På jobb med namsmannen

JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 9 2013 47. ÅRGANG Tøffere hverdag På jobb med namsmannen Nils Erik Lie om Torgersen // Sjakk-VM Arbeidsplass Schibsted // Krim fra jusmiljøet

Inge Lorange Backer Loven hvordan blir den til? Boken viser hvordan en lov kommer i loven blir tatt, har lovgivningsprosessen mange faser: utredning, høring, proposisjon, stortingsbehandling, sanksjon og ikraftsetting. Hva skjer i de ulike fasene? Hvordan skrives en lov? Dette er blant spørsmålene som tas opp i boken. Kr 299,- Inge Lorange Backer artikler og foredrag Hva blir lovgivning brukt til? Vedtas det for mange lover? Hva er god lovkvalitet og når er en lov moden for revisjon? Hvordan skal folkerettslige forpliktelser gjennomføres i norsk lov? Hvilken rolle spiller juristene og rettsforskerne i forberedelsen av nye lover? Dette er blant spørsmålene som tas opp i denne boken. Kr 299,- Bind I og II I dette verket gis leseren for første gang en samlet oversikt over de ulike rettskildene som er relevante for petroleumsvirksomhet, ledsaget av forfatternes egne kommentarer. Boken vil være et nyttig oppslagsverk og henvender seg til jurister, advokater, dommere, teknisk personell, økonomer og andre som arbeider med eller interesserer seg for petroleumsfaget. Kr 1499,- per bind Olav Torvund Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket, står det i åndsverkloven. Dette kan man si er opphavsretten i et nøtteskall. Men hva betyr det for deg som eier, bruker eller forvalter et verk? Og hva er egentlig et åndsverk? Boken er en engasjert, praktisk og oversiktlig innføring i grunnleggende opphavsrett, skrevet for deg som møter opphavsrett i studier eller i praksis. Kr 399,- Marianne H. Dragsten Regelverk, praksis og løsninger omfattende. Denne boken gir svar på de være et grunnleggende redskap og oppslagsverk for alle som arbeider med organer eller på leverandørsiden, og for advokater og andre rådgivere. Kr 999,- Kr 499,- Boken handler om de rettsregler som gjelder for landbruket, både for jordbruksarealer og utmarksressurser. Hvordan blir man eier av et landbruksareal, og på hvilken måte og i hvilken grad er man berettiget eller forpliktet til å utnytte det? Boken er nyttig for jurister og andre som er interessert i landbruksrettslige problemstillinger. Kjøp bøkene i din lokale bokhandel, eller bruk alternativene under: : www.universitetsforlaget.no @ : bestilling@universitetsforlaget.no : 45 22 78 65

Innhold 6 14 Sikkerhet på jobb Siden sist 6 Sikkerhet Jurister krever økt sikkerhet på jobb. 16 Nordisk juristmøte 18 Nils Erik Lie 20 22 24 Tidsstyring Corpsus Juris Sjakk 18 Nils Erik Lie Den tidligere førstelagmannen har gjennomgått Torgersen-saken. 26 Domstolenes budsjett 28 33 34 Forvaltningspolitikk Grønne advokater Terje Wold 20 Arbeidsvaner God tidsstyring gir mindre stress i arbeidshverdagen. 38 Schibsted-jurister 42 Diskriminering 46 48 49 Kari-Grethe Stave Curt A. Lier mener Arbeidslivet 24 Sjakk Torstein Bae er sjakk-kommentator og advokatfullmektig. 52 Fagartikkel 53 54 61 Juss-Buss kommenterer Meninger Stilling ledig 42 Krim Kari-Grethe Stave skriver krim fra jusmiljøet. 66 Nytt om navn Det var noen seere som fikk med seg at jeg var jurist, og mente at det måtte rime med at jeg kunne holde skravla i gang så lenge Torstein Bae, side 24

Nyhet! Ditt viktigste juridiske verktøy har blitt enda bedre. Oppdaterte rettskilder Personlig verktøy Presise søk Personlig brukerstøtte Prøv gratis på lovdata.no/marked

Jurister på risikofylte oppdrag denne utgaven har vi vært på jobb I med jurister som ifører seg vernevester når de er ute på oppdrag. Namsmannen i Oslo risikerer å møte både trusler og vold i arbeidshverdagen og tar sine forholdsregler. Men juristene forteller at det er store variasjoner i hva slags sikkerhetstiltak de ulike namsmannsdistriktene har. Sivilut valget, Politijuristenes undergruppe for sivilt ansatte jurister, jobber nå med å kartlegge dette. Øverst på agendaen står temaet sikkerhet på jobb. Ifølge utvalget er det jurister som går på risikooppdrag i dag uten for eksempel sikkerhetsvest, og som til og med går alene på oppdrag. Kartlegging holder man også på med i NAV, der man går gjennom sikkerhetsrutinene etter det tragiske drapet på en ansatt i høst. Antallet registrerte trusler er tredoblet på tre år. Før jul skal en arbeidsgruppe levere en rapport om sikkerhetsutfordringer i etaten. Det er mange dilemmaer i disse diskusjonene. I NAV har det vært diskutert om man skal sette opp glassvegger osv, men samtidig ønsker man ikke å provosere og kanskje øke aggresjonsnivået. Man kunne også forestille seg at fullt utstyrt politi eller vektere overtok namsmannens oppdrag med for eksempel utkastelser. Men juristene hos namsmannen legger vekt på at oppgavene deres skal ha et sivilt preg. Det er et viktig poeng i diskusjonene om sikkerhet og handler om tillit og hvem som er gitt denne typen oppgaver. Mange av dilemmaene handler også om personvern. Bjarne Kvam ved Det juridiske fakultet i Bergen hevder i en doktorgradsavhandling at Norge har overtolket EU-direktivet om personvern og spør om de ansatte i for eksempel NAV bør ha krav på mer informasjon om brukerne enn tilfellet er i dag. Spørsmålene om sikkerhet på arbeidsplassen gir diskusjoner om åpenhet, personvern og «hva slags samfunn vil vi ha» men med hendelser på arbeidsplasser og 22.juli kommisjonens rapport som bakteppe. Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett forteller at det i snitt ble beslaglagt fem kniver hver dag under terrorrettsaken og hvert år beslaglegges det farlige gjenstander som blir tatt med inn i tinghuset. Han er skuffet over at regjeringen trakk tilbake bevilgningen til sikkerhetstiltak på tinghuset - det er bare Høyesterett som nå blir sikret. Sikkerhet på arbeidsplassen er et livsviktig tema, og vi setter søkelys på det over flere sider i denne utgaven. Kom gjerne med tilbakemeldinger og tips om temaet. Det opptar mange. Dette er årets siste utgave vi er tilbake for fullt i januar og Juristkontakt benytter derfor anledningen til å ønske deg en riktig god jul og et godt nytt år! Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Annonsesjef Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Design/layout Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Tips redaksjonen omg@jus.no mob. 48 24 83 52 For annonser dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11 Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 6. januar 2014. Redaksjonen avsluttet 26. november 2013.

