Utslipp fra Oseberg Sør - Årsrapport 2007 AU-EPN OWE OSE-00067

Utslipp fra Oseberg Sør - Årsrapport 2007 AU-EPN OWE OSE-00067 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2009-01-29 Side 1 av 70

Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2009-01-29 Side 2 av 70

Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)... 7 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik... 8 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 8 1.6 Status for nullutslippsarbeidet... 9 1.7 Brønnstatus... 10 2 Boring... 11 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker... 11 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker... 13 2.2 Boring med syntetiske borevæsker... 14 2.3 Borekaks importert fra felt... 14 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller... 16 3.1.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling... 16 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann... 16 3.2 Utslipp av olje... 17 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann... 20 3.4 Utslipp av tungmetaller... 23 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter... 24 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 25 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 25 4.2 Bore- og brønnkjemikalier... 26 4.3 Produksjonskjemikalier... 28 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier... 29 4.5 Rørledningskjemikalier... 30 4.6 Gassbehandlingskjemikalier... 30 4.7 Hjelpekjemikalier... 30 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 31 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 32 4.10 Reservoarstyring... 32 4.11 Vannsporstoffer... 32 5 Evaluering av kjemikalier... 33 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 34 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 36 5.3 Produksjonskjemikalier... 36 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier... 37 5.5 Rørledningskjemikalier... 37 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 38 5.7 Hjelpekjemikalier... 39 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 39 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 40 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2009-01-29 Side 2 av 70

5.10 Reservoarstyring... 41 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 42 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 42 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter... 42 7 Utslipp til luft... 44 7.1 Forbrenningsprosesser... 44 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 45 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 46 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 46 8 Akutt forurensning... 47 8.1 Akutt oljeforurensning... 47 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier... 48 8.3 Akutt forurensning til luft... 48 9 Avfall... 49 9.1 Farlig avfall... 49 9.2 Avfall... 52 10 Vedlegg... 53 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2009-01-29 Side 3 av 70

1 Feltets status 1.1 Generelt 1 Oseberg Sør er et oljefelt. Reservoaret består av sandstein av jura alder og er oppdelt i flere atskilte strukturer. Utvinningen foregår hovedsakelig ved hjelp av injeksjon av vann, men også assosiert gass på Oseberg Sør plattformen reinjiseres, slik at det er VAG (vann- /alternerende gassinjeksjon) i deler av feltet. PUD for Oseberg Sør ble godkjent av Stortinget 10.06.1997. Produksjonen startet 05.2.2000 på Omega Nord mot Oseberg Feltsenter. Oseberg Sør plattformen ble satt i drift i september år 2000. En endret PUD for en del av utbyggingen, Oseberg Sør J-struktur, ble godkjent 15.5.2003. Utbyggingsløsning: Feltet er bygd ut med en integrert produksjonsplattform med boligkvarter, boremodul og førstetrinnsseparasjon av olje og gass. Understell og dekksramme er av stål. Feltet er også bygd ut med en havbunnsramme på K-strukturen, og en havbunnsramme på J- strukturen. I 2004 startet boring på J-strukturen fra flyteriggen Bideford Dolphin. Det er vanninjeksjon fra plattformbrønner og fra K- og J- havbunnsrammene. I tillegg blir assosiert gass reinjisert. I tillegg til produksjonsbrønnene fra Oseberg Sør-plattformen, og fra K-rammen, er det også boret 4 produksjonsbrønner inn i Oseberg Sør-reservoaret (Omega Nord) fra Oseberg B- plattformen på Oseberg Feltsenter. Olje- og gassproduksjonen fra Omega Nord produseres altså direkte til Oseberg Feltsenter og håndteres der. Oljen føres i rørledning fra Oseberg Sør plattformen til Oseberg Feltsenter. Etter ferdigprosessering på feltsenteret går oljen i rørledning til Sture-terminalen. Salgbar gass fra prosessering på Oseberg Feltsenter transporteres via Oseberg Gasstransport inn i Statpipe via Heimdal-plattformen. Denne årsrapporten gjelder følgende bemannede installasjoner: Oseberg Sør Rapporterte utslippsbidrag inkluderer altså ikke bidrag fra prosessering av Omega Nord; dette inngår under rapporteringen på Oseberg Feltsenter. Produksjonstall (olje, vann og gass) fra Omega Nord inngår imidlertid ikke der, men i denne rapporten. 1 Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 2007 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB2004 Status

