******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr. 3/04-07.06.04

******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr. 3/04-07.06.04 ******************************************************** I denne utgaven finner du: 0. GENERELT 0.1. Seminar om EUs miljøsatsing 0.2. Studieturen til Nord-Amerika utsatt 1. ENERGISYSTEMER 1.1. Ny forskrift om leveringskvalitet 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1. Enklere saksbehandling 2.2. Ønsker alternativ energi 2.3. Ny 4.5 MW vindmølle satt i drift 2.4. Abonnér på solcelle-nyheter 2.5. Toveiskommunikasjon: - En spennende utvikling 2.6. Nye krav til energibruk i bygg 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1. Hydrogen som fremtidens energibærer 4. KLIMATEK 4.1 CO 2 -konferanse i Trondheim 5. ENERGIMARKED 5.1. Dyre kvoter for å nå EUs Kyotomål 6. FIBA - Forskningsbasert Innovasjon i Bygg og Anlegg 6.1 FIBA har fått egen hjemmeside ********************************************************

0. Generelt 0.1. Seminar om EUs miljøsatsing 18. juni inviterer Norges forskningsråd til et seminar i Oslo om EUs satsing på miljøforskning innenfor det 6. rammeprogram (6RP). Informasjonsseminaret vil også diskutere fremtidsaspekter. Ett av EUs syv satsingsområder i 6RP er «Sustainable Development, Global Change and Ecosystems», som blant annet omfatter klimaforskning, artsmangfold, kystsoneforvaltning og marin forskning. Tredje utlysning er rett rundt hjørnet. På seminaret kommer Head of Unit i Direktoratet for Environment, Dr. A. Tilche, for å orientere norske aktører om neste utlysning. Han vil dele EUs erfaringer med oss så langt og presentere fremtidige utfordringer med spesiell fokus på det syvende rammeprogrammet (7RP). Deretter vil norske miljøer kommentere: Hva betyr EUs satsinger for oss og våre aktører? Hvordan best innrette seg for å lykkes på den europeiske forskningsarenaen? Hvilke utfordringer står vi overfor i 7RP? Til slutt vil Forskningsrådet informere om sine tilbud og øvrige «nisjer» for miljøforskning i 6RP. For mer informasjon og påmelding, kontakt Kersti Flamme Larsen, innen 11. juni. Se også www.forskningsradet.no og «EU-forskning». 0.2 Studieturen til Nord-Amerika utsatt Innovasjon Norge ønsker å ta pulsen på den siste utviklingen innen nye energiformer og inviterer til studietur til Nord-Amerika, jfr nyhetssaken «Studietur til Nord-Amerika» på www.renergi.com. Grunnet kollisjon med et annet større næringsarrangement, er turen utsatt en uke til 17.-22. oktober 2004. For påmelding og program, se http://www.invanor.no/newenergy.

1. Energisystemer 1.1. Ny forskrift om leveringskvalitet NVE sendte nylig ut på høring et forslag til en ny forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Forskriften skal medvirke til at kvaliteten på elektrisiteten som forbrukerne og næringsvirksomhet får levert av egne nettselskaper er tilfredsstillende. NVE-forslaget presiserer blant annet nettselskapenes plikt til å gjenopprette elektrisitetsforsyningen til kundene så snart som mulig etter et avbrudd, og det gis konkrete grenseverdier for spenningskvaliteten i kraftsystemet. Forslaget vil klargjøre ansvarsforhold mellom nettselskap og nettkunder knyttet til avbruddsforhold og spenningskvalitet, samt de ulike aktørers informasjonsplikt. En hovedregel er at den eller de som er årsak til redusert leveringskvalitet, også skal utbedre forholdet. Nettselskapene har ansvaret for å overvåke kvaliteten innenfor eget forsyningsområde. Det stilles også krav til hvordan nettselskapene skal handle når kunder henvender seg om leveringskvalitet. Kvaliteten på elektrisiteten er svært viktig for at elektrisk utstyr og apparater skal fungere tilfredsstillende. Redusert leveringskvalitet kan medføre feilfunksjon, havari og økonomiske tap for alle som er tilknyttet kraftsystemet. SINTEF Energiforskning AS har anslått at redusert leveringskvalitet koster norske strømkunder to milliarder kroner årlig. Disse kostnadene må imidlertid ses i forhold til hva det koster å bedre kvaliteten. Alle som er tilknyttet det norske kraftsystemet, påvirker i større eller mindre grad kvaliteten på den elektrisiteten som leveres i kraftsystemet. Forslaget til forskrift gjelder derfor for alle som helt eller delvis eier, driver eller bruker elektriske anlegg eller elektrisk utstyr i det norske kraftsystemet. EUs regelverk krever at myndigheter i medlemslandene eller land som er omfattet av EØS-avtalen, skal sette krav til leveringskvaliteten i nettet. Høringsfristen er satt til 1. oktober 2004, og det tas sikte på at forskriften skal tre i kraft fra 1. januar 2005. Høringsnotatet kan lastes ned på www.nve.no og nyhetssaken «Ny forskrift om leveringskvalitet». Økt tilskudd - lavere nettleie Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir tilskudd på 40 millioner kroner til 16 nettselskaper som har de høyeste nettariffene i landet. Dette er en dobling av beløpet fra i fjor. Omtrent 49.000 strømkunder får redusert nettariffen sin med gjennomsnittlig 4,38 øre/kwh som følge av tilskuddet. Tilskuddet er bevilget av Stortinget, og formålet er å jevne ut tariffene i områder av

