Søknad om tillatelsen til å få bygge en næringshytte i nærområdet til Longyearbyen. Arctic Husky Travellers AS (AHT) ved Tommy Jordbrudal søker om tillatelse til å få bygge en næringshytte i Tverrdalen. Det henvises til kunngjøringen til Sysselmannen publisert 17. juni 2016 på Sysselmannens hjemmeside og kriteriene gitt i brev fra Sysselmannen datert 31.08.2016 (ref. 16/01011-18). Om AHT får tillatelse, startes byggeprosessen vinteren 2017 og hytten er planlagt å stå ferdig sommeren 2018. Hytten finansieres av søkeren. Longyearbyen den 01. oktober 2016 Tommy Jordbrudal Arctic Husky Travellers AS Postboks 509 9171 Longyearbyen Tlf 99293943 E-post: post@huskytravellers.com Organisasjonsnr. 817 570 542 1
Plassering Næringshytten planlegges plassert i Tverrdalen som tegnet inn på kartet under (Figur 1). Dette er i kort avstand (1.3 mil, luftlinje 1 mil) fra vår hundegård/bedrift i Bolterdalen. Plasseringen er utenfor Reindalen nasjonalpark og ligger i et område som er lite brukt av Longyearbyens lokalbefolkning til rekreasjon. Årsaken til dette kan være at dette er skuterfritt område fra 1. mars og at det er en dagstur å ta seg inn til Tverrdalen hvis man går til fots/ på ski. Figur 1. Lokalitet med koordinater. Punktfeste med ca. 1 mål tomt søkes det om (kilde TopoSvalbard; www.npolar.no). Noen få tar turen over Bolterskaret og ned i Tverrdalen under reinsdyrjakta (jaktterreng Reindalen), det har vært noe nyttetrafikk med skuter på vestsiden av Tverrdalen når drift pågikk i Svea og noe ferdsel i desember-mars under revefangst (Tverrdalen blir utdelt som reveterreng). Lite eller ingen forskningsaktivitet i området. Vi har hatt hundetreningsløype (Vedlegg 1) i Bolterdalen-Tverrdalen i snart 10 år (siden 2007) og fra våre mange, regelmessig turer i dette området har vi sett veldig lite ferdsel av andre, spesielt etter at gruvedriften har stoppet opp og etter at Spitsbergen Experience AS ved Priitta og Anton Trøen stanset sine hundeturer i 2014. Greendog bruker ikke Tverrdalen, mens Basecamp kun sporadisk og sist vinter max. 2-3 ganger. Synlighet/eksponering Næringshytta vil være synlig fra et veldig begrenset område, max. 2 km radius rundt hytta og mest sannsynlig ikke synlig fra den tidligere alternative nyttetrafikk traseen (skuterløypa) på vestsida i Tverrdalen (Vedlegg 1). Den relativt beskjedne hyttestørrelsen, vinklingen brukt, samt bruk av materialer og farger vil ytterligere redusere synligheten (Fig. 2 under). Siden det er generelt lite ferdsel i denne sidedalen (som beskrevet over) samt at dalen i seg selv er av begrenset størrelse og det går en morenerygg sørover nedover Tverrdalen fra Bolterskaret som gjør at hytta ikke vil være synlig før man kommer et godt stykke nedover Tverrdalen på både vestsida og østsida (Fig. 1, Vedlegg 1). Nedenfra fra sør vil hytta først bli synlig når man kommer opp på ca. 150-200 m høyde (hytta ligger på 250 m høyde). 2
Mot Plogbreen i øst Reindalen i sør Figur. 2. Næringshytta tegnet inn i terrenget. Kledningen vil være i mørk farge. Vi har to forslag: kledd med svart tjærepapp som mange fangsthytter på Svalbard er, eller i ubehandlet stående trepanel. Vegetasjon Lokaliteten det søkes om å plassere en næringshytte ligger på 250 m høyde med noe mosevegetasjon. Ut i fra vegetasjonsanalyser gjort i forbindelse med en konsekvensutredning foretatt av Spjelkavik i 1994 og vegetasjonsanalysene gjort i 2009 basert på satellittdata (Figur 3) blir området kategorisert som mosetundra/ oppfrysningsmark (Figur 4, nærbilder tatt av vegetasjonsdekket på