Vil ut av Volda. Savner ølutsalget. Sølv til Ørsta-jente. Låner penger til luksus. I Norge behandler vi høner som verpemaskiner.

Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 6 fredag 19.3. 2004 Gratis I Norge behandler vi høner som verpemaskiner. Kommentar side 2 Vil ut av Volda TIL EID: Bjørkedal bør høre hjemme i Eid kommune, mener lederen av Bjørkedalen Grendalag, Hans Peter Eidseflot. Voldsfjorden er blitt et skille i stedet for et naturlig bindeledd mellom Bjørkedal og Volda. MÅ BYTTE FYLKE: Grendalaget er igang med å sjekke mulighetene for å bytte kommune. Også fylkesgrensa må flyttes hvis bjørkedalingene skal få vilja si. SIDE 3 Foto: Trine Andreassen Savner ølutsalget Idrettssjefene i Volda ville gjerne fortsatt med ølmonopol i kommunen. SIDE 6 Sølv til Ørsta-jente Alpintalentet Thea Hovde (15) tok en sterk andreplass i utfor under hovedlandsrennet på Bjorli i går. SIDE 13 Låner penger til luksus Folk i Ørsta og Volda låner mer penger. Det merker bilforhandlerne på Sunnmøre: De opplever en sterk økning i salget. SIDE 5 Foto: Birgitte W. Salomonsen

2 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Avleggs pilspolitikk Sterke følelser er knyttet til spørsmålet om ølmonopol i Ørsta, og meningene er mange. Det er viktig at vi nå får en ryddig debatt om hvor ølet skal selges. Ordføreren i Ørsta, Hans Olav Myklebust, er tilhenger av å oppheve ølmonopolet. Han mener det er helt i tråd med FrPs politikk å la butikkene selge øl. Med sitt standpunkt skiller Myklebust seg fra den konservative KrF-fløyen i kommunen. Det er nemlig først og fremst hos KrF man finner motvilje mot å oppheve ølmonopolet. LEIAR/KOMMENTAR Næravisa - fredag 19.3. 2004 Initiativet til en ny øldebatt er kommet fra handelsstanden i Ørsta. Den ønsker å oppheve ølmonopolet for å stoppe øltrafikken til Volda. I Sunnmørsposten 10. mars hevder butikkøltalsmann Hermann Vatne at det er snakk om å hindre en handelslekkasje på rundt ti millioner kroner. Kanskje er det på tide for konservative KrF-politikere å innse at øl for lengst er blitt en dagligvare som bør ha sin naturlige plass i matbutikkene. Hvert år bevilger ølmonopolet i Ørsta over en halv million kroner til det lokale kulturlivet. Handelsstanden i Ørsta mener denne koplingen mellom øl og kultur er uheldig. I Volda ble ølmonopol avskaffet i 1998. Overgangen til ølsalg i dagligvarebutikker har fått økonomiske konsekvenser for kultur- og idrettslivet i Volda. I dagens Næravisa forteller lederen av VTI Fotball at det har vært vanskelig å erstatte ølmonopolet som inntektskilde for kulturlivet i kommunen. Større avhengighet av næringslivet har ført til større usikkerhet for kulturlivet i Volda. Bare 18 av landets 435 kommuner har i dag ølmonopol. Man kan derfor trygt si at Ørsta har en restriktiv bevillingspolitikk. Spørsmålet er hvor lenge de vil fortsette å holde seg på en slik linje. De vanligste argumentene for å beholde ølmonopol, har vært at man ønsker å redusere tilgjengeligheten til alkohol, samt å få bedre kontroll over omsetningen. Utviklingen går mot landsdekkende ølsalg i dagligvarebutikker. Det er ingen grunn til å tro at Krf vil endre standpunkt i denne saken, men Næravisa håper at representanter fra andre partier vil gjøre Ørsta til en mer fremtidsrettet kommune. Det er eggkrise på gang. Høytiden med mest eggspising nærmer seg, og vi står i fare for å gå den i møte uten nok egg! Eggbransjen fortviler. EU og nye datostemplingsregler setter eggenes kvalitet i tvil. Dette er et skrekkscenario vi ikke kan godta. I gjennomsnitt spiser hver nordmann et halvt egg hver dag, og i påsken dobbelt så mye. Høna bryr seg ikke om menneskeskapte høytider. Hun legger ett egg om dagen. Hver mann sin høne, sa Lars Sponheim og syntes han hadde løst hele saken med en morsomhet. Tradisjonen med egg til påske kommer fra gammelt av da hønene i vinterhalvåret ikke verpa egg i det hele tatt. Rundt påske ble det lysere tider og verpingen startet igjen. Spørsmålet vi kan Ansvarleg redaktør: Paul Bjerke Redaktør: Anders Sandbu Påskegrøss stille i dag er hvorfor høner i Norge verper et egg hver eneste dag, året rundt? Handler hønene mot sin natur? Ikke noe husdyrhold i Norge er så industrialisert som hønseholdet. Norske verpehøner utsettes for kunstig lys, slik at de manipuleres til å verpe et egg om dagen. De fleste høner opplever aldri naturlig dagslys. Hønene lever hele sitt liv stuet sammen i små bur. Hver høne lever på et areal tilsvarende et A4-ark. I frustrasjon og stress hakker de hverandre og seg selv til blods. Eggkrisen burde heller bli om talt som en hønekrise, ikke bare i påsken, men hver eneste dag. Mahatma Gandhi har sagt; En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www.presse.no eller ring tlf. 22 40 50 40. Tipstelefon: 70 07 51 89 Tipsfaks: 70 07 51 55 I Norge behandler vi høner som verpemaskiner. Saken er ikke at hønene ikke produserer nok egg, men at det er en abnorm overproduksjon. Det industrielle husdyrholdet i Norge viser ingen respekt for dyr som levende vesener. Jeg tror eggbransjens frykt er ubegrunnet. Det blir egg til påske i år også. Det de derimot burde bekymret seg over er leveforholdene til de som sørger for næringsgrunnlaget deres. Det må en endring til. Etikk må settes høyere enn profitt. Dyrs lidelse kan ikke forsvares med at det er til nytte for menneskene. Heldigvis kan man få stilt egghungeren i påsken, uten å støtte en umoralsk industri. Løsningen heter økologiske egg. E-post: redaksjon@student.hivolda.no Nærnett: nernett.hivolda.no Illustrasjon: Kristoffer Anmarkrud Økologisk drift forbyr bruk av bur, og dyrene har også mulighet til å gå ute. Fra skjærtorsdag til andre påskedag spiser vi rekordmange egg. La det da bli rekord i økologisk eggspising. Slipp hønene løs, det er påske! ISELIN STALHEIM MØLLER Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Sunnmørsposten, Ålesund Opplag: 1500

Næravisa - fredag 19.3. 2004 NYHENDE 3 - Bjørkedal ut av Volda - Bjørkedal bør bli en del av Eid kommune, mener lederen av Bjørkedal Grendalag, Hans Peter Eidseflot. Han tror Eid har mer å by på enn Volda. TRINE ANDREASSEN Eidseflot mener Voldsfjorden har gått fra å være et naturlig bindeledd mellom Volda og Bjørkedal til å bli et skille. Nå er fjorden først og fremst en hindring som må passeres, og bjørkedalingene reiser heller til Eid. - Når Kvivsvegen kommer kan dessuten vi risikere at fergeavgangene ikke blir like hyppige som nå, og at Volda blir mindre prioritert som kommunesenter for oss. Da vil vi nok orientere oss mer mot Eid. - Volda må gi en gulrot Grendalagslederen råder Volda til å skjerpe tjenestetilbudet og oppfølginga av Bjørkedal, hvis kommunen skal unngå å bli ei bygd fattigere. - De må gi oss en gulrot som opphever det med avstand. Volda bør gjøre noe når det gjelder veier og vannforsyning, og kommunen må legge mer til rette for boligutbygging. Det er viktig å få på plass et nytt boligfelt her, og vi må ha en kommune som engasjerer seg og er pådriver uten at vi må dytte på. Skole i Eid Også akuttberedskap og skole er viktige argumenter for kommuneskifte, ifølge Eidseflot. - Eid har en sentral brannstasjon på Nordfjordeid, som er 17 minutter kjøretid herfra. Brannbilen fra Volda må først kjøre fra brannstasjonen, så fraktes med ferga og har deretter en kjøretid - Grendalaget må sende sin søknad til oss, og så skal vi informere de berørte kommunene. Her er det snakk om å endre fylkesgrensa i tillegg til kommunegrensa, og det gjør det muligens mer komplisert. For drøyt to år siden byttet bygda Åram adresse fra Sande til Vanylven kommune, etter seks års strid. Madsøy tør ikke anslå hvor lang tid det kan ta å flytte Bjørkedal fra Volda til Eid kommune. - Det er spørsmål om hvor stor som tilsvarer den fra Eid. Den kommunale skolen i Bjørkedal skal bli nedlagt i sommer. - Det er viktig å ha en offentlig skole i nærheten, og det er Hjelle skule i Eid som blir den nærmeste skolen for oss og den det er mest naturlig å reise til. Ifølge Eidseflot har bytte av kommune lenge vært et løst samtaleemne blant bjørkedalingene. -Nå går vi over fra synsestadiet. I grendalaget er vi enige om at dette er en sak det er naturlig å jobbe med, og vi vil lodde stemninga i lokalbefolkninga. Bytte fylke Grendalaget har allerede søkt råd hos fylkesmannen om hvordan de skal gå fram. Det er nemlig fylkesmannen som avgjør om kommunegrensa skal forskyves. Om Bjørkedal løsriver seg fra Volda kommune, skiller bygda også lag med Møre og Romsdal. Dermed må et kommunebytte i tillegg ha Kommunal- og regionaldepartementets godkjenning. Grendalaget har foreløpig ikke kontaktet verken Eid eller Volda kommune. - Vi vil først finne ut om innbyggerne i Bjørkedal er interessert i å bytte kommune. Eidseflot ser for seg at et bygdemøte kan avgjøre om det er flertall hos de 160 bjørkedalingene for å legge et flytteforslag på fylkesmannens skrivebord. andretri@student.hivolda.no - Umulig å si hvor lang tid det kan ta - Når kommunegrensa kan bli flyttet kommer an på hvor stor enighet det er om dette. Det sier rådgiver Frank Madsøy hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. TRINE ANDREASSEN oppslutningen er og hvor mye som må utredes. Det kan dukke opp motaksjonsgrupper, eller kanskje det bare er et lite flertall som ønsker å bytte kommune. Dersom hele bygda står bak saken og begge kommunene synes et skifte er fornuftig, trenger det ikke ta så lang tid. Ifølge Madsøy er det vanlig å holde en form for folkeavstemning i slike saker. andretri@student.hivolda.no VIL TIL EID: Bjørkedal kan i framtida komme til å høre hjemme i Eid kommune i stedet for i Volda. Lederen av Bjørkedal Grendalag, Hans Peter Eidseflot, mener det er for lang avstand mellom Bjørkedal og Volda. (Foto: Trine Andreassen) Flytting vanskelig Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med å finne ut hvilke kommuner som kan slås sammen. Dette kan gjøre det vanskeligere for Bjørkedalen å melde flytting, ifølge Jan Erik Mardal i departementet. I et brev til landets fylkesmenn skriver nemlig departementet at små endringer i kommunegrensene er mindre aktuelt mens dette arbeidet pågår. Dette gjelder med mindre det ligger helt spesielle forutsetninger til grunn, sier Mardal. Padde-problemer I Austefjorden lever Norges og kanskje Nord-Europas største bestand av padder. Hvert år legger de 10.000 paddene ut på vandring over fylkesveien for å legge egg i vannet, men mange av dem blir kjørt i hjel før de når så langt. Kvivsvegen skal krysse paddenes vandringsrute, men etter påtrykk fra naturvernere vil tunnelen gjennom Fyrdsberget, der reguleringsarbeidet først starter, bli forlenget. Prislappen for å redde paddene er på ti millioner kroner. TA Ber Høybråten gripe inn Medlem i sosialkomiteen på Stortinget, Harald Tom Nesvik, krever at helseminister Dagfinn Høybråten griper inn mot styret i Helse Midt-Norge. Bakgrunnen er at styret har stanset alle utbyggingsprosjekter fordi det mangler 600 millioner kroner til finansiering. Dette går blant annet utover de distriktspsykiatriske sentrene i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. Frp-politikeren mener at en slik stans i utbyggingen setter liv og helse til de psykisk syke i fare, ifølge NRK Møre og Romsdal. TF