Krever økt sikkerhet på jobben Før de skal på oppdrag spenner juristene hos namsmannen i Oslo på seg skudd- og stikk sikre vester. Vi ble med Marit Hagen og Matti A. Lillebø på jobb. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 6 Juristkontakt 9 2013

Juristkontakt 9 2013 7

1 2 3 4 1 Matti Lillebø pakker sikkerhetskofferten. 2 Marit Hagen og Matti Lillebø må tenke sikkerhet når de banker på og posisjonerer seg riktig. 3 Namsmannen får bistand fra en politipatrulje. 4 Beboeren nekter å åpne døren. To politimenn tar oppstilling utenfor en dør i underetasjen på et utleiehus. Den forreste politimannen beskytter seg bak et skjold. På en adresse har juristene fra namsmannen måttet be om bistand fra politiet før en utkastelse. Han som skal kastes ut skal ha kommet med trusler både mot huseier og naboer og er anklaget for ildspåsettelse, forklarer jurist i Namsfogden i Oslo, Marit Hagen som har ansvar for denne utkastelsen. Leieboeren har barrikadert seg med sikkerhetslås. Bak døren ropes ukvemsord og mannen nekter å låse opp. Låssmed har allerede sjekket verandadøren, som er låst fra innsiden. Så politi og namsmann blir nødt til å gå inn gjennom hoveddøren. Til slutt kommer politi og namsmann inn, men leieboeren nekter å forlate leiligheten frivillig. Jeg er sterkere enn dere. Dere får meg ikke ut herfra, sier han. Han fremsetter trusler mot huseieren, truer med å sette fyr på huset og påstår at han har en atombombe. Til slutt blir politiet nødt til å fjerne mannen i håndjern, mens Namsmannen skifter ut låsen og gir de nye nøklene til husverten. Det er som regel ikke så dramatisk som dette, forklarer Matti Lillebø. Ikke desto mindre har både han og kollega Marit Hagen en skudd- og knivstikksikker sikkerhetsvest under jakkene. Ingen av juristene ved Namsfogden i Oslo går på oppdrag uten en slik vest. De går heller aldri på oppdrag alene. Men det virker som om det er store variasjoner i hva slags sikkerhetstiltak de ulike namsmannsdistriktene har. Vi jobber nå med å kartlegge dette, forklarer Marit Hagen, som er medlem Sivilutvalget, Politijuristenes undergruppe for sivilt ansatte jurister. De fleste siviljuristene arbeider hos namsmannen, men noen jobber også i Kripos, PST, Politidirektoratet og andre organer. I lys av Politianalysen er det blåst nytt liv i utvalget, og øverst på agendaen står temaet sikkerhet på jobb. Vårt minstekrav er at alle embeter har skudd- og stikksikre vester, at disse er moderne og ikke gått ut på dato, at alle embeter har en regel om at juristene går ut to og to sammen og aldri alene på oppdrag, og at alle skal ha lik og god tilgang til politiets informasjonssystem om de personene man møter, slik at man kan foreta en best mulig risikovurdering i forkant av oppdraget, sier utvalgsleder Christine Ask Ottesen til Juristkontakt; 8 Juristkontakt 9 2013

Sikkerhet Under en utkastelse dokumenteres møbler og eiendeler i boligen. Vi vet at det er jurister som går på jobb i dag uten vest, og til og med alene på oppdrag. Det må opphøre. Opplæring Kravene angår spesielt ansatte jurister hos namsmannen, som i tillegg til å ta beslutninger om utkastelser og tvangssalg av biler, selv må gå ut og iverksette avgjørelsene. Dette kan i blant føre til konfrontasjoner. Jurist Maja Kine Holmvik jobber hos Namsfogden i Trondheim i Sør- Trøndelag politidistrikt, som er kjent som et av distriktene som er best på sikkerhetsrutiner og sikkerhetsutstyr. I Sør-Trøndelag får ansatte med uteoppdrag trening av en profesjonell instruktør fra politiet i emner som selvforsvar, det å kunne identifisere symptomer på rus og kloke grep om hvor man skal stå når man åpner en dør. I tillegg foretas en risikovurdering ut i fra politiets operasjonslogg i forkant av oppdraget, hvor politiets operasjonssentral konfereres der det oppstår tvil. På den måten kvalitetssikres risikovurderingen av oppdraget som skal utføres, sier Holmvik. De siste årene har hun og kolleger merket at miljøet blant gjengangerne hos Namsfogden i Trondheim har hardnet til. Vi har for eksempel opplevd at folk som blir ringt opp på forhånd for å varsles om utkastelsen har reagert med trusler. En person sa for eksempel at «hvis dere kommer, da skyter jeg», sier hun. Hos vedkommende ble det ikke funnet noen skytevåpen, men det ble funnet en sverdlignende gjenstand. Det viser viktigheten av å ha gode sikkerhetsrutiner, sier Holmvik. Det gjelder generelt, men for namsmannen spesielt. Vi oppsøker folk som ofte fra før er i en vanskelig situasjon. Som regel går det ut på at noen skal fratas bolig eller kjøretøy. Det er derfor viktig å være forberedt. Det kan være at det ikke er utkastelsen alene som trigger en reaksjon, men sammenfall mellom den og andre personlig kriser, forteller Holmvik. Løses siste dag Dagens andre oppdrag er langt fra like dramatisk som det første. Vi kommer til et hybelhus tettpakket med smårom på rundt åtte kvadratmeter og felles dusj og do på gangen. Huset er eid av et eiendomsfirma. Utenfor inngangstrappen ligger en parabol og to rammemadrasser gjennomtrukket av høstregn. Juristkontakt 9 2013 9

