På jobb med namsmannen

Transkript

1 JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Tøffere hverdag På jobb med namsmannen Nils Erik Lie om Torgersen // Sjakk-VM Arbeidsplass Schibsted // Krim fra jusmiljøet

2 Inge Lorange Backer Loven hvordan blir den til? Boken viser hvordan en lov kommer i stand i Norge. Fra det første initiativet til loven blir tatt, har lovgivningsprosessen mange faser: utredning, høring, proposisjon, stortingsbehandling, sanksjon og ikraftsetting. Hva skjer i de ulike fasene? Hvordan skrives en lov? Dette er blant spørsmålene som tas opp i boken. Kr 299,- Inge Lorange Backer Lov og lovgivning artikler og foredrag Hva blir lovgivning brukt til? Vedtas det for mange lover? Hva er god lovkvalitet og når er en lov moden for revisjon? Hvordan skal folkerettslige forpliktelser gjennomføres i norsk lov? Hvilken rolle spiller juristene og rettsforskerne i forberedelsen av nye lover? Dette er blant spørsmålene som tas opp i denne boken. Kr 299,- Yngve Bustnesli og Simen Skaar Kristoffersen (red.) Petroleumsregelverket Bind I og II I dette verket gis leseren for første gang en samlet oversikt over de ulike rettskildene som er relevante for petroleumsvirksomhet, ledsaget av forfatternes egne kommentarer. Boken vil være et nyttig oppslagsverk og henvender seg til jurister, advokater, dommere, teknisk personell, økonomer og andre som arbeider med eller interesserer seg for petroleumsfaget. Kr 1499,- per bind Olav Torvund Opphavsrett for begynnere Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket, står det i åndsverkloven. Dette kan man si er opphavsretten i et nøtteskall. Men hva betyr det for deg som eier, bruker eller forvalter et verk? Og hva er egentlig et åndsverk? Boken er en engasjert, praktisk og oversiktlig innføring i grunnleggende opphavsrett, skrevet for deg som møter opphavsrett i studier eller i praksis. Kr 399,- Marianne H. Dragsten Offentlige anskaffelser Regelverk, praksis og løsninger Thor Falkanger Landbruksrett Regelverket om offentlige anskaffelser er omfattende. Denne boken gir svar på de fleste spørsmål som gjennomføringen av en offentlig anskaffelse reiser, fra oppstart til gjennomført anskaffelse. Boken vil være et grunnleggende redskap og oppslagsverk for alle som arbeider med offentlige anskaffelser, enten i offentlige organer eller på leverandørsiden, og for advokater og andre rådgivere. Kr 999,- Kr 499,- Boken handler om de rettsregler som gjelder for landbruket, både for jordbruksarealer og utmarksressurser. Hvordan blir man eier av et landbruksareal, og på hvilken måte og i hvilken grad er man berettiget eller forpliktet til å utnytte det? Boken er nyttig for jurister og andre som er interessert i landbruksrettslige problemstillinger. Kjøp bøkene i din lokale bokhandel, eller bruk alternativene under: 8: bestilling@universitetsforlaget.no ( :

3 Innhold 6 14 Sikkerhet på jobb Siden sist 6 Sikkerhet Jurister krever økt sikkerhet på jobb. 16 Nordisk juristmøte 18 Nils Erik Lie Tidsstyring Corpsus Juris Sjakk 18 Nils Erik Lie Den tidligere førstelagmannen har gjennomgått Torgersen-saken. 26 Domstolenes budsjett Forvaltningspolitikk Grønne advokater Terje Wold 20 Arbeidsvaner God tidsstyring gir mindre stress i arbeidshverdagen. 38 Schibsted-jurister 42 Diskriminering Kari-Grethe Stave Curt A. Lier mener Arbeidslivet 24 Sjakk Torstein Bae er sjakk-kommentator og advokatfullmektig. 52 Fagartikkel Juss-Buss kommenterer Meninger Stilling ledig 42 Krim Kari-Grethe Stave skriver krim fra jusmiljøet. 66 Nytt om navn Det var noen seere som fikk med seg at jeg var jurist, og mente at det måtte rime med at jeg kunne holde skravla i gang så lenge Torstein Bae, side 24

4 Nyhet! Ditt viktigste juridiske verktøy har blitt enda bedre. Oppdaterte rettskilder Personlig verktøy Presise søk Personlig brukerstøtte Prøv gratis på lovdata.no/marked

5 Jurister på risikofylte oppdrag denne utgaven har vi vært på jobb I med jurister som ifører seg vernevester når de er ute på oppdrag. Namsmannen i Oslo risikerer å møte både trusler og vold i arbeidshverdagen og tar sine forholdsregler. Men juristene forteller at det er store variasjoner i hva slags sikkerhetstiltak de ulike namsmannsdistriktene har. Sivilut valget, Politijuristenes undergruppe for sivilt ansatte jurister, jobber nå med å kartlegge dette. Øverst på agendaen står temaet sikkerhet på jobb. Ifølge utvalget er det jurister som går på risikooppdrag i dag uten for eksempel sikkerhetsvest, og som til og med går alene på oppdrag. Kartlegging holder man også på med i NAV, der man går gjennom sikkerhetsrutinene etter det tragiske drapet på en ansatt i høst. Antallet registrerte trusler er tredoblet på tre år. Før jul skal en arbeidsgruppe levere en rapport om sikkerhetsutfordringer i etaten. Det er mange dilemmaer i disse diskusjonene. I NAV har det vært diskutert om man skal sette opp glassvegger osv, men samtidig ønsker man ikke å provosere og kanskje øke aggresjonsnivået. Man kunne også forestille seg at fullt utstyrt politi eller vektere overtok namsmannens oppdrag med for eksempel utkastelser. Men juristene hos namsmannen legger vekt på at oppgavene deres skal ha et sivilt preg. Det er et viktig poeng i diskusjonene om sikkerhet og handler om tillit og hvem som er gitt denne typen oppgaver. Mange av dilemmaene handler også om personvern. Bjarne Kvam ved Det juridiske fakultet i Bergen hevder i en doktorgradsavhandling at Norge har overtolket EU-direktivet om personvern og spør om de ansatte i for eksempel NAV bør ha krav på mer informasjon om brukerne enn tilfellet er i dag. Spørsmålene om sikkerhet på arbeidsplassen gir diskusjoner om åpenhet, personvern og «hva slags samfunn vil vi ha» men med hendelser på arbeidsplasser og 22.juli kommisjonens rapport som bakteppe. Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett forteller at det i snitt ble beslaglagt fem kniver hver dag under terrorrettsaken og hvert år beslaglegges det farlige gjenstander som blir tatt med inn i tinghuset. Han er skuffet over at regjeringen trakk tilbake bevilgningen til sikkerhetstiltak på tinghuset - det er bare Høyesterett som nå blir sikret. Sikkerhet på arbeidsplassen er et livsviktig tema, og vi setter søkelys på det over flere sider i denne utgaven. Kom gjerne med tilbakemeldinger og tips om temaet. Det opptar mange. Dette er årets siste utgave vi er tilbake for fullt i januar og Juristkontakt benytter derfor anledningen til å ønske deg en riktig god jul og et godt nytt år! Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Annonsesjef Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Design/layout Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Tips redaksjonen omg@jus.no mob For annonser dhamme@online.no tlf.: Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 6. januar Redaksjonen avsluttet 26. november 2013.

