Nynorsk INOVI. Ikt i norskopplæringa for vaksne innvandrarar

Nynorsk INOVI Ikt i norskopplæringa for vaksne innvandrarar

INOVI Ikt i norskopplæringa for vaksne innvandrarar

Oslo 2005 Draumen Vi har endret syn på undervisningsmodell og vil gjøre endringer ved oppstart av nytt skoleår. Vi har fått flere og større drømmer om hvordan det perfekte undervisningsrommet bør være. Alle undervisningsrom bør ha noen stasjonære pc-er og noen bærbare, og lærerne bør ha hver sin pc. Prosjektet har bidatt til at vi har kommet litt nærmere drømmen vår, vi har fått byttet ut åtte gamle maskiner med spreke nye maskiner! (frå ein av INOVI-skolane)

Forord Vox fekk i 2002 i oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskingsdepartementet å setje i gang og administrere eit nasjonalt prosjekt der auka bruk av ikt i norskopplæringa for vaksne innvandrarar skulle prøvast ut. Det overornda målet i prosjektet har vore å betre norskopplæringa gjennom auka bruk av ikt, og vidare å styrkje kompetansen i og motivasjonen for å bruke ikt som pedagogisk hjelpemiddel. Prosjektet er blitt prøvd ut på opplæringsstader i 15 kommunar over heile landet. Denne rapporten beskriv erfaringar frå denne utprøvinga, og vi vonar desse erfaringane kan vere til nytte for andre kommunar og opplæringsstader. Vox vil takke dei kommunane som har delteke, prosjektleiarane deira og det pedagogiske personalet for stort engasjement, godt samarbeid, nyttige faglege innspel og erfaringsdeling. Oslo august 2005 Turid Kjølseth direktør Bjørg Ilebekk avdelingsdirektør

Innhald Forord -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 3 Samandrag---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 5 1. Bakgrunn, målsetting og organisering------------------------------------------------------------------------------------- 6 1.1. Bakgrunn og gjennomføring-------------------------------------------------------------------------------------------- 6 1.2. Målsettingar--------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 6 1.3. Økonomi ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 7 1.4. Organisering av prosjektet--------------------------------------------------------------------------------------------- 7 Prosjektleiing og administrasjon------------------------------------------------------------------------------------------- 7 Referansegruppe ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 7 Samarbeid med departementa--------------------------------------------------------------------------------------------- 8 2. Oppfølging av delprosjekta i kommunane ------------------------------------------------------------------------------- 9 2.1. Nettverkssamlingar, prosjektbesøk, rapportar og samarbeid --------------------------------------------------- 9 2.2. Følgjeforsking------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 9 3. Deltakarar i prosjektet----------------------------------------------------------------------------------------------------- 10 3.1. Utveljing av kommunar ------------------------------------------------------------------------------------------------ 10 Prosjektportefølje hausten 2003/våren 2004 -------------------------------------------------------------------------- 10 Vidareføring hausten 2004 og nye kommunar hausten 2004 våren 2005 -------------------------------------- 10 3.2. Opplæringsstader og talet på kursdeltakarar ---------------------------------------------------------------------- 11 4. Erfaringar frå prosjektkommunane--------------------------------------------------------------------------------------- 12 4.1. Bruk av ikt i norskopplæringa ---------------------------------------------------------------------------------------- 12 Timetal i norskopplæring og ikt ------------------------------------------------------------------------------------------ 12 Teknologi--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 13 Dataprogram----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 13 4.2. Val av finansieringsmodell --------------------------------------------------------------------------------------------- 14 4.3. Organisatoriske endringar -------------------------------------------------------------------------------------------- 16 Den integrerte modellen: ------------------------------------------------------------------------------------------------- 17 Tilleggskursmodellen: ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 17 Kombinert norskopplæring og språkpraksis --------------------------------------------------------------------------- 17 Reint nettbasert tilbod----------------------------------------------------------------------------------------------------- 18 Kombinert undervisning på lærestaden og nettbasert opplæring -------------------------------------------------- 18 Andre endringar i organiseringa------------------------------------------------------------------------------------------ 18 4.4. Individuell tilpassing/differensiering ---------------------------------------------------------------------------------- 19 4.5. Læringsutbyte------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 20 4.6. Lærar/deltakarkontakt ------------------------------------------------------------------------------------------------- 21 4.7. Kompetanse ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 22 5. Oppsummering -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 23 Vedlegg 1 Oversikt over opplæringsstader ----------------------------------------------------------------------------------- 25 Vedlegg 2 Rapportmal for sluttrapport ---------------------------------------------------------------------------------------- 27

Samandrag Denne rapporten er ei oppsummering av dei erfaringane som er gjorde i det nasjonale prosjektet Ikt i norskopplæringen for voksne innvandrere INOVI-prosjektet. Prosjektet vart gjennomført som utviklingsarbeid i 15 kommunar i skoleåra 2003 2004 og 2004 2005. Oppdragsgivarar var Kommunalog regionaldepartementet og Utdannings- og forskingsdepartementet. Prosjektleiinga var lagd til Vox. Hovudmåla i prosjektet har vore å auke bruken av ikt i norskopplæringa for vaksne innvandrarar. Følgjande kommunar har delteke: Arendal, Askim, Bergen, Bærum, Drammen, Gloppen, Kristiansand, Lillehammer, Lørenskog, Oslo v/ Alna bydel, Rana, Røros, Stavanger, Sør-Varanger og Trondheim. I tillegg til utvalskriteriet geografisk spreiing vart kommunane valde ut for å få ei fordeling mellom store og små kommunar, nynorsk og bokmål, kursdeltakarar på ulike nivå i norsk og kommunar med og utan erfaring i bruk av ikt i norskopplæringa. Kvar kommune har vore representert med ein opplæringsstad. Det har vore stor variasjon i storleiken på opplæringsstadene. Den minste hadde i underkant av 20 deltakarar per år, mens den største hadde ca. 1800. Alle opplæringsstadene valde å delta i prosjektet med ei avgrensa gruppe av kursdeltakarane sine. Til saman har 858 vaksne innvandrarar delteke. Tilbakemeldingane frå skolane er ganske eintydige: Deltaking i INOVI-prosjektet har gitt verdifull kunnskap og erfaring i bruk av ikt og pedagogiske program. Fleire av opplæringsstadene har prøvd ut nye modellar i norskopplæringa. For enkelte kommunar gjaldt det meir nye arbeidsmåtar og metodar, for andre nye organisatoriske modellar tilpassa ulike nivå. I «den integrerte modellen» tok to av opplæringsstadene i bruk eit internettbasert opplæringsprogram som hovudlæreverk, der norskopplæring og opplæring med ikt var integrerte. I «tilleggskursmodellen» vart norskopplæring med ikt gitt som eit ekstratilbod ved sida av dei ordinære kursa. Der var det lagt opp til eiga trening i studieverkstad/bibliotek med tilgang til rettleiing. Ein lærestad prøvde ut eit fjernundervisningstilbod på nett for deltakarar med god skolebakgrunn og kjennskap til norsk miljø, og vidare eit anna, delvis nettbasert tilbod, med noko undervisning på lærestaden. Skolen erfarte at han kunne gå ned i timetal samtidig som deltakarane lærte mykje. INOVI-kommunane er samstemte i at bruk av internettbaserte opplæringsprogram gjer det enklare å gi ei meir fleksibel og individuelt tilpassa opplæring. Deltakarane kan lettare arbeide i eige tempo, og læraren får frigjort tid som kan brukast til rettleiing og oppfølging. Det er vanskeleg å vurdere om bruk av ikt har gitt eit større læringsutbyte, men fleire forhold tyder på at særleg innvandrarar med god skolebakgrunn kan utnytte moglegheitene og oppnå raskare progresjon. Mange opplæringsstader melder behov for å lære meir om kva som er mogleg med styringsverktøyet i dei nettbaserte programma. Samtidig meiner mange at ei undervisningsform med bruk av nettbaserte program krev meir av læraren enn tidlegare. Lærarane ønskjer seg derfor meir opplæring i metodikk for å integrere ikt enda betre i norskopplæringa, og dei meiner det ville vere eit stort tilbakesteg å slutte med slike pedagogiske program.