Det er store variasjoner i sikkerhetstiltak Christine Ask Ottesen Maja Kine Holmvik Hallo, vi kommer fra namsmannen, kan du åpne opp døren, sier Hagen gjennom hybeldøren. En ung mann åpner døren. Han sier høflig at han har ventet dem, men trodde de kom senere. Nå ruller han sammen soveposen, stapper skjorten inn i buksen og tar på seg sandalene sine. I rommet står en seng, et kjøleskap, en mikrobølgeovn og et lite skap som alle tilhører utleiefirmaet. Søppel ligger strødd på gulvet. Du får i første omgang ti minutter. Så vil du få anledning til å hente resten siden, forklarer Hagen og Lillebø ham. På de fleste adressene er det som regel ingen hjemme. Neste adresse er en slik. Namsmann tar seg derfor inn, dokumenterer på stedet med bilder, bytter lås og legger igjen et brev med forklaringen på beslutning og videre saksgang. Forholdsreglene for sikkerheten er uansett de samme. Når vi er ute på bostedene er den ene av oss «ener», og den andre «toer». Eneren har ansvar for å føre samtalen. Toeren har blant annet ansvar for å følge med omgivelsene, om noen viser tegn til å bli truende, hvor man kan slå retrett og står gjerne litt til side slik at man raskt kan ta kontakt for å få hjelp, forklarer Lillebø, som også er ansvarlig for sikkerhetsopplæringen hos Namsfogden i Oslo. Sivilt preg Ingen team reiser ut uten sikkerhetskoffertene med standardutstyr som førstehjelpsutstyr, lommelykter og spesialhansker. Seksjonene på namsmannskontoret blir dessuten til enhver tid varslet om hvor teamene er. Inkluderer sikkerhetstreningen selvforsvar? Det og, men primært hvordan vi skal trekke oss ut og unngå konflikt, svarer Lillebø. Krever dere egen «hotline» til politiet, slik blant annet parkeringsvakter har? Det er blant de tiltakene vi vil vurdere. I dag ringer vi operasjonssentralen eller 112 hvis det haster. Generelt sett plikter politiet etter anmodning å bistå namsmannjuristene ved gjennomføring av ulike tvangshandlinger. Dette forutsetter et godt og fungerende samarbeid, slik at sikkerheten til den ansatte på uteoppdrag ikke blir tilsidesatt på grunn av tids- eller ressursmangel fra politiets side, sier Hagen. Men dere krever ikke at politiet eller vekterne skal overta jobben? Nei, disse oppgavene har og bør ha et sivilt preg. Det er derfor viktig at man går sivilt. Det handler om tillit og hvem som er gitt denne typen oppgave, svarer Hagen. Hun minner om at et lovverk ligger til grunn for rammene på oppdraget. Det er juristene som tar beslutningene og derfor juristene som bør iverksette tiltak. Det handler også om fleksibilitet i prosessen av saken. Det juridiske skjæringspunktet for utkastelsen er når ny lås er satt inn. Dersom grunnlaget for utkastelsen er misligholdt husleie, kan leieboeren betale seg a jour på stedet, og beslutningen om utkastelse må omgjøres. Det skjer også at det blir fremsatt innsigelser i forbindelse med selve fullbyrdelsen av tvangshandlingen, som det må tas stilling til umiddelbart, sier hun. 10 Juristkontakt 9 2013

Sikkerhet Ønsker informasjon om utilregnelige brukere NAV-ledelsen går gjennom sikkerhetsrutinene etter drapet på en ansatt. Resultatet kan bli mer informasjonsflyt om risikopersoner, både fra politi og internt. Det legges vekt på å holde aggresjons- nivået lavt for å unngå å trigge noe NAV-juristene kan komme til å be om mer informasjon fra politiet om enkeltpersoner som av ulike grunner representerer en sikkerhetsrisiko. I 2012 ble det registrert 1261 hendelser av vold og trusler i NAV. Innen september i år var det allerede registrert 1004 hendelser i 2013. Jeg regner med at vi vil få et klarere bilde av utviklingen når arbeidsgruppen om sikkerhet leverer sin rapport 18. desember, sier NAV-jurist Stein Arne Hammersland. Han sikter til arbeidsgruppen som ble nedsatt av NAV etter drapet på en NAV-ansatt i Oslo tidligere i høst. Gruppen ble opprettet bare få dager etter drapet, og deres rapport vil antakelig bli lagt frem for det sentrale medbestemmelsesapparatet i NAV, der Hammersland møter som nestleder for Akademikerne NAV. Gruppen har vurdert sikkerhetsutfordringer og skal også komme med forslag til forbedringstiltak, forklarer Hammersland. Det har i tiden etter drapet på Grorud vært diskutert ulike tiltak, blant annet glassvegger. Men så vidt jeg leser diskusjonen så langt, legges det stor vekt å holde aggresjonsnivået lavt på hvert NAV-kontor, for å unngå å trigge noe, sier Hammersland til Juristkontakt; Innredning av lokaler, plassering av bord og stoler, bevisstgjøring av hvordan ansatte møter brukerne er elementer som blir vektlagt for å unngå å øke eller utløse en eventuell aggresjon. Nye fagbøker fra Gyldendal Juridisk Benn Folkvord Utbytte Lovlige og ulovlige tilpasninger til skattereglene Utbytte drøfter grundig hvilke transaksjoner som omfattes av de skatte- og selskapsrettslige reglene om utbytte. ISBN 9788205403499 Pris 820,- Anders Thue, Anne Buan og Kristine Røed Brun Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Med kommentarer Boken behandler ny praksis og regelverksendringer grundig, og er et praktisk verktøy for alle som arbeider med regelverket om offentlige anskaffelser. ISBN 9788205452718 Pris 1190,- Vera Holmøy, Peter Lødrup, John Asland Ekteskapsloven - Bind 1 Med kommentarer En ajourført kommentarutgave som dekker bl.a. ektepakter, gjeld, eierforhold og inngåelse og opphør av ekteskap. ISBN 9788205397835 Pris 820,- Bestill på www.gyldendal.no, kundeservice@gyldendal.no eller på tlf 23327661 Bøkene er også tilgjengelige som e-bøker i nettbokhandel Juristkontakt 9 2013 11