landet der forsyningsforholdene er vanskelige og tariffene er høye. Nettselskapene plikter å la tilskuddet komme kundene til gode i form av reduserte tariffer samme år som tilskuddet er tildelt. Ordningen omfatter følgende nettselskaper: Tysnes Karfatlag P/L, Hordaland Hjartdal Elverk, Telemark TrønderEnergi Nett, Sør-Trøndelag Rødøy-Lurøy Kraftverk AS, Nordland Jondal energiverk, Hordaland Sjøfossen Energiverk, Nordland Vang Energiverk, Oppland Skjerstad Kraftlag AL, Nordland Hemne Kraftlag AL, Sør-Trøndelag Fjelberg Kraftlag, Hordaland Fitjar Kraftlag PL, Hordaland Suldal Elverk, Rogaland Uvdal Kraftforsyning AL, Buskerud Modalen Kraftlag BA, Hordaland Fusa Kraftlag, Hordaland Bindal Kraftlag AL, Nordland 2. Nye fornybare energikilder, Enøkteknologier og Energibruk 2.1 Enklere saksbehandling Regjeringen har lagt frem forslag til en endring i industrikonsesjonsloven som skal forenkle saksbehandlingen for utbygging av små vannkraftverk. Satsingen på utbygging av små vannkraftverk er økende, og Regjeringen er opptatt av å legge til rette for økt etablering av slike kraftverk. En omfattende konsesjonsbehandling som kunne medføre tyngende vilkår for utbygger, har imidlertid vanskeliggjort etableringen av slike anlegg. Olje- og energidepartementet (OED) vil lette saksbehandlingen knyttet til etablering og drift, og foreslår derfor at konsesjonsgrensen i industrikonsesjonsloven heves fra 1.000 til 4.000 naturhestekrefter. Endringen vil medføre at kraftverk med installert effekt opp til ca 5 MW, ikke vil trenge konsesjon etter industrikonsesjonsloven, men behandles av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) etter vannressursloven. Dette vil bidra til en forenklet og raskere behandling. Forslaget vil også bedre de økonomiske rammevilkårene for små vannkraftanlegg ved at disse ikke pålegges vilkår om avståelse av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft, påpeker OED i en