1. Bakgrunn, målsetting og organisering Nemninga INOVI-prosjektet er ei forkorting av prosjekttittelen Ikt i norskopplæringen for voksne innvandrere. Prosjektet vart gjennomført som utviklingsarbeid i 15 kommunar i skoleåra 2003-2004 og 2004-2005. Oppdragsgivarar var Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskingsdepartementet. Prosjektleiinga vart lagd til Vox. 1.1. Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunnen for INOVI-prosjektet er å finne i Stortingsmelding nr. 17 (2000 2001) om asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. Det vart føreslått å setje i gang forsøk i ti kommunar for å stimulere til auka bruk av ikt i norskopplæringa. Formålet var å gi betre høve for den enkelte deltakaren til å få undervisning tilpassa eige nivå. Oppfølginga av stortingsmeldinga vart drøfta i møte mellom Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD), Utlendingsdirektoratet (UDI) og Vox i perioden januar april 2002. KRD bad i brev av 19.06.02 UFD gi Vox i oppdrag å utarbeide ein prosjektplan. Prosjektplan med budsjettforslag låg føre frå Vox hausten 2002, og prosjektplanen vart vedteken av referansegruppa i desember same år. Forprosjekt med invitasjon og utveljing av kommunar som skulle delta i prosjektet, vart gjennomført i perioden januar juli 2003. Forsøka i kommunane starta i august 2003 og skulle opphavleg ha vore avslutta i juni 2004. Etter søknad frå Vox vart det avgjort å utvide og vidareføre prosjektet. Det vart derfor gjennomført forsøk på opplæringsstader også skoleåret 2004 2005. Årsaka til at prosjektperioden vart forlengd, var blant anna teknologiske og administrative oppstartproblem, noko som førte til at den opphavlege prosjektperioden vart for kort til å gi nok erfaring. 1.2. Målsettingar Det overordna formålet med prosjektet har vore å auke bruken av ikt i norskopplæringa for vaksne innvandrarar. Referansegruppa for prosjektet presiserte målet for prosjektet slik: Målet med prosjektet er å betre norskopplæringa gjennom auka bruk av ikt i opplæringa og å styrkje kompetansen i og motivasjonen for å bruke ikt som hjelpemiddel. Det inngjekk som premiss at ikt gir betre og meir effektiv læring. Prosjektet skal finne fram til gode pedagogiske, organisatoriske og økonomiske modellar som både sparer tid og fører til effektiv læring for deltakarane. KRD skisserte i brev av 19.06.02 følgjande delmål: Fleire kommunar og fleire innvandrarar skal ta i bruk ikt i norskopplæringa. Innvandrarar skal få betre moglegheiter til å lære norsk. Innvandrarar og lærarar skal få betre kompetanse i å bruke ikt-verktøy. Lærarar og innvandrarar skal i større grad motiverast til å ta ikt i bruk. Undervisninga skal verte kvalitativt betre.

Det skal verte større fleksibilitet i norskopplæringa. Norskopplæringa skal bli betre individuelt tilpassa. For å kunne sjå i kva grad desse kvalitative måla var nådde, vart det utarbeidd ein del resultatindikatorar som skulle kartleggjast før og etter prosjektgjennomføringa. Det vart sett av midlar til følgjeforsking for å kvalitetssikre dette arbeidet. 1.3. Økonomi Prosjektet er finansiert av KRD og UFD i fellesskap. Det vart løyvd to mill. kroner for 2003 og to mill. kroner for våren 2004, da det opphavleg var planlagt å avslutte prosjektet. Det vart likevel avgjort å utvide og vidareføre prosjektet, og det vart da gitt ei tilleggsløyving på kr 1 250 000 for hausten 2004. Våren 2005 vart det løyvd kr 1 312 000. Totalt er det løyvd kr 6 562 000. Kvar kommune som deltok i INOVI-prosjektet, fekk eit tilskot til lokal prosjektleiing og administrasjon. I tillegg til det som vart gitt som tilskot til deltakarkommunane, vart prosjektmidlane brukte til følgjeforsking, samlingar for dei lokale prosjektgruppene, rapportar og administrasjon. Ein del av midlane er sett av til ein planlagd erfaringskonferanse i november 2005. 1.4. Organisering av prosjektet Prosjektleiing og administrasjon Med INOVI-prosjektet er ulike former for organisering og tilrettelegging av norskopplæring med bruk av ikt prøvde ut. Kvar opplæringsstad har hatt ei prosjektleiing for sitt delprosjekt. Det nasjonale prosjektet har vore administrert av ei prosjektgruppe ved Vox med ei intern styringsgruppe. Frå prosjektstart i 2002 og fram til årsskiftet 2003/2004 bestod prosjektadministrasjonen ved Vox av ein prosjektleiar. Ved årsskiftet 2003/2004 vart prosjektadministrasjonen styrkt med to medlemer for å betre oppfølginga av prosjektkommunane. Frå januar 2004 og fram til prosjektslutt har prosjektgruppa ved Vox bestått av prosjektleiar Bente Søgaard og prosjektmedarbeidarane Albert Einarsson og Eirik Bäcklund. Vox har hatt ansvar for overordna prosjektplan, administrasjon og oppfølging. Planlegging, strategi og avgjerder i delprosjekta har vore kommunane sitt ansvarsområde. Referansegruppe Ved prosjektstart i 2002 vart det oppretta ei referansegruppe for INOVI-prosjektet. Referansegruppa vart oppretta av UFD og bestod av ein representant frå kvar av desse organisasjonane: UFD, KRD, AAD, Kommunenes Sentralforbund (KS), UDI, Aetat, Statens utdanningskontorer, Læringssenteret og Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO), i tillegg til ein representant frå vaksenopplæringssentra (Rosenhof). Referansegruppa hadde det første møtet sitt 04.12.02. Gruppa spelte ei aktiv rolle i oppstartfasen av prosjektet, særleg i samband med presisering av mål og prosessen med å velje ut deltakarkommunar. I samråd med KRD og UFD vart det avgjort å leggje ned referansegruppa i mai 2004. Medlemene er likevel vortne informerte om utviklinga i prosjektet, m.a. ved at undervegsrapportar frå Vox og rapportar frå følgjeforskinga er sende til dei.

