Workshop om webversjon av Dewey Innledning Det var litt i overkant av 60 deltakere. Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen var godt representert, ellers var det deltakere fra større folkebibliotek og fra universitetsbibliotek og enkelte spesialbibliotek. Bakgrunn for workshopen Formålet med workshopen var å gi en praktisk demonstrasjon av muligheter i en Dewey i webversjon, hvilke konsekvenser det vil få at en webdewey blir kontinuerlig oppdatert,og vi ønsket å diskutere nivå for norsk Dewey,. Behovet for å legge til rette for fellessøk, utveksling av klassifikasjon, kontinuerlige oppdateringer og behovet for flerspråklig tilnærming er momenter som gjør det fornuftig å se på alternativene for nivå på oversettelsen på nytt. Usikker på om det er nødvendig å ha med dette. Heller henvise til fordraget på KORG-dagen? Alternativene vi har for en oversettelse er å fortsette på DDK 5-nivå eller å oversette hele. I tillegg er Norge nå med på et pilotprosjekt hvor man ser på mulighetene for å lage en blandet utgave. Dvs. en sammenholdt utgave, hvor det norske innholdet er det nivået vi har i dagens DDK 5, og hvor man i tillegg kan gå videre i den engelskspråklige utgaven. Det tenkes at registeret skal utvides med norske termer som også går til engelskspråklig innhold, og et engelskspråklig register som også viser til innhold på norsk. Vår spesialtilpassede DDK 5 er vanskelig å holde oppdatert. Det samme gjelder for den standardiserte forkortede oversettelsen, Abridged Dewey. Dette gjør at OCLC utreder muligheten for automatiserte forkortelser. Dette vil også innebære at det blir enklere å holde en webutgave oppdatert, Dette er noe som gjør at strukturen på vår utgave kanskje bør endres noe uansett 2. WebDewey presentasjon og praktisk oppgaveløsning Hvilke nye muligheter vil webdewey kunne gi? Er ikke helt sikker på hva som kom fram i plenum etter denne bolken. Har fått lite oppsummering, og var ikke der selv, Er dette dekkende? Under oppgaveløsningen ble det gitt uttrykk for at det var litt uvant, f.eks. forskjellen mellom å søke og browse, men at dette nok var en vanesak. Kjekt med bygde nummer som blir lagt inn. Ønsker for en norsk webdewey: Innebygd eksempelsamling hvor det for eksempel kan være eksempelposter fra Nasjonalbibliografien ved vanskelig klasser. Må være en god innledning med innføring i klassifikasjon slik det er i den trykte. Det må legge opp til å brukermedvirkning, ha en synlig knapp for Edit eller Forslag. Det sitter mange rundt omkring med god greie på enkelte fag. Vi kan få viktige innspill og gode forslag mht terminologi, og emners plassering. Fordel om forslagskassene er åpne, slik at alle kan se og kommentere. Kan ha en redaksjonsgruppe som evaluerer forslagene, og aksepterer/ikke aksepterer. Ønske om maskingenerert bygging med hjelpetabeller. Dette bør også kunne gjelde andre sammenbygde nummer? Ønske om en nasjonal base hvor man kan hente klassifikasjonsnummer. Det er en fin presentasjon i WebDewey, at du får se hierarkiene oppover. Om WebDewey kunne automatisk bygge klassenummer, hadde det vært et stort argument for å bruke den aktivt.