hyttelokaliteten) og er her ikke fremhevet som verneverdig. Det er spesielt nederste del av Reindalen mot Van Mijenfjorden (Stormyra) som blir fremhevet som spesielt verneverdig i Reindalen-området (se under). Dyreliv Reinsdyr, lite rev, gås Figur 3. Vegetasjonskart 1:250 000 med kartutsnitt av Adventdalen, Coelsdalen og Reindalen. Rød sirkel viser lokalitet til næringshytta som det søkes om. (kilde Figur 15 i Nina rapport 456, 2009: Vegetasjonskart over Svalbard basert på satellittdata av Johansen B, Tømmervik H og Karlsen SR (ISBN: 978-426- 2025-5). Vegetasjonsanalyse ved feltarbeid tilgjengelig for nederste del av Tverrdalen i rapporten «Vegetasjonsundersøkelser Reindalen - Svea», Sigmund Spjelkavik, november 1994. 3
Figur 4. Nærbilder av vegetasjon/ grunnforhold på lokalitet det er søkt næringshytte på. Se også ekstra bilde dokumentasjon vedlagt denne søknaden i eget dokument. Dyreliv Reindalen er unik på grunn av sin størrelse og sammenhengende frodig vegetasjon. Den har fått navnet sitt etter rein som det fins mange av i dette området siden Reindalen er et viktig beite- og kalvingsområde for Svalbardrein. Spesielt er Nordenskiöldkysten og nedre Reindalen (Stormyra) spesielt rik på vegetasjon og er et viktig område også for vadefugl, ender og gjess. Dette området, inkludert Ingeborgfjellet ved kysten, er klassifisert som viktige fugleområde i Europa. Tverrdalen er en sidedal av Reindalen, plassert langt fra det kystnære området som er spesielt viktig for dyrelivet. I Tverrdalen fins ingen fuglefjell. Om vinteren er nedre del av Tverrdalen et mye brukt beiteområde for rein, men lengre oppe der næringshytta er planlagt er det som regel langt færre rein, spesielt vinterstid på grunn av bedre beite lengre ned i dalen. Mindre vegetasjon høyere opp i Tverrdalen er også årsaken til at nasjonalparken ikke strekker seg helt opp til der næringshytta nå planlegges. På seinsommeren/høsten er det registrert gås i Tverrdalen, hvorvidt de bruker dette området også sommerstid er ikke kjent. Flokker av gås kan ofte samle seg i selve Bolterskaret på det lille vannet som ligger oppe på vannskillet. Rev virker ikke å være spesielt tallrike t Tverrdalen. Vi har fangstet rev i Tverrdalen 2-3 sesonger, men har sjelden fått rev i fellene her. Vi har også observert få revespor på vår mange sledeturer i området. Når det gjelder isbjørn, har vi aldri observert isbjørn eller isbjørnspor i Tverrdalen. Mulig isbjørnen kan bruke Tverrdalen Bolterdalen som trekkrute, men som sagt de siste 10 årene vi har vært her har vi ikke erfart isbjørn i Tverrdalen som sikkert er en følge av den relativt lange avstanden fra kysten. Geologi (inkl. fossiler), geomorfologi og glasiologi Det fins kun et geotopverneområde på Svalbard og det er Festningen ved Grønfjorden. I Tverrdalen er det ingen geologi eller landskapsformasjoner (for eksempel pingor) som er verneverdige, det er heller ikke kjent for fossilforekomster i området der hytta er planlagt, dermed er også direkte forstyrrelse av fossilforekomster eller paleontologisk forskning lite sannsynlig i dette området. 4