Samarbeid med departementa Det har i heile prosjektperioden vore tett samarbeid mellom dei oppdragsgivande departementa og Vox. Det er etter behov vorte halde drøftings- og informasjonsmøte der framdrifta og utviklinga i prosjektet er vortne diskuterte. Representantar for departementa har delteke på alle nettverkssamlingar som Vox har arrangert for deltakarkommunane.

2. Oppfølging av delprosjekta i kommunane 2.1. Nettverkssamlingar, prosjektbesøk, rapportar og samarbeid Det har vore halde fem nettverkssamlingar for prosjektkommunane, den første i juni 2003 og den siste i februar 2005. Nettverksmøta har vore brukte til erfaringsutveksling mellom prosjektkommunane, tilbakemeldingar frå Vox og Østlandsforskning, problemavklaringar og faglege diskusjonar. Kvart semester frå våren 2004 har alle prosjektkommunane fått besøk frå prosjektadministrasjonen ved Vox. Møta har vore brukte til gjensidig oppdatering av prosjektutvikling, rettleiing, informasjon om faglege erfaringar og støtte til prosjektrapportering. I tillegg har det vore kontakt per telefon og e-post ved behov. Prosjektkommunane har mens dei har delteke i prosjektet, levert inn rapportar om framdrift og status i dei lokale prosjekta. Ved avslutninga av prosjekta er det levert sluttrapportar etter ein felles rapporteringsmal. (Sjå vedlegg 2.) INOVI-prosjektet har brukt eit digitalt prosjektrom 1 der det er lagt ut informasjon, referat og rapportar både frå prosjektleiinga og kommunane til felles deling. 2.2. Følgjeforsking Departementa ønskte at prosjektet skulle følgjast opp og evaluerast av ein forskingsinstitusjon. Følgjeforskinga skulle følgje med i korleis opplæringssentra gjennomførte norskopplæringa frå ho tok til i august 2003 og til dei enkelte delprosjekta kvar for seg vart avslutta i juni 2004, desember 2004 og juni 2005. Som nemnd i 1.2 vart det utarbeidd ei rekkje resultatindikatorar til dei kvalitative delmåla som følgjeforskinga skulle kartleggje for å klargjere om måla var nådde. Etter ein offentleg anbodsrunde i mars/april 2003 vart Østlandsforskning tilboden oppdraget. Opphavleg oppdragsperiode var 01.08.03. 31.12.04. Da det vart avgjort å vidareføre og utvide INOVI-prosjektet, vart følgjeforskinga utvida i samsvar med det. Under prosjektperioden har Østlandsforskning utarbeidd fire statusrapportar. Rapportane er sende over til departementa og referansegruppa og dessutan gjorde tilgjengelege for prosjektkommunar som har delteke. Vidare er rapportane brukte aktivt av prosjektgruppa ved Vox i oppfølginga av prosjektkommunane. Sluttrapport vil verte levert frå Østlandsforskning 01.09.05. Representantar for Østlandsforskning har delteke på alle nettverkssamlingane som er arrangerte for deltakarkommunane, og har medverka aktivt med faglege innlegg under samlingane. Det har vore halde 1 2 møte mellom Vox og Østlandsforskning kvart semester i prosjektperioden. 1 Prosjektet har brukt programmet Fronter som digitalt prosjektrom/digital kommunikasjonsplattform.

3. Deltakarar i prosjektet 3.1. Utveljing av kommunar I skoleåret 2003 2004 deltok ti kommunar i prosjektet. Fire av dei opphavlege kommunane gjekk ut av prosjektet sommaren 2004, og fem nye kommunar vart da tekne inn. Totalt har 15 kommunar delteke i INOVI-prosjektet i perioden juni 2003 juni 2005. Prosjektportefølje hausten 2003/våren 2004 Departementa hadde følgjande kriterium for utveljing av deltakarkommunar: Alle seks regionar i Utlendingsdirektoratet må vere representerte. Fordeling mellom store og små kommunar (mange og få innvandrarar). Fordeling mellom kommunar med og utan erfaring i bruk av ikt i norskopplæringa. Spreiing i prosjektet på erfaringar frå opplæring i skole og opplæring i arbeidsliv, og frå ein kombinasjon av desse opplæringsstadene. Prosjektet må få erfaring frå opplæring av deltakarar med ulik kompetanse (ein variasjon frå låg kompetanse (analfabetar) til deltakarar med høg formell kompetanse). Ca. halvparten av kommunane bør ha delteke i forsøk med introduksjonsprogrammet for nykomne innvandrarar. Kommunane som deltek i prosjektet, må forplikte seg til å delta i formidlingsarbeid i prosjektperioden og etter at prosjektet er avslutta. Ut frå desse anbefalingane vart det sendt ut invitasjon til 49 kommunar. Det kom inn 32 søknader, og følgjande ti kommunar vart valde ut: Arendal, Askim, Drammen, Gloppen, Lillehammer, Oslo v/ Furuset bydel 2, Rana, Stavanger, Sør-Varanger og Trondheim. Vidareføring hausten 2004 og nye kommunar hausten 2004 våren 2005 Som før nemnd skulle prosjektet eigentleg ha vore avslutta i juni 2004, men vart vedteke vidareført fram til juni 2005 (sjå 1.1). I møte våren 2004 mellom KRD, UFD og Vox vart det avgjort at den nye prosjektporteføljen skulle bestå av fem seks av dei opphavlege prosjektkommunane og inntil fem nye kommunar. Kommunane som skulle delta, måtte samla utgjere ein representativ variasjon: By og land Få og mange deltakarar Nynorsk og bokmål Høg og låg kompetanse hos deltakarane Vidare vart det sett opp følgjande praktiske kriterium: Breibandtilknyting Tilstrekkeleg mengd datamaskinar Formålstenlege lokale Tilgang på ikt-kompetanse på opplæringsstaden Med utgangspunkt i dette fekk følgjande kommunar tilbod om å delta vidare hausten 2004: Askim, Drammen, Gloppen, Rana, Sør-Varanger og Trondheim. Følgjande nye kommunar vart valde ut: Bergen, 2 Furuset bydel har no gått inn i Bydel Alna.

