Forebygging Svein Mossige: Utvikling, gjennomføring og evaluering av primærforebyggende tiltak. Hva gjør forebyggende tiltak virksomme? Den nasjonale konferansen om å forebygge vold i nære relasjoner Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging Tirsdag 24. oktober 2017
Primær forebygging Handler om tiltak for å hindre at et problem viser seg før det gir seg til kjenne Retter seg mot alle medlemmer av en bestemt populasjon, for eks alle elever i skolen Populasjonen kan også være individer som mest sannsynlig kan komme til å vise det problemet som man vil forebygge Forebygging i forhold til vold og overgrep vil ha to målgrupper: De som kan tenkes å utøve vold og de som kan komme til å bli gjenstand for volden
Har vi effektive forebyggende tiltak mot seksuell vold? After nealy 30 years of research the field has produced very few evaluation studies using a research design that if well-conducted, would permit conclusions regarding the effectiveness of the intervention for preventing sexually violent behavior. (DeGue et al., 2014)
Krav til god forebygging Tiltakene må være omfattende Må være riktig timet Må bruke varierte metoder Må presenteres i passe doser Må fremme positive relasjoner mellom involverte Må være sosiokulturelt relevante Må implementeres av folk som er godt trenet Må baseres på et solid teoretisk grunnlag Må omfatte evalueringer av effekt
Tiltakene må være omfattende Forebyggende tiltak som er omfattende har vært unntaket og ikke normen - også i en norsk sammenheng. «Sett dine grenser» «Øke bevissthet og kunnskap» «En kjernekar» Retter seg ofte ikke mot ferdigheter eller mot atferd Inkluderer i liten grad holdninger i jevnaldergruppen Omfatter i liten grad organisasjonsmessige eller systemiske betingelser Omfatter i liten grad forhold som gjelder levekår
Når kan vi si at tiltakene er i tråd med forutsetninger for god forebygging? I forhold til å forebygge uønsket seksuell oppmerksomhet på nettet (sexual solicitation)? I forhold til å forebygge vold i hjemmet? I forhold til å forebygge seksuelle overgrep og voldtekt mellom unge jevnaldrende?
Forebygging av Uønsket seksuell oppmerksomhet på nettet (sexual solicitation)?
Betingelser for å oppleve uønsket seksuell oppmerksomhet online Oppmerksomheten kan i utgangspunktet være ønsket Den som blir gjenstand for slik oppmerksomhet kan selv ha gitt seg til kjenne på nettet Hvis det etter hvert skjer seksuelle handlinger online eller i direkte fysisk kontakt vil den utsatte oftest ikke fortelle om det til noen Hvordan kan vi forebygge noe som i utgangspunktet var frivillig eller ønsket? Kan alle bli utsatt for det?
Uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell utnytting på nettet - Noen risikofaktorer Kontekstuelle: Sett mor beruset Dårlig forhold til foreldre Belastet vennenettverk Dårlig økonomi Individuelle Psykologisk fungering dårlig selvbilde - depressivitet Flere seksuelle partnere Rus Legger ut kontaktinformasjon og/eller materiale om seg selv på nettet Av disse synes de kontekstuelle å ha størst effekt
Et dårlig selvbilde kan bidra til at den utsatte klandrer seg selv self-blame Et dårlig forhold til foreldre kan bidra til at den unge ikke snakker med foreldre om risikoen ved å etablere kontakt med en som gir deg seksuell oppmerksomhet på nettet Begge deler kan skape inntrykk av at det er et individuelt problem og bidra til at problematikken ikke bringes opp i dagen
Er tiltakene omfattende? Forebyggende tiltak kan være å «informere» ungdom om farene ved å legge ut f.eks. «nakenbilder» av seg selv på nettet. Ungdom må lære seg «nettvett» Men effekten av forebyggende tiltak mot uønsket seksuell oppmerksomhet på nettet i form av informasjon om hva som er risikofylt nett-atferd kan være betinget av at noen av de nevnte risikofaktorene også blir adressert
Forebygging av vold i hjemmet
Mild og grov vold fra mor og far i 2007 og 2015. Prosent. 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 19 14 14 12 3 4 4 4 Mor 2007 Mor 2015 Far 2007 Far 2015 Mild vold Grov vold
Vold som har medført skade, smerter dagen etter eller behov for legehjelp. Andel med minst én erfaring i 2007 og 2015 6 5 4 3 2 4 4 4 5 1 0 Mor har brukt slik vold Far har brukt slik vold Både mor og far har brukt slik vold 1 1 2007 2015
I internasjonal vestlig forskning er forekomsten av vold i nære relasjoner knyttet til en rekke kontekstuelle betingelser
