Referat fra møte i arbeidsgruppen for landbrukskontaminanter, Seksjon Mattrygghet 15. januar 2015

Transkript

1 Referat fra møte i arbeidsgruppen for landbrukskontaminanter, Seksjon Mattrygghet 15. januar 2015 Forum: Arbeidsgruppe landbrukskontaminanter Sted og tid: CCAB Building, Rue Froissart 36, Brussels, 15. januar 2015 Utsteder: An-Katrin Eikefjord Møtets formål: Håndtering av helseskadelige nivåer av landbrukskontaminanter i mat Møteleder: Frans Verstraete, E7 i DG SANTE Deltakere fra Norge An-Katrin Eikefjord, Mattilsynet, Regelverksavdelingen, seksjon Mattrygghet Neste møte 3. februar 2015 Oppsummering: - EFSA-vurderingen av modifiserte former for visse mykotoksiner gir ikke grunnlag for videre oppfølging pr. nå. Arbeidsgruppen avventer tilsvarende vurdering for DON før nye vurderinger - Fortsatt uenighet om håndtering av tropane alkaloider i barnemat. Det vil bli arbeidet videre med konkrete forslag til grenseverdier. - Forslag til innføring av en grenseverdi for meldrøye i korn til humant konsum og deretter grenseverdier for meldrøyetoksiner pr. 1. juli 2017 har vært på ekstern høring, noe som ikke har gitt grunnlag for vesentlige endringer i Kommisjonens forslag. Utkast til regulering vil bli diskutert på SCoPAFF, tox 11. februar d.å. - Forslag til endring av grenseverdien for Ocratoksin A i paprika vil bli fremmet som sak til avstemming på samme SCoPAFF. Forslaget er et kompromiss om en grenseverdi på 20 µg/kg. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: An-Katrin Eikefjord Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 - Utkast til regulering av pre-eksportgodkjenninger iht kontrollforordningen art. 23 vil også bil fremmet som sak for avstemming på SCoPAFF, tox 11. februar d.å. *** Kommisjonen v/ Frans Verstraete innledet møtet ved å gjennomgå dagsorden, herunder endring av ordlyden til sak 6, saksrekkefølgen og saker til eventuelt hvor 4 nye temaer var satt opp. I møtet ble sakene behandlet i rekkefølgen 9a, 1, 2, 3, 7, 6, 5, 8, 9 b-d, og 4. Sakene er referert i den rekkefølgen de ble behandlet. Sak 9 a). Recommendations on leafy vegetables presentation by Dutch delegation Dr. Stephan Peters fra «Netherlands Nutrition Center» holdt en presentasjon om endringene av de nederlandske kostholdsrådene for nitratholdig mat som ble gjennomført i Det ble presisert at de aktuelle rådene er sekundærråd. Det primære rådet er å spise grønnsaker, men for de som spiser mye grønnsaker er det gitt visse råd for å unngå for høyt inntak av nitrat. Endringene i kostholdsrådene er en følge av EFSAs nytte-/risikovurderinger fra 2008 og 2010, samt nasjonale vurderinger. I presentasjonen var det særlig fokus på risikokommunikasjon hvordan få til god kommunikasjon med eksperter og forbrukere når kostholdsråd endres. Nitrite nitrate.pdf Dr. Peters viste til at man i etterkant av endringene fulgte med på diskusjonene på bl.a. sosiale medier for å kunne vurdere hvordan endringene ble mottatt. Generelt har endringen av kostholdsrådene blitt godt mottatt. Som svar på spørsmål kunne dr. Peters avkrefte at grenseverdiene for nitrat var et tema i den etterfølgende diskusjonen blant eksperter, på blogger mv. Heller ikke forholdet til akutt risiko for babyer hadde vært noe tema. Kommisjonen avsluttet saken ved å vise til at EFSA holder på med en ny eksponeringsvurdering, herunder en vurdering av hvilken betydning prosessering har for forekomsten av nitrat. Vurderingen omfatter alle næringsmidler og ikke kun bladgrønnsaker. ADI for nitrat er fastsatt i relasjon til nitrat som tilsetningsstoff, og EFSA ser nærmere på totaleksponeringen og toksisiteten for nitrat både som forurensende stoff og som tilsetningsstoff. Når ny ADI-vurdering er ferdig vil EFSA bli bedt om en ny vurdering av nytte-/risikorapporten fra På sikt vil det derfor også bli en ny vurdering av risikohåndteringen av nitrat, og Kommisjonen antar at den vil komme tilbake til saken i Sak 1 Scientific Opinion on the risks for animal and public health related to the presence of modifies forms of certain mycotoxins in food and feed - Presentation of the opinion by Hans Steinkellner, a representative of EFSA - Questions and answers - Exchange of views on regulatory follow up Hans Steinkellner fra EFSA presenterte EFSAs risikovurdering for dyre- og folkehelsen relatert til forekomst av modifiserte former av visse mykotoksiner i mat og fôr, herunder toksisitet, forekomst og eksponering for mennesker og dyr. Modified mycotoxins.pdf 2