Hvilket nivå ønsker vi på en norsk Dewey-oversettelse? Er det mulig å utvikle en norsk Dewey som passer for alle? Hvordan håndtere kontinuerlige oppdateringer? Anette Breder Koch (UBO) og Nina Karlsen (Bergen offentlige bibliotek) innledet med utgangspunkt i erfaringer med Dewey i hhv et universitetsbibliotek og et stort folkebibliotek. UBO bruker DDC 22 /webdewey med en del lokale tilpasninger. I enkelte tilfeller bruker de også DDK 5 eller de bruker eldre amerikanske utgaver. Dewey-bruken er tilpasset egne samlinger, Omklassifisering blir gjort i en viss grad. De har utviklet sitt eget emneregister. De var tydelige på at det ikke var interessant med en norsk utgave som ikke var fullstendig. Da det ble spurt om det samme gjaldt hvis det ble utarbeidet et norsk fullstendig register, var det litt mer positivt. For Bergen offentlige bibliotek var DDK 5 sett på som tilstrekkelig nivå for oversettelsem. Nina pekte på at det er viktig med norsk terminologi ikke bare i registeret, men også i tabellene og notene. Norske bibliotekarer er ikke så gode i engelsk. Hun var i sitt innlegg mer opptatt av termbanker, det å kunne koble sammen registre som kan vise til ulike klassifikasjonssystemer. Begge hadde deltatt på pilotprosjektet om blandet utgave, men mente det ikke var noe alternativ. Ut fra at det var forvirrende med blanding av språk, at det ikke ga noen merverdi, at det var like greit å bruke den amerikanske utgaven sammen med den norske. Oppsummering fra gruppediskusjoner og plenum Hovedinntrykket er at det er et ønske om at hele Dewey blir oversatt, og hvis det ikke er mulig, at man får til en utgave som er godt integrert i den fullstendige, enten som en blandet eller en selvstendig videreføring av DDK med enekle tilgang til den amerikanske utgaven, Ved en evt. fullstendig oversettelse må det lages forslag til forkortelser til bruk for mindre bibliotek..det må tenkes annerledes når det gjelder hyllesignatur/gjenfinnning, Også viktig med muligheten til flerspråklige tilnærminger. Det må tas et forbehold om at det var overvekt av folk fra fagbiblioteksektoren som uttalte seg. Noen avviste blandet utgave, men av andre ble det betraktet som et alternativ hvis man ikke får ressurser til å oversette hele. Når det gjelder blandet utgave er det mye som er uavklart mht hvordan det vil fungere å navigere i flere språk både når det gjelder Dewey som arbeidsredskap og Dewey for sluttbruker, og det er uavklart hvordan det fungerer å miste informasjon som i dag er på norsk. Det ble også stilt spørsmål ved om registeret til en blandet utgave vil bli godt nok. Det vil kreve store ressurser å oversette registertermer ut fra engelskspråklig innhold, det er mulig dette vil kreve like mye ressurser som det å oversette hele. Kvaliteten på norsk Dewey kan bli dårligere, og det kan derfor være bedre ressursbruk å gå inn for en fortsatt norsk forkortelse hvis man ikke får oversette hele. Dvs det bør undersøkes nøye om det av den grunn er bortkastet å gå videre på ideen om en blandet, sammenholdt utgave for Norge, Det er viktig, uansett utgave, at det blir mulig å mappe til emneord og registre. Det må utvikles gode verktøy for sluttbrukere, I tillegg må det lages rutiner for å håndtere ulike utgaver / kontinuerlige oppdateringer. Det ble gitt uttrykk for at DDK 5 ikke er inndelt nok, slik at det uansett må vurderes utvidelser, Hvilket nivå ønsker vi på en norsk Dewey-oversettelse (full, forkortet, blandet)? Må få fram at en norsk forkortelse ikke behøver å bety norsk+engelsk i en blandet utgave. Har jeg klart det godt nok?