1.2 Produksjon av olje/gass Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg Sør. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg Sør inkl. Omega Nord. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 46 400 436 422 565 421 838 6 052 155 168 000 Februar 42 563 708 391 843 756 602 5 753 753 0 Mars 30 612 563 407 109 1 519 724 5 150 568 848 000 April 40 639 695 422 299 131 494 6 532 695 0 Mai 34 130 421 348 667 128 643 5 286 599 238 000 Juni 18 282 722 240 382 180 771 3 863 801 451 000 Juli 27 909 543 411 703 109 960 6 239 636 0 August 27 895 253 402 310 254 442 6 412 823 0 September 38 169 497 378 436 1 938 532 5 735 706 180 000 Oktober 50 532 129 433 080 14 388 6 267 362 250 000 November 47 728 905 442 705 296 499 5 739 749 153 000 Desember 54 465 216 446 834 8 188 6 093 604 150 000 459 330 088 4 747 933 5 761 081 69 128 451 2 438 000 Status

Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 302 513 315 827 0 117 562 024 0 224 329 0 Februar 276 274 275 863 0 98 751 817 0 202 884 0 Mars 269 882 278 544 0 89 241 967 0 210 047 0 April 276 093 288 096 0 98 154 124 0 197 251 0 Mai 221 544 228 102 0 81 970 545 0 146 160 0 Juni 155 143 160 874 0 47 672 246 0 98 098 0 Juli 254 615 264 949 0 85 993 623 0 136 285 0 August 238 141 245 958 0 75 676 336 0 159 431 0 September 257 610 268 389 0 96 575 015 0 171 205 0 Oktober 275 061 282 044 0 108 690 056 0 191 051 0 November 258 797 264 784 0 103 852 205 0 178 474 0 Desember 289 624 299 178 0 117 074 326 0 207 019 0 3 075 297 3 172 608 0 0 1 121 214 284 0 2 122 234 0 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Kolonnene for netto olje og brutto olje er byttet om. Mengden olje registret som bruttoolje er egentlig netto oljemengde, og omvendt. Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB08, Ressursklasse 0 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Status

6 000 000 3 500 5 000 000 3 000 Sm3 olje 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2 500 2 000 1 500 1 000 Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) 500 0 Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose Sm3 olje Mill Sm3 gass Prognose Mill Sm3 gass Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg Sør i rapporteringsåret Utslippstillatelse Dato Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 21.12.2006 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 23.03.2007 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 16.04.2007 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 31.05.2007 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 24.09.2007 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 07.12.2007 Status

1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Aktivitetsforskriften, kap. X-II, 55a Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Oljeinnhold i vann om slippes til Februar: 32 mg / l sjø skal ikke overskride 30 mg Juni: 39 mg / l olje per liter vann som veid Juli: 36 mg / l gjennomgsnitt for en August: 43 mg / l kalendermåned. Desember: 34 mg / l Oseberg Sør sitt vannrenseanlegg (sykloner) er designet i henhold til gammelt myndighetskrav, 40 mg olje per liter vann. Det jobbes kontinuerlig for å oppnå bedre vannkvalitet da vannet som reinjiseres for trykkstøtte også krever dette. Oseberg Sør vil revidere arbeidsbeskrivelse for kjøring av renseanlegget, og se på mulighet til å stoppe produksjonsbrønner som slugger, i forbindelse med nedetid på reinjeksjonsanlegget. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Oseberg Sør Drift Castrol Brayco Micronics SV/200 Vilkår stilt dato Status substitusjon 02.07.2004 Ny hydraulikkolje etterfylles i linjene. Oljen i linjene vil byttes fullstendig ut, men tidspunkt for dette er ikke besluttet Nytt kjemikalie (handelsnavn) Castrol Brayco Micronics SV / B Diesel 02.07.2004 Dielsel er i svart kategori pga fargestoff tilsatt avgiftsfri diesel. Dette etter pålegg fra Toll- og Avgiftsdirektoratet. DF-510 02.07.2004 Q1 2008 DF-9076 EB-830 02.07.2004 Oseberg Sør vil teste om det er mulig å redusere/stanse bruken av emulsjonsbryter i løpet av Q2. Dersom testen viser at det fremdeles er et behov for emulsjonsbryter, vil det gjennomføres flasketester for å se Status

Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon om vi kan identifisere en gul EB. Dersom resultatene fra en slik test er positive, vil det være aktuelt med en fullskalatest i Q3. Nytt kjemikalie (handelsnavn) Boring D181 02.07.2004 Ikke brukt i 2007. Kun til bruk i Flex-stone formuleringer. Bentone 128 31.12.2009 Pågående Bentone 38 31.12.2009 Pågående Ecotrol 31.12.2009 Pågående. Ikke brukt i 2007. Kun til beredskap. Flowzan L 31.12.2008 Pågående Versapro P/S 31.12.2009 Pågående Versavert SE 02.07.2004 Utfaset 12/06 Paramul Versavert PE 02.07.2004 Utfaset 12/06 Parawet Versavert VIS 31.12.2009 Pågående Versatrol 31.12.2008 Pågående Suremul EH 02.07.2004 Utfaset 12/06 Paramul Stack Magic 200 ND 02.07.2004 Utfaset 2006 Stack Magic ECO Bestolife 3010 Ultra 02.07.2004 Ikke brukt i 2007. Jet Lube Kopr Kote 02.07.2004 Benyttes av tekniskeog sikkerhetsmessige årsaker. Oppdatert kvote for 2008. Mercasol 630 02.07.2004 Pågående Mercasol 633 SR (New version MMW) 02.07.2004 Pågående. Omklassifisert til gul i 2006 Jet Lube NCS-30 ECF benyttes dersom det er teknisk mulig 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Tiltak på feltet er kjemikalieutfasing og prosessoptimalisering foruten tiltak relatert til boring gitt i tabell 1.6. På grunn av tilfredsstillende nullutslippsstatus, er det ikke hensiktsmessig å planlegge med ytterligere utslippsreduserende tiltak på Oseberg Sør. Ledelsesmøte i Boring 2004-12-10 konkluderte med at Hydros borevæskestrategi (nå omdøpt til Væskeprosessen eller Fluid Prosess ), Total Fluid Management (TFM) og null utilsiktede utslipp var de viktigste tiltak i forbindelse med nullutslippsarbeidet i Boring i 2005. Dette ble begrunnet med at en i disse aktivitetene forventet størst miljøeffekt. Dette arbeidet ble videreført i 2006. Væskeprosessen ble i 2006 implementert i Hydros styringssystem APOS (Fluid Process BO07-04.03). I forbindelse med oppstart av nullutslippsarbeidet i 2003, ble det etablert en aktivitetsliste med forpliktende miljøtiltak. Aktivitetene ble organisert under tre overskrifter, der status er: Utfasing av miljøskadelige kjemikalier : Forpliktelser oppfylt i 2005, med følgende kommentarer for 2006: - Rødt stoff i sement er i all hovedsak utfaset. Hydros leverandører av sement tilbyr røde stoff for spesielle situasjoner. Dette er enten sementløsninger som Hydro ikke har brukt på flere år, som Hydro har et begrenset bruk av (fleksibel sement), eller kjemikalier for en beredskapssituasjon ( leak detection ). Bruk krever intern Status

avviksbehandling. De røde kjemikaliene er beskrevet i leverandørenes utfasingsplaner. - Hydro anbefaler nå gule gjengefett som vår standard. Det kreves røde og svart gjengefett for noen operasjoner (avhengig av nødvendig stålkvalitet, teknisk/sikkerhetsmessig begrunnet), noe som medfører intern avviksbehandling. Generell reduksjon av utslipp innen 2005 : Forpliktelsene oppfylt i 2005. Ny teknologi / Nye teknikker innen 2005: Forpliktelsene oppfylt i 2005. For detaljert oppfølging, se Hydros årsrapporter for 2005. Tabell 1.7 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.7 EIF informasjon 2002 2003 2004 2005 2006 EIF 20 1 0 0-5 3 EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. EIF beregninger for 2007 vil for alle StatoilHydro felt bli utført fra mars 2008. 1.7 Brønnstatus Tabell 1.8 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.07. Tabell 1.8 Brønnstatus 2006 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor Kaksinjektor VAG 2 - injektor Oseberg Sør, 0 14 4 (6) 1 (2) 1 3 (0) plattform Oseberg Sør, subsea 4 3 Oseberg Sør har for tiden 6 vanninjektorer på plattformen, men av disse kan 2 brukes til gassinjeksjon. Oseberg Sør vil ikke komme til å skifte mellom vann og gass. Dermed har feltet i praksis ingen WAG injektorer. I tillegg har Oseberg Sør tre Utsira vannprodusenter. 2 Vann, Alternerende Gass Status

