Myke linjer harde fakta fra Indikatorrapporten 2017 20 år med norsk Indikatorrapport Lange linjer i norsk FoU Susanne Sundnes, NIFU Internasjonale trender Kaja Wendt, NIFU Menneskelige ressurser Hebe Gunnes, NIFU Resultater og effekter Michael Spjelkavik Mark, NIFU FoU og innovasjon Frank Foyn, SSB Omstilling Espen Solberg, NIFU
Susanne L. Sundnes, NIFU Norsk FoU-innsats i 20 år Lansering av Indikatorrapporten 2017 Jubileumsutgaven 20 år Norges forskningsråd
Totale FoU-utgifter i Norge lange linjer; utvikling over 20 år Jevn stigning med enkelte unntak og noen hvileskjær Realvekst per år 1995-2015 Totalt 3,2 % Næringslivet 3,2 % UoH-sektoren 4,1 % Instituttsektoren 2,1 % Helseforetakene 12,7 % Utviklingen påvirkes også av omorganiseringer, finanskrise og tekniske forhold Mill. kr 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Næringslivet Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Helseforetak 0 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995
Innretningen er endret vi prioriterer andre områder i dag 2015 Temaområder Energi Miljø Klima Marin Maritim Mat Helse og omsorg Velferd Utdanning Offentlig sektor for øvrig Utviklingsforskning Reiseliv Teknologiområder IKT Bioteknologi Nye materialer Nanoteknologi Temaområder Energiforsyning Miljøteknologi Havbruk Offshoreteknologi Hemil LOS Kult Teknologiområder IKT Bioteknologi Materialteknologi 1995 Mill. kr 10 000 5 000 0 UoHsektoren Næringslivet Instituttsektoren 0 5 000 10 000 Mill. kr
FoU-finansiering i endring off. midler med gradvis økt betydning Mill. kr 60 000 Næringslivet 50 000 40 000 Off. uten Forskningsråd 30 000 Forskningsråd 20 000 Andre kilder 10 000 Utlandet uten EU 0 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 EU
Fagområdene vokser skjevt 8 000 7 000 6 000 Medisin og helsefag Medisin og helsefag og samfunnsvitenskap øker mest; hhv. 6 % og 4 % årlig realvekst Mill. kr 5 000 4 000 3 000 2 000 Teknologi Teknologi, matematikk/naturvitenskap og humaniora vokser 2 % reelt per år Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin har kun 0,8 % årlig realvekst 1 000 0 Alle fagområder: 3,2 % realvekst per år 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Samf.vitsk. Mat./nat. Landbruk/fisk/vet.med. Humaniora
og BNP-målet er fremdeles nokså fjernt Prosent 2,0 Mill. kr 4 000 000 1,5 3 000 000 1,0 2 000 000 0,5 1 000 000 0,0 0 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Næringslivet Instituttsektoren Univ.- og høgskole-sektoren BNP
Totale FoU-ressurser i Norge 2016 (foreløpige tall) FoU-utgiftene øker Næringslivet (29,5 mrd) 6,2 prosent UoH-sektoren (20,7 mrd)10,7 prosent Instituttsektoren (13,3 mrd) 3,0 prosent Helseforetakene (4,3 mrd) 8,5 prosent Totalt (63,5 mrd) 5,5 prosent 1 700 flere FoU-årsverk totalt Mill. kr 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 BNP-andel øker fra 1,93 prosent til 2,04 prosent 10 000 0 Næringslivet Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Totalt 2015 2016
susanne.sundnes@nifu.no www.nifu.no
Kaja Wendt En verden i endring - Om internasjonale FoU-trender 1995-2015 Lansering av Indikatorrapporten 2017 Jubileumsutgaven 20 år Norges forskningsråd
FoU og innovasjon - hva gjør andre land? Globalt fokus på FoU-vekst Økonomisk vekst Store samfunnsutfordringer Prioriteringer Satser Norge hensiktsmessig? Utdanningsnivå, BNP, råvareproduserende industri, stor tjenestesektor, mange SMB, digitalisering Mål: høyt velferdsnivå, sysselsetting, høy økonomisk vekst, miljø, fred Konkurranse: naboland i verdenstoppen innen innovasjon og FoU Vi ser på: Fordeling Endring Relatering (BNP, innbyggere)
Hvor utføres FoU i 1995? 180 000 160 000 Total FoU PPP$ 1995 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0
Hvor utføres FoU i 2015? 500 000 400 000 Total FoU PPP$ 2015 300 000 200 000 100 000 0
Hvordan endres fordelingen av FoU etter verdens regioner? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% Afrika sør for Sahara Latin-Amerika og Karibia Sør- og Vest-Asia Øst-Asia og Stillehavet Sentral-Asia Arabiske land Sentral- og Øst-Europa Vest-Europa Nord-Amerika 10% 0% 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Hvor er det størst vekst i FoU-utgiftene?