Både i gruppene og i plenum kom det fram at en fullstendig utgave er ønsket av de fleste. Universitetsbibliotekene trenger full utgave, men kanskje ikke folkebibliotek. For store folkebibliotek og for fagbibliotek er det uansett behov for å gå videre i den fullstendige Deweyutgaven på enkelte områder. En fullstendig Deweyoversettelse vil gjøre det enklere å få til en ens standard for klassifikasjon i Norge, Da vil alle bruke samme Dewey, og det vil være grunnlag for å samle emneregistre. Det vil også lette utveksling av klassifikasjonsdata. Utfordringen ved å oversette hele er at det kan være vanskeligere å bruke som arbeidsredskap. Her er det viktig å tenke fellesløsninger. I hvor stor grad klassifiserer folkebibliotekene selv? Sannsynsligvis vil det ved en fullstendig utgave være ønskelig med logiske forkortelsesesgrader. Man kan også se for seg at man kan lage en utgave hvor det kan veksles mellom å bruke en fullstendig og en forkortet utgave. Noen tok til orde for at man ikke skulle kunne velge mellom fullstendige og forkortede klassenumre. Hvis man ønsker enhet i Norge ved bruk av klassenummer bør man ikke kunne velge mellom forkortet og fullstendig. Det bør legges til rette for å kunne skille mellom gjenfinning og hylleoppstilling. Det er godt mulig å ha et nummer for hylleoppstilling og ett for gjenfinning. Bør kunne skille mellom hylleoppstilling og fininndelte numre. Bør kunne se begge deler. Muligheten for engelsk utgave, men med norsk register ble også diskutert.. Det er viktig å kunne navigere lett mellom engelsk og norsk utgave. Dette gjelder uavhengig av nivå på oversettelsen. Når vi klassifiserer engelskspråklig litteratur, vil vi ha behov å konsultere engelsk terminologi i Dewey. Selv om vi oversetter hele Dewey, vil vi ha behov for å kunne konsultere den amerikanske (eller tyske, osv.). Og selv om vi uvikler en blandet utgave, vil det være viktig å se den engelskspråklige utgaven i helhet. Her kan det være spørsmål om lisenser, om man må betale for tilgang til flere utgaver parallelt, eller om det vil kunne gå inn i en felles pakke. Et viktig argument for fullstendig utgave er hensynet til norsk terminologi. Det er en fare at kvaliteten på emneord (som ofte blir laget på grunnlag av terminologien i DDK) og registertermer blir for dårlig ved en blandet utgave. Vil kreve store ressurser i etterkant av en delvis oversettelse å holde dette ved like. DDK5 gir et godt grunnlag for å oppdatere til DDC22. Kostnadene bør derfor ikke bli så store. Verdt å investere i fullstendig utgave. De samlede kostnadene for Bibliotek-Norge som et hele vil bli mindre. UBO Vil ikke være interessert i å kjøpe en blandet utg. Hvis dette gjelder også for andre som i dag hovedsakelig bruker den amerikanske utgaven, bør det vurderes om det er riktigere å enten gå for en fortsatt norsk forkortelse eller å oversette hele. Vil det forholde seg annerledes om registeret blir oversatt i sin helhet? Hvis de som i dag bruker fullstendig utgave av Dewey ikke er interessert i en norsk forkortelse, vil vi være langt unna mer felles terminologi og emneregistre. Dette er jo egentlig et kjempeviktig punkt, klarer ikke helt å formulere det her og nå. Andre mente det var interessant å utrede videre muligheten for en blandet utgave hvis det ikke finnes ressurser til å oversette hele. Et av folkebibliotekene så også på en blandet utgave som et godt alternativ i seg selv. Diskusjon om hvordan modellen blandet utgave i tilfelle måtte være. En blandet utgave er avhengig av en god teknisk løsning som tydelig skiller norsk og engelsk. Vanskelig å browse i en blandet versjon? En svakhet ved å diskutere denne modellen nå, er at det ikke er vist eller testet ut hvordan
den vil fungere i webomgivelser eller for sluttbruker. Ved en blandet utgave må det være enkelt å navigere, tydelig vise hva som er norske forkortelser og enkelt å fjerne fullstendig utgave. Inkluderernoter må kunne vises hvis man bare vil se den norske delen. En av gruppene hadde helt konkrete forslag til hvordan man kunne søke og jobbe i en blandet norsk/engelsk versjon: En blandet utgave bør ha full oversettelse som skjelett, og norske termer må legges på riktig nivå i skjelettet. Altså at registerinnførsel selskapshunder går til 636.7/6. (se vedlegg). Må kunne søke/browse på forkortet nummer fra WebDewey og andre verktøy. (Må kunne velge default full/forkortet utgave i Preferences!).Uansett utgave må kvalifikator være mer fremtredende i trefflister, ved søk og browsing. F.eks få en funksjon der du markerer på klassebetegnelsen om den skal/skal ikke være med i en kjederegister/kvalifikatorsammenheng. (Kan vi tenke oss noe tesauruslignende etter hvert her?) Må hente inn termer fra mange forskjellige ressurssteder både emneregistre og kataloger. Problem med automatisk tilmappete emneord som tilhører samme hierarki det blir støy (jfr oppgaven om cooking). Er det en løsning å la maskinen sortere vekk, og bare beholde det mest overordnete