Referat fra møte i arbeidsgruppen for landbrukskontaminanter, Seksjon Mattrygghet 8. september 2014

Referat fra møte i arbeidsgruppen for landbrukskontaminanter, Seksjon Mattrygghet 8. september 2014 Forum: Arbeidsgruppe landbrukskontaminanter Sted og tid: CCAB Building, Rue Froissart 36, Brussels, 8. september 2014 Utsteder: An-Katrin Eikefjord Møtets formål: Håndtering av helseskadelige nivåer av landbrukskontaminanter i mat Møteleder: Frans Verstraete, E3 i DG SANCO Deltakere fra Norge An-Katrin Eikefjord, Mattilsynet, Regelverksavdelingen, seksjon Mattrygghet Neste møte 8. oktober 2014 Oppsummering De tre første sakene på dagsorden om grenseverdier for hhv meldrøye/meldrøyetoksiner, tropane alkaloider i barnemat og ochratoxin A i paprika, var de mest sentrale reguleringssakene. I de to første er det diskusjon om innføring av nye grenseverdier, mens den siste angår en mulig justering av gjeldende regulering slik at gjeldende grenseverdi beholdes. I alle sakene vil det bli nye runder med diskusjoner før endelige konklusjoner. Sak 4 om kriterier for håndtering av anmodning om unntak fra gjeldende grenseverdier er også interessant, og her vil Kommisjonen arbeide videre med et rammedokument. I de øvrige sakene på dagsorden ble det gitt en oppdatering fra Kommisjonens side om status. *** Kommisjonen v/ Frans Verstraete innledet møtet ved å gjennomgå dagsorden, herunder endringer i saksrekkefølgen og saker til eventuelt. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: An-Katrin Eikefjord Tlf: 23 21 65 59 Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01

I selve møtet ble sak 3 behandlet før sak 2 pga presentasjoner fra eksterne. Sakene er referert i den rekkefølgen de ble behandlet. Sak 1. Finalisation of the technical discussions on provisions as regards the presence of ergot and ergot alkaloids in food in view of stakeholder consultation Kommisjonen holdt en lengere innledning om saken hvor grunnlagsdata fra EFSA, sakshistorikken og utkast til høringsdokument ble grundig gjennomgått. Kommisjonen fremhevet at målet for diskusjonen i dette møtet ikke er å konkludere endelig i spørsmålet om regulering, men å klargjøre saken for høring hos bransjen/interessenter. ergot - stakeholder consultations.pdf Kommisjonens forslag i høringsbrevet går ut på å innføre en grenseverdi på 500 mg/kg for meldrøye så snart som mulig. I tillegg, og dersom det ikke er etablert egne grenseverdier for meldrøyetoksiner (ergot alkaloids) pr. 1. januar 2018, skal følgende grenseverdier for meldrøyetoksiner gjelde; - 100 µ/kg for grains for human consumption excluding rye, corn and rice - 200 µ/kg for rye for human consumption - 100 µ/kg for cereal milling products excluding rye, corn and rice milling products - 150 µ/kg for rye milling products - 50 µ/kg for bread (including small bakery wares), pastries, biscuits, cereal snacks, breakfast cereals and pasta - 25 µ/kg for cereal based food for infants and young children Forslaget om fremtidige grenseverdier for meldrøyetoksinene, innebærer at disse (i første omgang) ikke vil kunne brukes som grunnlag for kontroll med regelverksetterlevelse og ev. sanksjoner. Disse grenseverdiene er ment å fungere som et verktøy/pressmiddel for å fremme datainnhentingen for toksinene. Kommisjonen fremhevet at det før 1. januar 2018 må foretas en fullstendig ny vurdering av de foreslåtte grenseverdiene for meldrøyetoksinene på grunnlag av nye data. Den etterfølgende diskusjonen viste at det fremdeles er stor uenighet om hvordan forekomsten av meldrøye/meldrøyetoksiner bør håndteres. Flertallet støtter Kommisjonens forslag om å innføre en grenseverdi for meldrøye på 500 mg/kg nå, ev. kun for rug. De som er for viser bl.a. til at dette er en pragmatisk tilnærming til problemet