4 NYHENDE Næravisa - fredag 19.3. 2004 Misnøgd med vegplanar Vestlandet får for lite pengar i Nasjonal transportplan i forhold til målsetjinga. Det tyder at det går altfor seint å byggje ut ein ordentleg kyststamveg, seier Ørsta-politikar og medlem i Vestlandsrådet, Jan Magne Dahle. KETH ØREN Vestlandsrådet er det felles politiske organet for dei fire vestlandsfylka. I rådet er misnøyen med Nasjonal transportplan stor, med unntak av planane om Kvivsvegen.. Rådet meiner at Vestlandet har fått løyvd så lite pengar at det tek for lang tid å setje i stand kyststamvegen. Her på Sunnmøre har det til dømes ikkje blitt løyvd pengar til å fullføre E39 Kyststamvegen gjennom Ørsta, seier Jan Magne Dahle. For å få ein fullverdig kyststamveg, vil det med dagens framdrift og løyvingar over budsjettet gå svært lang tid før den vert ferdig Vil ha døgnopen veg Vestlandsrådet ønskjer å ha ein døgnopen kyststamveg frå Kristiansand til Trondheim. Det inneber at ferjene må vere nattopne, men ikkje alle ferjestrekningane i Møre og Romsdal oppfyller krava til døgnopen drift. Dahle skulle tykkjer strekninga Folkestad- Volda burde vere døgnopen og meiner krava er håplause. Reglane seier at ein må frakte 1500 køyrety i døgnet. Men ein hadde jo kome opp i 1500 bilar med fleire avgangar, meiner Dahle. For lite til rassikring Planane om rassikring på Vestlandsvegane er heller ikkje gode nok, men rådet godtek at utbygging må skje stegvis. Vestlandet får svi for dei geografiske forholda. Det er dyrt å byggje veg her, og difor får vi mindre veg for pengane enn på Austlandet. Det burde takast omsyn til at vi ikkje rår over naturen. Rasfare er ikkje eigenskapte trafikkproblem slik som digre kjøpesenter på Austlandet er. Viktig med god transportåre Ein stamveg frå Sørlandet til Midt-Noreg vil vere svært viktig for Vestlandet. Nesten halvparten av eksportverdien av tradisjonelle varer skjer i regionen som soknar til E39 Kyststamvegen. Ei god hovudtransportåre vil vere viktig for næringslivet på Sunnmøre, spesielt med tanke på at målet er å få meir av eksporttrafikken over på båt via nasjonale hamner som til dømes Ålesund, seier Dahle. orenk@student.hivolda.no Prisen å betale for skattelette - Det kostar å gje skattelette i milliardklassen. Mindre løyvingar til vegbygging er ein av konsekvensane, seier Jan Magne Dahle. Han viser til det har blitt gitt mindre og mindre pengar til veg. - I 1980 utgjorde samferdsledepartementets budsjett 6,7% av statsbudsjettet, medan det no utgjer 2,4 %, seier Dahle. Hjelper barnesoldater - Jeg vil ikke en gang prøve å beskrive grusomhetene disse barna har vært gjennom, sier Karen Elise Matheson. Hun har jobbet for Redd Barnas beredskapsgruppe for barn i krise i Sierra Leone, Uganda og Sudan. Vil fjerne sidemålseksamen Stortingsrepresentant Petter Løvik(H) fra Volda mener at det ikke bør være obligatorisk eksamen i sidemål. Han er dermed enig med partifellen Kristin Clemet. Statsråd Clemet skal ha foreslått å fjerne sidemål som obligatorisk skriftlig eksamensfag. Dette kom fram av lekkasjer fra et hemmeligstemplet regjeringsnotat sist uke. Løvik sier til Sunnmørsposten at han ikke tror oppslutningen om nynorsk vil bli større ved å fortsette å tvinge umotiverte elever til å lære målforma. TF Flest nye biler i Møre og Romsdal Salget av nye biler i fylket har økt med 42,4 prosent så langt i år i forhold til i fjor. Det er nest høyest i Norge, bare Svalbard ligger foran med tre nye biler solgt i år, i forhold til to i fjor. Tallene for Møre og Romsdal er henholdsvis 749 nye biler i år, og 562 for samme periode i 2003. Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikk. TM Set ned renta Sparebanken Volda Ørsta set ned renta med inntil 0,25% etter at Noregs Bank satte ned styringsrenta. Endringa gjeld frå 17. mars på nye lån og frå 15. april på løpande lån og innskot. KØ Fornøyde arrangører og tilhørere TONE FRIDÉN Onsdag kveld arrangerte de lokale gruppene av Redd Barna og Amnesty International Norge foredrag om barn i krig. I dag fins det over 300 000 barnesoldater over hele verden. Karen Elise Matheson viste lysbilder og fortalte om sitt arbeid. Barn som soldater - Nord-Uganda er ett av de områdene verden og pressen lenge har glemt. For selv om det er fred i resten av landet, er det store problemer i nord, sier Matheson. Nord i det afrikanske landet herjer geriljaen LRA, Lord s Resistance Army. Barn blir kid- ENGASJERT: Karen Elise Matheson har hjulpet mange barnesoldater. (Foto: Tone Fridén) nappet og brukt til soldater og slaver. Mange av dem blir seksuelt misbrukt. En del av ungene rømmer, og det er her Redd Barna kommer inn. Den danske avdelingen av organisasjonen har startet et prosjekt som skal hjelpe barna tilbake til en normal tilværelse, forteller hun. - Det viktigste er å få dem til å føle seg trygge igjen. I den Nord-Ugandiske byen Gulu driver frivillige et senter som tar vare på de tidligere soldatene. Herfra letes det etter barnas familier. Målet er alltid gjenforening. Kulturforskjeller Matheson drev opplæring av frivillige i lokale organisasjoner. Disse fortsetter arbeidet etter at Redd Barna trekker seg ut. - Vi møtte mange kulturforskjeller. Afrikanere har ofte et helt annet syn på barndom og barneoppdragelse enn europeere. Til slutt oppfordret Matheson alle til å støtte arbeid som kan hjelpe barn i krig. - Både penger og medlemskap i organisasjoner hjelper. Dessuten bør alle gjøre noe for flyktninger i sitt eget nærmiljø, sier hun. fridet@student.hivolda.no TRENGER HJELP: Barn blir brukt som soldater i mer enn 30 land over hele verden. (Foto: FN-Sambandet) Førti personer møtte opp for å høre Matheson fortelle om sitt arbeid med barn i krig. - Det gode oppmøtet inspirerer oss til å se fremover, sier to av arrangørene. Reidun Eide fra Amnesty International forteller at mange solidariske organisasjoner i Volda har få aktive, til tross for relativt høyt medlemstall. - Kanskje er det en idé at vi som har like målsetninger samarbeider mer, sier Ingunn Rusten Øye fra Redd Barna. Hun tror også at organisasjonene bør rette seg mer mot studentene. - Interessen for solidarisk arbeid er tilstede, men vi må også jobbe mer med å profilere oss. Vi bør kanskje se på et mer fast samarbeid, sier hun. Publikum tok godt imot Karen Elise Matheson. Etter foredraget var det satt av tid til spørsmål, og den ble brukt flittig. - Foredraget var interessant, og det var fint å få informasjon om hva som skjer i Afrika, synes Augustine Sheriff. Han kommer fra Liberia, et land med mange av de samme problemene som Matheson fortalte om. fridet@student.hivolda.no