2 Boring I 2007 har det blitt boret 2 brønner; 30/9-F-13 med sidesteg og 30/9-F-31. Førstnevnte ble boret med topphull 24, 17 ½ i hovedsteg og 12 ¼, 8 ½ på sidesteg. Sistnevnte brønn har blitt boret med oljebasert slam i 8 ½ seksjon Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer gitt i Hydros miljøregnskap. Brønnene er rapportert pr år. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.1 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Tabell 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 30/9-F-13 3 569 2 720 0 0 34.1 OSEBERG 3 569 2 720 0 0 34.1 SØR Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Boring

25000 20000 m 3 15000 10000 Forbruk Utslipp 5000 0 1998 2000 2002 2004 2006 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Reduksjonen i forbruk av vannbaserte borevæsker skyldes at det kun er boret en brønn med vannbasert slam i 2007. Her ble det boret topphull 24 og 17 ½ der kaks og borevæske er sluppet til sjø. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 30/9-F-13 1 919 560 1 746 0 1 746 0 0 OSEBERG 1 919 1 746 0 1 746 0 0 SØR Boring

2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 30/9-F-13 1 016 0 622 0 394 OSEBERG SØR 30/9-F-13 A 3 198 0 1 807 350 1 041 OSEBERG SØR 30/9-F-31 165 0 158 0 8 OSEBERG 4 379 0 2 587 350 1 443 SØR Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebasert borevæsker. 8000 7000 6000 5000 tonn 4000 3000 2000 1000 0 1998 2000 2002 2004 2006 Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Forbruk av oljebasert borevæske er redusert fra 2006 til 2007. Forbruket gjenspeiler aktivitetsnivået siden det kun ble boret totalt 3 seksjoner med oljebasert borevæske. Boring

Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 30/9-F-13 2 204 342 978 0 0 978 0 0 0 OSEBERG SØR 30/9-F-13 A 6 640 367 1 050 0 0 1 070 0 0 0 OSEBERG SØR 30/9-F-31 412 15 43 0 0 43 0 0 0 OSEBERG 9 256 724 2 071 0 0 2 091 0 0 0 SØR 2.2 Boring med syntetiske borevæsker Hydro har valgt å ikke benytte syntetiske borevæsker, ( ref BO04.03 Fluid-process). Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk under Hydros operasjoner siden 2000. 2.3 Borekaks importert fra felt Det har ikke blitt importert borekaks fra andre felt til Oseberg Sør i rapporteringsåret, se tabell 2.5. Tabell 2.5 Borekaks importert fra felt (EW tabell nr 2.7) Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert Syntetisk 0 Boring

3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra produksjonsplattformen kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann 3.1.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling Oseberg Sør Oseberg Sør har reinjeksjon av alt produsert vann. Vannet separeres i separator og går via avgassingstank til reinjeksjon. Oseberg Sør injiserer både vann fra Utsiraformasjonen og fra oljeprodusenter. Enkelte av oljeprodusentene leverer sand som akkumuleres i separatoren. For å holde separatorene ren utføres det jevnlig jetting av disse. Avfall etter jetting injiseres i kaksinjektoren på Oseberg Sør. 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, tidligere Hydro; Kapittel 3.1.2 viser til hvordan Hydro utførte analyse og prøvetaking av oljeholdig vann før fusjonen med Statoil 1.10.2007. For tidligere Hydro installasjoner er dette oppsettet opprettholdt ut 2007. Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres i henhold til standard GC-analyse, OSPAR Reference method 2005-15. Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 30 mg/l tas ytterligere prøver for umiddelbar analyse. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Årlig karakterisering av produsert vann Oljeholdig vann

I 2007 ble det gjennomføret en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. 3.2 Utslipp av olje SFT påpekte i de generelle kommentarene til fjorårets rapporter at det er store svingninger i utslipp av løste komponenter. Dette gjelder både organiske komponenter og innholdet av tungmetaller. StatoilHydros forskningslaboratorier har jobbet med denne problemstillingen og i tabellen nedenfor er det listet de faktorer som en til nå vet påvirker analysene av det produserte vannet. Analyseparametre Olje i vann BTEX SVOC Faktorer som kan gi variasjon Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Reservoaravhengig, forventer lave konsentrasjoner fra tunge oljer Forhøyede BTEX-verdier kan forekomme dersom naturgass brukes til trykkstøtte, eller ved bruk av kondensat (som i C-tour) Prøvetaking er kritisk for komponenter bundet til partikler (PAH) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Organiske syrer Type og drift av separasjonssystem oppstrøms behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Type og drift av behandlingsanlegget for produsertvann (bruk av kjemikalier) Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Oljeholdig vann