i mangel av tilstrekkelige data for meldrøyetoksinene, og at det er en sammenheng mellom forekomsten av meldrøye og meldrøytoksiner. Det argumenteres også med at en grenseverdi vil gjøre det enklere å håndtere ev. funn. De som er imot er uenige i at det er nødvendig sammenheng mellom forekomsten av meldrøye og meldrøyetoksiner. De mener videre at en grenseverdi på 500 mg/kg ikke vil gi helsebeskyttelse, og at en ev. grenseverdi må settes lavere. Når det gjelder grenseverdier for meldrøyetoksinene er det enighet om at det ikke innføres noen grenseverdier som skal gjelde fult ut nå. Det er imidlertid uenighet om Kommisjonens forslag til fremtidige grenseverdier, både når det gjelder nivået, nivået i forhold til ulike produkter/produktkategorisering og tidsperspektivet. I den forbindelse vises det til ulik eksponering i ulike deler av Europa, manglende analysemetodikk/kapasitet, manglende kunnskap om prosesseringsfaktor mv. Kommisjonen konkluderte med at saken byr på sterke og motstridende meninger, og den vil ta en ny vurdering av om et forslag til grenseverdier bør sendes på høring. Saken vil bli satt opp på nytt på neste arbeidsgruppemøte med sikte på en konklusjon mht spørsmålet om høring. 2

Sak 3. Discussion on the need to regulate on short notice the presence of tropane alkaloids in foods for infants and young children following the conclusions of the EFSA opinion on tropane alkaloids as regards the possible acute health risks for infants and young children Kommisjonen presenterte saken som er avledet av saken om Kommisjonens oppfølgingen av EFSAs rapport om tropane alkaloider (TA). I EFSA-rapporten fremheves behovet for mer data, og Kommisjonen har derfor utarbeidet og fått tilslutning i SCoPAFF-tox, for en generell og uformell anbefaling om prøvetaking for kartlegging av forekomsten av Tropane alkaloider i visse produkter, herunder angivelse av LOQ og analysemetodikk. I forbindelse med sakens behandling på SCoPAFF-tox 1. juli d.å. ble det imidlertid etterlyst en mer vidtgående oppfølging i relasjon til næringsmidler for spebarn/småbarn. Dette da EFSA-rapporten viste til overskridelse av akutt referansedose for en matvarekategori for denne gruppen. Som svar på oppfordringen fra SCoPAFF har Kommisjonen arbeidet med utkast til mulige grenseverdier for TA i barnemat. Det er imidlertid et problem med få data som gir usikkerhet ved vurderingene. I den etterfølgende diskusjonen var det noe delte meninger om hvorvidt det bør innføres en grenseverdi for barnemat nå. Noen ønsket en grenseverdi av hensyn til håndhevelse ved funn. Flertallet ønsket imidlertid å avvente mer data, og flere viste til at det nasjonalt nettopp arbeides med dette nå. Kommisjonen konkluderte med at det er for tidlig å innføre en grenseverdi, men foreslo samtidig at den tar kontakt med bransjen via bransjeorganisasjonen for å påvirke produsentene til å kartlegge forekomsten av TA i barnemat. Bransjen synes å være noe lunkne til at TA i barnemat er et problem jf. e-poster med Kommisjonen, men Kommisjonen ønsker å påvirke bransjen bl.a. ved å be om at det tas i bruk mer spesifikke analysemetoder. Kommisjonen vil også be om at bransjen fremskaffer data innenfor en tidsperiode på 6 måneder. Riset bak speilet vil være ev. innføring av en grenseverdi. Kommisjonens forslag fikk tilslutning blant medlemslandene. Saken settes opp på nytt til neste møte, bl.a. for tilbakemelding mht bransjens oppfølging. Sak 2. Maximum level of Ochratoxin A in Capsicum spp Denne saken har sin bakgrunn i at det frem til og med 31.desember 2014 gjelder en grenseverdi for paprika på 30 µg/kg, men fra og med 1. januar 2015 er grenseverdien 15 µg/kg. Fra bransjehold hevdes det nå at den nye grenseverdien ikke er mulig å oppnå pga klimatiske forhold. ESA (European spice association) presenterte situasjonen i EU, herunder markedssituasjon, forekomst av Ochratoksin A (OTA), tiltak og effekt av lavere grenseverdi for paprika. Sak 2, presentasjon ESA.pdf Deretter ble det holdt en presentasjon om produksjon av paprika i Israel, herunder om forekomst og tiltak mot OTA. Sak 2, presentasjon Israel.pdf I etterkant av presentasjonene holdt en representant for spanske produsenter et innlegg om situasjonen i Spania som er hovedimportør, videreforedler og eksportør i EU. 3