Bærum, Kristiansand, Lørenskog og Røros 3. Dei nye kommunane fekk tilbod for heile skoleåret 2004 2005. 3.2. Opplæringsstader og talet på kursdeltakarar Kvar kommune har vore representert med ein opplæringsstad. Det har vore stor variasjon i storleiken på opplæringsstadene: Den minste hadde i underkant av 20 kursdeltakarar per år, mens den største hadde ca. 1800. Alle opplæringsstadene valde å delta i prosjektet med ei avgrensa gruppe av kursdeltakarane sine. Til saman har 858 vaksne innvandrarar delteke, sjå tabell 1 nedanfor. Tabell 1: Total mengd kursdeltakarar per år på lærestadene og mengd kursdeltakarar i INOVI-prosjektet Kommune Opplæringsstad som deltok i INOVI Talet på kursdeltakarar totalt på lærestaden Talet på kursdeltakarar i INOVIprosjektet Prosjektperiode august 2003 juni 2004 Arendal Arendal Voksenopplæring 260 158 Lillehammer Lillehammer 113 58 voksenopplæringssenter Oslo v/bydel Alna (tidl. Furuset) Furuset kvalifiseringssenter 45 13 Stavanger Johannes læringssenter 350 32 Prosjektperiode august 2003 desember 2004 Askim Indre Østfold 165 16 voksenopplæringssenter Drammen Introduksjonssenteret 450 65 Gloppen Gloppen opplæringssenter 50 18 Rana Rana voksenopplæring 73 24 Sør-Varanger Kirkenes kompetansesenter 87 33 Trondheim Senter for voksenopplæring ca. 600 23 Prosjektperiode august 2004 juni 2005 Bergen Nygård skole ca. 1800 213 Bærum Voksenopplæringssenteret 525 44 Kristiansand Kristiansand 421 50 voksenopplæring Lørenskog Rasta opplæringssenter 173 98 Røros Røros 18 13 voksenopplæringssenter Totalt 5130 858 For oversikt over deltakande kommunar og opplæringsstader, sjå vedlegg 1. 3 I tillegg til dei 15 opplæringsstadene vart Rosenhof voksenopplæringssenter i Oslo kommune inkludert i delar av samarbeidet i prosjektet frå hausten 2004. Rosenhof gir norskopplæring til ei stor mengd vaksne innvandrarar. Senteret hadde i 2004 sett i gang eit prosjekt med bruk av multimediebasert opplæringsprogram, eit prosjekt som hadde mange fellestrekk med INOVI-prosjektet. Rosenhof har delteke ved nettverkssamlingar og vart inkludert i følgjeforskinga frå hausten 2004.

4. Erfaringar frå prosjektkommunane Dette kapitlet baserer seg på resultat og erfaringar som prosjektkommunane har meldt inn til Vox i sluttrapportane sine. Ved avslutning av prosjekta vart det rapportert etter ein felles rapporteringsmal, sjå vedlegg 2. 4.1. Bruk av ikt i norskopplæringa Timetal i norskopplæring og ikt Kommunane vart bedne om å rapportere inn det timetalet per uke som var sett av til undervisning i INOVI-gruppene, dette samanlikna med dei andre gruppene på opplæringsstadene. Tabell 2 nedanfor viser at for alle lærestader bortsett frå to var det ingen forskjell mellom talet på timar for dei to gruppene. Det kan likevel vere vanskeleg å samanlikne tala, da det i fleire tilfelle er lagt inn timar til eigalæring som er inkluderte i det totale timetalet. Fleire av kommunane sparte dermed lærartimar. Det var tilfellet for Rana kommune, som oppgir eit noko høgare timetal for INOVI-gruppene. Her var fire av timane per uke eigalæring. Gloppen skil seg ut ved at timetalet for INOVI-gruppene er halvert i forhold til opplæringa elles. Av ti timar som INOVI-gruppene fekk, var fem timar eigalæring. Tabell 2: Talet på undervisningstimar i ordinære grupper og i INOVI-prosjektet på opplæringsstadene Kommune Opplæringsstad Timetal per veke i ordinære grupper Timetal per veke i grupper i INOVIprosjektet Arendal Arendal Voksenopplæring 17 17 Askim Indre Østfold voksenoppl.senter 24 24 Bergen Nygård skole Tal ikkje oppgitt 22 Bærum Voksenopplæringssenteret 20 20 Drammen Introduksjonssenteret 20 20 Gloppen Gloppen opplæringssenter 20 10 Kristiansand Kristiansand voksenopplæring 20 16/30 * Lillehammer Lillehammer voksenoppl.senter 15 15 Lørenskog Rasta opplæringssenter 15 15 Oslo v/bydel Alna (tidl. Furuset) Furuset kvalifiseringssenter 21 21 Rana Rana voksenopplæring 26 28 Røros Røros voksenopplæringssenter 20 24 Stavanger Johannes læringssenter 15 15 Sør-Varanger Kirkenes kompetansesenter 12 12 Trondheim Senter for voksenopplæring 24 24 * Denne kommunen har hatt to grupper som har vore knytte til INOVI-prosjektet, og som har gjennomført opplæringa etter ulike modellar.

