Oppdragsgiver: Øygarden kommune Oppdrag: 523241 Digitale tenester i samband med revisjon av kommuneplan Del: Dato: 2010-11-02 Skrevet av: Trygve Andresen Kvalitetskontroll: Øyvind Sundfjord ROS TEMAKART INNHOLD 1 Radonkart... 2 2 Vindkart... 3 3 Ras/skred... 4 4 Stormflo... 11 5 Omsynssone kart... 17 Asplan Viak AS - Fabrikkgaten 3 - Postboks 2304 Solheimsviken - 5824 Bergen - Tlf 55596700 - Faks 55596750 asplanviak.no
1 RADONKART TEK 8-3: 4. Radon Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluften som kan gi forhøyet risiko for helseskader. http://www.be.no/beweb/regler/meldinger/013radon/radon.html Kap 5.3 5.5. Det er beregnet at 7-8% av boligmassen i Norge har en gjennomsnittlig radonkonsentrasjonen i boligrom som overstiger anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m 3 og at ca. 4% ligger over 400 Bq/m 3. Innstrømning av radon gjennom konstruksjonen er den viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i norske boliger. Radon kan lett trenge inn via sprekker og utettheter i sålekonstruksjon og grunnmur, rundt rørgjennomføringer og sluk, ledningssjakter, etc. Selv små og ofte usynlige sprekker kan føre til stor innstrømning av radon. Dette er svakheter som ofte først opptrer eller viser seg etter noen år. Kartlegginger gjennomført av Statens strålevern viser at eneboliger og rekkehus har de høyeste gjennomsnittskonsentrasjonene og høyest andel av boligene over tiltaksnivå. Svært få blokkleiligheter har forhøyde konsentrasjoner. Høsten 2000 avsatte Sosial- og helsedepartementet midler til gjennomføring kommunale kartlegginger med målinger totalt 30 000 målinger. I 114 kommuner ble det tilfeldig valgt ut mellom 50 og 600 boliger, som tilsvarer mellom 3 og 15 % av boligmassen. På bakgrunn av disse målingene utarbeides geografiske oversikter og anbefalinger mht. behov for oppfølgende målinger i eventuelle områder som er spesielt utsatt. Statens strålevern har gjennomført målinger av radon i ca. 3700 barnehager og 1500 skoler. Nybygg: I de fleste tilfeller vil radonundersøkelser av byggegrunn bli langt dyrere enn kostnadene forbundet med å gjennomføre visse enkle forebyggende tiltak i byggeprosessen som begrenser innstrømningen av radonholdig jordluft og sikrer god og riktig ventilasjon av inneluften. Ved utbygging av store boligfelter kan det imidlertid vise seg hensiktsmessig å gjennomføre slike undersøkelser som grunnlag for valg og dimensjonering av tekniske løsninger. For nærmere beskrivelse av byggegrunnsundersøkelser henvises til Strålevernhefte nr. 3 som er utgitt av Statens strålevern. Radonkart blir basert på målepunkt fra kommunen. ROS temakart 2
2 VINDKART FylkesROS tek opp sterk vind som tema. Sterk vind er definert som sterk storm eller orkan. Dette er aktuelt for Øygarden, som ligg utsett til. Meteorologisk institutt reknar orkan (over 33 m/s, evt meir enn 45 m/s i kasta) som lite sannsynleg. Ein reknar med at vindkast opp mot 42 m/s kan kome med ein gjentakingsfrekvens på kvart 50. år. Desse sterke vindane kjem oftast frå sør eller sør-aust. Konsekvensane av sterk vind kan vere skade på på menneske, bygg, anlegg, båtar osv. Skadane kjem enten som følge av vinden i seg sjølv, eller som følgje av bølgjer, eller lause deler i lufta. Vindkart ikkje bestemt løysing enda. ROS temakart 3
3 RAS/SKRED Øygarden er prega av små høgdeforskjellar, men lokalt bratte skrentar og kantar. Desse kantene kan utgjere ein lokal risiko. ROS temakart 4
Jordskred er aktuelt nokre stader, der det ligg eit lag med lausmassar oppå fjellet, og det er bratte skrentar. Desse vil truleg ikkje ha stor konsekvens. Den største konsekvensen vil truleg vere knytta til eventuelle steinsprang. Høgdeforskjellene er ikkje store, men eventuelle steiner som spring kan likevel komme opp i stor fart. Steinsprangfare er i størst grad knytt til skrenter som er brattare enn 45 grader, og det er nokre slike i Øygarden. Terrengmodellen som ligg til grunn for dei påfølgjande karta har ei oppløysing på 2x2 meter. ROS temakart 5
ROS temakart 6
ROS temakart 7
NOTAT ROS temakart 8
ROS temakart 9
ROS temakart 10
4 STORMFLO DSB har utarbeida ein rapport som syner forventa maksimal stormflo (høgaste historisk observerte havstand + havnivåstigning). Ein reknar med at i 2050 vil ein maksimalt kunne oppleve eit havnivå på ca 1,80 meter over dagens middelvasstand (NN1954). I 2100 vil maksimalnivået kunne stige med ytterlegare 55 cm. Kartene nedanfor syner desse høgdelaga i høve til utbyggingsområda i kommuneplanen. ROS temakart 11
ROS temakart 12
ROS temakart 13
ROS temakart 14
ROS temakart 15
ROS temakart 16
5 OMSYNSSONE KART Kart som utarbeidast på bakgrunn frå manuskart frå Øygarden kommune. ROS temakart 17