Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima- og energihandlingsplanen viser fordelingen i 2009. Disse utslippene er i størst grad forårsaket av fyring med olje og parafin til oppvarming av bygg. Hverken klimagassutslipp fra bruk av elektrisitet eller indirekte utslipp knyttet til produksjon av byggematerialer inngår i statistikken. Man kan anta at både de faktiske utslippene og andelen fra byggsektoren er noe lavere i dag da antall oljekjeler og oljeovner reduseres kontinuerlig. Årsaken til dette er samensatt. Både anleggenes alder, prisnivået på olje de seneste årene og varsel om et fremtidig forbud mot fyring med olje, bevisthet om ansvar for forurensing av grunn og utslipp av klimagasser påvirker. Figur 0.1 Oljefyrte anlegg i Bergen. Kilde: Register for oljefyrte ildsteder i bergen. Antall oljefyrte anlegg i Bergen 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: Bergen brannvesen Energibruk i bygninger derimot står for over 50 prosent av energibruken i Bergen. Over 90 prosent av denne energibruken er elektrisitet. Se Figur0.2. Selv om klimagasser fra elektrisitetsbruk ikke inngår i statistikken er det likevel viktig å redusere energibruk i bygg for å minske trykket på naturen for stadig å produsere og overføre mer energi. Figur0.2: Energi bruk i Bergen per sektor og energibruk fordelt på energibærere. Energi per sektor 32 % 30 % Energi i Bygg 2 % 4 % 12 % Husholdning Industri og jordbruk Kilde: SSB 26 % Næringsbygg Mobil energi 94 % Elektrisitet Ved Fossil energi 1
Det er innenfor byggsektoren at mange av de mest lønnsomme tiltakene for å redusere energi ligger. Både tradisjonell enøk og oppgradering av bygg er lønnsomt i dag. Det er også lønnsomt å installere mange typer fornybar energi som f. eks. varmepumper og solfangere. Solceller er allerede lønnsomt i mange land, og kostnadene synker raskt også i Norge. Lokale fornybare energiløsninger både for varme og elektrisitet vil få stor betydning i årene som kommer. Figur 0.3 viser at på tråss avv befolkningsøkningen og nedgang i antal oljefyrte anlegg har bruken av elektrisitet og fjernvarme ligget på et jevnt nivå de siste ti årene. Figur 0.3 Bruk av Elektrisitet og fjernvarme i bygg. Bruk av elektristet og fjernvarme 4 000 3 000 2 000 1 000-2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bolig og fritidshus Næringsbygg Industri og jordbruk Kilde SSB Elektrisitet kontra varme Elektrisitet er den mest brukte energikilden i bygg i Norge. Elektrisitet er høyverdig energi som kan brukes til hva som helst og gi høy virkningsgrad, for eksempel drive en motor eller andre elektriske og elektroniske apparater. Varme er lavverdig energi som egner seg best til oppvarming eller kjøling. En tilstreber derfor å minske bruk av elektrisitet til oppvarming og heller utnytte lavverdige energikilder til oppvarming og kjøling. Ved å bruke mindre elektrisitet til oppvarming kan den frigjorte elektrisitet for eksempel brukes i transportsektoren. Dette er et utgangspunkt for hvordan energisystemet framover skal bygges. Fjernvarme i Bergen Beslutningen om å bygge et anlegg for forbrenning av avfall i Bergen i 1999 gav et krav om 50 prosent energigjenvinning. På så sett la avfallsforbrenningsanlegget til BIR i Rådalen grunnlaget for fjernvarmeutbygging i Bergen. BKK varme har konsesjon for utbygging av fjernvarmenettet og salg av varme innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme som strekker seg fra Flesland i sør til Sentrum i nord. De som bygger innenfor dette området har hatt plikt til å koble seg på nettet samtidig som BKK varme har hatt plikt til å levere fjernvarme innenfor dette området. Fjernvarmenettet ble tatt i bruk i 2003, og det gjeldende konsesjonsområdet er vedtatt i 2012. De leverte nesten 200 GWh fjernvarme til kunder i Bergen i 2014. Av dette utgjorde varme fra avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen 95 prosent. Det anslås at bortimot 80 prosent av fjernvarmen har erstattet fossile oppvarmingskilder i Bergen, da fjernvarmen har faset ut oljefyrt oppvarming i omlag 250 større bygg. Mange av byggene er i sentrum. 2