nummeret? (Forslaget sorterer under ide, som må tenkes mer igjennom) Viktig å få god norsk terminologi på funksjonsknappene. (Obs det er forskjell på browseknappene! Browseknappen som hører til et deweynummer bør kalles noe annet enn den generelle) Kan vi sette en grense for norsk utgave: Her stopper norsk utgave: do you want to continue? Knapp som lar deg gå videre. Knapp som viser norske termer som er spredt på nivåene under Bør generelt ikke ha oversettelse av enkeltnummer som ligger flere hakk under det nivået norsk utgave stopper på. Altså: Har du oversatt et nummer langt ned i tabellene, bør du fylle opp med norsk oversettelse på nivåene over... (høyttenking) Var ellers opptatt av om det var penger til dette, og at det måtte være en fast redaksjon. Opptatt av at man ikke måtte legge lista for lavt. På hvilke områder er det nyttig med utvidelser? Hvis det ikke blir en fullstendig norsk oversettelse, er det allikevel områder det er behov for utvidelser. Hvor disse utvidelsene bør være, er nok i stor grad avhengig av ståstedet, hvor du jobber. Områder der det ble uttrykt behov for utvidelser var musikk (andre sjangre enn klassisk), enkelte norske næringer som reindrift og fiskeoppdrett (fiskesykdommer), arbeidsmiljø og flere områder på 300-gruppa, norsk og samisk kultur, samisk språk. Informatikk, arkeologi, etniske grupper, medisin og andre området på 600 er typiske steder der man trenger utvidelse, Generell enighet om at tabellene må være dynamiske, om deweynumrene skal være aktuelle mht søking. Hvordan håndtere kontinuerlige oppdateringer? Norske bibliotek har vært vant til å omklassifisere samlingene når det har kommet nye trykte Dewey-utgaver. I en webdewey vil det komme kvartalsvise oppdateringer, som vi er forpliktet til å ta inn..er det andre måter å ordne dette på enn å omklassifisere? Trenger man å omklassifisere samlingen selv om Dewey-nummeret er endret? Dette behøver ikke være nødvendig hvis utgavehistorikk blir lett tilgjengelig. Indekstermer kan vise til flere versjoner Problemet kan også løses ved at man i større grad skiller mellom hyllesignatur og klassifikasjonsnummer. Man kan også tenke seg å la det gamle nummeret ligge igjen på posten i et annet felt.
Pragmatisk holdning til kvartalsvise oppdateringer. Noe blir omklassifisert, noe ikke uansett. Mange kategoriserer. Men om man kategoriserer, bruker man dewey innen hver kategori. Endringene blir ikke noe stort problem når man skiller hylleoppstilling og gjenfinning. Selve endringene i katalogen kan skje maskinelt. Nye klassenumre krever nye emner og ny nummer. Fare for ulik praksis hvis de ulike bibliotek skal vurdere om de vil ta i bruk nye numre. Redaksjonsansvar for oppdateringer/vedlikehold bør ligge hos NB. Er det behov for flere norske oppslagstermer enn de som allerede finnes i registeret til Dewey mappet til en norsk webdewey? Det vil være et kontinuerlig behov for nye oppslagstermer. I Norge finnes det flere lokale emneregistre (Bergen, UBO, UBB; osv.): Når man lager en webdewey, bør man se på muligheten for å mappe disse til webdewey. Dette gjelder også emneord fra Biblioteksentralen, og det gjelder nøkkelordlister som NORART og emneord i BIBSYS. Ville man da kunne få en mer enhetlig terminologi? Skal man lage ett nytt emneregister ved å sy sammen de gamle? Eller skal man la ulike emneregistre og emneord eksistere side om side? Det vil være vanskelig å bli enige om et kontrollert vokabular. Dette.er diskutert tidligere, og det er vanskelig å enes. Det kan derfor virke som en fonuftig løsning å mappe eksisterende vokabular til en webdewey s.lik de framkommer. Påliteligheten av termene kan framkomme ved at det er angitt hvor de er tatt fra, slik det gjøres i den amerikanske WebDewey De lokale emneregistrene vil kunne aktiveres ved hjelp av mapping til ulike registre. En utfordring er hvordan de lokale termene kan vedlikeholdes. Viktig med mapping til emneregistre selv om dette kan medføre støy. Det vil være behov for flere oppslagstermer og mappet terminologi både ved en fullstendig og en forkortet oversettelse. Det er kanskje ekstra viktig ved en forkortet versjon. Det kom også fram et ønske om å lage termer i et mer naturlig språk enn det som framkommer i Dewey. Ett annet alternativ er at man kan se for seg en termbank med synonymer utenfor webdewey. Denne vil kunne fungere som en mellomstasjon for emneordene koordineres og legges inn i en webdewey. Fornuftig med termbank med termer fra forskjellige kilder. Registertermer er én del. Alle nivåer av emneord er nyttige. Norge har problemstillingen flere språk, bokmål, nynorsk, samisk. Bør ha mulighet til å legge til lokale termer på ulike dialekter, osv, Det ble også pekt på behovet for å kunne gå inn både i norske og engelske termer., og også andre språk Dewey er oversatt til og som finnes i webversjon.. (Noe jeg tror vi ikke snakket om, er mapping til andre klassifikasjonsskjemaer. Blir det å trekke det for vidt, eller bør det nevnes?)