Når var FoU-veksten størst? Prosent 20 15 Realvekst FoU 1996-2005 Realvekst FoU 2005-2015 10 5 0-5
FoU som andel av BNP og per capita
Forskertetthet 10 000 Antall forskere (årsverk) per mill. innbygger Vekst 600 8 000 500 6 000 400 4 000 300 200 2 000 100 0-2 000 India Mexico Sør-Afrika Brasil Kina Tyrkia Argentina Italia Polen Spania Russland EU 28 Tsjekkia OECD Frankrike USA Storbritannia Australia Canada Nederland Tyskland Østerrike Belgia Japan Sveits Norge Taiwan Sverige Singapore Finland Sør-Korea Danmark Israel 0-100
Foretakssektorens andel av FoU vokser mest for de fleste
Og andelen offentlig finansiering går ned..
Utgifter til FoU over statsbudsjett Prosent 1,2 1995 2005 2009 2016 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Danmark Finland Norge Sverige USA Østerrike Sør-Korea Tyskland Frankrike
Total FoU og vitenskapelige artikler Total FoU PPP$ Vit. Artikler USA Kina Japan Tyskland Sør-Korea Frankrike India Storbritannia Russland Brasil Taiwan Australia Spania Nederland Tyrkia Sverige Sveits Mexico Polen Singapore Danmark Finland Norge 700 000 500 000 300 000 100 000 100 000 300 000 500 000
Total FoU og vitenskapelige artikler per innbygger 3 000 2 000 1 000 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 Singapore Sveits USA Sverige Sør-Korea Danmark Taiwan Tyskland Japan Finland Norge Nederland Australia Frankrike Storbritannia Tsjekkia Spania Kina Russland Polen Tyrkia Brasil Mexico India FoU-utgifter PPP$ per innbygger Artikler per mill. capita
Utvikling i vitenskapelig publisering og sitering
Viktigste trender siste 20 år Vekst: FoU-utgiftene tredoblet, FoU-årsverk opp 75 %, vitenskapelige artikler fordoblet Sterkest vekst i «nye» FoU-nasjoner vestlige lands hegemoni svekkes Fremover: sterkere vekst utenfor OECD både når det gjelder økonomi og FoU Foretakssektorens FoU utgjør mest, vokser mest Siste år igjen offentlig FoU-vekst, men lavere enn før finanskrisen Løse store samfunnsutfordringer Det globale forskningssystemet ekspanderer og det tradisjonelle bildet er i endring 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Verden uten OECD OECD
kaja@nifu.no www.nifu.no
Hebe Gunnes Menneskelige ressurser 1995-2015 Lansering av Indikatorrapporten 2017 Jubileumsutgaven 20 år Norges forskningsråd
Menneskelige ressurser UNESCO anslår at det ble utført over 8 millioner forskerårsverk i verden i 2014/2015. Av disse ble om lag 31 000 utført i Norge Forskertettheten i Norge er blant verdens høyeste med rundt 6 000 forskere per million innbyggere Hva har skjedd i norsk forskning mellom 1995 og 2015? Sterk vekst i antall forskere, doktorander og studenter Økt kvinneandel på alle nivåer Internasjonalisering i form av høyere andel innvandrere blant forskere og doktorander Høyere andel forskere med doktorgrad Endring i fagsammensetningen
Antall forskere og utførte FoU-årsverk FoU-årsverk utført av forskere 2015 Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren 2013 2011 2009 2007 2005 2003 2001 1999 1997 1995 Forskerpersonale 45 000 30 000 15 000 0 15 000 30 000 45 000 60 000 FoU-årsverk Antall hoder
70 Flere kvinner i norsk forskning Kvinneandel etter sektor/institusjonstype Prosent Statlige høgskoler Utvalgte stillinger ved universiteter og høgskoler Prosent Professor 70 60 50 40 Offentlig rettede institutter Universiteter 60 50 40 Førsteamanuensis Førstelektor 30 Vit.høgskoler m.fl 30 UoH-lektor 20 10 Næringslivsrettede institutter 20 10 Postdoktor/ forsker 0 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Næringslivet 0 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Stipendiat