pressemelding. Regjeringen ønsker økt utbygging av små vannkraftverk som kan bidra til mer energiproduksjon og lokal verdiskapning. Den foreslåtte endringen vil legge til rette for utbygging av slike anlegg, samtidig som hensynet til natur og miljø fortsett ivaretas gjennom NVEs saksbehandling av slike prosjekter, sier olje- og energiminister Einar Steensnæs. 2.2. Ønsker alternativ energi Nesten halvparten av befolkningen vil satse på alternativ energi i fremtiden, viser MMIs meningsmåling «Norsk monitor». Rundt 4.000 nordmenn har her svart på verdi- og holdningsspørsmål. 44 prosent sier de ønsker å satse på alternative energikilder som vind-, sol-, bølge- eller biokraft. 22 prosent svarer gasskraft, mens 20 prosent mener det bør satses videre på vannkraft. 2.3. Ny 4.5 MW vindmølle satt i drift Tidligere i vår ble den tredje av verdens største vindmøller med en nominell effekt på 4,5 MW (megawatt) - reist på vindfarmen WybelsumerPolder, lokalisert på de frisiske øyer utenfor kysten av Nederland. Leverandør var den tyske produsenten ENERCON GmbH, med EWE som kunde. Ifølge produsenten vil flere møller av samme type og størrelse bli reist i løpet av året, blant annet nær tyske Emden. De to første gigantmøllene er i drift i Egeln nær henholdsvis Magdeburg og Wilhelmshaven i Tyskland. Turbinen genererer rundt 15 GWh (millioner kilowattimer) i året; nok til å forsyne 4.250 tyske husholdninger med 3.500 kwh i året. Med dagens energimix betyr dette en besparelse på ca. 97.500 tonn CO2-ekvivalenter. 2.4. Abonnér på solcelle-nyheter Det er nå mulig å abonnere på nyheter fra IEA's solcelleprogram. Se www.iea-pvps.org. 2.5. Toveiskommunikasjon: - En spennende utvikling Utviklingen innenfor toveiskommunikasjon er spennende. Det er viktig med sampill mellom alle berørte og at forbrukerne engasjeres. Men teknologien er fortsatt under utvikling, og utbyggingskostnadene vil reduseres. Av den grunn vil det heller ikke være formålstjenlig med krav som medfører full utbygging nå.

Det sa statssekretær Øvvind Håbrekke i Olje- og energidepartementet (OED) da han innledet på seminaret «Samfunnsøkonomisk kost/nytteverdi ved etablering av toveiskommunikasjon (2VK). Erfaringer fra stor-skala utbygging». Arenaen var EBL Kompetanse sine temadager om 2VK 16.-17. mars. Temaet for statssekretærens foredrag var «Fremtidige politiske krav til 2VK». Håbrekke var ikke i tvil om at 2VK gir fordeler for sluttbrukerne. - Sluttbrukerens fleksibilitet kan bli bedre, han kan i større grad påvirke sin egen strømregning, han får en bedre avregning og slipper å lese av måleren selv, samtidig som han får tilgang til andre tjenester. Men vil sluttbrukerne benytte seg av mulighetene som 2VK gir, spurte han. - Også for nettselskaper, kraftleverandører og systemansvarlig er fordelene åpenbare. Nettselskapet får en bedre utnytting av overføringsnettet, samtidig som det forenkler systemet for innsamling og kontroll av måledata. 2VK gir i tillegg bedre grunnlag for å utvikle tariffer og øke kundetilfredsheten. For kraftleverandør og systemansvarlig fremholdt Håbrekke at 2VK vil legge forholdene til rette for videreutvikling av kontrakter, bedre og raskere informasjon om kraftforbruket. Han trakk også frem avtaler om salg av effektreserver til systemansvarlig og mer korrekt informasjon for innkjøp av kraft. Fremskaffe beslutningsgrunnlag Blant foredragsholderne var også Ove S. Grande, prosjektleder hos SINTEF Energiforskning AS for prosjektet «Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT». Prosjektets hovedmål er å fremskaffe beslutningsgrunnlag og foreslå rammebetingelser for en prioritert utbygging av infrastruktur basert på fremtidens IKT-løsninger. Som en del av prosjektet skal en også utvikle, teste og evaluere ulike tiltak som stimulerer til fleksibilitet i forbruk, med utgangspunkt i nettleie og kraftpris. Sammen med bransjen, er Forskningsrådet en betydelig bidragsyter til gjennomføringen av prosjektet, som har oppnådd stor oppmerksomhet også på politisk hold. 10.000 kunder Sentralt i prosjektet er utbyggingen av 2VK til totalt 1.000 kunder hos Buskerud Kraftnett og Skagerak Nett. Tilsammen har de to nettselskapene etablert 2VK til i alt 10.894 kunder med et forbruk på 8-10.000 kwh/år. 410 er næringskunder, resten husholdninger. 87 prosent har timemåling, resten døgnmåling. Nettselskapenes kost/nytt kan beregnes ut i fra følgende formel: Netto nytteverdi = Investeringskostnader + driftskostnader kostnadsbesparelser