Kontekst preget av. Dårlig familie økonomi Arbeidsløshet Foreldres bruk av rusmidler Innvandrer foreldre Enslige foreldre Familiestress Disorganiserte nabolag
Risikofaktorer, multivariate analyser (logistisk regresjon) (Kun) Mild vold: ganske tilfeldig fordelt, ikke klare mønstre = episodisk, situasjonell Grov vold: kjente risikofaktorer slår ut: ikke-vestlig bakgrunn, dårlig familieøkonomi, alkoholproblemer og vold mellom foreldrene = et annet fenomen, vevd sammen med familiestress av ulik art
Tiltakene må være sosiokulturelt relevante
Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 Her heter det (s. 30): «Noen må si fra til voksne at det ikke er lov å slå barn: barna selv, barnevern, politi, alle de voksne som skal hjelpe barn, de voksne på helsestasjon kan fortelle foreldre hva som ikke er lov og hva det gjør med barna at voksne slår»
Kontekstuelle betingelser må omfattes av forebyggende tiltak Der hvor vold i familien er knyttet til betingelser som skaper familiestress som foreldres rus, vold mellom foreldre og dårlig råd kaster det sannsynligvis lite av seg med holdningskampanjer mot vold alene rettet mot foreldrene
Forebygging ved foreldres barnemishandling et skifte? Fokus for det forebyggende arbeide i forhold til omsorgssvikt og barnemishandling er i ferd med å skifte fra direkte å forebygge vold eller andre former for barnemishandling til å oppmuntre til gode relasjoner, forbedre foreldres måter å håndtere situasjoner i familien på og å redusere barnets problemer Utfall måles ikke i forhold til vold, men i forhold til foreldres handlemåter deres foreldre strategier.
Det kan være at barns opplevelser av å ikke være elsket, uønsket og ikke ivaretatt har større betydning for deres sosiale og emosjonelle helse og tilpasning enn barnemishandling i seg selv Ved å ha et sterkt fokus på barnemishandling kan vi komme til å undervurdere hva som ellers går galt i livene til disse barna Forebygging av barnemishandling krever at vi utvider perspektivet og legger større vekt på familiefungering og familiestress Eksempler på forebyggende foreldreveiledningsprogrammer: Nurse Family Partnership (NPF) og De Utrolige Årene
Om de voksne sier fra og effekten av dette kan være avhengig av nabolaget: Nabolag preget av liten integrasjon og åpenhet kan gi grunnlag for mistillit og maktesløshet som kan gjøre beboerne mindre villige til å utøve uformell sosial kontroll i sitt lokalmiljø og å handle i forhold til problemer som omsorgssvikt som kommer til syne i dette lokalmiljøet. I et slikt miljø kan omsorgssvikt og barnemishandling forsterkes av lite tilstedeværende sosial kontroll og bidra til et sosialt miljø preget av hemmeligholdelse og aksept av omsorgssvikt.
Forebygging av seksuelle krenkelser, overgrep og voldtekt mellom unge jevnaldrende
Tiltakene må ha en riktig timing Et kritisk vindu for iverksetting av forebyggende tiltak mot seksuell partnervold er ungdomsalder og da på et tidspunkt hvor slik atferd ikke allerede har vist seg
Overgrep mellom jevnaldrende Om lag halvparten av alle seksuelle krenkelser og overgrep finner sted mellom jevnaldrende i sen tenåringsalder (Mossige & Stefansen, 2007 og 2016) Hvis vi skal forebygge dette blir nettopp timing av tiltak viktig
Kan dette kalles voldtekt? Jeg var ung og forelsket i en god kamerat og han ville ikke bli sammen med meg før jeg hadde sex med han. Jeg sa ok og gikk med på det, men angret da vi skulle til med det. Så sa jeg nei og prøvde å vri meg unna, men han sa joda det var dette vi ville, og trengte inn i meg. Jeg blødde fælt og sprang gråtende hjem etterpå. I ettertid er jeg fortsatt usikker på om det kan kalles voldtekt
Hva slags forhold dette handler om: Individuelle betingelser Ung Kontekst Sa ja Voldtektsmyter/holdninger Jenta: Han har rett på sex når jeg har sagt ja Gutten: Har rett på sex når hun har sagt ja Nær relasjon Kjæreste, en hun kjenner Tillit En god kamerat
Om å kjenne dine egne grenser
Konklusjon Programmene må ha en teoretisk og empirisk begrunnelse Programmene må være omfattende og rettes mot forhold som kan skape grunnlag for det vi ønsker å forebygge Programmene må ha en riktig timing Programmene må ha en viss varighet Programmet må gi muligheter for å prøve forebyggende tiltak ut i praksis øvelse/trening Programmene må gjøres til gjenstand for systematiske og gode effektmålinger
Takk for oppmerksomheten!