Juristforbundet NAV vektlegger at det største problemet er brukerne med bakgrunn i en blanding av rus og psykiatri. Krever dere som ansattforeninger at NAV bør få større tilgang til politiets kunnskap om enkeltpersoner? Det kan være en mulighet. NAVledelsen har allerede innledet dialog med Politidirektøren. Men vi har selv som organisasjon nok informasjon, i de fleste tilfeller, til å gjøre en rustet til å vurdere hvilken sikkerhetsrisiko den enkelte bruker kan utgjøre. Det må sørges for at aktuelle saksbehandler får tilgang til nødvendig informasjon. Hvor lenge må man vente på tiltakene? Hvert enkelt kontor har sett på ting umiddelbart. Det er ikke noe å vente på i det hele tatt. Men rapporten Foto: Ann-Kristin Loodtz Noen samtaler vil det være klokt å ha minst to personer på vil se på hva vi kan gjøre felles i etaten. Noen steder er det tatt mange grep. Det er viktig at disse grepene blir tatt i hele etaten, sier Hammersland. Blir det slutt på at saksbehandlerne kan snakke alene med brukerne? Nei, det tror jeg ikke det blir. Men det kommer an på informasjonen man har om den enkelte. Noen samtaler vil det være klokt å ha minst to personer på. Ifølge Hammersland har NAVdirektøren vært soleklar på at det ikke skal være «helsefarlig å jobbe i NAV». De ansatte er bekymret for utviklingen. Verneombud i NAV Hordaland, Leni Huus Hovden, har sagt til NRK at den økende volden på NAV henger sammen med en økende vold i samfunnet; NAV har blitt en temperaturmåler. Tror mindre personvern kan spare liv Universitetslektor Bjarne Kvam ved Det juridiske fakultet i Bergen hevder i en doktorgradsavhandling at Norge har overtolket EU-direktivet om personvern og tror liv kan bli spart om forvaltningen får friere tilgang på person opplysninger. Den store økningen i trusler og fysiske angrep på NAV-ansatte gjør det viktig å spørre seg om de ansatte i NAV bør ha krav på mer informasjon om brukerne enn tilfellet er i dag. Det mener forsker Bjarne Kvam, som i januar disputerer på en avhandling om personopplysningslovgivningen i Norge. Det er selvsagt viktig å beskytte opplysningene betryggende, men man må ikke miste av syne at menneskene tross alt er viktigst, sier Kvam til Juristkontakt. Kvams påstand er at Norge har «overimplementert» EU-rett på dette punktet. Norsk personvernlovgivning gjør det på flere punkter vanskeligere å behandle personopplysninger enn det EØS-retten tilsier, sier han og viser særlig til EUs personverndirektiv, direktiv 95/46/EF, som ble vedtatt i 1995. I Norge har det blitt forstått som et minimumsdirektiv altså som en «minimumsstandard», der statene står fritt til å vedta strengere regler. Men EU-domstolen har flere ganger slått fast at direktivet på de sentrale punkter er et fullharmoniseringsdirektiv, og at direktivet på sentrale punkter har direkte virkning i EU-statene, sier han. Det betyr at statene som er bundet av direktivet slik Norge er gjennom EØS-loven ikke har anledning til å gi opplysningene sterkere beskyttelse enn direktivet tilsier. Årsaken til at lovgivningen i alle statene skal være den samme, er at dette skal sikre en god informasjonsflyt. Når personopplysningsloven på flere punkter gir et sterkere vern enn direktiv 95/46/EF, er dette altså rettslig sett ikke tillatt, sier han. Uforenlige formål Men norske myndigheter er vel forpliktet til å verne sensitive personopplysninger? En viktig grunnregel fra direktivet når det gjelder behandling av personopplysninger er at en slik opplysning kan behandles for det formålet den ble innsamlet, samt til andre formål som ikke er uforenlige med det opprinnelige formålet. Men praksis i Norge er at så å si ethvert annet, nytt formål blitt oppfattet som et «uforenlig» formål. Dermed blir informasjonsflyten mer begrenset enn direktivet tilsier. 12 Juristkontakt 9 2013

Sikkerhet Likevel ikke penger til sikring av Oslo tingrett I budsjettforliket på Stortinget forsvant midlene. Det kom veldig overraskende på oss at den nye regjeringen trakk tilbake bevilgningen, sier sorenskriver i Oslo tingrett Geir Engebretsen til Juristkontakt. I forrige utgave skrev Juristkontakt at den avtroppende Stoltenbergregjeringen foreslo 38 millioner kroner til sikringstiltak ved Oslo tingrett og Høyesterett i neste statsbudsjett. 33 millioner var satt av til Oslo tingrett. Disse millionene er nå fjernet i det reviderte statsbudsjettet som det nye stortingsflertallet har blitt enige om. I dag er det ingen kontroll som effektivt kan fange opp hva besøkende tar med seg inn i tinghuset. I lys av det høye konfliktnivået som alltid vil være tilstede i en rettsbygning, mener vi dette er risikabelt og uforsvarlig. Det er langt bedre å være føre var, og forebygge skader på liv og helse, enn å være etterpåklok, sier Engebretsen. Han viser til erfaringen fra da retten under terrorsaken i 2012 hadde et midlertidig sikkerhetstelt foran og bak tinghuset. Her gikk alle gjennom metalldetektor og vesker ble gjennomlyst. I løpet av disse ti ukene ble det i snitt beslaglagt fem kniver hver dag. Sorenskriver Geir Engebretsen. (Foto: Thomas Haugersveen) Flyplasskontroller Sorenskriveren sier tingretten i Oslo lenge har snakket med Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet om behovet for å øke sikkerheten, men nå blir den planlagte ombyggingen av inngangsområdet satt på vent. Vi kan heller ikke sette i gang prosessen med å innhente anbud fra leverandører av sikkerhetskontroller før midler til dette er sikret. Med andre ord vil situasjonen forbli uendret. Det betyr at hvem som helst fortsatt kan komme inn i tinghuset uten å måtte gjennomgå en sikkerhetskontroll. Vi mener det er uheldig, sier han. Hva slags tiltak var planlagt, og hvorfor koster de så mye? Det er nødvendig å bygge om inngangsområdene i tinghuset for å få til et raskt og effektivt kontrollarbeid som i minst mulig grad forsinker brukerne våre på vei inn i tinghuset. I tillegg må det anskaffes kontrollutstyr og engasjeres personell som skal stå for kontrollarbeidet, svarer tingrettslederen. Hvert år oppstår situasjoner i tinghuset som utfordrer sikkerheten. Dette gjelder både i forbindelse med straffesaker, men også i sivile tvister med høyt konfliktnivå. Vi har hvert år mange saker med forhøyet sikkerhetsnivå, og beslaglegger hvert år farlige gjenstander som er bragt inn i tinghuset. I løpet av disse ti ukene ble det i snitt beslaglagt fem kniver hver dag Høyesterett sikres i 2014 Høyesterett får 4,7 millioner kroner til sikringstiltak. 2,3 millioner av midlene er engangsinvestering i utstyr og bygningsmessige tilpasninger. Domstoladministrasjonen ba i år om midler til sikring av Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett i 2014. I Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett ble det kun satt av midler til Oslo tingrett og Høyesterett. I det endelige budsjettforliket mellom de borgerlige partiene er det kun Høyesterett som får midler. Juristkontakt 9 2013 13