6 Krever økt sikkerhet på jobben Før de skal på oppdrag spenner juristene hos namsmannen i Oslo på seg skudd- og stikk sikre vester. Vi ble med Marit Hagen og Matti A. Lillebø på jobb. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 6 Juristkontakt

7 Juristkontakt

8 Matti Lillebø pakker sikkerhetskofferten. 2 Marit Hagen og Matti Lillebø må tenke sikkerhet når de banker på og posisjonerer seg riktig. 3 Namsmannen får bistand fra en politipatrulje. 4 Beboeren nekter å åpne døren. To politimenn tar oppstilling utenfor en dør i underetasjen på et utleiehus. Den forreste politimannen beskytter seg bak et skjold. På en adresse har juristene fra namsmannen måttet be om bistand fra politiet før en utkastelse. Han som skal kastes ut skal ha kommet med trusler både mot huseier og naboer og er anklaget for ildspåsettelse, forklarer jurist i Namsfogden i Oslo, Marit Hagen som har ansvar for denne utkastelsen. Leieboeren har barrikadert seg med sikkerhetslås. Bak døren ropes ukvemsord og mannen nekter å låse opp. Låssmed har allerede sjekket verandadøren, som er låst fra innsiden. Så politi og namsmann blir nødt til å gå inn gjennom hoveddøren. Til slutt kommer politi og namsmann inn, men leieboeren nekter å forlate leiligheten frivillig. Jeg er sterkere enn dere. Dere får meg ikke ut herfra, sier han. Han fremsetter trusler mot huseieren, truer med å sette fyr på huset og påstår at han har en atombombe. Til slutt blir politiet nødt til å fjerne mannen i håndjern, mens Namsmannen skifter ut låsen og gir de nye nøklene til husverten. Det er som regel ikke så dramatisk som dette, forklarer Matti Lillebø. Ikke desto mindre har både han og kollega Marit Hagen en skudd- og knivstikksikker sikkerhetsvest under jakkene. Ingen av juristene ved Namsfogden i Oslo går på oppdrag uten en slik vest. De går heller aldri på oppdrag alene. Men det virker som om det er store variasjoner i hva slags sikkerhetstiltak de ulike namsmannsdistriktene har. Vi jobber nå med å kartlegge dette, forklarer Marit Hagen, som er medlem Sivilutvalget, Politijuristenes undergruppe for sivilt ansatte jurister. De fleste siviljuristene arbeider hos namsmannen, men noen jobber også i Kripos, PST, Politidirektoratet og andre organer. I lys av Politianalysen er det blåst nytt liv i utvalget, og øverst på agendaen står temaet sikkerhet på jobb. Vårt minstekrav er at alle embeter har skudd- og stikksikre vester, at disse er moderne og ikke gått ut på dato, at alle embeter har en regel om at juristene går ut to og to sammen og aldri alene på oppdrag, og at alle skal ha lik og god tilgang til politiets informasjonssystem om de personene man møter, slik at man kan foreta en best mulig risikovurdering i forkant av oppdraget, sier utvalgsleder Christine Ask Ottesen til Juristkontakt; 8 Juristkontakt

9 Sikkerhet Under en utkastelse dokumenteres møbler og eiendeler i boligen. Vi vet at det er jurister som går på jobb i dag uten vest, og til og med alene på oppdrag. Det må opphøre. Opplæring Kravene angår spesielt ansatte jurister hos namsmannen, som i tillegg til å ta beslutninger om utkastelser og tvangssalg av biler, selv må gå ut og iverksette avgjørelsene. Dette kan i blant føre til konfrontasjoner. Jurist Maja Kine Holmvik jobber hos Namsfogden i Trondheim i Sør- Trøndelag politidistrikt, som er kjent som et av distriktene som er best på sikkerhetsrutiner og sikkerhetsutstyr. I Sør-Trøndelag får ansatte med uteoppdrag trening av en profesjonell instruktør fra politiet i emner som selvforsvar, det å kunne identifisere symptomer på rus og kloke grep om hvor man skal stå når man åpner en dør. I tillegg foretas en risikovurdering ut i fra politiets operasjonslogg i forkant av oppdraget, hvor politiets operasjonssentral konfereres der det oppstår tvil. På den måten kvalitetssikres risikovurderingen av oppdraget som skal utføres, sier Holmvik. De siste årene har hun og kolleger merket at miljøet blant gjengangerne hos Namsfogden i Trondheim har hardnet til. Vi har for eksempel opplevd at folk som blir ringt opp på forhånd for å varsles om utkastelsen har reagert med trusler. En person sa for eksempel at «hvis dere kommer, da skyter jeg», sier hun. Hos vedkommende ble det ikke funnet noen skytevåpen, men det ble funnet en sverdlignende gjenstand. Det viser viktigheten av å ha gode sikkerhetsrutiner, sier Holmvik. Det gjelder generelt, men for namsmannen spesielt. Vi oppsøker folk som ofte fra før er i en vanskelig situasjon. Som regel går det ut på at noen skal fratas bolig eller kjøretøy. Det er derfor viktig å være forberedt. Det kan være at det ikke er utkastelsen alene som trigger en reaksjon, men sammenfall mellom den og andre personlig kriser, forteller Holmvik. Løses siste dag Dagens andre oppdrag er langt fra like dramatisk som det første. Vi kommer til et hybelhus tettpakket med smårom på rundt åtte kvadratmeter og felles dusj og do på gangen. Huset er eid av et eiendomsfirma. Utenfor inngangstrappen ligger en parabol og to rammemadrasser gjennomtrukket av høstregn. Juristkontakt