- Kostnadsbesparelsene er først og fremst knyttet til reduserte kostnader for måling og avregning, utsatte investeringer i nett, bedre kvalitet på måleverdier (reduserte «tapskosnader») og reduserte kostnader ved stengning, sa Grande og la frem følgende foreløpige tall: Skagerak: - 638 kr/pkt/år Buskerud: - 537 kr/pkt/år Undersøkelser utført av NVE/EBL for kunder med et forbruk på mellom 100.000 og 400.000 kwh/år viser et gjennomsnitt på: - 1.854 kr/pkt/år. - Dersom nettselskapenes netto nytte er negativ, er utfordringen å finne balanserte ordninger slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennomføres. I denne sammenheng er nytten for samfunnet knyttet til både priselastisitet/kontrakter for belastningsstyring, reduserte nettap (10 prosent i tunglast) og miljømessig gjennom redusert utbygging av produksjon og nett, påpekte Grande. I St.meld. nr. 18 (2003-2004) signaliserte OED at de ønsker at 2VK skal tas i bruk i kraftmarkedet. Prosjektet «Forbrukerfleksibitet ved effektiv bruk av IKT» skal ferdigstilles i løpet av sommeren. Basert på blant annet kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet, skal NVE foreta egne vurderinger/undersøkelser og legge disse frem for departementet i løpet av oktober 2004. - Departementet vil vente med å trekke konklusjoner til etter at NVEs tilråding foreligger, sa Håbrekke på seminaret. For mer informasjon om prosjektet, se: www.energy.sintef.no/prosjekt/forbrukerflex/no_index.asp. Også prosjektleder Audun H. Wilberg, EBL Kompetanse, kan kontaktes på tlf 23205761/epost: ahw@ebl-kompetanse.no. 2.6. Nye krav til energibruk i bygg Regjeringen vil innføre nye energibestemmelser i byggeforskriftene. Samtidig innføres det en ordning med energisertifikater for alle bygg som selges eller leies ut samt energiinspeksjoner av kjøle- og ventilasjonsanlegg. Betydelige energimengder brukes til oppvarming, belysning, ventilasjon og kjøling av bygninger. Den samlede stasjonære energibruken er på omtrent 150 TWh (milliarder kilowattimer) per år. Av dette benyttes bortimot 50 TWh til oppvarming alene. Dette tilsvarer mer enn 40 prosent av vannkraftproduksjonen i Norge. Alle energiposter omfattes For å sikre at det tas tilstrekkelig energihensyn i forbindelse med prosjektering av bygg og byggesaksbehandling, stilles det krav i byggeforskriftene. De nye bestemmelsene

som vil bli innført, innebærer en utvidelse av dagens byggeforskrifter. Det nye energirammekravet vil omfatte alle energiposter som er nødvendige for drift av bygninger. - Vi vet at det er mulig å bygge langt mer energieffektive bygg og benytte alternative energiløsninger i større grad enn hva som er tilfellet i dag. Derfor må vi sørge for at dette skjer, blant annet ved å endre kravene i byggeforskriftene. Alternative og mer effektive energiløsninger bør ikke være et tema for den spesielt interesserte, men tas hensyn til i enhver byggesak. Med dagens energipriser betyr lavere energibruk også at folks boutgifter blir redusert, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg. Også eksisterende bygg Skal man oppnå mer effektiv bruk av energi i bygninger totalt sett, er det nødvendig å rette seg ikke bare mot nye, men også eksisterende bygg. En forutsetning for å kunne forbedre energieffektiviteten i eksisterende bygg er at en har informasjon om den faktiske energibruken. Informasjonen må videre gjøres tilgjengelig når aktuelle beslutninger skal tas. Energisertifisering av bygg i forbindelse med utleie og salg vil bidra til å dekke dette informasjonsbehovet. - En huskjøper eller leietaker bør være like opptatt av energibruk som en bilkjøper er opptatt av drivstofforbruk. Ved å innføre energisertifikater gjør vi det langt enklere å verdsette og ta hensyn til energibruk i forbindelse med kjøp og leie av boliger og næringsbygg, mener olje- og energiminister Einar Steensnæs. Tiltakene vil være et ledd i oppfølgingen av direktivet om bygningers energibruk som ble vedtatt i EØS-komiteen 23.april 2004. Direktivet omfatter foruten innføring av en ny energiberegningsmetode, nye energikrav og energisertifisering, bestemmelser om energiinspeksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg og tiltak rettet mot fyringsanlegg. I EU er direktivet gjort gjeldende fra 4.januar 2003. Fristen for å innføre direktivet i EU/EØS-området er 4. januar 2006. Det er allerede satt i gang arbeid for å justere norsk lovgivning i tråd med direktivet og å finne praktiske løsninger for de ulike bestemmelsene. 3. Naturgass & Hydrogen 3.1. Hydrogen som fremtidens energibærer Miljøvennlig produksjon av hydrogen fra norsk naturgass Tidlige brukere av hydrogenkjøretøy Lagring av hydrogen Utvikling av en hydrogenteknologinæring DETTE ER FIRE KONKRETE SATSINGSOMRÅDER SOM HYDROGENUTVALGET FORESLÅR I NOU