Ønsker økt etterforskningsog påtalesamarbeid mellom etater og politi Prosedyrekonkurranse i Tromsø En arbeidsgruppe nedsatt av Juristforbundet foreslår i en rapport et økt etterforsknings- og påtalesamarbeid mellom politiet, skatteetaten, tollvesenet og NAV. Hensikten er å bekjempe organisert økonomisk kriminalitet. Det mest radikale forslaget i rapporten fra arbeidsgruppen er at påtalemyndighet og etterforskningskompetanse tildeles de ulike kontrolletatene. Arbeidsgruppen foreslår også lovfestet adgang til, og at det legges til rette for, langt større informasjonsutveksling mellom de ulike kontrolletatene. Dessuten foreslår arbeidsgruppen at NAV Kontroll får samme mulighet som andre kontrolletater til å ilegge straffegebyr som alternativ til videre straffeforfølgning. Man ønsker også at det etableres egne stillinger som bistandsjurister fra kontrolletatene som utplasseres i alle politiets Økoteam og at holdningsskapende arbeid økes. Arbeidsgruppen har bestått av Politijuristene, Skatteetatens Juristforening, Tollvesenets Juristforening og Juristforeningen i NAV. Rapporten fra arbeidsgruppen ble i november overlevert president Curt A. Lier i Juristforbundet. Forslagene i rapporten er spenstige og spennende og vi støtter dem med ett forbehold; forslaget om at påtalemyndighet og etterforskningskompetanse tildeles de ulike kontrolletatene innebærer en del utfordringer som må konsekvensutredes nærmere. Vi kan derfor ikke støtte det nå, sier Lier til Juristkontakt. Men han sier rapporten og forslagene peker på et stort samfunnsproblem. Organisert økonomisk kriminalitet er enormt ødeleggende for et samfunn og det haster med å vurdere ansvars- og oppgavefordelingen på dette området, sier Lier. I rapporten peker arbeidsgruppen på flere utfordringer ved bekjempelse av organisert økonomisk kriminalitet, og skriver: En tradisjonell tilnærming har ikke vært nok. Tiden er inne for å stille spørsmål om hvordan vi løser problemstillinger på andre måter enn utelukkende å etterlyse mer penger og større bevilgninger. I dagens samfunn er det rimelig å stille spørsmålet om risikoen for å bli tatt for økonomisk kriminalitet er særlig stor. Videre er det klart at det er større mulighet for at en av de øvrige kontrolletatene vil oppdage lovbruddet enn at politiet gjør det. Det er dessuten en stor mulighet for at politiet av kapasitetshensyn ikke følger opp saken, selv om et straffbart forhold er avdekket av kontrolletatene, skriver arbeidsgruppen og peker på at politiet også ofte vil avskjære saker til å konsentrere seg om det som er lett å bevise. En tradisjonell tilnærming har ikke vært nok Det var jevnt mellom finale lagene bestående av Simen Nicolaysen / Harald Trosdahl og Tora Ellingsen / Line Isabell Sivertsen, men Nicolaysen og Trosdahl gikk av med seieren til slutt. Simen Nicolaysen og Harald Trosdahl stod igjen som vinnere da ELSA Tromsø i november avholdte finale i prosedyre for jusstudenter ved UiT Norges Arktiske Universitet. De to vinnerne representerte ankemotpart i saken som omhandlet en tomtefesteavtales forhold til EMK. Ankende part ble representert av Tora Ellingsen og Line Isabell Sivertsen. Etter en jevn kamp gikk Nicolaysen og Trosdahl av med seieren. Harald Trosdahl ble også kåret til den beste enkeltprosederende i konkurransen. Et panel bestående av fem dommere bedømte prestasjonene til de to lagene: Det var høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy, førstelagmann Arild O. Eidesen, dekan Trude Haugli, professor Gunnar Eriksen og førsteamanuensis Susann Skogvang. Faktum i saken ble levert av Advokatfirmaet Hjort. 14 Juristkontakt 9 2013

Gatejuristen samarbeider med Lillehammer-studenter Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Det innebærer en belastning i forholdet mellom myndigheter og borgere når straffetruende handlinger oppfattes som lite eller ikke klanderverdige.» (Politiembetsmennenes Landsforening advarer mot å straffesanksjonere manglende bruk av bilbelte) Gatejuristen planlegger oppstart av gratis oppsøkende rettshjelp på Lillehammer og vil i samarbeid med jusstudenter ved Høgskolen på Lillehammer utvikle en rettshjelpsgruppe bestående av frivillige jusstudenter. Gratis rettshjelp til folk med rusproblemer er på vei til Lillehammer. I november hadde Gatejuristen og Jussforeningen (studentforeningen for jusstudentene ved HiL) sitt første samarbeidsmøte. På møtet deltok leder i Jussforeningen Linn Martine S. Bjørseth, nestleder i Jussforeningen Håkon Christoffersen og Vetle Vincent Wilhelmsen Seljestad. Fra Gatejuristen deltok leder Cathrine Moksness og prosjektmedarbeider Tamar Thorud. Jusstudentene ved Høgskolen har lenge hatt et ønske om å kunne få praktisk erfaring med juridisk arbeid, men et slikt prosjekt er krevende. Gatejuristen har erfaring og kompetanse med å organisere og kvalitetssikre frivillig rettshjelpsarbeid og kan tilby Jussforeningen nødvendig rammeverk og oppfølging, heter det fra Gatejuristen. Rettshjelpsgruppen skal delta både på saksmottak og i saksbehandling. Første fase i samarbeidet vil bestå av å utvikle et pilotprosjekt. Erfaringene fra arbeidet med pilotprosjektet vil danne grunnlag for en videreutvikling av samarbeidet. Gatejuristen har nå virksomhet i Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Tønsberg og Hamar. Gatejuristen startet opp i Oslo i 2004, og har i løpet av disse årene tatt imot over 2500 klienter og behandlet vel 5300 saker. Juristkontakt for 30 år siden «Straffeprosessloven var forutsetningsvis beregnet satt i kraft 1/1-1984. Senere ble det sagt 1984. Da justisministeren nylig besvarte spørsmål i Stortinget ble det nevnt at den var tenkt satt i kraft 1/1-1985. Før den tid kommer derfor ikrafttredelsen ikke.» (Riksadvokat Magnar Flornes om ikrafttredelse av ny straffeprosesslov og praktiske problemer) Juristkontakt for 20 år siden «Nå ut på nyåret får jeg kanskje mer tid og overskudd til å spille litt trekkspill igjen, og å være sammen med familie og venner.» (Jens Evensen går av som dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag) Juristkontakt for 10 årsiden «Fra nyttår overtar staten barnevernet i fylkeskommunene. Bakgrunnen for omorganiseringen er ifølge departementet at kvaliteten på fylkesnivå er av svært varierende kvalitet.» (Det skal nå sikres god kvalitet i alle ledd) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 9 2013 15