10 Det er store variasjoner i sikkerhetstiltak Christine Ask Ottesen Maja Kine Holmvik Hallo, vi kommer fra namsmannen, kan du åpne opp døren, sier Hagen gjennom hybeldøren. En ung mann åpner døren. Han sier høflig at han har ventet dem, men trodde de kom senere. Nå ruller han sammen soveposen, stapper skjorten inn i buksen og tar på seg sandalene sine. I rommet står en seng, et kjøleskap, en mikrobølgeovn og et lite skap som alle tilhører utleiefirmaet. Søppel ligger strødd på gulvet. Du får i første omgang ti minutter. Så vil du få anledning til å hente resten siden, forklarer Hagen og Lillebø ham. På de fleste adressene er det som regel ingen hjemme. Neste adresse er en slik. Namsmann tar seg derfor inn, dokumenterer på stedet med bilder, bytter lås og legger igjen et brev med forklaringen på beslutning og videre saksgang. Forholdsreglene for sikkerheten er uansett de samme. Når vi er ute på bostedene er den ene av oss «ener», og den andre «toer». Eneren har ansvar for å føre samtalen. Toeren har blant annet ansvar for å følge med omgivelsene, om noen viser tegn til å bli truende, hvor man kan slå retrett og står gjerne litt til side slik at man raskt kan ta kontakt for å få hjelp, forklarer Lillebø, som også er ansvarlig for sikkerhetsopplæringen hos Namsfogden i Oslo. Sivilt preg Ingen team reiser ut uten sikkerhetskoffertene med standardutstyr som førstehjelpsutstyr, lommelykter og spesialhansker. Seksjonene på namsmannskontoret blir dessuten til enhver tid varslet om hvor teamene er. Inkluderer sikkerhetstreningen selvforsvar? Det og, men primært hvordan vi skal trekke oss ut og unngå konflikt, svarer Lillebø. Krever dere egen «hotline» til politiet, slik blant annet parkeringsvakter har? Det er blant de tiltakene vi vil vurdere. I dag ringer vi operasjonssentralen eller 112 hvis det haster. Generelt sett plikter politiet etter anmodning å bistå namsmannjuristene ved gjennomføring av ulike tvangshandlinger. Dette forutsetter et godt og fungerende samarbeid, slik at sikkerheten til den ansatte på uteoppdrag ikke blir tilsidesatt på grunn av tids- eller ressursmangel fra politiets side, sier Hagen. Men dere krever ikke at politiet eller vekterne skal overta jobben? Nei, disse oppgavene har og bør ha et sivilt preg. Det er derfor viktig at man går sivilt. Det handler om tillit og hvem som er gitt denne typen oppgave, svarer Hagen. Hun minner om at et lovverk ligger til grunn for rammene på oppdraget. Det er juristene som tar beslutningene og derfor juristene som bør iverksette tiltak. Det handler også om fleksibilitet i prosessen av saken. Det juridiske skjæringspunktet for utkastelsen er når ny lås er satt inn. Dersom grunnlaget for utkastelsen er misligholdt husleie, kan leieboeren betale seg a jour på stedet, og beslutningen om utkastelse må omgjøres. Det skjer også at det blir fremsatt innsigelser i forbindelse med selve fullbyrdelsen av tvangshandlingen, som det må tas stilling til umiddelbart, sier hun. 10 Juristkontakt

11 Sikkerhet Ønsker informasjon om utilregnelige brukere NAV-ledelsen går gjennom sikkerhetsrutinene etter drapet på en ansatt. Resultatet kan bli mer informasjonsflyt om risikopersoner, både fra politi og internt. Det legges vekt på å holde aggresjonsnivået lavt for å unngå å trigge noe NAV-juristene kan komme til å be om mer informasjon fra politiet om enkeltpersoner som av ulike grunner representerer en sikkerhetsrisiko. I 2012 ble det registrert 1261 hendelser av vold og trusler i NAV. Innen september i år var det allerede registrert 1004 hendelser i Jeg regner med at vi vil få et klarere bilde av utviklingen når arbeidsgruppen om sikkerhet leverer sin rapport 18. desember, sier NAV-jurist Stein Arne Hammersland. Han sikter til arbeidsgruppen som ble nedsatt av NAV etter drapet på en NAV-ansatt i Oslo tidligere i høst. Gruppen ble opprettet bare få dager etter drapet, og deres rapport vil antakelig bli lagt frem for det sentrale medbestemmelsesapparatet i NAV, der Hammersland møter som nestleder for Akademikerne NAV. Gruppen har vurdert sikkerhetsutfordringer og skal også komme med forslag til forbedringstiltak, forklarer Hammersland. Det har i tiden etter drapet på Grorud vært diskutert ulike tiltak, blant annet glassvegger. Men så vidt jeg leser diskusjonen så langt, legges det stor vekt å holde aggresjonsnivået lavt på hvert NAV-kontor, for å unngå å trigge noe, sier Hammersland til Juristkontakt; Innredning av lokaler, plassering av bord og stoler, bevisstgjøring av hvordan ansatte møter brukerne er elementer som blir vektlagt for å unngå å øke eller utløse en eventuell aggresjon. Nye fagbøker fra Gyldendal Juridisk Benn Folkvord Utbytte Lovlige og ulovlige tilpasninger til skattereglene Utbytte drøfter grundig hvilke transaksjoner som omfattes av de skatte- og selskapsrettslige reglene om utbytte. ISBN Pris 820,- Anders Thue, Anne Buan og Kristine Røed Brun Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Med kommentarer Boken behandler ny praksis og regelverksendringer grundig, og er et praktisk verktøy for alle som arbeider med regelverket om offentlige anskaffelser. ISBN Pris 1190,- Vera Holmøy, Peter Lødrup, John Asland Ekteskapsloven - Bind 1 Med kommentarer En ajourført kommentarutgave som dekker bl.a. ektepakter, gjeld, eierforhold og inngåelse og opphør av ekteskap. ISBN Pris 820,- Bestill på kundeservice@gyldendal.no eller på tlf Bøkene er også tilgjengelige som e-bøker i nettbokhandel Juristkontakt