Hovedbudskapet er at nedbør under høsting gir negativ effekt i forhold til forekomst av OTA og selv med god produksjonspraksis er det ikke mulig å overholde en grenseverdi på 15 µ/kg. Europa er avhengig av import, men med krav om en grenseverdi på 15 µ/kg vil mye av produksjonen i tredjeland ikke kunne eksporteres. Dette vil igjen gå ut over lønnsomheten og produsentene vil legge om til annen, mindre komplisert, produksjon (andre råvarer). Dette vil igjen få negative følger for videreforedlingsindustrien i Europa, særlig Spania hvor 50 % av produksjonen i EU skjer. I etterkant av presentasjonene ble det gitt anledning til oppklarende spørsmål. Deretter forlot ESA og representantene fra Israel og Spansk industri møtet, og dette fortsatte med en diskusjon om hvorvidt grenseverdien for OTA i paprika bør beholdes på 30 µ/kg eller om reguleringen med den lavere grenseverdien på 15 µ/kg fra 1.januar 2015 bør gjennomføres som forutsatt. Flere medlemsland gav uttrykk for at de ikke var overbevist mht klimaproblematikken, men samtidig viste de til at lavere grenseverdi uansett ikke har særlig betydning for folkehelsen, og derfor støttes synspunktet om at gjeldende grenseverdi på 30 µ/kg bør beholdes. Andre igjen ønsket mer data, bl.a. fra produksjonen i EU, særlig fra Ungarn som ikke har problemer med en lavere grenseverdi. Det ble bemerket at EUs grenseverdier bør bygge på data fra EU. Enkelte pekte også på den politiske utfordringen det er å tillate høyere grenseverdi. Kommisjonen bemerket at det her ikke er snakk om å øke grenseverdien, men å beholde gjeldende grenseverdi. For øvrig vil Kommisjonen sjekke status for arbeidet i Codex mht mykotoksiner i krydder, herunder data for OTA i paprika fra EU, og Ungarn ble bedt om å fremskaffe visse data fra sin produksjon. Saken vil bli satt opp på nytt på neste møte for endelig konklusjon mht om gjeldende grenseverdi bør beholdes. Sak 4. Exchange of views on the outcome of the discussions at the Standing Committee on Plants, Animals, Food and Fees on 1. July 2014 as regards the request for derogation from the maximum levels of deoxynivalenol, zearalenone, and fumonisins in maize and maize products Kommisjonen innledet ved å vise til at anmodningen om midlertidige, høyere grenseverdier for deoxynivalenol, zearalenone og fumonisins i mais og maisprodukter ikke fikk tilslutning på SCoPAFF tox den 1. juli d.å. til tross for at Kommisjonen mente at det var ført bevis for at følgende vilkår var oppfylt; - det forelå reelle forsyningsproblemer - at høye forekomster av mykotoksiner skyldtes forhold utenfor produsentenes kontroll og ikke dårlig GAP/GMP (good agricultural/manufactoring practice) - det aktuelle unntaket ville ikke ha negative folkehelsemessige effekter (EFSA) Kommisjonen er opptatt av forutberegnelighet i slike saker slik at de ulike aktørene (bransjeorganisasjoner, nasjonale myndigheter, EFSA, Kommisjonen mv.) ikke bruker unødig mye ressurser på saker som ikke fører frem. Kommisjonen ønsket derfor å drøfte nærmere hvilke kriterier som bør vektlegges i slike saker og spurte samtidig om saken nevnt ovenfor bør fungere som sammenligningsgrunnlag (benchmark). I den etterfølgende diskusjonen var det flere som støttet Kommisjonen i at arbeidsgruppen