Inviterer til nordisk juristmøte I august 2014 er Oslo vertsby for tusen skandinaviske jurister under de nordiske juristmøter. Programmet gir spesialistene en god mulighet til å orientere seg i bredden og vi tror debattene vil sette dagsorden, sier Inge Lorange Backer. Vi regner med omkring tusen deltakere, sier Inge Lorange Backer, tidligere ekspedisjonssjef i Lovavdelingen og professor ved UiO. Han leder den norske lokalavdelingen og er begeistret over bredden i Oslo-møtet, med over 25 forskjellige emner innen områder som strafferett, prosess, forretningsjus, arbeidsrett, konstitusjonell rett og miljørett. På de nordiske juristmøtene møtes dommere, advokater, forvaltningsjurister, forretningsjurister, rettsforskere og påtalemyndighet fra alle de nordiske landene. Møtene har vært arrangert hvert tredje år siden 1872, og går på rundgang blant de nordiske hovedstedene. 21. og 22. august 2014 er det Oslos tur. Dette er en uvurderlig mulighet for nettverksbygging og en viktig arena for nordisk rettsdialog, sier Lorange Backer. Han tror debattene under møtet vil sette dagsorden, og peker blant annet på debatt mellom fremtredende nordiske jurister om tilregnelighet som straffbarhetsvilkår, bare uker før Rieber-Mohns utilregnelighetsutvalg avgir sin innstilling om spørsmålet. Detter er noe av det som står på programmet i august neste år: Vi tror debattene vil sette dagsorden, sier Inge Lorange Backer, leder for den norske lokalavdelingen av de nordiske juristmøter. (Foto: Stig Weston) Foredrag av professor Fredrik Sejersted om Grunnlovens funksjon i de nordiske land. Hvordan skal selskaper styres for å unngå korrupsjon? Økokrim-sjef Trond Eirik Schea er hovedinnleder under debatten. Næringsliv og menneskerettigheter ved advokat Carine Smith Ihenacho. Det privatrettslige forbrukervernet på finansområdet etter Røeggen- og Lognviksakene ved stipendiat Marte Eidsand Kjørven. Hvor langt bør psykiske lidelser hos gjerningsmannen medføre straffrihet? Sveriges chefsrådman Stefan Reimer innleder og professor Aslak Syse kommenterer. Debatt om åpenhet og trygghet i de nordiske samfunn etter terror. Debattleder er Georg Fr. Rieber- Mohn, PST-sjef Benedicte Bjørnland er referent og i panelet sitter fremtredende nordiske jurister Advokat Caspar Herler (Finland) og Sametingets tidligere visepresident Laila Susanne Vars innleder til debatt om hvordan rettsreglene for mineralutvinning ivaretar hensyn til næringsutvikling, miljøvern og urfolk. Kulturminnevern reiser viktige spørsmål i forhold til grunneierog utbyggingsinteresser og riksantikvar Jørn Holme innleder til debatt. Norge har vært kritisert for utstrakt bruk av varetektsfengsling. Seksjonsemnet Når bør man varetektsfengsle? vil gi et nordisk perspektiv på dette. Rettsspørsmål ved bruk av IKT berører alle. Den danske ombudsmann Jørgen Steen Sørensen «Borgeren og digitalisert forvaltning hvor går vi?», og den svenske professor og datarettslige eksperten Cecilia Magnusson Sjöberg er med på å gi svar. 16 Juristkontakt 9 2013

Børge Busvold bøker og tidsskrifter fra Abonnements prisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er: Medlem i Revisor foreningen: Kr 180, Ikke-medlem: Kr 260, Årsoppgjørsfacta Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskapsog skatte reglene som du behøver å være kjent med i forbindelse med årsopp gjøret. Utgivelsesdato i 2014 er 16. januar. Pensjonsordninger regnskap og skatt En praktisk håndbok Kr 360, Pensjonsordninger regnskap og skatt Boken omtaler de mest aktuelle pensjonsordninger i Norge samt regnskapsmessig og skattemessig behandling av disse. Fjerde utgave: August 2013. Skattefri omdanning Kr 355, Skattefri omdanning Boken behandler praktiske spørsmål som oppstår ved skattefri omdanning og skattemyndighetenes praksis belyses. Kombinert trykt utgave og ebok. aksje lovgivningen Kr 360, Revisors Håndbok Kr 990, 2014 IFRS PÅ NORSK Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder Kr 825, 11. utgave 2013 Aksjelovgivningen Boken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. Ellevte utgave er ajourført med lovendringer pr. 1. juli 2013. Kombinert trykt utgave og ebok. Revisors Håndbok 2014 En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. Kombinert trykt utgave og ebok. Kommer januar 2014. IFRS på norsk De konsoliderte internasjonale regnskapsstandardene er oppdatert pr. 12. september 2013 med blant annet nye IFRS 10, 11, 12 og 13. Kombinert trykt utgave og ebok. Bokføringsloven Kr 380, Kr 675, Norwegian Accounting Act NORWEGIAN Accounting Act NORWEGIAN VAT Act Norwegian Company Legislation NORWEGIAN Company Legislation NORWEGIAN Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME Arne Bjørnstadjordet Reidar Jensen Bart Kamp Hans Robert Schwencke Børre Skisland Bokføringsloven En praktisk veiledning i bokførings reglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Kombinert trykt utgave og ebok. Åttende utgave: November 2013. Finansielle instrumenter Boken omhandler regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter innenfor de tre regnskapsspråkene GRS, IFRS og IFRS SME. Boken er skrevet av en forfattergruppe fra fagavdelingen i BDO: Arne Bjørnstadjordet, Reidar Jensen, Bart Kamp, Hans Robert Schwencke og Børre Skisland. Januar 2013. Engelske oversettelser av norske lover Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 500, Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 410, Regnskapsloven (Accounting Act) kr 390, Aksjelovene (Company Legislation) kr 550, Med trykt utgave følger en lisens til tittelens ebok. Bestill og se flere bøker på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie stiller seg uforstående til at Torgersensaken ikke har blitt gjenopptatt. Det sitter langt inne å erkjenne feil, og særlig i påtalemyndigheten, sier han. Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie Domfellelsen av Fasting Torgersen åpenbart gal Av Ole-Martin Gangnes «Jeg har aldri tidligere sett noen grunn til å tvile på at han i sin tid ble dømt med rette. Gjennomgangen av de sentrale dokumentene i saken har imidlertid hatt som konsekvens at jeg er blitt sterkt uroet over det som har skjedd», skriver Nils Erik Lie i en kronikk i denne utgaven av Juristkontakt. I kronikken gjentar han konklusjonen fra en 34 siders rapport han har laget om saken; «Domfellelsen i 1958 var åpenbart gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble gjenopptatt da gjenopptakelseskommisjonen behandlet den i 2006, ut fra det samlete materialet som forelå da», skriver han. Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for drap under særdeles skjerpende omstendigheter og dømt til fengsel på livstid og ti års sikring. Han har siden pågripelsen bedyret sin uskyld og forsøkt å få saken gjenopptatt en rekke ganger. Alle begjæringer om gjenopptakelse er avslått. Det juridiske establishment har problemer med å innrømme feil, sier Nils Erik Lie. (Foto: Thomas Haugersveen) Lagrettens begrunnelse Sentralt under den sakkyndige delen av bevisførselen i 1958 sto tannbittbeviset, barnålbeviset og avføringsbeviset. Nils Erik Lie oppsummerer bevisbildet slik: Ingen av de tekniske bevisene feller Torgersen. Og om øyevitneforklaringene sier han at de lider av svakheter som innebærer at det ikke kan legges vekt av betydning på dem. Da er det ikke tilstrekkelig bevis igjen i saken til å felle Torgersen. Han mener det ikke kan være tvil om at de sakkyndiges forklaringer veide svært tungt for lagrettens avgjørelse i 1958. At lagrettens kjennelse ikke er begrunnet, og at det ikke foreligger noe referat fra forhandlingene, gir ikke grunnlag for tvil om at de sakkyndige konklusjonene var helt vesentlig for lagrettens svar på skyldspørsmålet. 18 Juristkontakt 9 2013