12 Juristforbundet NAV vektlegger at det største problemet er brukerne med bakgrunn i en blanding av rus og psykiatri. Krever dere som ansattforeninger at NAV bør få større tilgang til politiets kunnskap om enkeltpersoner? Det kan være en mulighet. NAVledelsen har allerede innledet dialog med Politidirektøren. Men vi har selv som organisasjon nok informasjon, i de fleste tilfeller, til å gjøre en rustet til å vurdere hvilken sikkerhetsrisiko den enkelte bruker kan utgjøre. Det må sørges for at aktuelle saksbehandler får tilgang til nødvendig informasjon. Hvor lenge må man vente på tiltakene? Hvert enkelt kontor har sett på ting umiddelbart. Det er ikke noe å vente på i det hele tatt. Men rapporten Foto: Ann-Kristin Loodtz Noen samtaler vil det være klokt å ha minst to personer på vil se på hva vi kan gjøre felles i etaten. Noen steder er det tatt mange grep. Det er viktig at disse grepene blir tatt i hele etaten, sier Hammersland. Blir det slutt på at saksbehandlerne kan snakke alene med brukerne? Nei, det tror jeg ikke det blir. Men det kommer an på informasjonen man har om den enkelte. Noen samtaler vil det være klokt å ha minst to personer på. Ifølge Hammersland har NAVdirektøren vært soleklar på at det ikke skal være «helsefarlig å jobbe i NAV». De ansatte er bekymret for utviklingen. Verneombud i NAV Hordaland, Leni Huus Hovden, har sagt til NRK at den økende volden på NAV henger sammen med en økende vold i samfunnet; NAV har blitt en temperaturmåler. Tror mindre personvern kan spare liv Universitetslektor Bjarne Kvam ved Det juridiske fakultet i Bergen hevder i en doktorgradsavhandling at Norge har overtolket EU-direktivet om personvern og tror liv kan bli spart om forvaltningen får friere tilgang på person opplysninger. Den store økningen i trusler og fysiske angrep på NAV-ansatte gjør det viktig å spørre seg om de ansatte i NAV bør ha krav på mer informasjon om brukerne enn tilfellet er i dag. Det mener forsker Bjarne Kvam, som i januar disputerer på en avhandling om personopplysningslovgivningen i Norge. Det er selvsagt viktig å beskytte opplysningene betryggende, men man må ikke miste av syne at menneskene tross alt er viktigst, sier Kvam til Juristkontakt. Kvams påstand er at Norge har «overimplementert» EU-rett på dette punktet. Norsk personvernlovgivning gjør det på flere punkter vanskeligere å behandle personopplysninger enn det EØS-retten tilsier, sier han og viser særlig til EUs personverndirektiv, direktiv 95/46/EF, som ble vedtatt i I Norge har det blitt forstått som et minimumsdirektiv altså som en «minimumsstandard», der statene står fritt til å vedta strengere regler. Men EU-domstolen har flere ganger slått fast at direktivet på de sentrale punkter er et fullharmoniseringsdirektiv, og at direktivet på sentrale punkter har direkte virkning i EU-statene, sier han. Det betyr at statene som er bundet av direktivet slik Norge er gjennom EØS-loven ikke har anledning til å gi opplysningene sterkere beskyttelse enn direktivet tilsier. Årsaken til at lovgivningen i alle statene skal være den samme, er at dette skal sikre en god informasjonsflyt. Når personopplysningsloven på flere punkter gir et sterkere vern enn direktiv 95/46/EF, er dette altså rettslig sett ikke tillatt, sier han. Uforenlige formål Men norske myndigheter er vel forpliktet til å verne sensitive personopplysninger? En viktig grunnregel fra direktivet når det gjelder behandling av personopplysninger er at en slik opplysning kan behandles for det formålet den ble innsamlet, samt til andre formål som ikke er uforenlige med det opprinnelige formålet. Men praksis i Norge er at så å si ethvert annet, nytt formål blitt oppfattet som et «uforenlig» formål. Dermed blir informasjonsflyten mer begrenset enn direktivet tilsier. 12 Juristkontakt

13 Sikkerhet Likevel ikke penger til sikring av Oslo tingrett I budsjettforliket på Stortinget forsvant midlene. Det kom veldig overraskende på oss at den nye regjeringen trakk tilbake bevilgningen, sier sorenskriver i Oslo tingrett Geir Engebretsen til Juristkontakt. I forrige utgave skrev Juristkontakt at den avtroppende Stoltenbergregjeringen foreslo 38 millioner kroner til sikringstiltak ved Oslo tingrett og Høyesterett i neste statsbudsjett. 33 millioner var satt av til Oslo tingrett. Disse millionene er nå fjernet i det reviderte statsbudsjettet som det nye stortingsflertallet har blitt enige om. I dag er det ingen kontroll som effektivt kan fange opp hva besøkende tar med seg inn i tinghuset. I lys av det høye konfliktnivået som alltid vil være tilstede i en rettsbygning, mener vi dette er risikabelt og uforsvarlig. Det er langt bedre å være føre var, og forebygge skader på liv og helse, enn å være etterpåklok, sier Engebretsen. Han viser til erfaringen fra da retten under terrorsaken i 2012 hadde et midlertidig sikkerhetstelt foran og bak tinghuset. Her gikk alle gjennom metalldetektor og vesker ble gjennomlyst. I løpet av disse ti ukene ble det i snitt beslaglagt fem kniver hver dag. Sorenskriver Geir Engebretsen. (Foto: Thomas Haugersveen) Flyplasskontroller Sorenskriveren sier tingretten i Oslo lenge har snakket med Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet om behovet for å øke sikkerheten, men nå blir den planlagte ombyggingen av inngangsområdet satt på vent. Vi kan heller ikke sette i gang prosessen med å innhente anbud fra leverandører av sikkerhetskontroller før midler til dette er sikret. Med andre ord vil situasjonen forbli uendret. Det betyr at hvem som helst fortsatt kan komme inn i tinghuset uten å måtte gjennomgå en sikkerhetskontroll. Vi mener det er uheldig, sier han. Hva slags tiltak var planlagt, og hvorfor koster de så mye? Det er nødvendig å bygge om inngangsområdene i tinghuset for å få til et raskt og effektivt kontrollarbeid som i minst mulig grad forsinker brukerne våre på vei inn i tinghuset. I tillegg må det anskaffes kontrollutstyr og engasjeres personell som skal stå for kontrollarbeidet, svarer tingrettslederen. Hvert år oppstår situasjoner i tinghuset som utfordrer sikkerheten. Dette gjelder både i forbindelse med straffesaker, men også i sivile tvister med høyt konfliktnivå. Vi har hvert år mange saker med forhøyet sikkerhetsnivå, og beslaglegger hvert år farlige gjenstander som er bragt inn i tinghuset. I løpet av disse ti ukene ble det i snitt beslaglagt fem kniver hver dag Høyesterett sikres i 2014 Høyesterett får 4,7 millioner kroner til sikringstiltak. 2,3 millioner av midlene er engangsinvestering i utstyr og bygningsmessige tilpasninger. Domstoladministrasjonen ba i år om midler til sikring av Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett i I Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett ble det kun satt av midler til Oslo tingrett og Høyesterett. I det endelige budsjettforliket mellom de borgerlige partiene er det kun Høyesterett som får midler. Juristkontakt