Hvilket behov er det for lokale tilpasninger? Behov for lokale tilpasninger på jus, grunnskolen, 300 og hjelpetabell 2 bl.a. Behov for lokale tilpasninger innen nordisk historie og arkeologi. Er det mulig å utvikle en (norsk) Dewey som passer for alle? DDK 5 passer godt på folkebibliotek på noen områder, mens andre områder blir for forkortet. Fullstendig utgave kan blir for vanskelig å klassifisere etter for små bibliotek. I en blandet utgave kan det være vanskelig å forholde seg til engelsk språk. Folkebibliotekene ønsker å bruke mindre tid på klassifikasjon, En webdewey vil kunne gi en fellesløsning, dvs. en felles rasjonalisering, Nasjonalbiblioteket bør ha ansvar for at alle norske bibliotek kan bruke en ny oversettelse. Det bør opprettes en spørsmål- og svartjenester. / wiki ved Nasjonalbiblioteket / NKKI. Det finnes allerede en spørsmålstjeneste fra NKKI s hjemmesider, Det bør vises muligheter for forkortelser samtidig som man kan søke i fullstendig register. Felles deweynummer i eget felt, lokale deweynumre i eget? Kan uansett skille søkbart deweynummer og hyllesignatur. Godt register med gode termer vil kunne gi en Dewey som passer for alle. Ser dere andre problemstillinger som er aktuelle i forbindelse med en ny norsk utgave av Dewey? Fagreferenter (UB) kan trekkes inn i oversettelsen, Vi snakket litt rundt søkemetoder. Om man kan tenke trinn 1 og trinn 2 i større utstrekning i ulike sammenhenger. Samsøk? F.eks søke på deweynummer, og la søket rettes mot en konsekvent klassifisert samling - for å få en relevant treffliste, for deretter å fortsette søket i andre baser (usynlig for brukerne) med isbn. Dette vil kunne gi inntrykk av en mer enhetlig nasjonal klassifikasjon for sluttbrukerne. Det er viktig med gode søkeverktøy. Ønsker Melvil Search. Brukerne vil ha god nytte av å navigere i hierarkiene til webdewey. (Deweynr. Holdes skult) WebDewey til bruk for bruker og bibliotekar. Arbeidsredskap og klassekoder til et sluttbrukerverktøy. Sluttbruker ser kun termer (som er knyttet til klassenummer). Emneordene er det viktigste for brukerne. Ubegrenset tilgang til webdewey, et problem? (Dette skjønte jeg ikke) Lage et forum for brukermedvirkning i prosessen mot en ny norsk utgave. Viktig med samarbeid mellom NB, NKKI, forskningsbibliotek, UB er Sette opp en tidsplan for gjennomføringen. Folkebibliotekene må høres! Når det gjelder fagbibliotekene som bruker DDC 22, kan det vurderes å sende ut en en liten spørreundersøkelse a la det Anette hadde gjort ved UBO Anbefaling til Nasjonalbiblioteket