Det fins ytterligere en fjernvarmekonsesjon i Bergen. Auto 23 fikk i 2009 konsesjon for å bygge og drifte fjernvarme i vestre del av Fyllingsdalen, Spelhaugen. Dette anlegget går på pellets som grunnlastkilde og har el-kjel som spisslast (reserve). Siden 2011 er to bygg koblet til anlegget, som årlig leverer omlag 2 GWh fjernvarme. Figur 0.4 Bildet viser bygg som er tilknyttet fjernvarme i Bergen sentrum Kilde: BKK varme I løpet av 2015 har BKK Varme tilknyttet kunder med et varmebehov på 250 GWh, og i perioden frem til 2025 forventes ytterligere vekst på 100 GWh fordelt på 150 nye kunder. Veksten vil være knyttet til etablering av fjernvarme til eksisterende bygg, i hovedsak i sentrum, Nordnes og Laksevåg. Øvrig vekst vil komme ulike steder i fjernvarmeområdet hvor det etableres nye bygg. Omlag 45 prosent av fremtidig vekst er knyttet til bygg som i dag har egen energiproduksjon og hvor fossile kilder benyttes til varmeproduksjon. For at Bergen skal ha et robust system for utnyttelse av varme fra avfall og samtidig muliggjøre utnyttelse av andre miljøvennlige energiressurser er det viktig at så mange som mulig knyttes på den felles infrastrukturen som er bygget opp for vannbåren varme. Samtidig er det viktig å sikre innovasjon av nye miljøvennlige energiløsninger for enkeltbygg i Bergen. Bergen kommune åpner derfor opp for at det i enkeltprosjekter som er bygget miljøvennlige, som har lavt energibehov, og som kan produsere sin egen energi med mer miljøvennlige kilder enn fjernvarme skal kunne gjøre dette også innenfor konsesjonsområdet. Samtidig er det viktig at man sikrer tilrettelegging for et fjernvarmeanlegg slik at vi oppnår en god utnyttelse av varmen fra avfallet. Det er ikke samfunnsmessig forsvarlig å etablere dette der fjernvarmen kun skal dekke et byggs spisslastbehov eller være reserve til byggenes egen energiproduksjon. Kommunen jobber for at det utvikles kollektive løsninger for fjernvarme(nærvarme) i andre deler av byen, der en kan utnytte fornybare kilder i et felles system. Disse anleggene kan utnytte geobrønner, varmepumper fra f.eks. sjø eller luft, bioløsninger (pellets, flis osv), sol eller nye løsninger som vil komme. Varmepumper Varmepumper kommer i mange former og er blitt et populært alternativ til panelovner og oljefyrer. I prinsippet er det to ulike typer varmepumper. De som varmer opp luft og de som varmer opp vann. 3
Luft-luft varmepumper bruker uteluft som den varmer opp før den strømmer inn i rommet. Varmepumper som varmer opp vann kan bruke mange kilder. Uteluft, jordvarme, bergvarme, sjøvarme mm. Disse varmer opp vann som i sin tur strømmer i golv, radiatorer eller tak for å varme opp rommet. Varmepumper henter varme fra omgivelsene, men bruker en viss del elektrisitet for å gjøre jobben. Bioenergi Ved er fremdeles den mest vanlige formen for bioenergi i Norge. I boliger kan pellets og briketter være nye alternativ. I større anlegg kan man også bruke flis. Bioenergi er et godt alternativ for oppvarming. Forbrenningen anses å være fornybar fordi den er en del av det naturlige kretsløpet og fornyes relativt raskt. Økt bruk av hogstavfall og andre restprodukt som likevel blir brutt ned vil gi relativt raske klimakutt, men med økt uttak av skog for forbrenning vil det ta flere år før det går i balanse. I områder med luftkvalitetsproblem er biobrensel ikke like bra fordi det slipper ut en del partikler. Nye typer ovner er derimot bedre enn de eldre og veier delvis opp for dette. Solenergi Bruk av solenergi er i kraftig vekst i Norge. Både husholdninger og næringsbygg installerer solenergi i større grad en før. Prisene er på veg nedover og mange prosjekt gir større produksjon en forventet. Bergen fikk i 2013 et lokallag av solenergiforeningen som er aktive pådrivere på dette feltet. Solenergi kan utnyttes både i form av varme og omformes til elektrisitet. Solfanger gir varme I solfangeren varmer strålingsenergi fra solen opp en veske eller en gass. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av rom, tappevann mm i et vannbårent system i et bygg eller brukes i en industriell prosess. Solceller gir elektrisitet I solceller omvandles strålingsenergien fra solen direkte til elektrisk strøm. Denne strømmen kan brukes direkte i bygget eller sendes ut på strømnettet. Kjøling Kjøling er et område i stor vekst. For mange næringsbygg er kjøling viktigere enn oppvarming, og det er derfor viktig å lage gode løsninger som hindrer overoppheting i byggefasen og et kjølesystem som bruker fornybare resurser. Frikjøling, der kall veske blir bruk til å kjøle uten tilførsel av energi, er et godt alternativ for å kjøle bygg. Det er også mulig å bruke fjernvarme til kjøling. Design av bygget, ventilasjonssystemet og luftesystem er avgjørende for kjølebehovet bygget får i driftsfasen. For mer utførlig informasjon om energibruk i Bergen vises til BKK sin Energiutredning for Bergen Kommune, Rullering 2014. Smart grid Nye AMS-målere som skal installeres i Bergenske husholdninger de kommende årene gir helt nye muligheter for folk å spare energi og vil føre til større bevissthet om energibruk. Det vil også gi gode effekter for å jevne ut effekttopper gjennom mulighet til automatisk styring. 4
Helhetlig planlegging gir mer klimavennlige bygg En helhetlig tilnærming til byplanlegging og utbygging er avgjørende for å redusere klimagassutslipp. Lokaliseringen av bygget er avgjørende for hvordan transporten til og fra skjer. Plassering på tomt og utforminga av bygget legger premisser både for energibruk og fleksibiliteten til bygget i et livsløpsperspektiv. Valg av materialer som brukes gir utslipp av klimagasser i byggeprosessen og har konsekvenser for energibruk til drift av det ferdige bygget. Fokus på faktorer som påvirker energibruk og klimagassutslipp så som lokalisering, plassering, utforming og energiløsninger tidlig i reguleringssaker både for enkeltbygg og områder vil være et verktøy for å få mer klimavennlige og energieffektive enkelt bygg og områder. Pilotprosjektene i det femårige statlige programmet Framtidens byer har gitt Bergen kommune verdifull kunnskap og erfaring. Alle pilotprosjektene hadde som krav å halvere klimagassutslippene innenfor tre områder: oppvarming ved å bygge med minst passivhusstandard bygningsmaterialene bruk av klimavennlige materialer trafikk relatert til bygget gjennom lokalisering og mobilitetsplaner Gjennom prosjektets gang ble det tydelig at det er viktig å fokusere på helhetlig planleggingen av områder snarer en på enkeltstående bygninger. Derfor er lokalisering og planlegging for klimavennlig mobilitet like viktig som byggets materialer og energisystem. Det er derfor viktig å se sammenhengen mellom tiltakene i «Areal og transport» delen og «Energi i bygg». Har vi virkemidlene vi trenger? De fleste statlige virkemidler og tiltak i de seneste årene har kommet nybygging til gode, og man har i liten grad greid å nyttiggjøre seg av disse til eksisterende byggingsmasse. Det er derfor behov for bedre virkemidler og flere tiltak knyttet til eksiterende bygninger, her kan statlige virkemidler som Enova utfordres til å gjøre mer. Enova har en rekke støtteordninger som kan bidra til å få innbyggerne i Bergen til å utfører energi og klimatiltak i egne bygg, men disse ordningene må bli bedre på en rekke områder. For eksempel for å få fortgang i utskifting av oljefyrer som ikke er koblet til vannbårne oppvarmingssystem, øke installasjon av solceller og energirådgivning for privatpersoner. For å få resultater av mange av tiltakene i planen trengs en del nye virkemidler både kommunale og statlige. Fra statlig hold er det varsla forbudet mot fyring med fossil olje etter 2020 avgjørende for å få en rask nok overgang mellom fossil og fornybar energi til oppvarming. Kommunens klima og miljøfond er av stor betydning for gjennomføring av en del tiltak som kommunen ikke har direkte råderett over. 5