ein kritisk suksessfaktor. Lukkast vi i dette arbeidet slik det er tenkt, vil det vise att i omfanget av spesialundervisning i grunnskulen på sikt. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Oppvekstutvalet vedtek desse lokale hovudmåla for skulane i Gloppen kommune for 2015-2018: 1. Skulane i Gloppen skal vere mobbefri Side 14

2. Elevundersøkinga: Elevane skal karaktersetje fagleg rettleiing til eit snitt på minst 3,2 både i 7. og 10. årssteget 3. Nasjonale prøver: a. I 5. klasse skal mindre enn 25% av elevane komme ut med nivå 1 og meir enn 25% av elevane komme ut med nivå 3 på nasjonale prøver i lesing, rekning og engelsk b. I 8. klasse skal meir enn 80% av elevane komme ut på nivå 3 eller betre på nasjonale prøver i lesing, rekning og engelsk 4. Gjennomsnittlege grunnskulepoeng for avgongselevane i Gloppen kommune skal vere minst 42,0 5. Tilpassa opplæring for alle skal vere det berande prinsippet i all undervisning og mindre enn 3% av borna skal ha vedtak om spesialundervisning. 18.11.2014 OPPVEKSTUTVALET 030/14 VEDTAK: Oppvekstutvalet vedtek desse lokale hovudmåla for skulane i Gloppen kommune for 2015-2018: 1. Skulane i Gloppen skal vere mobbefri 2. Elevundersøkinga: Elevane skal karaktersetje fagleg rettleiing til eit snitt på minst 3,2 både i 7. og 10. årssteget 3. Nasjonale prøver: a) I 5. klasse skal mindre enn 25% av elevane komme ut med nivå 1 og meir enn 25% av elevane komme ut med nivå 3 på nasjonale prøver i lesing, rekning og engelsk b) I 8. klasse skal meir enn 80% av elevane komme ut på nivå 3 eller betre på nasjonale prøver i lesing, rekning og engelsk 4. Gjennomsnittlege grunnskulepoeng for avgongselevane i Gloppen kommune skal vere minst 42,0 5. Tilpassa opplæring for alle skal vere det berande prinsippet i all undervisning og mindre enn 3% av borna skal ha vedtak om spesialundervisning. Side 15

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 07.11.2014 115/14 Eldrerådet 10.11.2014 019/14 Rådet for funksjonshemma 10.11.2014 017/14 Kultur- og miljøutvalet 11.11.2014 071/14 Oppvekstutvalet 11.11.2014 024/14 Teknisk og landbruksutvalet 11.11.2014 045/14 Helse- og omsorgsutvalet 12.11.2014 036/14 Helse- og omsorgsutvalet 18.11.2014 040/14 Kultur- og miljøutvalet 18.11.2014 075/14 Oppvekstutvalet 18.11.2014 031/14 Formannskapet 19.11.2014 121/14 Avgjerd av: Kommunestyre Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 231 Arkivsaknr.: 14/1259-8 Vedtak om gebyr og betalingssatsar for 2015 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg 234326 Gebyr og betalingssatsar for 2015 Denne saka inneheld alle gebyr og betalingssatsar som ligg til grunn i rådmannen sitt framlegg til årsbudsjett for 2015, unnateke skatteøret og den kommunale eigedomsskatten. Årsbudsjettet inngår som første året i økonomiplanen for 2015-2018. Saksutgreiing: I økonomiplanen for 2015-2018 er det for årsbudsjettet 2015 lagt til grunn ein lønnsauke frå 2014 på om lag 3 % Dei fleste av betalingsområda i kommunen er lønnstunge. Det betyr at utgiftsveksten i all hovudsak vil følgje lønnsveksten. Dette ligg også til grunn for rådmannen sitt framlegg til gebyr og betalingssatsar. Husleigesatsane er auka i samsvar med auken i konsumprisindeksen frå september 2013 til september 2014. Dette gje ein auke på 2,1 %. Det er ikkje nye gebyr- og betalingsområde i 2015. Reguleringsdato for alle endringar er 1. januar 2015. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Betalingssatsane er ein viktig del av kommunen sine inntekter, og avgjerande for å halde oppe tenestene på fleire område. I tillegg er kommunen pålagt å krevje inn dekking av utgiftene på avgiftsområda (kap 2.1 i regulativet). Side 16