Kommunane rapporterte kor mange timar av det totale timetalet som var avsette til ikt-opplæring, både timar med lærar til stades og timar der deltakarane arbeidde på eiga hand. Det var store variasjonar mellom kommunane i fordeling av timane på ulike aktivitetar. Somme brukte ein tidel av timane til ikt, andre så mykje som halvparten av den tida som var sett av til opplæring. Det er elles vanskeleg å samanlikne opplæringsstadene med omsyn til fordeling av timar, sidan ulike føresetnader låg til grunn for det som vart valt på kvar enkelt stad. Blant anna hadde opplæringsstadene deltakargrupper på ulike nivå, og rammevilkår som tilgang til tilstrekkeleg utstyr på opplæringsstaden og utanom skoletid varierte. Det er derfor ikkje sett opp ein tabell for å samanlikne desse forskjellane. Ulike modellar for fordeling av timar står det elles meir om i avsnittet om organisering, som kjem seinare i dette kapitlet. Teknologi Kor tilgjengelege datamaskinane var for deltakarane i INOVI-prosjektet, varierte mellom opplæringsstadene 4. Alle opplæringsstadene har eigne datarom. To lærestader oppgir at dei i tillegg til eigne datarom har enkelte maskinar spreidde i andre rom på opplæringsstaden, for eksempel i grupperom eller studieverkstad. Ein lærestad oppgir å ha inngått samarbeid med det lokale biblioteket og ha utplassert datamaskinar der. Kommunane si vurdering av ikt-infrastrukturen sin før oppstart av INOVI-prosjektet viste seg i fleire tilfelle å vere for optimistisk. Blant anna vart det registrert for få eller for gamle datamaskinar, og manglande eller dårleg internettoppkopling. Vidare kunne tryggingsrutinar i det kommunale nettsystemet hindre kjøring av nettbaserte opplæringsprogram, og det medførte at fleire deltakarkommunar kom seint i gang med prosjektet hausten 2003. Hausten 2004, da dei nye kommunane i prosjektet starta opp, viste det seg at dei møtte mange av dei same problema som dei første kommunane hadde hatt ved oppstart av sine prosjekt. Sjølv om breibandstilknyting og formålstenleg datautstyr var eitt av kriteria for å delta, vart det likevel problem med forseinka leveranse av breibandstilknyting eller utstyr til andre formål. Rana voksenopplæring har i prosjektperioden flytta inn i nye og tilrettelagde lokale, noko dei melder er ei følgje av at dei deltek i prosjektet. Tilsvarande praktiske problem som INOVI-kommunane møtte, vil også kunne møte andre kommunar som planlegg å ta ikt i bruk i norskopplæringa. Dataprogram Det er i hovudsak tre grupper program som vert brukte av opplæringsstadene. Den eine gruppa omfattar internettbaserte, interaktive opplæringsprogram. Interaktive program kombinerer gjerne tekst, lyd og bilete/video. At dei er internettbaserte, inneber at deltakarane kan få tilgang til programma også utanfor lærestaden. Den andre gruppa er program som ikkje er internettbaserte, men som er utvikla spesielt for målgruppa. Somme av desse er interaktive. Dei fleste læreverk i norsk for innvandrarar har oppgåver og øvingar på cd-rom. Til denne gruppa hører også drillprogram og informasjons- og motivasjonsprogram. Den tredje gruppa omfattar program som tekstbehandling, rekneark, Internett og e-post. Dei tre internettbaserte programma som er laga spesielt for målgruppa, Migranorsk, Veien videre og NynorskPluss, var under utvikling og vart først klare til bruk uti 2003. Dette skapte problem for opplæringsstadene sidan verken lærarane eller leiinga kjende dei nye programma. I prosjektperioden tok likevel dei fleste av opplæringsstadene i bruk eitt eller fleire av dei internettbaserte programma. Skolane har i stadig større grad gått over frå å bruke program som tekstbehandling, e-post og internettprogram, til å ta pedagogiske programvarer i bruk. Tabell 3 viser at 13 av 15 lærestader har brukt eitt eller fleire av dei tre internettbaserte programma. Dei som ikkje har brukt internettbaserte opplæringsprogram, har innført ikt i norskopplæringa for 4 Det har ikkje vore mogleg å finne pålitelege tal for dekningsgraden av datamaskinar for dei deltakarane som var med i INOVI-prosjektet. Dette kjem bl.a. av at det i mange tilfelle ikkje var mogleg å skilje dei maskinane som var sette av til INOVI-prosjektet, frå dei som vart brukte av andre kursdeltakarar på opplæringsstaden.

eksempel ved at deltakarane har skrive e-post til kvarandre eller til familie og venner, brukt tekstbehandling til å skrive cv og jobbsøknader, laga skoleavis, lese nyheiter eller delteke i nettprat. Tabell 3: Talet på lærestader i prosjektet som har brukt dei ulike programma. Mange lærestader har fleire program. Internettbaserte språkopplæringsprogram Andre språkopplæringsprogram Internettprogram, e-post Tekstbehandling, rekneark osv. 13 15 15 15 For ei oversikt over ikt-baserte opplæringsprogram for vaksne innvandrarar, sjå vedlegg 3. 4.2. Val av finansieringsmodell Norskopplæring for vaksne flyktningar og innvandrarar har vore finansiert med refusjon frå staten og tilskot til drift frå kommunen. Kommunane har plikt til å tilby norskopplæring, men utgiftene til opplæringa er det staten som betaler gjennom ei refusjonsordning. Denne ordninga baserer seg på refusjon for gjennomførte undervisningstimar med lærar og kursdeltakarar til stades i undervisningstida. Våren 2003 melde Vox inn til departementa at den ordinære refusjonsmodellen kunne vere eit hinder for å utvikle fleksible modellar. Problemet for opplæringsstadene var at opplæring utan lærar til stades ikkje ville gi refusjon. Samtidig var ikt-satsinga ein stor utgiftspost for skolane pga. investering i utstyr, installering av Internett, drifting av utstyr og innkjøp av pedagogisk programvare. Desse utgiftene kom i tillegg til dei utgifter skolane allereie hadde til den ordinære opplæringa. For å auke fleksibiliteten vart det derfor opna for å dispensere frå den ordinære refusjonsordninga. Finansdepartementet tillét i juni 2003 bruk av ein modell som innebar at opplæringsstadene fekk kr 27 000, per kursdeltakar for ei opplæring som tilsvarte 450 undervisningstimar. Frå hausten 2004 vart dette beløpet indeksregulert til kr 28 000,. Avtalt opplæring der kursdeltakarane arbeidde utan lærar til stades, kunne ein rekne inn i tida til opplæring. Innsparte utgifter til lærartimar kunne skolane bruke til innkjøp av datamaskinar, pedagogisk programvare og ikt-infrastruktur. Deltakarskolane i INOVI-prosjektet hadde derfor to finansieringsordningar dei kunne bruke: den ordinære refusjonsordninga og den alternative finansieringsordninga. Tabell 4 gir ei oversikt over val av finansieringsmodell i INOVI-gruppene fordelt på opplæringsstader og prosjektperiode. Som vi ser av tabellen, valde seks av kommunane den alternative modellen eller ein kombinasjon. Mengda av deltakarar totalt på opplæringsstadene er også teken med for å sjå om det er nokon samanheng mellom storleiken på opplæringsstadene og val av finansieringsmodell. Tabellen ser elles ikkje ut til å vise nokon slik samanheng.

Tabell 4: Val av finansieringsmodell i forhold til talet på deltakarar og prosjektperiode Kommune Opplæringsstad Tal på deltakarar totalt på lærestaden Prosjektperiode hausten 2003 våren 2004 Ordinær refusjonsordning Arendal Arendal Voksenopplæring 260 X Lillehammer Oslo v/bydel Alna (tidl. Furuset) Lillehammer voksenopplæringssenter 113 X Furuset kvalifiseringssenter 45 X Stavanger Johannes læringssenter 350 X Prosjektperiode hausten 2003 høsten 2004 Askim Indre Østfold voksenopplæringssenter 165 X Drammen Introduksjonssenteret 450 X Alternativ finansieri ngsmodell Kombinasjon av ordinær og alternativ modell Gloppen Gloppen opplæringssenter 50 X X Rana Rana voksenopplæring 73 X X Sør-Varanger Kirkenes kompetansesenter 87 X Trondheim Senter for voksenopplæring 600 X Prosjektperiode hausten 2004 våren 2005 Bergen Nygård skole 1800 X Bærum Voksenopplæringssenteret 525 X Kristiansand Kristiansand voksenopplæring Lørenskog Rasta opplæringssenter 173 X Røros Røros voksenopplæringssenter 421 X 18 X Rana og Gloppen brukte den alternative finansieringsmodellen hausten 2004, Gloppen brukte ein kombinasjon hausten 2003 og våren 2004. Kommunane oppgir i rapportane sine ulike årsaker til val av finansieringsmodell. Grunngiing ved val av den ordinære refusjonsmodellen: Refusjonsmodellen var kjend og sedd som brukarvennleg da finansieringsmodell vart vald. Vanskeleg å skifte over til ei alternativ ordning etter at den totale kostnadsramma for skolen var fastlagd. Deltakarar på begynnarnivå i norsk har stort behov for støtte frå lærar. Fleire meinte at den alternative modellen var betre tilpassa deltakarar med relativt høg progresjon på norskopplæringa.