Begrunnelse for stedsvalg Hvorfor valget falt på Tverrdalen er fordi dette er et område vi under våres hundesledeturer bruker jevnlig både privat og i vår regulære drift. Det er kort avstand (<1.5 mil) hit, området er skuterfritt og er relativt lett tilgjengelig både vinter og sommer i form av umotorisert ferdsel. Selve Tverrdalen, med sin varierte landskapsform der flere breer er synlig fra hytteplasseringen, har sin egen ro som følge av at området er lite brukt og ligger lunt til. Det at man beveger seg over Bolterskaret for å komme hit gir en følelse av «å komme langt vekk» selv om det i realiteten er veldig når Longyearbyen. Her fins mange muligheter for ikke-motoriserte, både lavterskel turopplevelser som passer de fleste, inkludert familier med barn, de med nedsatt bevegelighet som passasjer i hundeslede (tar i underkant av 2 timer å komme hit med hundeslede), samt litt mer krevende turer ved å besøke breene og gjøre toppturer i området. Området er også minimalt besøkt av isbjørn, skredfaren er relativt liten i dette området. Fra Soleietoppen i Bolterskaret kan det enkelte år gå snøskred, men ellers fra Bolterskaret og ned gjennom Tverrdalen i de ferdselsmønstre vi har tegnet inn (Vedlegg 1) er det ikke observert snøskred problematikk. Skredfaren anses som svært liten eller ikke-eksisterende der hytte er plassert på bakgrunn av helning (<30 ) av nærmeste fjellside og at en utløpslengde på 300-400 er lite sannsynlig i dette terrenget. Vi har aldri på våre mange turer i dette området sett skred i skråningen bak hytteplasseringen (det samler seg ikke snø i de mengder i denne sørvendte siden). Ved hytteplasseringen er det god tilgang til vann som kommer fra høyereliggende strøk uten mye innvirkning av fugle- og annet dyreliv, og det er liten sannsynlighet for mus i dette området. Det er også relativt godt med snø her vinterstid som gir mulighet for å smelte snø. Høyden over havet og beliggenheten vekk fra kystlinjen gjør også at dette området kan brukes til å forlenge hundesledesesongen med 2-3 uker. Miljøpåvirkningen av en næringshytte plassert i dette området vil være begrenset for både vegetasjon og dyreliv. 5
1. Utforming Tomtestørrelse/ Grunneierforld Et mål tomt, punktfeste 78.07909 N; 16.09747 E (se Figur 1 og Vedlegg 2). I følge matrikkelen ligger plasseringen på gnr. 23, bnr. 1. Det er staten ved Nærings- og fiskeridepartementet som nå står som eier, men det er Store Norske som forvalter eiendommene på vegne av departementet. Søker har vært i kontakt med Store Norske og de har ingen innvendinger mot etablering av en næringshytte i dette området. Skisse av størrelse bygning og oppdeling av bygning Bygget er noe mindre (hovedhytte 65 m 2, uthus (nødbu) 10 m 2, platting 24 m 2 og 10-12 sengeplasser, enkel standard), enn de gitte begrensninger (80 m² bruksareal, uthus 10m 2, platting 30 m 2, maks 14 sengeplasser). I vårt forslag er det planlagt 2 familiekøyer i soverom 1 og 2, og en køyeseng i det mindre soverommet (soverom 3), pluss mulighet for 2 soveplasser i felles oppholdsrom ved bruk av sovesofaer, et toalett/ baderom, og et stort fellesrom, som også inneholder kjøkken. En inngang (til øst hovedinngang). Bygget er meget kompakt i sin utforming både for å redusere synligheten i landskapet, og for å holde energiforbruket for oppvarming lavt. Vindusflatene er forholdsvis begrenset men de i stua store nok til at de kan brukes som rømningsvei i tråd med brannforskriftene om å ha mer enn en rømningsvei. Høyden av de største glassflater blir ca. 70-80 cm. Skisse av hytta sett fra sør. Inhuk under tak er hovedinngangen. Platting skissert inn. Denne er planlagt å stikke ut 1.5 m fra stueveggen og gå i hele lengde retningen av hytta (totalt 26m 2 ). tegningen. Skisse av hytta sett fra skråningen bak fra nordøst. Langside mot skråning 13 m, kortside mot øst 3.8m. Årsaken til relativt mange vinduer er for å sikre godt innelys. Hytta vil ikke ha strøm, mulig på sikt med solcelle panel, evt. vindmølle. 6