Næravisa - fredag 19.3. 2004 ØKONOMI 5 Ørstinger og voldinger låner stadig mer Utlånsveksten fra bankene viser at ørstingene og voldingene er optimistiske med tanke på fremtiden. BIRGITTE W. SALOMONSEN I Volda melder to av bankene om en utlånsvekst til personkunde- markedet på henholdsvis 20 og 12,7 prosent. Men verken Arne Lothe i Nordea Bank eller Harald Dahl i Sparebanken Volda Ørsta frykter at den sterke økningen vil gi folk problemer med å gjøre opp for seg. Drømmefinansiering Assisterende banksjef Arne Lothe lånte ut 20 prosent mer til sine personkunder i 2003 sammenlignet med 2002. - En god del av pengene vi låner ut går til rehabilitering av boliger, til bil-, båt- og hyttedrømmer. Disse låntagerne har lite lån igjen på boligene sine, og med sikkerhet i boligen kan de nå investere i goder de har drømt om lenge. Ingen dramatikk Sparebanken Volda Ørsta økte sine utlån med 12,7 prosent i fjor. Banksjef Harald Dahl er enig i at dette er mye, men ser ikke på situasjonen som dramatisk. Året før hadde vi en økning på 17,6 prosent, og i fjor satte vi faktisk inn tiltak for å begrense utlånsveksten. Vi følte den ble for høy. At folk låner mer er et tegn på optimisme. Færre bedriftskonkurser i regionen gjør at folk er trygge på arbeidsplassene sine. Dessuten legger folk inn en renteøkning når de planlegger økonomien sin. Noe krakk er jeg ikke redd for, sier Dahl. salomb@student.hivolda.no Full fart i bilbransjen FINANSIERER DRØMMER: Arne Lothe i Nordea Bank økte utlån til priovatkunder med 20 prosent i 2003. (Foto: Birgitte W. Salomonsen) - Vis lånevett Økonomisk rådgiver Carsten O. Five peker på viktige forholdsregler du bør ta før du pådrar deg gjeld. BIRGITTE W. SALOMONSEN Så lenge folk er fornuftige, bør det ikke være fare på ferde. Men bankene har et enormt ansvar nå som renten er så lav. De må passe på at kundene ikke låner for mye og ender i en gjeldsfelle på sikt. ØKT SALG: Bilselger Bjørn Bjørneset jr. opplever at kunder er blitt mer kjøpevillige siste året. (Foto: Birgitte W. Salomonsen) Salgstallene til bilforhandlerne bekrefter at folk i distriktet er mer villige til å bruke penger nå enn på samme tid i fjor. BIRGITTE W. SALOMONSEN - I fjor på denne tiden satt vi og tvinna tommeltotter. Nå har vi kunder hele tiden, forteller salgsleder Bjørn Bjørneset jr. hos Volda Bil AS. Han ser ikke bort fra at det er lav rente som gjør at folk er mer villig til å investere i bil. Doblet salget Volda Bil har nesten doblet salget totalt sett de to første månedene i år, mot samme periode i 2003. - Mens vi i hele fjor solgte én kabriolet, har vi hittil i år solgt tre. Det er økning i bilsalget på hele Sunnmøre, og vi bilforhandlere gleder oss over å ha mye å gjøre. Selger dyrere biler - Beslutningen om å kjøpe tas raskere nå enn for ett års tid siden. Det var etter ferien i fjor at salget tok laust og ble slik jeg vil ha det selv om jeg ikke har inntrykk av at folk er inne i noen slags kjøpefest. Salgsleder Kjell Snipsøyr hos Autoservice AS er også fornøyd om dagen. Bedriften har økt salget av både brukte og nye biler. - Biler i 250 000 kroners-klassen er ikke så lette å selge som før, men kundene legger gjerne litt ekstra i potten for å få en noe bedre bil. Det er nok den lave renten som gjør at folk kjøper dyrere biler, og har lettere for å ta en kjøpsavgjørelse enn før. salomb@student.hivolda.no Forvent renteoppgang Låntakere som låner nå, må ta høyde for en renteoppgang på tre-fire prosent og ingen bør ha en gjeld som overstiger to og en halv gang familiens samlede brutto inntekt. - Skal du finansiere bil, båt eller hytte, er det lurere å gjøre det med sikkerhet i bolig enn å ta opp rene forbrukslån. Men husk samtidig at en renteoppgang vil bety et fall i boligprisene. Det gir igjen økt risiko for deg som låntager. Risikovurdering For deg som vurderer å ta opp større lån er det viktig å tenke over hvor trygg arbeidsplassen din er. Mulig ledighet, skilsmisse og uførhet er også viktig å vurdere når du planlegger familieøkonomien. - Tar man disse faktorene med i regnestykket, kan ikke jeg se noen grunn til å være pessimistisk med tanke på fremtiden. salomb@student.hivolda.no

6 NYHENDE Næravisa - fredag 19.3. 2004 Savner ølpolet - Kulturen i Volda har tapt penger på at ølmonopolet forsvant, sier Jørund Fet, leder i VTI-Fotball. Han får støtte av Kjetil Kroken, leder i VTI-Allianseidrettslag. MARIE AUBERT - Det har vært vanskelig å erstatte ølmonopolet som inntektskilde for kulturlivet i kommunen, sier Jørund Fet, som er leder av fotballgruppa i VTI (Volda Turn og Idrettslag). Han hadde gjerne sett ølmonopolet tilbake i Volda. Ørsta-ordfører Hans Olav Myklebust vil ha folkeavstemning for å få lagt ned Ørsta ølutsalg, og Oppvekst- og kulturutvalget i kommunen er bekymret for at kulturen i kommunen ikke skal klare seg uten midlene fra ølutsalget. Volda gikk over til å selge øl i butikkene i 1998 etter å ha fått midler fra Ørsta ølutsal i fem år. Jørund Fet og Volda Fotball har merket den økonomiske effekten av det. - Kulturen blomstrer fortsatt i Volda, men situasjonen er mer usikker enn før, sier Fet. - For idretten i kommunen var det bedre å ha ølmonopolet som en sikker inntektskilde enn å være avhengige av næringslivet på den måten vi er nå. Selv om de kommunale midlene har økt, dekker det ikke tapet av ølmonopolpengene. Fraråder nedlegging Fet får full støtte av Kjetil Kroken, leder i VTI-Allianseidrettslag. - Jeg vil rett og slett fraråde Ørsta kommune å legge ned ølmonopolet, sier Kroken. - Øl er et nytelsesmiddel, ikke en nødvendig vare som melk og brød. Da synes jeg godt man kan betale noen kroner ekstra for ølet og heller bidra til kulturlivet i kommunen. Kulturen i Volda fikk i gjennomsnitt 472 000 kroner i året i løpet av de fem årene ølutsalget sponset dem. I dag er det butikkene som selger øl som sponser kulturlivet. Herfra har kultur- og idrettsarbeid har fått omtrent 200 000 kroner hvert år, men i 2002 og 2003 har sponsingen blitt halvert. Det er butikkene som selger øl som selv bestemmer hvilke kulturtilbud de vil sponse. - Vi er selvfølgelig glade for å bli sponset av næringslivet, og synes vi får mye viktig støtte, sier Kroken. - Likevel hadde vi likt bedre å fordele pengene selv. Vi som kjenner idretten vet best hvor skoen trykker. Sliter økonomisk Mens fotball, skisenter og korps er de største mottakerne av støtte fra ølsalget i butikkene, sliter flere idrettsgrener i Volda i motbakke. Både turngruppa og friidrettsgruppa er lagt ned, og svømmegruppa sliter økonomisk. SAVN: - Det var lettere å drive kultur i Volda kommune med inntektene fra ølmonopolet, mener fotballsjef Jørund Fet (Foto: Trine Andreassen). - Hadde det vært et kulturpolitisk utvalg i kommunen som fordelte pengene, kunne vi kanskje ha klart å holde grupper som dette gående selv i nedgangstider. Med små ressurser blir det vanskeligere å planlegge langsiktig, mener Kroken. auberm@student.hivolda.no Tror på bedring - Det var et stort tap at kulturen i Volda mistet ølmonopolpengene, sier Brit Aanning Aarseth, kultursjef i Volda. - De kommunale bevilgningene kultur har imidlertid økt, slik at dette kommer til å jevne seg ut etter hvert. Øl er tross alt en lov- lig salgsvare. Jeg ser heller at kommunen finansierer kulturstøtten enn at ølkronene gjør det, sier Aanning Aarseth. auberm@student.hivolda.no andetri@student.hivolda.no 9,8 millioner til Remmereit Mangemillionær Jan Remmereit får nærmere ti millioner i aksjeutbytte etter salg av slankemidler. MARIE AUBERT Voldingen Jan Remmereit har blitt mangemillionær på slankemiddelet Tonalin CLA. Nå har styret i selskapet Natural ASA foreslått å gi aksjonærene et utbytte på 2,50 kroner per aksje på generalforsamlingen 25. mars. Som hovedinvestor med 3, 9 millioner aksjer vil Remmereit sitte igjen med omtrent 9, 8 millioner. Fornøyd Naturals administrasjonssjef Unni Kronkvist er fornøyd med resultatene fra 2003. - I fjor delte vi ut omtrent det dobbelte i utbytte til aksjonærene, men dette er også bra. Det er andre år siden Natural startet opp at vi kan dele ut utbytte. Tidligere har vi måttet bruke inntektene til forskning, sier Kronkvist. Omlegging Kronkvist forteller at 2003 har vært preget av mye omlegging for selskapet. - Vi har inngått flere avtaler om lisensiering. Det vil si at vi har leid ut patent og salg til andre bedrifter, som tyske BASF og Cognis som dekker Tyskland og USA. Dermed står vi ikke selv for salget av CLA, men får royaltyinntekter, sier Kronkvist. Hun kan fortelle at salget av CLA har gått jevnt oppover det siste året. Beløpet fortsatt ikke klart Jan Remmereit stiftet selskapet Natural ASA i 1988. Ti år senere ble selskapet notert på Oslo børs, og i dag har de avdelinger i Tyskland og USA. De siste årene har selskapet konsentrert seg om å utvikle slankemiddelet CLA, som selges under navnet Tonalin. Remmereit selv eier i dag 38,2 prosent av aksjene gjennom selskapet Life Capitol. Først 25. mars blir det altså endelig klart hvor mange millioner han kommer til å sitte igjen med Jan Remmetveit har ikke vært tilgjengelig for kommentar denne uken. auberm@student.hivolda.no Fakta om Tonalin CLA: Tonalin CLA er en flerumettet fettsyre som finnes i meieriprodukter og storfekjøtt. Inntak av Tonalin CLA skal hjelpe kroppen til å omdanne fett til muskelmasse. I Norge foregår distribusjonen av Tonalin CLA først og fremst gjennom Natural ASA. Kilde: tonalin.no