Elementer Hyppig bruk av biosider kan gi forhøyet konsentrasjon av syrer. Behandlingsanlegg for produsertvann reduserer ikke konsentrasjonen av organiske syrer Avhengig av oljekvalitet (dvs. reservoaret) Kan også stamme fra materialbruk, som følge av korrosjon. Rustfritt stål inneholder 5% Ni, 22% Cr, 2-3% Mo, resten er Fe. Hvis Ni er høy, men ikke Cr, skyldes det antagelig ikke korrosjon. Sn og Pb kan stamme fra reservoarer med høyt svovelinnhold Prøvetaking er kritisk for noen elementer som binder seg til partikler For å redusere usikkerheten knyttet til analyse av organiske komponenter og innholdet av tungmetaller er det besluttet at disse analysene skal gjennomføres fire ganger pr år fra 2008 for felt som har store vannmengder. I tillegg vil det bli utarbeidet felles beskrivelser av hvordan prøvene skal tas. Forkortelser BTEX: PAH: VOC: SVOC: Ni: Cr: Mo: Fe: Sn: Pb: Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylener Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Volatile Organic Compounds Flyktige Organiske Stoffer Semi-Volatile Organic Compounds Delvis Flyktige Organiske Stoffer Nikkel Krom Molybden Jern Tinn Bly Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 Utslipp av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Vannvolum til sjø (m3) Injisert vannmengde (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 2 022 169 0 0 22.2 0.102 1 997 349 4 598 0 0 20 222 Fortregning 0 0.0 Drenasje 0 0 0 0.0 0.000 0 0 0 0 0 2 022 169 0 0.102 1 997 349 4 598 0 0 20 222 For OSS går alt drain til spilloljetank og deretter til reinjeksjon eller tilbake til prosess. Oljeholdig vann

Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.1 er gitt i Hydros produksjonsregnskap (databasen PROFF). Norsk Hydro gikk 1.1.2003 over til GC (NS-EN ISO 9377-2) som standardmetodikk for olje-ivann analyser. I forkant av denne overgangen ble det utført et kvalifiseringsarbeid i regi av OLF for å kontrollere at den nye standardmetoden stemte overens med den gamle IRmetoden (NS-9803). Trenden i de faktiske målingene (dvs. uten bruk av korrigeringsfaktorer mellom metoder) viste at oljeinnholdet var redusert i 2003 i forhold til 2002 for de fleste felt. Dette skyldes en kombinasjon av overgangen til ny metodikk, samt tiltak som er iverksatt for å redusere konsentrasjonen av olje i produsert vann. For 2003 og 2004 ble det valgt å benytte det datagrunnlaget som foreligger i OLF-rapporten for etablering av feltspesifikk korrigeringsfaktorer mellom gammel og ny metode. Hydro har i 2005 uført en studie der feltspesifikk olje ble brukt til kalibrering av GC-metoden (NS-EN-ISO 9277-2). Studiet ble utført for følgende plattformer: OSF, Njord, OSS, OSC, OSØ, Troll B, Brage, Gane, Troll C og Heimdal). - For GC-metoden (NS-EN ISO 9377-2) ble kalibrering med feltspesifikk olje sammenlignet med kalibrering utført med syntetisk olje (blanding av to forskjellige mineraloljer, p.t. standard prosedyre). For kalibrering med feltspesifikk olje var resultatene i gjennomsnitt to ganger høyere sammenlignet med tilhørende resultater der kalibrering var utført med syntetisk olje. Unntak var Heimdal (gass/kondensatfelt) der forholdstallet var ~ 4.5. - Videre viste resultater at mengde hydrokarboner i produsert vannet bestemt med IR (benyttet løsemiddel er TCE, TriKlorEtan) basert på feltspesifikk kalibrering, gav god overensstemmelse med resultatene basert på feltspesifikk kalibrering med GC-FID. Resultater fra denne analysen indikerer derfor at GC-metoden (NS-EN ISO 9377-2) kalibrert med feltspesifikk olje gir i størrelsesorden samme resultat (1:1) som den tidligere standardmetoden basert på Freon-IR metoden (NS-9803). For Oseberg Sør er en faktor på 1,92 benyttet. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Tonn olje 0,400 0,350 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 m3 oljeholdig vann Oljemengde, tonn m3 oljeholdig vann 0,000 20002001200220032004200520062007 0 Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og produsert vann til sjø Oljeholdig vann