Taket er et saltak: det er et utbredt tak form på Svalbard, og fører til en mindre vegghøyde mot sør og vest som er de mest synlige sidene for omgivelsene. Taket vil bli dekt av grå takpapp. Hytta vil bli bygget i enkel stil. Vi ønsker at gjestene skal oppleve det enkle hyttelivet og legger ikke opp til luksus men heller nøktern, funksjonell stil, samt noen detaljer med ubehandlet tre for å skape litt mer autentisk fangstmanns-stil/estetikk. Mål av planlagt næringshytte. Vegg mot vest Planlagt rominndeling i næringshytta. 7
Fundamentering Det relativt flate terrenget der hytten planlegges gjør graving ut av tomten eller annen inngripen unødvendig. Vi ønsker ikke å pæle, i stedet planlegger vi å bygge hytta på lange stive dragere i tre, gjerne en treramme som igjen ligger på 8-12 punkter laget av 3-6 paller stablet oppå hverandre (i kjent Svalbard-stil). Ved at hytta står på en stiv ramme gjør det enklere å jekke hytta opp/ned etter behov. Jekkene får vi lett med oss i hundesledene, men vi vil sikkert også belage oss på å ha 2 små jekker permanent der oppe da det er spesielt sommerstid det er behov for å jekke opp/justere hytta. Dette har vi god erfaring fra vår egen drifthytte i Bolterdalen, som også står på paller. Bygget og uteboden sikres i tillegg mot storm med kraftige wirer over taket, som festes med jordspyd. Disse skal ikke være til fare for reinsdyr som beiter i området da de er strammet opp maksimalt og har ingen løkker/luper. Når det gjelder fundamentering vil vi også undersøke den spesielle fundamentering-teknikken som Triodetic, Kanada har utviklet når det gjelder fundamentering av bygg i områder med permafrost (www.triodetic.com) Denne sterke metallkonstruksjonen har nå blitt benyttet for å «redde» noen av brakkene i Nybyen hvor det ble påvist råtne pæler. Denne metallkonstruksjonen med ski (Vedlegg 4) kan brukes til å flytte hytta fra byen til plasseringen i Tverrdalen, via ruta Todalen, Gangdalen og Tverrdalen. Bygget ligger i lett skrånet terreng slik at nedbør og spesielt under vårløsningen vil vannet drenere unna og ikke sampler seg opp under hytta. Materialvalg/ utforming/ farge Hytten blir bygd på vanlig norsk Svalbard vis: gulvplattform av bjelkelag, veggene og tak isolert med glassull/steinull, taktekning med grå takpapp, utvendig veggkledning med kryssfinerplater (osb plater b=120 cm; h=240 cm) dekket med tjærepapp, evt. ubehandlet trebord. Tømmer skal brukes i tillegg som funksjonelle elementer både på yttersiden (utvendig forsterkning av vindu og dørkarmene mot isbjørnangrep inkl. solid forankring for skodder foran vinduene/dører når hytta ikke er i bruk). Innvendig vil kledningen være i tre, med unntak av brannvernrelevante deler rundt ovn/komfyr/røykpipen. Gulv hovedsakelig i treplanker, bortsett fra de brannvernrelevante arealer og våtarealer (inngangsparti og utedo). Farge Svart tjærepapp sikret med tresløyfer, som tidligere var vanlig Svalbard-stil på hytter ute i terrenget, evt. ubehandlet stående panel (for eksempel sibirsk lerk som er vedlikeholdsfritt og har en dempende farge som passer terrengomgivelsene). Skodder/vinduslemmer i ubehandlet røft tre til å dekke vinduene når ingen bruker hytta. Dette er også viktige tiltak for isbjørnsikring av hytta og vil også være med på å forskjønne hytta. Uteareal Det vil bli en terrasseplattform i trevirke både på østsiden og sørsiden av hytten og en plankesti til uthuset. Disse terrassene vil innpasses etter terrenget og vil ikke heves mer enn strengt tatt nødvendig over bakkenivå for å unngå snøsamling. På grunn av