3 Vurderingen er utarbeidet på grunnlag av begrenset og til dels manglende datamateriale og det har derfor vært nødvendig å foreta grovmaskede estimater og pragmatiske antagelser i forbindelse med konklusjonene i rapporten. Kommisjonen v/frans Verstraete trakk to konklusjoner fra vurderingen; - Det foreligger ingen bevis for at de modifiserte mykotoksinene er mer giftige enn hovedformen, men heller ikke mindre giftig - De modifiserte mykotoksinene forekommer og er relevante i samme grad som hovedformen Kommisjonen viste for øvrig til at det arbeides med en egen EFSA vurdering for Deoksinivalenol (DON) som ventes å foreligge andre halvdel av For derivater av DON foreligger mer data enn for de øvrige modifiserte mykotoksinene, og det vil bli en ny vurdering av toksisitet. EFSA vurderingen bør sees i sammenheng med JECFAS rapport om samme. Fra medlemslandenes side var det enkelte spørsmål til EFSAs estimeringer bl.a. i forhold til eksponering. EFSA viste til at ulike prosentsatser har vært diskutert for den faktoren som er lagt til den kalkulerte eksponeringen for hovedformen slik at også de modifiserte dekkes, og at konklusjonene her bygger på røffe estimater som også har sammenheng med analysemetode. På spørsmålet om hvorfor det ikke var laget en gruppe-tdi i forbindelse med eksponeringsvurderingene, viste Kommisjonen til at dette ikke hadde vært en del av EFSAs mandat i denne omgang, men at det kan bli aktuelt med en ny forespørsel til EFSA om dette når også vurderingen for DON foreligger. Under henvisning til behovet for videre arbeid, ble det også stilte spørsmål om hvordan dette kan finansieres, herunder om EFSA vil lede an i det videre arbeidet. EFSA bemerket at de vil arbeide videre med prosjekter for å fylle kunnskapshullene og innhente mer data. Kommisjonen påpekte at kunnskapshull i EFSAs rapport gjerne kan brukes nasjonalt som argument for nasjonale forskningsprosjekter. For øvrig kommenterte Kommisjonen at den og arbeidsgruppen vil kunne se nærmere på hvordan behovet for forekomstdata kan møtes. Til denne saken og blant annet som grunnlag for videre oppfølging av EFSA rapporten, hadde Kommisjonen bedt Joerg Stroka fra «European Commission, Joint Research Centre, Institute for Reference Materials and Measurements» holde en presentasjon om analysemetodikk for avdekking av modifiserte mykotoksiner. Hovedkonklusjonen synes å være at det finnes gode verktøy for å kartlegge modifiserte mykotoksiner. Analyse modifiserte Jan 2015.pdf I etterkant av denne presentasjonen bemerket Kommisjonen at det foreligger følgende alternativer for den videre risikohåndteringen av modifiserte mykotoksiner; - Beholde gjeldende regulering (grenseverdier), men tilføye andre definisjoner for hva disse gjelder for (eksklusiv/inklusiv modifiserte former) - Revurdere grenseverdiene For begge alternativene er det for prematurt å gjøre noe nå. Kommisjonen forventer at reguleringen av DON vil bli den første som vurderes. Før den tid er kan det bli aktuelt å be EFSA om en gruppe-tdi, og før det igjen må det innhentes mer data, men også det er noe prematurt da de dataene som innhentes må ha en kvalitet som gjør dem brukbare. Joerg Stroka vil bli bedt om å inkludere de modifiserte formene i sitt arbeidsprogram for NRLene i Kommisjonen avrundet deretter denne saken med å vise til at det her er mye usikkerhet, men at vi innen 5 år må ha kommet videre i risikohåndteringen. Kommisjonen vil ikke be medlemslandene om kartlegging og analyse nå, men avvente DON-vurderingen og ev. spørsmålet om gruppe TDI 3