14 Ønsker økt etterforskningsog påtalesamarbeid mellom etater og politi Prosedyrekonkurranse i Tromsø En arbeidsgruppe nedsatt av Juristforbundet foreslår i en rapport et økt etterforsknings- og påtalesamarbeid mellom politiet, skatteetaten, tollvesenet og NAV. Hensikten er å bekjempe organisert økonomisk kriminalitet. Det mest radikale forslaget i rapporten fra arbeidsgruppen er at påtalemyndighet og etterforskningskompetanse tildeles de ulike kontrolletatene. Arbeidsgruppen foreslår også lovfestet adgang til, og at det legges til rette for, langt større informasjonsutveksling mellom de ulike kontrolletatene. Dessuten foreslår arbeidsgruppen at NAV Kontroll får samme mulighet som andre kontrolletater til å ilegge straffegebyr som alternativ til videre straffeforfølgning. Man ønsker også at det etableres egne stillinger som bistandsjurister fra kontrolletatene som utplasseres i alle politiets Økoteam og at holdningsskapende arbeid økes. Arbeidsgruppen har bestått av Politijuristene, Skatteetatens Juristforening, Tollvesenets Juristforening og Juristforeningen i NAV. Rapporten fra arbeidsgruppen ble i november overlevert president Curt A. Lier i Juristforbundet. Forslagene i rapporten er spenstige og spennende og vi støtter dem med ett forbehold; forslaget om at påtalemyndighet og etterforskningskompetanse tildeles de ulike kontrolletatene innebærer en del utfordringer som må konsekvensutredes nærmere. Vi kan derfor ikke støtte det nå, sier Lier til Juristkontakt. Men han sier rapporten og forslagene peker på et stort samfunnsproblem. Organisert økonomisk kriminalitet er enormt ødeleggende for et samfunn og det haster med å vurdere ansvars- og oppgavefordelingen på dette området, sier Lier. I rapporten peker arbeidsgruppen på flere utfordringer ved bekjempelse av organisert økonomisk kriminalitet, og skriver: En tradisjonell tilnærming har ikke vært nok. Tiden er inne for å stille spørsmål om hvordan vi løser problemstillinger på andre måter enn utelukkende å etterlyse mer penger og større bevilgninger. I dagens samfunn er det rimelig å stille spørsmålet om risikoen for å bli tatt for økonomisk kriminalitet er særlig stor. Videre er det klart at det er større mulighet for at en av de øvrige kontrolletatene vil oppdage lovbruddet enn at politiet gjør det. Det er dessuten en stor mulighet for at politiet av kapasitetshensyn ikke følger opp saken, selv om et straffbart forhold er avdekket av kontrolletatene, skriver arbeidsgruppen og peker på at politiet også ofte vil avskjære saker til å konsentrere seg om det som er lett å bevise. En tradisjonell tilnærming har ikke vært nok Det var jevnt mellom finale lagene bestående av Simen Nicolaysen / Harald Trosdahl og Tora Ellingsen / Line Isabell Sivertsen, men Nicolaysen og Trosdahl gikk av med seieren til slutt. Simen Nicolaysen og Harald Trosdahl stod igjen som vinnere da ELSA Tromsø i november avholdte finale i prosedyre for jusstudenter ved UiT Norges Arktiske Universitet. De to vinnerne representerte ankemotpart i saken som omhandlet en tomtefesteavtales forhold til EMK. Ankende part ble representert av Tora Ellingsen og Line Isabell Sivertsen. Etter en jevn kamp gikk Nicolaysen og Trosdahl av med seieren. Harald Trosdahl ble også kåret til den beste enkeltprosederende i konkurransen. Et panel bestående av fem dommere bedømte prestasjonene til de to lagene: Det var høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy, førstelagmann Arild O. Eidesen, dekan Trude Haugli, professor Gunnar Eriksen og førsteamanuensis Susann Skogvang. Faktum i saken ble levert av Advokatfirmaet Hjort. 14 Juristkontakt

15 Gatejuristen samarbeider med Lillehammer-studenter Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Det innebærer en belastning i forholdet mellom myndigheter og borgere når straffetruende handlinger oppfattes som lite eller ikke klanderverdige.» (Politiembetsmennenes Landsforening advarer mot å straffesanksjonere manglende bruk av bilbelte) Gatejuristen planlegger oppstart av gratis oppsøkende rettshjelp på Lillehammer og vil i samarbeid med jusstudenter ved Høgskolen på Lillehammer utvikle en rettshjelpsgruppe bestående av frivillige jusstudenter. Gratis rettshjelp til folk med rusproblemer er på vei til Lillehammer. I november hadde Gatejuristen og Jussforeningen (studentforeningen for jusstudentene ved HiL) sitt første samarbeidsmøte. På møtet deltok leder i Jussforeningen Linn Martine S. Bjørseth, nestleder i Jussforeningen Håkon Christoffersen og Vetle Vincent Wilhelmsen Seljestad. Fra Gatejuristen deltok leder Cathrine Moksness og prosjektmedarbeider Tamar Thorud saker. 180x33 annonse_layout Side 1 Jusstudentene ved Høgskolen har lenge hatt et ønske om å kunne få praktisk erfaring med juridisk arbeid, men et slikt prosjekt er krevende. Gatejuristen har erfaring og kompetanse med å organisere og kvalitetssikre frivillig rettshjelpsarbeid og kan tilby Jussforeningen nødvendig rammeverk og oppfølging, heter det fra Gatejuristen. Rettshjelpsgruppen skal delta både på saksmottak og i saksbehandling. Første fase i samarbeidet vil bestå av å utvikle et pilotprosjekt. Erfaringene fra arbeidet med pilotprosjektet vil danne grunnlag for en videreutvikling av samarbeidet. Gatejuristen har nå virksomhet i Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Tønsberg og Hamar. Gatejuristen startet opp i Oslo i 2004, og har i løpet av disse årene tatt imot over 2500 klienter og behandlet vel Juristkontakt for 30 år siden «Straffeprosessloven var forutsetningsvis beregnet satt i kraft 1/ Senere ble det sagt Da justisministeren nylig besvarte spørsmål i Stortinget ble det nevnt at den var tenkt satt i kraft 1/ Før den tid kommer derfor ikrafttredelsen ikke.» (Riksadvokat Magnar Flornes om ikrafttredelse av ny straffeprosesslov og praktiske problemer) Juristkontakt for 20 år siden «Nå ut på nyåret får jeg kanskje mer tid og overskudd til å spille litt trekkspill igjen, og å være sammen med familie og venner.» (Jens Evensen går av som dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag) Juristkontakt for 10 årsiden «Fra nyttår overtar staten barnevernet i fylkeskommunene. Bakgrunnen for omorganiseringen er ifølge departementet at kvaliteten på fylkesnivå er av svært varierende kvalitet.» (Det skal nå sikres god kvalitet i alle ledd) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