Næravisa - fredag 19. 03. 2004 NYHENDE 7 Protester mot færre ferger Ferga mellom Lauvstad og Folkestad skal gå sjeldnere, ifølge forslaget til Nasjonal transportplan. Distriktsfiendtlig forslag, mener passasjer Magne Jonny Sætre. TRINE ANDREASSEN Lauvstad-ferga får fire færre avganger i døgnet og fire timer kortere åpningstid, hvis Stortinget vedtar transportplanen. - Blir fraflytting Ferga mellom Lauvstad og Volda er den som kommer dårligst ut i distriktet. To av avgangene mellom de to stedene blir også kuttet bort. Ferga mellom Lekneset og Sæbø får to timer kortere åpningstid, men til gjengjeld blir antallet avganger utvidet med seks. Magne Jonny Sætre står i fergekø i Volda og venter på å få komme over til Lauvstad. Han synes fergetilbudet er dårlig nok som det er. - Vi kan få problemer med å komme oss hjem, og det vil bli mer fraflytting. Dette er distriktsfiendtlig. Fergene går allerede sjelden nok som det er her i utkanten, mener han. - Vanskelig Også Bjarne Sæterås fra Lauvstad synes fergene allerede går for sent FRAFLYTTING: Fergepassasjer Magne Jonny Sætre frykter fraflytting hvis rutetilbudet blir dårligere. (Foto: Trine Andreassen) Forventer misnøye -Kuttene vil gå ut over arbeidsfolket, næringsliv og bosetting i distriktene, sier seksjonsleder Idar Myklebust i Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). - Det er klart det blir problematisk å kutte. Jeg vil tro det blir en del misnøye blant passasjerene, spesielt fordi åpningstidene blir redusert. Han forventer at det er tilbudet om morgenen og kvelden som blir dårligere. - Vi har holdt på i mange år for å få utvidet åpningstidene mest mulig. Dette er alvorlig for alle avgangene som rammes. Argumentene har ikke fått gjennomslag i Nasjonal Transportplan. - Hvis tilbudet blir enda dårli- gere, blir det vanskelig for dem som er avhengige av ferga. Hvor ille det blir, kommer an på når på døgnet kuttene kommer. Det er antallet biler fergene frakter som skal avgjøre hvor mange fergeavganger det skal bli og når på døgnet ferga skal være i trafikk. andretri@student.hivolda.no Volda betre på likestilling enn Ørsta Volda kommune scorar høgt på likestilling, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Ørsta hamnar langt nede på lista. KETH ØREN MARIE AUBERT Volda kjem på 17. plass i likestillingsindeksen med 3,4 poeng, medan Ørsta er å finne nede på 296. plass med 2,2 poeng. Ifølgje SSB er likestillingsindeksen eit samlemål som skal vise i kva grad kvinner og menn deltek i politikk, utdanning og yrkesliv i den einskilde kommune. Måla som inngår i indeksen er barnehagedekning, kvinner per 100 menn, utdanningsnivå, kvinner og menn i arbeidsstyrken, inntektsskilnader og prosentdel kvinnelege kommunestyrerepresentantar. Volda kjem betre ut enn Ørsta på alle desse områda. Næringsstruktur spelar ei viktig rolle.særleg når det gjeld talet på kvinner per 100 menn, kjem Ørsta dårleg ut med ein score på 1,0. Dette tilseier at Ørsta er blant dei kommunane med færrast kvinner i forhold til menn i same aldersgruppe, seier førstekonsulent Gunnlaug Daugstad i SSB. Kommunar med dårleg tilbod når det gjeld utdanning og ein mannsdominert næringsstruktur opplev gjerne fråflytting av unge kvinner. Låg prosentdel kvinner indikerer difor at grunnlaget for likestilling er svakt i kommunen. Daugstad trur ikkje det er ein tendens at kommunar med utdanningstilbod, slik som Volda har, scorar høgt på samtlege indeksar. Det kan nok vere ein samanheng, men det må vel også vere eit næringsliv og ein arbeidsmarknad som er variert for at det skal slå ut. Men utdanning, yrkesdeltaking og deltaking i det offentlege rom, heng jo gjerne saman. Fylket i botn Møre og Romsdal har vore på nederste del av lista fleire år på rad, og i år kjem fylket på nest siste plass.verst i Møre og Romsdal er Vanylven og Herøy med 1,3 poeng og nesten jumboplass. Møre og Romsdal har ein lite variert næringsstruktur i dei einskilde kommunane. Det betyr gjerne at kvinner og menn jobbar i kvar sine sektorar, fleire kvinner jobbar deltidsstillingar i det offentlege og får lågare inntekt, seier Gunnlaug Daugstad i SSB. orenk@student.hivolda.no auberm@student.hivolda.no Høgskulen saksøkes En student ved Høgskolen i Volda har tatt ut søksmål mot skolen. Grunnen er at skolen beskylder studenten for juks på hjemmeeksamen. BIRGITTE W. SALOMONSEN Formelt er det Utdanningsdepartementet som er saksøkt, men søksmålet gjelder reelt uenighet mellom skolen og studenten. Studiesjef Gonnie Smith Løseth ved Høgskulen i Volda bekrefter at skolen har mottatt søksmål fra en student og at uenigheten dreier seg om en student har fusket på hjemmeeksamen eller ikke. Saksøker ble i fjor anklaget av skolen for å ha brukt materiale fra Internett uten å oppgi kilder på korrekt vis. - Høgskulen mener at studenten har fusket. Og det er på en slik måte at det kommer innunder forsetlig eller grov uaktsomhet. Smith Løseth vil ikke si hvilke reaksjoner skolen iverksatte ovenfor saksøker, annet Studiesjef: Gonnie Smith Løseth enn at det ikke dreide seg om utvisning. Ut fra lovanvendelsen i søksmålet har Næravisa grunn til å tro at studenten ble utestengt fra eksamen for en viss periode. Eivind Saksegård ved Universitets- og høgskoleavdelingen i departementet sier at det er første gang departementet får prøvet en sak om påstått fusk ved hjelp av Internett. Næravisa lyktes ikke i å få en kommentar fra saksøkers advokat før avisa gikk i trykken. salomb@student.hivolda.no

8 REPORTASJE Næravisa - fredag 19.3. 2004 ENTUSIAST: Tor Martin Rotevatn er leder i Amcarklubben i Ørsta og Volda. KLAR TALE: Liten tvil om hva medlemmene i den lokale Amcarklubben er ute etter. Vårslepp for Amcar-klubben: Med åtte sylindere - Hvitveis får være hvitveis. Det er når en kjenner bensinlukta og ser svarte spor i gatene at våren har kommet til Ørsta og Volda! TORE MEIRIK (TEKST) KEN KRISTIANSEN (FOTO) Entusiasmen lyser i øynene til medlemmene av American Car Club i Ørsta og Volda når de forteller om kommende bilsesong. Og da snakker de ikke om å kjøre rundt i Audi A3 eller Suzuki Baleno. - De amerikanske bilene må bare prøves. Det er biler med sjel, og ingenting kan slå lyden fra en stor V-8 motor, forteller Roy Martin Rotevatn som er formann i Amcarklubben. - Er det virkelig ingenting i veien med de amerikanske bilene? - Jo da. Bensintanken blir fort tom, og bakdekkene har en tendens til å slites ut ganske fort, sier Roy Martin med en liten latter. Klubbkameratene nikker samtykkende. Dametekke - Og så drar man damer da. Det har man vel alltid gjort med fine, store biler, legger en av gutta til. - Men det er selvfølgelig aldeles likegyldig for oss. Vi er tross alt familiefolk, skyter Roy Martin raskt inn. Blant de førti medlemmene i klubben er «Burnout er tøft» det bare ei dame. Men karene skulle ønske at flere kvinner meldte sin interesse. - Det eneste kravet for å være medlem er at du er oppriktig interessert i amerikanske biler. Men det er lov å like andre biler også, sier Sven Kenneth Nilsvik. Hans BMW 520 står parkert utenfor klubblokalene, til kameratenes store fortvilelse. Men de er fort frampå med skråsikre tall til fordel for amerikanere på fire hjul. Mini-drag - Fjorårets vinner av minidrag konkurransen kjører fra 0 til 100 kilometer i timen på 4,2 sekunder. Vi trenger ikke å bevise noe som helst i forhold til andre bilmerker, fastslår Stian Juliebø med et smil. Bilen han snakker om er en Chevrolet Corvette, til forveksling meget lik bilen til Batman. Den kjørte raskest av «Og så drar man damer da» alle under fjorårets Sunnmørstreff for amerikanske biler i Ørsta. Da arrangerte klubben mini-dragrace midt i sentrum. - Det var et meget bra arrangement i fjor. Vi trakk over to tusen tilskuere, forteller Roy Martin entusiastisk. - Dessuten er det bra at folk får rase fra seg under kontrollerte forhold. Vi driver ikke med grisekjøring, legger han til. Livsstil Mørkeblå skyer rundt bilene blir det flere anledninger til å se når asfalten er tørr og motoren stor. Full gass, spinn på bakhjula, hvining fra dekka, skyer rundt bakspoileren og total stillstand er ansett som noe av det tøffeste man kan gjøre. - Jada, det er tøft med burnout, sier Sven Kenneth. Kameratene nikker anerkjennende. - Er dette en slags form for råning for voksne? - Det er vel det, innrømmer Roy Martin. Men å være Amcar-entusiast innebærer ikke bare bilkjøring. Mange timer med mekking, lakkering og studier av andre biler ligger bak en mann med en fet amerikaner i garasjen. Det er nemlig der bilene oppholder seg mest. - Det blir en livsstil. Og det er ikke mange som bruker bilene sine om vinteren. Til det er de rett og slett for fine, forteller Roy Velle. BREIE: Dette er sannsynligvis Ørsta og Voldas breieste bildekk. De sitter bak på en Dodge Charger fra 1970. Best før oljekrisen Det er faktisk ikke bare moter, smak, behag og amerikanske bildesignere som avgjør hvor tøffe bilene blir. - De fineste eksemplarene kommer fra før midten av 70-tallet. Oljekrisen i USA gjorde at motorvolum og antall hestekrefter på bilene gikk ned. Derfor er bilene fra før 1972 stort sett de fineste. De har nemlig skikkelig motor, forteller Roy Martin. Han har nettopp overhalt og solgt en 1970 modell Dodge Charger til en samler i Italia. Bilen er en eksakt kopi av skuespille- ren Vin Diesels bil fra actionfilmen The Fast and the Furious. - Jeg har hatt den i fire år nå, og etter planen skal den sendes nedover i begynnelsen av mai, sier klubbformannen. Men når han selv skal ut og cruise den