4 før videre kartlegging. Kommisjonen vil be om tilslutning til denne tilnærmingen på SCoPAFF, tox den 11. februar d.å. Sak 2 Discussion on the measures to prevent the presence of tropane alkaloids in foods for infants and young children following the conclusions of the EFSA opinion on tropane alkaloids as regards the possible acute health risks for infants and young children Kommisjonen holdt en relativt lang innledning om utvikling og status i saken, herunder om sakens behandling på SCoPAFF, tox den 28. november 2014 hvor det ikke ble gitt noen merknader til arbeidsgruppens tilnærming. Siden den gang har Kommisjonen gjennomgått de siste RASFFmeldingene som viser at innholdet av sorghum, bokhvete og hirse i barnemat langt overskrider 2,5 % som tidligere er rapportert fra bransjeorganisasjonen Specialised Nutrition Europe (SNE). Det har vært dialog mellom Kommisjonen og SNE om dette uten at det har kommet til noen egentlige oppklaringer. Uansett synes problemene med TA å være begrenset til forekomst av sorghum, bokhvete og hirse. Som et første steg på veien mot regulering i form av grenseverdier, foreslo Kommisjonen at det settes veiledende verdier (guidance level) for TA i sorghum, bokhvete og hirse som råvare og for TA i ferdigvare som inneholder disse kornsortene. Kommisjonen foreslo videre at det tas sikte på å innføre grenseverdier (ML) om 1-2 år basert på nye toksiske bevis, forekomstdata og analysemetoder, samt kunnskap om metoder for og effekt av rensing av kornet for fjerning av TA. I den etterfølgende diskusjonen ble det klart at det fremdeles er uenighet medlemslandene imellom om hvordan problemet med TA i barnemat bør håndteres. Diskusjonen dreide seg særlig om følgende forhold; - Grenseverdier vs veiledende verdier jf. overskridelse av akutt referansedose vs begrenset datagrunnlag - Hvis grenseverdier; kun i ferdigprodukter eller også i sorghum, bokhvete og hirse som råvare? Kan man overlate til industrien selv å kalkulere forholdet mellom TA i råvare og ferdigvare? Hvilken effekt vil ev. veiledende verdier ha i forhold råvare? - Hvis grenseverdier; kun i ferdigprodukter som inneholder sorghum, bokhvete og hirse eller også for alle typer ferdigprodukter, også de som f.eks. inneholder mais- og hvetemel? Organiske produkter kan også være aktuelle i forhold til regulering for TA. - Nivået for en ev. grenseverdi. Kommisjonen har antydet 3-5 µg/kg, noe det ikke kom sterke synspunkter på - Forebygging i form av f.eks. rensing eller GAP (hindre TA å komme inn i matkjeden i første hånd), ev. også tiltak ved import - Manglende analysemetodikk/-kapasitet kan gjøre en grenseverdi illusorisk. Samtidig tilbød flere medlemsland å gjøre relevant analysemetodikk tilgjengelig for de medlemsland som ikke har dette. Kommisjonen oppsummerte diskusjonen slik; - Stor variasjon i synspunkter - Samlet sett er det støtte for grenseverdier (ML) i ferdigprodukter, enten generelt eller for de som inneholder sorghum, bokhvete og hirse - Støtte for at en grenseverdi bør ligge på 3-5 µg/kg. Kommisjonen antydet at man kan begynne med 5 µg/kg Som svar på spørsmål presiserte Kommisjonen at en grenseverdi vil gjelde for tørrvare, dvs før utblanding og at det vil måtte presiseres nærmere hvilke produkter en grenseverdi gjelder for f.eks. kjeks, mel, spedbarnsmat ol. Til neste møte i arbeidsgruppen vil Kommisjonen utarbeide et utkast til regulering for videre diskusjon. Da det fremdeles er stor uenighet i arbeidsgruppen, legger Kommisjonen ikke opp til ny behandling av denne saken på SCoPAFF, tox den 11. februar d.å slik som tidligere varslet. 4