16 Inviterer til nordisk juristmøte I august 2014 er Oslo vertsby for tusen skandinaviske jurister under de nordiske juristmøter. Programmet gir spesialistene en god mulighet til å orientere seg i bredden og vi tror debattene vil sette dagsorden, sier Inge Lorange Backer. Vi regner med omkring tusen deltakere, sier Inge Lorange Backer, tidligere ekspedisjonssjef i Lovavdelingen og professor ved UiO. Han leder den norske lokalavdelingen og er begeistret over bredden i Oslo-møtet, med over 25 forskjellige emner innen områder som strafferett, prosess, forretningsjus, arbeidsrett, konstitusjonell rett og miljørett. På de nordiske juristmøtene møtes dommere, advokater, forvaltningsjurister, forretningsjurister, rettsforskere og påtalemyndighet fra alle de nordiske landene. Møtene har vært arrangert hvert tredje år siden 1872, og går på rundgang blant de nordiske hovedstedene. 21. og 22. august 2014 er det Oslos tur. Dette er en uvurderlig mulighet for nettverksbygging og en viktig arena for nordisk rettsdialog, sier Lorange Backer. Han tror debattene under møtet vil sette dagsorden, og peker blant annet på debatt mellom fremtredende nordiske jurister om tilregnelighet som straffbarhetsvilkår, bare uker før Rieber-Mohns utilregnelighetsutvalg avgir sin innstilling om spørsmålet. Detter er noe av det som står på programmet i august neste år: Vi tror debattene vil sette dagsorden, sier Inge Lorange Backer, leder for den norske lokalavdelingen av de nordiske juristmøter. (Foto: Stig Weston) Foredrag av professor Fredrik Sejersted om Grunnlovens funksjon i de nordiske land. Hvordan skal selskaper styres for å unngå korrupsjon? Økokrim-sjef Trond Eirik Schea er hovedinnleder under debatten. Næringsliv og menneskerettigheter ved advokat Carine Smith Ihenacho. Det privatrettslige forbrukervernet på finansområdet etter Røeggen- og Lognviksakene ved stipendiat Marte Eidsand Kjørven. Hvor langt bør psykiske lidelser hos gjerningsmannen medføre straffrihet? Sveriges chefsrådman Stefan Reimer innleder og professor Aslak Syse kommenterer. Debatt om åpenhet og trygghet i de nordiske samfunn etter terror. Debattleder er Georg Fr. Rieber- Mohn, PST-sjef Benedicte Bjørnland er referent og i panelet sitter fremtredende nordiske jurister Advokat Caspar Herler (Finland) og Sametingets tidligere visepresident Laila Susanne Vars innleder til debatt om hvordan rettsreglene for mineralutvinning ivaretar hensyn til næringsutvikling, miljøvern og urfolk. Kulturminnevern reiser viktige spørsmål i forhold til grunneierog utbyggingsinteresser og riksantikvar Jørn Holme innleder til debatt. Norge har vært kritisert for utstrakt bruk av varetektsfengsling. Seksjonsemnet Når bør man varetektsfengsle? vil gi et nordisk perspektiv på dette. Rettsspørsmål ved bruk av IKT berører alle. Den danske ombudsmann Jørgen Steen Sørensen «Borgeren og digitalisert forvaltning hvor går vi?», og den svenske professor og datarettslige eksperten Cecilia Magnusson Sjöberg er med på å gi svar. 16 Juristkontakt