Næravisa - fredag 19.3. 2004 REPORTASJE 9 12 KVADRATMETER BIL: Chevrolet Impala. DRØM: Mange mener at Chevrolet Camaro er Bilen med stor B. og drag på damene FORD: F150 fra tidlig på åttitallet. Potensiell drømmebil for pick-up elskere som vil ha en brummende V-åtter under panseret. første onsdagen i hver sommermåned har han sikret seg en maken bil selv. Så da kommer våren til Volda og Ørsta også. Det vises på veiene. meirit@student.hivolda.no Mini-dragrace I et mini-dragrace konkurrerer bilene om å kjøre først i mål på en rett strekning som er 60 meter lang (I et vanlig dragrace kjører de 402,33 meter). Første bil over målstreken vinner, og taperen blir slått ut. Slik holder de på til en vinner står igjen. Amcar-klubben i Ørsta og Volda arrangerer mini-dragrace i Ørsta pinsehelga. Kilde: www.bilsport.no og www.brentdekk.com

10 NYHENDE Næravisa - fredag 19.3. 2004 Søk sommerjobb nå Har du ikke søkt sommerjobb ennå? Da begynner det å haste. MARTHE SKAAR Har du planer om å tjene litt ekstra penger i sommer og ennå ikke har søkt sommerjobb er det på høy tid. Søknadsfristene til mange stillinger som sommervikar går ut i disse dager. - Vi har flere stillinger som sommervikar liggende ute på nettsiden vår, sier Kjellfrid Hovdenakk ved Aetat i Ørsta. Det letteste er å få jobb i kommunale institusjoner, men fristen for å søke på disse i Ørsta og Volda har allerede gått ut. Oppsøk bedrifter Selv om det er for sent å få seg en kommunal jobb i nærområdet, er det ingen grunn til å fortvile. Ønsker du jobb i Volda og Ørsta er det fortsatt muligheter. Flere butikker og bensinstasjoner i området har ennå ikke ansatt sommervikarer. De fleste bedrifter lyser ikke ut stillingene sine fordi de får så mange direkte henvendelser om jobb. Ønsker du jobb lønner det seg dermed å kontakte bedriftene, selv om de ikke har annonsert etter sommervikarer. hoteller fant sine sommervikarer allerede før jul. Både Vikingfjord hotell i Ørsta og Volda turisthotell vil først spørre sine deltidsansatte om de vil være sommervikarer før de eventuelt tar inn andre. - Men vi bruker å få behov for Jobbmulighetene innen flere enn de deltidsansatte om sommeren, hotellnæringen i Volda og Ørsta er små, men de er der. En ringerunde til hoteller og campingplasser i området viser at de fleste stillingene allerede er besatt. Enkelte opplyser resepsjonisten ved Vikingfjord hotell. Noen stillinger som sommervikar kan dermed dukke opp i løpet av den nærmeste tiden. Rema billegast SØKETID: Er du blant de som ikke allerede har søkt på sommerjobb er det på tide. Ann Helen Sunde (snart 18) og Martinus Larsen (18) er blant de som har vært ute i god tid. (Foto: Iselin Stalheim Møller) Dersom du ikkje tenkjer over kvar du handlar, kan lommeboka di fort få ein ufrivilleg slankekur. JØRGEN RØSØVÅG NESJE Skilnadene er ikkje urimeleg store, men du kan faktisk spare rundt 60 kroner dersom du vel den billegaste i staden for den dyraste butikken. På våre utvalde produkt kom Rema 1000 best ut. Kiwi i Ørsta følgjer rett bak, medan ICA er dyrast. Andre kommuner Størst er likevel muligheten hvis du leter etter jobber utenfor kommunegrensene. Eldar Eiken ved Aetat i Ørsta oppfordrer ungdom til å lete etter jobber i andre kommuner. - Jeg vet at hotellnæringen i Geiranger har et stort behov for sommervikarer. Et søk på Aetat sine sider viser at flere kommuner i Møre og Romsdal fortsatt har mange ledige stillinger. Ønsker du en kommu- I tabellen kan du sjå kva varene kostar der du handlar, samanlikna med andre butikkar. Er du smart kan det faktisk vere nokre kroner å spare på kvar handlevogn. Ikkje minst gjennom eit heilt år. Pengar spart er pengar tent! - Sigeren var forventa Rema-sjef Birger Løken i Volda, er godt nøgd med å vere billegast i Volda og Ørsta. Men sigeren var forventa. - Vi har som mål å vere billegast, seier Løken. Dersom hylleprodukt som krydder hadde vore samanlikna, hadde skilnaden blitt endå større, meiner han. Einaste lågpriskjede - Slik situasjonen er i dag er Rema 1000 den einaste lågpriskjeda i Noreg, uttalar Birger Løken. Ein lågprisbutikk har varer til minipris. Konkurranse Kiwi kom like bak Rema i undersøkinga, men likevel ser ikkje Løken på dei som ein butikk med miniprisar. Dette mislikar Arne Johan Rebbestad som er butikksjef på Kiwi i Ørsta. Useriøst, kommenterer han. Rebbestad meiner Kiwi er ein sterk kandidat til Rema, og ser ikkje bort frå at dei lett kan vere billegare i neste undersøkjing. Trekkjer du ifrå utbyttet på Trumf-kortet, så er skilnaden borte. Og vi kan vise til mange produkt der vi er billegare, avsluttar Rebbestad. nesjej@student. hivolda.no Matvareprisar* nal stilling, er dermed ikke dette løpet helt kjørt ennå, men her går de fleste frister ut ganske snart, så det gjelder å være rask. Er du under 18 år er det derimot vanskeligere å få seg jobb, men slett ikke umulig, ifølge Eiken. - Vi får henvendelser fra folk som trenger barnepass og malerjobber. skaarm@student.hivolda.no FAKTA Her er det ledige jobber: - Bensinstasjoner og butikker i Volda og Ørsta. - Kommunale stillinger som renhold, pleie/omsorg og barnehage i andre kommuner i Møre og Romsdal. - Turistnæringen i Geiranger - Fjellstuer i Møre og Romsdal Rimi Kiwi Mega ICA Spar Rema Prix Drikke Lettmjølk Tine 1 liter 9.50 8.90 9.50 9.70 9.50 9.00 9.20 Coca-Cola 0,5 l. 11.00 10.90 11.50 10.50 11.90 11.00 10.90 Appelsinjuice 1 liter 8.00 6.45 8.33 8.60 7.45 8.00 7.27 Kremfløte Tine 1/4 l. 13.50 13.40 14.50 13.90 13.90 13.00 13.60 Frukt Eple pr.kg. 17.90 14.90 19.90 17.90 12.90 16.00 16.90 Banan pr.kg. 16.90 16.90 16.90 16.90 12.90 14.50 13.90 Appelsin pr.kg. 19.90 19.90 9.90 19.90 19.90 16.00 14.90 Pære pr.kg. 14.00 21.90 19.90 14.90 12.90 17.50 18.50 Tomat pr.kg. 29.90 29.90 24.50 29.90 32.90 27.00 21.60 Agurk pr.kg. 29.90 14.90 41.50 39.90 39.90 25.90 35.70 Paprika, raud pr.kg. 59.90 49.90 63.90 59.90 59.90 46.50 56.50 Andre varer Soft Flora 400 g. 15.00 12.90 14.90 15.50 13.90 12.00 12.20 Kveitemjøl pr.kg. 5.50 4.98 5.95 6.45 5.82 5.50 5.50 Kvitost Tine pr.kg. 84.00 79.80 80.90 84.90 89.80 79.00 78.90 Fløtemysost F33 500 g. 38.00 36.90 38.90 38.90 38.90 37.00 38.00 Makrell i tomat 10.50 9.90 10.90 10.90 10.90 10.00 10.20 Maarud salt potetgull 16.50 14.90 15.90 16.90 15.90 15.00 15.30 Cornflakes, Kelloggs 19.90 19.40 21.50 23.50 19.90 19.90 20.60 Idun ketsjup 10.00 9.80 10.50 10.90 10.90 10.00 10.20 Geisha grautris 14.50 14.90 14.90 18.90 16.90 15.00 17.00 Friele filtermalt kaffi 15.90 14.40 14.90 14.90 14.90 13.00 13.90 SUM 460.20 425.83 469.58 483.75 471.87 420.80 440.77 *Prisane med feit skrift er dei billegaste Prisane er frå tysdag 9. mars