Figur 3.1 I juni/juli 2006 ble det registrert lekkasje i sjøvannskjøler for vanninjeksjon og det ble registrert utslipp over 40 ppm. Utslipp av vann i denne perioden utgjorde nesten 75 % av totalutslippet i 2006. Utslippene i 2007 ligger på samme nivå som 2005. 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i vedlegg. Tabell 3.2-3.11 gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 102 Tabell 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 27.9 Toluen 25.7 Etylbenzen 1.8 Xylen 10.9 66.3 Tabell 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 0.86200 C1-naftalen 0.75200 C2-naftalen 0.49600 C3-naftalen 0.33400 Fenantren* 0.06120 Antrasen* 0.00179 C1-Fenantren 0.11500 C2-Fenantren 0.11800 C3-Fenantren 0.07520 Dibenzotiofen 0.01680 C1-dibenzotiofen 0.03440 Oljeholdig vann

Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) C2-dibenzotiofen 0.04190 C3-dibenzotiofen 0.02950 Acenaftylen* 0.00005 Acenaften* 0.00575 Fluoren* 0.04220 Fluoranten* 0.00299 Pyren* 0.00405 Krysen* 0.00529 Benzo(a)antrasen* 0.00143 Benzo(a)pyren* 0.00051 Benzo(g,h,i)perylen* 0.00083 Benzo(b)fluoranten* 0.00092 Benzo(k)fluoranten* 0.00028 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.00018 Dibenz(a,h)antrasen* 0.00028 3.00000 Tabell 3.5 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD Utslipp (kg) 2.94 Tabell 3.6 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 0.989 2007 Tabell 3.7 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 4.9300 C1-Alkylfenoler 4.0100 C2-Alkylfenoler 1.1200 C3-Alkylfenoler 0.4490 C4-Alkylfenoler 0.1450 C5-Alkylfenoler 0.0623 C6-Alkylfenoler 0.0061 Oljeholdig vann

Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) C7-Alkylfenoler 0.0016 C8-Alkylfenoler 0.0017 C9-Alkylfenoler 0.0006 10.7000 Tabell 3.8 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 5.58 Tabell 3.9 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 0.2068741310526 Tabell 3.10 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 0.00998 Tabell 3.11 Utslipp av løste komponenter i produsert vann, Organiske syrer (EW Tabell nr 3.2.10) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 5 Eddiksyre 455 Propionsyre 47 Butansyre 8 Pentansyre 5 Naftensyrer 0 520 Figur 3.2 gir en oversikt over historisk utslipp av komponenter i produsert vann. Oljeholdig vann

100 80 60 40 20 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 BTEX, [kg] 2002 2003 2004 2005 2006 2007 EPA-PAH, [kg] 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Alkylfenol C4-C9, [kg] 2002 2003 2004 2005 2006 2007 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 12 10 8 6 4 2 0 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 PAH, [kg] 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Fenol, [kg] 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Organiske Syrer, [kg] 2002 2003 2004 2005 2006 2007 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 7 6 5 4 3 2 1 0 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 NPD, [kg] 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Alkylfenol C1-C3, [kg] 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Andre, [kg] 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsert vann på Oseberg Sør Grunnet lekkasje i sjøvannskjøler for vanninjeksjon i 2006 hadde Oseberg Sør fordobling av produsert vann til sjø i forhold til normalt. Dette resulterte i økning i utsluppet mengde av løste komponenter i produsert vann. 3.4 Utslipp av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i vedlegg. Tabell 3.12 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.12 Utslipp av tungmetaller (EW Tabell nr 3.2.11) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 0.0003 Bly 0.0002 Kadmium 0.0006 Kobber 0.0011 Oljeholdig vann

Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Krom 0.0273 Kvikksølv 0.0002 Nikkel 0.0070 Zink 0.0313 Barium 267.0000 Jern 15.0000 Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. 0,25 kg 0,20 0,15 0,10 0,05 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink 0,00 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 3.3 Utslipp av tungmetaller (historisk) I analysene av tungmetaller i rapporteringsåret er følgende metaller oppgitt med resultater under deteksjonsgrensen: As, Co, Cu, Hg, Pb og V. I disse tilfellene rapporteres analyseverdien som halvparten av deteksjonsgrensen. Analysene fra 2006 viser høye verdier for sink sammenlignet med tidligere år, dette gjelder for alle Hydros felt. Årsaken kan være måleusikkerhet ved opparbeidelse eller prøvetaking. 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i vedlegg. Tabell 3.13 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr 3.3.12) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 24 830 414 228Ra 22 071 479 210Pb 1 839 290 Oljeholdig vann