17 regnskap og skatt En praktisk håndbok Bokens tredje utgave er oppdatert i henhold til Norsk RegnskapsStandard 6 Pensjonskostnader pr. november Metodikken for å fastsette forutsetningene er oppdatert i henhold til NRS(V) Veiledning Pensjonsforutsetninger pr. januar Det er regnet på et nytt eksempel, og både beregningen fra aktuar og noten er oppdatert med de to likestilte tilnærmingsmetodene for å regne arbeidsgiveravgift. Det endrede regelverket for kollektive livrenteavtaler er innarbeidet. Oppdateringen er utarbeidet av statsautorisert revisor Sissel Krossøy (PricewaterhouseCoopers), aktuar Gunn Albertsen (Storebrand Pensjonstjenester) samt advokatene Peter Hammerich og Klaus Henrik Wiese-Hansen (BA-HR). Pensjonsordninger regnskap og skatt Skattefri omdanning En praktisk håndbok Orecusae si doluptatum idesti omnimus aeptur, aut idene con conseque ea corrum autatiis ipsam, temoluptatem ut explab inum, consectur re vitatum quidunt et dolorerrum quiae alis elenduntur, voluptat reicit, quiae venimincipic tesequo moluptium imolupt atissi arunt et ut eumquasim fuga. Ment voluptas que premporum labo. Dolenis es esti comnis idebis de sequis volorrunt, tori quassed magnamus, temque nos ere labor acero omnient maximi, elecus none cum que pa aces doles quate verum venis mod quas que sam, offic tem rerspic tatquam, untiam volorepe pe elit eum ellaudi ctaecer roritiis ernatium que nus. Kr 360, En praktisk håndbok Pensjonsordninger regnskap og skatt er et samarbeidsprosjekt mellom Den norske Revisorforening og Den Norske Aktuarforening. Medlem i Revisorforeningen: Skattefri omdanning Pensjonsordninger regnskap og skatt Kr 355, Skattefri omdanning Kr 180, Ikke-medlem: ISBN: xxx-x y(7ii2h0*smnnkr( Kr 260, Årsoppgjørsfacta Pensjonsordninger regnskap og skatt Skattefri omdanning Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskapsog skattereglene som du behøver å være kjent med i forbindelse med årsoppgjøret. Utgivelsesdato i 2014 er 16. januar. Boken omtaler de mest aktuelle pensjonsordninger i Norge samt regnskapsmessig og skattemessig behandling av disse. Fjerde utgave: August Boken behandler praktiske spørsmål som oppstår ved skattefri omdanning og skattemyndighetenes praksis belyses. Kombinert trykt utgave og ebok. Revisors ehåndbok 2014 À jour januar og september En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken. * trykt på 2. omslagsside 5. utgave Kr 990, ifrs på norsk ifrs på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gjengir forordninger som er ventet, men som ennå ikke er tillagt IFRS-forskriften. Del 3 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene, inkludert regelverket for forenklet IFRS. IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(V) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk. 11. utgave Kr 825, ifrs på norsk lovgivningen 2014 aksje Logg inn med din ekode* på Velg Bøker og tidsskrifter og ebøker Les brukeravtalen* Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese og/eller lagre PDF-filen. Kr 360, er Paal Braanaas er ansvarlig for en. Revisors Håndbok Revisors Håndbok utgaven er oppdatert per 1. mars Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder ISBN ISBN: y(7ii2h0*smnlql( 2013 Revisors Håndbok 2014 IFRS på norsk En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. Kombinert trykt utgave og ebok. Kommer januar De konsoliderte internasjonale regnskapsstandardene er oppdatert pr. 12. september 2013 med blant annet nye IFRS 10, 11, 12 og 13. Kombinert trykt utgave og ebok. Norwegian Accounting g Act untin Norwegian Acco Accounting Act Act Norwegian VAT Act NorwegiAN VAT Act Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME y(7ii2h0*smnltm( ISBN: y(7ii2h0*smnlmn( Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian Company Legislation other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk oversettelse: ISBN Arne Bjørnstadjordet Reidar Jensen Bart Kamp revisorforeningen.no y(7ii2h0*smnllq( y(7ii2h0*smnmks( revisorforeningen.no Norwegian Company Legislation Norwegian accounting act Norwegian VaT act 10th edition / 10. utgave ISBN: y(7ii2h0*smnnkr( Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no Kr 675, revisorforeningen.no finansielle instrumenter 8. utgave Kr 380, Bhilland endita vit faccabo. Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio. Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio. Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur. Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian VAT Act Bokføringsloven Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av de norske aksjelovene lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjese lskaper Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer rening. etter utgivelsen. norske Revisorfo Norwegian Company Legislation lov av ble oversatt i 1997 av oversettelse av Norwegian Bookkeeping Legislation is an english translation of the Inter-Set revidert i 2000 av statsautorisert og r i ett: g Act er en engelsk translatør Douglas Ferguson, er to produkte Norwegian Bookkeeping Allegro act of 19 Norwegian Accountin Språktjenester. Senere ap m.v. Boken ASNovember 2004, the regulation endringer er gjort av Den t pr. nr. 56 om årsregnsk norske Revisorforening of 1 December 2004 and the Statements on good Bookkeeping Practice 17. juli 1998 utgaven er oppdater og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. sk (PDF). Denne bli gjort trykt bok og elektroni issued by the Bookkeeping Standards Board. it is a combined printedav eboken kan e oppdatering 1. juli Ytterliger electronic book. This edition is updated as per 1 January Act is an english translation of Act no. 58 Norwegian of other utgivelsen. Norwegian VAT norske acts in english translation r som skjer etter av Den / Andre er gjort lover i engelsk ved endringe additional updating of the ebook may take place in the event of postjune 2009 relating to value added tax (the VAT Act), in force inger 19 oversettelse: og senere oppdater lsen Oversette publishing amendments. from 1 January Revisorforening. This is a combined printed-electronic book, updated as per Norwegian Boo kkeeping Legislation lover i engelsk / Andre n July Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by Additional updating of the ebook maynorwegian Acc take place translatio1 ounting Act n Acts in English Other Norwegia Douglas Ferguson and Diana Killi, government authorised Translators, in the event of post-publishing amendments. Norwegian VAT Act oversettelse: allegro as. Later amendments have been made by Douglas Ferguson. The translation has been done by Douglas Ferguson and Diana Killi, government Authorised Translators, Allegro AS Språktjenester. n ing Legislatio Norwegian Bookkeep Legislation ISBN Norwegian Company Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni Act Norwegian VAT den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsfornr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), som trådte i kraft skriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser 1. januar om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF), og th edition / 9. utgave 9 elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar denne utgaven er oppdatert pr. 1. juli Ytterligere oppdatering Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. skjer etter utgivelsen. Norwegian VAT Act er oversatt av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS Språktjenester. Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere other Norwegian Acts in english translation / Andre lover i engelsk endringer er gjort av Douglas Ferguson. oversettelse: Company Legislation Norwegian Bookkeeping Legislation Act no. 56 translation of g Act is an English It is a combined Norwegian Accountin accounts etc. relating to annual per 1 July of 17 July 1998 is updated as book. This edition in the printed-electronic may take place of the ebook Additional updating nts. lishing amendme done by Den event of post-pub nts have been n and later amendme The translatio Bokføringsloven Norwegian Company Legislation ion NorwegiaN Norwegian Company Legislat Norwegian Company Legislation is an english translation of the two Norwegian Companies acts: Act no. 44 of 13 June 1997 re lating to limited liability compan Act no. 45 of 13 June 1997 re ies lating to public limited liability companies It is a combined printed-electro nic book. This edition is update d as per 1 January Additional upd ating of the ebook may take p lace in the event of post-publishing amen dments. Norwegian Company Legislatio n was translated in 1997 by In and revised in 2000 by Dougla ter-set s Ferguson, Government Auth orised Translator, Allegro AS Språktje nester. Later amendments have been made by Den norske Revisorfo rening and Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. NorwegiaN Aksjelovgivningen Boken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni Ellevte utgave er ajourført med lovendringer pr. 1. juli Kombinert trykt utgave og ebok. NORWEGIAN med lovendringer elskaper er det vesentlige orhold, avholdelse av apets organisering. Børge Busvold Pensjonsordninger Abonnementsprisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er: aksjelovgivningen n oversikt over ningen av 13. juni resentere endringene i Boken er rettet opp som har vært underveis. bøker og tidsskrifter fra Hans Robert Schwencke Børre Skisland Bokføringsloven Finansielle instrumenter Engelske oversettelser av norske lover En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Kombinert trykt utgave og ebok. Åttende utgave: November Boken omhandler regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter innenfor de tre regnskapsspråkene GRS, IFRS og IFRS SME. Boken er skrevet av en forfattergruppe fra fagavdelingen i BDO: Arne Bjørnstadjordet, Reidar Jensen, Bart Kamp, Hans Robert Schwencke og Børre Skisland. Januar Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 500, Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 410, Regnskapsloven (Accounting Act) kr 390, Aksjelovene (Company Legislation) kr 550, Bestill og se flere bøker på revisorforeningen.no Med trykt utgave følger en lisens til tittelens ebok. Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