5 Sak 3 Discussion on comments received from European stakeholder organisations as regards the envisaged measures as regards ergot sclerotia and ergot alkaloids. Discussion on a draft Commission Regulation Kommisjonen innledet ved å vise til at forslaget om innføring av en grenseverdi for meldrøye i korn til humant konsum på 0,5 g/kg, har oppnådd støtte i høringen hos eksterne interessenter. Kommisjonen viste videre til at det har det kommet en del kommentarer til forslaget om innføring av grenseverdier for meldrøyetoksiner innen 1. juli 2017, særlig knyttet til nivå og kategorier. Det er også gitt kommentarer til korrelasjonen mellom forekomst av meldrøye og meldrøyetoksiner, forholdet til art. 14 ved funn av meldrøyetoksiner der grenseverdien for meldrøye er overhold, kartlegging og rapportering, samt forholdet til «scoring» - en metode for kraftig børsting av kornet som en første prosessering. Kommisjonen konkluderte imidlertid med at det ikke ligger an til store endringer i Kommisjonens forslag som følge av høringen. Kommisjonen vil se nærmere på dette med «scoring», hva det er, hva det innebærer i forhold til kornet som sådan (form for prosessering?) og hvorvidt grenseverdien skal relatere seg til før/etter «scoring». Fra medlemslandenes side ble det gitt enkelte mer språklige merknader til forslaget, noe Kommisjonen vil se nærmere på. I tillegg var det noe diskusjon rundt forslaget til endring av art. 9 i forordning (EU) nr. 1881/2006 om overvåking og rapportering, herunder forholdet mellom den ikke bindende anbefalingen om kartlegging og rapportering og forslaget om obligatorisk overvåking og rapportering av meldrøye og meldrøyetoskiner i art. 9 nr. 4. Generelt er det støtte til obligatorisk kartlegging og rapportering. Det ble også fremmet forslag om at rapportering bør foreligge pr. en bestemt dato f.eks. i august, og Kommisjonen vil se nærmere på dette med dato. For øvrig ble det opplyst at europeisk referanselaboratorie for meldrøye/meldrøyetoksiner ikke vil bli det samme som det generelle for mykotoksiner. Andre har blitt kontaktet og det arbeides med dette spørsmålet. Denne saken kommer opp på nytt i neste arbeidsgruppemøte og deretter settes den opp som diskusjonssak på SCoPAFF, tox den 11. februar d.å. Sak 7 Exchange of views on the findings as regards the presence of mycotoxins in maize harvest 2014 Kommisjonen innledet kort om den siste statusoppdateringen fra Euromaisiers pr. 12. januar Pga ekstraordinære værforhold i 2014 er det høy forekomst av mykotoksiner i maisavlingene, og særlig høy forekomst av deoksinivalenol (DON). final_dossier mycotoxins_jan 2015 Kommisjonen ønsket tilbakemeldinger fra de nasjonale tilsynsmyndighetene om status i eget land, samt synspunkter på mulige løsninger mht hvordan situasjonen bør håndteres. Tilbakemeldingen fra medlemslandene var at mange kun produserer mais til fôr, men av de som også produserer til humant konsum ble situasjonen med høy forekomst av mykotoksiner bekreftet. Ingen hadde noen klar løsning på problemet, men flere pekte på behovet for å se nærmere på GAP, dvs om det er forhold ved selve dyrkingen som bidrar til de høye forekomstene og om noe bør endres der. 5

6 Kommisjonen viste til at dette er vanskelig og at det må finnes løsninger både på kort og lang sikt. På kort sikt vil det igjen kunne bli spørsmål om midlertidige unntak fra gjeldende grenseverdier slik som i fjor, og i så fall må det sikres god tid til en slik prosess. Saken settes opp for videre diskusjoner på neste arbeidsgruppemøte, samt til drøfting på SCoPAFF, tox 11. februar d.å. Sak 6 Provisions as regards OTA in Capsicum information on date of application Et kompromiss om en grenseverdien for Ocratoksin A (OTA) i paprika på 20 µg/kg (grenseverdien iht gjeldende regulering ble satt ned fra 30 µg/kg til 15 µg/kg fra ), vil bli fremmet som sak til avstemming på SCoPAFF, tox 11. februar d.