4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell 10.5.1-10.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Drifts miljøregnskap. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF 3 -beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 12 532 1 662.0 7 377 B Produksjonskjemikalier 282 1.0 222 C Injeksjonskjemikalier 154 0.0 154 D E Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 393 16.0 20 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 15 0.0 0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 13 375 1 679.0 7 773 Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon de siste årene. 3 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier

30 000 25 000 20 000 Tonn 15 000 10 000 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 5 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Figur 4.1 viser nedgang i forbruk av kjemikalier i 2007. Dette skyldes i hovedsak nedgang i bore-og brønnbehandlingskjemikalier. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Bruk og utslipp av kjemikalier

Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.1.) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 0.01 0.00001 0.006 2 Korrosjonshemmer 0.10 0.00012 0.051 4 Skumdemper 3.50 0.18200 1.800 5 Oksygenfjerner 0.81 0.00002 0.662 9 Frostvæske 27.50 0.05700 24.700 11 ph regulerende kjemikalier 20.00 10.10000 9.380 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 9 689.00 1 487.00000 6 102.000 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 111.00 1.36000 73.700 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 202.00 86.60000 71.400 21 Leirskiferstabilisator 94.10 60.40000 27.400 22 Emulgeringsmiddel 94.60 0.00000 49.800 23 Gjengefett 1.10 0.00500 0.810 24 Smøremidler 22.70 0.28200 17.700 25 Sementeringskjemikalier 420.00 14.40000 20.400 26 Kompletteringskjemikalier 8.65 0.00000 8.650 27 Vaske- og rensemidler 6.83 0.00053 6.830 29 Oljebasert basevæske 1 709.00 0.00000 923.000 37 Andre 122.00 1.58000 39.700 12 532.00 1 662.00000 7 377.000 25 000 20 000 Tonn 15 000 10 000 Forbruk Utslipp Reinjisert 5 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 4.2 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier Bruk og utslipp av kjemikalier

Figur 4.2 viser nedgang i forbruk av kjemikalier i 2007. Dette skyldes nedgang i boreaktiviteten på feltet. 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.3 Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 10, Tabell 10.5.2. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I løpet av 2007 ble fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier målt både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemikalier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbru ket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S-fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2.) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 60 0.09470 20.50 3 Avleiringshemmer 203 0.89400 201.00 4 Skumdemper 1 0.00009 0.01 15 Emulsjonsbryte 17 0.00218 0.45 282 0.99100 222.00 Bruk og utslipp av kjemikalier

700 600 500 Tonn 400 300 200 Forbruk Utslipp Reinjisert 100 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 4.3 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier Forbruk av produksjonskjemikalier i 2007 består hovedsakelig av avleiringshemmer, og korrosjonshemmer. Frem til 2007 har hydrathemmer (metanol) blitt rapportert som produksjonskjemikalie, men fra 2007 er dette rettmessig blitt rapportert som hjelpekjemikalie. Hydrathemmer er brukt ved pigging når havbunnsbrønner er blitt stengt ned. 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 4.4 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av injeksjonsvannkjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.3.) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 154 0 154 154 0 154 Korrosjonshemmer tilsettes vanninjeksjon mot K- og J-template. Tidligere år har injeksjonsvannkjemikalier blitt rapportert sammen med produksjonskjemikalier. Fra 2005 er forbruk av korrosjonshemmer, KI-3804, blitt splittet på korrekte bruksområder, injeksjonsvannkjemikalier og produksjonskjemikalier. Bruk og utslipp av kjemikalier

Tonn 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Forbruk Utslipp Reinjisert 0 2005 2006 2007 Figur 4.4 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av injeksjonsvannkjemikalier 4.5 Rørledningskjemikalier Det har ikke vært benyttet rørledningskjemikalier på Oseberg Sør i rapporteringsåret Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.4.) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Det har ikke vært benyttet gassbehandlingskjemikalier på Oseberg Sør i rapporteringsåret. Tabell 4.6 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.5.) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Det er ikke gitt noen figur med historisk forbruk og utslipp fordi denne kjemikaliekategorien ikke har vært brukt på feltet. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.4 gir en historisk oversikt. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6.) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 2.1 0.0 2.1 3 Avleiringshemmer 15.2 15.2 0.0 Bruk og utslipp av kjemikalier