Næravisa - fredag 19. 03. 2004 NYHENDE 11 Folkestad skole bygger ut 1.- 4. klasse på Folkestad skole får ny gymsal, nytt skolekjøkken, mediatek og nybygg. Mellomtrinnet får renoverte rom. Barnetrinnet har til nå vært på en annen skole like ved, men nå skal alle klassetrinna samles i ett og samme bygg. Det er meningen at utbygginga skal være ferdig i slutten av april, men det er mulig det blir noe senere. Utbygginga vil koste 22 millioner kroner. I tillegg kommer innbokostnadene på 1,1 millioner kroner. Utbygginga startet på våren i fjor. Det betyr at elevene og skolens ansatte oppholder seg på en byggeplass et helt år, for skolen blir drevet som normalt. - Vi er tolerante og prøver å gjøre det beste ut av det. Det at nybygget blir veldig fint og tjenlig motiverer oss, sier rektor Inger Håvik ES Birkebeinerrennet med prolaps Ørstingen Arild Bjørdal stiller i Birkebeinerrennet for 13. året på rad til tross for at han har slitt med ryggprolaps i vinter. Bjørdal fikk 4.plass i klassen 45-50 år i fjor, men satser i år kun på å komme i mål. Bjørdal sier til Sunnmørsposten at det kanskje er tull å stille opp, men at han har tenkt på at han skulle prøve å rekke Birken i hele vinter. MS Ikke råd til vikarer Elever ved grunnskolen i Ørsta må sendes hjem fordi skolen ikke har råd til vikarer. To ganger har hele klasser blitt sendt hjem for en dag. Mangelen på vikarer skyldes at oppvekst og kulturseksjonen i Ørsta må spare inn 3,2 millioner kroner for å komme i balanse. Til høsten vil innsparingene føre til at seks lærerstillinger må fjernes. Dette melder Nærnett. MS Konserthelg på Kroa Det er klart for konserthelg på Kroa. Fredag kommer Zoomturneen til studentkroa i Volda, der banda Mayflies, Silence The Foe, og The Beautiful People skal spille. Dette er visstnok kremen av ny norsk musikk. Lørdag blir det sommerglad pop med Bergensbandet Tennis. Prisen for konsertene er henholdsvis 20/50 kroner og 30/60 kroner. IA Plastikk fantastisk De har blitt en hit blant barneskoleelever landet over. I to uker har de fargerike plastarmbåndene vært til salgs i Volda Glassmagasin. ISELIN STALHEIM MØLLER Torild Hasfjord Bjørneset, daglig leder ved Glassmagasinet i Volda, opplyser at de tok inn armbåndene etter etterspørsel fra barn i åtte-ti årsalderen. - Unge jenter, i følge med foreldre, kom og spurte om vi solgte disse armbåndene. Omstridt mote Plastarmbåndene fikk stor oppmerksomhet rundt om i landet tidligere i år. Da ble det avslørt at barn lager hemmelige koder knyttet til de forskjellige fargene på båndene. Leken går ut på at båndet skal rives av bæreren. Fargen på båndet bestemmer så hvilken handling bæreren av båndet må utføre. Handlingene dreier seg blant annet om sex og klining. Derav navnet pulearmbånd. Etter uro i timene og mye sexfiksert prat, forbød en skole på Sotra elevene å bruke armbåndene i skoletiden. Uvitende - Jeg er ikke kjent med noe lignende her i området, sier Hasfjord Bjørneset. Hun har inntrykk av at situasjonen som har oppstått i større byer rundt om i landet er veldig fjern fra forholdene i Volda. Glassmagasinet hadde derfor ingen betenkeligheter med å ta inn armbåndene. - De er blitt svært populære blant unge, det er det vi retter oss etter. Godt informerte På Øyra barneskole i Volda vet de godt hva armbåndene har blitt brukt til. Nærmest alle elevene på skolen bruker armbåndene. Likevel kjenner ikke skolen til lignende tilfeller som de på Sotra. Undervisningsinspektør Anne- Lise Fredly sier at ledelsen på skolen har tatt sine forholdsregler. - Klassestyrerne har gitt de elevene det gjelder klar beskjed om at armbåndene vil bli tatt fra dem om de gir armbåndene sexkoder. Fakta Dette betyr de forskjellige fargene: Hvitt: Vennskap Gult: Klem Oransje: Klining Blått: Oralsex PLASTARMBÅND: Disse er populære blant barneskoleelever. (Foto: Ingunn Andersen) Uaktuelt med forbud Fredly sier det ikke er aktuelt med noe forbud av armbåndene slik situasjonen er på skolen i dag. - Det kan finnes enkelttilfeller som jeg ikke kjenner til, men vi har ikke fått noen klager fra verken elever, lærere eller foreldre. Våre elever har fått beskjed om at det ikke er lov å lage koder for seksuelle handlinger, og så lenge dette ikke skjer, ser vi ingen grunn til å nekte dem å bruke armbåndene, sier Fredly. Fargekodene henviser ikke bare til seksuelle handlinger. Elevene på Øyra barneskole får lov til å bruke koder så lenge de dreier seg om uskyldige og snille ting. For eksempel betyr hvitt vennskap. Grønt: Gi en blomst Rosa: Kyss Rødt: Stripping Svart: Sex mollei@student.hivolda.no TIL SALGS: Glassmagasinet selger nå armbåndene. (Foto: Ingunn Andersen)

12 NYHENDE - Må skjerpe seg Forbrukerombud Jo Inge Bjørnetvedt, mener at selgere generelt bør være flinkere til å opplyse om hva en avtale innebærer. Næravisa - fredag 19.3. 2004 ISELIN STALHEIM MØLLER I medlemskontrakten til Trening Volda står det at de skal ha rett til å avlyse eller legge ned klasser. Bjørnetvedt sier at så lenge kjøperne har fått vite vilkårene i en avtale, er det opp til kjøperne selv å finne ut hva de skriver under på. Selv om det står med liten tekst. - Samtidig er det jo noe som heter etikk og moral. Det må være et krav at selgeren gir den beste informasjonen på en god og opplysende måte. Her må helt klart de ulike aktørene skjerpe seg, sier Bjørntvedt. Mulig å klage Bjørntvedt sier at kundene til trening Volda kan klage hvis de føler de ikke får det de har betalt for. - Om de mener at avtalen mangler opplysninger, eller det finnes krav de ikke ble informert om kan produktet ha en kjøpsmessig mangel, sier Bjørntvedt. I så fall kan kjøperen sende en formell skriftlig klage til selgeren. Hvis partene ikke blir enige, kan Forbrukerombudet hjelpe. - Vi kan fungere som megler i en eventuell klagesak, sier Bjørnetvedt. mollei@student.hivolda.no Jostein Nerbøvik er død Historikeren Jostein Nerbøvik døde natt til torsdag av kreft. MARIE AUBERT Nerbøvik, født i 1938, var professor i historie og var tilsatt ved Høgskulen i Volda fra 1983. Han hadde vært syk i lengre tid og var den siste uken innlagt på sykehus. Nerbøvik er kjent for en rekke historieverk både innenfor nasjonal- og lokalhistorie. Han markerte seg også som pådriver og forkjemper for Nynorsk kultursentrum. auberm@student.hivolda.no FRUSTRERTE:Hanne Røn Arntsen og Gro Pernille Smørdal er ikke fornøyd med at Trening Volda kutter i timeplanen (Foto: Keth Øren). Kutter i tilbudet Trening Volda AS reduserer treningstilbudet fra 13. april. De allerede stappfulle treningstimene blir ytterligere presset når treningssenteret fjerner en treningstime om dagen. ISELIN STALHEIM MØLLER - Jeg trodde først det var en aprilspøk. Det er helt uforståelig at de kutter ned på timene. Tilbudet burde heller blitt utvida, sier Hanne Røn Arntsen. Hun har vært medlem hos Trening Volda siden i høst, og trener regelmessig. Røn Arntsen sier det er vanskelig å få plass på timene, som har fulle ventelister to dager i forveien. - Etter jul har det kommet mange flere folk på treningene. Det har blitt veldig fullt, og nå er det kaos der nede. Røn Arntsen synes det er respektløst av Trening Volda å ikke ta hensyn til de mange medlemmene som trener fast på senteret. - Vi får helt klart et dårligere tilbud. Forhåndsbetalte medlemskap Medlemmene på Trening Volda har betalt medlemskapene sine på forhånd. De kan dermed ikke melde seg ut og få pengene tilbake, selv om de er misfornøyd med endringene. Røn Arntsens medlemskap varer til sommeren. Hun synes det er forferdelig at de kutter ned på tilbudet nå, halvveis i medlemskapet. - Dette kommer fullstendig uventa, jeg føler jeg får noe annet enn det jeg har betalt for. Om de hadde planlagt dette, synes jeg det er dårlig at de ikke sa ifra tydeligere da vi meldte oss inn. De kan ikke regne med at alle leser det med liten skrift, sier Røn Arntsen. Liten forståelse Even Rotevatn, daglig leder i Trening Volda, har ingen forståelse for at folk reagerer. Han synes informasjonen om endringene har vært god nok. - Det står i kontrakten at timeplanen kan bli redusert. I tillegg er tilbudet fortsatt veldig bredt. Selv om timeantallet kuttes, vil det ikke bli så få timer at det ikke er nok, sier Rotevatn. Av erfaring regner Rotevatn med at besøkstallet går ned etter påske. - 70 prosent av medlemmene på treningssenteret er studenter. Etter påske har disse eksamener og oppgaveinnleveringer som fører til at de ikke trener så mye, sier Rotevatn. Styret på senteret synes det er bedre å kutte nå, selv om timene er fulle og ventelistene er lange. - Sommeren er lavsesong, men om det viser seg at vi har tatt feil og vi får flere besøkende enn venta, vil vi sette opp timene igjen, avslutter Rotevatn. Ingen økonomiske problemer Samskipnaden for Sunnmøre eier 50 prosent av Trening Volda. John Kaspersen, styreleder i Samskipnadens styre, sier at de bare støtter senteret økonomisk. - Vi har ikke fått noen signaler om at treningssenteret har økonomiske problemer. Om dette var tilfelle, ville vi selvfølgelig involvert oss, men slik som situasjonen er nå har ikke vi noe med dette å gjøre, sier Kaspersen. Rotevatn bekrefter at treningssenteret ikke har økonomiske problemer. mollei@student.hivolda.no SJEFEN: Even Rotevatn (Foto: Keth Øren).