Avlagte doktorgrader etter kjønn og statsborgerskap
Mangfold i norsk forskning
Mangfold i norsk forskning - bakgrunn Forskerpersonalet Antall 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2007 2010 2014 Sør-og Mellom- Amerika Afrika Asia Nord- Amerika, Oseania Øst- Europa Vest- Europa ellers Norden PhD-kandidater Antall 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 1996-1998 1999-2001 2002-2004 2005-2007 2008-2010 Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2011-2013 2014-2016 Oceania Afrika Asia Amerika Øst-Europa Vest- og Sør-Europa Norden Andel utlendinger
FoU-årsverk, innbyggere og FoU-utgifter per innbygger
Forskerpersonale med doktorgrad i fylkene Antall 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Antall 1995 Antall 2015 Andel 1995 Andel 2015 Prosent 60 50 40 30 20 10 0 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agderfylkene Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark og Svalbard
Antall studenter etter fagområde Antall 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Humanistiske og estetiske fag Lærerutd. og utd. i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske administrative fag Naturvit.fag, og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag
Viktigste trender siste 20 år Antall forskere i Norge er nær doblet fra 1995 til 2015, fra knapt 27 000 til i overkant av 52 000 Kvinneandelen økte fra 24 til 37 prosent i perioden 2014 var en fjerdedel av forskerne og det faglige personalet ved norske universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak innvandrere eller etterkommere av innvandrere Antall doktorgrader er mer enn doblet fra 1996 til 2016 I 2015 ble det avlagt 1436 doktorgrader i Norge, mot 602 i 1996 Kvinnene utgjorde en tredjedel av doktorandene i 1995, mot halvparten i perioden Andelen utenlandske statsborgere blant doktorandene har økt fra 10 til 38 prosent Studenttallet har økt fra 181 000 i 1997 til 273 000 i 2016 Studentene velger andre fagområder nå enn for 20 år siden. Humaniora og estetiske fag var det største fagfeltet i 1997, og det minste i 2016. Dette året var helse-, sosial- og idrettsfag det største fagfeltet Bortsett fra i MNT-fag og økonomisk-administrative fag, er det nå overvekt av kvinnelige kandidater i alle fag
hebe.gunnes@nifu.no www.nifu.no
Michael Spjelkavik Mark Hva får forskerne til? Hva får samfunnet ut av det!!?? Lansering av Indikatorrapporten 2017 Jubileumsutgaven 20 år
Økt publiseringsfrekvens skjer ikke på bekostning av økt gjennomslagskraft Norge får flere høyt siterte artikler 14% 1 prosentil 10 prosentil Verdensgjennomsnitt Verdensgjennomsnitt 13% 12% 11% 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Enkelte institusjoner skiller seg ut med høyere andeler høyt siterte artikler 15% 14% 13% 12% 11% 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Andel Verdensgjennomsnitt Nasjonalt gjennomsnitt
Langt de fleste artikler publiseres i nivå 1-tidsskrifter men nivå 2-artiklene er de høyst siterte (tall for perioden 2012 2014) 25000 200 190 180 20000 170 160 Antall artikler 15000 10000 150 140 130 120 110 100 Relativ siteringsindeks 90 5000 80 0 Artikler i nivå 1-tidsskrifter Artikler i nivå 2-tidsskrifter Artikler i rene OA-tidsskrifter 70 60 50 Antall artikler Siteringsindeks
Internasjonalt publiseringssamarbeid skjer i nærområdene og i engelsktalende land
Hva får vi ut av det?