Rådmannen si vurdering: Rådmannen håpar det vedlagde regulativet er oversiktleg og opplysande, og legg derfor ikkje opp til å kommentere framlegget særskilt. --- Framlegget til gebyr og betalingssatsar skal leggast ut til offentleg gjennomsyn saman med resten av økonomiplanen. Tilråding blir derfor ikkje lagt fram no. Utleggingsperioden er rekna frå 28. november til 12. desember. RÅDMANNEN SI TILRÅDING:. 07.11.2014 FORMANNSKAPET Saka vart drøfta. 115/14 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. 10.11.2014 RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMA 017/14 VEDTAK: Rådet for funksjonshemma tar rådmannen sitt framlegg til gebyr og betalingssatsar for 2015 til orientering. 10.11.2014 ELDRERÅDET 019/14 VEDTAK: Eldrerådet har ingen merknader til rådmannen sitt framlegg til gebyr og betalingssatsar for 2015. 11.11.2014 KULTUR- OG MILJØUTVALET Saka vart drøfta. 071/14 VEDTAK: Side 17

Det vart ikkje gjort vedtak i saka. 11.11.2014 OPPVEKSTUTVALET Saka vart drøfta. 024/14 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. 11.11.2014 TEKNISK OG LANDBRUKSUTVALET 045/14 VEDTAK: Teknisk og landbruksutvalet har ingen merknader til rådmannen sitt framlegg til gebyr og betalingssatsar for 2015. 12.11.2014 HELSE- OG OMSORGSUTVALET Saka vart drøfta. 036/14 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. 18.11.2014 OPPVEKSTUTVALET 031/14 VEDTAK: Oppvekstutvalet har ingen merknader til rådmannen sitt framlegg til gebyr og betalingssatsar for 2015. Side 18

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 07.11.2014 116/14 Eldrerådet 10.11.2014 020/14 Rådet for funksjonshemma 10.11.2014 018/14 Kultur- og miljøutvalet 11.11.2014 072/14 Oppvekstutvalet 11.11.2014 025/14 Teknisk og landbruksutvalet 11.11.2014 046/14 Helse- og omsorgsutvalet 12.11.2014 037/14 Administrasjonsutvalet 18.11.2014 018/14 Helse- og omsorgsutvalet 18.11.2014 041/14 Kultur- og miljøutvalet 18.11.2014 076/14 Oppvekstutvalet 18.11.2014 032/14 Formannskapet 19.11.2014 122/14 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 145 Arkivsaknr.: 14/951-11 Økonomiplanen for 2015-2018, inkludert årsbudsjettet for 2015 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg 234305 Utkast per 3. november 2014 Bakgrunn for saka: Rådmannen sitt framlegg til økonomiplan for 2015-2018, som inkluderer årsbudsjettet for 2018, er så langt ikkje i balanse. I samsvar med kommunestyret sitt vedtak frå møtet den 3. november i år blir den ubalanserte planen lagt fram for formannskapet på eit ekstramøte 7. november. På dette møtet vil rådmannen legge fram forslag som kan balansere planen. Saksutgreiing: Planutkastet som blir lagt fram no er datert 3. november 2014 og er på alle hovudpunkt likt utkastet som vart presentert for kommunestyret den 3. november. Nokre rettingar er gjort, utan at dette endrar ubalansen i planen. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Ikkje aktuelt punkt i denne saka. Rådmannen si vurdering: Rådmannen vil som sagt legge fram eit forslag til å balansere planen på møtet i formannskapet. Eg ventar med tilrådinga til møtet. Side 19

RÅDMANNEN SI TILRÅDING:. 07.11.2014 FORMANNSKAPET Rådmannen viser til sitt første utkast til årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-2018, og gjer framlegg om å dekke inn underbalansen slik (beløp i 1.000 kroner): 2015 2016 2017 2018 Underbalanse per 3. november 9.592 12.035 7.255 7.255 Redusert ramme til formannskapet 1.000 1.000 1.000 1.000 Redusert ramme til oppvekstutvalet 1.000 1.000 1.000 1.000 Redusert ramme til helse- og omsorgsutvalet 1.000 1.000 1.000 1.000 Redusert ramme til teknisk og landbruksutvalet 500 500 500 500 Reduser ramme til kultur- og miljøutvalet 200 200 200 200 Utleige av Gloppenstasjonane 4.000 4.000 4.000 4.000 Ref. sjukepengar utan innleige av vikar 1.000 1.000 1.000 1.000 Bruk/avsetting av/til disposisjonsfondet 892 3.335-1.445-1.445 Sum innsparingar 9.592 12.035 7.255 7.255 Rådmannen si tilråding blir då: Formannskapet viser til rådmannen sitt første utkast til årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-2018, og ber om at denne blir lagt til grunn for råda og utvala si behandling av saka, med desse endringane (tal i 1.000 kroner): Redusert ramme til formannskapet 1.000 1.000 1.000 1.000 Redusert ramme til oppvekstutvalet 1.000 1.000 1.000 1.000 Redusert ramme til helse- og omsorgsutvalet 1.000 1.000 1.000 1.000 Redusert ramme til teknisk og landbruksutvalet 500 500 500 500 Reduser ramme til kultur- og miljøutvalet 200 200 200 200 Inntekter frå Gloppenstasjonane 4.000 4.000 4.000 4.000 Ref. sjukepengar utan innleige av vikar 1.000 1.000 1.000 1.000 Bruk/avsetting av/til disposisjonsfondet 892 3.335-1.445-1.445 116/14 VEDTAK: Formannskapet viser til rådmannen sitt første utkast til årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for 2015-2018, og ber om at denne blir lagt til grunn for råda og utvala si behandling av saka, med desse endringane (tal i 1.000 kroner): Redusert ramme til formannskapet 1.000 1.000 1.000 1.000 Redusert ramme til oppvekstutvalet 1.000 1.000 1.000 1.000 Redusert ramme til helse- og omsorgsutvalet 1.000 1.000 1.000 1.000 Redusert ramme til teknisk og landbruksutvalet 500 500 500 500 Reduser ramme til kultur- og miljøutvalet 200 200 200 200 Inntekter frå Gloppenstasjonane 4.000 4.000 4.000 4.000 Ref. sjukepengar utan innleige av vikar 1.000 1.000 1.000 1.000 Bruk/avsetting av/til disposisjonsfondet 892 3.335-1.445-1.445 Side 20