Ein opplæringsstad som hadde få deltakarar, meinte at den ordinære refusjonsmodellen lønte seg best ved små grupper. Grunngiing ved val av alternativ finansieringsmodell: Ønske om å prøve ut ei ordning som truleg snart ville bli innført for alle. Skolane meinte det kunne lønne seg økonomisk for grupper på over ti deltakarar. Ein skole meinte det lønte seg fordi han berre hadde A-løpselevar 5 med i INOVI-prosjektet. Ein skole med mange elevar vona at den alternative modellen skulle gjere det mogleg for skolen å finne fleksible løysingar tilpassa ulike behov i den store deltakargruppa. Det kommunane erfarte med bruk av alternativ finansieringsmodell, står nedanfor: Positive erfaringer, det lønner seg (Kristiansand). Det har vært mye ekstraarbeid, blant annet manuell summering av deltakertimer på INOVI-prosjektet. ( ) Det er vanskelig å vurdere totalt «regnskap» for INOVI. På kort sikt er det nok ikke noen gevinst, bortsett fra tilskudd til datamaskiner (Bergen). Erfaringen er god så lenge deltakertallet er høyt i gruppa, og deltakerne er i stand til å jobbe selvstendig/alene (Rana). For dei deltakarane som har god skulebakgrunn og er i eit norsk miljø dagleg gjennom jobb eller giftarmål, ser vi at den fleksible finansieringsordninga fungerer. Det blir altfor lite for dei deltakarane som er med i introduksjonsprogrammet og løp B-deltakarar (Gloppen). Vi har hatt en meget fleksibel organisasjonsmodell hvor det har vært mulig å bruke ulikt antall lærere på ulikt antall deltakere. Vi har variert mellom eneundervisning, små grupper, større grupper og storgruppe (opptil 55 deltakere). Dette har vært en god erfaring. Vi vil helt klart fortsette med denne fleksibiliteten (Drammen). 4.3. Organisatoriske endringar I sluttrapportane skulle kommunane melde om deltaking i INOVI-prosjektet hadde ført til andre måtar å organisere undervisninga på. Dersom svaret vart ja, skulle kommunane også beskrive modellen og korleis han eventuelt skilde seg frå opplæringa elles. Alle opplæringsstadene har i større eller mindre grad auka bruken av ikt i opplæringa, men det har ikkje fått konsekvensar for organiseringa hos alle. Som før nemnd hadde fleire kommunar problem i oppstartfasen, blant anna med dei teknologiske rammevilkåra og ferdigstilling av programvara. For enkelte opplæringsstader førte dette til at nye modellar ikkje vart prøvde ut for organisering eller kom seint i gang. Trass i dette har mange kommunar prøvd ut ulike nye organiseringar av undervisninga. Somme av modellane vert omtalte i avsnitta nedanfor. Nygård skole i Bergen utvikla to modellar for INOVI-gruppene: Ein «integrert modell» der arbeid med nettbaserte opplæringsprogram var ein del av undervisninga i gruppene, og ein modell dei kalla «tilleggskurs-modellen», der arbeid med nettbaserte opplæringsprogram vart gitt som eit ekstratilbod på 5 Opplæringsplanen i norsk med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar (1998) var delt i to løp, eit A-løp og eit B-løp. Kvart løp var igjen delt i fire modular. A-løp er for deltakarar som har fullført ein skolegang frå heimlandet som tilsvarer norsk grunnskole eller meir. B-løp er for deltakarar som har kortare eller ingen skolegang. Opplæringsplanen vert erstatta 01.09.05 av Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar (2005).

frivillig basis. Kristiansand voksenopplæring utvikla to modellar som har fellestrekk med «den integrerte modellen» og «tilleggskursmodellen». I tilleggskursmodellen valde Kristiansand å ta i bruk studieverkstad. Introduksjonssenteret i Drammen prøvde ut eit opplegg med kombinert norskopplæring og språkpraksis i bedrift. Også kommunar med få deltakarar på opplæringsstaden har prøvd ut fleire modellar. Gloppen opplæringssenter prøvde to ulike tilbod med nettbasert opplæring det siste halvåret det var med i INOVI-prosjektet. Den eine modellen omfatta eit opplegg med rein nettundervisning, den andre ein kombinasjon av nettbasert opplæring og undervisning på lærestaden. Gloppen tilbyr plassar på det nettbaserte tilbodet til omkringliggjande kommunar. Den integrerte modellen: Nygård skole i Bergen organiserte denne modellen med deltakargrupper på B-løp, modul II, totalt 25 timar undervisning per uke, 22 med lærar og 3 med tilsyn. Deltakarane hadde eit fast klasserom med 18 datamaskinar som vart brukte i alle timane. Minst 6 av timane var sette av til å arbeide med Migranorsk. Deltakarane hadde tilgang til datarommet også på ettermiddagen, etter undervisningstid. Somme deltakarar arbeidde i tillegg på eige initiativ heime. Kristiansand voksenopplæring valde å organisere tilbodet med ti timar undervisning per veke i vanleg klasserom, og seks timar per veke lærarstyrt ikt-opplæring. Det internettbaserte opplæringsprogrammet Migranorsk vart nytta som hovudlæreverk. Tilleggskursmodellen: Nygård skole hadde også valt ein modell der e-læring vart gitt som eit ekstratilbod ved sida av dei ordinære kursa. To av dei internettbaserte opplæringsprogramma vart brukte, Veien videre og Migranorsk. Kurset vart gjennomført med fem timar per veke, halvparten med lærar, resten arbeid på eiga hand. Deltakarane kunne bruke maskinar på skolen, heime eller på biblioteka. Tilbodet vart gitt til alle, men det var dei mest motiverte, som var interesserte i å arbeide sjølv i sitt eige tempo, som deltok. Deltakarane gjekk på A-løp modul II IV. Kristiansand gav tilbod om individuell tilrettelegging i studieverkstad, med opptil 15 timar opplæring per veke. Det vart sett individuelle mål for alle deltakarane. Tilbodet vart primært gitt til deltakarar i introduksjonsprogram. Alle deltakarane gjekk i tillegg i ordinære klassar. Det mest positive ved studieverkstadsmodellen er etter deira oppfatning at det er mogleg å tilpasse individuelt. Kombinert norskopplæring og språkpraksis Introduksjonssenteret i Drammen har delteke i INOVI-prosjektet med kombinerte modulkurs og kurs i arbeidslivskunnskap. Språkpraksis på praksisplassar har vore ein sentral komponent. Deltakarane var på skolen tre dagar per veke og på arbeidsplassen to dagar. Dei vart følgde opp på arbeidsplassen av ein lærar ca. kvar anna veke. Gruppene har hatt 20 timar norskopplæring per veke, av dei ca. 6 timar per veke arbeid med det nettbaserte opplæringsprogrammet Migranorsk på datarom. I tillegg har det vore mogleg for dei å arbeide med dataprogrammet 4 timar ekstra i veka med datavakt til stades. Denne kommunen melder at det særleg er fleksibiliteten i opplegget deira, med kombinasjonen undervisning, arbeidspraksis, personleg oppfølging og ikt, som har ført til eit vellykka resultat for dei.