Økning i antall patentsøkninger og antall patenter 2500 2500 2000 2000 1500 1500 1000 1000 500 500 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Patentsøknader, i alt Patentsøk, norske aktører Patentsøknader norske foretak 0 1987-1991 1992-1996 1997-2001 2002-2006 2007-2011 2012-2016
Stabilt nivå i nyetableringer med forskermedvirkning 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Etablerte bedrifter Nye bedrifter
Innovasjon har økende betydning for omsetning i næringslivet 14 12,6 12 11 10 Prosent av omsetning 8 6 4 5,9 6,8 2014 2016 2 0 Andel basert på hele næringslivets omsetning Andel basert på produktinnovatørenes omsetning
Betraktninger rundt evalueringer og effektmålinger Men hva måles og hvordan Kan intervjuer/cases generaliseres? Stoler vi på svar fra surveys til deltakerne? Programdeltakere selekteres noe som vanskeliggjør kontrafaktiske analyser Er det hele ikke meget nemmere om de som bruker virkemidlene blir målt på om de er fornøyd??? Nei, selvsagt ikke. Virkemidler må evalueres det er jo dine og mine penger Programansvarlige og -eiere må stå ved kritiske eller ufullstendige evalueringer
Sammendrag basert på indikatorer for resultater og effekter Betydelig publiseringsfremgang Stadig fler høyt siterte artikler Fremgang på Innovation Scoreboard* Fremgang på patentsøknader og tildelte patenter Rom for mer deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter under H2020 Forskermobilitet til næringsliv går tilbake Forskermedvirkning til nyetableringer er stabil tråds ønske om økning Mangler stadig gode indikatorer for resultater og effekter
FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn Lanseringsseminaret 19.10.2017
FoU-utgifter i næringslivet og BNP i faste 2005-priser 20 000 3 000 000 18 000 16 000 2 500 000 14 000 2 000 000 12 000 10 000 1 500 000 8 000 6 000 1 000 000 4 000 500 000 2 000 0 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0 Industri Tjenesteytende næringer Andre næringer (inkl. utvinning av olje og gass) Bruttonasjonalprodukt
Utførte årsverk og FoU-årsverk i industri. 1970-2016
FoU-utgifter i utvalgte tjenesteytende næringer. 2003-2015 (faste 2005-priser)
FoU-utgifter i blant foretak etter hovednæring, i Norden. 2014/2015. Mill..
Innovasjonsaktivitet etter type. 2012-2016
Produktinnovasjoners nyhetsgrad.
Innovasjonsaktivitet etter foretakets marked.
Innovasjonsaktivitet i Norden. 2012-2014
Oppsummering: Sterk vekst i FoU, både i forhold til produksjonsutvikling og andre land Klar vridning mot tjenesteytende virksomhet Klar økning i målt innovasjonsaktivitet
Espen Solberg NIFU-FI Er vi innstilt på omstilling? Noen utfordringer og forusetninger for samfunnsmessig omstilling i Norge Overblikk fra Indikatorrapporten 2017
Indikatorrapporten 19-2017 10- Hvorfor omstilling? FNs levekårsindeks 2016 Norge Norge Norge Australia Australia Danmark Danmark Sveits Island Sveits Tyskland Sveits Canada Danmark Finland Sverige Singapore Nederland New Zeeland Nederland Canada Finland Irland New Zeeland USA Canada Australia Island USA Sverige Nederland Hong Kong Israel 37 land. 188 land. 155 land
Hvorfor omstilling? Indikatorrapporten 19-2017 10-
Indikatorrapporten 19-2017 10- Omstilling er normalen Andel av alle sysselsatte 45 1970 1992 2015 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Jordbruk, skogbruk og fisk Olje og gass, inkl. tjenester Industri Andre sekundærnæringer Tjenestenæringer dominert av privat sektor Offentlig administrasjon og forsvar Undervisning Helse- og omsorgstjenester
Indikatorrapporten 19-2017 10- Flere forskere enn bønder og fiskere 250000 Personer involvert i FoU 200000 Ansatte i Jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og akvakultur 150000 100000 50000 0