Næravisa - fredag 19.3. 2004 Ustoppelig SPORT 13 Voldas Dagmund Evebø er med sine 43 år den eldste spilleren i norsk elitefotball. Hva skal til for å stoppe denne mannen? KEN KRISTIANSEN TORE MEIRIK Næravisa har vært i kontakt med samtlige 2. divisjonsklubber i Norge for å finne ut hvorvidt Evebø er eldst. Konklusjonen er at verken første, andre eller elitedivisjonen har en eneste spiller over 43 år. - Sesongoppkjøringen i fjor var et slit. Jeg hadde ikke trent på lenge, og var ødelagt i hele kroppen. Jeg måtte oppdage samtlige muskelgrupper på nytt. Det var sinnssvakt. Kanskje oppdaget Evebø også noen nye muskler. Skal vi tro Volda-trener Lars Arne Nilsen har den ruvende midtstopperen bare blitt bedre og bedre denne vinteren. - Jeg er i mye bedre fysisk form nå enn i fjor, innrømmer Evebø. Comeback Forrige sesong la Evebø skoene på hylla. Han måtte fort ta dem ned igjen. Mange skader gjør at Volda fortsatt trenger Evebøs tjenester. Det er ikke hans første comeback. - Jeg hadde tre-fire sesongers opphold før fjoråret. Nå blir det enda en sesong. - Blir dette den siste? - Jeg har ingen plan om å holde flere sesonger. For Voldas del håper jeg det kommer opp spillere som kan gjøre en bedre jobb enn meg. Og det tror jeg det gjør. Alle vil ta en gammel manns plass. Vi har flere gode unggutter. Jeg gir meg allerede denne sesongen hvis jeg ikke klarer å prestere. Oppturer og nedturer I 1976 spilte Dagmund Evebø sin første a-lagskamp, 16 år gammel. Blant mange høydepunkter kommer fjorårets opprykk høyt opp på lista. Noe han ikke minnes med like stor glede, er en kamp mot Surnadal i 1987, 27 år gammel. - Vi lå an til å rykke opp til datidens 2. divisjon. Volda har aldri vært så høyt oppe før. Det var den nest siste kampen i sesongen, og vi trengte uavgjort for å rykke opp. Surnadal rykket ned det året, og var et lag vi burde klare å slå. Jeg husker at kampen ble flyttet fra gressbanen til en dårlig grusbane grunnet dårlige værforhold. Dette var noe vi spillerne likte svært dårlig. Det var en tett og jevnspilt kamp. På stillingen 0-0 hadde jeg ballen 30-35 meter fra eget mål, helt ute ved sidelinjen. Jeg bestemte meg for å spille ballen tilbake til egen keeper. Problemet var at keeper var på vei ut av målet, i min retning. Han hadde ingen mulighet til å ta pasningen jeg spilte mot ham. Ballen sklei langs grusen og passerte keeperen. Jeg sto maktesløs og så på at ballen, sakte som lim, beveget seg mot målet og passerte målstreken. Vi utliknet senere, men tapte likevel 2-1. kristk@student.hivolda.no meirit@student.hivolda.no USTOPPELIG: Alder ingen hindring for Dagmund Evebø (Foto: Sunnmørsposten). Skader før sesongstart Knut Olav Aarsnes er en av fire Volda-spillere som går skadet, en knapp måned før seriestart. KEN KRISTIANSEN - Jeg sliter med en lyskestrekk, men den er under behandling. Jeg håper derfor på å bli klar til seriens første kamp mot Løv-Ham, sier Aarsnes. Også Erik Åkre har vært til behandling av en lyskestrekk, og han kan fortsatt rekke seriestart. Ankelskadde Vegar Bjørkedal håper også på å bli klar til Løv-Hamkampen. For Knut Arve Nærø er derimot alt håp om å rekke seriestart ute. Han har lenge slitt med slakke leddbånd i skulderen, og har nettopp gjennomført en skulderoperasjon. Det er uvisst når Nærø kan være tilbake på fotballbanen. kristk@student.hivolda.no HÅPER: Lyskeskadde Knut Olav Aarsnes håper fortsatt på å rekke seriestart (Foto: Tore Meirik). Ørsting tok sølv Ørsta-alpinisten Thea Hovde (15) kom i går på andre plass under hovedlandsrennet i utfor på Bjorli. TORE MEIRIK Hovde kom i mål et halvt sekund bak vinner Thea Grosvold fra Osloklubben Ready. - Jeg er sånn passe fornøyd. Men jeg var likt med vinneren på trening, og målet var å ta gull, så det kunne gått bedre, sier Thea Hovde. Hun var litt mer sliten enn normalt etter et hektisk rennprogram som ga seier i storslalåm og en noe omdiskutert diskvalifikasjon i slalåm. - Jeg er litt i tvil om Thea burde blitt disket. Hun tråkket opp igjen etter en feil portpassering, og det burde blitt godkjent, sier Theas pappa Per Arve. Likevel er både far og datter fornøyd med årets hovedlandsrenn så så langt, og Thea er ike i tvil om hva som var høydepunktet. - Utforrennet betyr mest for meg, så det var viktigst. Rennet i dag var nesten et større høydepunkt enn seieren i storslalåm, sier hun. - Thea ville nok litt for mye i dag, så det gikk litt på halv åtte noen steder i løypa. Men hun kjørte bra, spesielt på flata øverst, legger Per Arve til. I dag er det super-g, og der er målet å ta medalje. - Fartsdisiplinene er favoritten, så i dag har jeg ambisjoner om å komme på pallen. Helst øverst, sier Thea Hovde. meirit@student.hivolda.no

14 REPORTASJE Næravisa - fredag 19.3. 2004 På skuddhold MED SKARPLADD PISTOL: Skytterne i Ørsta/Volda Pistolklubb fyrer løs. Fra venstre: Morten Lien, Atle Eikrem og Kjetil Eikrem (Foto: Linda Thommesen). - Han fyre ikkje av, roper Kjetil Eikrem. Han er på trening i Ørsta/Volda Pistolklubb, der skudda ikke alltid sitter så løst. LINDA THOMMESEN Når skudda til Eikrem ikke går av, har det lite med Eikrems talent og skyteiver å gjøre. Problemet er snarere at hans egen pistol er til reparasjon, og at den han får låne av klubben også skulle ha vært det. Skudda blir sittende fast i magasinet, og dét gjør lite utslag på blinken tjuefem meter lenger framme. Omsider får han allikevel orden på patronene. Eikrem fyrer løs. Kruttrøyk i Ørsta kulturhus Det er mandag kveld, og som vanlig lyder skudd fra kjelleren i Ørsta kulturhus. Kruttrøyken er kanskje ikke like tjukk som i en westernfilm, men cowboyene holder samme stil: Sju-åtte tøffe typer holder støtt høyrehåndsgrep om hvert sitt våpen. - Laaading, roper en barte-kjekkas med bestemt tone. Cowboyene gjør seg klare med brei beinstilling. - Klaaar, lyder det, og spenningen stiger. Få sekunder etter er spetakkelet i gang. Medlemma har stort sett eigne våpen, og i kveld skyt vi med finkaliber, blir jeg forklart, før det smeller igjen. Kulene hviner og det ljomer i eggkartong-veggene. Stikkilden snerrer i pistolmunningene og lukten av svidd metall brer seg i bunkersen. Yngst blant likemenn Øystein Hjorthol Opedal tar av seg øreklokkene og legger ned våpenet. I løpet av åtte sekunder har han fyrt av fem kjappe salver, og nå kontrollerer han resultatene på blinken. - Nei, det blei ikkje ny pers i kveld, men det er om ikkje anna det beste resultatet no i det siste. Voldingen er klubbens yngste medlem og har skutt med pistol i halvannet år. - Kanskje pistolskyting som hobby ikkje er så kjend. Her er i allefall få på min alder, skyter attenåringen inn. Mentalidrett - No skyt eg mest for skytinga si skuld, resultata får bli det dei blir. Ein roar seg ned, det er dét pistolskyting dreier seg om. Det er ein mentalidrett der ein må konsentrere seg, sier Torgeir Håskjold. Han er formann i klubben på tiende året. Håskjold redegjør for en klubb der styre, regnskap og holdninger preges av ro og balanse. Han fokuserer på blinken. Dette går på konsentrasjon og beherskelse. Dette går på fokus, stø bevegelser og total nervekontroll. Kaliber 22 Det er stille før stormen i kulturhuset når skytterne igjen gjør seg klare. De skuler olmt mot blinken, lar den bli en fiende, før siste serie avfyres. Fem skudd på seks sekunder! Det pepres med mandig kaliber 22 i kveldens avgjørende runde, det gjaller i vegger og tak! - Han fyre ikkje av..., kommer det fra Eikrem. Nei, den gjør visst ikke det. lindat@student.hivolda.no FAKTA OM PISTOLKLUBBEN Ørsta/Volda Pistolklubb ble grunnlagt i 1963 og har i dag 72 medlemmer. For å bli medlem må man gjennomføre et introduksjonskurs (sikkerhetskurs). Der får man skytetrening, og en lærer korrekte holdninger i omgang med skytevåpen. Når man har vært aktivt medlem i et halvt år, kan man søke om å kjøpe pistol. Kilder: Torgeir Håskjold, formann i Ørsta/Volda Pistolklubb. Bråk i bunkersen Kjellerlokalene i kulturhuset er polstret med lyddempende eggkartonger, men skyteaktivitetene er godt hørbare allikevel. Skyttere så vel som tilskuere i bunkersen må ha øreklokker på under seansen. Vi skyt fem-skudds-serier på enten ti, åtte eller seks sekund. VED BLINKEN: Etter en rekke kjappe serier, kontrolleres blink-resultatatene (Foto: Linda Thommesen).