Lie mener at det er en stor svakhet i kommisjonens avgjørelse at den for hvert enkelt av de bevisene som er gjennomgått, konstaterer at det er uvisst hvilken vekt lagretten har lagt på det, og at det er det samlete bevisbildet som er avgjørende. Gjenopptakelseskommisjonen sier at man ikke vet hva lagretten la vekt på den gang. Det er tøv. Det er ingen tvil om at de sakkyndiges uttalelser særlig uttalelsene om tannbittbeviset ble tillagt avgjørende vekt. Referatene fra saken i Aften posten gir et levende bilde av inntrykket de sakkyndige gjorde på lagretten. Det er ingen tvil om hva som satt igjen. Det stemmer ikke, som man kan får inntrykk av, at det er et stort og komplisert bevisbilde i saken. Angrep på systemet Hvorfor er Torgersen-saken så kontroversiell i jusmiljøet? Det juridiske establishment har problemer med å innrømme feil. Det sitter langt inne å erkjenne feil, særlig hos påtalemyndigheten i denne saken. Man har gått i skyttergropa. Man føler det nok som et angrep på selve systemet, og da går man intuitivt i forsvarsposisjon. Men det finnes ikke et hundre prosent rettssikkert system. Derfor må vi ha et åpent sinn og erkjenne at det kan gjøres feil. I Torgersen-saken har man bare satt merkelappen «spekulativt» på alt man ikke har likt. Nils Erik Lie har også involvert seg i asylsaker, og mener å se noe av samme kultur også der. Jeg har sett en del håndtering av saker som er bekymringsfull, men også der opplever jeg at det er en del av de samme holdningene når det gjelder å innrømme feil. Men med så sikre sakkyndige; hadde ikke Torgersen blitt dømt i dag også? Nei, det er jeg ganske sikker på at han ikke hadde blitt. Dagens holdning til sakkyndighet er en annen. Respekten er ikke like stor og forsvareren hadde krysseksaminert på en måte som ville vist alle svakhetene ved de sakkyndiges vitnemål. Lie sammenlikner etterforskningen i Torgersensaken med Liland-saken og Fritz Moen-saken. Etterforskningen går ikke bredt nok ut og man gjør i stedet alt man kan for å bekrefte at det sporet man har lagt seg i er det riktige. Men som jurist må man forholde seg til om bevisene holder eller ikke, sier Nils Erik Lie. Torgersen-saken Kriminalsak som gjelder drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo i 1957 I 1958 ble Fredrik Fasting Torgersen dømt for drapet. Han sonet 16 og et halvt år av straffen, og ble løslatt i 1974. Torgersen hevder å være uskyldig dømt, og har begjært saken gjenopptatt en rekke ganger. Nils Erik Lie Førstelagmann i Borgarting lagmannsrett 1996 2010 Har arbeidet som dommerfullmektig, advokat og dommer. I dag pensjonist. I salg fra 15. desember Leste du om rettstegner Harald Nygård i forrige nummer? Sammen med journalis t Anders Giæver har han skrevet boken Øyenvitnet fra Hadelandsdrapene til 22. juli. Tilgjengelig i bokhandelen fra 15. desember eller kan kjøpes på vegaforlag.no. Les Nils Erik Lies kronikk, side 54. Tlf.: 21 09 04 10 post@vegaforlag.no Juristkontakt 9 2013 19

Gode arbeidsvaner senker stressnivået Det sies at vi bruker seks uker av året på å lete etter ting, så bare det å ha god orden sparer en for mye, sier advokat Lisbet Natland (Foto: Thomas Haugersveen) I mars skrev Juristkontakt om jurister som kurses i tidsstyring, noe som blant annet kan bidra til senke stressnivået. Lisbet Natland og Astrid Teigaas deler sine erfaringer. Av Ole-Martin Gangnes Mange jurister i privat sektor har i år gått kurs i effektiv tidsstyring i regi av Juristforbundet-Privat, der tanken er å bidra til god balanse mellom jobb og fritid. Kursholder Willy Ljøsne fra selskapet Leadership Management har ledet flere grupper gjennom kursopplegget, som skal være en slags hjelp til selvhjelp for å jobbe smartere og få bedre kontroll på egen arbeidshverdag. Beskrivelsen av kursopplegget er da også «program for bedret personlig kvalitet ved å jobbe enklere, lettere og smartere og å frigjøre tid» Formålet er å etablere gode arbeidsvaner, sier Willy Ljøsne. Det er ikke noe mystisk ved det å organisere seg selv på en god måte. Men det hjelper ikke å bare tenke at man skal bli bedre på dette når man får litt bedre tid. For å få i gang en endringsprosess er det helt nødvendig at man setter i gang konkrete tiltak. Det gjelder både organisering, planlegging og lønnsomhetstenkning. Og ikke minst å jobbe og fokusere på «gjør det nå» - adferd gjennom en lengre treningsperiode, sier Ljøsne til Juristkontakt. 20 Juristkontakt 9 2013