synligheten skal sør terrassen holdes fri fra permanente bord og stoler, bortsett fra en to tømmerbenker rett ved husveggen. Andre møbler (bord, benker/stoler) skal være lette modeller, som settes ut bare ved behov. Ingen permanent grillplass vil bli laget. Vi vil benytte bålpanne som står på ben, høyt hevet over bakken, som kan flyttes etter vær og vindforhold. Dette for å unngå ødeleggelse av vegetasjon, samt at det er mulig å flytte rundt og på den måten unngå ugunstig vindretning som kan skape brannfarlige situasjoner. Uthuset er planlagt i ca. 10 meters avstand fra nordvesthjørnet av hytten (Vedlegg 2). Uthusets bruksareal skal være 10 kvadratmeter, med en innvendig størst høyde av ca. 2,6 m og et pulttak med fall mot nord. Taket vil være dekket med grå takpapp, veggene kledd i svart tjærepapp som hovedhytta. I uteboden vil det bli bygd en liten badstue som også kan fungere som tørkerom, 8
samt et kaltlager for div. utstyr og ved. Uteboden med badstuovn vil også fungere som nødbu hvis uhellet skulle være ute og det blir brann i hovedhytta. Siden vi driver med hund er det ønskelig med et kjøttstativ hvor noe hundemat kan lagres i kortere perioder når vi bruker næringshytten som base til og fra lengre turer (5 dagers turer), samt 2-dagers turer. Bolterskaret er relativt bratt fra Bolterdals-siden og det å unngå å frakte med seg alle hundeforsyninger over dette passet med gjester vil være til stor fordel. Hundemat kan lett fraktes i store lastesleder til næringshytta utenom de regulære turistturene med store hundespann dette gjøres raskt på kveldstid (maks 3 t tur/retur med storspann). Vi ønsker en lengde på 4 m og en høyde på 3.5 m, som er nødvendig i følge erfarne fangstfolk for å være best sikre seg mot isbjørn. Dette kjøttstativet kan også alternativt brukes til huskestativ når hytta er i bruk av familier med barn. Vi organiserer egne familieturer med barn og dette vil være et konsept vi ønsker å satse videre på fremover. Huska vil kun bli satt opp når noen er på hytta. Den vil ikke stå fastmontert permanent til fare for reinsdyr etc. Kjøttstativet er planlagt å stå 8-10 m øst for hytta (Vedlegg 2). På sikt vil det være mulig at vi setter opp 4-5 hundehus ved hytta men disse vil i så fall bli lagret ved uthusveggen når de ikke er i bruk for å forhindre uønsket snøsamling. Tekniske løsninger Oppvarming Søker ønsker å bruke to varmesystemer for å øke brukssikkerheten: fast brensel (ved) og parafin. Oppvarming skal skje med ovn/komfyr i oppholdsroms kjøkkendel. Til matlaging brukes gass (propan). All brensel til hytten skaffes fra Longyearbyen. Transport av brensel skal i hovedsak skje vinterstid med hundeslede. Parafinfat kan lagres i passende sikkerhetsavstand utenfor hytten, gjerne også i uthuset. Trevirke for ovn skal stables ved egnede steder langs ytterveggen, og tildekkes for å holde det tørt for miljøvennlig god forbrenning. Vann Snøsmelting vinterstid, fra bekk i nærheten sommerstid fra litt opp i skråningen nord for hytta. Dette nedfallsfeltet har veldig lite fugle- og dyreliv, men for å være på den sikre siden vil alt drikkevann bli kokt før det serveres. Noe drikkevann vil også bli transportert fra byen. Brannsikkerhet Norsk brannsikkerhets forskrifter vil følges. Alle dører vil gå utover i rømningsveien og minimum 1.2 m bredde fri for møbler/faste installasjoner til utgangsdør (se figur med rominndeling over). Hytta vil ikke ha innlagt vann så det vil være brannslokningsapparat ved ildsted og kjøkken. Brannvarslere i soverom, gang og oppholdsrom. Nødutganger som