bør arbeide med kriterier for håndtering av slike saker. Samtidig ble det fremhevet at sakene vil være forskjellige, bl.a. i forhold til om saken gjelder en basismatvare eller ikke, og at det vil være for enkelt å bruke saken nevnt ovenfor som mal. Enkelte fremhevet at den geografiske effekten bør tillegges vekt, dvs at jo flere land som er berørt, jo enklere å få unntak. Andre argumenterte imot dette ved å vise til at det er et ønske om åpenhet, dvs at bransjen skal komme frem med problemene slik at disse kan løses i åpenhet og ikke i det skjulte/nasjonalt. Kriterier knyttet til effekter for forsyningskjeden og alternativer for industrien, samt betydningen for presentasjon av data for effekter mv. ble også nevnt. Flere var også interessert i høre mer om hva som ble utfallet/effektene av et nei i den aktuelle saken som nå var oppe. 4

Kommisjonen bemerket at det alltid vil være tidspress i slike saker og at man må bruke de dataene som er tilgjengelig der og da. Kommisjonen ønsket en evaluering fra Frankrike i den aktuelle saken velkommen, for øvrig vil Kommisjonen jobbe videre med et dokument som bedre setter rammene for håndtering av slike saker. Sak 5. Discussion on a draft Commission Regulation amending Commission regulation (EC) 333/2007 as regards sampling and methods of analysis for the control of presence of erucic acid Kommisjonen opplyste at dens utkast til forordning som stiller krav til prøvetaking, ytelseskriterier for analyser, tolkning av resultater mv. for erukasyre, nå er til intern konsultasjon i Kommisjonen. Innspill vil bli innarbeidet og endelig utkast vil bli presentert på neste arbeidsgruppemøte i forkant av sakens behandling i SCoPAFF. Sak 6. Discussion on the revised guidance document for competent authorities for the control of compliance with EU legislation on aflatoxins Under denne saken opplyste Kommisjonen følgende; - Listen over DPI relatert til ny forordning (EU) nr. 884/2014 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse fôrvarer og næringsmidler fra visse tredjeland på grunn av aflatoksinrisiko, er klar og oversendt RASFF. Norge er inne på listen. Bulgaria, Nederland og Portugal er ikke inne, noe som innebærer at andre EU/EØS-land ikke kan tillate at identitetskontroll og fysisk kontroll skjer på et DPI i disse landene (enn så lenge). - Det har kommet mange endringer i regelverket som angår veiledningen om offentlig kontroll med overholdelse av EU-regelverket om aflatoksiner og disse må innarbeides i et nytt veiledningsdokument. Kommisjonen tar sikte på å ha et utkast klart til neste arbeidsgruppemøte. Kommisjonen imøteser innspill til veilederen. - Kommisjonen ønsker å utarbeide en liste over land som videresender til EU, f.eks. hasselnøtter fra Tyrkia via Marokko/Tunisia, dvs indirekte import. Den vil sende en skriftlig forespørsel om dette. Sak 7. Update on Codex activities as regards mycotoxins and plant toxins in preparation of the 9 th Session of the Codex Committee on Contaminants and Toxins in Feed and Food in 2015 Kommisjonen kommenterte kort at det ikke er behov for nasjonal innsending av data til GEMS og arbeidsgrupper under Codex, da data vil bli sendt fra EFSA. Nye data vedr. PA (pyrrolizidine alkaloider) vil bli sendt fra EFSA i slutten av oktober. For øvrig bemerket Kommisjonen at India som leder (chair), er svært aktive i den elektroniske arbeidsgruppen for mykotoksiner i krydder hvor EU v/frans VErstraete er (nest)leder (cochair). Sak 8. Any other business Under eventuelt tok Kommisjonen opp følgende: - Nitrat: EFSAs rapport om forekomst i grønnsaker og betydningen for prosessering - Beauvericin og enniatin: EFSAs vurdering vil bli presentert på neste møte i arbeidsgruppen, og det vil bli diskusjon om ev. videre oppfølging. 5