«Gjør det nå» er et viktig prinsipp i denne tankegangen. Det betyr at man ikke skal utsette det man kan gjøre nå. Positive resultater kommer raskt ved at juristene lærer noe ikke nødvendigvis lærte på skolen: Nemlig hvordan etablere gode arbeidsvaner, sier han. Stressnivået Advokat Lisbet Natland er en av dem som har gjennomført kurset. Hun arbeider i GIEK Kredittforsikring. Det har hun gjort siden 2008, tidligere var hun privatpraktiserende advokat. Juristkontakt treffer Natland på arbeidsplassen i Oslo sentrum. Der arbeider hun i et åpent kontorlandskap, noe som kan være stressende i seg selv i en travel advokathverdag. Kurset har vært en nyttig bevisstgjøring av arbeidsrutiner. Som for eksempel at man tar tak i oppgaver der og da i stedet for å utsette. Og konkrete ting som at jeg rydder rutinemessig i innboksen og har et fornuftig mappesystem. Jeg tømmer innboksen regelmessig og lager struktur, forteller hun. Det er også viktig å få unna småting før de bygger seg opp, og dette med å nullstille dagen, sier hun. Planlegger du dagen nøye? Jeg opplever at det er vanskelig å planlegge i detalj mange ganger. Derfor skal man sette av tid og margin til det som er uforutsett. Men gode rutiner er absolutt med på å få ned stressnivået, sier hun. Gode rutiner frigjør også tid. Det sies at vi bruker seks uker av året på å lete etter ting, så bare det å ha god orden sparer en for mye. Jeg er også bevisst på å tenke på hvilke oppgaver som venter, det skal ikke bare være en grå utydelig masse. Jeg vil si at kurset har inspirert til å lage gode planer. God tidsstyring bidrar også til at man leverer i tide. Jeg vet deadline på leveranser og er samtidig bevisst på at mye av det som skjer i løpet av dagen ikke er planlagt. Bedre kontroll bidrar til å få ned stressnivået, sier Astrid Teigaas. Kunne du brukt tipsene på samme måte da du arbeidet som privatpraktiserende? Ja, selv om mye skjer underveis i for eksempel en rettssak, gjelder prinsippet om at man bør gjøre mye i forkant og forberede mest mulig. Det får man mye igjen for. Men husk at ikke alt kan planlegges, så det er viktig å legge inn en margin. Det enkle Astrid Teigaas er juridisk fagsjef i avdeling økonomi og juridisk ved Oslo Lufthavn AS. Teigaas gjennomgikk kursopplegget tidligere i år, og har nå arbeidet etter det hun lærte der et halvt års tid. Hun forteller om gode erfaringer i arbeidshverdagen. Mye dreier seg om enkle ting man gjerne har hørt om tidligere, som gode planer og det å ta tak i saker med en gang, men det kan være vanskelig å implementere likevel. Det handler om å faktisk gjennomføre det og komme inn i gode rutiner. Som for eksempel å ha et bra system i innboksen på e-posten din. Jeg arbeider også etter prinsippet om å sette av 60 prosent av dagen til planlagt arbeid og 40 prosent åpent til det som ikke er planlagt. Jeg passer også på å sette av tid til planlagte oppgaver i kalenderen. Jeg er bevisst på å tenke på hvilke oppgaver som venter, det skal ikke bare være en grå utydelig masse Ved slutten av en uke, eller begynnelsen, evaluerer jeg uken som har gått og legger planene for den neste. Det lønner det seg å ta seg tid til fordi jeg opplever at det fungerer veldig bra. Hvilken effekt har dette hatt? Det å ha en bevisst tidsstyring er fint for å holde fokus. Man får en bedre kontroll. Det bidrar til å få ned stressnivået. Hva har vært vanskelig å gjennomføre? I begynnelsen tok det litt tid å planlegge, men det gjør det ikke lenger. Man må bare får en rutine på det. Når jeg får oppgaver, spør jeg alltid etter frist. Det er nødvendig når man planlegger. Da forholder jeg til planen og fristen uten å tenke unødig mye på en oppgave i forkant. Sjekker du mailen din døgnet rundt? Nei. Tidligere hadde jeg en jobb der jeg forholdt meg til personer i andre tidssoner og da måtte jeg det. Jeg sjekker en del mail i dag også, men mer for å vite hva jeg skal ta tak i når jeg kommer på jobb, sier hun. Willy Ljøsne er overbevist om at gevinsten er stor. Man får frigjort tid, det blir mer motivasjon for jobben, man blir mer offensiv og i forkant og man får bedre kontroll og bedre oppfølging av tidsfrister. Gode arbeidsvaner gir i det hele tatt økt fokus. Man får færre oppgaver i hodet til enhver tid. Det blir enklere å nullstille dagen og å være ajour. Det gir også en bedre fritid, sier han. Juristkontakt 9 2013 21

50 år med Corpsus Juris Studentorkesteret ved det Juridiske fakultet i Oslo feirer 50 år. Var det ikke for Georg Apenes kunne orkesteret hatt navnet «Juzzjass». Femti år med musikalske jusstudenter i parykk startet med et oppslag på Aulakjelleren tidlig i høstsemesteret 1963. Studentene Pål W. Lorentzen og Hans Christian Bugge ville starte et «ragtime-orkester». Tanken var stripete vester og skalk men antrekket, som vi kjenner 50 år etter, ble kjole og hvitt og parykk. Nils Erik Lie, tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, skrev i korpsets 30-årsjubileumsbok at det var Pål W. Lorentzen som ble valgt til den første hovmester leder av orkesteret. Ifølge Lie måtte han personlig tjuvlåne noter fra et korps han spilte i for å komme i gang. Det var mange navn i spill før man falt ned på Corpsus Juris, et ordspill på det kjente juridiske uttrykket Corpus Juris. «Postglossatorene», «Juzzjass» og «Carl Jacobs» var blant forslagene. Det var Georg Apenes, senere sjef for Datatilsynet, som kom opp med Corpsus Juris. Apenes skal ha vært inspirert av pensumboka Lindviks rettshistorie og kom, ifølge Lie, på navnet mellom en bokhandel på Drammensveien og Universitetsbiblioteket på Sollies plass. Ball Den første konserten i korpsets historie ble avholdt 22. november 1963, i sorte kapper og hvite rokokkko-parykler fra butikken Standard i Tollbu gata. På repertoaret stod blant annet «Spill opp, Corpsus!» og «Singel og Sand». Oslostudentenes blad Stud.Jur skal i sin 22 Juristkontakt 9 2013

anmeldelse ha beklaget seg over «manglende bredde» i repertoaret. Men kritikken tok på ingen måte knekken på orkesteret. Corpsus Juris inngikk samarbeid med sitt søsterorkester på medisin og tok stadig nye oppdrag. Den dag i dag er de et svært etterspurt og i høyst levende live. 1. november i år feiret korpset seg selv med en «Jubilæumskonsert» i Gamle Festsal, Domus Academica, fulgt av Ball på Grand Hotel dagen etter. I 1993 skrev Lie at det var en glede «for oss fossiler som bar barnet til dåpen å se at det i høyeste grad fortsatt er oppegående». Desto større er nok gleden i år enda 20 år senere. Dagens hovmester er Joacim Karlsen. Han forteller at Corpus Juris øver hver fredag klokken fem i «Music Hall» bak det juridiske bibliotek i Oslo. Og vi er alltid mulig å booke for arrangementer, sier Karlsen. Corpsus Juris Studentorkesteret ved Det juridiske fakultet i Oslo Startet i september/ oktober 1963 Opptrer i svarte kapper og hvite parykker TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 girlån üil kun! $r%&m av ulik$ år%ak$rikk$ 'år! $kk$ü %iüü PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en BEDRIFT (restrukturering og insolvens) RING OSS bank2.no - tlf: 24 13 20 60 Juristkontakt 9 2013 23