2004:11 HYDROGEN SOM FREMTIDENS ENERGIBÆRER. INNSTILLINGEN BLE OVERLEVERT OLJE- OG ENERGIMINISTER EINAR STEENSNÆS OG SAMFERDSELSMINISTER TORILD SKOGSHOLM 1. JUNI. UTVALGET ANBEFALER I TILLEGG AT DET OPPRETTES ET HYDROGENPROGRAM FOR FORSKNING, UTVIKLING OG DEMONSTRASJON. - JEG TROR HYDROGEN KAN BLI EN AV FREMTIDENS VIKTIGSTE ENERGIBÆRERE I ET LANGSIKTIG MILJØVENNLIG SYSTEM. SÆRLIG SOM DRIVSTOFF INNENFOR TRANSPORTSEKTOREN, MEN OGSÅ INNEN STASJONÆR ENERGIFORSYNING, VIL HYDROGEN KUNNE SPILLE EN VIKTIG ROLLE, SA STEENSNÆS. HAN MENTE NORGE HAR GODE MULIGHETER FOR Å HEVDE SEG INTERNASJONALT PÅ DETTE OMRÅDET. - VI HAR LANG ERFARING I PRODUKSJON AV HYDROGEN BÅDE FRA VANN OG FRA NATURGASS, VI HAR STORE NATURGASSRESERVER SOM VI ØNSKER Å SKAPE VERDIER UT FRA, OG SIST MEN IKKE MINST, HAR VI ETABLERT INDUSTRI OG HØY FORSKNINGSKOMPETANSE. Mest innen transport Allikevel er det innen transportsektoren at hydrogen vil kunne bli brukt i utstrakt grad i Norge, mener Hydrogenutvalget. - Den stadig økende transporten bidrar til lokale, regionale og globale miljøutfordringer. Utslipp fra forbrenningsmotorer drevet med fossile brensler, er kanskje den viktigste miljøutfordringen i dag både for politikere, bilindustrien og oljeselskapene, uttalte samferdselsminister Torild Skogsholm Når det gjelder CO 2 -utslipp, har utslippet av CO 2 fra transportsektoren i Norge økt med 23 prosent de siste 20 årene. Økningen skyldes i hovedsak vekst i veitrafikken. Vi står dermed igjen med et uløst problem med hensyn til å redusere CO 2 -utslippet både fra transport og stasjonært energiforbruk, fremholdt Skogsholm og mente den fremlagte utredningen vil være et godt grunnlag for vårt videre arbeid med nullutslipp og hydrogen på begge disse sektorene. Et nasjonalt hydrogenprogram Hydrogenutvalget ble opprettet 20. juni 2003 og fikk mandatet å fremme forslag til videre norsk satsing på hydrogen som energibærer gjennom utforming av et nasjonalt hydrogenprogram. Utvalget foreslår at programmet tar utgangspunkt i eksisterende virkemiddelapparat - i første rekke Norges forskningsråd og det nye innovasjonsselskapet i Grenland men også Vegdirektoratet og Innovasjon Norge. Programmet skal ha en varighet på 10 år og finansieres med ca. 900 millioner kroner over perioden. Det foreslås at finansieres av programmet kanaliseres gjennom berørte departementers budsjett, dvs. Olje- og energidepartmentet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Utvalget har i NoU'en gitt en grundig beskrivelse av status på hydrogenområdet i Norge og internasjonalt, og kommet med begrunnelser for hvorfor vi skal satse på