er godt merket. Utebod, plassert 10 m fra hyttevegg, som vil fungere som nødbu. Led lys (batteri) vil bli plassert rundt om i hytta og i hvert soverom. Ellers vil vinduene sørge for godt innelysmiljø utenom mørketida. Avløp Det blir etablert en utedo av typen separett der søppelsekk blir brukt til tørravfall og urin ledes ut i terrenget. Det vil bli montert et avsug i toalettrommet for å forhindre lukt. Søppelsekk med toalettavfall vil bli fraktet til byen/hyttedo-kontainer. Estimert bruk av hytta vil være langt under det som regnes for et permanent bosted. Å lede urin og gråvann fra oppvask etc. til terrenget vil ha liten miljøinnvirkning. Terrenget er lett skrånet og gårvann vil bli vesentlig fortynnet med vannsiget som naturlig fins her. En 10L bøtte under vask som tømmes ute i terrenget vil også være en løsning da det ikke vil være de mengder gråvann som skal ut av hytta. Det vil bli fokus på å bruke fosfatfri, miljøvennlig såpe. 9
Avfall Alt unntagen brennbart trevirke vil bli fraktet til Longyearbyen og bli kildesortert ved Longyearbyen avfallsanlegg. Isbjørnsikring Siden dette området ikke er kjent for å være mye besøkt av isbjørn har vi tatt det valget å sette opp kjøttstativ selv om dette kan føre til lukt som tiltrekker isbjørn. Her vil hundemat bli oppbevart i god høyde over bakken (tørrfor og kjøtt vinterstid, se over). Skodder vil bli plassert foran vinduer når hytta ikke er i bruk, og det vil ikke være oppbevaring av mat i selve hytta. Forsterkning av vegg rundt inngangsparti, samt selve inngangsdøra. Relativt små vinduer. Toalettet er plassert inne i hytta, slik at det er ingen fare for halvsovne brukere å gå på do om natten. Omgivelsene av hytten er oversiktlig, og både sommer og vinter vil hunder blir brukt som pålitelig alarm. Guidene vil være utrustet med grovkalibret skytevåpen og signalpenn/ signalpistol, og vil være godt opplært til å takle isbjørnsituasjoner. Bruk Antall overnattingsplasser Det planlegges 3 soverom, 2 på 8 m 2 og 1 på 5.5 m 2 (se figur som viser rominndeling over). På hver av de to største rommene skal familiekøyer plassers og en enkel køyeseng på soverom nr 3. Det vil også være mulig å sove 2 på uttrekkbar sofa i oppholdsrommet. Så totalt 10 sengeplasser. Generelt driftsopplegg Grunnregelen kun guidede opplegg av kun lokale reiselivsbedrifter - er klar. Hytten blir brukt som overnattingssted for guidede turer. I tillegg samarbeider vi gjerne med andre lokale reiselivsbedrifter. Greendog, Arctic Adventures og Poli Arctici har vist interesse for å bruke en evt. næringshytte plassert i Tverrdalen til umotorisert turopplegg. Det kan også på sikt hvis det blir åpning for det å kunne leie det ut til Arctic Nature Guide opplæringa da dette vil være en fin base for mange ulike dagsturer som kan gjøres i nærområdet både sommerstid og vinterstid. For søker passer plasseringen av næringshytta inn i allerede eksisterende turopplegg, og fører ikke til store endringer i tidligere ferdselsmønster. Dags- og overnattingsturer med hundeslede/ski og hund vinterstid. Fotturer med kløvhund sommerstid. AHT satser på små grupper, og familieturer med barn spesielt. Det er også aktuelt å bruke hytta til å spise lunsj på dagsturer med hundeslede og til 2-dagersturer både sommer og vinter. Hytta vil også blir brukt på flere dagers turer (opp til 5 dager), der bruk av hytta vil være enten første eller siste overnatting, ellers overnatting i telt i det skuterfrie området øst for Tverrdalen som omfatter Kokbreen, Bergmesterbreen, Møysalen og Jansondalen. Turer