18 Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie stiller seg uforstående til at Torgersensaken ikke har blitt gjenopptatt. Det sitter langt inne å erkjenne feil, og særlig i påtalemyndigheten, sier han. Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie Domfellelsen av Fasting Torgersen åpenbart gal Av Ole-Martin Gangnes «Jeg har aldri tidligere sett noen grunn til å tvile på at han i sin tid ble dømt med rette. Gjennomgangen av de sentrale dokumentene i saken har imidlertid hatt som konsekvens at jeg er blitt sterkt uroet over det som har skjedd», skriver Nils Erik Lie i en kronikk i denne utgaven av Juristkontakt. I kronikken gjentar han konklusjonen fra en 34 siders rapport han har laget om saken; «Domfellelsen i 1958 var åpenbart gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble gjenopptatt da gjenopptakelseskommisjonen behandlet den i 2006, ut fra det samlete materialet som forelå da», skriver han. Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for drap under særdeles skjerpende omstendigheter og dømt til fengsel på livstid og ti års sikring. Han har siden pågripelsen bedyret sin uskyld og forsøkt å få saken gjenopptatt en rekke ganger. Alle begjæringer om gjenopptakelse er avslått. Det juridiske establishment har problemer med å innrømme feil, sier Nils Erik Lie. (Foto: Thomas Haugersveen) Lagrettens begrunnelse Sentralt under den sakkyndige delen av bevisførselen i 1958 sto tannbittbeviset, barnålbeviset og avføringsbeviset. Nils Erik Lie oppsummerer bevisbildet slik: Ingen av de tekniske bevisene feller Torgersen. Og om øyevitneforklaringene sier han at de lider av svakheter som innebærer at det ikke kan legges vekt av betydning på dem. Da er det ikke tilstrekkelig bevis igjen i saken til å felle Torgersen. Han mener det ikke kan være tvil om at de sakkyndiges forklaringer veide svært tungt for lagrettens avgjørelse i At lagrettens kjennelse ikke er begrunnet, og at det ikke foreligger noe referat fra forhandlingene, gir ikke grunnlag for tvil om at de sakkyndige konklusjonene var helt vesentlig for lagrettens svar på skyldspørsmålet. 18 Juristkontakt

19 Lie mener at det er en stor svakhet i kommisjonens avgjørelse at den for hvert enkelt av de bevisene som er gjennomgått, konstaterer at det er uvisst hvilken vekt lagretten har lagt på det, og at det er det samlete bevisbildet som er avgjørende. Gjenopptakelseskommisjonen sier at man ikke vet hva lagretten la vekt på den gang. Det er tøv. Det er ingen tvil om at de sakkyndiges uttalelser særlig uttalelsene om tannbittbeviset ble tillagt avgjørende vekt. Referatene fra saken i Aften posten gir et levende bilde av inntrykket de sakkyndige gjorde på lagretten. Det er ingen tvil om hva som satt igjen. Det stemmer ikke, som man kan får inntrykk av, at det er et stort og komplisert bevisbilde i saken. Angrep på systemet Hvorfor er Torgersen-saken så kontroversiell i jusmiljøet? Det juridiske establishment har problemer med å innrømme feil. Det sitter langt inne å erkjenne feil, særlig hos påtalemyndigheten i denne saken. Man har gått i skyttergropa. Man føler det nok som et angrep på selve systemet, og da går man intuitivt i forsvarsposisjon. Men det finnes ikke et hundre prosent rettssikkert system. Derfor må vi ha et åpent sinn og erkjenne at det kan gjøres feil. I Torgersen-saken har man bare satt merkelappen «spekulativt» på alt man ikke har likt. Nils Erik Lie har også involvert seg i asylsaker, og mener å se noe av samme kultur også der. Jeg har sett en del håndtering av saker som er bekymringsfull, men også der opplever jeg at det er en del av de samme holdningene når det gjelder å innrømme feil. Men med så sikre sakkyndige; hadde ikke Torgersen blitt dømt i dag også? Nei, det er jeg ganske sikker på at han ikke hadde blitt. Dagens holdning til sakkyndighet er en annen. Respekten er ikke like stor og forsvareren hadde krysseksaminert på en måte som ville vist alle svakhetene ved de sakkyndiges vitnemål. Lie sammenlikner etterforskningen i Torgersensaken med Liland-saken og Fritz Moen-saken. Etterforskningen går ikke bredt nok ut og man gjør i stedet alt man kan for å bekrefte at det sporet man har lagt seg i er det riktige. Men som jurist må man forholde seg til om bevisene holder eller ikke, sier Nils Erik Lie. Torgersen-saken Kriminalsak som gjelder drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo i 1957 I 1958 ble Fredrik Fasting Torgersen dømt for drapet. Han sonet 16 og et halvt år av straffen, og ble løslatt i Torgersen hevder å være uskyldig dømt, og har begjært saken gjenopptatt en rekke ganger. Nils Erik Lie Førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Har arbeidet som dommerfullmektig, advokat og dommer. I dag pensjonist. I salg fra 15. desember Leste du om rettstegner Harald Nygård i forrige nummer? Sammen med journalis t Anders Giæver har han skrevet boken Øyenvitnet fra Hadelandsdrapene til 22. juli. Tilgjengelig i bokhandelen fra 15. desember eller kan kjøpes på vegaforlag.no. Les Nils Erik Lies kronikk, side 54. Tlf.: post@vegaforlag.no Juristkontakt

20 Gode arbeidsvaner senker stressnivået Det sies at vi bruker seks uker av året på å lete etter ting, så bare det å ha god orden sparer en for mye, sier advokat Lisbet Natland (Foto: Thomas Haugersveen) I mars skrev Juristkontakt om jurister som kurses i tidsstyring, noe som blant annet kan bidra til senke stressnivået. Lisbet Natland og Astrid Teigaas deler sine erfaringer. Av Ole-Martin Gangnes Mange jurister i privat sektor har i år gått kurs i effektiv tidsstyring i regi av Juristforbundet-Privat, der tanken er å bidra til god balanse mellom jobb og fritid. Kursholder Willy Ljøsne fra selskapet Leadership Management har ledet flere grupper gjennom kursopplegget, som skal være en slags hjelp til selvhjelp for å jobbe smartere og få bedre kontroll på egen arbeidshverdag. Beskrivelsen av kursopplegget er da også «program for bedret personlig kvalitet ved å jobbe enklere, lettere og smartere og å frigjøre tid» Formålet er å etablere gode arbeidsvaner, sier Willy Ljøsne. Det er ikke noe mystisk ved det å organisere seg selv på en god måte. Men det hjelper ikke å bare tenke at man skal bli bedre på dette når man får litt bedre tid. For å få i gang en endringsprosess er det helt nødvendig at man setter i gang konkrete tiltak. Det gjelder både organisering, planlegging og lønnsomhetstenkning. Og ikke minst å jobbe og fokusere på «gjør det nå» - adferd gjennom en lengre treningsperiode, sier Ljøsne til Juristkontakt. 20 Juristkontakt