Reint nettbasert tilbod Gloppen opplæringssenter prøvde ut denne modellen med deltakarar på A-løp. Der arbeidde dei med det internettbaserte opplæringsprogrammet NynorskPluss på eiga hand. Tilbodet tilsvarte ti undervisningstimar per veke. Kommunen erfarte blant anna: Mange fell ifrå dersom dei begynner i full jobb. Stor forskjell på kor lang tid den enkelte arbeider med programmet. Viktig å motivere deltakarane gjennom meldingar i programmet, e-post eller telefon. Nettlæraren må ikkje verte opplevd som fråverande av deltakaren. Viktig å gjere avtalar med lærar om arbeidsmengd per veke, om modulprøver ein skal avleggje osv., før opplegget startar. Kombinert undervisning på lærestaden og nettbasert opplæring Gloppen prøvde også denne modellen med A-løpsdeltakarar. Deltakarane hadde norsk ektefelle eller var i jobb. I denne gruppa fekk deltakarane fem timar undervisning med lærar og inntil fem timar nettbasert opplæring utan lærar per veke. I to av desse timane kunne dei arbeide på datarommet med ein datavakt til stades. Gloppen gjorde nokre av dei same erfaringane med den kombinerte undervisninga som med det reint nettbaserte tilbodet, bl.a. når det gjaldt motivasjon gjennom meldingar. Andre erfaringar med tilbodet henta frå sluttrapporten: Viktig med ein fast plan for dei tema som skal gjennomgåast, slik at deltakarane ser kva de går glipp av dersom de ikkje kan møte til undervisninga. Timane med lærar må fordelast på minst to dagar per veke. Den dagen det er tre timar, bør to timar vere tidleg på dagen og den siste på slutten. Dei fleste deltakarane var på skolen fem timar dei to dagane dei var til stades, til saman minst ti timar per veke. Viktig å integrere den nettbaserte delen i resten av undervisninga. Andre endringar i organiseringa Rasta opplæringssenter i Lørenskog organiserte opplæringa med fleire datatimar og timar med eigalæring. Det melde at det no fekk større variasjon i undervisninga, med omsyn til både kjelder til lærestoffet og til læringsarenaer. Rasta framheva at deltakarane no kunne bruke den tida dei trengde på ulike språkproblem i samsvar med individuelle behov, og at det var mogleg for dei å få tilbakemelding og hjelp på augneblinken: Fleire datatimar (40 50 %) og mindre undervisning i klasserom. Variasjon i stoffkjelder: tekstbøker, arbeidsbøker, ulike språkøvingar på data, video, dialogar frå video. Fleire opplæringsarenaer: datarom i og utanfor timeplanlagde periodar, klasserom, bibliotek, heime osv. Mindre grad av lærarstyring, deltakarane har valt det tempo som passar dei. Andre kommunar trekkjer fram endringar som organisatorisk ikkje er så store, men som har ført til større læring for deltakarane. Furuset kvalifiseringssenter i Oslo, eit opplæringssenter med ca. 50 deltakarar, melder om nokre små, men vellykka endringar: En time hver skoledag ble lagt inn som åpen elevstyrt time etter verkstedsmodellen, der deltakerne kunne velge ulike aktiviteter. Timeplanen ble åpnet, og det ble lagt inn temauker der Internett og Word ble tatt i bruk. Senter for voksenopplæring i Trondheim deltek i INOVI med ei deltakargruppe på begynnarnivå. Det skriv følgjande i rapporten sin:

Bortsett fra at lærerne som har deltatt i prosjektet, har jobbet tettere sammen enn det som er normalt ellers og at INOVI-deltakerne har hatt større tilgang på datamaskiner enn de andre har ikke selve organiseringen av undervisningen blitt påvirket av deltakelsen i prosjektet. Undervisning av denne deltakergruppen krever uansett relativt tett oppfølging av lærer så også når det brukes ikt-baserte metoder. 4.4. Individuell tilpassing/differensiering Ei av hovudmålsettingane for INOVI-prosjektet har vore å gi ei meir individuelt tilpassa norskopplæring. På spørsmål om i kva grad og på kva måte ikt i opplæringa har fått konsekvensar for individuell tilpassing og oppfølging, svarer kommunane blant anna dette i rapportane sine: Det er lettere å finne programvare, oppgavetyper og nivå for elevene når en har tilgang til så mange ulike programmer på maskinene og nettet enn når en bare har papir tilgjengelig. Å jobbe med norsk ved hjelp av data er en arbeidsmåte der det er akseptert at de fleste/alle jobber i sitt eget tempo og med ulike ting. Dette gjør det lettere for læreren å veilede, se og følge opp den enkeltes behov. Individuell tilpasning har blitt lettere å realisere. Elevene jobber mer og bedre på egen hånd med stadig nye og varierte oppgaver og utfordringer, og læreren får mer tid til deltakere som virkelig trenger hjelp. Det gis større rom for at en lærer kan bruke tid sammen med en og en deltaker. Alle er hele tiden aktive, og ingen må sitte og vente på at andre skal bli ferdige. Deltakerne kan arbeide med oppgaver på ulike nivåer. Dette gir rom for individuell tilpasning. (På denne skolen) arbeides det med tradisjonell norskundervisning, i prosjekt, med arbeidsprogram, tilpasset opplæring og individuelle opplegg. Sånn sett skiller ikke arbeidet med ikt seg fra resten av undervisningen. Ikt er et virkemiddel, en metode som supplerer de andre arbeidsmetodene på stedet. Når en arbeider på flere av de måtene som er nevnt ovenfor, frigir det tid til å ta seg av den enkelte deltaker, det frigir også tid til å sy sammen individuelle opplegg for den enkelte. Det som er nytt med bruken av de nettbaserte norskopplæringsprogrammene, er at deltakerne kan få umiddelbar tilbakemelding på deler av sitt arbeid på nettet. Dette medfører at de kan arbeide mer selvstendig på egen hånd ( ). En av forskjellene ved å bruke Migranorsk sammenliknet med bokbaserte læreverk har vært at Migranorsk er et læreverk som definerer både lærestoff og metode. Differensiering skjer i større grad ved å variere hastighet. Etter hvert som ukene har gått, har derfor avstanden mellom de raskeste og de seneste blitt større og større. Dette er jo for så vidt et ønsket resultat av at vi utnytter læreverkets muligheter for differensiering. Samtidig blir det da vanskeligere å bruke stoff fra Migranorsk som utgangspunkt for felles arbeid i klasserommet. Vi har derfor prøvd å bruke en ordinær lærebok ved siden av. Dette var også for å få andre typer tekster å arbeide med enn dem vi kunne hente fra programmet. Mange framhevar kor viktig det er å hjelpe deltakarane til å utvikle gode læringsstrategiar for at dei skal kunne arbeide meir sjølvstendig: Det er også påvist at det er stor forskjell på «de sterke» og «de svake» deltakernes læringsutbytte av å arbeide med de nettbaserte opplærings- programmene. Det som vi fikk bekreftet i prosjektperioden, er hvor viktig det er å lære hver enkelt deltaker læringsstrategier, rutiner og bruk av tiden på best mulig måte.