hydrogen i Norge og hva vi bør satse på. De kommer blant annet med mål for en norsk hydrogensatsing som jeg synes er både spennende, spenstige og realistiske, mente olje- og energiministeren. Tredelt begrunnelse Miljøvennlig produksjon av hydrogen fra norsk naturgass, miljøfordeler ved bruk av hydrogen og muligheter for næringsutvikling fremheves av utvalget som sentralt i en norsk satsing. - Dette støtter jeg fullt ut, uttalte han. Norge har mulighet til å bli et miljøpolitisk foregangsland innenfor hydrogen og nullutslippsteknologi. Vi har råstoffene (i form av enorme mengder naturgass), vi har teknologien, vi har solid erfaring i noen av våre industri- og forskningsmiljøer, og vi har en miljøbevisst befolkning, la Torild Skogsholm til. DEMONSTRASJONSPROSJEKTER SOM AKTIVITETER I ET NORSK HYDROGENPROGRAM PEKER UTVALGET BLANT ANNET PÅ BETYDNINGEN AV DEMONSTRASJONSPROSJEKTER OG TREKKER FREM FØLGENDE KANDIDATER: NORDISK «HYDROGENKORRRIDOR»: OSLO-STAVANGER-MALMØ-KØBENHAVN PILOTPROSJEKT KNYTTET TIL PRODUKSJON AV HYDROGEN OG KRAFT FRA NATURGASS MED CO2-HÅNDTERING PILOTPROSJEKT FOR Å INTRODUSERE HYDROGEN-NATURGASSBLANDINGER ETABLERING AV ET NASJONALT FORSKNINGSORIENTERT TESTLABORATORIUM BRENSELCELLEPROSJEKT I FERGER NOU'EN OG SVERRE AAMS PRESENTASJON FOR DE TO MINISTRENE ER TILGJENGELIGE PÅ: HTTP://ODIN.DEP.NO/FILARKIV/211579/HYDROGEN_SOM_FREMTIDEN_1_JUNI_04.PDF HTTP://ODIN.DEP.NO/NORSK/PUBL/UTREDNINGER/NOU/026001-020003/DOK-BN.HTML 4. Klimatek 4.1. CO 2 -konferanse i Trondheim 25.-26. oktober vil «The Second Trondheim Conference on CO2 Capture, Transport and Storage» gå av stabelen i Trondheim. Det er nå åpnet for «call for papers». Fjorårets konferanse i Trondheim samlet ca. 70 personer fra ti land. Målsettingen denne gang er å øke dette antallet gjennom et utvidet fokusområde. Norges satsing innen CO 2 -fangst, - transport og -lagring er betydelig, og målet med årets konferanse er å videreføre og presentere arbeidet som utføres hos

FoU-institusjoner, universiteter og industri i Norge helt eller delvis støttet av Forskningsrådets Klimatek-program og dets «arvtakere». Arrangører av konferansen er SINTEF Energiforskning og Petroleumsforskning i samarbeid med Gassteknologisenter på NTNU-SINTEF, Universitetet i Bergen, Institutt for energiteknikk (IFE) og CICERO. For ytterligere informasjon, se http://www.energy.sintef.no/arr/co2_2004/index.asp. 5. Energimarked 5.1 Dyre kvoter for å nå EUs Kyotomål Kvoteprisen i EUs nye kvotemarked må være rundt 100 dollar per tonn CO2 hvis unionens medlemsland (før utvidelsen 1. mai 2004) skal redusere sine egne utslipp ned til Kyotomålet uten andre virkemidler, sier samfunnsøkonom Rolf Golombek ved Frichsenteret. Les hele saken på: http://www.cicero.uio.no/fulltext.asp?id=2709 6. FIBA - Forskningsbasert Innovasjon i Bygg og Anlegg 6.1 FIBA har fått egen hjemmeside Forskningsrådsprogrammet «FIBA Forskningsbasert Innovasjon i Bygg og Anlegg» har nå fått egen hjemmeside med adresse: www.bae-nfr.no. Et viktig tema innenfor det nye BA-programmet vil være økt produktivitet i næringen ved å effektivisere samhandlingen mellom aktørene (ved bedret ledelse, økonomistyring og bruk av IKT), effektivisere metoder mot mer industrialisert produksjon og øke konkurransedyktigheten ved bruk av nye kontraktsformer som underbygger innovasjon. Også ny teknologi, bærekraftig ressursbruk og økt samfunnssikkerhet mot branner og eksplosjoner i tunneler og ulykker i trafikken generelt vil være viktige stikkord. Det samme gjelder effekter av klimaendringene og økt belastning på bygninger og infrastrukturanlegg. Energiløsninger rettet mot bygg, anlegg og eiendomsutvkling vil også inngå i programaktivitetene innen RENERGI. Et skille mellom «rene» energiløsninger og bygningsintegrerte energiløsninger går først og fremst på hvilke teknologer som involveres. Se nyhetssaken «Fra www.emba.no til www.renergi.com» på: www.renergi.com. ********************************************************