å. Endringen gjøres for å imøtekomme industriens behov i forhold til importerte råvarer og antas ikke å ha folkehelsemessig betydning. For å unngå reguleringsmessige «hull» gjøres endringene gjeldende fra 1. januar Frem til endringene er endelig vedtatt og trådt i kraft (trolig i mai 2015) gjelder strengt tatt en grenseverdi på 15 µg/kg, men denne forventes ikke å bli håndhevet. Det ble også vist til at mye av det som er på markedet i denne perioden er produsert før årsskiftet da grenseverdien var 30 µg/kg, og disse produktene kan omsettes lovlig. Dette vil bli vurdert presisert i endringsreguleringen. Sak 5. a) Discussion on approving pre-export controls carried out by the United States of America on almonds and derived products as regards the presence of aflatoxins b) Discussion on a draft commission Implementing Regulation (EU) implementing Regulation (EC) 882/2004 of the European Parliament and of the Council as regards the approval of pre-export checks by third countries on certain feed and food Kommisjonen viste til et spørsmål som fremkom på forrige arbeidsgruppemøtet om hvem som foretar prøvetaking for aflatoksiner, om det er virksomheten selv. Kommisjonen har tatt dette opp med USA som bekrefter at prøvene tas av virksomhetene selv, men da iht en omfattende protokoll som overvåkes av myndighetene. Det synes som om Kommisjonen ikke anser dette som problematisk. Det vil bli ny orientering om saken på neste arbeidsgruppemøte før saken settes opp for avstemming på SCoPAFF, tox den 11. februar d.å. Sak 8 Preparation of the 9 th Session of the Codex committee on Contaminants and Toxins in Feed and Food in 2015 as regards agenda items on mycotoxins and plant toxins Denne saken ble viet lite oppmerksomhet på møtet. Kommisjonen ba om ev. innspill til neste arbeidsgruppemøte og minnet om EUs Codex-koordineringsmøte 4. mars d.å. Sak 9 Any other business b). Hydrocyanic acid SPS notification from Australia c). COCERAL report on mycotoxins control by operators d). Pine nuts b). Hydroncyanic acid SPS notification from Australia Australia har foretatt en SPS notifikasjon vedrørende hydrocyanic syre i aprikoskjerner, og Kommisjonen stilte spørsmålet om også EU bør gjøre noe, f.eks. be EFSA om en vurdering. Tilbakemeldingen fra medlemslandene var at det er ønskelig å gjøre noe i forhold til aprikoskjerner. Det ble vist til at disse markedsføres i stor stil over nettet som et middel mot kreft og med instruksjoner om hvor mange kjerner som bør spises (f.eks kjerner pr. dag). Videre ble det vist til at et inntak utover 1 kjerne pr. dag kan gi eksponering opp mot akutt referansedose. 6

7 Aprikoskjerner omsettes nå også som pulver som f.eks. røres ut i juice. Dette gjør produktet mer tilgjengelig for mange, samtidig som det vanskeliggjør kontroll med inntaket. På bakgrunn av dette besluttet Kommisjonen at den vil lage et saksdokument til saken og at temaet settes opp på dagsorden til neste arbeidsgruppemøte. c). COCERAL report on mycotoxins control by operators Kommisjonen ønsket å dele rapporten fra COCERAL (European Association representing the trade in cereals, rice, feedstuffs, oilseeds, olive oil, oils and fats and agrosupply) om kontroll med mykotoksiner. Generelt gjennomføres mer og mer kontroll, samt rådgivning overfor primærprodusent. d). Pine nuts Saken er relatert til en tidligere notifikasjon om bitter ettersmak på pinjenøtter og spørsmålet om bransjen selv fortsatt kontrollerer for dette, noe som har blitt bekreftet. Kommisjonen ønsker til neste møte en tilbakemelding fra medlemslandene om dette sjekkes ved importkontrollen. Sak 4 Discussion on the revised guidance document for competent authorities for the control of compliance with EU legislation on aflatoxins Kommisjonen orienterte kort om at det fremdeles ikke foreligger noe utkast, men neste arbeidsgruppemøte er i hovedsak viet arbeidet med veiledningsdokumentet. For øvrig viste Kommisjonen til at to ny produkter er tatt inn på 669 listen (forsterket importkontroll) mht kontroll for aflatoksin. Dette er pistasjenøtter fra USA og mandler fra Australia. Begge med en kontrollfrekvens på 50 %. Møtet ble avsluttet med en kort orientering om navne og organisasjonsendring i Kommisjonen; - DG SANCO har blitt til DG SANTE (Health and Food Safety) - Ny E7- Food improvement agents *** 7