Vi har fokusert mest på bruk av Internett. Dette hjelpemiddelet medfører uante muligheter for læreren og deltakerne. Det fungerer som et stort bibliotek som gir større muligheter for å differensiere enn et lite skolebibliotek gjør. Deltakerne møter masser av autentisk tekst og kan selv prøve å finne tekster som passer eget nivå, og tekster etter behov og interesse. Det er imidlertid viktig å bemerke at lærerne kan tilrettelegge for at lesingen blir enklest mulig ved å lære deltakerne spesielle lesestrategier for internettsider, og ev. veilede deltakerne til nyttige nettsider i starten. ( ) bedre muligheter for deltakerne til å styre egen progresjon, men også lettere for unnasluntrere å surfe på måfå! Noen må gjetes mer enn andre. Deltakelse i INOVI har gjort det mulig for deltakeren selv å påvirke hva han eller hun vil jobbe med i datatimene. Deltakere som har utviklet gode læringsstrategier og har god selvinnsikt, har vist at de velger å jobbe med det de trenger øvelse i. Deltakere med dårligere læringsstrategier har lettere for å gå trøtte og la være å velge «nyttige» oppgaver. Uansett bidrar bruk av data til å frigjøre læreren i større grad, slik at effektiv tid til hver enkelt deltaker blir større altså mindre dødtid der deltakeren bare sitter og venter på at læreren skal komme og hjelpe. 4.5. Læringsutbyte Mange av INOVI-kommunane melder at det er vanskeleg å vurdere om det har vorte ei endring i læringseffekten ved bruk av interaktive pedagogiske program. Om læringsutbyte vert følgjande frå rapportene sitert: Elever med god skolebakgrunn og mulighet til å bruke interaktive programmer utenom skoletid, har profittert på prosjektet i forberedelsen til språkprøven. Vi ser at dei med god skolebakgrunn og som er mykje i norske miljø, kan gå ned i timetal og likevel lære mykje. Deltakere med ambisjoner har også vist at de kan øke farten på norskopplæringen og har kunnet ta ansvar for dette selv. Vi har ikke hatt frafall fra gruppene. Deltakerne har vært motiverte og fornøyde. Lærerne gir gode tilbakemeldinger på elevenes progresjon og arbeidsinnsats. Læringsutbyttet er godt for alle, men for svake deltakere er kontinuerleg veiledning en nødvendighet! Deltakerne har enda flere kilder der de kan tilegne seg norskkunnskaper, de får en mer variert undervisningsdag, og i tillegg til å ha tilegnet seg mer norsk, har de lært seg å mestre et nytt læringsverktøy. De har tilegnet seg digital kompetanse. Bruk av ikt virker motiverende i seg selv fremmer «skjult læring». Opplæringsstadene trekkjer fram nokre område som er styrkte når dei interaktive programma kjem i bruk: De kan se og lytte så mange ganger de vil, dette kan bidra positivt til muntlig forståelse og uttale, noe som akkurat denne gruppen har behov for (gjelder vietnamesere). Lese- og skriveopplæringen innenfor alfaundervisningen basert på tekst og bilde fra kjente og selvopplevde situasjoner virker effektivt da deltakerne viser rask fremgang helt fra starten, og de viser større fremgang enn deltakere som har hatt annen type alfaopplæring i andre klasser og er

overført til INOVI-klassen senere. Denne arbeidsmåten virker motiverende fordi deltakerne får nærhet og et personlig forhold til lærestoffet. Fleire opplæringsstader framhevar kor viktig det er å variere undervisninga ved å bruke ulike læremiddel og metodar: Det er enighet hos oss om at norskopplæringen ikke vil kunne foregå ene og alene ved hjelp av web-basert programvare, men at dette er et godt supplement til tradisjonell undervisning. Direkte dialog er nødvendig for fremmedspråklige i opplæring. Våre kurs består av ulike komponenter. Språkpraksis er en stor del av kurset. Vi vet at deltakerne har blitt betydelig bedre i norsk i løpet av kurset i høst, men det er umulig å si hva som har hatt størst betydning. Vi velger å tro at kombinasjonen av ikt, klasseromsundervisning, språkpraksis og personlig oppfølging og undervisning på praksisplassene har gitt det ønskede resultatet, og at alle disse faktorene er viktige biter i utviklingen av deltakernes norske språk og samfunnsforståelse. 4.6. Lærar/deltakarkontakt Har bruk av interaktive pedagogiske opplæringsprogram i prosjektperioden ført til endringar i lærarrolla og i kontakten mellom lærar og deltakar? Er det forskjell på bruk av programma når opplæringa har vore lærarstyrt, og når deltakarane har arbeidd på eiga hand? INOVI-kommunane svarer følgjande på desse spørsmåla: Vår erfaring med deltakere med lite eller ingen skolegang er at de uansett trenger mye oppfølging. Organiseringen i mindre grupper og med relativt stor lærertetthet er derfor ikke endret. Deltakerens evne til å jobbe selvstendig med et program, avhenger av datateknisk nivå, læringsstrategi, selvinnsikt i egen læring og leseforståelse. Det har ikkje vore så stor forskjell, for lærarane har kontroll gjennom programmet når deltakarane har jobba med NynorskPluss gjennom deltakarrapport og innsende oppgåver (deltakarar på A-løp). Lærerens rolle som pedagogisk leder og motivator er viktig. De svakeste deltakerne trenger mest oppfølging og veiledning, og vil derfor ha minst utbytte av «ikke lærerstyrte» opplegg. ( ) Svake deltakere har en større tendens til å falle ut når de ikke får øyeblikkelig hjelp og veiledning videre. Når deltakerne jobber selvstendig, er enkelte av dem veldig bevisste mht. hva de jobber med i den forstand at de velger noe de har prøvd før og ikke gjort seg ferdig med. De viser dermed at de har utviklet gode læringsstrategier og har en bevisst styring på arbeidet. Dette er ikke noe som kjennetegner «vår» målgruppe generelt, da de tilhører Spor 1. Andre mangler igjen disse arbeidsvanene, og velger surfing på Internett fremfor norskprogrammer hvis ikke læraren styrer aktiviteten. Mange har erfart at det kan vere behov for tettare lærardekning enn det som har vore vanleg i startfasen av eit kurs: Vi så tidlig at i innledningsperiodene med Migranorsk var det mer behov for å ha lærer til stede enn først antatt. Teknisk support, hjelp med programmene og evaluering av skriveoppgaver som lærer må løse.