Næravisa - fredag 19.3. 2004 KULTUR 15 Danse, danse, dokka mi Martha Gardener har danset verden rundt til alle verdens rytmer. Nå har hun funnet takten som ballettinstruktør i Ørsta. LINDA THOMMESEN (TEKST OG FOTO) - Det er fantastisk å komme til et sånt lite sted og oppdage så mye danseglede! Martha Gardener er tydelig begeistret for møtet med Ørsta. Hun kom til Norge sist sommer etter mer enn tjue år i Danmark, og skisserer lattermildt hovedforskjellen på ørstinger og københavnere: - Dansker mumler så fælt. Ørstinger, derimot, roper og skråler! Martha smiler bredt og gestikulerer ballerina-elegant med hendene. - Vestlendinger bor jo stort sett på hver sin side av fjorden, så kanskje det er derfor dere er vant til å rope så høyt. To be heard by your neighbours. For å bli hørt av naboen! Fra hele verden Martha mumler forresten ikke, som danskene, med potet i halsen. Det går på sprudlende engelsk og energisk kroppsspråk. På spørsmål om hvor hun kommer fra, er svaret åpent, men rikt. - Jeg har bodd i Afrika, Italia, Russland og andre land. Jeg har vært ballettdanserinne i Japan, instruktør i Moskva og hatt egen danseskole for voksne i København. Jeg kommer i grunn litt fra alle stedene jeg har vært! Bach og blues Hun danser mot stereoanlegget, og setter på musikk som nærmest bekrefter utsagnet. Det er musikk hun selv har satt sammen, en lydkollasj av likt og ulikt. - Musikken og dansen min har både Bach og blues i seg. Dance is like life, dansen er som livet, den er lag på lag av uttrykk og opplevelser. Her i Norge opplever jeg et nytt, spennende lag ved livet. Klassisk ballett, samtidsdans, jazzballett og afrikansk dans. Hele livet har hun hatt dans som lidenskap, og hun underviser i alle sjangre ved ballettskolen i Ørsta. Martha i farta Mens Bach og blues fremdeles strømmer ut av høyttalerne, MARTHA I FARTA: Martha Gardener har funnet seg godt til rette i Ørsta. strømmer ungjenter lettbeint inn i treningslokalet. - Disse fnisete Ørstajentene de har alltid tyggis og skravler og skråler i timene! Martha spøker med jentene som har gjort seg klare til jazzballettrening. Det trippes utålmodig av ivrig ungdom som vil danse. All the people on the floor, utfordrer musikken og rytmene. Martha i farta, med Ørsta ballettskole. lindat@student.hivolda.no BALLERINA: Miriam Velle Osborg (14) har danset ballett i ni år. JAZZBALLETT: Martha og jentene i rytmisk aksjon. DANS: På Ørsta Ballettskole blir det undervist i ulike typer dans. Når fornemmelse for lyd blir til bilder - Jeg er opptatt av aspekter ved lyd og lys, og håper bildene mine uttrykker balanse og ro. LINDA THOMMESEN Dette sier volda-kunstner Tove Stavem Reite, som denne helgen åpner sin utstilling i Galleri Gunvor i Vartdal. Hun blir den første lokale kunstneren som får stille ut i det veletablerte galleriet, der størrelser som Håkon Bleken og Jacob Weidemann tidligere har stilt ut. Inntrykk blir uttrykk - Jeg inspireres og påvirkes av formene omkring meg, og bildene mine har nok Volda-landskapet i seg. Samtidig jobber jeg i kaos, og verken komposisjon eller farge er direkte avtrykk fra naturen. Jeg omgjør inntrykk til uttrykk, kaos blir balanse. Tove Stavem Reite er opptatt av det billedlige ved lyd, og håper utstillingen og bildene kan gi publikum inspirasjon til å dvele litt ved følelser og sanselighet. Varme farger Stavem Reite stiller ut tretti-førti akrylmalerier i ulike størrelser, alle i varme og litt mørke naturfarger. Ingen av bildene har titler, og flere av dem er sammensatt som tre malerier i én komposisjon. Galleri Gunvor på Vartdal viser Tove Stavem Reites akrylmalerier fra 21. mars til 4. april. lindat@student.hivolda.no STILLER UT: Tove Stavem Reite stiller ut i Galleri Gunvor på Vartdal. (Foto: Birgitte W. Salomonsen)

16 VEKAS VESLE TONE FRIDÉN Godt vårjevndøgn! Lørdag er det vårjevndøgn. Endelig! Jeg har gått rundt og gledet meg ei stund nå. Faktisk helt siden feittirsdag for et par uker siden. Det er noe spesielt med alle disse dagene som sniker seg inn som små pauser i hverdagen. Jeg tror jeg liker de bevegelige helligdagene aller best. De kommer liksom litt overraskende på meg. Plutselig har jeg glemt at det er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, men heldigvis slukker påskemorgen sorgen. Og femti dager senere er det pinse. Mye å huske på om våren. SISTE Myteomspunnen merkedag Næravisa - fredag 19.3. 2004 Veit du kva vårjamdøger er? Kjell Roger Akselvoll (30) - Eg veit ikkje mykje om vårjamdøger. Er det ikkje når dagen er like lang som natta? Det er stort sett alt eg veit. Dessuten er ikke alle dagene på en søndag. Nei da! Kristus fikk ikke fortsette den gode trenden. Han måtte farte opp til himmelen en vanlig ukedag. Riktignok ikke hvilken som helst ukedag - det er snakk om 40 dager etter påske, og hva er det med førti dager? Dette er kompliserte greier. For det stopper ikke der: Sankthans. Her feires Johannes døperen og så klarer vi ikke en gang å gi dagen riktig navn. For å toppe forvirringspotensialet så er jonsok akkurat det samme. La oss for all del unngå å samkjøre helligdagene. Noen har forresten bestemt at sankthansaften skal være samme datoen hvert år, her er det ikke snakk om 40 dager før eller etter en eller annen søndag. Orden i sakene er viktig, samme gamle datoen hvert år. På en annen side kan det fort bli litt ensformig med slike dager som holder til på samme datoen hvert år. Heldigvis har noen tenkt på det. Skuddårsdagen kommer som en gedigen overraskelse hver gang. Den kommer riktignok alltid 29. februar, men det er like godt en dato som bare fins hvert fjerde år. Og hva skal vi egentlig med sommertid? Som om vi ikke sliter nok fra før, så skal vi blande klokka inn i det hele. Jeg har bare en ting å si: Se på hver dag som en fest, så slipper du å få problemer når du har glemt at dagen plutselig er blitt lengre enn natta. fridet@student.hivolda.no Laurdag 20. mars er det vårjamdøger. Det tyder at dagane no vert lengre enn nettene her hjå oss, og difor ser mange på det som ein kjærkommen merkedag. Men denne dagen er meir enn eit naturfenomen. KETH ØREN Dei fleste knyter vårjamdøger til eit astronomisk fenomen. 20 eller 21. mars er den dagen når sola passerer ekvator på veg nordover, og dag og natt er like lange verda over. Frå denne dagen blir dagane lengre på den nordlege halvkula, medan det går mot mørkare tider på den sørlege. Skotåra kan forskyve vårjamdøger med ein dag, og difor er det vårjamdøger 20. mars i år. Heidensk feiring av vårjamdøger At vårjamdøger var ein merkedag som vart feira i riktig gamle dagar, er noko som nesten har gått i gløymeboka. Markering av denne dagen er opprinneleg ein eldgamal heidensk skikk, og seinare har den blitt kledd i kristen drakt. Jamvårfeiring er ikkje berre knytt til sjølve dagen, men til heile perioden mellom faste og påske. Den anglosaksiske vårgudinna Ostara, eller Eostre, var eit viktig symbol. Sjølve feiringa vart også kalla ostara. Segnet seier at gudinna forandra ein fugl til ein hare som hadde evna til å leggje egg. Vår tids påsketradisjon med påskeegg og påskeharar kjem truleg frå denne jamvårsfeiringa. Markering av denne dagen handla nok også om at det gjekk mot lysare tider. I dag finst det ulike fenomen verda over som ber preg av det. På vårjamndøger kan ein sjå ein slange av sollys danse nedover sida på trappepyramiden Kukulkan i Mexico, bygd av mayaindianarane etter astronomiske prinsipp. Og i Irland finn ein ulike steinkonstruksjonar bygd etter same prinsipp, som lagar oppsiktsvekkande lysfenomen ved kvart jamdøger. Illustrasjon: Maja Bugge Skikkar og vermerke Det finst ein del skikkar og vermerke i samband med vårjamdøger. Dagen har mellom anna blitt kalla Bent prøvesvin. Det svinet som på denne dagen kunne tåle eit hardt stokkeslag utan å falle om, hadde fått så god vinterforing at det ville overleve sommaren. Voldingen Sivert Aarflot kalte dagen Byrkjeoka. Dei kontrollerte bjørkesevja denne dagen. Flaut ho i vatn, var det sju veker til det kom lauv på bjørka. På denne dagen skulle ein også kaste grus og jord på snøen. Då tina den fortare, og våronna kunne byrje tidleg. Og den som har ei von om godt midtsommarver, må følgje med på vårjamdøger. Slik som veret er denne dagen, skal det verte St. Hans-aftan. Utgangspunkt for kalenderen Vårjamdøger har og vore viktig for tidsrekninga vår. I 325 vedtok Kyrkja å sette påske til den første søndagen etter første fullmåne etter vårjamdøger. Men dei knytte feilaktig kalenderdato til eit fast tilbakevendande naturfenomen, og det førte etterkvart til at vårjamdøger ifølgje kalenderen var 11. mars. I 1582 vart feilen korrigert ved å fjerne ti kalendedagar. Denne reviderte kalenderen er den vi brukar i dag. orenk@student.hivolda.no Tanja Sulesund Eikrem (23) - Ja, då må eg tenke litt. Eg har visst det, men no kan eg ikkje seie det sikkert. Nei, eg veit ikkje. Malvin Kile (49) - Det burde eg vite. Eg kan ikkje helt seie kva det er, men tippar det er når natta og dagen er like lange. Sverre Bjørdal (71) - Vårjamdøger er når dagen og natta er like lange, og det er også bestemmande for påska. Påska kjem den første søndagen etter første fullmåne etter vårjamdøger. Næravisa tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! telefon: 70 07 51 89 redaksjon@student.hivolda.no Nærnett nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: 70 07 51 80 Neste utgåve av Næravisa kjem fredag 26.03. 2004 Radio Volda FM 105,5 mån, tys, tors og fre: 0830-0900 tys og tors: 1600-1700 redaksjon@student.hivolda.no Nærsynet mån, tys og og tors: 1530 og 1730 reprise: 1830 redaksjon@student.hivolda.no