eventuelt til Svea over Slakbreen (rundtur kan gjøres med overnatting også på returen på hytta i Tverrdalen). Fem dagers turer arrangeres også via Reindalen til Agardh med retur via Sassen-Adventdalen (Vedlegg 3). Hytta regnes brukt jevnlig gjennom hele året (2 dager i uka i gjennomsnitt) med unntak av tidsrommet oktober-desember (mørketid for lite snø til hundelsledekjøring) og i siste halvdel av juni-begynnelsen av juli (våroppløsningen) Transport av gjester Hundeslede og ski og hund, evt. kun ski vinterstid. Sommerstid til fots med kløvhunder. Transport av forsyninger/utstyr Hovedsakelig hundeslede, eventuelt noe skutertransport før 1. mars. 10
Pågående aktivitet i aktuelt område Ingen pågående aktivitet i det aktuelle området, med unntak av noe reinsdyrjakt i august-september og revefangst fra 1. november til 1. mars. Området lite brukt til annen rekreasjon, bortsett av søker selv som trener trekkhunder her vinterstid, samt kjører organiserte hundesledeturer her (se over side 1). Byggeprosess Inn- og uttransport av byggemateriell og håndverkere Hytta vil bli bygget i moduler av lokale bedrifter for så å bli fraktet ut i seksjoner og satt sammen på byggelokaliteten. Hvis alternative fundamentering brukes med ski (Triodetic; vedlegg 4) kan hytta bygges i Longyearbyen for så å bli fraktet ut på snødekt mark. Dette fundamenteringssystemet kan også transporteres ut i små enheter og settes opp på hyttelokaliteten. Transport av moduler vil foregå med skuter, og 1-3 turer med bandvogn via Todalen-Gangdalen for så opp Tverrdalen innen 1. mars. Noe transport over Bolterskaret, men begrenset på grunn av brattheten her. Bygging/ sette sammen moduler på selve lokaliteten hovedsakelig seinvinter og sommer. Transport av håndverkere (maks 2-3 som jobber sammen) kan gjøres med hundeslede evt. søke om dispensasjoner for kjøring med skuter i en begrenset periode. Sommerstid vil søker og 1-2 håndverkere gå inn til fots. Opplegg for opprydding Hytta vil ikke bli pælet og den stive rammen av hytta vil gjøre det enkelt å flytte hytta ut av området hvis hytta skal fjernes/opprydding blir påkrevd. Hvis vi går for løsningen med Triodeticfundamentering på ski kan hytten lett fjernes når det er snødekt mark. Utebod kan relativt lett tas ned og flyttes i «moduler» tilbake til Longyearbyen. Det samme gjelder kjøttstativet. Kjøttstativ kan også sages opp til ved. Alt ikke-brennbart fraktes tilbake til Longyearbyen. Den korte avstanden og tilgjengeligheten vinterstid gjør det forholdsvis enkelt og lite kostbart og rydde opp. 11
Vedlegg 1. Inntegnet tidligere skuter trase for nyttetrafikk til og fra Svea i brunt gjennom Tverrdalen. I rosa hundeløype som kobler seg på skuter traseen for å få til en rundtur i Tverrdalen. Grønn prikk: plasseringen av den søkte næringshytten. 12
Vedlegg 2. Skisse av utformingen av tunet. Her inntegnet med kjøttstativ, utebod og terrassen/plattingen i sørkant av hytta. Hytta er skalert riktig i forhold til målestokken. Lengde på hytta totalt 13 m i bakkant. 13
Vedlegg 3. Mulige sledehundturer som kan benytte seg av næringshytten på 1 eller flere overnattinger i løpet av turen. 14
Vedlegg 4. Alternativ fundamentering laget av Triodetic, Kanada (www.triodetic.com). Det kan også settes på ski/meier som gjør det mulig å bygge hytta i byen for så å frakte den ut på sitt eget fundament. Fundamentet kan justeres etter terrenget for å holde bygget i vater og kan regelmessig justeres etter hvordan grunnen endrer seg som følge av frysning/tining. Eksempel på denne type fundamentering. 15