Indikatorrapporten 19-2017 10- Jobbskaping i norsk næringsliv i 2016 Nyetablerte Nedlagte Eksisterende Forretningsmessig tjenesteyting Fagleg, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Omsetning av fast eiendom Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Jobber tapt Nye jobber+ Overnatting og servering Transport og lagring Varehandel Bygg og anlegg Industri -20 000-15 000-10 000-5 000 0 5 000 10 000 Antall ansatte
Nye oppgaver, ikke færre jobber Indikatorrapporten 19-2017 10- - Jobber etter sannsynlighet for endring og overflødighet. Utvalgte OECD-land 50 Høy sannsynlighet for automatisering Vesentlig endring i oppgaver 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Slovakia Tsjekkia Italia Tyskland Østerrike Polen Nederland Storbritannia Gjennomsnitt USA Spania Norge Danmark Canada Irland Sverige Frankrike Japan Belgia Finland Estland Korea Prosent av alle jobber
the major domestic challenge of this decade: to maintain full employment at a time when automation, of course, is replacing men Indikatorrapporten 19-2017 10-
Indikatorrapporten 19-2017 10- the major domestic challenge of this decade: to maintain full employment at a time when automation, of course, is replacing men Kennedy administration, 1961
Indikatorrapporten 19-2017 10-900 000 Hva kan erstatte eksportinntektene fra olje og gass? - Realvekst i norsk eksport av varer og tjenester 1970-2016. 800 000 Øvrig eksport Mill. kr Faste 2010-priser 700 000 600 000 500 000 400 000 Olje og gass, inkl. tjenester, rørtransport og raffinerte produkter 300 000 Bruttofrakter, utenriks sjøfart Verkstedprodukter 200 000 100 000 0 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Indikatorrapporten 19-2017 10- Sterk offentlig satsing på energiforskning - Offentlige bevilgninger til FoU etter type energi. 1995-2015 1 800 1 600 Energieffektivitet 1 400 Mill. kr 1 200 1 000 Fornybar energi 800 600 400 Fossil energi 200 0 Karbonfangst og lagring 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Indikatorrapporten 19-2017 10- Lang vei til grønt skifte - FoU-utgifter til petroleumsrelatert vs. fornybar FoU 2007-2015 7 000 6 000 Mill. kr 5 000 4 000 3 000 Petroleums-forskning totalt 2 000 1 000 0 2007 2009 2011 2013 2014 2015 Fornybar-forskning totalt
Indikatorrapporten 19-2017 10- Lang vei til grønt skifte - FoU-utgifter til petroleumsrelatert vs. fornybar FoU 2007-2015 6 000 5 000 Mill. kr 4 000 3 000 Petroleumsforskning i næringslivet 2 000 1 000 0 2007 2009 2011 2013 2014 2015 Fornybar-forskning i næringslivet
Indikatorrapporten 19-2017 10- Hovedpunkter Norge er på mange vis godt innstilt på omstilling. Men. Mer «hverdagsinnovasjon» enn radikal innovasjon i norske foretak Mindre jobbskaping og jobbutskifting de siste årene Et nytt arbeidsliv: Nye oppgaver, mer læring og utradisjonelle karriereveier Større skiller mellom verdiskaping og jobbskaping Den siste utviklingen viser mer grønn forskning men ikke et grønt skifte Omstilling må bidra til et bedre samfunn ikke bare økt vekst.
Indikatorrapporten 19-2017 10- Hvorfor omstilling? FNs levekårsindeks WORLD HAPPINESS REPORT 1. Verden 2037 1. Verden 2037 1. Verden 2037 2. Verden 2036 2. Verden 2036 2. Verden 2036 3. Verden 2035 3. Verden 2035 3. Verden 2035 4. Verden 2034 4. Verden 2034 4. Verden 2034 5. Verden 2033 5. Verden 2033 5. Verden 2033 6. Verden 2032 6. Verden 2032 6. Verden 2032 7. Verden 2031 7. Verden 2031 7. Verden 2031 8. Verden 2030 8. Verden 2030 8. Verden 2030 9. Verden 2029 9. Verden 2029 9. Verden 2029 10 Verden 2028 10. Verden 2028 10. Verden 2028 11 Verden 2027 11. Verden 2027 11. Verden 2027 12 Verden 2026 12. Verden 2026 12. Verden 2026
www.nifu.no