10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 0.4 0.0 0.4 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 0.3 0.0 0.3 27 Vaske- og rensemidler 18.2 0.8 17.4 37 Andre 356.0 0.0 0.0 393.0 16.0 20.2 400 350 300 Tonn 250 200 150 100 50 Forbruk Utslipp Injisert 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 4.5 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier Frem til 2007 har hydrathemmer (metanol) blitt rapportert som produksjonskjemikalie, men fra 2007 er dette rettmessig blitt rapportert som hjelpekjemikalie. Hydrathemmer er brukt ved pigging når havbunnsbrønner er blitt stengt ned. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen i rapporteringsåret. Figur 4.5 gir en historisk oversikt. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7.) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 14.6 0 0 14.6 0 0 Bruk og utslipp av kjemikalier

Tonn 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 Forbruk 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 4.6 Forbruk av kjemikalier som går med eksportstrømmen Det høye forbruket i 2004 skyldes at noe KI-3804 (korrosjonshemmer) som ble brukt som produksjonskjemikalier ble feilrapportert som kjemikalie som går med eksportstrømmen. Feilrapporteringen ble oppdaget og rettet opp for 2005. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Denne kjemikaliegruppen er ikke relevant på Oseberg Sør. Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder (EW Tabell nr 4.2.8.) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4.10 Reservoarstyring Som det framgår av Tabell 4.10 er det ikke brukt kjemikalier til reservoarstyring i rapporteringsåret. Tabell 4.10 Forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.9.) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4.11 Vannsporstoffer Som det framgår av tabell 4.11 er det ikke brukt vannsporstoffer i rapporteringsåret. Tabell 4.11 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer (EW Tabell nr 4.3) Handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Injisert (kg) Bruk og utslipp av kjemikalier

5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems 4. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chemsdatabasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o o o o Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 20 og 60 % nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 vil ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. Ihht regelverket skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier, og det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substituere innenfor Y-2 og Y-3. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 4 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Evaluering av kjemikalier

5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en samlet miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 6 222.00 1 093.0000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 4 880.00 522.0000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 0.07 0.0003 3 Svart 4 Svart 6 Rød 0.36 0.0000 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 101.00 0.0021 Andre Kjemikalier 100 Gul 2 172.00 63.5000 13 375.00 1 679.0000 Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene. Figur 5.2 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori fra 2000 til 2007. Forbruk og utslipp av kjemikalier som inneholder svarte stoff i kategori 2 skyldes bruk av gjengefettet Jet Lube Kopr Kote. Dette er benyttet av tekniske- og sikkerhetsmessige årsaker. Det jobbes kontinuerlig med å fase inn produkter i gul miljøkategori. Oseberg Sør bruker svart hydraulikkolje i kontrollinjer til havbunnsbrønnene. Det har ikke vært forbruk av denne i 2006. Forbruk av kjemikalier som inneholder røde stoff (kategori 6 og 8) skyldes i hovedsak bruk av kjemikalier som inngår i oljebasert slam. Evaluering av kjemikalier

Forbruk Utslipp 4 % 16 % 0,0 % 0,8 % 0,00 % 0,0000 % 83 % Grønne Gule Røde Svarte 96 % Grønne Gule Røde Svarte Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper 7 000 300 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Grønne stoff [Tonn] 250 200 150 100 50 Gule stoff [Tonn] 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 10,00 0,35 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Røde stoff [Tonn] 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Svarte stoff [Tonn] Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori Den historiske utviklingen viser generelt en nedgang i utslipp av alle kategorier. Evaluering av kjemikalier

5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 6 044.00 1 083.0000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 4 449.00 517.0000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 0.07 0.0003 3 Svart 4 Svart 6 Rød 0.36 0.0000 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 93.90 0.0021 Andre Kjemikalier 100 Gul 1 944.00 60.9000 12 532.00 1 662.0000 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 123 0.54300 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 65 0.28400 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Evaluering av kjemikalier

SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 7 0.00001 Andre Kjemikalier 100 Gul 87 0.16300 282 0.99100 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 5.4 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonsvannkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.4) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 27 0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 4 0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 123 0 154 0 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell 5.5 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Evaluering av kjemikalier