10.11.2014 RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMA Saka vart drøfta. 018/14 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. 10.11.2014 ELDRERÅDET Saka vart drøfta. 020/14 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. 11.11.2014 KULTUR- OG MILJØUTVALET Saka vart drøfta. 072/14 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. 11.11.2014 OPPVEKSTUTVALET Saka vart drøfta. 025/14 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. 11.11.2014 TEKNISK OG LANDBRUKSUTVALET 046/14 VEDTAK: Teknisk og landbruksutvalet vil spare kr 500.000,- på teknisk sektor ved å sette ledig stilling som byggesaksbehandlar/jurist vakant. 12.11.2014 HELSE- OG OMSORGSUTVALET Side 21

Saka vart drøfta. Møtet vart lukka i medhald av 31, nr 4 i kommunelova under deler av drøftinga. 037/14 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. 18.11.2014 ADMINISTRASJONSUTVALET 018/14 VEDTAK: Administrasjonsutvalet tar rådmannen sitt framlegg til økonomiplan til orientering med følgjande merknader: Det bør gå fram av planen kva midlar som er sette av til opplæring og kompetansehevande tiltak, og at kompetanseplanen blir følgt opp Administrasjonsutvalet er samd i at innsparingane hovudsakleg skjer ved at ledige stillingar ikkje blir lyste ut, og at fast tilsette ikkje blir sagt opp. 18.11.2014 OPPVEKSTUTVALET Liste over mogelege innsparingstiltak på oppvekstområdet vart delt ut og gjennomgått. 032/14 VEDTAK: 1. Oppvekstutvalet vedtek desse kutta på sitt budsjettområde: Ikkje tilbod om barnehageplass til barn utan rett, kr 166.000,- Ikkje bemanning av resepsjonen på Grandane, kr 167.000,- Redusert lærartettleik i valfag på Gloppen ungdomsskule, kr 37.000,- Utskifting av multifunksjonsmaskiner, kr 61.000,- Billigare fibertilknyting for skular og barnehagar, kr 64.000,- Reduksjon av val på SFO, kr 48.000,- Ta bort «Inn på tunet» i Breim, kr 50.000,- Reduksjon av etter- og vidareutdanning i barnehagane, kr 50.000,- Reduksjon av etter- og vidareutdanning i skulen, kr 150.000,- 2. Dette gjev desse reduksjonar i rådmannen sitt budsjettframlegg for oppvekstutvalet sitt område: Teneste Formål/omtale 20100 Barnehagane, blir redusert med kr 317.000,- 20200 Grunnskulen, blir redusert med kr 448.000,- 21500 Skulefritidstilbodet, blir redusert med kr 48.000,- Sum innsparing kr 813.000,- 3. Oppvekstutvalet ber om at det blir arbeidd vidare med Side 22

ei eiga sak om konsekvensane av tiltaket om å ikkje tilby barnehageplass til barn utan rett. Utvalet er opptekne av at Gloppen kommune skal ha eit barnehagetilbod som ivaretek brukarane på ein best mogeleg måte ei evaluering av tiltaket «Inn på tunet» i løpet av første kvartal 2015 opprustinga/nybygg til Hyen skule. Utvalet ønskjer å prioritere dette i det vidare arbeidet med investeringsplanen for kommunen ei satsing på etter- og vidareutdanning for tilsette i barnehagar og skule. Ved eventuelle tilførte friske midlar skal denne posten prioriterast tiltaksrapportar for bassenga i Breim og Hyen. Ein slik rapport skal ligge føre innan 1. mars 2015. Side 23